NO123291B - - Google Patents

Description

Elektrisk sortering<g>system.

Denne oppfinnelse angår et elektrisk sorteringssystem hvor sortering foretas ved sammenligning.

Prinsippet med å sortere tall ved sammenligning innbefatter sammenligning mellom sett med tall som deretter blir ordnet slik at de danner en rekkefølge av tall i en bestemt orden. Ved sammenligning av to eller flere tall (f. eks. tallene A, B og C) vil forstås at tallenes innbyrdes størrelse bestemmes (som i et tilfelle f. eks. kan være A > B > C). Slike sammenlikninger kan gjentas inntil alle tall som opprinnelig var i en tilfeldig orden til slutt fås i en forutbestemt orden, dvs. en enkel rekkefølge med tall av økende eller avtagende verdi. Alle tall blir således ordnet i sin naturlige rek-kefølge etter sorteringen.

Dersom en rekkefølge blir definert som et sett med tall i en forutbestemt orden, vil sorteringsprosessen innbefatte en gradvis reduksjon av antall rekkefølger. Det opprinnelige antall rekkefølger kan være lik det totale antall med tall som skal sorteres, hvis de til å begynne med skulle være i motsatt orden i forhold til den forutbestemte orden som er bestemt av sorterings-måten. I det tilfelle omfatter hver begyn-nelsesrekkefølge bare et enkelt tall.

Den enkleste måte å foreta en slik sammenligning på er åpenbart å begynne med å sammenligne sett med to tall og hver gang bygge opp en rekkefølge av to tall som ordnes slik at de følger etter hverandre. Når alle tallpar er ordnet på denne måte, kan de nye sett med tall maksimalt inneholde et antall rekkefølger som tilsvarer omkring halvparten av det totale antall tall som skal sorteres. Deretter kan en ny sortering utføres, for å tilveiebringe rek-kefølger av fire tall og denne gang kan det nye sett av alle tall maksimalt inneholde et antall rekkefølger lik omkring fjerde-parten av det antall tall som skal sorteres. Ved å fortsette på denne måte tilveiebringes til slutt en enkel rekkefølge med alle tall i den ønskede orden.

Det ovenfor nevnte prinsipp for sortering er detaljert beskrevet av J. W. Mauchly i forelesning 22 «Sorting and Col-lating» i bind III av «Theory and Techni-ques for Design of Electronic Digital Computors», Moore School of Electrical Engi-neering, University of Pennsylvania, 30. juni, 1948.

Et slikt prinsipp for sortering ved sammenligning er binært i den betydning at to rekkefølger av tall blir sammenlignet med hverandre, eller at to og to tall blir sammenlignet med hverandre, har allerede ledet til praktiske industrielle anvendelser for automatisk å ordne to ordnede rekke-følger med hulkort i en enkelt rekkefølge. Slike maskiner er vel kjente, f. eks. fra belgisk patent nr. 499 906.

Når dette prinsipp blir brukt for å danne en enkel rekkefølge fra et opprinnelig tilfeldig antall av rekkefølger, dvs. en gruppe tall med tilfeldig fordeling, og ved etterfølgende forutbestemte trinn som forklart ovenfor, vil man finne endel ineffek-tivitet. Således vil systemer med binær sammenligning som forklart ovenfor, nød-vendiggjøre at det fullstendige antall tall N blir behandlet log^N ganger, idet den neste hele verdi for dette uttrykk velges,

f. eks. 7 ganger for N = 100. Men betraktes de ekstreme tilfeller, vil nøyaktig det samme antall sorteringer være nødvendig hvis de N tall tilfeldigvis skulle være ordnet

nøyaktig i den ønskede orden, eller i den orden som er nøyaktig motsatt den ønskede.

I boken «Arithmetical Operations in Digital Computors» av R. K. Richards, er det på side 296 til 299 henvist til et modifisert prinsipp av sortering ved sammenligning med den fordel at det utnytter en hvilken som helst tilfeldig klassifikasjon som allerede er tilstede i den opprinnelige tilfeldige fordeling av tallene eller i enhver ytterligere mellomliggende fordeling.

