NO124046B - - Google Patents

Description

Utrustning for simulert beskytning av et

mål med et side- og høydesvingbart våpen.

For at jnilitære kampSvelser skal kunne gjennomfores på en realistisk måte uten fare for skader på materiell og personale,foreligger der et stort behov for en utrustning for simulert beskytning av mål, særlig bevegelige sådanne, f.eks. kampvogner, andre kjoretoyer

landingsfartoyer eller lignende, ved hjelp av et våpen, f.eks. en

kanon eller rakettkaster som er oppstilt i terrenget eller montert på en bevegelig bærer. Et spesielt behov foreligger for en anordning til å simulere kamp mellom kampvogner. For at kampovelsen skal kunne

gjennomfares på en mest mulig realistisk måte , må simuleringsutrustningen være utformet slik at den ikke hindrer at målet, resp. våpenet med betjening.,oppforer seg på den måte som ville være naturlig under

virkelig kamp. Videre bor.den være utformet slik at den umiddelbart indikerer om et avfyrt simulert "skudd" med våpenet i virkeligheten ville ha truffet det beskutte mål. Ennvidere må simulerihgsanordningen gi utslag som ikke bare viser noyaktigheten og dyktigheten av personalet som betjener våpenet, men også viser noyaktigheten og påliteligheten av de innsiktningsmidler våpenet er forsynt med, f.eks. sikte, forsprangsvinkelberegn.er , styreservomotorer for innstilling av våpenet o.s.v.

Ved simuleringsutrustningér til de ovenfor angitte formål

har det allerede tidligere vært foreslått å erstatte eller simulere et med våpenet avfyrt skudd med en strålingspuls som sendes ut i en retning avhengig av våpenets innstilling og ligger innen det optiske bølgelengdeområde f.eks. fra en laser som, hvis den treffer det onskede mål, påvirker en strålingsmottagende innretning som er plasert på målet, og som på passende måte indikerer at den har mottatt en strålingspuls utsendt fra våpenet. Simuleringsutrustninger basert på dette prinsipp er f.eks. beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.I43.8II og 3-243'896. De tidligere kjente simuleringsutrustninger av denne - generelle art har imidlertid vært utfort slik at de.ikke har muliggjort virkelig realistiske stridsovelser ute i--åpent terreng og spesielt ikke ovelser med beskytning av bevegelige mål ved hjelp av våpen montert på bevegelige bærere, slik det f.eks. er tilfelle ved kampvogn-dueller. Årsaken til disse mangler ved de kjente simuleringsutrustninger er i forste rekke at man ved disse ikke i nodvendig grad har tatt hensyn til dels at en optisk strålingspuls har en rettlinjet for-plantningsbane, mens et virkelig prosjektil har en krum bane, og dels at forplantningstiden for en optisk strålingspuls fra våpenet til det onskede mål er forsvinnende i forhold til flukttiden for et virkelig prosjektil. Videre har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at det i tilfelle av virkelig kamp og særlig med et våpen montert på en bevegelig bærer i alminnelighet onskes å endre våpenets innstilling og også ofte dets plasering like etter at et skudd har vært avfyrt.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe en forbedret utrustning til simulert beskytning av et mål, særlig et bevegelig mål, med et side- og hoydesvingbart våpen, særlig et våpen montert på en bevegelig bærer, hvor utrustningen på i og for seg kjent måte innbefatter en strålingssender som tjener til å sende ut en smal optisk strålingsbunt og er slik -montert på eller koblet til våpenet at den folger dettes side-,og hoydesvingningsbevegelser, organer til aktivering av strålingssenderen for utsendelse av en kortvarig strålingspuls en fastsatt tid etter et manuelt utlosbart signal som simulerer avskytningen av et prosjektil fra våpenet, samt en på målet plasert strålingsfolsom mottageranordning til å indikere eventuelt mottatte -strålingspulser.

