NO123697B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til å fjerne bunnfellbart

materiale fra en væske.

Foreliggende oppfinnelse angår generelt behandling av væsker

som inneholder oppslemmede faste stoffer, såsom grumset råvann,

kloakk fra husholdninger'og avvann fra industrien. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en forbedret fremgangsmåte og en forbedret apparatur for å fjerne bunnfellbart partikkelformig materiale og flokkulerte kolloidale og opploste stoffer fra slike væsker for filtrering.

Vann som inneholder en stor mengde suspendert materiale kan

ikke renses på effektiv måte bare ved å ledes gjennom et filter.

Det suspenderte materiale må forst koaguleres eller flokkuleres kjemisk og deretter tillates å bunnfelles under rolige forhold.

For å oppnå dette må stromningshastigheten reduseres, og dette har hittil vært oppnådd ved å ta i bruk bunnfelling stanker- eller -bassenger, hvilke på grunn av deres storrelse kan holde vannet tilbake i den nodvendige tid.

De hittil kjente bunnfellingsbassenger har vært av to generelle typer. Den forste type gjor bruk av horisontal vannstromning. Det flokkulerte materiale tillates å bunnfelles og oppsamles på bunnen av bassenget, mens det klarede vann tas ut oventil. Slammet blir så fjernet periodisk eller kontinuerlig, alt etter konstruk-sjonen. Disse bassenger med horisontal stromning gis vanligvis et volum som svarer til mellom 2 og 6 timers normal stromning, og de er vanligvis fra 3,0 til !+,6 m dype.

Den andre generelle type bunnfellingsbassenger er kjent som et vertikalt renseapparat og er konstruert for å oppnå okt kontakt under flokkdannelsen ved at det koagulerte materiale ledes oppover gjennom et slamteppe. Det koagulerte materiale synker ned mot en oppadgående vannstrom som strommer ut på toppen av bassenget i renset tilstand, mens slammet tas ut fra bunnen. Den storre effektivitet av et vertikalt renseapparat muliggjor oppholdstider så lave som 1 eller 2 timer.

Horisontale bunnfellingsbassenger har den fordel at driften forblir stabil ved endringer i stromningshastigheten eller når varmestrommer setter vannet i bassenget i vertikal bevegelse. Imidlertid reduserer ofte den innkommende væskes, treghet effektiviteten av det horisontale basseng ved å forårsake hvirvelstrommer i dette. Bunnfellingsbassenget av den vertikale type tar noe mindre plass

sammenlignet med den horisontale type basseng på grunn av den kortere bunnfellingstid og er således mer okonomisk. Bunnfellingsbassenget av den vertikale type er imidlertid ikke så ufolsomt som bunnfellingsbassenget av den horisontale type overfor plutselige endringer i stromningshastigheten eller overfor lokale hvirvler frembragt av varmestrommer og strommer som skyldes variasjoner i tettheten. De potensielle besparelser som skulle kunne oppnåes ved anvendelse av et bunnfellingsbasseng av den vertikale type oppnås derfor ikke.

Begge typer bunnfellingsbassenger er vanligvis åpne og er således utsatt for forstyrrende strommer som folge av vindens innvirkning, varmestrommer og strommer som folge av variasjoner i tettheten, hvilke alle trekker i retning av å redusere effektiviteten. Dessuten er uttagningen av slam fra begge typer bassenger kostbar dersom der anvendes mekaniske innretninger, og besværlig og langsom dersom manuelle metoder benyttes. Dessuten fordrer den store kapa-sitet som kreves for begge typer bassenger betydelige arealer. I typiske tilfeller benyttes en relasjon mellom rensningshastighet og overflateareal på 20,35 - <*>+0,7 l/min.m pved beregninger av rensnings-anlegg. Enkelte fabrikanter hevder at deres enheter kan drives med stromningshastigheter opp til 8l,U- l/min.m . Disse verdier er imidlertid vanligvis oppnådd bare under ideelle bunnfellingsforhold.

Svensk patent nr. 186.088, tilsvarende kanadisk patent nr. 696.531, beskriver en bunnfellingsapparatur hvor de enkelte kanaler i aggregatet ikke har konstant tverrsnitt over hele strekningen mellom et inntakskammer og et uttakskammer, og dessuten angis ingen begrensning med hensyn til tverrsnittsarealet av kanalene. For å

sikre jevn væskefordeling gjennom de enkelte kanaler benyttes i henhold til det svenske patent innsnevrede åpninger ved kanalenes utlopsende.