Akkurat som mulighetene foråt tallene fra begynnelsen av er i den ønskede orden er meget liten, er det samme tilfelle med hensyn til at tallene opprinnelig skulle være i akkurat den motsatte orden til den ønskede. Følgelig vil i alminnelighet be-gynnelsesantallet av rekkefølger være vesentlig mindre enn N, det totale antall tall. Hvis det fra første gjennomgang sammenlignes en første rekkefølge med en annen rekkefølge, og de to som begge kan være av tilfeldig lengde, blir blandet slik at de danner en enkel rekkefølge, skal en eksisterende rekkefølge aldri brytes og et mini-malt antall sorteringsgjennomganger anvendes for å oppnå den endelige ønskede rekkefølge som alle de N tall blir ordnet i.

(Ved blanding av to rekkefølger, f. eks. rek-kefølgene 6—10—12—17 og 5—8—13, tilveiebringes en ny rekkefølge som vil være 5—6—8—10—12—13—17). Dertil er alle sorteringsgjennomganger like, og det er ikke lenger nødvendig å telle rekkefølger på 2, 4, 8, 16 etc. overensstemmende med den betraktede gjennomgang.

Det siste prinsipp som er forklart ovenfor, nødvendiggjør bruk av to inngangslister med tall og to utgangslister med tall. Hvis de til å begynne med antas at den ønskede orden er mindre ved begynnelsen og høyest ved slutten, vil de første tall fra begge inngangslister bli sammenlignet, og det minste av de to, C, vil bli plasert som første tall ved påbegynnelsen av en utgangsliste. Dernest vil det annet tall, A, fra den inngangsliste som har levert det første tall C til den første utgangsliste, bli sammenlignet med det første, tall, B, i den annen inngangsliste og med tallet C. Hvis A er større enn C, vil det minste av A og B bli plasert som det annet tall på den utgangsliste som allerede er påbegynt med C. Hvis A er mindre enn C, vil B bli plasert som annet tall på den utgangsliste som allerede er påbegynt ved C. Dersom en an-tar at rekkefølgen av tallene A, B og C er B > C > A vil C ifølge det foregående bli plasert som det første tall i den første utgangsliste og B bli plasert som det annet tall i denne samme utgangsliste. Da nå B er fjernet fra den andre inngangsliste vil det andre tall D i denne inngangsliste «komme frem» slik at det kan delta i sammenligninger av tre tall, i dette tilfelle altså D, A og B, da D og A er de to tall som er «kommet frem» i de to inngangslister og B er det tall som sist ble overført til en utgangsliste. Dersom D er større enn B vil D bli plasert som tredje tall i den første utgangsliste som fra før består av C og B. Men dersom D er mindre enn B vil det minste av A og D bli plasert som første tall i den andre utgangsliste. Deretter vil det nye tall som «kommer frem» på den inngangsliste som leverte et tall til en utgangsliste delta i sammenligningen av tre tall hvor disse tre tall til enhver tid er: 1) Det tall som sist ble levert til en utgangsliste, 2) Det tall som «kommer frem» på den inngangsliste som leverte det siste tall

til en utgangsliste og 3) Det tall som fra

før av er «kommet frem» på den andre inngangsliste. Etterat alle tall er blitt sortert på denne måte, er sorteringsgangen full-ført, og de to utgangslister blir betraktet som inngangslister for en ytterligere gjennomgang. Når man får en eneste utgangsliste ved slutten av en gjennomgang, er sorteringsprosessen fullført og alle tall er i den ønskede stigende orden.

Det vesentlige formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et elektrisk sorteringssystem inbefattende det prinsipp som er angitt på en slik måte at det frembringer et enkelt og pålitelig arrangement.