Hva som karakteriserer simuleringsutrustningen ifolge oppfinnelsen, er i den forbindelse at strålingssenderen innbefatter et element som er lagret dreibart for endring av strålingsretningen såvel i side- som i hoyderetningj og som kan låses i en slik fastlagt stilling i forhold til våpenet at senderens strålingsretning blir parallell med våpenets skuddretning, er gyrostabilisert i ulåst tilstand samt er koblet til en servomotor til å dreie elementet i en retning for endring av strålingsretningen i hoyderetningen i overensstemmelse med et styresignal som tilfores servomotoren,samt åt en kalkulator er innrettet til å beregne flukttiden for et virkelig prosjektil avskutt mot målet ved hjelp av våpenet, og den korrekte overhoydevinkel for våpenet for beskytning av målet og å frembringe et signal som er proporsjonalt -med denne overhoydevinkel, samtidig som denne kalkulator er innrettet til under innvirkningen av det manuelt utlosbare signal som simulerer en prosjektilavskytning, å oppheve.låsningen av det element som bestemmer strålingsretningen,og tilfore den nevnte servomotor det med den beregnede overhoydevinkel proporsjonale signal som styresignal samt å aktivere strålingssenderen etter et tidsintervall svarende til den beregnede flukttid for prosjektilet.

Da strålingssenderen ved utrustningen ifolge oppfinnelsen er slik montert på eller koblet til det side- og hoydeinhstillbare våpen at den folger våpenets side- og hoydeinnstillingsbevegelsér, og strålingssenderens innstillbare gyrpstabiliserte element som bestemmer . strålingsretningen såvel i hoyde- som i sideretning, normalt er låst i en slik stilling i forhold til våpenet at senderens strålingsretning er parallell med våpenets skuddretning,. vil strålingsretningen stemme overens med våpenets skuddretning i det oyebiikk da avfyringen av et skudd simuleres f.eks. ved inntrykning av våpenets avfyringsknapp. Strålingsretningen vil derfor være beheftet med akkurat samme feil

som innsiktningen av våpenet,uansett om disse eventuelle feil er forårsaket av innsiktningsfeil begått av våpenets betjening, feil i de overhoyde- og forsprangsvinkler som anslås av betjeningen eller helt eller delvis beregnes med en skuddledningsutrustning, eller av feil ved våpenets siktemidler og innstillingsorganer.

Ved .at låsningen mellom det element som bestemmer strålingssenderens strålingsretning,og våpenet ved den simulerte avfyring av et skudd deretter er gyrostabilisert , vil.senderens strålingsretning ikke bli påvirket av eventuelle side- og hoydeihnstillingsbévegelser av våpenet etter det simulerte avfyringsoyeblikk. Ved at utrustningens kalkulator ennvidere beregner den korrekte overhoydevinkel for beskytning av målet med våpenet og ved hjelp av servomotoren som er koblet til det gyrostabiliserte element som bestemmer strålingsretningen, senker senderens strålingsretning med noyaktig denne overhoydevinkel og dessuten beregner den korrekte flukttid til målet for et virkelig prosjektil samt aktiverer senderen og utsender en strålingspuls forst etter denne tid, vil den utsendte strålingspuls treffe målet og påvirke den strålingsfolsomme mottagerinnretning på dette bare under den forutsetning at våpenet var korrekt innsiktet på tids-punktet for den simulerte avfyring av et skudd. Hvis våpenet på

dette tidspunkt ikke var korrekt innsiktet, eller hvis det beskutte mål under den beregnede flukttid for et virkelig skudd hadde flyttet seg på annen måte (med annen hastighet eller i- annen retning) enn hva som er forutsatt av våpenets betjening eller skuddledningskalkulator, ville derimot den utsendte strålingspuls ikke treffe målet og således' heller ikke påvirke dettes.strålingsfolsomme mottagerinnretning.