Det tyske utlegningsskrift nr. 1.2^6.676 angår en klareinn-retning hvor bunnfellbart materiale fraskilles ved å fore væsken inneholdende dette opp gjennom kanalen som heller såpass sterkt i forhold til. horisontalplanet at det bunnfellbare materiale glir ned langs kanalenes bunn eller underside. Ifolge utlegningsskriftet anvendes en helningsvinkel for kanalene mellom 30 o °g 80 0.

Fra det britiske patent nr. 7^-6.980 er kpnt en kl are apparatur bestående av et roraggregat hvor væsken som skal avklares strommer i oppadgående retning gjennom ror som oppviser relativt stor helningsvinkel i forhold til horisontalplanet for å funksjonere som tilsiktet, og hvor det avsatte materiale kan fores ut ved inntaksenden for råvann uten den ulempe på nytt å oppslemmes i dette.

Klaringen av fortynnede suspensjoner av flokkulerte partikler, såsom de som dannes naturlig ved biologisk behandling av kloakkslam, eller de som dannes ved hjelp av kjemiske koaguleringsidler ved behandling av vann, er en funksjon ikke bare av bunnfellingsegenskapene av de enkelte partikler men også av suspensjonens flokkulerings-egenskaper. Partikler forenes og blir tyngre etterhvert som de stoter sammen i væsken. Bunnfellingshastigheten av de således dannede sammenhopninger oker, og de kan således lettere fjernes.

Hittil har man ved beregning av konvensjonelle bunnfellingsbassenger antatt at synkehastigheten av de minste partikler må være storre enn den oppadrettede komponent av væskehastigheten i bassenget, såsom hastigheten av den oppadgående strom til oppsamlingsdemningene som anvendes i typiske tilfeller. Oppfyllelsen av disse krav har folgelig resultert i de store, plasskrevende bunnfellingsbassenger som er beskrevet ovenfor, hvilke bassenger, foruten at de krever stor plass, er kostbare å konstruere og installere.

Det er derfor et mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og et forbedret apparat for å fjerne suspendert eller flokkulert materiale fra en væske, hvilken fremgangsmåte og hvilket apparat vil funksjonere effektivt selv under drift ved relativt hoy stromningshastighet pr. volumenhet.

Det er videre et mål med oppfinnelsen å redusere plassbehovet for bunnfellingsapparater ved å oke mengden som kan behandles pr. volumenhet, samtidig som det oppnås en tilfredsstillende effektivitet av bunnfellingen.

Det er videre ét mål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og et forbedret apparat for fjerning av suspendert materiale fra vann, hvilken fremgangsmåte og hvilket apparat gjor bruk av en i vesentlig grad redusert bunnfellingstid sammenlignet med eksisterende fremgangsmåter og apparater.

Videre er det et mål med oppfinnelsen å skaffe en forbedret fremgangsmåte og et forbedret apparat som krever et mindre areal enn de kjente fremgangsmåter og apparater.

Til sist er det et mål med oppfinnelsen å tilveiebringe et forbedret bunnfellingsapparat som vil være tilstrekkelig kompakt til at det kan innbygges fullstendig, slik at det lett kan tilpasses for bruk i arktisk klima.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes der således et bunnfellingsapparat omfattende en lukket, forlenget rorstruktur med en innlopsåpning i dennes oppstromsende og en utlopsåpning i dens nedstromsende, hvilken rorstruktur heller 5°- 10°. oppover i forhold til horisontalplanet, ,i samme retning som strommen gjennom denne. Rorstrukturen omfatter flere forlengede ror med konstant tverrsnitt over hele lengden, gjennom hvilke ror væsken ledes i en relativt grunn strom men med en mindre hastighet enn strommen straks på oppstromssiden av rorene, slik at laminær stromning opprettholdes, hvorved de faste stoffer synker til bunnen av rorene. Rorene har et fra ende til ende konstant tverrsnitt (ikke over ca. ^5 cm ) hvilket medforer at den åpning et gitt ror frembyr, vil variere med mengden av avsatt materiale i roret, hvorved væsken vil velge sin vei gjennom rorene deretter, slik at der fås en jevn fordeling av bunnfelt materiale gjennom rorene. Rorene rengjores ved at de tilbakedreneres.

