NO124967B - - Google Patents

Description

Koblingsanordning for beregning av tellepulser, f. eks. for debitering, med mellom-lagring av tellepulsene, spesielt for automatiske telefonanlegg.

I automatiske telefonsentraler pleier

det å forekomme elektrisk drevne mekaniske regneverk for hver abonnent. I slike

tilfelle hvor bare lokalsamtalenes antall

skal regnes, pleier regneverket å telle antall samtaler. I automatiske sentraler som

automatisk fremstiller også rikssamtaler og

forstadssamtaler som debiteres i avhengig-het av såvel lengde som avstand, pleier

regneverket å regne antall perioder, idet

hver periode debiteres med et visst beløp

uavhengig av avstanden mellom de to

abonnentene, men periodens lengde er da

avhengig av avstanden. Samme slags regneverk pleier å bli anvendt i begge tilfelle.

Regneverkene er gjerne anordnet tett inntil hverandre i form av en slags tavle eller

felt. F. eks. en gang pr. kvartal fotogra-feres hele feltets regneverk i tur og orden

etter hverandre på en film, hvorved det på

hvert regneverks kappe angitte abonnentnummer og regneverkets indikering foto-graferes. Deretter pleier regneverkene å

stilles på null.

Filmstrimmelen må imidlertid avleses

visuelt, og dets innhold må med hånden

overføres til et kort eller innstilles på en

debiteringsmaskin e. 1. Dette arbeide er

tidsspillende og medfører risiko for feil

samt klager fra abonnentene.

Oppfinnelsen gjør det mulig å bygge en

perioderegneanordning for automatisk registrering i automatisk, f. eks. maskinelt

avlesbar form av mange abonnenters enkelte akkumulerte periodeantall.

Nedenfor beskrives et på tegningen vist

eksempel på en perioderegneanordning ifølge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser en regneanordning ifølge

oppfinnelsen.

Fig. 2 er et skjema av en ferromag-netisk ringkjerneanordning i et register i regneanordningen. Fig. 3 viser en elektromagnetisk anordning for trinnvis fremmatning av et magnetbånd. Fig. 4 viser hysteresissløyfen for en kjerne ifølge fig. 2. Fig. 1 viser et magnetisk register 1 i form av en, spesielt fra den elektroniske mate-matikkmaskinteknikken kjent, såkalt matriks, som inneholder kolonner og linjer. I det her beskrevne eksempel er det 64 kolonner og 64 linjer med således tilsammen 4096 krysningspunkter. I hvert krysningspunkt er der en permanentmagnetiserbar ringkjerne 2 ifølge fig. 2. Til hver kolonne og linje svarer en tråd sl—s64 resp. ri—r64, slik at kolonnetrådene og linjetrådene strekker seg gjennem hver ringkjerne eller inneholder innbyrdes seriekoblete viklinger på hver kjerne, slik at hver kjerne er forsynt med en linje og/eller en kolonnevik-ling. Hvis både en enkelt kolonnetråd sn og en enkelt linjetråd rn mates med en viss strøm Im som er valgt slik at den ikke er tilstrekkelig til å omkaste en ring-kjernes magnetiseringstilstand, så magnetiseres den kjerne 2 som befinner seg i begge trådenes krysningspunkt, med en magnetiserende virksom strøm 2 Im, som ved passende valgt verdi av Im omkaster

ringkjernens magnetiske tilstand. Den således varig endrede tilstand kan da f. eks. representere den registrerte oppgavedetal-jen. Slike registre eller matrikser pleier å anvendes for binær registrering, dvs. for registrering av bare to slag oppgaveele-menter, nemlig nuller og enere, og i det følgende antas at registeret 1 er beregnet for slik binær registrering. Registreringene kan på kjent måte avleses ved en eneste avlesningsledning 3 som forløper gjennom samtlige kjerner.

Ved anordningen ifølge oppfinnelsen skjer registreringen imidlertid ved spesi^ elle markeringsledninger 4, som forløper gjennom hver sin ringkjerne, eventuelt i flere vindinger omkring denne, og er til-: koblet hver sin abonnent. Så lenge en an-ropende abonnent underholder en telefon-samtale, utsendes i likhet med ved tidligere kjente regneanordninger markeringspulser over omhandlede markerings^ ledning, f. eks. en eneste puls for en lo-kalsamtale avhengig av samtalens lengde og ellers pulser hvis innbyrdes tidsavstand er omtrent indirekte proporsjonal med samtaleavstanden, nemlig indirekte proporsjonal med samtaleomkostningene per minutt. Den korteste periodelengden, dvs. den korteste forekommende tidsavstand mellom to markeringspulser, pleier å være konstant og av størrelsesordenen 5 til 10 sekunder, ofte ennu lengre, alt etter tele-fonnettets art og omfatning.

Når en slik markeringspuls sendes ut over en abonnents enkelte markeringsledning 4 til abonnentens ringkjerne 2, magnetiseres således denne kjerne. En slik kjerne er dog ikke egnet for akkumulerende markeringspulsregning, hvorfor avlesning og registrering på annet sted bør skje før neste markeringspuls når registeret 1. I det følgende antas derfor at avlesningen skjer en gang pr. sekund.