Oppfinnelsen vil i det fSigende bli belyst nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 anskueliggjør skjematisk det prinsipp som ligger til grunn for simuleringsutrustningen ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk og perspektivisk- én eksempelvis utforelsesform for en strålingssender for en simuleringsutrustning ifolge oppfinnelsen,og

fig. 3 er et blokkskjema av en eksempelvis utforelsesform

for en kalkulator som samvirker med strålingssenderen på fig. 2 i en simuleringsutrustning ifolge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser skjematisk en kampvogn 1 hvis beskytning av et bevegelig mål 2 i form av en /annen kampvogn skal simuleres med en utrustning ifolge oppfinnelsen. Målet 2 antas å bevege seg i retningen 3 med en viss hastighet. Besetningen ikampvognen 1 handler noyaktig på den måte den ville gjore under en virkelig kamp, d.v.s. den iakttar målet 2 ved hjelp .av kampvognens sikte og anslår eller beregner under anvendelse av de skuddlednings-hjelpemidler i form av avstandsmåler-, forsprangsberegner og lignende som kampvogneri kan være" forsynt méd, den innstilling kampvognens lop 4 skal ha foråt et avskutt prosjektil skal treffe målet 2. Det skal f.eks. antas at det anslås eller beregnes at lopet 4 i et visst oyeblikk skal være rettet mot punktet 6 for at et prosjektil avfyrt på vedkommende tidspunkt skal treffe målet 2. Retningen til dette forsprangspunkt 6 avviker fra den i avfyringsoyeblikket foreliggende retning til målet 2 dels med en forsprangs-vinkel som avhenger av hastigheten og retningen av bevegelsen av målet 2, avstanden til målet og det avskutte prosjektils flukttid, og dels med en overhoydevinkel som avhenger av det avskutte prosjektils krumme bevegelsesbane. Er stillingen av forsprangspunktet 6 korrekt anslått eller beregnet og lopet 4 Pa kampvognen 1 korrekt siktet inn mot for-sprang sp unkt et 6,ville et avfyrt virkelig prosjektil som folge av bevegelsen av målet 2 under prosjektilets flukttid og ved bevegelse langs sin krumme bane 7 treffe målet 2 i punktet 8, Foreligger der imidlertid en feil i beregningen eller anslaget når det gjelder beliggenheten av forsprangpunktet 6 eller innsiktningen av lopet 4 mot forsprangspunktet på avfyringstidspunktet, vil et avskutt prosjektil ikke treffe målet 2.

For å simulere et avskutt virkelig prosjektil er der på stridsvognen 1 i samsvar med oppfinnelsen anbragt en optisk strålingssender 9 som er anordnet slik på vognen at den deltar i side- og hoyde-innstillingsbevegelsene av lopet 4» Da kampvognen 1 i det viste eksempel antas å være av den type hvor lopet 4 er fast montert i vognkroppen og således siktes inn ved innstillingen av hele vognkroppen,

er strålingssenderen 9 montert direkte ovenpå vognen. Hadde kampvognen isteden hatt et sidesvingbart kanontårn med eleverbart lop, ville strålingssenderen 9 isteden være montert på en såvel side- som hoyde-svingbar del av kanonen eller være slik koblet til en slik del at den fulgte lopets svingebevegelser. Strålingssenderen 9 inneholder et element som bestemmer strålingsretningen og kan stilles inn for endring av denne såvel i side- som i hoyderetning. Under innsiktningen av lopet 4 mot det anslåtte eller beregnede forsprangspunkt 6 er dog dette element hos strålingssenderen 9 låst i en slik stilling at senderens strålingsretning 10 er parallell med retningen 5 av lopet 4« Også strålingsretningen 10 for strålingssenderen 9 blir således rettet inn mot det anslåtte eller beregnede forsprangspunkt 6. I avfyringsoyeblikket, altså når kampvognens besetning f.eks. ved inhtrykning av kanonens avfyringsknapp markerer eller simulerer avskytningen av et prosjektil mot målet 2, blir imidlertid låsningen av det element i strålingssenderen 9 som bestemmer strålingsretningen, frigjort, og da

