NO123443B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av en

blanding av en gass og dampen fra et

bedøvelsesmiddel i væskeform, samt apparat

for utførelse a<y> fremgangsmåten.

Denne oppfinnelse angår generelt en fremgangsmåte i tilknyt-ning til anestesi-apparater, spesielt en fremgangsmåte og et apparat for innføring av bedøvelsesmiddeldamp i en gasstrøm som brukes ved bedøvelse av en pasient.

Fremgangsmåten véd bedøvelse av en pasient er at pasienten puster inn gassblanding slik som oksygen og en bedøvelsesmid-deldamp. Det kan brukes forskjellige bedøvelsesmidler som pustes inn og disse omfatter eter, halotan (tilgjengelig under varemerket FLUOTHANE), trikloretylen, metoksyfluran (tilgjengelig under varemerket PENTHRANE) og flere andre. Den ønskede konsentrasjon for en bestemt bedøvelsesmiddeldamp i oksygen eller en annen gass vari-

erer avhengig av den enkelte pasient og kan variere ganske be-

tydelig når bedøvelsesmidlet først er tilført og deretter bedø-

velsen skal opprettholdes på et gitt nivå. Dertil varierer konsentrasjonen for de forskjellige bedøvelsesmidler. Konsentra-

sjonen for eter kan f.eks. i noen tilfelle være så høy som 8% eller høyere mens metoksyfluran kan innføres i en konsentrasjon på ned imot 0,2%.

Bedøvelsesmidler er vanligvis tilgjengelige i form av

flyktige væsker, og det har vært anvendt forskjellige metoder for fordampning og innføring av væskeformet bedøvelsesmiddel i en gasstrøm. Tidligere kjente anestesi-apparater har medført en rek-

ke problemer, omfattende mangel på nøyaktighet til å oppnå den ønskede konsentrasjon, særlig på grunn av det brede konsentrasjonsområde som er nødvendig for at apparatene skal kunne brukes for de forskjellige bedøvelsesmidler, på grunn av unødig innviklet konstruksjon og på grunn av at de er kostbare samt ubekvemme. En van-

lig metode er å la en gasstrøm boble gjennom det væskeformede bedøvelsesmiddel slik at det frembringes en blanding med høy konsentrasjon. Deretter fortynnes blandingen for å oppnå den ønskede konsentrasjon. Ved denne metode oppstår vanskeligheter med å opp-

nå den ønskede konsentrasjon på grunn av at graden av fordampningen varierer i høy grad med temperatur- og trykkbetingelsene.

Andre kjente metoder omfatter bruk av fordamperapparater

som det føres en gasstrøm gjennom. En avmålt mengde væskeformet bedøvelsesmiddel innføres i fordamperapparatet og fordamper i gass-strømmen. Nøyaktigheten av dette arrangement er ikke i så høy grad avhengig av temperatur- og trykkbetingelser, fordi hele mengden av væskeformet bedøvelsesmiddel som innføres i fordamperapparatet, skal fordampes i gasstrømmen. Her ligger imidlertid vanskelig-

heten i å få en nøyaktig måling av den mengde væskeformet bedøvelses-middel som innføres i fordamperapparatet og å holde en konstant trykkhøyde for inntrykking av det væskeformede bedøvelsesmiddel i fordamperapparatet. Et eksempel på et system av denne type vil man finne i U.S.patent 3.128.764 som er utstedt til Wilbur R. Koehn.

Et ytterligere eksempel på en kjent løsning er å finne i

svensk utlegningsskrift nr. 304.577.

Det er således et generelt formål med foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og et forbedret anestesi-apparat som leverer en gass/bedøvelsesmiddel-blanding som kan reguleres nøyaktig over et bredt konsentrasjonsområde, idet apparatet skal være enkelt og lett å betjene.

Et spesielt viktig formål med oppfinnelsen er å avsted-

komme et trykk i et reservoar for å presse bedøvelsesmiddel i dette til et fordamperkammer med en strømningsmengde som er uavhengig av nivået av bedøvelsesmiddelet i reservoaret.

Nærmere bestemt er således denn oppfinnelse rettet mot en fremgangsmåte for fremstilling av en blanding av en gass og dam-

pen fra et bedøvelsesmiddel i væskeform fra et reservoar ved å

føre en gasstrøm gjennom et fordamperkammer som kommuniserer med reservoaret, og å innføre en trykkgass i reservoaret gjennom en ledning. Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at trykkgassen innføres i reservoaret i et punkt under overflaten av det væskeformige bedøvelsesmiddel for derved å presse bedøvelsesmiddelet gjennom et rør inn i fordamperkammeret.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat for utførelse av ovennevnte fremgangsmåte, hvilket apparat er karakterisert ved at reservoaret gjennom et rør kommuniserer med fordamperkammeret og videre er forbundet med en ledning for tilførsel av den nevnte trykkgass til reservoaret, hvilken ledning i reservoaret ender i et utløpspunkt som befinner seg under overflaten av det væskeformige bedøvelsesmiddel.

Ved anvendelse av fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen blir den i praksis meget viktige fordel oppnådd at det ikke er noe behov for å opprettholde et konstant nivå i reservoaret slik som i tidligere kjente systemer.

Den mengde væske som strømmer inn i fordamperkammeret, reguleres nøyaktig og riktig ved å variere den eksisterende trykk-differense mellom fordamperkammeret og reservoaret. Dette kan skje ved å regulere trykket i trykkledningen som kommuniserer med reservoaret og/eller ved å regulere trykket i fordamperkammeret.

En av fordelene med oppfinnelsen ligger i enkelheten og anvendeligheten av fordamperinnretningen. I noen utførelser av oppfinnelsen består det lukkede reservoar som inneholder det væskeformede bedøvelsesmiddel, av en flaske eller beholder hvori det væskeformede bedøvelsesmiddel tilføres. Flasken holdes avtettet i forhold til et understøttelseselement som er forbundet med fordamperen, og både trykkledningen og væskerøret strekker seg inn i flasken ved et punkt under overflaten for det væskeformede bedøvelses-middel som er i flasken. Ved dette arrangement, som foruten å være ytterst enkelt og billig, reduseres fordampningstapet som finner sted ved de tidligere kjente apparater og samtidig blir det ytterst enkelt å foreta en hurtig endring fra et bedøvelsesmiddel til et annet.

Apparatet kan hensiktsmessig omfatte et arrangement for å opprettholde en jevn trykkdifferanse mellom fordamperkammeret og regulatoren ved å regulere trykket i reservoaret i samsvar med de små fluktuasjoner som forekommer i fordamperkammeret0 Det kan i til-

legg være anordnet et innsnevret ventileringsrør som kan gå mellom reservoaret og fordamperkammeret for å hindre en oppbygging av et for høyt trykk inne i reservoaret, hvilket kan skyldes en akse-

lerert fordampning av det væskeformede bedøvelsesmiddel som er i dette. En ventil med et dobbelt formål med en eneste kontrollinnretning kan anvendes til å regulere tilgangen av gass under trykk til regulatoren og til å regulere gasstrømmen som passerer gjennom fordamperkammeret.

