NO124233B - - Google Patents

Description

Gressklipper.

Gressklippere i vanlig bruk er av tre hovedtyper: valsetypen, x^otortypen og sliultypen. I valsetypen er det en rekke krumme, skrått-stilte blader som i samvirke med en skjærplate skjærer gresset. Omhyg-gelig sliping og regulering av bladene trengs for å opprettholde det rette forhold mellom bladene og skjærplaten i hele bredden av spolen, for å få klipperen til å fungere godt, og dette involverer betydelige vedlikeholdsutgifter. Dessuten er det ikke enkelt å skjære høyt gress og ugress med gressklippere av valsetypen.

Rotorklipperen består av en vertikal aksel med e-t horisontalt montert blad i den nedre ende. Akselen roterer med høy hastighet og skjærer gresset og kaster dette vekk fra klipperen. Det er vanligvis enklere å skjerpe bladet enn'hva tilfelle er med valseklipperen, og høyt gress og ugress kan klippes forholdsvis- enkelt. Skjønt alle gressklippere av natur'er farlige, spesielt" når de er kraftdrevne, er rotorklipperen spesielt farlig. Hastigheten- på bladets ende er ofte større enn, 6000 m/minutt, hvilket resulterer i en fare for en uforsiktig bruker og medfører at det kastes sten etc. med stor hastighet.

Sliul- eller harame-rtypen fungerer ved at ;gresset skjæres av med en roterende sliul eller hammer. Vanligvis skjærer den høyt gress bedre enn valseklipperen og er mindre farlig enn rotorklipperen. Den er imidlertid ikke særlig anvendt for vanlig plenklipping hvor utseen-det er viktig-

Foreliggende oppfinnelse vedrører en gressklipper som benytter seg av et annet prinsipp enn de eksisterende gressklippere, og som har de fordeler som både valse- og rotorklipperne har, men stort sett ikke er beheftet med disses ulemper, og dessuten har ytterligere fordeler som ingen av de forannevnte typer besitter.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en gressklipper innbefattende en vogn, et i vognen horisontalt roterbart lagret sylindrisk legeme med flere periferielt og med innbyrdes avstand anordnede knivblader, en drivinnretning for rotasjon av sylinderlegemet, og et hus som delvis omslutter sylinderlegemet og er utformet som et viftehus med knivbladene som vifteblader og med vifteinnløpet rettet forover og nedover i maskinens bevegelsesretning, hvilken gressklipper er kjenneteg-net ved at den av huset, sylinderlegemet og knivbladene dannede vifte er utformet som en tverrstrømvifte hvis rotasjonsretning er slik at de nedre blader beveger seg i klippemaskinens bevegelsesretning, og hvor i det minste én del av hvert blads fremre flate er ikke-radiell og skrår bakover utenfra og innover relativt rotasjonsretningen, og ved at endel av sylinderlegemet er frilagt i innløpsområdet slik at materialet kan klippes uten bruk av et fast mothold som samvirker med bladene.

I vifter av tverrstrømtypen passerer luft gjennom bladene minst to ganger i en retning på tvers av rotoraksen, idet luften passerer fra innløps- til utløpsåpningen. Formen på bladene og rotorens hastighet er slik at det med korrekt konstruksjon av blåsekanalen dannes hvirvler rundt bladene i rotorens utløpssone, hvilket resulterer i en strøm av luft gjennom rotoren til blåsekanalen. Rotasjonsretningen på disse hvirvler er den samme som rotorens rotasjonsretning, dvs. hvirvelen rundt et blad i utløpssonen går med urviseren og omvendt.

Man har funnet at det også dannes hvirvler rundt bladene i rotorens innstrømningssone, og disse hvirvler har motsatt rotasjonsretning av rotoren. I gressklipperen i henhold til oppfinnelsen danner disse hvirvler en hvirvelvirkning som får gresset til å trekkes mot spolens klippeblader og skjæres av, uten.bruk av en skjærplate. Det avskårne gress suges deretter gjennom valsen og kanalen ved hjelp av luftstrømmen gjennom denne, og etterlates enten på bakken eller samles opp i en passende pose eller gressfanger.

I alminnelighet skjæres først toppen av gresset, idet gressklipperen beveges forover, og deretter avskjæres gresset gradvis lavere inntil den endelige høyde nås, slik som bestemt av høyden av valsen over bakken. Lengden av avskjæringene avhenger av en rekke faktorer, såsom gressets høyde, høyden av frontpartiet av huset over bakken, antall blader på valsen, rotasjonshastighet etc. For kort gress som når valsen uhindret av huset, og med et tilstrekkelig antall blader på valsen, vil gresset få en tendens til å skjæres i korte lengder og fordeles jevnt over bakken dersom det ikke samles opp. På grunn av blåse-aksjonen, samles blader og annet avfall opp sammen med det skårne gress. For høyt gress kan de begynnende avskjæringer være forholdsvis lange. Ved at det skårne gress slynges vekk ved hjelp av blåseeffek-ten, vil imidlertid sjansen for tilstopping av maskinen under vanskelige forhold være betraktelig redusert.

Valsen roteres fortrinnsvis slik at de nedre blader beveger seg forover. På denne måten vil avskåret gress, blad eller annet avfall som ikke umiddelbart suges inn i blåsekanalen, skyves forover og får nok en sjanse til å plukkes opp. Dessuten, dersom man treffer en sten, vil denne slynges forover og vekk fra brukeren. Det er imidlertid også mulig å rotere valsen i den motsatte retning.

Man har funnet at det er en rekke faktorer involvert for å sikre god klipping. Viktige faktorer er tidsintervallet mellom de øyeblikk da bladene suksessivt når en gitt skjæreposisjon,samt avstanden langs omkretsen mellom bladene, såvel sem hastigheten langs omkretsen. En annen faktor er adekvatblåsevirkning. Videre er konstruksjon og helling av bladene viktig for å unngå at det akkumuleres gress på bladene under ulike klippeforhold. Disse aspekter av oppfinnelsen drøftes i detalj i det følgende i forbindelse med de spesifikke utfør-elsesformer, og det vil bli beskrevet, ytterligere trekk som fremmer tilfredsstillende funksjon av klippemaskinen.

For den sylindriske valse har man anvendt både rette og spiralkrummede blader med hell. I begge tilfeller definerer bladene en sylindrisk ytre flate når de roterer. For tiden foretrekker man å bruke krumme blader, ettersom dette reduserer støy fra klipperen og har andre fordeler, som i. det følgende vil bli beskrevet..