dette element i ulåst tilstand er gyrostabilisert, vil strålingsretningen 10 etter avfyringsoyeblikket ikke bli. influert av om side-og/eller hoydestillingen av lopet 4- eventuelt endres, f.eks. om besetningen svinger vognen for å avfyre et nytt skudd mot det samme eller et annet mål. Derimot blir det element i strålingssenderen 9 som bestemmer strålingsretningen, styrt slik fra en kalkulatorenhet 11 at strålingsretningen 10 blir senket en vinkel svarende til den av kalkulatorenheten 11 beregnede korrekte overhoyde for beskytning av målet 2. Etter et tidsintervall fra den simulerte avfyring svarende til den med kalkulatorenheten 11 beregnede korrekte flukttid

for et virkelig prosjektil til målet 2 aktiverer kalkulatorenheten 11 strålingssenderen 9 så denne sender ut én kort strålingspuls. Det vil innses at denne strålingspuls vil treffe målet 2 i . punktet 8 dersom det forsprangspunkt 6 som var anslått av besetningen på stridsvognen 1 eller beregnet av skuddledningsutrustningén, var korrekt og lopet 4 var korrekt innsiktet mot dette punkt i det simulerte avfyringsoyeblikk.. Ellers vil den utsendte strålingspuls åpenbart ikke treffe målet 2. Målet er forsynt med en strålingsfolsom mottagerinnretning som f.eks. innbefatter ett eller flere strålingsfolsomme elementer 12, eksempelvis fotodetektorer, slik plasert på målet 2 at de påvirkes av innfallende stråling fra strålingssenderen 9 mot de sårbare deler av målet 2. Denne mottagerinnretning indikerer f.eks. med lys-, lyd~ eller roksignaler at den har mottatt en strålingspuls utsendt fra strålingssenderen 9«

For realistisk simulering av en kampvognduell mellom de to kampvogner 1 og 2 kreves der selvsagt i henhold til oppfinnelsen en ytterligere utrustning,som har sin strålingssender og sin kalkulatorenhet montert på kampvognen 2 og sin strålingsfolsomme mottagerinnretning montert på kampvognen 1.

Som nevnt skal kalkulatorenheten i simulatorutrustningen beregne dels den korrekte overhoydevinkel for beskytning av målet og dels flukttiden for et virkelig prosjektil frem. til målet. Ved anvendelse av betegnelsene

Vq = prosjektilets.utgangshastighet

Vm = prosjektilets.middelhastighet

D = avstanden til målet

t^ = prosjektilets flukttid

U = overhoydevinkel

gjelder åpenbart at

Prosjektilets middelhastighet kan som bekjent uttrykkes ved rekken

For de fleste ammunisjonstyper fås tilstrekkelig noyaktighet med de tre forste ledd i rekken, og for prosjektilhastigheter godt over det dobbelte av lydhastigheten er de to forste ledd tilstrekkelige.

Overhoyden kan som bekjent med god tilnærmelse beregnes med rekken

hvor i alminnelighet ett eller to ledd er tilstrekkelige for god noyaktighet. I de to uttrykk (2) og (3) er c-^, Cr>, c~ et-c. og k^, 'kg, k^ etc. konstanter.

For korrekt beregning av overhoydevinkelen U og prosjektil-flukttiden t^ behover kalkulatorenheten åpenbart informasjon om virkelig avstand D til målet. Kalkulatoren kan få denne informasjon tilfort på flere forskjellige måter. Ved en enkel utforelsesform for

om avstanden

oppfinnelsen kan informasjon/til malet meddeles kalkulatoren fra den ovelsesledning som normalt alltid has for hånden ved stridsovelser, f.eks. fra en ovelsesleder som er plasert på kampvognen 1 og utrustet med en egnet avstandsmåler, hvis avstandsmåleverdi kan innmates manuelt i simuleringsutrustningens kalkulator. Alternativt kan sann avstandsmåleverdi mates inn i kalkulatoren via et fjernoverforingsledd. Ved