Regneanordningen ifølge fig. 1 er derfor utført på følgende måte. Registerets 1 kolonneledninger s og linjeledninger r er tilkoblet hver sin tallomformers 5s resp. 5r utgang. De to tallomformeres inngang er tilkoblet binære trinnpulsregneverk 6s resp. 6r, som er utførte som elektroniske trinnregnere av kjent type og virker på følgende måte. Kolonneregneverket 6s mates en gang pr. sekund med 4096 trinnpulser, som hver er 5 mikrosekunder lang. og har seks med hver sin av tallomformerehs 5s seks innganger forbundne utgan-ganger 8. Hver utgang 8 representerer en binær sifferstilling i et sekssiffret binært tall. De enkelte utgangers polaritet eller spenningsnivå representerer da binære enere og nuller. Når den første trinnpul-sen tilføres kolonneregneverket 6s, representerer de seks utgangsspenninger det binære tall 000001, ved neste puls tallet 000010 (dvs. en toer), deretter tallet 000011 (en treer) osv., slik at trinnvelgeren virker på samme måte som et vanlig mekanisk eller elektrisk sifferregneverk. Kolonne-trinnvelgeren 6s er forsynt med en ytterligere utgang 9 for overføringssiffere til linjeregneverket 6r. Når kolonneregnever-kets 6s kapasitet, nemlig 111111 (63) over-skrides, overføres i likhet med vanlige regnemaskiner et overføringssiffer til linjetrinnvelgeren 6r, slik at denne binært regner overføringspulsene på ledningen 9 på samme måte som linjeregneverket regner trinnpulser på ledningen 7. Man kan således si at de to trinnvelgere tilsammen danner et 12-sifret binært regneverk, idet linjeregneverket 6r regner tallets første seks sifre (ved normal skrivemåte det 12-sifrede tallets venstre halvdel), mens kolonneregneverket regner tallets siste seks sifre.

De to elektroniske avsøkningsanordnin-ger 5s og 5r omformer på kjent måte hvert sitt av de nevnte sekssiffrede binære tallene til et siffer ifølge 64-tallsystemet på en slik måte at ledningen sl får en strøm Im når det binære tallet 000001 tilføres avsøknings-anordningen. Når neste binære tall 000010 tilføres, blir ledningen 2 strømførende osv. Etterat ledningen s 63 er blitt strømførende, når det binære tallet 111111 tilføres, utgår den nevnte overføringspulsen over ledningen 9 til linjeregneverket 6r som fremmates et trinn mens samtidig kolonneverket 6s går tilbake til null, slik at kolonnelednin-gensl igjen blir strømførende. På grunn av linjeregneverkets trinnvise bevegelse fremover er nu imidlertid linjeledningen r2 iste-detfor ri strømførende, da avsøkningsan-ordningen 5r arbeider på samme måte som avsøkningsanordningen 5s.

Av det ovenstående kan man lett se at ringkjernene magnetiseres i tur og orden av kolonne og linjeledningene, slik at først den første linjens kjerner magnetiseres i tur og orden fra venstre til høyre i fig. 1, deretter linjen r2 osv., til alle 64-'—4096 ringkjerner er blitt magnetisert. Hele for-løpet gjentas en gang pr. sekund.

I foreliggende tilfelle anvendes den nettopp beskrevne avsøkning imidlertid ikke for registrering, men bare for nullstilling (avmagnetisering eller polaritetsom-kastning) av ringkjernene. Over en kjernes avlesningsledning 3 (fig. 2) utgår derfor en mot en registrert markeringspuls svarende avlesningspuls bare i tilfelle a<y> nullstilling av en kjerne som tidligere over sin enkelte ledning 4 er blitt magnetisert, ved hjelp av en markeringspuls.

Ved hver nullstilling av hele registeret, dvs. en gang pr. sekund i det her beskrevne eksemplet, fåes således på ledningen 3 en serie mer eller mindre uregelmessig opptredende pulser, hvis relative tidsbeliggen-het representerer abonnentnummeret for hver puls. Hvis man f. eks. antar at 100 langdistansesamtaler pågår (et meget høyt siffer ved 4096 abonnenter), idet hver sam-tale i gjennomsnittet utløser en puls hvert tiende sekund, så forekommer gjennom-snittlig 10 markeringspulser pr. sekund på hver sin ledning ( for såvidt ikke markeringspulsenes stilling bestemmes av en felles pulsgiver for alle abonnentene, slik at .alle 100 pulsene opptrer samtidig på hver sin markeringsledning en gang hvert tiende sekund). Registeret registrerer da gjennom-snittlig 10 markeringer pr. sekund i hver sin av 10 kjerner 2, slik at 10 avlesningspulser går ut nå ledningen 3 hvert sekund, nemlig ved registerets avlesning. Inklusive lokalsamtaler bruker man ved 4096 abonnenter regne med en toppbelastning på omkring 30 pulser pr. sekund.

Registreringen av en avlesningspuls<1 >kan imidlertid alt etter anordningens ut-førelse ta lengre tid, f. eks. 10 ms, enn en nullstillings- eller trinnpulsperiode (10 us), mens hele registerets nullstilling som sådan kan foregå meget raskt, f. eks. innenfor 41 ms for hele registeret, som nedenfor vist. Når avlesning av en kjerne bare er mulig under pågående nullstilling, fordres enten meget rask magnetbåndregistrering ved hver enkelt avlesning og derved en dyrere! eller mer komplisert anordning, eller den nullstillende registersøkningen må stanses under pågående avlesning. I det her vists eksempel anvendes den sistnevnte metode! ifølge det som nedenfor skal beskrives.

