NO125625B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til forbehandling

av en strøm av urenset kloakkvann e.l. for

fortsatt behandling.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat til forbehandling av en strøm av urenset kloakkvann e.l.

for fortsatt behandling ved hvilken faste stoffer som befinner seg i strømmen oppfanges av en roterende trommelsikt, hvis indre er adskilt fra dens ytre med unntagelse av forbindelse gjennom åpninger i selve sikten, og hvor strømmen tilføres på utsiden av trommelsikten og fjernes fra den ene ende av trommelens indre, mens de oppfangede faste stoffer av trommelsikten heves opp over strømmen.

Faste bestanddeler i kloakkvann kan deles i to kategorier: Kategori nr. 1; Denne kategori omfatter alle faste bestanddeler i kloakkvannet som ikke kan råtne og ikke nedbygges biologisk. De faste bestanddeler i kategori 1 består av materiale i det vesentligste inneholdende cellulose som filler, papir og pinner samt diverse tilfeldige legemer bestående f.eks. av gummi, plast, metallbiter, metalltråder osv.

Kategori nr. 2: Denne kategori omfatter alle vege-tabilske og animalske faste stoffer og avfall som kan bringes til å råtne og kan nedbygges biologisk. I et system for behandling av kloakkvann utsettes de faste stoffer for behandling i tanker hvor biologiske prosesser overforer disse materialer til et forholdsvis luktfritt slam som kan torkes i åpne grunne bassenger.

De faste bestanddeler fra kategori nr. 1 kan også tommes i åpne dammer.

De faste stoffer i kategori nr. 1 er forholdsvis hårde

og kan bare findeles under anvendelse av spesielle og kraftige oppskjærings- og knuseinnretninger. De faste bestanddeler i kategori nr. 2 er forholdsvis myke og kan lett findeles uten anvendelse av spesielle oppskjæringsinnretninger. Som det senere vil for-klares er det funnet at en trykk- eller pressplate og en sil-eller siktanordning er tilstrekkelig for å oppnå en fullstendig disin-tergrering og findeling av de faste bestanddeler i kategori nr. 2.

Den utforelsesform for oppfinnelsen som her er beskrevet, er spesielt anvendelig ved fjernelse av materialer som filler, papir og så videre (kategori nr. 1) fra ubehandlet kloakkvann i et behandlingssystem for kloakkvann uten innblanding av materialet som kan bringes til å råtne (kategori nr. 2) og uten noen findeling av fillene, papiret osv. under behandlingen, slik at disse stoffer kan fjernes fra strommen av kloakkvann og behandles eller lagres som soppel eller avfall som ikke er sjenerende for omgivelsene .

Den utforelsesform for oppfinnelsen som skal beskrives forutsettes anvendt i et typisk system i stor målestokk og et slikt system skal kort beskrives. Det ubehandlede kloakkvann ledes forst inn i et primært sedimenteringskammer hvor faste bestanddeler som kan synke til bunns fjernes, og væsken med sus-pendert organisk materiale danner et primært kloakkvann. Det primære kloakkvann blir derefter behandlet ved luftgjennomblås-ning og bakteriologisk virkning og underkastes en sekundær sed-imenteringsoperasjon under dannelse av et ikke-sjenerend'e slam. Under den bakteriologiske behandling vil faste bestanddeler (kategori nr. 2) som kan nedbygges biologisk, som f.eks. ekskrementer osv. omdannes til gasser. De faste bestanddeler (kategori nr. 1) som ikke kan nedbygges biologisk, og som ikke avsetter seg i den forste sedimenteringstank, fores til den annen sedimenteringstank for å danne et slam i denne.

Hittil har det -vært vanlig å findele alle de faste bestanddeler i kloakkvannet for de'n efterfolgende behandling og uttomning. Disse findelte faste bestanddeler tilhorer begge kategorier, men de faste bestanddeler i kategori nr. 1 oppnår ingen fordeler ved findelingen og trenger ikke noen fortsatt behandling for at de skal bli luktfri og ikke-sjenerende. De finner vei til slammet enten i den primære eller sekundære sedimenteringstank eller i begge. Fra tid til annen må sedi menterings-tankene tommes for slam.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på en selektiv findeling av de faste bestanddeler i kloakkvannet idet bare de faste bestanddeler som kan nedbygges biologisk, nemlig de faste bestanddeler i kategori nr. 2> findeles og tilbakefores til hovedstrommen av kloakkvann. De faste bestanddeler i kategori nr. 1 fjernes fra' strommen i ikke-findelt tilstand. Dette er fordelaktig for den efterfolgende biologiske behandling av kloakkvannet idet de inerte faste bestanddeler i kategori nr. 1 ikke fOres til be-handlingstankene, men skilles ut og fjernes. De kan torkes i åpne grunne bassenger eller tSrkeplasser uten at dette vil være sjenerende for omgivelsene eller kan behandles på annen måte f.eks. ved å brennes.

Foreliggende oppfinnelse er spesielt fordelaktig når avfall skal tommes ut fra skip som ligger i havn og oppfinnelsen representerer et betydelig fremskritt på dette område. Videre er oppfinnelsen meget fordelaktig når kloakkvannet skal fylles i dammer hvor kloakkvannet trenger ned gjennom bunnen i dammen uten ytterligere behandling. Utskilling av de faste stoffer i kategori nr. 1 fra kloakkvannet som tSmmes i dammen vil gjore det mulig for dammen å være i funksjon i meget lengre tid fordi det ikke bygges opp et lag av findelte faste bestanddeler fra kategori nr. 1 som danner et mer eller mindre ugjennomtrengelig lag på bunnen av dammen.