Skjønt gressklipperen i henhold til oppfinnelsen benytter en valse, vil det, på grunn av det spesielle operasjonsprinsipp, ikke være nødvendig med en skjærplate og følgelig er det ikke nødvendig med nøyaktig skjerping og regulering av bladene. Den kan også skjære høyt gress og ugress. Således har den viktige fordeler i forhold til den konvensjonelle valsegressklipper. Rotasjonshastigheten på valsen er adskillig større enn i en konvensjonell valseklipper. Imidlertid kan bladhastigheten være langt mindre enn hastigheten på rotorklippere, og følgelig vil stener kastes med langt mindre kraft. Videre ettersom energien i en utslynget gjenstand varierer med kvadratet av hastigheten, er faren sterkt redusert. Dessuten vil gjenstander kastes kun i en retning, slik at man enklere kan foranstalte effektiv beskyttelse. Idet den endelige avskjæring av gresset finner sted ved bunnen av valsen, kan man ved å montere vognens hjul på den samme aksen som valsen, eller vertikalt på linje med denne, unngå skalpering av planen ved

toppen og bunnen av en terrasse med den rette klippeteknikk.

Oppfinnelsen vil i det. følgende, bli beskrevet under henvis-ning til tegningene.

Fig. 1 er et perspektivriss av en gressklipper i henhold til

oppfinnelsen.

Fig. 2 er et planriss av denne, der et parti av dekselet er

skåret vekk.

Fig. 3 er et sideriss tatt langs linjen 3 - 3 på fig. 2.

Fig. 4 er et riss av valsen alene.

Fig. 5 viser klipperens virkemåte, idet de nedre blader beveger seg fremover.. Fig. 6 viser en alternativ valsemonteringsdetalj; Fig. 7 (a) - (d) viser tverrsnittet av forskjellige blad.. Fig. 8 viser klipperens virkemåte, idet de nedre blader beveger seg bakover. Fig. 9 viser virkemåten av en gressklipper i likhet med fig. 1-4, men uten en gressfanger. Fig. 10, 11 og 12 viser i henholdsvis perspektivriss, planriss og sideriss en gressklipper der fronthjulene er montert noenlunde vertikalt på linje med valsen, med mulighet for å regulere skjærehøy-den. Fig. 13 er et tverrsnitt av blåsekanalen for klipperen på fig. 10, og fig. 14 viser detaljer i monteringskonstruksjonen for valsen. Fig. 15 og 16 er henholdsvis perspektivriss og tverrsnitt av en valse med spiralkrummede blader, anvendt i klipperen på fig. 10. Fig. 17 viser ytterligere eksempler av bladtverrsnitt og vin-kelstillinger for disse. Fig. 18 er et perspektivriss av nok en ut føreIsesform av oppfinnelsen, og fig. 19 og 20 viser et tverrsnitt av blåsekanalen og skovlarrangementet i denne. Fig. 21 viser bruken av to valser for å oppnå et bredere skjæ-refelt. Fig. 22 og fig. 23 viser et arrangement for å unngå kanter i gresset ved overgangen mellom de.to valser-

Som vist på fig. 1-3 innbefatter klippervognen sideplater 10,- 11 og hjul 12 - 15 montert på disse. Et håndtak 16 kan festes til vognen på ønskelig måte. Regulering av høyden kan foranstaltes på kjent måte, men dette er ikke vist. En motor vist skjematisk ved 17 driver valsen 18 ved hjelp av en remtransmisjon eller et "kjedetrekk (ikke vist) beskyttet av et deksel 19. Mot en åpning 21 i sideveggen 10 er det.montert - en gressfangerpose.22 på konvensjonell måte, f. eks. ved hjelp av en klemring. Den øvre plate 23 av huset er trukket forover og nedover ved 23' for å danne en beskyttelsesplate for å forhindre at sten eller annet avfall, fritt kan kastes fremover. Beskyttelsesplaten er perforert for å muliggjøre at luft kan trekkes inn. Hjulene 14 og 15 er vist montert på linje med valsen 18 for å unngå at gresset bøyes ned før klipperen har passert over det, og for å mulig-gjøre at det kan skjæres gress meget nær forskjellige gjenstander.

En nedre platedel 25 (fig. 3) danner sammen med sideplatene 10, 11 og et parti av den øvre plate 23 en blåsekanal som fører fra valsen 18 til utløpsåpningen 21. Delen 25 har et bunnparti som går tvers over klipperen mellom sideveggene, og et krumt, bakre parti 25' som går oppover til den øvre plate 23 og som krummer seg fra sideplaten 11 til åpningen 21, som det fremgår av fig. 2. De øvre og nedre deler og sideveggene kan føyes sammen på passende måte, såsom ved sveising.

Valsen 18 er vist for seg selv på fig. 4, og består av endeskiver 26 og en mellomliggende, avstivende, skive 27" som danner en ramm.ekonstruksjon hvortil bladene 28 er Testet på en hensikts-messig måte i sylindrisk konfigurasjon. De førende kanter 28r er skarpe-.f or å Janne skjærende kanter. Æksetapper 29 er på passende måte opplagret i. sideplatene 10,. 11. Dersom det er- ønskelig, kan aksen: passere gjennom valsen.

Sont vist på. fig. 5 er dt^- øvre plate: 23 montert nær-, men: i noe avstand fra, valsen 31, og avstanden: øker- gradvis: etter en spiralkurve mot ut løps åpningen. Den nedre plate 25 er utformet med en. leppe 2.5" sont er nær til: men. i noe avstand* fra valsen,- slik at det dannes et skille mellom innstrømnings- og/utstrømnings-ågningener Med en valsexotasjon som vist ved pilen 3.2 >• strømmer det luft gjennom valsen ag kanalen som vist med' den strekpunkterte bane 33* Det dannes hvirvler rundt bladene ved valsens bakre parti. En slik hvirvel er indikert ved 34» og man. legger merke til at dens rota-s jonsretning er den samme, som; retningen. pa<1> valsen*, vist ved- 3Z- Der hvor kanalen er i umiddelbar nærhet av valsen, ved punktet 25" og 31,.. er det ingen særlig luftstrøm gjennom bladsanen,. ag det dannes ingen hvirvler.

Hvirvelen 34 er vist sirkulær for enkelhets skyld. Dens. virkelige f Orm vil avhenge- av formerL pa" bladetog: hastigheten: vil bli. st jfcsC i umiddelbar^ nærbet av bladets overflate.