De ovennevnte og mange andre formål og fordeler med foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av noen utførelser av oppfinnelsen sett i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk oppriss delvis i snitt av et fordamper- apparat i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et skjematisk oppriss delvis i snitt av en alternativ

utførelse ifølge foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 er et skjematisk oppriss delvis i snitt av en annen alternativ utførelse ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 er et perspektivriss av en lukket fordamperenhet som om-

fatter de komponenter som er vist på fig. 3.

Fig. 5 er et ikke sammenstillet riss av den på fig. 4 viste enhet.

Fig. 6 er et snitt i større målestokk, tatt etter linjen 6-6 på

fig. 4.

Fig. 7 er et riss av en av sidene av enheten på fig. 4.

Det skal nå vises til tegningene og til å begynne med til

fig. 1, hvor det er vist en fordamperenhet for væskeformet bedøvel-sesmiddel, som generelt er betegnet med henvisningstallet 10, og som er konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Enheten 10 omfatter i hovedsaken et fordamperkammer som generelt er gitt henvisningstallet 12 og et lukket reservoar som generelt er beteg-

net med henvisningstallet 14. En gasstrøm hvortil det skal tilset-

tes en bedøvelsesmiddeldamp tilføres fra en trykkgasskilde gjennom en stengeventil 15 og gjennom fordamperkammeret 12 ved hjelp av et innløpsrør 16, og et utløpsrør 18 står i forbindelse med et for be-

døvelsesmiddelblandingen nyttet forbruksapparat som f.eks. kan være en del av et lukket eller åpent bedøvelsessystem. I et åpent system føres en gass, f.eks. oksygen, gjennom fordamperkammeret 12 og blandes med en ønsket konsentrasjon av bedøvelsesmiddeldamp og føres derpå via utløpsrøret 18 til pusteinnretningen for pasienten. I et lukket system resirkuleres gassblandingen gjennom en lukket krets hvor kulldioksyd fjernes fra den utpustede gass, og tilleggs-oksygen sammen med bedøvelsesmiddeldamp tilsettes for å fornye strømmen.

Ifølge et viktig trekk ved oppfinnelsen tvinges det væskeformede bedøvelsesmiddel til å strømme fra det lukkede reservoar 14 gjennom et væskeføringsrør 20 til fordamperkammeret 12 på ønsket måte i en mengde som reguleres nøyaktig og uavhengig av væskenivået i reservoaret 14. Reservoaret 14 blir opprinnelig påfylt en passende mengde væskeformet bedøvelsesmiddel og det gjøres ingen forsøk på å holde et konstant nivå inne i reservoaret 14 når det væskeformede bedøvelsesmiddel forbrukes. For frembringelse av en væskestrøm gjennom røret 20, uavhengig av væskenivået i reservoaret 14, settes reservoaret under trykk ved hjelp av en trykkledning 22 hvis ende 22a står i forbindelse med reservoaret, nem-

lig nær dettes bunn, slik at enden 22a ligger under væskeoverflaten i reservoaret. For et gitt trykk i trykkledningen 22 vil dermed den trykkhøyde som bevirker en uttømning av væske gjennom røret 20, forbli konstant uavhengig av væskenivået i reservoaret 12 og uten at det er nødvendig med en spesiell reguleringsinnretning. Dette representerer en vesentlig fremgang i anvendelighet og en-kelhet i forhold til de kjente arrangementer, hvor kompliserte og kostbare innretninger var nødvendige for å holde et konstant bedø-velsesmiddelnivå og for dermed å holde den konstante trykkhøyde som trykker væsken fra reservoaret og inn i fordamperen.

Trykkhøyden ved den nedre ende 20a av væskerøret 20 er

med andre ord sammensatt av to komponenter. En komponent av trykk-høyden skriver seg fra trykket fra dampen eller gassen i reservoaret 14 over overflaten av væsken i dette. Den andre trykkomponent er et resultat av vekten av væsken i reservoaret 14 over den nedre ende 20a av røret 20.

Det har vært gjort forsøk med de tidligere kjente apparater for å holde en konstant trykkhøyde ved å holde væskenivået i reservoaret konstant og ved å holde trykket i atmosfæren inne i reservoaret konstant. Dette har imidlertid fordret en komplisert

ventilmekanisme for å holde et konstant væskenivå. Den foreliggen-

de oppfinnelse fremskaffer derimot et enklere, billigere og lette-

re regulerbart arrangement for å opprettholde en konstant trykkhøy-

de ved den nedre ende 20a av røret 20.

Ved arrangementet ifølge foreliggende oppfinnelse holdes

ikke væskenivået konstant og den komponent av trykkhøyden som skyl-

des væsken, avtar ettersom væskenivået synker. Men da denne komponent av trykkhøyden virker på den neddykkede trykkledning 22 såvel som på vøskerøret 20 vil trykket på gassen i reservoaret 14 også

øke og vil kompensere for det fallende væskenivå. Den effektive trykkhøyde ved enden av røret 20 vil følgelig forbli konstant for et gitt trykk i trykkledningen 22.

Selvom de nedre ender 20a og 22a av væskerøret 20 og trykkledningen 22 på fig. 1 er vist på tilnærmet samme nivå, vil det væ-

re klart at de også kan være anordnet på forskjellige nivåer om det-

te skulle være ønsket. En konstant, effektiv trykkhøyde vil opprettholdes så lenge både trykkledningen og væskerøret munner ut un-

der væskeoverflaten.

Apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse vil som anført ovenfor, være i stand til å frembringe nøyaktig regulerte bedøvel-sesmiddelkonsentrasjoner over et bredt konsentrasjonsområde . Rø-

ret 20 har fortrinnsvis kapillarstørrelse og kan omfatte et stykke med en indre diameter på omtrent 0,18 mm. Strømmen av væskeformet bedøvelsesmiddel gjen.iom røret 20 bestemmes av betingelsene for laminær strømning, og i samsvar med disse er strømmen gjennom røret 20 proporsjonal med trykkfallet mellom den nedre ende 20a av røret og den øvre ende 20b som er anordnet inne i fordamperkammeret 12.

Da trykket ved den nedre ende 20a av røret 20 bestemmes av trykket i trykkledningen 22, vil mengden av væskeformet bedøvelsesmiddel som strømmer inn i fordamperkammeret 12, være proporsjonal med trykkfallet mellom trykkledningen 22 og det indre av fordamperkammeret 12.

Et trekk ved oppfinnelsen består i at den mengde væskeformet bedøvelsesmiddel som strømmer gjennom røret 20, og den prosentu-elle konsentrasjon av bedøvelsesmiddeldamp i gasstrømmen, dermed vil kunne reguleres nøyaktig over et bredt område ved å regulere trykket i reservoaret 14 i forhold til trykket inne i fordamperkammeret 12. -I den utførelse av oppfinnelsen som er vist på fig. 1, utføres dette ved å regulere trykket i trykkledningen 22 ved hjelp av en trykkledningsregulator som generelt er betegnet med henvisningstallet 24, og ved å regulere trykket inne i fordamperkammeret 12 ved hjelp av en mottrykksregulator som er generelt be- ' tegnet med henvisningstallet 26.