Videre formål og trekk ved oppfinnelsen vil best forstås av den folgende beskrivelse i forbindelse med tegningene hvor: Fig. 1 viser et apparat ifolge foreliggende oppfinnelse anvendt i et system for behandling av kloakkvann.

Fig. 2 er et perspektivriss av apparatet.

Fig. 3 er et grunnriss av apparatet og tilhorende for-bindelser. Fig. 4 er et tverssnitt efter linjen 4-4 på fig. 3. Fig. 4a er et snitt gjennom 'trommelens endeplate i forstorret målestokk. Fig. 4b er et snitt gjennom trommelpakningen i forstorret

målestokk.

Fig. 4c og 4d viser trommelsikten i forstorret målestokk.

Fig. 4e er et sideriss av trykkeplaten.

Fig. 5 er et snitt efter linjen 5-5 P& fig. 3 °g viser

drivaggregatet..

Fig. 6 er et snitt efter linjen 6-6 på fig. 3 °6 viser

anordningen for bortfdring av de inerte avfallsstoffer.

Fig. 7 viser i forstorret målestokk et avbrutt snitt

gjennom en utmatningsrulle.

Fig. 7a er et forenklet riss i mindre målestokk av en

utmatningsrulle av en modifisert utforelsesform.

Fig. 8 er et perspektivriss av en findelingstrommel med

tilhorende skrapeanordning.

Fig. 9 er et snitt efter linjen 9-9 på fig. 3 °g viser

kammen som driver bremsen samt utlopsåpningen.

Fig. 10 til 10c er skjematiske illustrasjoner som viser

virkemåten av skraperen.

Fig. 11 og lia er skjematiske diagrammer som viser fin-ri elingsprosessen.

Beskrivelse av foretrukne utforelsesformer for anordninger for fjernelse av faste bestanddeler fra kloakkvann.

Fig. 1 er et skjematisk diagram som viser den selektive findelingsanordning 10 ifolge foreliggende oppfinnelse (i det folgende betegnet "findeler" selv om det i virkeligheten dreier seg om noe mere enn en findelingsanordning i den vanlige betydning av dette ord) anordnet i et system for fjernelse av faste bestanddeler fra kloakkvann og tjener til å illustrere en typisk anvendelse av oppfinnelsen. Findeleren har et innlop 12 som mottar ubehandlet kloakkvann og forer til et innlopskammer som skal beskrives senere. 14 betegner en roterende trommel som er delvis neddykket i innlopskammeret og er forsynt med en peri-ferisk sikt 15 gjennom hvilken det innstromne kloakkvann passerer. En utmatningsrulle 16 roterer mot periferien av den sylindriske sikt 15 for fjernelse av papir og annet lignende avfall som av-

setter seg på periferien av sikten.

På trommelens oppstromsside og over overflaten av det innkomne kloakkvann befinner der seg en trykkplate 18 i form av en hengslet plate som henger fritt under innvirkning av tyngdekraften. Trykkplaten trykker mot periferien av sikten og holder tilbake mykt organisk (kategori nr. 2) materiale som slutlig passerer gjennom sikten og inn i findelerens væskekammer. Det inerte avfall (kategori nr. 1) forblir på utsiden av sikten og opptas av utmatningsrullen l6 og mates til en transportor 20 som pa sin side lar det falle ned på en elevator 22 som transporterer det til en stasjon for videre behandling eller et område hvor det skal lagres.

Kloakkvannet forlater findeleren 10 gjennom utlopsledningen 24« Når findeleren er installert i et typisk system for behandling av kloakkvann slik som vist på fig. 1 forer utlopsledningen 24 kloakkvannet direkte til en primær sedimenteringstank 30. Kloakkvannet er nå i det vesentligste befridd for cellu-losemateriale som papir, filler osv. (kategori nr. 1) som selv om det er lett i vekt og ofte flyter, ikke kan nedbygges biologisk. Det primære kloakkvann fra den primære sedimenteringstank (i systemet som er vist på fig. 1) passerer gjennom en luftbe-handlingsenhet 32 av vanlig utforelse og væsken fra luftbehand-lingstanken passerer til en sekundær sedimenteringstank 34 fra hvilken det sekundære eller rensede kloakkvann tommes ut.