en mer avansert utrustning i henhold til oppfinnelsen kan utrustningen være forsynt med en egen avstandsmåler, f.eks. en radaravstandsmåler, en laseravstandsmåler eller en annen type av elektronisk eller.optisk-elektronisk avstandsmåler, hvorfra kalkulatoren fortlopende får tilfort informasjon om sann avstand til målet. Anvendes en avstandsmåler som arbeider med optiske signaler, må de optiske signaler fra avstands-måleren selvsagt ha annen frekvens enn de skuddsimulerende strålingspulser fra simuleringsutrustningens strålingssender 9« Anvendes simuleringsutrustningen ifolge oppfinnelsen ved våpen som selv er forsynt med en noyaktig arbeidende avstandsmåler, kan informasjonen om avstanden til målet selvsagt fås fra denne måler så simulerihgsutrust-ningen ikke behover å være forsynt.med noen egen avstandsmåler.

Fig. 2 viser skjematisk og perspektivisk en hensiktsmessig utforelsesform for strålingssenderen 9. Denne innbefatter en kapsel 35 som bare er vist meget skjematisk, og som monteres på våpenet eller kobles til dette på en slik måte at det folger våpenets side- og hoydeinnstillingsbevegelser. I kapselen 35 sitter en passende strålingskilde 13, f.eks. en laser, lysdiode, laserdiode eller xenonlampe, som kan aktiveres for å avgi en kort strålingspuls. Strålingen fra kilden 13 blir ved hjelp av et passende utformet

optisk system, f.eks. innbefattende en kondensator 14, en blender 15 og et objektiv 16, sendt i form av en smal strålebunt mot et speil 17 som avboyer strålebunten ut gjennom en åpning 18 i forveggen av kapselen 35* Retningen 10 av den utgående stråling bestemmes således av speilet 17,som har kardanglagring om et fast punkt i kapselen 35, så retningen 10 av den utgående stråling kan endres såvel i side- som i hoyderetning ved endring av stillingen av speilet 17. ;I dette oyemed er speilet 17 lagret dreibart om en akse S-S ;i en ramme 19 som i sin tur er lagret dreibart om en akse H-H i to stativben 20 og 21, stasjonært montert i senderkapselen 35* E-e to akser S-S og H-H.står loddrett på hverandre,og senderkapselen 35 antas å være slik montert at akselen H-H normalt er parallell med lopets hoydesvingeakse, mens aksen S-S normalt er parallell med lopets side-svingeakse. Ved dreining av rammen 19 om aksen H-H kan således den utgående strålingsretning 10 endres i hoyderetningen, mens den kan endres i sideretningen ved dreining av speilet 17 om aksen S-S.

Speilet 17 og dermed strålingens utgangsretning 10 kan-holdes gyrostabilisert uavhengig av bevegelser av senderkapselen 35, altså av underlaget, ved hjelp av en gyrostabilisert plattform 22 som bæres av rammen 19 og er lagret i denne for dreining om en akse S'-S' som er parallell med aksen S-S. Den gyrostabiliserte plattform 22 er på konvensjonell måte forsynt med to vinkelhastighets-foiende gyroskoper G og Gv som er slik montert på plattformen 22 at det ene G avfoler vinkelhastigheten av plattformen 22 i forhold til treghetsrommet omkring akselen S'-S' og avgir et med denne vinkelhastighet proporsjonalt signal, mens det annet gyroskop G^ avfoler vinkelhastigheten av plattformen 22 om aksen H-H og frembringer et signal proporsjonalt med denne vinkelhastighet. Utgangssignalet fra gyroskopet G^ kan på konvensjonell måte tilfores som styresignal til en servomotor som er stasjonært montert i senderkapselen 35 °S koblet til rammen 19 for dreining av denne om aksen H-H, mens signalet fra gyroskopet.G s kan tilfores som styresignal til en servomotor Ms_ som er koblet til plattformen 22 for å dreie denne om aksen S'-S'. Med signalene fra gyroskopene G^ og Gg tilfort som styresignaler til servomotorene henholdsvis M^ og Mg, blir plattformen 22 på i og for seg kjent måte holdt stabilisert i rommet omkring de to akser H-H og S'-S'.