Oppfinnelsen angår et elektrisk sorteringssystem for sortering av elektrisk representerte tall, f. eks. sjekk-kontonummer, som tilhører elektrisk representerte informasjoner, f. eks. sjekk-beløp, slik at tallene etter sorteringen innehar en ønsket orden (f. eks. etter stadig høyere tall), hvor tallene til å begynne med er anbragt i en tilfeldig orden i to opprinnelige sett med henholdsvis Ni og Nu tall, idet hvert sett inneholder et vilkårlig antall (mellom 1 og henholdsvis Ni og N2) rekkefølger med tall som innehar den ønskede orden, og hvor sorteringen foregår ved en binær sammenligningsprosess for å tilveiebringe to nye sett med de Ni + N2 tall, idet den første rekke-følge i det første opprinnelige sett blandes med den første rekkefølge i det andre opprinnelige sett for å tilveiebringe en første rekkefølge i det første av de to nye sett, den andre rekkefølge i det første opprinnelige sett blandes med den andre rekke-følge i det andre opprinnelige sett for å tilveiebringe en første rekkefølge i det andre av de to nye sett og tilsvarende blandeprosesser tilveiebringer nye rekkefølger vekselvis for det første og det andre nye sett, idet det totale antall blandeprosesser reduseres dersom noen av tallene allerede innehar den ønskede orden. Det særegne ved oppfinnelsen er at tallene som registreres i henholdsvis et første og et andre skift-register (ett tall fra hvert av de to opprinnelige sett av gangen) som hvert er forsynt med minst n + 1 trinn, hvor n tilsvarer det antall binære sifre som er nødvendig for å karakterisere et hvilket som helst tall, deretter ett av gangen føres ut av registerne til de to nye sett og sammenlignes med hverandre, idet et tall A fra det ene av de opprinnelige sett, som skrittvis innføres i ett av registrene, samtidig sammenlignes siffer for siffer med to tall, C og B, hvor C er det tall som skrittvis føres ut av det registeret A føres inn i og B er det tall som skrittvis sirkuleres gjennom det andre register, at resultatet av sammenligningene mellom henholdsvis A og B, B og C (hvor sammenligningen mellom B og C er utført i det foregående trinn som eventuelt kan være sammenligningens første trinn) og A og C registreres i en første, en annen og en tredje bistabil anordning, idet hver bistabil anordning utløses til den ene eller den annen stilling ettersom ett av de tilsvarende tall er større eller mindre enn det tall det sammenlignes med, men forblir i sin stilling dersom de tilsvarende to tall er like, slik at to like tall blir plasert etter hverandre i de nye sett, at et utgangssignal leveres fra en første portkrets dersom den annen og tredje bistabile anordning sammen viser at C er det siste tall i en rekkefølge i ett av de nye tallsett, at et utgangssignal leveres fra en annen portkrets dersom de bistabile anordninger sammen viser at A skal fortsette rekkefølgen som allerede innbefatter minst C, og at et utgangssignal leveres fra en tredje portkrets dersom de bistabile anordninger sammen viser at B skal fortsette rekkefølgen som allerede innbefatter minst C, at det signal som leveres av den første port, utløser en fjerde bistabil anordning (hvis to stabile stillinger tilsvarer henholdsvis det første og det andre nye sett) slik at det neste tall overføres til det andre av de nye tallsett, at signalet som kan leveres enten av den andre eller den tredje port utløser en femte bistabil anordning til enten den ene eller den annen av dennes to stabile tilstander som tilsvarer at A henholdsvis B må fortsette den rekkefølge som allerede i det minste innbefatter C.

Ovennevnte og andre formål og sær-trekk ved oppfinnelsen fremgår klarere av den følgende beskrivelse av en detaljert ut-førelsesform av oppfinnelsen som er beskrevet med henvisninger til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjema som forklarer

arbeidsmåten for sorteringstrinnet.

Fig. 2 viser elektroniske kretser for å sammenligne tallene innskrevet på dokumentene som skal sorteres. Fig. 3 viser elektriske styrekretser som

samarbeider med kretsene i fig. 2.