I det viste system vil noe av slammet fra den sekundære sedimenteringstank ledes tilbake til luftbehandlingskammeret 32• Videre vil noe av primærslammet fra den primære sedimenteringstank fores til et anaerobisk behandlingskammer 36 fra hvilket væske ledes bort til et sedimenteringskammer 38 f°r frigjoring av overskytende væske. Hvis materialet som papir e.l. kommer inn i det primære sedimenteringskammer 3^» vil det ofte passere videre til luftbehandlingskammeret og den sekundære sedimenteringstank som samvirker for å overfore materialet som kan nedbygges biologisk til gass. Det nevnte materiale (kategori nr. 1) kan ikke omdannes på denne måten og ville bare bli resirkulert gjennom luftbehandlingskammeret og det sekundære sedimenteringskammer og væskene i disse kamre og ville derved 6ke mengden av slam og måtte periodisk fjernes fra kretslOpet. På lignende måte ville tilstedeværelse av slikt materiale 6ke behovet for manuell raking eller fjernelse av slam i det primære sedimenteringskammer 30 når et slikt anvendes. Findeleren ifolge foreliggende oppfinnelse kan faktisk være av forholdsvis storre betydning når den anvendes i et system av mindre kapasitet som er utfort uten primære sedi-menteringskamre enn når den anvendes i et mere komplett system som vist på fig. 1. I begge tilfelle må ikke-findelt avfall (kategori nr. 1) som mates til transportørene 20 og 22 ved hjelp av findeleren 10 ifolge oppfinnelsen befris for vann og materiale som kan råtne (kategori nr. 2) og derefter vil avfallet være i en tilstand som ikke medforer alvorlige problemer rned hensyn til videre behandling og eventuell lagring. Faktisk vil storsteparten av dette materiale kunne forbrennes. Selv om utldpsledningen 24 på fig. 1 er vist forbundet med et system for videre behandling av kloakkvannet kan findeleren også brukes på annen måte og kloakkvannet fra findeleren kan tilfores til dammer eller vann slik som foran omtalt.

Installering av en enhet.

Fig. 3 - 6 viser findeleren ifolge oppfinnelsen i en eksempelvis installasjon. Findeleren omfatter et kasseformet hus 40 med en langsgående skillevegg 42 som oppdeler huset i et innlopskammer 44 °6 et utlopskammer 46 (fig. 3)« Innlopskammeret 44 har en bunnvegg 48 (-fig. 5 og 6) som er krommet for generelt å folge konturen av trommelsikten 15. Utlopskammeret 46 har en bunnvegg 50 (fig. 4 og 5) som har sitt laveste parti ved utlopsledningen 24 for utstrommende kloakkvann. Skilleveggen 42 har et overlop 52 (fig. 6) som tillater overlop fra innlopskammeret til utlopskammeret i tilfelle av at trommelsikten ikke kan slippe væske gjennom svarende til stromningshastigheten gjennom enheten.

Findeleren 10 er montert i et betongkar 54 som tydeligst vist på fig. 3. En innlopskanal 56 likeledes av betong forer til innlopsledningen 12 og en utlopskanal 58 forer fra utlopsledningen 24. Den elevatorformede transportor 22 for inert avfall forer dette ut av karet for toming i en beholder eller til en stasjon fir videre behandling eller lagring (ikke vist), slik som tydeligst fremgår av fig. 6.

Trommelaggregatet..

Trommelaggregatet 14 er delvis nedsenket i og roterer i det innstrommende kloakkvann i innlopskammeret 44* Trommelaggregatet er konstruert slik at bare væske og annet materiale som kan passere gjennom trommelsikten 15 kan stromme inn i utlopskammeret 46 og ut gjennom utlopsledningen 24 og inn i ut-lopskanalen 58. Når trommelaggregatet 14 roterer, vil en rive-lignende anordning 60 rake papir og annet inert avfall fra det innstrommende kloakkvann og overfore det til periferien av sikten for senere fjernelse ved hjelp av utmatningsrullen 16 slik som det skal beskrives i detalj i det folgende. Riveanordningen fanger også opp mykt organisk materiale (kategori nr. 2) og avsetter det på periferien av sikten.

Trommelsikten 14 er lukket ved den ene ende og åpen ved den annen, og væske passerer gjennom sikten 15 som danner periferien av aggregatet. Væsken strommer gjennom sikten fra innlopskammeret 44 ut gjennom den åpne ende av trommelen og inn i utlopskammeret 46. Trommelaggregatet er montert og dreibart lagret ved hjelp av en endeplate 64 som stenger vedkommende ende av trommelen og er avstivet ved hjelp av radielle ribber 66 som tydeligst vist på fig. 4> 4a og 8. Endeplaten 64 er montert fritt-bærende på en kombinert bære- og drivaksel 68 som strekker seg gjennom en nærliggende vegg " JO i huset 40 og gjennom en vegg 72 som danner en del av et hus for transportøren 20.

I oyemed å hindre strom forbi endeplaten 64 og derved å sikre at all væske i innlopskammeret 44 ma passere gjennom sikten 15> er det anordnet en pakningsring 74 (fig. 4a) av gummi som omgir drivakselen 64 og holdes på plass ved hjelp av en holdeplate 76. Lageret 78 for denne ende av akselen er montert på platen 76

(fig. 4a). Trommelakselen 68 er videre understottet på et lager 80 (fig. 4) som er festet til en yttervegg i transportorhuset.

Den måte som trommelakselen 68 er drevet på, skal nedenfor beskrives mere i detalj.

Trommelsikten er ved sin lukkede ende ved skiven 64 lagret på en skulderflens 84 (fig. 4a) og ved sin åpne ende er Sikten lagret på en ring 68 (fig. 4D)« Sikten er fastklemt mellom ringen 68 og skulderflensen 84 på skiven 64 ved hjelp av strekkbolter 88. Sikten er ugjennombrudt nær sine ender slik at det dannes monteringsbånd 90*

Ifolge den beskrevne utf6relsesform for beskrivelsen er åpningene 15a (fig. 4c og 4d) i sikten dannet ved perforering av en plate av rustfritt stål ved hjelp av et stansestempel. Ved den viste utfOrelse er den nominelle diameter eller diameteren tvers over hullene 15a ca. 6,3 mm.