Ye<£ valsens^ inngangsparti eller fremre parti, dannes det også hvirvler rundt bladene* Err slik hvirvel ei*" indikert ved 3?» og. man bemerker at dens rotas.jonsretning; er motsatt av valsens, rotasjonsretning. Disse hvirvler rundt bladene i innstrømnings sanen: får gresset 36 til å bøye seg mot bladene, som antydet på tegningen, slik at gresset skjæres effektivt av av den skarpe, førende bladkant.

Det bemerkes, at hvirvlene antydet ved pilene 34 °£.35 ikke nødvendigvis betyr at det virkelig: er éh lufthvirvel rundt-bladene. Pilene indikerer snarere at det er en hastighetskomponent rundt bladene som sammen meÆ Hovedstrømmen av luft indikert ved linjen 33, frembringer en resulterende luftstrøm nær de skarpe kanter 28" som tvinger gresset mot bladene. I henhold til aerodynamisk teori vil hastigheten gå luft som. strømmer forbi et blad i denne innstrømningssone være større over den bakre flate enn over den førende flate* slik at det dannes et lavere trykk over den bakre flate enn- over den førende flate. Denne trykkdifferanse vil i seg. selv resultere i en rotasjon mot urviseren som antydet ved pilen 35» Imidlertid vil den resulterende lufthastighet ved bladets kant være den vektorielle sum av den lineære hastighetskomponent gjennom valsen og sirkulasjonskomponenten. Denne vektorsum eller resulterende retning vil være mot den skarpe kant av bladet, slik at gresset tvinges til berøring med bladet, slik at det skjæres effektivt. Dette fenomen antas å være analogt med den bundne hvirvel anvendt i teorien for flyvinger.

Uansett den eksakte forklaring finner man imidlertid at når valsen og huset er konstruert slik at de sammen virker som en tversgående blåseanordning, oppnår man effektiv klipping av gresset.

Den virkelige skjæreoperasjon vil vanligvis være at man først kutter de ytre partier av gresset, idet disse kommer i kontakt med valsens blad, og deretter progressivt skjærer gresset til den

høyde som klipperen er innstilt for. Antar man at klipperen på fig.

5 beveger seg i retning av pilen 37» vil gressendene, idet de nærmer seg valsen, suges inn i kontakt med bladene og skjæres av. Avhengig av gressets tilstand og høyde, kan gresset komme i kontakt med

valsebladene 1 eller flere ganger før gressets ender skjæres av. For eksempel, dersom gresset er tilstrekkelig høyt til å gå over beskyttelsesplaten 23'> vil det bøyes forover av platen og vil ha en noe konveks form når det får sin første kontakt med skjærekantene 28', slik at gresset vil komme i kontakt med bladene en rekke ganger før det skjæres av. Deretter, vil de etterfølgende blader skjære ytterligere biter av gresset, inntil valsens bunn passerer over dette. Ettersom gresset skjæres av, vil viftevirkningen suge gresset gjennom valsen langs banen 33 °g levere det til oppsamlingsposen 22 (fig. 1), sammen med blader eller annet avfall som eventuelt plukkes opp. Med det antall blader som er vist og med gress av moderat høyde kan man vente at det meste av det avskårne gress passerer gjennom valsen, skjønt en viss del kan passere mellom valsen og den øvre plate 23. Med -færre blader, som i det følgende beskrives, og med høyere gress, kan et større parti av gresset, passere mellom valsen og den øvre plate 23.

Konstruksjonen av valsebladene og blåsekanal samt valsens rotasjonshastighet kan følge kjente prinsipper for tverrstrøms-blåsere hva blåseaksjon angår. Ettersom effektiv avskjæring er det primære formål og ikke effektiv blåsing, finner man at konstruksjonen for adekvat blåseaksjon ikke er kritisk. Imidlertid har man funnet at for effektiv avskjæring er det visse faktorer som er viktige og som antas å være spesielle for klipping. Færre blader med større avstand mellom dem kan anvendes enn hva som ellers vanligvis brukes i vifter, og dette byr på store fordeler. Dessuten oppnås bedre resultater med spesiell konstruksjon av bladene. Disse aspekter vil i det følgende bli beskrevet i større detalj.

Som et eksempel, og uten å skulle innebære noen begrens-ning, nevnes at i en utførelsesform som har vært brukt med hell, var valsen 60 cm lang og 20 cm i diameter. Det ble brukt åtte blader, dannet av såkalt halv-ovalt emne 25 mm brede og 6 mm tykke, skjerpet ved den førende kant og deretter herdet. Vinkelen mellom det flate parti av bladet og tangenten til valsens omkrets var 50°, og valsen ble drevet med 3400 omdreininger pr. minutt. Klaringen ved yi (fig.

5) var ca. 12 mm og klaringen ved 25" var ca. 6 mm.

Med disse tall vil bladene ha en tangensial hastighet på ca. 2200 m/minutt, sammenlignet med en hastighet på 65OO m/minutt for en 60 cm rotorklipper som roterer med samme hastighet. Således er tangensialhastigheten for klipperen i henhold til oppfinnelsen l/3 av hastigheten for rotorklipperen, og den kinetiske energi av utslyngede gjenstander vil være kun l/9« I en annen utførelsesform ble det anvendt med hell en valse med 15 cm diameter med en tangen-siell bladhastighet på ca. 1730 m/minutt, hvilket gir en kinetisk energi på kun l/l6 av hva man får med rotorklipperen.

En valse med 8 blad som roterer med 3400 omdreininger pr. minutt gir ca. 27.000 avskjæringer pr. minutt. En klipper som beveges med f.eks. 5 km/time går ca. 75 m i minuttet, hvilket gir ca. 36O avskjæringer pr. m bevegelse. Følgelig kan man vente å få små biter av gress kun noen mm lange under normale klippeforhold, med muligens noe lengre stykker tilsvarende gressendene. Ved å fjerne posen 22, kan dette finskårne gress slynges sideveis for å få det vekk fra operatøren, og etterlates på bakken som gjødsel.