De avleste pulser på ledningen 3 for-sterkes av en forsterker 10 og tilføres over en ledning 11 f. eks. til en elektrisk styreanordning 12a for et magnethode 12. Styre-anordningen 12a kan bestå av et elektronrelé (port) og tilføres fra regneverkene 6s, 6r etterhvert de av regneverkene indikerte binære tallene som representerer den ved et visst tidspunkt avsøkte ringkjerne 2 og dermed tilsvarende abonnentnummer. Elektronreléet 12a er imidlertid normalt sper-ret, men åpnes når en avlesningspuls til-føres over ledningen 11. De signaler som kommer fra de to regneverkene over ledningen 14 resp. 15 slippes da frem til mag-nethodets registreringsorgan 12b og opptegnes på båndet.

Alternativt kan man tenke seg følgende måte. De på ledningen 11 opptredende av-lesningsimpulsenes enkelte tidsstillinger representerer de avleste kjerner som inneholder en registrert markeringspuls. Man kan derfor i ledningen 11 innkoble et kod-ingsapparat 16 av omtrent samme utfø-relse som et av regneverkene 6. Dette kod-ingsapparat omformer hver avlesningspuls til et kodet signal som angir avlesningspulsens tidsstilling og dermed det angjeldende abonnentnummerét. Ledningene 14 og 15 bortfaller i dette tilfelle.

Tidligere er allerede nevnt at kolonneregneverket 6s en gang pr. sekund mates med 4096 pulser, hver på 5 |is. Disse trinnpulser kan pågå med regelmessig takt, dvs. med en pulsfrékvens på 4096 (hvis man unntar det eventuelle opphold i pulsmat-ningen under pågående registrering på båndet 13.) Det kan imidlertid være hensiktsmessig å tilføre de 4096 pulsene med en pulsfrékvens på 100 kg. per/sek., slik at avstanden mellom pulsene blir 5 j.is. Disse 4096 pulser pågår således under knapt 41 ms, og deretter følger en pause på vel 959 ms, hvorpå igjen 4096 pulser tilføres osv. Denne pausen kan fåes på følgende måte: Hver gang linjeregneverket 6r overskrider sin kapasitet, dvs. etter den 4096. trinn-.pulsen på ledningen 7, går det tilbake til null og sender derved ut en overførings-sifferpuls som over en pulsforlengende monostabil vippekrets tilføres et elektronrelé i ledningen 7 og derved avbryter pulstilfør-selen til kolonneregneverket 6s. Denne over-føringssifferpuls anvendes fortrinnsvis dessuten for at for sikkerhets skyld samtidig sperre begge telleverkene 6. Den nevnte vippekrets avgir sperrepulser med en lengde på omtrent 951 ms og bestemmer derved tidsavstanden mellom de gjentatte nullstillinger av registeret 1.

Magnethodet behøver imidlertid ikke på noen måte registrere de fra regneverkene 6 mottatte og til abonnentnummer svarende binære 12-sifrede tall på båndet

13. Man kan nemlig helt utelate ledningene

14, 15 samt elektronreléet 12b og registrere

avlesningspulsene direkte på båndet. Disse registrerende pulsers innbyrdes stilling på båndet angir da nemlig de angjeldende abonnentnummerene, og hver registrert puls som sådan representerer en periode-markering, dvs. en markeringspuls. For å utnytte båndet bedre kan man la .magnethodet 12 og båndet 13 flyttes mot hverandre i båndets tverretning, slik at magnethodet

i forhold til båndet utfører en sideveis sving-ende bevegelse under samtidig1 eventuelt in-^ termitterende båndf remmatning, slik at et

siksakspor skrives på båndet. Forekommer flere registere 1, f. eks. 4 slike registere, kan man anvende fire magnethoder som skriver hvert sitt langsgående spor på båndet.

Den nettopp beskrevne metoden innebærer imidlertid at båndet utnyttes temme-lig dårlig. Det tør derfor i det minste ved et større antall abonnenter være hensiktsmessig å anvende den tidligere nevnte metoden ved å registrere på båndet det kodede abonnentnummeret, dvs. det binære tall som kommer fra telleverket 6, når som helst en avlesningspuls tilføres magnethodet 12. Dette tall kan registreres enten ifølge par-allell- eller ifølge serieprinsippet. I først-nevnte tilfelle er magnethodet tolvdelelig og registrerer det binære tallets samtlige sifre samtidig med hverandre. Med hensyn til normale magnetbånds begrensede bredde, anordnes tvers over båndet fortrinnsvis to grupper, hver på seks registre-ringselementer, slik at hver registrering opptar to kolonner på båndet. Registrering ifølge serieprinsippet kan skje på den måte at regneverkssifrene kommer inn etter hverandre i tur og orden på ledningene 14, 15, som er tilkoblet hvert sitt registrerings-element slik at to langsgående spor skrives på båndet, hvorved de to sporene inneholder hver sin halvdel av det registrerte tallet. Elektrontronreléet 12b må da selvsagt holdes ledende i løpet av den tid som er nød-vendig for å overføre seks sifferpulser.

Ved registrering ifølge serieprinsippet fremmates båndet fortrinnsvis bare under pågående registrering og holdes derpå stille. Ved registrering ifølge parallellprinsippet, som antas å bli anvendt i alle de allerede beskrevne tilfelle, bør båndet helst stå stille under registreringen og fremmates mellom registreringene, fortrinnsvis med 0,10—0,12 mm.