Det er viktig at væsken i utlopskammeret 44 °are skal kunne forlate dette kammer ved å passere gjennom sikten 15 eller eventuelt over overlopet 52 noe som representerer en unormal tilstand. For å begrense væskestrommen på denne måte, er det anordnet en ringformet tetningsring 92 av gummi som ligger an mot omkretsen av sikten ved dennes åpne ende hvor sikten hviler på ringen 86 (fig. 4b). Tetningsringen 92 er festet til skilleveggen 42 ved hjelp av en klemring 94 °g bolter 96. Tetningsringen omgir en utlopsåpning 100 (fig. 4 og 9) i skilleveggen 42 for ledning av væske og organisk materiale som passerer gjennom sikten fra siktens indre og ut i utlopskammeret 46.

For enkelhets skyld er en trommelsikt med tilhorende deler anordnet slik at væsken bringes til å passere gjennom sikten for den kan stromme ut fra siktens indre gjennom en ende av sikten blir betegnet "trommelsikt".

Riveanordning.

Når sikten er neddykket, vil det statiske væsketrykk eller trykkdifferansen mellom kamrene og stromningen av væske gjennom sikten bringe materialer av begge kategorier i anlegg mot sikten. Riveanordningen bidrar til å 16fte disse materialer opp fra den innstrommende væske idet sikten beveger seg opp over væskeover-flaten. I noen grad vil riveanordningen 60 også lofte opp avfall som f.eks. papir, filler osv. fra væsken i innlopskammeret 44 og avleire det sammen med materialet av kategori nr. 2 på siktens overflate. Som resultat av dette, vil disse materialer fjernes fra den innstrommende væske for å påvirkes av trykkplaten l8 og utmatningsrullen 16. Riveanordningen er svingbart lagret på et tverraksel 104 (fig. 4 og 8) som strekker seg mellom endeorganene 84 og 86 i trommelaggregatet. Rivetinnene 106 er krommet konsen-trisk med tverakslen 104 og strekker seg radialt utover fra en tverrstang 108. Tverrstangen 108 er dreibart lagret på rive-akselen IO4 ved hjelp av tangensielle armer 110 anordnet i av-stand fra hverandre . Riven holfes normalt i sin utstrakte stilling ved hjelp av en torsjonsfjær 112 (fig. 8) som er viklet omkring riveakslen 104. En fjærarm 114 stotter seg mot en av ribbene 66 på endeskiven 64. Den annen fjærarm ll6 trykker tverrstangen 108 fjærene utover.

Riven trekkes tilbake for rivetinnene 106 stoter mot trykkplaten 18 og utmatningsrullen 16. Riven skal imidlertid befinne seg i utstrakt stilling når den er neddykket i væsken i kammeret 44 for at avfall og organisk materiale skal kunne 16ftes opp av riven. Når rivetinnene forlater væsken i utlopskammeret, vil væsketrykket i innlopskammeret trykke materialet mot sikten og tyngdekraften vil likeledes fore til at avfall og organisk materiale hviler på og fester seg til sikten. Rivetinnene hindrer at lost materiale som på denne måte har avsatt seg på sikten, glir tilbake til innlopskammeret. Det er viktig at riven rettes ut igjen så snart den passerer utmatningsrullen 16 for at den på ny skal være i stilling til å medvirke til oppsamling av materiale fra innlopskammeret 44 for avlegning av dette på sikten under medvirkning av væskestrommen gjennom sikten.

For å sikre denne funksjon av riven, er en kamrulle 111 anordnet ved den ende av tverrstangen 108 hvor væsken strommer ut og denne kamrulle trykkes innover av en fast kamflate som danner kanten av utlopsåpningen 100 i husets skillevegg 42. Kamflaten omfatter en seksjon 112 for tilbaketrekning av riven (fig. 5) som tvinger riven innover slik at den passerer under trykkplaten 18 uten å komme i beroring med denne. En mellomliggende sirkelbue-formet kamseksjon 114 holder riven i dens tilbaketrukne stilling (med de ytre ender av rivetinnene 106 i flukt med sikten) inntil riven kommer klar av utmatningsrullen 16. En kamseksjon 116 for fremforing av riven tillater riven på ny å svinges utover ferdig til opploftning av avfall etc. foran beskrevet. En sirkelformet kamseksjon 118 med stor radius lar riven befinne seg i utstrakt stilling under virkning av fjæren 112 mens riven er nedsenket i væsken.

For å hindre at snorer, hyssing, filler etc. skal kunne fastkiles eller på annen måte feste seg mellom riven og sikten, er sikten utfort med et smalt aksialt segment 120 (fig. 2) som er forsynt med huller 121 som passer noyaktig til rivetinnene. Når trommelsikten derfor roterer, vil riven beveges, gjennom væsken i innlopskammeret 44 (idet den folger konturen av bunnveggen 48 i dette kammer) og lofte opp lost og flytende materiale, avfall som papir, ekskrementer etc. for avlagring av disse pfi periferien av trommelsikten.

Trykkplaten.