Sammenlignet med apparaturen i henhold til teknikkens stand adskiller apparaturen ifolge den foreliggende beskrivelse seg ved at de enkelte kanaler i aggregatet har konstant tverrsnitt over hele strekningen mellom inntakskammeret og uttakskammeret og heller oppover 5° _ 10° i forhold til horisontalplanet i retning mot uttakskammeret, og ved at tverrsnittsarealet ikke er storre enn !+5 cm oppnås en selvregulerende fordeling av væsken på kanalene. Sammenlignet med apparaturen ifolge det forannevnte svenske og kanadiske patent er apparaturen ifolge den foreliggende oppfinnelse meget enklere og mindre kostbar samt at den medforer mindre problemer når det avsatte materiale skal fjernes.

Fig. 1 viser skjematisk et rorbunnfellingsapparat konstruert

i overensstemmelse med oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en rorstruktur som er an-vendelig i det i fig. 1 viste bunnfellingsapparat,

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en annen rorstruktur som kan anvendes i bunnfellingsapparatet vist i fig. 1,

fig. h viser et tverrsnitt av ytterligere en rorstruktur som

er anvendbar i det i fig. 7 viste bunnfellingsapparat,

fig. 5 viser et tverrsnitt av enda en rorstruktur som kan anvendes i det i fig. 1 viste bunnfellingsapparat, og

fig. 6 viser et tverrsnitt av enda en annen rorstruktur som egner seg for anvendelse i bunnfellingsapparatet vist i fig. 1.

Idet det henvises til tegningen, og spesielt til fig. 1, består bunnfellingsapparat 10 ifolge oppfinnelsen av et innlopsror 11, som munner ut i et kammer, inntaksbeholder eller fylt rom 12, som fordeler væsken og det i denne suspenderte materiale til en rorstruktur 13 som omfatter flere bunnfellingsror lh. De suspenderte faste stoffer som bringes med væsken, avsettes på bunnen av bunnfellingsrorene lV, og den derved klarede væske strommer ut i et kammer eller uttaksbeholder eller fylt rom 16, fra hvilket den strommer ut av apparatet gjennom rorledning 18.

Dybden av rorene lh vil vanligvis variere fra 12,7 til 76,2 ram, avhengig bl.a. det suspenderte faste stoffs bunnfellingsegenskaper. Den optimale dybde for fjerning av flokkulert materiale fra råvann har f.eks. vist seg å være i området fra 12,7 til 50,8 mm. Rorene heller svakt oppover i stromningsretningen, hvorved tilbakedreneringen og fjerningen av bunnfelt materiale lettes, hvilket forklares nærmere nedenfor. Rorene har en helningsvinkel på mellom 5° og 10°.

Rorene kan variere i lengde fra 0,61 til 3^05 m, men bare en liten okning i den prosentvise reduksjon av grumsetheten oppnås når bunnfellingsrorene gjores lengre enn ca. 0,91 m. Det har vist seg at dersom et materiale vil avsettes med en rimelig gjennomgangshast-ighet, vil det avsettes i et ror av lengde omtrent 0,91 m. Dersom det dreier seg om et materiale som bunnfelles eksepsjonelt langsomt, kan det være onskelig å benytte ror av lengde opptil 3,05 m, men med hensyn til å lette rengjøringen ved drenering foretrekkes en storste lengde av fra 1,83 til 2,1+Lt- m.

Bunnfellingsapparatet 10 kan konstrueres og drives for å fjerne fra 75 til 95% av det koagulerte materiale, ennskjont den mengde som virkelig fjernes i et gitt tilfelle, selvfølgelig vil være avhengig av arten og den relative grumsethet av vannet som tilfores rorene. Vanligvis; vil vannet som tilfores bunnfellingsapparatet, inneholde partikler som synker til bunns med en hastighet av fial,52 til 9,1<*>+ m pr. time, og dette ledes da gjennom inntaksrorledning 11 med en hastighet som ikke overskrider 0,3 m pr. sekund. Fortrinnsvis opprettholdes det en hastighet i bunnf elling srorene lh som ikke overskrider 0,0107 m pr. sekund. Ved en slik hastighet vil væsken som strommer gjennom bunnfellingsrorene, anta hva man kaller stromlinjet stromning.