På fig. 6 er vist en alternativ valseopplagring. En kort aksel 38 er boltet til sideplaten 11, og valsen er roterbart montert på denne ved et lager 39*

På fig. 7 er vist forskjellige bladtverrsnitt. Fig. 7a viser det halv-ovale blad som ovenfor beskrevet, med den ene flate flat og den annen konveks. Som vist på fig. 5 danner de plane flater de førende flater og heller bakover fra den ytre til den indre kant i forhold til valsens rotasjonsretning. Bladvinkelen på 50° med tangenten, som ovenfor nevnt, tilsvarer en bakoverhelling på /\. 0° i forhold til en radius i valsen. En bakoverhelning på 3n° er også blitt anvendt med hell. Fig. 7b er lignende fig. 7a> men bladet er utført hult for å redusere vekten. Begge vil være selvrensende under bruk, ettersom innløps- og utløps-hvirvlene 35 °g 34» vist på fig. 5» er i motsatte retninger, og følgelig vil hvirvelen omkring et gitt blad forandre retning idet bladet passerer fra innstrømnings- til utstrøm-ningssonen. Fig. 7C viser en enkel og brukelig form, men den selvrensende aksjon er ikke så effektiv og det kan være en tendens for at vått gress akkumuleres i den konkave sone. Fig. " Jd er ennå enklere, men mindre stiv og kan ikke være så effektiv som.de forut-gående former, ettersom den ikke har så stor aerofoil-virkning. Disse og andre former kan anvendes alt ettersom hva som ønskes, og ytterligere former som ansees for å være spesielt ønskelige vil i det følgende bli beskrevet. Fig. 8 viser en valse som roterer i den motsatte retning av det som er vist på fig. 5»°g bladene og viftekanalen er forand-ret i henhold til dette. Hvirvlene ved innstrømnings- og utstrøm-ningsåpningene er nå av motsatt retning til de på fig. 5» sora vist ved 41 °g 42'. Hvirvelvirkningen i innløpssonen forårsaker fremdeles at gresset bøyes mot skjærekanten på bladene, og man har funnet at man får effektiv klipping. Imidlertid synes det som om gress og annet avfall ikke plukkes opp så godt-, antagelig fordi i fig. 5 materialer som ikke initielt plukkes opp vil skyves forover og oppover ved de følgende blader, mens på fig. 8 vil slikt avfall drives nedover og bakover. Dessuten vil stener etc. kastes bakover. Ubehag og mulig fare kan reduseres ved å plassere en rulle bak valsen, som indikert ved 43» Fig. 9 viser en utførelsesform lignende fig. 1-5» men uten gressoppsamlings-arrangementet. Her er blåsekanalen 44 vendt nedover i utløpsåpningen, og tjener til å fordele det avskårne gress ganske jevnt over bakken. Andre spesielle former på huset kan anvendes ettersom det ønskes, bare man bevarer tverrstrømningsblåse-aksjonen med hvirveldannelsene som beskrevet.

Som tidligere nevnt, skjønt valserotasjonen som på fig.

B er mulig, foretrekkes at rotasjonen skjer slik at de nedre blader beveger seg fremover. Sistnevnte gir bedre klipping, og har andre fordeler som ovenfor beskrevet. Dessuten vil den overveiende horisontale istedenf<0>or den vertikale luftstrøm i utløpskanalen fremme effektiv utstrømning, spesielt med de trekk som beskrives i følgende utførelsesformer.

På fig. 10 til l6 er vist en gressklipper med en rekke fordeler i forhold til de tidligere beskrevne. En motor 51 driver en valse 52 montert for rotasjon i et hus 53» som før. Her er imidlertid bladene 54 på valsen 52 gitt en spiralformet krumning {fig. 15)» istedenfor å være rette, hvilket fremdeles gir en sylindrisk valse. Dette har man funnet reduserer luftstøyen ganske betraktelig, mens det på samme tid gir tilfredsstillende skjæring og tverrblåseaksjon, og gjør det mulig å lage en sterk valse. Det er her vist tre blader, som hvert er vridd gjennom en vinkel på 120°, og er festet f.eks. ved sveising, til rammeelementer som består av endeskiver 55 °g en mellomliggende avstivende del 56. Antallet og avstanden mellom delene 56 kan velges etter ønske for å foranstalte en tilstrekkelig stiv konstruksjon. Det bemerkes at det ikke er nødvendig å ha en nøyaktig spiralform,' all den stund bladene vris gjennom en vinkel i en overveiende spiralformet bane. Med tre blader og 120° vridning vil de motstående ender av tilgrensende blader møtes i en linje nogenlunde parallelt med valsens akse. Med større dreining, eller med flere blader, vil motstående ender overlappe langs en slik linje.

Huset 53 er konstruert for å gi adekvat tverrstrømsblåse-aksjon, og en hette 57 er festet til det bakre parti av huset for å lede det avskårne gress sideveis mot den ene siden, som indikert ved pilen 58- Den spirallignende krumning bidrar til denne virkning, ettersom den gir en sideveis hastighetskomponent slik at den resulterende luftstrøm går på skrå i forhold til en normal på valseaksen i retning av hettens utløpsåpning.

Fig. 13 viser et tverrsnitt av blåsekanalen. Skjønt den ligner den på fig. 5» er den noe forskjellig i detaljer. Den øvre plate 59 av kanalen er plassert i avstand fra valsen ved punktet 6l, og avstanden øker i overveiende eksponentielt forhold mot utløps-sonen 62. Retningen av valsens rotasjon indikeres av piler 63, og hovedretningen på luftstrømmen er indikert av piler 64. Bunnplaten 65 for kanalen er nær valsen ved punktet 66, og skrår vekk fra valsen mot utstrømningssonen. Den nedadbøyede flens 65<*> øker stivhe-ten. Den fremre ende 59' av den øvre plate går forover og nedover, og en vinkelplate 67 er sveiset til denne for å gi en sterk og stiv konstruksjon.. Plater 59» ^5 °S ^7 er sveiset til husets sideplater 68.

I en spesiell konstruksjon ble det brukt en valse med ca.

l8 cm diameter og 50 cm bredde, som roterte ved 46OO omdreininger pr. minutt. Avstanden ved 6l var ca. 12 mm og ved 66 ca. 9 mm-

Høyden 69 var ca. 124 t™» me& det horisontale parti 65'' ca. 12 mm

over valsens sentrum. Lufthastigheten ved utstrømningsåpningen av hetten var maksimalt i nærheten av 15 m/sekund.

I denne utførelsesform er gressklipperens forhjul montert

slik at deres aksler står omtrent vertikalt på linje med valseaksen.

Således vil den avsluttende skjæring av gress til ønsket høyde fihne

sted vertikalt over kontaktpunktene mellom hjul og bakke. I dette arrangement vil faren for å skalpefce en gressplen ved toppen og bunnen av en terrasse elimineres, eller i det minste betraktelig reduseres, dersom man antar at operatøren skyver klipperen oppover og nedover helningen. Det er foranstaltet en mulighet for å regu-

lere høyden på klipperen, og samtidig opprettholde den vertikale flukt.