Trykkplaten 18 trykkes under tyngdens innvirkning i anlegg mot periferien av trommelsikten 18 for findeling av mykt organisk materiale (kategori nr. 2) som er avleii* på sikten ved hjelp av riven. Dette materiale kan da passere gjennom hullene i sikten og fores bort med den filtrerte væske. Trykkplaten l8 trykker videre avfall som papir etc. i anlegg mot periferien av sikten slik at det vil fastholdes på denne og bidrar samtidig til delvis avvanning av slikt papir, filler etc.

Trykkplaten omfatter en forholdsvis tung bakre plate l8a av metall til hvilken det er festet en plate av syntetisk gummi 18b. Platen er hengslet ved l8c på bakveggen 132 (fig. 9) av det rektangulære hus 4-0* Vekten av trykkplaten med tilhorende deler skaffer et tilstrekkelig hoyt trykk mellom anleggssonen for gummi-platen l8a og sikten 15 til å holde tilbake mykt organisk materiale som skal findeles ved hjelp av sikten og tjener likeledes til å flatlegge og avvanne papir o.l. materiale som er avlagret på sikten ved hjelp av riveaggregatet 60.

Utmatningsrullen.

utmatningsrullen l6 fjerner papir o.l. avfall som er avsatt på sikten og bringer dette til å beveges aksialt ut av huset og ned på den horisontale utmatningstransportor 20. Utmatingsrullen l6 trykkes under tyngdens innvirkning mot sikten og drives mekanisk'i samme rotasjonsretning som trommelsikten 14 De overflatepartier av avskrapningsrullen og sikten som kommer

i beroring med hverandre beveger seg derfor i motsatte retninger.

Utmatningsrullen er bygget opp av et antall fleksible skiver 134 (fig. 7) som er stablet på hverandre med mellomliggende avstandsskiver I36 som har mindre diameter enn skivene 144 og alle skiver holdes sammen ved hjelp av endeplater I38 som er festet til rullens aksel 140. Ved den viste utf5relsesform for oppfinnelsen hvor trommelsikten forutsettes å ha en diameter på ca. 46 cm har skivene 130 på avskrapningsrullen en diameter på

ca. 15 cm og en tykkelse på vel 3 n™* Disse skiver er fremstillet av et tekstilarmert gummimateriale som f.eks. en ethylen-propylen kopolymer og med en Shore durometer på 60 på skala A. Endeplatene I38 klemmer skivene og mellomlagsskivene sammen slik at de roterer samlet og kommer i friksjonsanlegg mot skraperullens aksel 140 slik at de roterer sammen med akslen.

Utmatningsrullen 16 er montert på skrå i forhold til trommelsiktens akse idet vinkelen mellom avskrapningsrullen og trommelaksen er slik at det skaffes en kilevirkning i retning av utmatningstransportoren 20 slik som det best sees på fig. 3* Dette bevirker også at rullen vil helle nedover i utmatningsretningen for det avsatte avfall og letter derved bevegelsen av avfallet i retning mot transporteren 20. Den på tegningen viste utforelsesform er vinkelen mellom de to akser omtrent 20°, men denne vinkel er ikke kritisk.

Den ene ende av rulleakselen 140 roterer i et universalledd 142 montert på en arm 144 som e r svingbart lagret på skilleveggen 42 ved 146. Monteringsarmen 144 har ved den på tegningen viste utfQrelse en forlengelse 148 på hvilken der kan anbringes motvekter eller til hvilken det kan festes en fjær for delvis ut-balansering av vekten av ufcmat»ningsrullen. Ved den viste kon-struksjon er det imidlertid ikke funnet nodvendig å anvende noen motvekt eller fjær.

Den annen ende av utmatningsrullens aksel 140 drives ved hjelp av et universalledd 149 og en drivakse 150 (fig. 3) som er montert i huset.

Fig. 7a viser en modifisert utforelsesform for utmat-ningsrullen hvor skivene 134a er dimensjonert slik at rullen får tilnærmet form av et timeglass og nærmerer seg til krumningen av utmatiningsrullens kontaktsone med trommelsikten. Praktiske forsok har vist at en slik utformning ikke er av vesentlig betydning, men at en utf ore Ise av , utmatningsrullen 16 ved hvilken skivenes omkret3 ligger på en sirkulær sylinderflate (som folge av boyningen av skivene som vist på fig. 7) frembringer en god avskrapningsvirkning samtidig som vannhinnen som dannes over sikten brytes opp.

Transportorer.

Utmatningstransportoren 20 er montert på den ene side av den rektangulære hus 40 og består av et gummiert tekstilbånd 151 (fig. 6)som er lagret over en drivrulle 152 og en frittlopende rulle 154. Drivrullen 152 drives av en aksel 156 slik som det skal beskrives nedenfor. Avfall som er fort opp av væsken og skrapet langs trommelsikten ved hjelp av utmat>ningsrullen, beveges gradvis i retning mot en åpning l60 (fig. 6) som er dannet i sideveggen 70 i huset 40. En utlopsrenne 162 (fig. 2-4) og (6) leder avfallet som forlater endene av sikten og avskrapningsrullen slik de faller ned på den horisontale transportor 20.

Som tidligere nevnt er en elevatortransportor 22 anordnet ved vb matningsenden av den horisontale transportor 20 og transporteren 22 er forsynt med ribber 164 (fig. 2 og 6) for opploftning av avfallet til en beholder eller lagerplass.