Fig. 4 viser pulsformer som opptrer ved

forskjellige klemmer.

Fig. 5 viser sammenligningskretsen som

er vist som en blokk i fig. 2.

Fig. 6 viser en sammenligningsenhet

som er vist som en blokk i fig. 5.

Fig. 7 viser hvordan man skal sammen-stille fig. 2 og 3. Fig. 1 viser et skjema som er nyttig for å forklare sorteringsprosessen som de senere beskrevne elektriske kretser skal styre. Det er vist 7 posisjoner i figuren. De første to posisjoner A og B viser hvor de første dokumenter fra to inngangslagre ankommer. Når det første dokument fra det første inngangslager er i posisjon A og når samtidig det første dokument fra det annet inngangslager er i posisjon B, kan sorteringen begynne. Dokumentet i posisjonen A sendes til den mellomliggende posisjon A' og dokumentet i posisjon B sendes til den mellomliggende posisjon B'. Mellom posisjonene A og A' og også mellom posisjonene B og B' er der leseanordninger (ikke vist) som er slik plasert at når dokumentet beveger seg mellom disse posisjoner blir det karakteristiske tall i hvert dokument for bestemmelse av hvordan dokumentet skal sorteres, automatisk analysert, og en registrering av denne analyse foretas.

Når to dokumenter har nådd de mellom-liggende posisjoner A' og B' etterat de tall som karakteriserer disse dokumenter er avlest, er de elektriske sammenlignings-kretser i stand til å bestemme hvilket av de to dokumenter som har det minste tall, eller eventuelt om begge dokumenter har samme tall.

Hvis det antas at sorteringsprosessen skal være slik at den endelige sorteringsgjennomgang ordner alle dokumenter med tall i stigende orden og med de høyeste tall til slutt, vil dokumentet med det minste tall i posisjon A' eller B' blir fremmatet til en vekselposisjon H, mens det annet dokument blir fastholdt i den mellomliggende posisjon B' eller A'.

Samtidig med at tallene som karakteriserer de to dokumenter i de mellomliggende posisjoner blir sammenlignet, utføres det også en sammenligning mellom disse tall og tallet på det dokument som sist gikk gjennom vekselposisjonen H. På denne måte blir tre tall sammenlignet og betrakter vi bare ulikhetene, er det derfor seks muligheter:

For disse betingelser representerer A og B tallene på de to dokumenter som er flyttet frem fra A og B posisjonene, mens C representerer tallet på det dokument som sist gikk gjennom vekselposisjonen H.

Sorteringen ved sammenligning styres av elektriske kretser som skal beskrives senere og er basert på den ide at rekke-følger av tall oppbygges fra to inngangs-rekker av tall som opprinnelig er av vilkårlig orden. Det antas at det skal tilveiebringes en endelig rekkefølge med alle tall i stigende orden. Den minste rekkefølge som kan være tilstede i inngangsstablene av dokumenter er den som omfatter bare et enkelt dokument. Dette er tilfelle når dette dokument har et dokument med høyere tall foran, og etterfølges av et dokument med et lavere tall. Etter hvert som dokumentene går gjennom det første sorteringstrinn og et dokument fra den ene inngang sammenlignes med et dokument fra en annen inngang, vil det alltid være mulig å bygge opp en rekkefølge som omfatter disse to dokumenter ved ganske enkelt å sende det dokument som har lavest tall foran det annet dokument. Så lenge som det er mulig å sende frem et dokument som har et høyere tall enn det tidligere fremsendte dokument, kan dokumentet med det høyere tall følge det tidligere i den samme retning. Når ingen av de to dokumenter som kommer fra ingangsposisj onene er høyere enn det fremsendte dokument, må den tidligere oppbygde rekke-følge avsluttes, og en ny rekkefølge startes ved å sende frem det dokument som har lavest nummer. Det er imidlertid ønskelig å sende første dokument i denne nye rek-kefølge i en annen retning enn tidligere brukt for den rekkefølge som nettopp er avsluttet. På denne måte får man to utganger av dokumenter som kan inneholde forskjellige rekkefølger. Antallet og stør-relsen av disse rekkefølger er tilfeldig og avhenger av den opprinnelige fordeling av dokumentene.