Trykkledningen 22 står m.a.o. i forbindelse med utløpet for en trykkregulert ventil 28, hvis innløp er forbundet med en trykkgasskilde over en stengeventil 30. Hvis det ønskes, kan det anvendes en eneste trykkilde både for gasstrømmen til innløpsrø-ret 16 og for tilførsel til regulatoren 24, selv om det på fig. 1 er antydet separate trykkilder. Trykkregulatoren 24 kan være av en hvilken som helst passende type, og den viste omfatter en membran som påvirkes av trykket i trykkledningen 22 og er koblet til ventilen 28 ved hjelp av en leddarm 34 som påvirker ventilen slik at det opprettholdes et konstant trykk i trykkledningen 22. Trykket som virker på membranen 32 motvirkes av kraften fra en fjær 36, og fjærspenningen er fortrinnsvis regulerbar ved hjelp av et håndtak 38, slik at det konstante trykknivå som ska.<1>, opprettholdes i trykkledningen 22 kan endres.

Mottrykksregulatoren 26 kan være av en hvilken som helst ønsket type, og den viste er på mange måtér lik regulatoren 24 i trykkledningen 22. Den gassformede blanding som strømmer fra fordamperkammeret 12 passerer gjennom utløpsrøret 18 til innløpet av en trykkregulert ventil 40 hvis utløp er forbundet med forbuksinn-retningen for bedøvelsesmiddelblandingen. Ventilen 40 reguleres ved hjelp av en leddarm 42 og en membran 44 for å opprettholde trykket på ventilens innløpsside og dermed også i fordamperkammeret 12 konstant. Trykket i fordamperkammeret 12 kan reguleres til det ønskede nivå ved hjelp av et håndtak 46 som regulerer spenningen av en fjær 48 som virker på membranen 44.

Siden mengden av væskeformet bedøvelsesmiddel som strømmer gjennom røret 20 er avhengig av trykkforskjellen mellom trykkledningen 22 og fordamperkammeret 12, vil konsentrasjonen av bedøvelsesmid-del i gasstrømmen kunne reguleres passende og nøyaktig ved hjelp av" håndtakene 48 og 46 for regulatoren i trykkledningen og mottrykksre--gulatoren. Med apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse er det mulig å regulere trykkforskjellen og således også strømmengden med' ■'--c-' den ene av regulatorene 24 og 26, idet den andre kan utelates élT^r ~ kombineres med annet utstyr. Alternativt kan en av regula'toférie - 24 eller 26 innstilles permanenteller,; fabrikk justeres :på é't' bestemt trykknivå og den andre kan reguleres av åriedtesiiégeri. Hvis^cfeiÉ? 2981 ønskes, kan selvsagt begge regulatorene brukes. En av regu i kan f.eks. innstilles på et valgt trykknivå for å gi et visst område for strømmengden og den andre kan da anvendes for finregulering innenfor det valgte område.

Et par trykkindikatorer 50 og 52 er koblet til trykkledningen 22 resp. til utløpsrøret 18 som står i forbindelse med det indre av fordamperkammeret 12. Ved avlesning av indikatorene 50

og 52 indikeres differensialtrykket mellom trykkledningen 22 og fordamperkammeret 12, og bedøvelsesmiddelkonsentrasjonen kan på denne måte bestemmes av denne trykkdifferanse. Indikatorene 50 og 52 kan alternativt være forsynt med skalaer (ikke vist) som er kalib-rert for å angi bedøvelsesmiddelkonsentrasjonen.

Det skal påpekes at faktorer som friksjon og tyngdekraft

i forbindelse med elementene i mottrykksregulatoren 26 kan føre til mindre trykkvariasjoner og fluktuasjoner i fordamperkammeret 12. Selv om disse variasjoner er av mindre betydningsfull og forbigåen-de karakter, kan det være ønskelig å kompensere for slike variasjoner for å kunne tilveiebringe en jevnt regulert væskestrøm fra reservoaret 14 til fordamperkammeret 12. For å kunne utføre dette er det anordnet en trykkreguleringsledning 53 fra det indre av fordamperkammeret 12 til toppartiet av trykkledningsregulatoren 24. Trykkvariasjoner som oppstår i fordamperkammeret 12 overføres via utjevningsledningen 53 til baksiden eller toppsiden av membranen 32. Dermed reguleres ventilen 28 automatisk slik at det opprettholdes en konstant trykkdifferanse mellom fordamperkammeret og reservoaret.

Med noen bedøvelsesmidler slik som eter, oppstår det et problem når reservoaret 14 utsettes for lys- eller temperaturvaria-sjoner. Under noen betingelser er det mulig at væsken i reservoaret fordamper med akselererende hurtighet, slik at damptrykket i reservoaret øker til et ikke ønsket nivå. I stedet for å regulere de ytre betingelser som bevirker den hurtige fordampning, kan det foretrekkes å anvende en innsnevret lufteledning 54 som fører fra det øvre parti av det lukkede reservoar 14 til det indre av fordamperkammeret 12. Denne ledning har en svært liten indre diameter og tjener til gradvis å ventilere et for høyt trykk som kan oppstå i reservoaret 14 til det lavere trykk i fordamperkammeret 12. Denne ledning har små dimensjoner og den begrensede mengde gass som strøm-mer gjennom denne kan det lett kompenseres for ved kalibrering av systemet.

Det skal nå vises til konstruksjonen av fordamperkammeret 12 som omfatter et sylindrisk veggelement 56 som definerer et indre kammer og er fortrinnsvis fremstilt av et transparent materiale, f.eks. glass, for å muliggjøre visuell kontroll av strømmen av væskeformet bedøvelsesmiddel fra røret 20. Den øvre ende 20b av røret 20 er forsynt med en dråpefører 58 slik at væsken snarere danner dråper enn at den renner ned den ytre flate av røret 20 eller inn i røret 54.

Den øvre og nedre ende av den sylindriske vegg 56 er lukket ved hjelp av endeelementer 60 og 62. Det øvre endeelement 60 omfatter to kanaler 18a og 53a som står i forbindelse med det ut-løpsrøret 18 resp. resp. trykkutjevningsledningen 53. Det nedre endeelement 62 omfatter på lignende måte en kanal 16a som står i forbindelse med innløpsrøret 16 og med det indre av fordamperkammeret 12.

Fordamperkammeret 12 er delt i to regioner ved hjelp av en spreder-plate eller -skjerm 64 i det nedre endeelement 62. Gass-strømmen som kommer inn gjennom innløpsrøret 16, passerer gjennom sprederplaten 64 før den når utløpsrøret 18. Det væskeformede bedø-velsesmiddel som kommer fra røret 20, faller fra dråpeføreren 58 ned på platen 64 og fordampes fullstendig i, gasstrømmen som føres gjennom platen 64.