Drivanordninger.

Trommelsikten 14» utmatningsrullen 16, utmatningstransportoren 20 og elevatortransportoren 22 drives alle ved hjelp av en elektromotor 170 (fig. 3 °S 5) under mellomkobling av en gir-kasse 172 med koniske tannhjul (fig. 3) med en utgangsdrivaksel 174* Trommelsikten 14 drives ved hjelp av et kjedehjul 176 (fig.3) på drivakselen 174» en kjede 178 og et kjedehjul l80 på trommelakselen 68.

Utmatningsrullen l6 og transportøren drives ved hjelp

av et kjedehjul 182 på drivakselen 174* En kjede 184 (fig. 3 °g 5) er fort over kjedehjulet 182 og over et frittlopende kjede-

hjul l86 som er fritt dreibart montert på trommelakselen 68. For drift av utmatningsrullen l6, er kjeden 184 fort over et kjedehjul l88 (se også fig. 4) på utmatningsrullens drivaksel 150

og kjeden er videre fort over et kjedehjul 190 (fig. 5) på drivr-akselen 156 for drift av transporteren 20.

Elevatortransportoren 22 drives fra akselen 154a for den frittlopende valse 154 som den horisontale transportor 20 er fort over (fig. 5)« På akselen 154a er det montert et kjedehjul 192 (fig. 3 og 5) som driver en kjede 194 som er fort omkring et kjedehjul 196 (fig. 5) på en aksel 198 for drivrullen 200 for elevatortransporteren. Den evre rulle 202 for elevatortransportoren (fig. 5) er en frittiepende rulle.

Med en periferihastighet av trommelsikten på 20 m/min., vil den lineære hastighet av den horisontale utmatningstransport-er 20 være 20 m/min. og hastigheten av elevatoren 22'likeledes 20 m/min.

Generell virkemåte.

Virkemåten av det selektive findelingsapparat som danner den nettopp beskrevne utfOrelsesform for oppfinnelsen skal nå

kort beskrives. Ubehandlet kloakkvann (fig. 1) som tilfores fra en kloakkledning (fig. 3) trer inn gjennom innlCpet 12 og kommer inn i inniepskammeret 44* Under normal drift vil flytende og organisk materiale bare kunne nå utlCpskammeret 46 ved å passere gjennom trommelsikten 15 idet den ene ende av trommelsikten er lukket (med endeplaten 64) og den åpne ende av trommelsikten er avtettet (med grummiringen 92 fig. 4)« Trommelsikten 14 er delvis neddykket i kloakkvannet i inniepskammeret og idet den passerer gjennom væsken vil den kombinerte virkning av væskestrOm

gjennom sikten og virkningen av riven 60 avsetter organisk materiale papir og annet avfall på sikten 15. Idet dette materiale loftes opp av væsken i innlopskammeret 44 under medvirkning av' riven vil organisk materiale (kategori nr. 2) som setter seg av på sikten, holdes tilbake og trykkes i anlegg mot sikten ved hjelp av trykkplaten 18 som findeler materialet slik som det vil bli beskrevet mere detaljert i forbindelse med fig. 11 og lia. Trykkplaten bevirker samtidig en delvis avvanning av avfall som papir, filler osv. som derefter kommer til avskrapningsrullen 16.

Rivetinnene 106 er normalt rettet utover under innvirkning av torsjonsfjæren 112 (fig. 8) idet de fores gjennom væsken i innlopskammeret 44 (fig- 10). Idet riven nærmer seg trykkplaten l8, vil kamseksjonen 112 trekke riven tilbake slik at dens tinner 106 ikke treffer trykkplaten, men samtidig som riven trekkes tilbake vil rivetinnene fortsatt fore organisk materiale og annet avfall T opp til trykkplaten. Ved kontaktsonen mellom trykkplaten og sikten er riven helt tilbaketrukket og avfallet T flates ut og avvannes mens mykt organisk materiale som hefter seg til periferien av trommelsikten findeles ved å trykkes gjennom hullene i sikten.

Mens riven fortsetter sin bevegelse, holdes den tilbaketrukket ved hjelp av kamseksjonen 114 med liten sirkelformet radius (fig. 10b) slik den kommer klar såvel av trykkplaten som

utmatningsrullen 16. utmatningsrullen ruller opp avfallet T og forer det til utmatningstransportoren 20 (fig. 2 og 3). Riven (fig. 10c) fores på ny frem under fjærbelastning idet rivens rulle kommer til anlegg langs kamseksjonen 116 (fig. 10).

Trommelsikten 15 som delvis er gjentettet av avfall og organisk materiale vil i noen grad begrense strqmningen av væske gjennom sikten slik at nivåforskjellen "h" (fig. 4» 5 og H) mellom væsken i innlopskammeret 44 og væsken i utlopskammeret 46 vil foreligge under normal drift. Hvis sikten blir tilstrekkelig gjentettet til å bevirke at væskenivået i innlopskammeret 44 stiger til nivået for overlopet 52 (fig. 6-10) vil væske fra "innlopskammeret renne over i utlopskammeret og strQmmen av kloakkvann gjennom enheten vil ikke hindres. Så snart enheten har vært i bruk i en forholdsvis kort tidsperiode, vil imidlertid sikten normalt frigjores for av.f a 11 ved hjelp av utmatnings- • rullen og åpningene i sikten blir hydraulisk renset for findelt organisk materiale i tilstrekkelig grad til å hindre overlop over terskelen 52.