Foruten via rammen 19 er den gyrostabiliserte plattform 22 koblet til speilet 17 også via en leddmekanisme bestående av to stive armer 23 og 24. Armen 23 er med sin ene ende festet i den gyrostabiliserte plattform 22, mens armen 24 med sin ene ende er festet i speilet 17. Ved sin ytre ende er armen 24 utformet med en gaffel 24a, hvis spor er rettlinjet og rettet mot svingesentret for speilet 17. Den , ytre ende av armen 23 er forsynt med en tapp 23a som kan forskyves i sporet i den gaffelformede ende 24a av armen 24. Rammen 19 og den gyrostabiliserte plattform 22 er slik plasert i senderkapselen 35 at aksen H-H er parallell med den strålebunt som faller inn mot speilet 17 fra strålingskilden 13, og at avstanden fra svingesentret for plattformen 22 til svingesentret for speilet 17 stemmer overens med avstanden fra plattformens svingesentrum til den ytre ende av armen 23» Det vil ses at denne sammenkobling mellom den gyrostabiliserte plattform og speilet 17 medforer at en dreining av plattformen 22 en viss vinkel om aksen S'-S' medforer en dreining en noyaktig like stor vinkel av strålingens utgangsretning 10 om aksen S-S, og at en dreining av plattformen 22 en viss vinkel om aksen H-H medforer en dreining av strålingsretningen 10 en noyaktig like stor vinkel om den samme akse. Strålingsretningen 10 folger således noyaktig stillingen av plattformen 22, og er plattformen 22 gyrostabilisert i forhold til underlaget, blir også strålingsretningen 10 gyrostabilisert i forhold til dette.

Som tidligere nevnt skal dog strålingsretningen 10 og dermed speilet 17 normalt være låst i forhold til senderkapselen 35 °S dermed til våpenets skuddretning i en slik stilling at strålingsretningen 10 er parallell med skuddretningen. Denne låsning er i det viste ut-forelseseksempel tilveiebragt ved at plattformen 22 låses i en til-svarende stilling ved hjelp av servomotorene Ms og M^. I dette oyemed er der til hver av servomotorene Ms og M^ koblet en stillingssignal-giver, f.eks. et potensiometer P resp. P^,på en slik måte at den avgir et signal hvis storrelse og polaritet avhenger av vinkelavvikelsen av plattformen 22 fra den onskede låsestilling om aksen S'-S', resp. H-H. Den elektriske kobling er samtidig som vist på fig.. 3> -d.v.s. at utgangssignalene fra stillingssignalgiverne Pg og P^ via venderkontakter 25 og 26 og servoforsterkere 27 Qg 28 tilfores de respektive servo-motorer M_ og M, som styresignaler. Det vil innses at de to servo-motorer ved denne kobling automatisk holder plattformen 22 og dermed også speilet 17.og .strålingens utgangsretning 10 i. den onskede fast-låste stilling,hvor utgangssignalene fra de to stillingssignalgivere Pg og Ph er null. Hensikten med de to venderkontakter 25 og 26 vil

bli forklart nærmere i det folgende.

Fig. 3 viser likeledes eksempelvis et koblingsskjerna for en utforelsesform for kalkulatoren 11. Denne inneholder her to signal-duplikatorer som i eksempelet utgjores av potensiometre Pl og P2 som stilles inn i samsvar med avstanden ned til målet på en eller annen av de måter som er omtalt tidligere. Potensiometeret Pl mates med en konstant spenning,som for enkelhets skyld skal antas å ha verdien 1, mens potensiometeret P2 mates med utgangsspenningen fra potensiometeret Pl. Pl avgir således et signal som er proporsjonalt med avstanden D

til målet, mens potensiometeret P2 avgir et utgangssignal proporsjonalt med D p. Disse to signaler tilfores hver sin inngang til en forsterker 29» Denne forsterker får også tilfort et konstant signal, som for enkelhets skyld skal antas å ha verdien 1. Disse inngangssignaler blir i forsterkeren 29 forsterket og addert med proporsjonalitets-konstanter henholdsvis k-^, k^ og ky slik at utgangssignalet fra forsterkeren 29 blir proporsjonalt med de tre forste ledd i rekkeuttrykket (3) for overhoydevinkelen U. Dette utgangssignal tilfores en signalsammenligner 30,som også får utgangssignalet fra gyroskopet Gh tilfort, dog med motsatt polaritet til signalet fra forsterkeren 29. Kalkulatoren 11 inneholder en ytterligere forsterker 31» som dels får tilfort de to med henholdsvis D og D 2proporsjonale signaler fra de to potensiometre Pl og P2 og dessuten et signal proporsjonalt med utgangshastigheten