Apparatet holdes i drift inntil mengden av faste stoffer avsatt på rorenes bunnflate enten er til hinder for effektiv avsetning eller rives med av avlopet. Når bunnf elling srorene s l<*>f lagringskapasitet for slam fullt ut er utnyttet, kan slammet fjernes fra apparatet ganske enkelt ved at man avstenger innlopsrorledning 11 i avlopsrorledning 18 og åpner en ventil 20 i uttaksbeholder 16 og en slamdreneringsventil 22 i inntaksbeholder 12. Da bunnfellingsrorene lh- heller svakt oppover i stromningsretningen, dvs. i retningen fra inntaksbeholder 12 til uttaksbeholder 16, fjernes slammet hydraulisk når bunnfellingsrorene dreneres ved innvirkning av tyngdekraften.

Det er viktig at inntaksbeholder 12 dreneres på en slik måte at vannivået i denne synker med en hastighet av mellom 15 og ^6 cm pr. minutt. Ved hurtigere minskning av væskenivået etterlates således det avsatte slam av det raskt utstrømmende vann, og ved lang-sommere minskning av væskenivået blir stromningshastigheten i rorene for lav til åt vannet blir i stand til å rive med seg det avsatte materiale.

En viktig fordel ved den foreliggende oppfinnelse er den at praktisk talt alt slammet kan fjernes bare ved denne drenering som finner sted ror for ror, etterhvert som vannivået i beholder 12 gradvis avtar, og det er unødvendig å tilfore vaskevann for å opp-

nå den ønskede rengjoring. Slammet som tas ut gjennom drenerings-ventil 22, kan avvannes i en dekanteringsbeholder (ikke vist), og det oppsamlede vann kan tilbakeføres til prosessen, mens det fraskilte slam hives.

Bunnfellingsapparatets lille volum gjor det praktisk å drenere relativt ofte for å fjerne slammet, mens det volum vann som ville gått tapt fra større bassenger ville gjore denne metode for fjerning av slam upraktisk. Den relativt hyppige drenering forhindrer også

at det avsatte slam sammenpakkes i en slik grad at tilbakevaskning av rorene er nødvendig, hvilket bidrar til å gjore fremgangsmåten mer økonomisk.

Ror strukturen 13, som omfatter bunnfellingsrorene lh, kan bestå av runde, hexagonale, rektangulære eller kvadratiske ror. Fig. 2 illustrerer en rorstruktur 13 som er dannet av runde, cylindriske ror 60 av et hvilket som helst egnet materiale, såsom f. eks. av polyethylen, polyvinylklorid elle-r ÅBS-sampolymerisat. Fig. 3 illustrerer en rorstruktur 13, hvor bunnfellingsrorene 6^- utgjøres av et antall hexagonale passasjer 66. Også denne type bukubestruktur kan fremstilles av polyethylen, polyvinylklorid eller ABS-sampolymerisat. Fig. h illustrerer en rorstruktur 13 som likeledes er frem-stilt av polyethylen, polyvinylklorid eller ABS-sampolymerisat, hvor bunnfellingsrorene 68 utgjores av et antall kvadratiske passasjer 70. Fig. 5 illustrerer en rorstruktur 13, hvor rektangulære passasjer 72 er dannet mellom plater jh av stål, plast eller annet væskeugjennomtrengelig materiale. Platene 75 er skilt fra hverandre og understøttet av U-profilerte elementer 76. Fig. 6 illustrerer en rorstruktur 13 hvor passasjene 78 er dannet mellom korrugerte plater 80 av stål, fiberglass eller polyvinylklorid. Platene 80 er satt således sammen at nedsenkningene i en plate står i kontakt med forhøyningene av den underliggende plate, hvorved de nødvendige rorlignende kanaler dannes mellom platene.

