NO125194B - - Google Patents

Description

Osonfrembringer.

Denne oppfinnelse vedrører en osonfrembringer som omfatter i det minste én plate av dielektrisk materiale med på platens begge sider og i avstand fra denne anordnede, stort sett plateformede, perforerte, metalliske elektroder for frembringelse av en glimutladning mellom dem, hvor elektrodene over ved kantene og i det minste tilnærmet på midten anordnede avstandsstykker eller utbuktninger ligger an mot den dielektriske plate.

Osonfrembringere av denne art er tid-ligere kjent, men er beheftet med en vesentlig ulempe, som skal forklares nærme-re nedenfor. Under osonfremstillingen frembringes der vanligvis mellom begge elektroder et høyspent, lavtfrekvent, elek-trisk felt. Den nødvendige spenning fåes ved opptransformering av nettspenningen. Som følge av de høye spenninger opptrer der imidlertid elektrostatiske tiltreknings-og frastøtningskrefter som kan forårsake vibrasjon av elektrodene. Vibrasjonen ytrer seg ved en høy, ubehagelig lyd og kan, hvis den faller sammen med en elektrodes egen-frekvens, forårsake skader i apparatet.

Oppfinnelsen tar sikte på å unngå de nevnte ulemper og skaffe en osonfrembringer som arbeider fullstendig lydløst, og oppfinnelsen utmerker seg ved at den omfatter elastiske, i det minste i retning loddrett på elektrodenes flater fjærende, parvis anordnede, klemmeformede, isolerende legemer som utgjør holdeinnretningene for elektrodene og den dielektriske plate, hvilke holdeinnretninger griper om elektrodenes og den dielektriske plates kanter og trykkes elektrodene mot den dielektriske plate, og hvor elektrodene er minst 0,7 mm tykke og utformet sfærisk, idet elektrodenes hvelving er rettet mot den dielektriske plate, slik at de på elektrodenes midte anordnede avstandsstykker henholdsvis utbuktninger utøver trykk mot den dielektriske plate. Ved hjelp av denne kombina-sjon av trekk oppnåes den tilstrebede lyd-løshet, først og fremst ved den elastiske opphengning av hele osonfrembringerenheten (ved hjelp av isolasjonslegemet), og den sfæriske utformning av elektrodene som trykker mot den dielektriske plate. Dertil muliggjør kombinasjonen ifølge oppfinnelsen at osonfrembringerenheten lett kan skiftes ut.

Oppfinnelsen skal forklares ved endel eksempler under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 viser, delvis i snitt, en enhet for fremstilling av oson, fig. 2 et snitt gjennom enheten ifølge fig. 1 med innretninger som holder platene sammen, fig. 3 er et grunn-riss av en ramme til befestigelse av elektrodene og det dielektriske materiale, fig. 4 og 5 snitt langs linjene VI—VI hhv. VII— VII på fig. 3, siste i forstørret målestokk.

Den på fig. 1 viste enhet for fremstilling av oson omfatter en plate 1 av isolerende, dielektrisk materiale, På platens to sider er anordnet metalliske, perforerte blikkplater 2 hhv. 3 som ved avstandsstykker holdes i en bestemt avstand fra den dielektriske plate 1. Avstandsstykkene består fortrinnsvis av i U-form bøyde strim-ler av isolerende materiale, som griper om den dielektriske plates kant, som vist ved 4. Slike avstandsstykker befinner seg ved

hvert av den dielektriske plates 1 hjørne-parter. De perforerte blikkplater 2 er minst

0,7 mm tykke og er mekanisk forspent, slik at de i fri tilstand har form av et hvelv, f. eks. i likhet med en kulekalott eller et sylindermantelparti. Blikkplatene er anordnet på den dielektriske plate på en slik måte at de i fri tilstand bare berører den dielektriske plate på et eneste sted. På midten av platen 1 er der for understøttelse anordnet to platestykker 5 og 6 av isolerende materiale. Blikkplatene ligger derfor først og fremst an mot platestykkene og vender i kantområdene noe fra den dielektriske plate 1. Blikkplatenes kantpartier er ved hjelp av holdeinnretninger, fortrinnsvis på stedene for avgangsstykkene 4, tryk-ket inn mot platens 1 kant, slik at de er under sterk mekanisk forspenning som ytrer seg ved trykk på platestykkene 5 hhv. 6.

Anordningen av avstandsstykkene 5 hhv. 6 for sikring av avstanden mellom det dielektriske materiale 1 og elektrodene 2 er ikke alltid nødvendig. Man har også den mulighet å utforme elektrodematerialene med utbuktninger eller vulster. Slike utbuktninger kan være utformet ved en stan-se- eller pregeprosess og er fortrinnsvis anordnet i elektrodenes fire hjørner og på midten. Under en mekanisk bearbeidelse av nevnte art oppnåes dessuten at elektrode-blikkplatene får den ønskede kulekalott-form.