Vq for et virkelig prosjektil. Disse tre inngangssignaler blir i forsterkeren 31 forsterket og addert i slike proporsjoner og med slike polariteter at utgangssignalet fra forsterkeren 31 tilsvarer de tre forste ledd i uttrykket (2) for prosjektilets middelhastighet Vm. Det med V"m proporsjonale utgangssignal fra forsterkeren 31 tilfores en signaldividerende krets 32,som også får tilfort det med D proporsjonale signal fra potensiometeret Pl, og som er utformet for å avgi et signal proporsjonalt med D/v"m, altså med flukttiden t^ for et virkelig prosjektil frem til målet. Dette signal tilfores en passende tids-målende innretning 33> f.eks. en elektrisk tidskrets, et elektromagnetisk ur eller lignende, slik at tidsmålerens lopstid blir innstilt på den beregnede flukttid t^. Tidskretsen 33 kan startes ved. forbigående slutning av en kontakt 34 som P&virkes manuelt av kampvognens besetning, f.eks. avfyringsknappen for kampvognens kanon.

Når tidskretsen 33 startes, påvirker den de to vender-, kontakter 25°g 26 slik at disse blir overfort til sine andre stillinger. Herved oppheves låsningen av den gyrostabiliserte plattform 22 og dermed av speilet 17 og strålingssenderens strålingsretning 10. Istedet blir utgangssignalene fra de to gyroskoper Gs og G^> tilfort servomotorene henholdsvis Mg og M^, slik at plattformen 22 og dermed speilet 17 og den utgående strålingsretning 10 blir gyrostabilisert og blir uavhengige av eventuelle side- og hoydesvingebevegelser av kampvognen. Ved at utgangssignalet fra forsterkeren 29 tilfores sammenligneren 30 med motsatt polaritet til signalet fra gyroskopet G^ vil imidlertid servomotoren meddele plattformen 22 og dermed speilet 17 og den utgående strålingsretning 10 en vinkelhastighet i forhold til treghetsrommet omkring aksen H-H proporsjonal med .storrelsen av signalet fra forsterkeren 29. Når den til beregnet prosjektil-flukttid t^ svarende lopstid for tidskretsen 33 er utlopet, er folgelig senderens utgående strålingsretning 10 senket en hoydevinkel noyaktig svarende til den korrekte overhoydevinkel U for beskytningen av målet. Når tidskretsen 33 stopper etter prosjektilets flukttid t^,påvirker den strålingskilden

13 i strålingssenderen 9 slik at kilden avgir en kort strålingspuls. Umiddelbart deretter påvirker tidskretsen 33 påny de to kontakter 25

og 26 slik at de fores tilbake til stillingene på fig. 3. Herved forer servomotorene Mg og M, plattformen .22 og dermed strålingssenderens utgående strålingsretning 10 tilbake til den fastlagte låsestilling hvor strålingsretningen 10 er parallell med skuddretningen for lopet 4i°g simulatoranordningen er dermed klar til simulering av et nytt skudd.

Det vil innses at også flere andre utforelsesformer for en simuleringsutrustning ifolge oppfinnelsen er mulige. Således kan strålingssenderen være utformet på flere forskjellige måter. Vesentlig er bare at strålingsretningen kan låses fast til våpenet slik at den er parallell med våpenets skuddretning, men at denne låsning kan oppheves og strålingsretningen deretter er gyrostabilisert og uavhengig av våpenets resp. underlagets bevegelse, dog slik at strålingsretningen i denne gyrostabiliserte tilstand skal kunne endres en fastlagt vinkel fra sin opprinnelige stilling under virkningen av utrustningens kalkulatorenhet.