Ved anvendelse av en normal magne-tofonbåndrull på 800 mm bånd kan man lett og uten risiko for feil registrere 3,2 millio-ner avlesningspulser (12-sifrede binære tall) på båndet. Av nedenfor beskrevne praktiske grunner kan det være hensiktsmessig ved hjelp av en dobbelt oppsetning av magnethoder å utføre alle båndregistre-ringer dobbelt på to adskilte bånd.

Den hittil vanlige filmstrimmel med fotograferte abonnentnummer og marke-ringssifre kan riktignok teoretisk, men ikke praktisk avleses automatisk eller maskinelt. Dette er derimot mulig med det nettopp beskrevne magnetbånd, som forøv-rig uten at nevnte fordel går tapt kan er-stattse med et fotografisk filmbånd, ett for hullstansing beregnet papir- eller plast-bånd eller andre kjente registreringsmid-ler (hvorved magnethodet 12 erstattes med tilsvarende registreringsredskap), da anordningen ifølge oppfinnelsen tillater en koderegistrering som ikke er avhengig av visse tegns, f. eks. dekadiske sifres indi-viduelle form og utseende.

Båndets maskinelle avlesning, f. eks. for automatisk utskrivning av debiterings-kort for abonnentene, kan skje på følgende måte, som i prinsipp riktignok er kjent fra den elektroniske regnemaskinsteknikken, hvorfor den forsåvidt angår de kjente de-taljer, beskrives i all korthet.

For hvert abonnentnummer finnes et enkelt regneverk eller registerseksjon, f. eks. i form av en serie magnetkjerner eller ferromagnetiske elementer, en registerlinje på en som register anvendt skjerm i et ka-todestrålerør, en hurtig mekanisk trinnvelger, et spor på en magnetisk trommel eller bånd e. 1. Båndet avsøkes trinnvis på samme måte og med samme ordning av magnethodet som ved båndets innspilling. Man får således etterhvert de forskjellige abonnentnummere som er uttrykte i binære tall eller kodede og innebærer hver sin markeringsperiode samt overføring i tur og orden til hver sin registerseksjon. Hver slik seksjon har en viss binær kapasitet slik at det høyeste registrerbare binære tall tilsvarer det høyeste antall markeringspulser som kan komme inn fra en abonnent i en viss lengre tid, f. eks. i et kvartal.

Når et kodet abonnentnummer for første gang avleses fra båndet, mates ved hjelp av en diskriminerende anordning, f. eks. en taleomformer, en enkel puls til den registerseksjon som svarer til omhandlende nummer. Denne velger kan således være en tallomformer av omtrent samme slag som noen av de tidligere nevnte tallomformere 5s og 5r. Registerseksjonen registrerer nu det binære tallet «1». Når samme abonnentnummer før eller senere kommer tilbake på båndet og avleses, ledes det igjen til sin registerseksjon og medfører nu at seksjo-nens innhold overføres til en akkumulator som adderer en ener til det registrerte tallet, som nu blir binær «10» (dekadisk 2) og tilbakeføres til sin registerseksjon. Når samme abonnentnummer kommer tilbake på båndet, gjentas det samme. Det registrerte binære tall 10 adderes med en ener i akkumulatoren og registreres som binær 11 (dekadisk 3) osv. Det samme skjer uavhengig herav med alle andre registrerte abonnentnummer i de dermed samordnede registerseks j onene.

Når båndet er ferdigspillt, angir hver registerseksjon det registrerte antall markeringspulser for angjeldende abonnentnummer. Disse registerseksjoner tilsvarer således de hittil nevnte mekaniske regneverk, men med den forskjell at de angir antall markeringspulser, dvs. antall perioder, som skal debiteres abonnenten, i form av maskinelt lett avlesbare og overførings-bare binære elektriske, magnetiske, mekaniske, optiske eller lignende tilstand. Selvsagt kan disse tilstander også være trinære, dekadiske e. 1. om hele anordningen er ut-ført for slike tallsystem. Det vesentlige er at man blir uavhengig av det menneskelige øye eller andre menneskelige sanser ved avlesningen.

Disse registerseksjoner kan på en eller annen kjent måte tilkobles debiterings-eller andre statistikkmaskiner for i tur og orden å påvirke en trykkemekanisme, vanligvis et hurtigskriversystem, som med veiledning av abonnentnummeret, som repre-senteres av selve registerseksj onen, utskriver abonnentens navn og adresse og som med veiledning av det registrerte f. eks. binære tall, som angir antall markeringspulser, utskriver det med dette tall direkte proporsjonale debiteringsbeløp (f. eks. 6 øre pr. markeringspuls) på et Tegningsfor-mular, på en med vanlige trykte oppgaver allerede forsynt postgiroblankett e. 1. Det registrerte abonnentnummer kan dessuten anvendes for samtidig utskrivning av om-slaget til blanketten, hvis ikke vinduskon-volutter anvendes.

I: visse tilfelle kan det være hensiktsmessig først å overføre de fra registerseksj onene uttatte oppgavene til hullkort og derpå å anvende disse for automatisk utskrivning av betalingsblanketter.