På fig. 12 og 14 er vist en kort aksel 71 som er gjenget

inn i hver ende av valsen og på passende måte festet f.eks. ved venstre gjenge. Hver aksel roterer i et lager 72 som holdes i en bæreanordning 73 festet til sideplaten 68. Fig. 14 viser valsens drivside sett fra toppen, og trinsen 74 er festet til valseakselen ved en passende kile eller låspinne.

Hvert hjul 75 er montert på en ramme som består av en

skive 76 og braketter 77 °g 78. Sistnevnte kan ha overbøyede par-

tier for å øke styrken. Hjullagere 79 er montert mellom hjulet og en ring 8l festet til skiven 76 ved hjelp av maskinsk-ruer. En dekk-

plate 82 beskytter det hele. Braketten 77 er dreibart montert på

sideplaten 68 ved 83. En metallstang 84 er festet til sideplater 68

og er forsynt med en rekke hull for en bolt 85, som passerer gjennom en sliss 86 i braketten 78. Fig. 12 viser med fullt opptrukken linje hjulmonteringsrammen i sin øvre posisjon og sirkelen 87 Indi-

kerer hjulposisjonen. Den nederste posisjon er indikert med den strekpunkterte linje, og den tilsvarende hjulposisjon er indikert ved 88. Aksen for hjulet 75 vil bevege seg i en sirkelbue omkring et dreiepunkt 83, istedenfor i en vertikal linje, men med en til-

strekkelig lang dreiearm er avvikelsen ikke av betydning for den begrensede høyderegulering som vanligvis er ønsket. Fortrinnsvis

kan hjul og valseaksene falle sammen for den laveste klipperstilling (som vist fullt' opptrukket) ettersom faren for skalpering da er størst.

Hver ende av rullen 91 kan være montert på en arm 92 dreibar ved 93»°g arrangeres for å holdes i en av en rekke posisjo-ner ved hjelp av en bolt 94 som gar gjennom et av hullene 95 °g er gjenget inn i armen 92.

Skjønt blad-tverrsnittet vist på fig. la. er funnet å gi tilfredsstillende klipping, har man under enkelte forhold funnet at gresset vil ha en tendens til å samle seg på den radielt innadvendte kant på bladene, til tross for den ovenfor beskrevne selvrensende virkning. Skjønt skjærekantene forblir rene, vil slik ansamling av avskåret gress på bladene være skjemmende, og under enkelte forhold være direkte skadelig.

Fig. 17a viser et blad som er ganske enkelt å fremstille,

og som fungerer særdeles godt. Det er utformet av et flattjern 96

——«ed en-kant 97' bøyet til i en vinkel og skjerpet, slik at det dan-

nes en fremstikkende krok. Et blad på ca. ^ 0 mm bredde, med en ^rl>KvinKéT""påca ."'120° og én lengde C på ca. } " mm, montert i valsen

med det rette parti (sett i tverrsnitt) dannende en vinkel a med radién i valsen på ca. 20°, ga svært gode resultater, skjønt det ved

Bnkelte anledninger var tendenser for gress til å samle seg på den in3ré kant"."

Bladet vist på fig. 17b er utformet av et flatt halvrundt stål med en skjærende leppe, og kan være noe mer effektivt enn det som er vist på fig. 17a på grunn av den mer utpregede aerofoil-form.

Fig. 17c viser et blad og en orientering som for tiden foretrekkes, og som anvendes i klipperen på fig. 10 til 16. Her er anvendt flattstål, og kanten er bøyd over og slipt slik at det dan-

nes en krok (i tverrsnitt). I motsetning til tidligere beskrevne blader, er det rette parti stilt skrått slik at det heller forover fra ytterkant til innerkant i forhold til valsens rotasjonsretning. Mens man kanskje skulle tro at den fremadrettede helning ville være ganske uegnet for en tverrblåsende klipper, har man i praksis funnet at det fungerer særdeles godt. Et blad på ca. 30 mm bredde med dimensjon C med ca. 6 mm og vinkelen a ca. 15°> har gitt meget gode resultater.

Foroverhelningen på bladet, som indikert på fig. 17c,

ansees å. by på store fordeler ved at man unngår at det akkumuleres

gress på bladene i de fleste tilfeller. En bakover rettet helning, som vist på fig. 17a, viser seg å ha større tendens til å oppsamle gress. Det er også mulig å montere bladet med det rette parti radielt, d.v.s. med vinkelen a lik null. Dette vil fremdeles gi en viftevirkning på grunn av det bøyede parti, og krokpartiet (dimensjon C) kan utføres noe lengre for å øke viftevirkningen.

Man regner med at det at det blir liggende gress på bladene skyldes to krefter som summerer seg. Den ene skyldes at luft tvinges mot bladets førende kant og den annen er sentrifugalkraften. Under noen operasjonsforhold ser det ut som om resultantene av disse krefter er tilstrekkelig til å forhindre at hovedstrømmen av luft fører gresset med seg. Observasjoner indikerer at tørt gress let-tere samler seg opp enn vått gress.

Ettersom sentrifugalkraften varierer med kvadratet av vinkelhastigheten, og lineært med radien, kan man forandre sentrifugalkraften enten ved å forandre valsens diameter eller rotasjonshastigheten. Kraften av luft mot den førende bladkant vil også variere med disse faktorer, såvel som med formen og retningen på bladene. Høyere lufthastigheter synes å fremme bedre rensning av bladene, slik at det er ønskelig å konstruere bladene for effektiv viftevirkning uten å nødvendiggjøre ekstremt høye rotasjonshastig-heter.

Visse observasjoner vedrørende oppsamling av gress og fjernelse av dette kan gjøres. Ved krokbladene som vist på fig. 17c har man bemerket at noen avskårne gressbiter holdes på bladenes førende flater, idet bladene beveger seg fra innstrømnings- til utstrømningssonen, og blåses vekk fra bladene i utstrømningssonen. Enkelte gressbiter passerer gjennom valsens innløpsparti og bøyer seg over bladenes innerkanter i utløpssonen. Slike biter føres rundt til innstrømningssonen hvor de fjernes ved hovedluftstrømmen. Med en helning fremover, antas det at sentrifugalkraften hjelper til å fjerne avskåret gress fra bladenes flater, ettersom kraften er rettet vekk fra disse flater og i retningen av hovedluftstrømmen i utstrømningssonen.

Det har vært anvendt en rekke forskjellige helningsvinkler med blader av forskjellige tverrsnitt, og man har funnet at under forskjellige forhold vil forskjellige helningsvinkler være mest effektive. Ovenfor er det gitt noen eksempler på slike helningsvinkler og tverrsnittsformer som er spesielt tilfredsstillende.