En nivåkontroll L er skjematisk illustrert på "fig. 3 for regulering av drivmotoren 70* Denne kontroll er ikke kritisk for oppfinnelsen, men kan anvendes hvis det onskes å utkoble motoren når væskenivået i innlopskammeret blir lavt og derved antyder at det ikke foreligger noen hindring for væskestrommen gjennom trommel-åkten. Nivåkontrollen kan videre innrettes for okning av hastigheten av drivmotoren 70 i tilfelle av at nivået i innlopskammeret stiger opp til nivået for overlopet 52> for derved å påskynde rensningsprosessen av sikten og fjernelsen av stoff som bevirker tilstopning av sikten og overstromning av væske over overlopet. Kontrollanordninger av denne type er vel kjent i regulerings-teknikken og trenger derfor ikke noen nærmere beskrivelse og illustrasjon her.

Selektiv findeling.

Fig. 11 er en forenklet skjematisk illustrasjon av apparatets selektive findelingsvirkning som er karakteristisk for foreliggende oppfinnelse. På denne figur befinner rivetinnene 106 seg i tilbaketrukket stilling. Mykt organisk na teriale M

av kategori nr. 2 er avsatt på sikten og likeledes annet avfall T (kategori nr. 1) som f.eks. filler, papir e.l. Det organiske materiale M som opprinnelig beveger seg sammen med sikten eller med riven og sikten i kombinasjon holdes tilbake eller bremses av trykkplaten 18, men rivetinnene 106 har fortsatt sin bevegelse sammen med en roterende sikt 15. Materialet av kategori nr. 1 nemlig avfall T passerer under trykkplaten 15 og kan bevirke noen opploftning av platen fra sikten 15 uten å holdes tilbake av platen. Dette materiale blir derfor ikke findelt av sikten i forbindelse med trykkplaten.

Derimot vil det organiske materiale M holdes tilbake av trykkplaten 18. Dette materiale utsettes derfor for en relativ bevegelse på den roterende sikt 15. Kantene av siktåpningene 15a skjærer, kutter, skraper bort eller på annen måte fjerner små stykker eller propper m av materialet M som trykkes inn i hullene 15a i sikten (se også fig. Ila). Disse materialpropper m fortsetter omkring med sikten som vist på fig. Ila og påvirkes ikke

i nevneverdig grad av utmatningsrullen 16 som bare holder dem

i flukt med overflaten av sikten. Efter å ha passert avskrapningsrullen kommer proppene m av materialet av kategori nr. 2

ned i innlopsvæsken i innlopskammeret 44 °6 kort efter inn i utlopsvæsken inne i sikten 15. Som tidligere forklart vil det normalt foreligge en nivåforskjell h mellom de to væskenivåer som trykker proppene av organisk materiale gjennom hullene i sikten 15 og inn i det indre av trommelsikten. Denne virkning finner ikke bare sted i den sone hvor sikten til å begynne' med trer inn i innlopskammeret 44> men fortsetter mens sikten er neddykket på begge sider. Vann strømmer kontinuerlig fra innlopskammeret 44 gjennom sikten inn i siktens indre og ut fra siktens indre slik som tidligere beskrevet. Det. organiske materiale M (kategori nr. 2) vil efter at det er findelt ved hjelp av trykkplaten og trommelsikten overfores fra innlopskammeret til utlopskammeret for videre behandling eller for disponering på annen måte. Avfallsmater-ialet T (kategori nr. 1) er ikke oppdelt på denne måten og forblir derfor på omkretsen av sikten for å fjernes ved hjelp av utmatningsrullen 16.

Den selektive findelingsvirkning av apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse er overraskende effektiv med hensyn til

å fjerne materiale som kan gå i forråtnelse (kategori nr. 2) fra annet avfall (kategori nr. 1) slik det sistnevnte (som fjernes

fra apparatet ved hjelp av utmatningsrullen og båndtransportorene) ikke vil medfore noe ubehag for omgivelsene og derfor ikke representerer noe problem med hansyn til lagring eller annen behandling.

Selvfølgelig vil en liten mengde av faste ekskrementer, annet materiale som kan gå i forråtnelse osv. fores ut sammen med avfallet T, men som nevnt vil denne mengde være overraskende liten. Dette skal belyses nærmere ved noen talleksempler. I en typisk installasjon og med en sikt 15 med åpnini<g>e<r> på 6,3 mm vil avfall av kategori nr. 1 i en mengde på 0,84 ^ fjernes fra hoved-strømmen ved apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse for hver 10 000 m^ vann (ubehandlet kloakkvann) som passerer gjennom apparatet. Dette vil svare til omkring 100 kg. avfall pr. 1000 tonn vann. På en dagsbasis per capita vil de faste ekskrementbestand-deler i 1 m^ vann eller 1000 kg. vann være omkring 0,43 k6« Det selektive findelingsapparat ifolge oppfinnelsen vil fjerne alt med unntagelse av l/4 til l/2 prosent av ekskrementene fra annet avfall og selv om det antas at effektiviteten med hensyn til å fjerne ekskrementer bare er omkring 99$ slik at 1% forblir sammen med annet avfall vil dette i forbindelse med de forannevnte tall bety at for hvert kg. avfall som fjernes fra kloakkvannet (som representerer en strom på omkring 8,3 rr? vann) vil bare ca. 3 gr« ekskrementer fores bort sammen med kg. avfall. Denne mengde er så liten at den ikke vil forårsake noen vanskeligheter med hensyn til den videre behandling av avfallet, og faktisk er mengden av materialet som kan gå i forråtnelse i avfallet så liten at avfallet lett kan overfores til en praktisk talt luktfri tilstand ved en forholdsvis enkel vaskningsbehandling uten bruk av særlig store mengder vann.