Ved anvendelse av magnetbånd 13 eller annet transportabelt registreringsmiddel ifølge det ovenstående, oppnås imidlertid den fordel at man også ved mindre telefonsentraler for hvilke en anordning for automatisk regningsutskrivning e. 1. tydeligvis ville være ulønnsomt, kan anvende den beskrevne automatiske registreringen på bånd. Derpå innsendes dette bånd til et for hele landet eller for en større landsdel sentralt sted som disponerer over det ovenfor antydete utstyr for automatisk debitering og besørger hele debiterings- og inkas-soarbeidet. I slike tilfeller må man imidlertid regne med risikoen for at et bånd kan bli skadd, gå tapt eller at båndinnspillingen utviskes ved misforståelse. Av den grunn bør to bånd innspilles samtidig med hverandre som allerede antydet ovenfor, hvorav det ene båndet blir på den lokale telefon-sentral inntil man har fått visshet for at denne reserveregistrering ikke lenger er nødvendig.

Det er klart at et slikt bånd kan anvendes ikke bare for automatisk regningsutskrivning, men også for statistiske formål, arkivering (av hensyn til eventuelle klage-mål om feildebitering) e. 1.

Ovenfor er det blitt beskrevet en meget spesiell utført anordning ifølge oppfinnelsen. Variasjonsmulighetene er imidlertid overordentlig mange og kan her bare anty-des, særlig da også de praktiske krav på en slik anordning kan varieres i høy grad. Der finnes således f. eks. telefonnett med ett-minuttsperioder (en markeringspuls pr. minutt) og ofte nett med ren samtaleregning. I slike tilfelle behøver periode- eller samtale-regneanordningen ikke arbeide spesielt hurtig med hensyn til markeringspulsenes registrering og avsøkning i registeret. Regneverk, tallomformere og register kan da meget godt bestå av elektromagnetiske anordninger, f. eks. av trinnmatningsvelgere eller relévelgere, relétallomformere og reléregister, idet det imidlertid da bør påsees at registeret må kunne lagre samtidig flere av hverandre uavhengige (med hver sin abonnent samordnede) registreringer. Istedenfor ferromagnetiske kjerner eller reléer, kan man anvende ferroelektriske elementer (elektroder), elektronrør eller transistorer. Slike anordninger er velkjente i den moderne elektriske regnemaskinteknikken og i en viss grad også i den moderne automat-telefonteknikken. Reléregister liksom vanlige elektromagnetiske regneverk blir f. eks. ganske meget dyrere enn det ovenfor beskrevne registeret med magnetiserbare kjerner og vil kreve mer tilsyn, men kan da i visse tilfeller være gunstigere av andre grunner, f. eks. når man ønsker muligheter for visuell avlesning og kontroll.

Det kan være hensiktsmessig å utføre registeret 1 som tredimensjonalt register med linjer, spalter og kolonner, hvorved tre trinnvelgere 6 og tre tallomformere 5 er nødvendig. Det er heller intet som hindrer at registeret med hensyn til sin virksomhet utføres som endimensjonelt register, dvs. med en eneste linje og 4096 kolonner, idet de binære trinnpulsregneverkene 6 og tall-omformeren 5 erstattes med en enkelt trinnvelger med en inngang 7 for trinnpul-sene og 4096 til hver sin kolonneledning forbundne utganger. Linjeledningene r bortfaller helt i dette tilfelle.

Innmatning av markeringspulser kan skje over et andre nett av kolonne- og linje-tråder i likhet med trådene r og n. Det andre nett forløper gjennom kjernene på samme måte som det for nullstilling anvendte og er utenfor matriksen tilkoblet tallomformere, regneverk e. 1. alt etter mar-kerihgsledningenes og pulsenes form og utseende. Denne metode har fordeler i de tilfelle hvor markeringspulsene opptrer kodet, f. eks. i form av pulsgrupper, hvilket er ganske vanlig i fjernmatningsanlegg, se nedenfor.

I slike tilfeller hvor de registrerte sam-taleperiodene skal analyseres eller utnyttes lokalt slik at mellomregistrering på transportabelt registreringsmedium (magnetbånd) ikke behøves, kan regneanordningen i fig. 1 utføres for akkumulerende registrering, f. eks. ved å erstatte magnetkjernene i registeret 1 med separate akkumulerende reglstereleménter i forbindelse med en akkumulator, slik som allerede ovenfor beskrevet i forbindelse med en avlesning og analysering eller annen utnyttelse av mag-netbåndregistreringene. På denne måte kan Oppnås at de registrerte elementer som tilsvarer krysningspunktene mellom kolonne-og linjeledningene s resp. r i fig. 1, kan registrere flere enn en markeringspuls og således ikke behøver avsøkes oftere enn f. eks. 'hver gang de således registrerte akkumulerende markeringspulsene skal debiteres abonnentene.

Endelig må fremholdes at en anordning ifølge oppfinnelsen med fordel kan brukes ikke bare for automatiske telefonnett, men også for visse andre formål, særskilt for fjernmåling av elektrisk kraftforbruk, vannforbruk osv. hos et antall abonnenter. Den allerede i lang tid anvendte fjernmåling av elektrisk kraftforbruk enten for debiterings- eller overvåkningsformål pleier nemlig likeledes skje med markeringspulser (målepulser), idet som oftest pulsav-standen eller — hva som i praksis vil si det samme — pulsfrekvensen er et mål for effektforbruket. I stadig større utstrekning anvendes imidlertid nu også kodede måle-, pulser hvilke imidlertid ved slike fjernmå-' lingsanlegg etter mottagningen omformes: til enkle pulser (eller dobbeltpulser av for-skjellig polaritet for å hindre feilmåling ved fbrstyrrelsespulser). De således om-formete pulser kan vanligvis direkte eller etter eventuell ytterligere omformning registreres i registeret på samme måte som beskrevet med hensyn til de markeringspulser som stammer fra telefonsamtaler.