Når rorstrukturen 13 utgjores av ClerÆ individuelle ror lh

som vist i fig. 1, må fordelingen av væske på de enkelte ror tas i betraktning ved konstruks jonen av ror strukturen. Uten den riktige fordeling kan rorstrukturens 13 fulle lagringskapasitet ikke utnyttes, og full anvendelse av kapasiteten er vesentlig for å oppnå de økono-miske fordeler ved innretningen fullt ut. Det har vist seg at ror med en diameter mindre enn ca. 76 mm eller med et ekvivalent tverrsnittsareal av ca. '+5 cm tjener slamavsetningen som en mekanisme som bevirker at den tilforte væske selv velger seg åpninger. Dette vil inntre når et slamlag bygges opp i enkelte av rorene 1^, hvorved strømningen i disse begrenses og den okede motstand medforer at strommen avledes til andre ror. På denne måte kan jevn fordeling av slam til samtlige ror oppnås. Rorenes helningsvinkel er av betydning for opprettelsen av denne tilstand hvor væsken selv velger seg åpninger. Dersom vinkelen overskrider 35° - 50°, vil slammet som avsettes på bunnen av rorene, gli ned langs rorbunnen og ut av rorene, hvorved slamavsetningene som opprettholder effekten ved at væsken selv finnér seg åpninger, elimineres. Det er fordelaktig å gi rorene en helning svarende til den minste vinkel som muliggjor fjerning av slammet ved drenering^ (5° 10°)/for å sikre at slamavsetningene frembringer tilstanden hvor væsken selv velger seg åpningen. Dette fenomen at væsken selv velger seg åpningen, gjor at man kan anvende ror av konstant tverrsnitt, hvorved det oppnås gode okonomiske re-sultater sammenlignet med andre systemer hvor det er nbdvendig å fordele strommen ved hjelp av stromningsfordelingssystemer.

Den grunne bunnfellingsdybde som er karakteristisk for bunnfellingsrorene som anvendes i henhold til oppfinnelsen,.gjor det mulig å operere med langt stdrre hydraulisk belastning pr. overflateareal enn ved rensningsbassenger av horisontal eller vertikal type. Det har vist seg å være mulig ved rensning av råvann å oppnå arealbelastninger på o ^07 l/min. m 2 med meget liten tilsetning av koaguleringsmiddel. Dette må naturligvis sammenlignes med den 20,35 - 8l,!+ l/min. m arealbelastning som hittil har vært oppnåelig'i horisontale eller vertikale enheter.

For å oppnå maksimal effektivitet av et rorbunnfellingsapparat er det imidlertid onskelig å tilsette et koaguleringsmiddel. Tilset-ningen av koaguleringsmiddel oker storrelsen og forbedrer bunnfellingsegenskapene av flokkene dannet. Ved regulering av den tilsatte mengde koaguleringsmiddel kan praktisk talt enhver onsket kvalitet av avlopet oppnås. Ko aguleringsmide t bor fortrinnsvis tilsettes til en flokkuleringsinnretning like for væske tilfores'bunnfellingsrorene. Frembragt, turbulens i flokkuleringsinnretningen vil gi den nodvendige virkning for passende flokkulering. Ved tilsetning av et koaguleringsmiddel av polyelektrolyttypen har det vært oppnådd reduksjoner av grumsetheten på opp mot 98%, selv ved de storste belastninger. I et forsok hvor det ble benyttet en belastning på 582 l/min. m p ror-tverrsnit.t, ble det tilsatt 80 mg alum pr. liter og 1,5 mg "Magna-floc 990" koaguleringsmiddel pr. liter av et grumset vann, for dette ble ledet gjennom et bunnfellingsror av bunnfellingsdybde 25,4- mm.

En reduksjon i grumsetheten fra 500 grumsethet-enheter "Turbidity Units" eller T.U. som definert i "standards Methods for the Exa-mination of Water and Waste Water" American Public Health Association, 12. utgave, 1965 til T.U., svarende til 98% reduksjon av grumsetheten, ble oppnådd. På basis av dette forsok antas det at belastninger opp mot 611 l/min. m 2 tverrsnittsareal av rorsystemet ville kunne oppnås ved anvendelse av en passende mengde koaguleringsmiddel.