Det er fordelaktig med to utganger for dokumentene fordi disse kan brukes som

to innganger i et annet sorteringstrinn som på samme måte som senere trinn sorterer slik som det første sorteringstrinn. De før-ste utgangsposisjoner på de tilhørende utgangslagre er vist ved C og D i fig. 1.

Det henvises til den første av de nevnte seks ulikheter. Dokumentet B skal følge dokumentet C fordi dette ikke bryter den løpende rekkefølge, og fordi denne løpende rekkefølge i hvert fall kan bli ytterligere øket med en enhet ved å fremsende dokument A etter dokument B.

For den annen ulikhet er betingelsene de samme som for den første, bortsett fra at rekkefølgen for A og B nå er snudd om, hvilket betyr at A dokumentet nå skal følge C dokumentet.

For den tredje ulikhet, er bare A stør-re enn C og følgelig kan bare dokument A fremsendes i samme retning som C for ikke å bryte den løpende rekkefølge.

For den fjerde ulikhet er betingelsene de samme som for den tredje, bortsett fra at rekkefølgen av A og B er snudd, hvilket betyr at dokument B nå skal følge samme vei som C.

For den femte ulikhet er hverken A eller B større enn C og følgelig må den løpende rekkefølge nå brytes. Dokument B er det som nå skal sendes frem, men i den motsatte retning av C for å begynne en ny rekkefølge. Det er dokument B som blir sendt frem fordi dette holder muligheten åpen for å bygge opp en ny rekkefølge som inneholder i det minste to dokumenter siden A er i stand til å følge B.

For den sjette og siste ulikhet er betingelsene de samme som for den femte, bortsett fra at rekkefølgen mellom A og B er snudd, hvilket betyr at dokument A nå skal sendes frem i den motsatte retning av

C.

Når et dokument når veksel-posisjonen H, antas det at veksleren vil bli automatisk skiftet over til den ene eller annen unor-male stilling, slik at den dirigerer det dokument som behandles av vekselen, enten i retningen av utgangsposisjon C eller utgangsposisjon D. Så snart et dokument forlater vekselposisjonen H i retning av C eller D posisjonene, kan man videre anta at veksleren automatisk blir satt tilbake til normalstillingen som er klar til å motta det neste dokument enten fra den mellomliggende posisjon A' eller den mellomliggende posisjon B'. Som det vil bli forklart senere, tillates ved dette tidspunkt et nytt dokument å forlate posisjon A for å nå posisjon A', eller et annet dokument å forlate posisjon B for å nå posisjon B'. Hvilket dokument som vil bli sendt frem, avhenger naturligvis av opprinnelsesstedet for det dokument som nettopp ble dirigert av vekselen. Dersom det tidligere dokument kom fra den mellom-liggende posisjon A', er den mellomliggende posisjon B' fremdeles opptatt av et dokument, og følgelig skal det neste dokument som opptar posisjon A, beveges til posisjon A'. I motsatt tilfelle skal dokumentet fra posisjon B beveges til posisjon B'.

De elektriske styrekretser som er nød-vendige for å styre sorteringstrinnet som følger nevnte regler, vil nå bli beskrevet. Fig. 2 viser de elektroniske kretser som er nødvendige for å sammenligne tallene som er innskrevet på de dokumenter som skal sorteres. Fig. 3 som skal plaseres til høyre for fig. 2 slik som vist i fig. 7, viser styrekretser som anvender telefonreleer og som er konstruert for å påvirke mekanismene (ikke vist) i sorteringstrinnet overensstemmende med resultatet av den sammenligning som er utført ved kretsene i fig. 2.