Det må spesielt fremholdes at man innenfor oppfinnelsens ramme kan erstatte magnéthodéts 12 registreringsorgan 12b og magnetbåndet 13 med en overføringsled-ning. slik at de av elektronreléet 12a gjen-nbmsluphe abonnentnUmmerpulser via en ledning eller eventuelt trådløst overføres til den allerede omtalte akkumulerende anordning. Ved automatiske telefonanlegg tør denne metode riktignok være mindre egnet, i det minste over større avstand enn overføring ved hjelp av magnetbåndet 13, men ved fjernmåleanlegg og mange andre typer av anlegg kan denne metode være meget hensiktsmessig. Den innebærer at de enkelte pulser (eller av positiv og negativ pulsedel bestående av dobbeltpulser e. 1.) som kommer fra 4.096 markeringsledninger av anordningen ifølge fig. 1 omformes til hver sin pulsgruppe på tolv pulser, som enten ifølge parallellprinsippet kan over-føres til den akkumulerende anordning over tolv kanaler svarende til magnetbåndet 13, eventuelt pluss en kontrollkanal, eller ifølge serieprinsippet over en enkelt kanal eventuelt ved blandet serie og parallelloverfø-ring over f. eks. seks kanaler, som anvendes to ganger for hver markering.

En anordning ifølge oppfinnelsen kan eventuelt etter passende modifikasjon med fordel anvendes også for kontroll av for-skjellig slags anlegg, f. eks. jernbanesignal-og grubesignalanlegg, idét måle- eller kon-trollpulser anvendes på samme måte som ovennevnte markeringspulser. Ved et jern-banesignalanlegg kan man eksempelvis få en kontinuerlig kontroll av alle signal- og vekselstillinger, som f. eks. er registrert på magnetbåndet 13. I tilfelle ulykker eller

•driftsforstyrrelser kan man da med største nøyaktighet konstatere når som helst etter-på hvilke stillinger signaler og veksler har hatt på et bestemt tidspunkt, særlig hvis man samtidig også opptegner tidssignaler •på <;>båndet. Da en slik kontrollregistrering neppe behøver å oppbevares lenger enn ett døgn, spiller det ingen større rolle om båndet forbrukes relativt hurtig, dvs. at båndet fremmates med ett trinn pr. sek. eller pr. fem sek. uavhengig av om noen endring finner sted av veksel- eller signalstillinger eller ikke. Ledigsignal (klar linje) kan f. eks. oppfattes på samme måte som pågående langdistansesamtaler, dvs. et på klar linje innstilt jernbanesignal medfører en •markeringspuls pr. sekund, respektive fem sekunder. På liknende måte kan man fjern-kontrollere radioaktiv stråling ! forskjellige målingspunkter i et atomkraftanlegg.

Som allerede nevnt, bør magnetbåndet 13 eller ét eller annet tilsvarende registreringsmiddel helst fremmates trinnvis, enten ett trinn for hver avlesningspuls eller med konstant antall trinnmatninger pr. tidsen-het. Ved den ovenfor omtalte kontrollanordning for jernbanesignaler kan man f. eks. anvende begge måter. Det tall som mates til magnethodet angir signalets eller vekselens nummer eller kode og det abso-solutte avlesningstidspunkt. Tidspunktet

(klokkeslettet) behøver imidlertid hverken å innkodes i det for registreringen beregnete nummersignal eller registreres separat på båndet, hvis dette fremmates trinnvis regelmessig, uavhengig av om en avlesningspuls forekommer eller ikke. Tidspunktet kan selvsagt dessuten opptegnes på båndet.

Magnetbåndet eller et annet registreringsmedium av tilsvarende type skal fremmates med en enkel, billig og driftssikker mekanisme, hva enten fremmatningen skjer kontinuerlig eller trinnvis. En enkel og styrbar elektro-mekanisk trinnmat-ningsmekanisme er skjematisk vist som et eksempel i fig. 3. Fig. 3a viser mekanismen fra den ene side, delivs i snitt. Fig. 3b viser samme mekanisme sett i retning som angitt med pilen 20 ifølge fig. 3a. Båndet 13 løper gjennom en slisse 18 i en rektangulær ramme 17 av magnetiserbart, men ikke per-manent magnetiserbart materiale. Gjennom rammen 17 og omkring båndet 13 strekker seg en på begge disse organ per-pendikulært anordnet og omkring 21 sving-bar bøyle 19. Rammen 17 er lengdeforskyv-bar i høyderetning ved hjelp av en elektromagnet 22 og stilles tilbake av sin egen tyngde. Bøylen 19 svinger ved hjelp av en annen elektromagnet 23 og stilles tilbake av en fjær 24. Magneten 23 mates i takt med registerets 1 (fig. 1) avsøkning, slik at den får en puls når som helst en ringkjerne 2 stilles på null, hva enten kjernen inneholder en registrering eller ikke. Bevegelsen av bøylen 19 begrenses av to anslag 25 i en slik avstand fra hverandre at bøylens tverr-stykke, som befinner seg umiddelbart ovenfor båndet 13, beveger seg langs en viss bestemt strekning på omkring 0,1 eller 0,12 mm. Magneten 22 mates med de pulser som skal registreres, eventuelt over en forsterker eller et mellomrelé. Normalt påvirkes båndet 13 ikke av bøylens 19 svingebeve-gelse. For hver avlesningspuls, dvs. for hver puls beregnet for registrering som slippes frem til båndet, løftes imidlertid rammen 17 og trykker båndet mot bøylens 19 tverr-stykke, slik at båndet fastklemmes og fremmates ett trinn for hver avlesningspuls. Ved passende anordninger, f. eks. forsin-kelsesledd, mekaniske tomgangsforbindel-ser, elektriske vippekretser e. 1. kan det lett oppnås at båndet beveger seg bare i de perioder da ingen opptegning skjer ved 'hjelp av magnethodet. Avlesningspulsen kan f. eks. tilføres en vippekrets av en slik type at avlesningspulsens bakre flanke vip-per vippekretsen, som da først etter avlesningspulsen sender ut en puls til magneten 22, eventuelt over et ytterligere forsin-kelsesledd og forsterker. Istedenfor den ovenfor beskrevne trinnmatningsmeka-nisme kan man selvsagt anvende en nesten hvilken som helst pålitelig, enkel og slite-sterk mekanisme.