Med en fordamperenhet 10 ifølge foreliggende oppfinnelse er det ikke nødvendig å overføre væskeformet bedøvelsesmiddel fra den originale beholder til et separat reservoar. I tillegg til anvendeligheten hindrer dette arrangem-ent fordampningstap, forurens-ning og lignende som det hittil kjente utstyr har vært belemret med under overføring av væskeformet bedøvelsesmiddel fra en beholder til en annen. Da væsken holdes i sin originalbeholder, vil også muligheten for forveksling av hvilken type bedøvelsesmiddel som skal brukes, reduseres.

For å muliggjøre bruk av originalbeholderen eller flasken 66 som inneholder bedøvelsesmidlet som det lukkede reservoar i systemet, understøtter det nedre endeelement 62 et tetningsblokk 68 hvis nedre flate butter mot halsen på flasken 66. Flasken 66 holdes i tetningskontakt med tetningsblokken 68 ved hjelp av en bøyle 70 som er svingbart opplagret i det nedre endeelement 62,

og en klemskrue 72 skrues til anlegg mot bunnen av flasken 66.

Da trykkledningen 22 og røret 20 strekker seg nedad gjennom den nedre flate i tetningsblokken 68, sammenstilles enheten 10 klar til bruk ved å bringe flasken 66 i bøylen 70 og klemme den på plass.

i

En av fordelene med apparatet ifølge foreliggende oppfinnelse er at det kan anvendes med en stor nøyaktighet over et bredt konsentrasjonsområde for bedøvelsemiddeldampen. Apparatet er derfor godt egnet for anvendelse av en hel rekke forskjellige bedøvel-sesmidler som kan kreve konsentrasjoner som faller innenfor svært vide og varierende grenser. Hvis det imidlertid av forsiktighets-grunner skulle være ønsket å innskrenke bruken av enheten 10 til et spesielt bedøvelsesmiddel til et bestemt tidspunkt, kan det væ-re anordnet en egnet indekseringsinnretning (ikke vist) på tetningsblokken 68, slik at enheten bare kan oppta en spesiell flasketype som inneholder det utvalgte bedøvelsesmiddel.,

Virkemåten for fordamperenheten 10 for væskeformet bedø-velsesmiddel er slik at til å begynne med strømmer det ikke noen gass gjennom fordamperkammeret 12, og stengeventilene 15 og 30 er i stengestilling. Ved klargjøring av enheten for bruk mon-teres en flaske 66 med det utvalgte bedøvelsesmiddel mot tetningsblokken 68, idet den klemmes på plass ved hjelp av klemskruen 72. Ventilen 15 åpnes og gassen begynner å strømme gjennom fordamperkammeret 12. Stengeventilen 30 åpnes derpå og en.eller begge regulatorer 24 og 26 justeres ved hjelp av justeringshåndtakene 38 og 46 for å frembringe det ønskede differensialtrykk mellom den nedre ende 20a bg den øvre ende 20b av væskerøret 20. Trykkgass fra trykkgasskiIden strømmer gjennom 'regulatoren 24 i trykkledningen 22 hvor trykket nedsettes til det valgte nivå og derpå videre gjennom trykkledningen Tl og inn i det lukkede reservoar 14. Trykket

inne i reservoaret 14 presser det væskeformede bedøvelsesmiddel gjennom røret 20 til fordamperkammeret 12 hvor det drypper ned på

sprederplaten 64.

Gassen som kommer inn i fordamperkammeret 12 gjennom rø-ret 16, strømmer gjennom platen 64 og blandes med det fordampede bedøvelsesmiddel. Den gassformede bedøvelsesmiddelblanding strøm-mer derpå ut gjennom utløpsrøret 18 og gjennom mottrykksregulatoren 26 til forbruksapparatet. Mottrykksregulatoren 26 opprettholder det forutvalgte trykknivå i fordamperkammeret 12. Når væskeoverflaten synker i reservoaret 14 vil ikke det mellom endene 20a og 20b på røret 20 og av regulatorene 24 og 26 bestemte differensialtrykk variere, og dermed vil strømmen av bedøvelsesmiddel holdes konstant.

Hvis det ønskes å endre bedøvelsesmiddel eller å skifte ut flasken 66, stenges stengeventilen 30, hvorved trykket i reservoaret hurtig faller på grunn av den i systemet anbragte lufteledning 54, slik at væskestrømmen gjennom røret 20 stopper. Da reservoaret 14 er anbragt under kammeret 12 vil ikke væsken strømme når trykket i reservoaret blir borte. Når flasken 66 fjernes vil dertil røret 20 hurtig tømmes for væske på grunn av tyngdekraften.

I et apparat som er konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse ble det funnet at enheten kunne brukes sammen med forskjellige typer bedøvelsesmidler og at konsentrasjonen av bedø-velsesmiddel i gasstrømmen kunne reguleres nøyaktig over et bredt konsentrasjonsområde. Det ble i tillegg observert at strømmen av bedøvelsesmiddel forble konstant selv om væskenivået sank, og dette skyldes det nye arrangement som setter reservoaret under trykk og hvor trykkledningen munner ut under væskeoverflaten.

I en enhet som er konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse omfatter for eksempel væskerøret 20 et kapillært dimen-sjonert element med en lengde på 12,7 mm og en diameter på 0,19 mm. Regulatoren 24 ble justert slik at trykket i ledningen 22 var ekvivalent med 609,6 mm vannsøyle . En oksygenstrøm ble ført gjennom fordamperen i en mengde av 1000 cm^ pr. min. Reservoaret 14 ble påfylt en viss mengde væskeformet eter, og regulatoren ble justert for å opprettholde i fordamperkammeret et indre trykk som er ekvivalent med omtrent 386 mm vannsøyle. Væskeformet eter strøm-met inn i fordamperen i en mengde ekvivalent med 66 cm 3 damp pr. min. og ble fordampet i gasstrømmen slik at det ble fremstilt en bedøvelsesmiddelblanding med 6,6% dampformet eter i oksygenet.

Enheten kunne også brukes i samband med andre bedøvelses-midler og andre konsentrasjoner. Reservoaret 14 ble for eksempel påfylt en bestemt mengde væskeformet halothan og regulatoren 26 ble justert for å opprettholde et trykk ekvivalent med omtrent 300 mm vannsøyle i det indre av fordamperen 12, mens de andre variable forble de samme som i det foran angitte eksempel. Halotanvæsken strømmet til fordamperen i en mengde ekvivalent med 28 cm^ damp pr. min. og det ble fremstilt en bedøvelsesmiddelblanding med 2,8% halotandamp i oksygenet når vøsken fordampet i gasstrømmen.

Man vil forstå at eksemplene ovenfor bare er gitt som illustrasjon av en utførelse av oppfinnelsen. Den spesielle in-formasjon som gis foran må ikke oppfattes som noen begrensning av oppfinnelsen som er definert i patentkravene som er vedføyd beskri-velsen.