Hovedluftstrømmen kan forandres ved å forandre helningsvinkelen for

en spesiell bladform. Med bakoverhellende blader øker man vanligvis hovedluftstrømmen ved å øke helningen til en maksimal vinkel på

f.eks. 45° med radien. Større vinkler medfører vanligvis minsket luftstrøm. Med blader av kroktypen, såsom vist på fig. 17, kan dimensjonen C gjøres større for å øke luftstrømmen. Disse faktorer tillater regulering av luftstrømmen til et ønsket område. For den beste totale ytelse, under forskjellige klippeforhold, foretrekkes for tiden det blad som er vist på fig. 17c, med en fremover rettet helning.

Man har funnet at det er en rekke faktorer involvert for

å sikre god klipping. Viktige faktorer er tidsintervallet mellom de øyeblikk da suksessive blader, når en gitt klippeposisjon, og avstan-

den langs omkretsen mellom bladene. Når de nedre blader beveger seg fremover, later det til at hver gang et blad i valsen berører gres-

set, vil det tendere til å kaste gresset forover på grunn av den mekaniske kraft som virker på gresset. Strømmen av luft inn i blå-seren vil tjene til å trekke gresset tilbake mot valsen. Imidlertid vil det på grunn av tregheten være nødvendig med et lite tidsinter-

vall før gresset igjen kommer i riktig posisjon i forhold til valsen slik at det kan skjæres effektivt. Dessuten, dersom valsebladene er plassert for nær hverandre langs omkretsen, vil gresset muligens ikke være istand til å nå bladet i en effektiv skjærevinkel. Resul-tatet er at gresset flater seg ut foran-valsen og slås eller kløves i lengderetningen istedenfor å skjæres rett av, hvilket medfører en plen som er ujevnt skåret og har dårlig utseende. Dessuten vil klipperens effektivitet med hensyn til å klippe høyt gress være betraktelig redusert.

Det eksakte minimums tidsintervall mellom suksessive bladpasseringer og avstanden mellom blader vil avhenge noe av gress-typen og årstiden, ettersom gressets motstandskraft vil variere, og vil også avhenge av klippeforholdene som forventes eller som man møter. Man har funnet at intervallet ikke bør være mindre enn ca.

1 millisekund, og bør fortrinnsvis være 2 millisekund, eller mer.

En bladavstand på ca. 5 C""1 eller mer ansees særdeles ønskelig for tilfredsstillende klipping under forskjellige forhold. Disse faktorer står i forhold til den periferiske hastighet og antallet av blader på valsen. En hastighet på ca. 168O m/minutt ansees som et i minimum, og høyere hastigheter er ønskelig for tilfredsstillende j i

klipping under forskjellige forhold.

I de ovennevnte, spesielle utførelsesformer er tids-intervallene og avstandene som følger: Med 15 cm valsediameter,

åtte blader og en perifer hastighet på l680 m/minutt, er tidsintervallet ca. 2,2 millisekund, og den perifere avstand er 6 cm. Med en 20 cm valse, åtte blader og en hastighet på 25OO m/minutt er tidsintervallet ca. 2,2 millisek. og avstanden er 7, 8 cm. Med en valsediameter på 17,8 cm, tre blader og 46OO omdreininger/minutt, er hastigheten 2560 m/minutt, tidsintervallet ca. 4>3 millisek. og avstanden er l8,3 cm.

Man har også med hell anvendt en valse med diameter på

12,7 cm, tre blader og 6200 omdreininger/minutt med vanlig gress opptil l8 - 20 cm høyde. Her er tidsintervallet ca. 3>2 millisek., avstanden er 13,2 cm og den perifere hastighet er 2500 m/minutt.

Man foretrekker en valse med tre blader. Med en slik valse vil det under det meste av omdreiningen kun være et blad i innstrømningssonen og et blad i utstrømningssonen, hvilket gir stor uhindret passasje gjennom valsen. Dette letter passasje av avskåret gress gjennom valsen. Dessuten letter det strømningen av luft gjennom valsen og medfører mindre krafttap.

En annen faktor er viftevirkningen. Skjønt vifteeffekti-vitet ikke i seg selv er et primært hensyn som ovenfor nevnt, bør den totale luftstrøm være tilstrekkelig til å fremme effektiv avskjæring og fjerne det avskårne gress uten å tilstoppe valsen og utstrømningsrøret. En luftstrøm på ca. 0,11 m-Vminutt/cm skjærebredde ansees for et minimum, og betraktelig høyere luftstrømmer er ønskelig. Klippere slik som vist på fig. 10 og 18 gir luftstrømmer av størrelsesordenen 0,45 ~ 0,50 m-Vminutt/cm skjærebredde. Luft-strømmen beregnes ved å måle lufthastigheten i' forskjellige punkter i utløpssonen i røret, og multiplisere den gjennomsnittlige hastighet ved tverrsnittsarealet der målingene er utført. Hastigheten varierer over tverrsnittet og er vanligvis størst nær den bakre vegg av utløpsrøret. En maksimal hastighet på størrelsesordenen 16 m/sek. er funnet tilfredsstillende.

Skjønt det er enklere og billigere å holde bladene tilstrekkelig skarpe enn i en konvensjonell valseklipper, vil enkelte brukere foretrekke å kjøpe nye blader istedenfor å slipe sløve blader. Dette er enkelt i klippere i henhold til oppfinnelsen, ettersom det ikke involverer noen eksakt innstilling av bladene.

Fig. 17d viser et blad med utskiftbar egg. Et støtteblad

. 98 er utformet av metall og festet til endeplatene og avstandsstyk-kene som ovenfor beskrevet. Det utskiftbare blad 99 er utformet for å klemmes over kantene av bladet 98. Det kan lages av stål, plast med herdemidler innstøpt i eggen, eller av andre egnede materialer.

På fig. l6 er vist blad 54 raed formen og den forrover-rettede helning på fig. 17c festet til en mellomliggende rammedel 56. Denne del har utstikkende partier ved de bakre flater av de

respektive blad og mellomliggende partier 100 med en radiell utstrekning betraktelig mindre enn de utstikkende partier, langs en større del av omkretsen. Som vist er radien av delen 56 meget nær radien for bladenes ytterkanter ved deres bakkanter, slik at det foranstaltes god støtte. Imidlertid kan ved bladets førende flater skivens radius fortrinnsvis være lik: radien av bladenes innerkanter, som vist, eller ikke nevneverdig større. Disse utskårne partier 100

-tjener til å unngå tynne, parallelle kanter av gress på linje med de avstivende deler, hvilket kan finne sted dersom disse deler besto av hele, sirkulære skiver som går til bladenes ytterkanter. Delen 56

kan også formes som vist ved de strekpunkterte linjer for å redusere valsens vekt, forutsatt at valsen som helhet har tilstrekkelig styr-

ke .