Som et eksempel kan det antas at dokumentene er sjekker som er innsatt i eller bære av en individuell bærer pr. sjekk. Dette har den fordel at det tillater sortering av sjekker med varierende størrelse og medfører en enklere konstruksjon av sorteringsmaskinen. Ved siden av å bære en sjekk vil bæreren også bære et stykke magnetisk bånd hvorpå det tidligere er innskrevet informasjoner vedrørende sjekken. Disse informasjoner kan antas å omfatte sjekkens kontonummer og størrelse. Belø-pet på sjekken tilsvarer således den tilleggs-informasjon som er nevnt tidligere. Disse to tall kan innskrives i serie på et stykke magnetbånd, og sorteringen antas å bli utført i henhold til kontonummer, og i til-legg for like kontonummer i henhold til beløpene.

Til å begynne med vil de to innganger på sorteringsmaskinen (ikke vist) være fylt med dokumenter som er presset mot hverandre og for hvert inngangslager vil det første dokument i stabelen henholdsvis være i posisjonene A og B (fig. 1). Disse to første dokumenter er nå klar for å gå gjennom det første sorteringstrinn i maskinen som tilveiebringer to nye rekker av dokumenter, ettersom disse blir levert til utgangslagrene hvor de første posisjoner C og D er vist. Det er ikke vesentlig at det skal være et likt antall dokumenter i hver av de to inngangslagre, men for det første sorteringstrinn i maskinen er det åpenbart likevel ønskelig at dokumentene skal være mer eller mindre likt fordelt mellom de to innganger. Dette vil i alminnelighet gi størst mulighet for ordnede rekkefølger av dokumenter ved hjelp av så få sorteringstrinn som mulig.

Det styreutstyr som vil bli beskrevet er hensiktsmessig for et sorteringstrinn i en sorteringsmaskin og hvert sorteringstrinn i maskinen vil bli utstyrt med et tilsvarende elektrisk styreutstyr. Antall trinn i sorteringsmaskinen blir best bestemt ved praktiske overlegninger f. eks. ved å bestemme den tid som kan benyttes for sortering av et visst antall dokumenter. Maskinen kan selvfølgelig bestå av bare ett sorteringstrinn som benyttes gjentatte ganger inntil den endelige sortering er tilveiebragt, dvs. at alle dokumenter som passerer vekselposisjonen H (fig. 1) blir dirigert til den samme utgangsposisjon, f. eks. C. Sorteringsprosessen er da avsluttet og alle dokumentene er klassifisert i den ønskede orden, dvs. i økende orden som tidligere nevnt.

Ettersom hvert dokument passerer fra A til A' eller alternativt fra B til B', vil stykket med magnetisk bånd hvorpå kontonummeret på sjekken er nedtegnet sammen med beløpet bli avlest av en magnetisk avleseinnretning som omfatter to hoder. Det første avlesehodet leser av et første magnetisk spor, klokkespor, hvorpå er innskrevet synkroniseringsinformasjon ved hjelp av regelmessig opptredende foran-dringer i den magnetiske polariteten på båndet. De tilhørende pulser benevnes klokkepulser. Det annet magnetiske avles-ningshode som kan plaseres ved siden av det første, avleser et annet spor som er parallelt med det første og hvorpå informasjoner vedrørende kontonummeret og beløpet på sjekken er innskrevet. Disse in-formasjonene er også angitt ved forandrin-ger i magnetiseringens polaritet på båndet langs dettes inf ormas jonsspor. Som beskrevet i belgisk patent nr. 526 797 kan en forandring i polariteten av magnetiseringen på inf ormas jonssporet antas å represen-tere det ene av to binære siffer, mens man-gel på en slik forandring kan antas å re-presentere det andre av de to binære sifre. Dette viser at sporet med synkroniserings-informasjoner er nødvendig slik at det med sikkerhet kan bestemmes om der for en bestemt enhetselement av magnetisk spor er en forandring eller ikke i polariteten av magnetiseringen på inf ormas jonssporet. På denne måte bestemmes verdien av det binære siffer som er magnetisk lagret på dette bestemte element av båndet.