Det skal nå refereres til fig. 2 hvor det er vist en fordamperenhet for bedøvelsesmiddel. Denne enhet er generelt betegnet med henvisningstallet 80 og omfatter en alternativ utførelse av foreliggende oppfinnelse. Enheten 80 omfatter et fordamperkammer som i sin helhet er betegnet med henvisningstallet 82 sammen med et lukket reservoar som generelt er betegnet med henvisningstallet 84. En gasstrøm hvortil det skal tilsettes en bedøvelsesmiddeldamp ledes fra en trykkgasskilde gjennom en stengeventil 86 og gjennom et rør 88 til fordamperkammeret 82 hvor bedøvelsesmiddeldamp tilsettes gasstrømmen. Bedøvelsesmiddel/gassblandingen forlater fordamperkammeret 82 gjennom et rør 90 og føres derfra til et forbruksapparat for bedøvelsesmiddelblandingen.

Som i tilfelle med den foran beskrevne og på fig. 1 vis-

te enhet 10 presses bedøveIsesmiddelvæske i en strøm fra det lukke-

de reservoar 84 inn i en neddykket nedre ende 92a for et væskerør 92 og til fordamperkamne ret 82 i en mengde som er uavhengig av væskenivået i reservoaret 84. I samsvar med oppfinnelsen er reservo-

aret 84 satt under trykk ved hjelp av en trykkledning 94 hvis ned-

re ende 94a kommuniserer med reservoaret i et område som forutset-ningsvis ligger under overflaten av bedøvelsesmiddelvæsken.

Som beskrevet i detalj i forbindelse med utførelsen på

fig. 1 og for et gitt, konstant trykk i trykkledningen 22 vil trykk-høyden som bevirker en uttømming av væske gjennom væskerøret, for-

bli konstant og uavhengig av væskenivået i reservoaret 84.

Den på fig. 2 viste utførelse av oppfinnelsen adskiller

seg fra den ovenfor beskrevne enhet 10 i at væskerøret 92 står i forbindelse med det indre av fordamperkammeret via en reguleringsventil 96. Ventilen 96 omfatter et håndtak 98 hvorved ventilinnstillingen kan reguleres mellom flere forskjellige innstillinger for derved å variere væskestrømsmotstanden fra reservoaret 84 til fordamperen 82. Ventilen 96 kan være av en hvilken som helst type, f.eks. en varia-bel dyseventil eller en ventil av den type hvor bevegelsen av håndtaket fører til en effektiv variasjon av lengden av den kapillært dimensjonerte kanal.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen vil den mengde bedøvel-sesmiddel som strømmer fra reservoaret 84 til fordamperen 82, og dermed også konsentrasjonen av gass/bedøvelsesmiddelblandingen,

kunne reguleres ved å regulere differensialtrykket mellom reservo-

aret 84 og fordamperen 82 og/eller ved å betjene reguleringsventi-

len 96 som varierer strømningsmotstanden mellom reservoaret 84 og fordamperen 82. I arrangementet på fig. 2 er den viste enhet 80

brukt i forbindelse med et forbruksapparat for bedøvelsesmiddelblan-dingen av den type som opprettholder et i hovedsaken konstant trykk i fordamperkammeret 82, selv om det hvis ønsket, kan brukes en mot-

trykksregulator av samme type som regulatoren 26 på fig. 1. Diffe-rensialtrykket mellom reservoaret 84 og fordamperen 82 kan følgelig varieres ved å regulere trykket i trykkledningen 94 ved hjelp av en trykkregulator som generelt er betegnet med henvisningstallet 100. Regulatoren 100 omfatter en trykkregulert ventil 102 hvis innløp via et rør 104 er koblet til en stengeventil 86 og hvis utløp er koblet til.trykkledningen 94. Ventilen 102 reguleres ved hjelp av en leddarm 106 som påvirkes av en membran 108 som på den ene side påvirkes av trykket i trykkledningen 94 og på motsatt side av en fjær 110, hvis fjærspenning er regulerbar ved hjelp av et håndtak 112.

Da den bedøvelsesmiddelmengde som strømmer gjennom røret 92 for en hvilken som helst innstilling av reguleringsventilen, er proporsjonal med differensialtrykket mellom reservoaret 84 og fordamperen 82, kan strømningsmengden reguleres ved påvirkning av håndtaket 112 til en stilling som vil frembringe det ønskede, konstante trykk i trykkledningen 94. En trykkavhengig indikator 114 står i forbindelse med trykkledningen 94 for hvis ønsket å kunne foreta en trykkavlesning eller en direkte avlesning av differensialtrykket mellom reservoaret 84 og fordamperkammeret 82.

Det skal nå spesielt vises til konstruksjonen av fordamperkammeret 82 som kan være utformet på en hvilken som helst passende måte, men det som er vist er fremstilt som en transparent sylindrisk vegg 116 hvis øvre og nedre ender er lukket ved hjelp av endeelementer 118 og 120. Endeelementene er forsynt med passende kanaler 88a, 90a og 92b som står i forbindelse med det ind-

re av fordamperkammeret 82 og de respektive rør 88, 90 og 92.

For å fordampe bedøvelsesvæsken som kommer inn i fordamperkammeret i gasstrømmen er fordamperkammeret adskilt i to regioner ved hjelp av en porøs metallsprederplate eller -skjerm 122. Gassen som strømmer inn gjennom røret 88 passerer gjennom platen 122 og gjennom røret 90 til forbruksinnretningen for bedøvelsesmiddelblan-dingen. Bedøvelsesmiddelvæske som kommer inn i fordamperkammeret 82 fra røret 92 faller ned på platen 122 og fordampes fullstendig i gasstrømmen gjennom platen 122.

Væskereservoaret 84 i enheten 80 kan være av en hvilken som helst ønsket konstruksjon og omfatter som vist en beholder 124 som er lukket ved. hjelp av et lukkeelement 126 som kan holdes mot beholderen 124 av en egnet klemmeinnretning eller andre anordnin-ger (ikke vist). Det skal påpekes at hvis det ønskes kan enheten

på fig. 2 omfatte et arrangement av den type som er vist for enhe-

ten 10 på fig. 1 hvor reservoaret består av originalbeholderen for nedøvelsesmiddelvæsken og hvor reservoaret og fordamperkammeret er kombinert til en enkelt enhet. Enheten 80 kan i tillegg være for-

synt med en innsnevret lufteledning og med en trykkutjevningsle.d-

ning på samme måte som røret 54 og ledningen 53 i enheten som er vist på fig. 1.

Når det ved bruk av enheten 80 ønskes å fremstille en blanding av gass og bedøvelsesmiddel, åpnes stengeventilen 86 slik at gassen strømmer gjennom fordamperkammeret 82 og til forbruksinnretningen for bedøvelsesmiddelblandingen. Reservoaret 84 fylles med en del bedøvelsesmiddelvæske og såvel reguleringsventilen 96

som regulatoren 100 i trykkledningen justeres til den valgte innstilling som frembringer den ønskede konsentrasjon av bedøvelsesmid-del i gasstrømmen. Det væskeformede bedøvelsesmiddel overføres fra reservoaret 84 gjennom væskerøret 92 til fordamperkammeret 82 hvor væsken fordamper fullstendig i gasstrømmen. Den effektive trykk-

høyde i reservoaret 84 som bevirker overføring av væsken forblir konstant når væskenivået faller, og dette skyldes at reservoaret er satt under trykk fra trykkledningen 94 som ender ved et punkt under væskeoverflaten.