Ovenstående beskrivelse av regneanordningen ifølge fig. 1 og 2 omfatter ikke visse detalj problem, som riktignok ikke er nødvendige for å forstå oppfinnelsen, men kan ha ganske stor betydning ved oppfinnelsens praktiske anvendelse.

Som nevnt, behøver anordningens de-taljer ikke være utført for nettopp det binære tallsystem, selvom dette turde være mer hensiktsmessig. Forskjellen blir i virke-ligheten ikke spesielt stor, hvis man i ste-den anvender desimalsystemet. Regneverket 6 angir da trinnpulsenes regnete antall ifølge desimalsystemet. Hvert av de to regneverk har da ikke seks binære siffersek-sjoner med hver sin eneste utgang 8, men to dekadiske seksjoner, hver med ti siffer-utganger. De sammenlagt fire seksjoner i begge regneverk tilsammen gir da enere, tiere, hundreder og tusener. Regneverket regner således til titusen (egentlig til 9999) og matriksen kan derfor utføres med like mange kjerner. Anvendes et mindre antall kjerner enn regneverkets totale kapasitet, kan man utføre anordningen for automatisk nullstilling, etter at alle kjerner er av-søkt fra nullstillingsforløpet. Alternativt kan de to regneverk utføres hvert med hundre utganger, slik at de egentlig er ut-ført ifølge hundretaJlssystemet. Tallom-formerne 5 må selvsagt være utført for det aktuelle tallsystem.

Likesom i elektroniske rnatematikk-maskiner er det gunstig automatisk å kon-trollere de markeringer som er registrert på båndet 13. Dette skjer på i og for seg kjent måte. Hvis disse markeringer består av tolvsifrete binære abonnentnummer, så regnes før registreringen antallet binære enere i hvert nummer. Er antallet ulikt, frembringes og innskrives på båndet for-uten selve nummeret en positiv kontrollpuls. Er antallet likt, innskrives en negativ kontrollpuls. I avlesningsapparaturen for båndet er der da en anordning som kon-trollerer om det nevnte samband mellom enernes antall og kontrollpulsens polaritet fremdeles stemmer overens. I annet tilfelle gis et, f. eks. optisk eller elektrisk feilsignal. Ved telefonanlegg og kraftforbrukmålinger vil det imidlertid vanligvis ikke spille noen større rolle om en markering faller bort eller blir feilaktig, da den representerer et ganske lite pengebeløp og sikkert medfører en ubetydelig debiteringsfeil, men vanligvis ikke noen bokføringsfeil. Hvis det forelig-ger risiko for tallrike feilmarkeringer, kan

imidlertid en slik forøvrig ganske enkel og billig kontrollanordning være hensiktsmes-

sig. Det fins også en rekke andre kjente kontrollmuligheter.

Til slutt skal nevnes at ved den i fig. 1

viste anordning induserer hver markerings-

puls direkte en puls i avlesningsledningen 3. Grunnen fremgår direkte av fig. 2. Hvis markeringspulsene inntrer synkront for alle samtaleførende abonnenter, f. eks. hvis disse pulser stammer fra en felles pulsgene-

rator, kan registerets nullstilling forlegges til et tidspunkt mellom markeringspulsene,

slik at de på avlesningsledningen induserte pulser ikke opptrer under pågående null-

stilling og derfor heller ikke virker forstyr-

rende.

Er markeringspulsene derimot ikke

synkrone for de forskjellige abonnenter,

men opptrer vilkårlig fordelt på ledningene 4, kan de nevnte induserte pulser virke som avlesningspulser og medføre feilregistre-

ring på båndet 13. For å unngå dette, bør markeringspulsenes flanker ha en begren-

set steilhet. Den begrensning som normalt fås ved ledningskapasitansene, vil i de fleste tilfelle være tilstrekkelig. Hvis så ikke er tilfelle, kan en begrensning av flankenes steilhet oppnås, f. eks. ved innkopling av en serieinduktans i den for markeringsled-

ningene felles ledning. Videre kan det inn-

treffe at de for en viss kjerne koinsiderende nullstillingspulser helt eller delvis faller sammen med en markeringspuls for samme kjerne. Under forutsetning av at marke-ringsstrømmen har nådd full verdi, bevir-

ker nullstillingspulsene ingen fluksforan-

dring, da den resulterende magnetisering bare greier å føre kjernen fra punkt A til et punkt B som ligger i nærheten av punkt P

på hysteresissløyfen, fig. 4. Dette medfører at man ikke får noe signal fra avlesnings-

ledningen og dermed heller ikke noen regi-

strering. Da kjernen forblir i den magne-

tiske tilstand som svarer til punkt P, blir markeringen stående til neste avlesnings-

syklus, da registrering fås. Hvis derimot de koinsiderende nullstillingspulser faller sam-

men med flankene finnes der en viss — om enn i normale tilfelle ytterst liten mulighet for at man kan få en falsk registrering.