Bunnfellingsrorene som anvendes i henhold til oppfinnelsen,

er særlig effektive når de anvendes sammen med det i US patentskrift nr. 3.3+3.680 beskrevne "MICR0FL0C" multimediumfilter. Filteret ifolge dette patentskrift består av et skikt av partikler i okende antall i stromningsretningen, idet det er anvendt minst tre forskjellige medier med forskjellig egenvekt og det er tilstede minst 5 vektprosent av hvert medium. Partiklene av disse medier varierer i storrelse av fra ca. -10 til +100 mesh, og skiktet kan ha en dybde av ca. 61 cm og f.eks. utgjores av mellom 7 og 30 vektprosent granatpartikler av storrelse mellom -4-0 og +100 mesh, mellom 7 og 35 vektprosent grafittpartikler av storrelse mellom -20 og +50 mesh og mellom 30 og 65 vektprosent anthrasittpartikler av storrelse mellom -20 og +20 mesh. Skiktet orienteres for filtrering ved tilbakevaskning av skiktet med en slik hastighet at samtlige partikler fluidiseres. Ved tilbakevaskningsopphor vil skiktet falle til ro med partiklene fordelt således at der fåes et hovedsakelig kontinuerlig okende antall partikler i nedstromsretningen, dvs. i stromningsretningen gjennom filteret.

Tilbakeholdelsestiden for væsken som passerer gjennom ren-sningsapparatet, nedsettes betraktelig i apparatet ifolge oppfinnelsen, sammenlignet med konvensjonelle bunnfellingsbeholdere og -bassenger. Den kompakte storrelse av rorstrukturen gjor plassbehovet mindre, hvilket selvfolgelig er av vesentlig betydning på steder hvor tomt-prisene er hoye. Dessuten muliggjor oppfinnelsen opprettelse av kompakte anlegg for behandling av diverse urene vann og avvann.

Bunnfellingsapparatet ifolge oppfinnelsen kan også tilpasses for anvendelse ved temperaturer under 0°C, hvilket letter utnyttelsen av naturlige resurser i sub-arktiske strok. I slike klimaer må alt utstyr innebygges i oppvarmede bygninger for å forhindre frysing.

Å overbygge et stort bunnfellingsbasseng krever selvfølgelig en meget stor bygning. Den kompakte storrelse av apparatet ifolge oppfinnelsen vil redusere plassbehovet og bygningsomkostningene til et minimum.

En annen vesentlig fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at den vil muliggjore oppbygging av et komplett anlegg for behandling i flokkulerings-, sedimenterings- og filtreringsutstyr av vann som tilfores under trykk ved hjelp av råvannspumper. Å sette et helt system under trykk, hvorved behovet for ytterligere pumper elimineres, er meget onskelig når det gjelder kompakt anlegg. I et slikt anlegg vil de forstyrrelser som innvirker på effektiviteten av konvensjonelle bunnfellingsenheter, såsom dannelse av turbulens, strommer og hvirvler, fullstendig elimineres. En annen vesentlig fordel er apparatets evne til å fjerne slammet raskt ved tilbakevasking av filteret.

Folgende vil illustrere besparelsene som oppnås med apparatet ifolge oppfinnelsen. En horisontal bunnfellingstank som kan behandle 3785000 liter pr. dag, vil ha dimensjonene 6,1 m x 18,3 m x 4-,6 m.

En veritkal renseenhet som skal behandle den samme mengde, vil måtte være 9,14- m i diameter og 2,4-4- m dyp. Et apparat som er konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen, vil for behandling av den samme mengde vann ha dimensjonene 1,83 m x 2,4-4- m x 3,05 m.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til å fjerne bunnfellbart materiale fra en væske, ved hvilken man anvender et aggreggt av flere langstrakte, parallelle kanaler anordnet mellom et med væsken fylt inntakskammer og et fylt uttakskammer, og forer væsken inneholdende det bunnfellbare materiale til inntakskammeret med en slik hastighet at væsken i hver kanal antar laminær stromning, og periodisk avstenger til-for selen av væske til inntakskammeret og fjerner det i rorene avsatte materiale hydraulisk, karakterisert ved at man anvender et aggregat av kanaler som har en hellning oppover på 5° - 10° i forhold til horisontalplanet, beregnet fra inntakskammeret til uttakskammeret, og som har et fra ende til ende konstant tverrsnitt, som ikke er stbrre enn <*>+5 cm 2 , så° ledes at det oppnå°es en selvregulerende fordeling av væsken på kanalene i aggregatet og fblgelig en jevn fordeling av bunnfelt materiale på de forskjellige kanaler, og at man fjerner det avsatte materiale fra kanalene ved .drenering av inntakskammeret, hvorved væsken dreneres fra hver kanal og bringer med seg det avsatte materiale.;2. Fremgangsmåte ifolge krav 1,karakterisert ved at inntakskammeret dreneres slik at vannivået i dette avtar med en hastighet av 15 - <*>+6 cm Pr- minutt.