Det skal nå refereres til fig. 3-7 hvor det er vist en fordamperehhet for væskeformet bedøvelsesmiddel som i sin helhet er gitt henvisningstallet 140 og som danner en ytterligere utførel-

se av oppfinnelsen. 3om best vist på fig. 3 hvor enheten 140 er vist i en noe skjematisk form, omfatter den generelle enhet 140 et fordamperkammer 142 sammen med et reservoar 144 for væskeformet bedøvelsesmiddel. En gasstrøm hvortil det skal tilsettes bedøvel-sesmiddeldamp føres fra en trykkgasskilde gjennom en konvensjonell stengeventil 146 og gjennom et rør 148 og inn i fordamperkammeret 142. Inne i fordamperkammeret fordampes et væskeformet bedøvelses-middel og blandes med gasstrømmen, og blandingen av gass og bedøvel-sesmiddel føres derpå til et forbruksapparat for bedøvelsesmiddel-blandingen via et rør 150.

Som i tilfelle med de foran beskrevne enheter og i forbindelse med fig. 1 og 2, vil enheten 140 virke slik at det tilføres en jevn bedøvelsesmiddelkonsentrasjon uavhengig av nivået for væskeformet bedøvelsesmiddel i reservoaret 144. Videre kan konsentrasjonen reguleres nøyaktig og kan varieres over et bredt område.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan enheten i tillegg

lett anordnes i en kompakt forpakning slik at det er lett adgang

til alle reguleringsinnretninger og koblinger. Videre kan en eneste manuell reguleringsinnretning påvirke en ny toformåls-ventil som regulerer både tilførselen av trykkgass til reservoaret og gassmeng-den som strømmer inn i fordamperen gjennom røret 148.

Som best vist på fig. 4 og 5 består enheten 140 som er skjematisk vist på fig. 3, av en kompakt sammenstilling som omfatter et hus 152 med fordamperkammeret 142 og reservoaret 144 for væskeformet bedøvelsesmiddel montert på et lett tilgjengelig sted på dette. Denne konstruksjon har den fordel at apparatet er sikkert innhyllet i huset 152, mens reservoaret 144, kammeret 142 og de nødvendige reguleringsinnretninger er lett tilgjengelige for opera-tøren.

Det skal nå fortsettes med en mer detaljert beskrivelse av reservoaret 144 og fordamperkammeret 142, og disse elementer er best vist på fig. 6. Fordamperkammeret 142 omfatter et nesten klok-keformet hylster 154 som fortrinnsvis er fremstilt av glass eller et annet transparent materiale. Hylsteret 154 holdes på plass over et bunnelement 156 ved hjelp av en gjenget klemring 158. Det indre av fordamperkammerhylsteret 154 avtettes ved hjelp av to tetnings-ringer 160 og 162 som holdes under trykk av klemringen 158. Den øvre ende av fordamperkammerhylsteret 154 står i forbindelse med røret 150 via et koblingsstykke 164 som er gjengeforbundet med en albue 166. To pakninger 168 og 170 holdes sammentrykket mot veggen i hylsteret 154 på grunn av inngrepet mellom koblingsstykket 164 og

•albuen 166.

For tilførsel av en gasstrøm til den nedre del av fordamperkammeret fra røret 148 omfatter bunnelementet 156 en kanal 148a som fører fra den nedre flate i bunnelementet 156 til det indre av fordamperkammeret 142. En porøs spreder-plate eller -skjerm 172 strekker seg på tvers av fordamperkamméret 142 mellom kanalen 148a og koblingsstykket 164, slik at det væskeformede bedøvelsesmiddel vil kunne fordampe i gasstrømmen. Skjermen 172 holdes på plass ved hjelp av en trykkring 174 som igjen holdes på plass av tetningsrin-gen 162.

I forbindelse med foreliggende oppfinnelse kan reservoaret 144 med fordel bestå av originalbeholderen eller -flasken hvori det væskeformede bedøvelsesmiddel tilføres. Som anført ovenfor for-enkler dette arrangement i høy grad behandlingen og bruken av for- ,.

damperenheten for bedøvelsesmidlet. Flasken stilles lett på plass

i enheten 140 ved å skru flaskehalsen i et tilpasningselement 176 som igjen er skrudd inn i et fremspring 156a i bunnelementet 156. Flaskehalsen avtettes ved kontakt med en tetningsblokk eller et -element 178 som understøtter en 0-ring 180. Man vil forstå at det kan anordnes mange forskjellige tilpasningselementer 176 som passer sammen med forskjellige typer flasker som inneholder forskjellige bedøvelsesmidler. Fordamperenheten er således univer-selt anvendbar, og tilpasningselementet 176 tjener til å hindre bruk av et annet bedøvelsesmiddel enn det som skal brukes av operatøren. Da i tillegg kammeret 142 og reservoaret 144 er anordnet på bunnelementet 156, er det fremskaffet en enhetlig, kompakt enhet som er lett å behandle.

Som i tilfelle med de tidligere beskrevne fordamperenhe-ter 10 og 80 for væskeformet bedøvelsesmiddel, vil overføring av det væskeformede bedøvelsesmiddel som er i reservoaret 144 finne sted ved innføring av trykkgass til reservoaret 144 ved et nivå som vanligvis ligger under væskeoverflaten. På denne måten vil strømmengden og dermed også konsentrasjonen opprettholdes uavhengig av væskenivået i reservoaret 144. Trykkgassen innføres i reservoaret gjennom et rør 182, mens det væskeformede bedøvelsesmid-del overføres fra reservoaret til fordamperkammeret gjennom det kapillære væskerør 184. Ifølge en praktisk utførelse er rørene 182 og 184 en del av en enhetlig sammenstilling som understøttes på bunnelementet 156 og som i sin helhet er gitt henviaiingstallet 186.

Det skal nå spesielt vises til fig. 6 hvor trykkgassledningen 182 står i forbindelse med en kanal 182a som er utformet i bunnelementet 156. Den øvre ende av ledningen 182 er festet til bunnelementet 156, mens den nedre ende er festet til etkoblings-stykke 188 som har en utløpsåpning mot reservoaret 144. Væskerø-ret 184 strekker seg via en kanal 184a i bunnelementet 156 mellom reservoaret 144 og fordamperkammeret 142. Væskerøret 184 som har små,kapillære dimensjoner, er fortrinnsvis inne i reservoaret be-skyttet av et dekkelement eller -rør 190 hvis ender er forbundet med bunnelementet 156 og koblingsstykket 188. Væsken strømmer til den nedre ende 184a av væskerøret 184 gjennom en filterduk 192 som holdes på plass mot koblingsstykket 188 av en gjenget kapsel 1,94.