Denne vanskelighet kan imidlertid på en

enkel måte overvinnes ved at man over en for samtlige markeringspulsledninger 4

felles impedans eller transformator tar ut et derivert (differensiert) signal, som etter forsterkning og klipning kan anvendes for blokkering av regneverk og registrerings-anordning. På denne måte oppnås dessuten den fordel at det tidligere nevnte krav til

steilhetsbegrensning av markeringspulse-

nes flanker bortfaller. Videre kan det frem-

holdes at man over en felles impedans, f.

eks. en motstand parallelt koplet med en kondensator, kan få en integrert elektrisk størrelse (strøm eller spenning), som utgjør et mål for markeringsfrekvensen. Denne størrelse kan f. eks. anvendes til automatisk regulering av nullstillingsfrekvensen på en slik måte at denne øker med markeringsfrekvensen.

Claims (6)

1. Koblingsanordning for beregning av tellepulser, f. eks. for debitering, med mel-lomlagring av tellepulsene, spesielt for automatiske telefonanlegg, ved hvilke de mellomlagrede tellepulser overføres til en lagringsanordning, og i en utregningsan-

ordning bearbeides for utskrivning av en regning, karakterisert ved at det til hver abonnent, som mellomlagrings-organ, hører et i og for seg kjent binært lagringselement, f. eks. en magnetkjerne (fig. 2) med rektangulær hysteresissløyfe, idet lagringselementene for flere abonnenter er sammenføyet til en matriks, og at nevnte lagringselementer er anordnet for å avsøkes ved hjelp av en avsøkningsanord-ning (5s, 5r, 6s, 6r) med et tidsintervall som er kortere enn tidsintervallene mellom to etter hverandre følgende tellepulser, idet lagringselementet samtidig tilbake-stilles, samt at anordningen er slik, at ved nevnte avsøkning overføres den i hvert lagringselement mellomlagrede tellepuls i form av et abonnentnummer eller ett eller annet identitetstegn til en lagringsanordning (13) som er utformet som en automatisk avlesbar opptegningsbærer.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at en fortrinnsvis elektronisk koinsidens-styreanordning (12a) med den ene inngang (via 11) er forbundet med matriksens (1) avlesningsledning (3) og med den eller de andre innganger over en, respektive flere ledninger (14, 15) er forbundet med til matriksen til-knyttede organ (6) som til styreanordnin-gen overfører signaler som representerer det momentant avsøkte lagringselement (2), og således abonnentnummeret, idet styreanordningens utgang er koplet til matriksen (13) og således til denne f reinma-ter de nevnte signaler, som er beregnet for overføring.

3. Anordning som angitt i påstand 1 og 2, karakterisert ved at avsøknings-anordningen i det vesentlige består av ett eller flere, fortrinnsvis elektroniske trinn-pulstelleverk (6) som beveges trinnvis fremover ved hjelp av en trinnpulskilde (7), at telleverkenes utganger, som avgir det tellede trinnpulsantall representer-ende signaler, er forbundet med en eller flere for hvert telleverk anordnete tallomformeres (5) innganger for omregning av det i telleverkene anvendte, f. eks. binære tallsystem til et tallsystem som er avpasset for matriksen, og at tallomformernes utganger (r, s) er koplet til lagringselementene (2) for å avgi slike signaler til dem at disse elementer avsøkes i tur dg orden for å tilveiebringe avsøkning og/eller nullstilling av dem.

4. Anordning som angitt i noen av på-standene 1—3, karakterisert ved at matriksens avsøkningsledning, f. eks. over en forsterker (10) og en monostabil vippekrets er forbundet med et organ, f. eks. en monostabil vippekrets eller en elektronisk port, som under avsøkningen av et tegn lagret i et lagringselement (2) hindrer av-søkningsanordningens (5, 6) fortsatte av-søkningsvirksomhet.

5. Anordning som angitt i noen av på-standene 1—4, karakterisert ved at en utgang av den avsøkningsanordning (5, 6) som avgir et signal når denne anordning avsøker det siste for avsøkning beregnete lagringselement, eller dette lagringselement, f. eks. over en pulsforlengende monostabil vippekrets, er forbundet med et organ i avsøkningsanordningen (5, 6) og/eller i den for avsøkningsanordnin-gens styring beregnete ledning 7, hvilket organ er anordnet for å hindre avsøknings-anordningens (5, 6) virksomhet, henholds-vis dens styring (fra 7) og således matriksens avsøkning i en viss bestemt tid, som fortrinnsvis er mindre enn tiden mellom to på en og samme markeringspulsledning (4) på hverandre følgende markeringspulsers minste innbyrdes avstand.

6. Anordning som angitt i noen av på-standene 1—5, og som mates med sammen-ligningsvis steile markeringspulser også under pågående avsøkning av matriksen (1), karakterisert ved organ for å tilveiebringe en slik båndbegrensning for de ankommende markeringspulser at deres flanker blir såpass hellende at de ikke kan frembringe feilaktige avlesningssignaler.