Utgangen fra de ti magnetiske lesehoder blir forbundet til hensiktsmessige forsterker- og pulsformingsanordninger, f. eks. av den type som er beskrevet i belgisk patent nr. 526 798.

Fig. 2 viser fire klemmer PAi, PBi, PA2 og PBa som tilføres pulser fra de fire lesehoder lokalisert henholdsvis mellom posisjonene A og A' og posisjonene B og B'. Ved klemme PAi opptrer regelmessige klokkepulser avlest fra klokkesporet for et dokument som går fra posisjonen A til posisjon A'. Ved klemme PBi opptrer tilsvarende klokkepulser, når et dokument går fra posisjon B til posisjon B' og blir avlest. Ved klemme PA2 avleses eventuelle inf ormas jonspulser fra informasjonssporet for dokumenter som går fra posisjon A til posisjon A'. Ved klemme PB2 opptrer tilsvarende inf ormas jonspulser, når dokumenter går fra posisjon B til B'.

For informasjonspulser, dvs. pulsene PA« og PB2 antas det at en puls tilveiebringes for å indikere det binære siffer 1, mens fravær av en puls indikerer det binære siffer 0.

Fig. 4 viser de pulsbølgeformer som opptrer ved klemmeparene PAi, PA2, PBi og PB2. Som vist, opptrer klokkepulsene regelmessig med en periode på 200 mikrosekunder, og en eventuell inf ormas jonspuls, som karakteriserer det binære siffer 1, er ute av fase i forhold til klokkepulsene. Den del av informasjonsmønsteret som er vist i fig. 4, tilsvarer derfor 1011 01

Når et dokument går fra A til A' for å erstatte det dokument som tidligere var i posisjon A', vil ikke noe dokument samtidig gå fra posisjon B til B'. Dette betyr at de to par med lesehoder aldri er virk-somme samtidig, og følgelig er det av in-teresse å tilveiebringe forsterker- og pulsformingsinnretninger som kan brukes i fellesskap av de to leseposisjoner. Fig. 2 viser at klemme PAi og klemme PBl for avlesning av klokkepulsene for begge posisjoner, blir koblet som inngang til den samme blandeport Gi etter å ha gått gjennom individuelle samtidighetsporter G2 og Gs. Disse porter er vist ved sirkler, og deres inngangsledninger avsluttes med piler som peker mot sentrum av sirkelen. Tallet sirkelen angir, er antall inngangsledninger som samtidig må være aktivert for å frembringe et utgangssignal. I «eller-porter», «blandeporter» og «bufferporter», f. eks. Gi, er det således angitt et ett-tall innenfor sirkelen, og i «og-porter» eller samtidighetsporter med to inngangsledninger er det angitt et to-tall eller et høyere tall innenfor sirkelen.

Dersom portene G2 og G:i aldri samtidig er ledende kan følgelig «blandeporten» Gi inneholde de nødvendige felles forsterker- og pulsformingsinnretninger for klokkepulsene som opptrer på klemme PAi og på klemme PBi. Naturligvis kan de pulser som opptrer ved disse klemmer allerede være forsterket dersom dette er ønskelig for at portene G2 og G3 skal arbeide ved et hensiktsmessig nivå.

Det gjøres oppmerksom på at i alminnelighet vil beskrivelsen bare omhandle de

funksjoner som må utføres, og de nødven-dige anordninger for å forsterke og forme signalene vil ikke bli spesielt beskrevet. En konstruktør vil ikke ha noen vanskelighet med å velge de anordninger som er nød-vendige for å oppnå de mest hensiktsmessige spenning-, strøm- eller energinivåer,

eller den mest hensiktsmessige form på

signalene, alt i henhold til de enkelte ele-menter og sammensetninger av disse som ønskes brukt.

Portene G2 og G:s styres av to av sam-menligningskretsens utganger. Sammenligningskretsen CP er vist som en blokk i fig.