For å beskytte den øvre del av væskerøret 184 er det anordnet et dekkelement eller -rør 196 inne i fordamperkammeret 182. Den nedre ende av dekkelementet 196 er festet til et koblingsstykke 198 som er gjenget inn i bunnelementet gjennom den porøse sprederpla-te 172. Den øvre ende av dekkelementet 196 understøtter en dråpe-fører 200 som leder væskeformet bedøvelsesmiddel som kommer frem fra den øvre ende 184b av væskerøret 184, utad fra dekkelementet, slik at det faller ned på sprederplaten 172.

For å hindre oppbygning av for høyt trykk inne i bedøve1-sesmiddelreservoaret 144 på grunn av fordampning av væskeformet be-døvelsesmiddel, er det anordnet en luftekanal fra reservoaret 144 til fordamperen 142. I tilfelle av en trykkoppbygning kan gassen strømme fra reservoaret gjennom et lite hull 190a i røret 190 og inn i kanalen 184a i bunnelementet 156. Denne gassen blir derpå overført til fordamperkammeret gjennom en liten kanal 202 i koblingsstykket 198.

Når trykkgassen føres inn i reservoaret 144 gjennom røret 182 og kanalen 182a, blir reservoaret satt under trykk og det væskeformede bedøvelsesmiddel overføres fra reservoaret gjennom filter-duken 192 og kapillarrøret 184 og inn i fordamperkammeret 142 hvor det faller ned på sprederplaten eller -skjermen 172. En gasstrøm hvortil det skal blandes bedøvelsesmiddeldamp kommer inn i fordamperkammeret gjennom kanalen 148a og passerer gjennom den porøse plate eller skjerm 172. Væskeformet bedøvelsesmiddel som når til sprederplaten,fordampes i gasstrømmen,og bedøvelsesmiddel/gassblandingen føres ut fra fordamperkammeret 142 gjennom koblingsstykket 162, albuen 166 og røret 150.

Et trekk ved oppfinnelsen består i den enkle og hurtige måte som bunnelementet 156 sammen med fordamperkammeret 142 og reservoaret 144 kan kobles til eller løses fra huset 152. Det skal nå særskilt refereres til fig. 4 og 5 hvor huset 152 omfatter en ut-stikkende støttearm 204 med en uttagning 206 som har en til frem-springet 156a på bunnelementet 156 komplementær form. Denne uttagning er omgitt av to fremspring 204a og 204b på armen 204. Ved montasje av bunnelementet 156 og fordamperkammeret 142 lar man ganske enkelt bunnelementet gli på plass på armen 204.

For å skaffe forbindelse mellom de indre kanaler 148a

og 182a i bunnelementet 156 står hver kanal i forbindelse med en hurtigkoblingsnippel 208 resp. 210. Niplene 208 og 210 opptas glidbart i uttagninger 212 og 214 som er utformet i armfremspringe-ne 204a og 204b. Uttagningene 212 og 214 står via kanaler 218 resp. 220 (fig. 6) i forbindelse med røret 148 og med trykkledningsrøret 222 som bare er vist på fig. 3.

For å kunne tilkoble røret 150 løsbart til huset 152 er røret 150 koblet til et glidetilpasset koblingsstykke 224 som til-passes over en nippel 226 (fig. 5). Hele fordampersammenstillin-gen kan dermed hurtig og etter ønske tilkobles eller frakobles huset 152.

Det skal igjen vises til fig. 3 hvor det kan sees at trykkgass for tilførsel til trykkgassledningen 222 fås fra en trykkgasskilde via en stengeventil 146. En trykkregulator som generelt er betegnet med henvisningstallet 228 tjener til å regulere trykket i trykkledningen 222 og den kan hvis ønsket være av samme konstruksjon som den på fig. 1 viste regulator 24. I tillegg blir strømmen av trykkgass gjennom trykkledningen 222 kontrollert av en stengeventil som generelt er betegnet med henvisningstallet 230. Mengden av gass som strømmer gjennom røret 148 kan også reguleres ved hjelp av en strupeventil som generelt er betegnet med henvisningstallet 232.

Ifølge et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er stengeventilen 230 i trykkledningen 222 og strupeventilen 232 i røret 148 kombinert til en eneste ventilenhet som betjenes ved hjelp av en eneste manuell kontrollinnretning. En hovedfordel med dette arrangement er at gassen strømmer inn i fordamperkammeret før det tidspunkt reservoaret settes under trykk, slik at kammeret ikke blir oppfylt med overdrevet mye væskeformet bedøvelsesmiddel. Som vist på fig. 3 er det mer spesielt anordnet en eneste toformåls-ventil 234 som omfatter en sentral boring 237 med et ventilsete 238 for stengeventilen 230. Boringen 237 opptar også en regulerbar gjenget plugg 240 som utgjør et sete for strupeventilen 232.

Et ventilelement 244 er gjenget inn i den motstående ende av boringen 237 og tjener til å kontrollere åpningen og lukkingen av begge ventilene 2 30 og 2 32. Ventilelementet 244 omfatter en første konisk ventilflate 244a for anlegg mot setet 238 og en annen konisk ventilflate 244b for anlegg mot et sete 242.En betjenings-tapp 244c på ventilelementet 244 er utformet for å kunne oppta et betjeningshåndtak 246 (fig. 7) hvorved ventilflåtene 244a og 244b kan beveges til og fra kontakt med setene 238 og 242. Pluggen 240 er fortrinnsvis slik justert at når ventilen 230 er helt lukket er også ventilen 232 helt lukket.

Ved dreining av håndtaket 246 for å åpne ventilene 230

og 232 åpnes stengeventilen 230 i trykkledningen hurtig til fullt åpen stilling på grunn av den relativt store konisitet for flaten 244a. På grunn av den relativt lille konisitet for flaten 244b åpnes imidlertid strupeventilen 232 gradvis. Det er derfor mulig med

bare et eneste betjeningshåndtak 246 å kontrollere toformåls-ventilelementet for både stengeventil- og strupeventil-funksjonene.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen blir strømmengden for væskeformet bedøvelsesmiddel gjennom væskerøret 184 og dermed også konsentrasjonen av den i enheten 140 fremstilte bedøvelsesmiddel-blanding regulert ved å regulere differensialtrykket mellom motstående ender av væskerøret 184. Trykkregulatoren 228 regulerer trykket i gassen som føres inn i reservoaret 144 gjennom trykkledningen 222. Mottrykksregulatoren 248 regulerer.på lignende måte trykket i røret 150 og dermed også trykket i fordamperkammeret og ved den øvre ende av væskerøret 184. Hvis det ønskes, kan mottrykksregulatoren 248 være av samme konstruksjon som den på fig. 1 detaljert viste regulator 26.