På fig. l8 - 20 er vist nok en utførelsesform med ytterligere trekk i forhold til hva som tidligere er beskrevet. Her ruller klipperen på et hjulpar 101 uten ytterligere bakhjul eller valse. Hjulene 101 er koaksiale med eller i vertikal flukt med valsen indikert ved sirkelen 102, og kan være arrangert fon vertikal regulering f.eks. ved at det foranstaltes en rekke vertikalt fluk-tende hull for boltene som danner hjulaksene. Man har funnet at huset kan gjøres tilstrekkelig balansert om hjulaksen slik at vognen er lett å håndtere under bruk. Valsen drives av en remtransmisjon slik som ovenfor beskrevet.

Ved husets nedre, bakre ende er det dreibart montert ved 104 en beskyttelsesplate 103 på sideplatene 105 av:viftekanalen. Vertikale utstikk 106 på beskyttelsesplatens sider har flenspartier 106' som får anlegg ved kanten 105' på sideplatene 105 når klipperen vippes tilbake til sin hvilestilling. Under normal klipping vil det være en viss avstand mellom flensene 106' og kantene 105' og beskyttelsesplaten vil gli langa gresset.

Beskyttelsesplaten ér spesielt konstruert, for å forhindre

' - 1

at brukerens fot ved et uhell skal komme i kontakt med den roterende valse inne i huset. I den posisjon som er vist på fig. 18 er klipperen vippet forover, noe forbi den normale klippeposisjon, og beskyttelsesplaten faller ned. Videre vipping fremover ville få denne platen til å falle ytterligere ned, slik at den hele tiden opprettholder en beskyttelsesbarriere bak valsen.

I denne utførelsesform er det montert skovler 107 i huset i utstrømningssonen i viftekanalen i en vinkel som leder luften og det avskårne gress inn i utstrømningsrøret 108 for å effektivisere utstrømningen av gress. Som vist på fig. 19 er skovlene 107 festet til topp-platen 109 av viftekanalen og er plassert i avstand fra bunnplaten 110. Fortrinnsvis, som vist, kan frontpartiet av skovlenes nedre kanter begynne ved topplaten over valsen ved 107', og helle nedad og bakover fra dette punkt. Således vil lange gressbiter som ikke umiddelbart passerer mellom skovlene gli ned langs de skrå partier og gjennom passasjen mellom skovlenes bunnpartier og bunnplaten 110 til utløpsrøret. På denne måte forhindres mulig opp-hengning av gress på skovlene.

Skovlene 107 er plassert vertikalt og går på skrå sideveis vekk fra normalplanet av skovlaksen i utstrømningsretningen fra røret 108. Skovlene kan krummes i horisontal og/eller vertikalt tverrsnitt, om ønskes, mens de på samme tid opprettholder en overveiende vertikal plassering og sideveis skråstilling.

Skovlene kan benyttes med valser som har aksialt rette blader. Her er imidlertid valsen som er indikert ved den strekpunkterte linje 102 forsynt med spiralkrummede blader som vist på fig. 15, og den vertikale projeksjon av et blad er indikert ved 111 på fig. 20. Man har funnet det ønskelig å plassere skovlene 107 slik at de strekker seg overveiende loddrett til tangenten av bladene i disses øvre posisjon, som indikert ved den rette vinkel på fig. 20; Således er skovlene overveiende parallelle med den totale luftstrøm ved bladene i kanalens utstrømningssone.

Som vist klart på fig. l8 er bunnen av utstrømningsrøret 108 utført åpen..Dette sikrer at røret ikke kan tilstoppes under vanskelige klippeforhold, såsom når man klipper høyt, vått gress. Under ordinære klippeforhold vil det avskårne gress strømme ut fra passasjene mellom skovlene 107 og rettes mot munnen av røret, på samme måte som ved klipperen på fig. 10. Det bakre parti av røret er traktformet, slik at høyden er større ved utløpet, slik at det tas hensyn til et visst fall av gressavskjæringene. før disse avbøyes av røret. Normalt vil gresset ikke falle gjennom, rørets åpne bunn. Imidlertid kan dette skje under vanskelige forhold, som. ovenfor nevnt. Avstanden mellom skovlene^ 10=7 kan tilpasses slik at de beskytter en bruker mot å nå inn i viftekanalen mens valsen roterer.

Fig. 19 viser en ytterligere utførelsesf orm av viftekanalen.. Ved å krumme den øvre plate 109 slik at dens fremre-kant 112 er nærmest valsen, er det liten, tendens .til å samle opp gress ved dette punkt. Den fremre kant forsterkes av en: plate 113 i likhet med det som er vist på" fig. 13- Den vertikale avstand mellom øvre og nedré plate 109 r HO av viftekanalen i blåsesonen er noe mindre enn på fig. 13» for å gi en noe høyere lufthastighet. Dersom ønskelig kan det festes: en front-beskyttelsesplate 114 til den- for-sterkende del 113 for å forhindre at gjenstander kastes forover. Platen 114 perforeres fortrinnsvis som vist på fig. 1.

I en spesiell utførelsesform var valsen og rotasjonshastigheten den samme som for utførelsesforraen vist på fig. 10 - 16. Avstanden i området 115 var ca. 12 mm og ble redusert ved punktet 112 til ca. '9'mm." Avstanden i området 116 var ca. 9 mm- Bunnveggen 110 av utløpskanalen var ca. 5 cm over valseaksen og kanalhøyden II7 var ca. 82 mm.

Det fremgår at- sikkerhetsforanstaltningene for klipperen på fig. l8 - 20 gir praktisk talt fullstendig beskyttelse, selv med en uforsiktig bruker, såvel for brukeren selv som for andre personer i nærheten.

Skovler-, såsom vist på fig. 195 20, kan også med fordel brukes i forbindelse med utstrømni-ngsrør med lukket bunn, såsom vist i utførelsesformen, på fig. 10 - 16. Skovlene leder luftstrømmen fra valsen til røret i" en vinkel mot rørets åpning, som gir effektiv utstrømning av det avskårne gress. De forhindrer også mulig dan-nelse av en hvirvel nær hjørnet 60 i utstrømningsrøret, som kan redusere klippeeffektiviteten i denne ende av valsen. Disse faktorer blir &pe3i?lt viktige når man reduserer størrelsen av utstrøm-ningsrøret for å få istand. en mer kompakt maskin.