Ved denne anordning kan ikke blikkplatene utføre mekaniske svingninger når feltet mellom elektrodene får påtrykt en høy, lavfrekvent spenning. Oson fremstilles da på vanlig måte i det elektriske spen-ningsfelt mellom blikkplatene 2 og 3, idet luften tvinges til å strømme gjennom rom-mene mellom platen 1 og blikkplatene 2 og 3 og gjennom perforeringene i blikkplatene. Fig. 2 viser innretninger til å trykke blikkplatene 2 og 3 mot platens 1 kantpartier. Over platens 1 kanter er det, som alle-rede nevnt, skjøvet en i U-form bøyet strimmel 4 av isolerende materiale. Blikkplatene 2 og 3 ligger an mot strimmelen 4. Over blikkplatene er skjøvet en ytterligere U-formet strimmel 7 av isolerende materiale. Isolasjonsstrimmelens 7 flenser (U-flenser) presses mot hinannen av en fjær 8. Fjærens 8 trykk må da være så stort at det overvinner elektrodeplatenes 2 hhv. 3 forspenning. Fig. 3 viser en ramme som i henhold til en annen utførelse av oppfinnelsen tjener til befestigelse av elektrodene og den dielektriske plate 1. Rammen er fortrinnsvis fremstillet av presset kunststoffmateriale og består hver av en ytre rammedel 10 og en indre rammedel 11. To klemmer 13 som fortrinnsvis er utført i ett med rammema-terialet stikker ut fra rammens motsatt liggende sider i retning mot rammens indre. Klemmene er meddelt en viss mekanisk forspenning som i den på fig. 3 viste stilling søker å trykke klemmene inn i fi-gurens plan. Som det fremgår av fig. 5, be-nytter man to slike rammer til befestigelse av de to elektroder 2 og den mellom elektrodene liggende dielektriske plate 1. Klem-menes endepartier 13 er utformet med fremspring 14 som da presses mot hinannen og dermed både trykker elektrodene mot platen 1 og fastholder elektrodene og platen. Ved den på fig. 5 viste befestigelses-måte består den dielektriske plate fortrinnsvis av glass og fastholdes bare av elektrodene. Da de ytre rammedeler 10 er noe sideforskjøvet i forhold til rammedelene 11, oppstår der mellom rammedelene 11 et visst fritt rom 15 som platens 1 ytre-kant 16 stikker inn i. Det skal bemerkes at den ytre kant 16 ikke på noe sted berører rammen og er derfor heller ikke utsatt for mekaniske påkjenninger av noen art. Ved hjelp av fremspringet 16 har man imidlertid oppnådd den fordel at overslag ikke kan oppstå mellom elektrodene 2.

De ytre rammedeler 10 kan eksempel-vis føres inn i en sliss 20 i et hus 17, slik at de på denne måte holdes sammen. For å sikre riktig innbyrdes stilling mellom rammene, kan man ved rammens hjørner anordne befestigelsesinnretninger som f. eks. består av utboringer i hjørnene 18 og tilsvarende passtifter i hjørnene 19 (ikke vist i detalj) som under monteringen føres inn på hinannen.

Under sammenbygning legges først elektrodene 2 på glasskiven 1 og derefter anbringes begge rammene på elektrodene. Herunder føres passtiftene på rammen inn i de tilsvarende utboringer, hvorpå de ytre rammedeler 10 presses mot rinannen og skyves inn i apparathusets 17 sliss 20. Klemmens 13 mekaniske forspenning be-virker på den ene side at elektrodene fastholdes og på den annen side at de ytre rammedeler 10 sitter fast i husets 17 slisser 20.

En i henhold til oppfinnelsen fremstillet osonfrembringer arbeider praktisk talt lydløst og kan lett tas fra hverandre for rensing. En vesentlig fordel ved apparatet i henhold til oppfinnelsen er at platen 1 av dielektrisk materiale bare fastholdes av elektrodene og derfor ikke utsettes for mekaniske påkjenninger. Som praksis har vist, har dette en avgjørende betydning for osonfrembringerens levetid.

Claims (4)

1. Osonfrembringer som omfatter i det minste én plate av dielektrisk materiale med på platens begge sider og i avstand fra denne anordnede, stort sett plateformede, perforerte, metalliske elektroder for frembringelse av en glimutladning mellom dem, hvor elektrodene over ved kantene og i det minste tilnærmet på midten anordnede avstandsstykker eller utbuktninger ligger an mot den dielektriske plate, karakterisert ved at den omfatter elastiske, i det minste i retning loddrett på elektrodenes (2, 3) flater fjærende, parvis anordnede, klemmeformede, isolerende legemer (8, 13) som utgjør holdeinnretningene for elektrodene (2,3) og den dielektriske plate (1), hvilke holdeinnretninger griper om elektrodenes og den dielektriske plates kanter og trykker elektrodene mot den dielektriske plate, og hvor elektrodene er minst 0,7 mm tykke og utformet sfærisk, idet elektrodenes hvelving er rettet mot den dielektriske plate, slik at de på elektrodenes midte anordnede avstandsstykker (5,6) henholdsvis utbuktninger (12) utøver trykk mot den dielektriske plate.

2. Osonfrembringer ifølge påstand 1, karakterisert ved at de elastiske, isolerende legemer (13) som ligger an mot hver av elektrodene (2, 3), er innbyrdes forbundet ved hjelp av en ramme og stikker innover fra rammen.

3. Osonfrembringer ifølge påstand 2, karakterisert ved at rammene ved sin indre kant har en utbuktning, i hvilken den dielektriske plates (1) ytre kant (16) stikker inn uten å berøre rammene (10).

4. Osonfrembringer ifølge påstand 3, karakterisert ved at de ytre rammedeler er ført inn i slisser (20) i osonatorhuset (17) og derved holdes sammen.