Regulering av mengden av væskeformet bedøvelsesmiddel

som strømmer gjennom væskerøret 184 oppnås ved justering av den ene eller begge trykkregulatorene 228 og 248. I den viste utfø-relse av oppfinnelsen reguleres trykkregulatoren 248 vanligvis av operatøren for å variere strømmengden og dermed også konsentrasjonen, mens trykkregulatoren 228 i trykkledningen vanligvis preinn-stilles eller fabrikkinnstilles på et gitt nivå. For på en enkel måte å regulere strømmengden er det på regulatoren 248 plasert en betjeningsknapp 250 i en lett tilgjengelig stilling på utsiden av huset 152. Regulatoren 228 kan være anbragt bak en fjernbar plate 251 på sideveggen av huset 152 (fig. 7)-. En differensialtrykkmå-ler 252 er koblet mellom trykkledningen 222 og røret 150 (fig. 3)

og denne gir et avlest trykk som er proporsjonalt med mengden som strømmer gjennom væskerøret 184. Denne trykkmåler kan bekvemt plaseres på huset 152 over reguleringsknappen 250. Man vil for-

stå at hvis det ønskes kan en strømindikator innbygges i systemet, f.eks. i røret 148 eller røret 150, i samsvar med vanlig praksis.

Røret 148 og regulatoren 228 kan på passende måte være tilkoblet et rør 254 (fig. 3) som fører til en trykkgasskilde over en konvensjonell stengeventil 146, og denne tilkobling er mulig-gjort ved hjelp av en hurtigkobling som er anbragt på utsiden av huset 152 (fig. 7), Bruken av en eneste trykkgasskilde sikrer at fordamperen alltid tilføres en gasstrøm når reservoaret settes under trykk. Tilkoblingen av mottrykksregulatoren 248 via et rør 258 til et forbruksapparat for bedøvelsesmiddelblanding er mulig-gjort av et annet rørtilkoblingsstykke 260 på huset 152.

Betjeningen av fordamperenheten for væskeformet bedøvel-sesmiddel vil lett forstås av fagfiLk på området på grunnlag av den foranstående detaljerte beskrivelse. Ved et tilbakeblikk på virke-måten skal det antas at stengeventilen 146, ventilen 230 og ventilen 232 alle til og begynne med er i lukkede stillinger og enheten 140 er ikke i drift. Ved forberedelse av enheten for bruk festes en flaske av det utvalgte væskeformede bedøvelsesmiddel til bunnelementet 156 ved hjelp av et tilpasningselement 176. Fordamper-enheten kobles til huset 152 i enheten enten før eller etter at flasken med bedøvelsesmiddel er festet til bunnelementet.

Når enheten skal ta.s i bruk åpnes stengeventilen 146 for tilførsel av trykkgass til enheten 140 gjennom koblingsstykket 256 på siden av huset 152. Betjeningshåndtaket 246 for ventilene 230 og 232 dreies for å åpne stengeventilen 230 fullt og for å åp-ie strupeventilen 232 så mye at strømmen gjennom røret 148 tilsvarer den ønskede mengde. Mottrykksregulatoren 248 reguleres ved betje-ning av knappen 250 til avlesningen av måleren 252 indikerer at den ønskede strøm av væskeformet bedøvelsesmiddel er opprettet.

Trykkgass kan da strømme fra røret 148 gjennom fordamperkammeret og via røret 150 gjennom mottrykksregulatoren 248 til forbruksapparatet for bedøvelsesmiddelblandingen. Samtidig settes reservoaret under trykk gjennom røret 222 slik at væskeformet bedø-velsesmiddel trykkes gjennom væskerøret 184 og inn i fordamperkammeret hvor det fordampes i gasstrømmen.

I en fordamperenhet som svarer til enheten 140 som er utformet i samsvar med foreliggende oppfinnelse, ble det funnet at forskjellige væskeformede bedøvelsesmidler, f.eks. eter, halothan, trikloretylen og metoksyfluran kunne blandes med oksygen i ytterst nøyaktige og bredt varierbare konsentrasjonsnivåer. Det ble funnet at den mengde bedøvelsesmiddel som strømmet inn i fordamperkammeret kunne reguleres nøyaktig, uavhengig av væskenivået ved å regulere trykkfallet mellom trykkledningen 222 og røret 150, idet dette trykkfall kunne avleses på trykkmåleren 252. Trykkfallet kunne lett reguleres ved justering av regulatoren 248.

Det ble fieks. funnet at bedøvelsesmiddelstrømmen for forskjellige væskeformede bedøvelsesmidler i forhold til trykkfallet, kunne tilnærmet uttrykkes ved følgende ligninger:

I disse ligninger representerer F , F^, Ffc og Fm strømmen av eter, halothan, trikloretylen resp. metoksyfluran uttrykt i

cm /min., mens Ap angir trykkfallet mellom trykkledningen 222 og utløpsrøret 150 uttrykt i mm vannsøyle. Da strømmen gjennom røret 184 styres av reglene for laminær strømning, er denne strøm i hovedsaken en lineær funksjon av trykkfallet innenfor brukstrykkom-rådet som kan være fra omtrent 380 mm til omtrent 2030 mm vann-søyle.

Man vil således kunne se at konsentrasjonen av bedøvelsesmid-del/gassblandingen kan reguleres nøyaktig og bekvemt over et bredt konsentrasjonsområde ved ganske enkelt å regulere trykkfallet og den gassmengde som strømmer gjennom fordamperkammeret. Hvis det f.eks. anvendes eter og ventilen 232 er justert for tilførsel av en oksygenstrøm gjennom fordamperkammeret 142 på omtrent 2000 cm 3/ min, mens trykkfallet innstilles på omtrent 1140 mm vannsøyle, oppnås det en konsentrasjon av omtrent 8% eter i oksygenet. Hvis derimot metoksyfluran anvendes og oksygen tilføres gjennom fordamperkammeret i en mengde på 6000 cm 3/min., mens trykkfallet holdes på omtrent 510 'mm vannsøyle, vil det oppnås en konsentrasjon på omtrent 0,34%.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en blanding av en gass og dampen fra et bedøvelsesmiddel i væskeform fra et reservoar ved å føre en gass-strøm gjennom et fordamperkammer som kommuniserer med reservoaret (14), og å innføre en trykkgass i reservoaret gjennom en ledning (22), karakterisert ved at trykkgassen innføres i reservoaret i et punkt (22a) under overflaten av det væskeformede bedøvelsesmiddel for derved å presse bedøvelsesmiddelet gjennom et rør (20) inn i fordamperkammeret (12) .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det foretas en regulering av trykkdifferansen mellom trykket i det punkt (22a) hvor trykkgassen trer inn i reservoaret (14) og trykket i fordamperkammeret (12), for å dosere utstrømningen gjennom røret (20).

3. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at reservoaret (14) gjennom et rør (20) kommuniserer med fordamperkammeret (12) og videre er forbundet med en ledning (22) for tilførsel av den nevnte trykkgass til reservoaret (14), hvilken ledning (22) i reservoaret (14) ender i et utløpspunkt (22a) som befinner seg under overflaten av det væskeformige bedøvelsesmiddel.

4. • Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at ledningen (22) er forbundet med en trykkregulator (24) for regulering av trykkdifferansen mellom reservoaret (14) og fordamperkammeret (12) for derved å regulere den mengde væskeformig bedøvel-sesmiddel som strømmer gjennom røret (20).