Av og til er det nødvendig med meget bred skjæring, såsom for en klippemaskin der operatøren sitter på maskinen. Skjønt man kan koble sammen to eller flere separate klippere, er det også mulig å øke bredden på valsen og det forbundne viftehus. For å unngå nødvendigheten av å lage en meget lang valse av tilstrekkelig styrke, kan man anvende to eller flere valser av vanlig lengde,

f.eks. 50 til 75 cm valser, med passende mellomstøtte.

På fig. 21 til 23 er vist partier av to valser med tilgrensende endeplater 121 og 122, som er kilt sammen ved 123 slik at de roterer sammen. Kombinasjonen kan drives i sin ene ende. En støtteplate 124 er festet til den øvre plate 125 i viftehuset og bærer et lager 126 hvori valsene roterer.

Valsens endeplater 121, 122 kan være plassert nær hverandre, men likevel vil det være en avstand 127 der det ikke er noe skjæreblad. For å unngå at det etterlates en kant av gress i mellomrommet, kan man montere en V-formet finger 128 foran i mellomrommet 127. Fingeren 128 kan være festet til enten de øvre eller nedre plater i viftekanalen, eller til begge. Som vist på fig. 22 og 23 er det festet en smal metallstripe 129 til flensen 131 av den nedre plate 132. Den stikker ut foran mellomrommet 127 mellom valsene. Fingeren 128 er sveiset til denne og har et V-formet tverrsnitt hvis topp-punkt 128' peker forover.

Dersom det er ønskelig, av hensyn til Styrken, kan den øvre ende 133 være festet til forsterkningsplaten 125• Fingeren 128 deler gresset umiddelbart foran mellomrommet 127 °g leder det mot valsene på hver side, slik at man får til effektiv avskjæring.

Fra det som ovenfor er beskrevet antas det at gressklipperen i henhold til oppfinnelsen har betydelige fordeler overfor de gressklippere som nå er vanlige i bruk. Klipperen er istand til å skjære langt eller kort gress og gir på velholdte plener et meget pent utseende. Konstruksjonen er relativt enkel og ikke kritisk, og vedlikeholdet er forholdsvis enkelt. Med normal klippefrekvens, blir det avskårne gress meget fint oppdelt, og uten oppsamlingsanordning fordeles det nogenlunde jevnt over bakken som kompost. Med en oppsamlingsanordning, kan det samles opp blad og annet avfall sammen med gresset, hvilket etterlater én ren plen.

Skjønt maskinen er spesielt egnet for klipping av plener, kan man med passende valsestørrelser klippe andre vekster. Kraft-drift og sammenkobling, såsom i konvensjonelle klippertyper, kan anvendes dersom ønskelig.

Claims (11)

1. Gressklipper innbefattende en vogn (10, 11, 12 - 15)» et i vognen horisontalt roterbart lagret sylindrisk legeme (18, 52) med flere periferielt og med innbyrdes avstand anordnede knivblader (28), en drivinnretning (17) for rotasjon av sylinderlegemet, og et hus (25, 31) som delvis omslutter sylinderlegemet og er utformet som et viftehus med knivbladene som vifteblader og med vifteinnløpet rettet forover og nedover i maskinens bevegelsesretning, karakterisert ved at den av huset, sylinderlegemet og knivbladene dannede vifte er utformet som en tverrstrømvifte hvis rotasjonsretning er slik at de nedre blader beveger seg i klippemaskinens bevegelsesretning, og hvor i det minste én del av hvert blads fremre flate er ikke-radiell og skrår bakover utenfra og innover relativt rotasjonsretningen, og ved at endel av sylinderlegemet er frilagt i innløpsområdet slik at materialet kan klippes uten bruk av et fast mothold som samvirker med bladene.

2. Gressklipper ifølge krav 1, karakterisert ved at den del av den nedre viftehusvegg (25'') som ligger nærmest sylinderlegemet (18) befinner seg under og bak den del av den øvre viftehusdel (31) som er nærmest sylinderlegemet.

3. Gressklipper ifølge krav 2,karakterisert ved at den nedre viftehusdel (25'') strekker seg nedover tett frem til et horisontalplan som tangerer den nedre del av bevegelsesbanen til bladene .

4. Gressklipper ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at bladene har plane fremre flater og konvekse bakre flater (fig. 7a).

5. Gressklipper ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at i tverrsnitt har bladene en rett del på den fremre side, fra den indre kant og mot den ytre kant, med en foroverragende krok ved ytterkanten, hvilken krok er skarp og danner en knivegg (fig. 17a, b, c).

6. Gressklipper ifølge krav 5,karakterisert ved at bladets tverrsnitt er konvekst på bladets bakre side (fig. 17b).

7. Gressklipper ifølge krav 5 eller 6,karakterisert ved at den rette del av den fremre side av bladets tverrsnitt skrår forover utenfra og innover relativt sylinderlegemets rotasjonsbevegelse og danner en vinkel med sylinderlegemets radius (fig. 17c).

8.. Gressklipper ifølge et av kravene 1-7,karakter i- sert ved at sylinderlegemet (52) har likt avstandsplaserte skruelinjeformet krummede blader (5*0 som strekker seg kontinuerlig mellom sylinderlegemets ender (55).

9. Gressklipper ifølge krav 8,karakterisert ved at sylinderlegemet har tre blader (fig. 15)-

10. Gressklipper ifølge et av kravene 1 - 9, av'den type hvor sylinderlegemet har i det minste en ramme (56) mellom sine ender, til hvilken ramme bladene (5<*>0 er festet, hvilken ramme er perpendikulær på sylinderlegemets rotasjonsakse, karakterisert ved at rammen har utover ragende deler (fig. 16) ved de bakre flater av de respektive blader og har mellomliggende områder (100) som har en radiell utstrekning mindre enn de utoverragende deler for én del av den periferielle avstand mellom bladene, idet radien til rammen ved den fremre flate til hvert blad ikke er større enn radien til den indre kant av bladet.

11. Gressklipper ifølge et av kravene 1-10,karakterisert ved at det er anordnet en beskyttelse (fig. 5; 9) som strekker.seg foran den øvre del av viftehuset og har en del (23') som strekker seg ned foran sylinderlegemet under sylinderlegemets akse, hvilken beskyttelse har åpninger (fig. 1) som muliggjør passasje av luft gjennom beskyttelsen og til viftens innløpsområde.