Det vil således forståa at den selektive findelingsinn-retning ifolge oppfinnelsen eliminerer oppsamling av avfall som papir, filler etc. (kategori nr. 2) i sedimenteringstanker o.l.

i et system for rensning av kloakkvann. Derimot vil mykt organisk materiale (kategori nr. 1) som kan nedbygges biologisk, pas-seres gjennom findelingsapparatet ifolge oppfinnelsen.

Foreliggende oppfinnelse er i det foranstående beskrevet i forbindelse med en installasjon for behandling av kloakkvann i full målestokk, (fig. 1). Sorn tidligere nevnt vil fjernelse av flytende materiale (kategori nr. 1) med selektiv findeling i forbindelse med bortforing av findelt (kategori nr. 2) materiale gjore det hensiktsmessig å anvende apparatet ifolge foreliggende oppfinnelse for direkte tomning i store vannreservoirer eller i dammer når disse former for behandling av kloakkvannet skal anvendes.

I kravene hvor det er vist til materialet av kategori nr. 1 og kategori nr. 2 skal det forstås materiale som definert i den foreliggende beskrivelse.

fl boskrivolson og på tagningene» er det illustrertojfc». beskrevet en foretrukken utf orelsesf orm foj^jjppi^lffTéTsén^ men det vil forstås at det beskrevne^^ajai^^g-Tcan modifiseres og varieres uten å avjnjj£^^ra^TéTvesentlige ved oppfinnelsen slik som denne ^sT^GTofinort i kravono«tf

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til forbehandling av en strøm av urenset kloakkvann e.l. for fortsatt behandling ved hvilken faste stoffer som befinner seg i strømmen oppfanges av en roterende trommelsikt, hvis indre er adskilt fra dens ytre med unntagelse av forbindelse gjennom åpninger i selve sikten, og hvor strømmen tilføres på utsiden av trommelsikten og fjernes fra den ene ende av trommelens lukkede indre, mens de oppfangede faste stoffer av trommelsikten heves opp over strømmen, karakterisert ved at bløtere oppfangede faste stoffer ad mekanisk vei presses gjennom trommelsikten for fornyet innføring i findelt tilstand i trommelsiktens indre mens hårdere oppfangede faste stoffer fjernes fra den øvre del av trommelsikten ved å beveges tilnærmet i aksiell retning bort fra trommelsikten.

2. Apparat til utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1 omfattende tilløps- og avlØpskammere (44, 46), en roterende trommelsikt (15) i det nevnte tilløpskammer (44) og delvis neddykket i den innkomne strøm, hvilken trommelsikt er anordnet slik at den innkomne strøm må passere ,gjennom sikten og inn i trommelens indre før den strømmer ut gjennom utløpspassasjen ved den ene ende av trommelsikten, anordninger for rotasjon av trommelsikten og utmaljningsanordninger i anlegg mot omkretsen av sikten over nivået for den innkomne strøm for fjernelse av fast materiale som føres opp av den roterende sikt, karakterisert ved at de nevnte utmatningsanordninger omfatter en skrått montert rull (16)med et ettergivende parti i anlegg mot omkretsen av trommelsikten, samt anordninger for rotasjon av rullen i siktens rotasjonsretning og med en periferihastighet som overstiger siktens periferihastighet.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at rullen (16) er anordnet med sin ene ende nær det høyeste parti av trommelsikten og med sin annen ende vendende nedover i trommelsiktens rotasjonsretning.

4. Apparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at rullen (16) er utført i form av en stabel fleksible skiver (134).

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at skivene omfatter tekstilimpregnerte gummi-skiver.

6. Apparat som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at skivene omfatter skiver (134) med stor diameter som ligger an mot sikten og avstandsskiver (136) med mindre diameter.

7. Apparat som angitt i krav 3, 4, 5 eller 6, karakterisert ved at nedstrømsenden av utmatningsrullen (16) samvirker med trommelsikten for utmatning av avfall på en underliggende transportør.

8. Apparat som angitt i et hvilket som helst av kravene 2-7, karakterisert ved trykkanordninger (18) over nivået for den ankomne strøm av kloakkvann og bestemt til å komme i anlegg på oppstrømssiden av avtagningsanordningene mot bløtt materiale som er oppfanget av trommelsikten.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at trykkanordningen (18) består av en plate og en anordning som holder platen fjærende trykket mot trommelsikten for å tillate passering av avfall forbi trykkplaten.

10. Apparat som angitt i krav 9, karakterisert ved at trykkplaten er anordnet tangentialt i forhold til trommelsikten og er hengslet ved sin ene ende langs en akse parallell med siktens akse og med sin motstående ende i anlegg mot og trykkende mot sikten.