Også kalkulatorenheten kan selvsagt utfores på flere forskjellige måter og under anvendelse av forskjellige typer av kalkulator-komponenter og forskjellige beregningsfunksjoner til beregning av over-høyde og flukttid. Det vil videre innses at kalkulatoren kan kompletteres for å beregne ikke bare korrekt overhoydevinkel for beskytningen av målet, men også de korrekte korreksjonsvinkler som kreves av hensyn til f.eks. vindinnvirkning på et avfyrt virkelig prosjektil og prosjektilets spinn. Kalkulatoren kan også være utfort for å ta hensyn til eventuell lutning av lopets hoydesvingningsakse i avfyringsoyeblikket. Er kalkulatorenheten komplettert på en eller annen av disse måter, vil den beregne de nodvendige endringsvinkler for strålingssenderens strålingsretning såvel i hoyde- som i sideretning og må derfor påvirke det strålingsretningsbestemmende element i strålingssenderen for endring av strålingsretningen såvel i hoyde- som i sideretning.

Sluttelig skal det påpekes at simulatorutrustningen riktignok ikke forstyrres av eventuelle endringer i våpenets side- resp. hoyde-innstilling etter det simulerte avfyringstidspunkt, d.v.s. under den beregnede flukttid for et virkelig prosjektil, men at der derimot vil oppstå en viss forstyrrelse av simulatorutrustningens funksjon dersom våpenet og dermed strålingssenderen i lopet av denne tid flytter seg fra det sted hvor våpenet og strålingssenderen befant seg i det simulerte avfyringsoyeblikk. Da våpenet imidlertid normalt er stille-stående i avfyringsoyeblikket og neppe kan nå å flytte seg i nevne-verdig grad under prosjektilets korte flukttid, som er av størrelses-ordenen 1-2 sekunder, blir risikoen for slike forstyrrelser i simulatorutrustningens funksjon meget liten.

Claims (1)

1. Utrustning for simulert beskytning av et mål (2), særlig et bevegelig mål, med et side- og hoydesvingbart våpen (4), særlig et våpen montert på en bevegelig bærer (1)', innbefattende en strålingssender (9) som er innrettet til å sende ut en smal optisk strålebunt og er slik montert på eller koblet til våpenet at den folger dettes side- og hoydesvingebevegelser, organer til aktivering av strålingssenderen for utsendelse av en kortvarig strålingspuls en fastlagt tid etter et manuelt utlosbart signal som simulerer avskytningen av et prosjektil med våpenet,samt en strålingsfol som mottagerinnretning (12) som er plasert på målet for å indikere eventuelt mottatte strålingspulser, karakterisert ved at strålingssenderen innbefatter et element (17) som bestemmer strålingsretningen (10) og er lagret dreibart for endring av strålingsretningen i såvel hoyde- som sideretning og er låsbart i en slik fastlagt stilling i forhold til våpenet at senderens strålingsretning er parallell med våpenets skuddretning (5)> er gyrostabilisert i ulåst tilstand samt er koblet til en servomotor (11^) til å dreie elementet i en retning som medforer en endring av strålingsretningen i hoyderetning i samsvar med et styresignal tilfort servomotoren,samt at en kalkulator (11) er anordnet for å beregne flukttiden (t^) for et virkelig prosjektil avfyrt med våpenet mot målet og den korrekte overhoydevinkel (U) for våpenet for beskytning av målet og å frembringe et signal proporsjonalt med denne overhoydevinkel, samtidig som denne kalkulator er innrettet til under virkningen av det manuelt utlosbare signal som simulerer avskytningen av et prosjektil,

   å oppheve låsningen av det strålingsretningsbestemmende element (17) og tilfore den nevnte servomotor (M^) det med beregnet overhoydevinkel. proporsjonale signal som styresignal samt å aktivere strålingssenderen etter et tidsintervall svarende til den beregnede flukttid for prosjektilet.