2, og den er i detalj vist i fig. 5 eller 6 som

vil bli beskrevet senere. De fire utganger fra sammenligningskretsen CP er tilkoblet klemmene PA, PB, Pc <og>PD. Klemmene PA og PB tilføres signaler som angir hvilket dokument skal sendes frem til en av ut-gangsposisjonene C eller D (fig. 1). Enten vil et signal opptre på klemme PA for å indikere at et nytt dokument skal sendes fra inngangsposisj onen A, eller det vil opptre på klemme PR for å indikere at et nytt dokument skal sendes fra inngangsposisjonen B (fig. 1).

Fordi klemme P,v er forbundet med G2 og klemme PB forbundet med G», vil enten

G2 eller Gs være i stand til å slippe gjennom klokkesignalene fra klemme P,vi eller PRi.

Disse klokkesignaler som opptrer på utgangen av Gl når et dokument blir lest enten

mellom posisjonene A og A' eller mellom

posisjonene B og B', tilføres inngangen på en monostabil anordning MSi som er vist

ved et rektangel delt i to kvadrater som

angir anordningens to mulige tilstander. Tilstand 0 er den normale stabile tilstand, mens de 30 mikrosekunder som er innskrevet i det i det annet rektangel angir «tidskonstanten» for MSi, dvs. den tid det tar

for at den omkobles til sin stabile tilstand etter å ha vært trigget til sin ustabile tilstand. Følgelig vil blandeporten G4 ved utgangen av MSi tilføres pulser tilsvarende de mottatte klokkepulser. Pulsene som til-føres G+ pulser har imidlertid en veldefi-nert lengde lik 30 mikrosekunder og samme periode som klokkepulsene, dvs. 200 mikrosekunder. Bølgeformen for disse pulser er vist i fig. 4.

Fra utgangen av G4 blir de mottatte pulser brukt som avanseringspulser for to forskyvningsregistre SRA og SRB. Hvert av disse registre er vist ved et rektangel som er delt i n + 2 kvadrater, det første og siste kvadrat er henholdsvis merket 0 og n + 1 og er vist adskilt fra de andre. Hver av disse kvadrater reprsenterer et trinn i forskyvningsregisteret som f. eks. kan være konstruert i henhold til belgisk patent nr. 494 273 eller dette patents tilleggspatent. Hvert kvadrat som representerer et trinn i forskyvningsregisteret kan innta to mulige elektriske tilstander, og følgelig kan forskyvningsregisteret brukes for å nedtegne et tall som er representert elektrisk ved n binære sifre pluss et ekstra binært siffer. Det ekstra trinn som er merket C og som er adskilt fra neste trinn ved porter, f. eks. G5 og Go, er egnet som inngangstrinn og tillater at avanseringspulsene ligger etter eventuelle inf ormas jonspulser. Dette kan være nyttig når mulige uønskede fasefor-skyvninger mellom klokkepulsene og infor-masjonspulsene opptrer på grunn av unøy-aktigheter i leseanordningene. Avanseringspulsene fra utgangen på G* blir som vist tilført alle trinn i SRA og SRB. Hver avanseringspuls forårsaker at det siffer-bilde som er registrert i SRA og SRB avanseres ett trinn. Som vist i belgisk patent nr. 494 273 kan hvert trinn omfatte et kold-katoderør, og avanseringspulsene kan til-føres katodene i alle rør på en slik måte at de avioniserer alle tidligere ioniserte rør, og lar de ikke aktive rør forbli avioni-sert. Når avanseringspulsen forsvinner etter omtrent 30 mikrosekunder tilveiebringer de rør som tidligere har vært ionisert, ennå en transient puls i anodekretsen og denne er tilstrekkelig til å forårsake ioni-sering av røret i det neste trinn, når det er tilveiebragt en hensiktsmessig kobling mellom anodekretsen på et hvilket som helst rør og styrekretsen på det neste rør. ;Når klokkepulsene opptrer ved klemme PAi eller ved klemme PBi, vil de eventuelle informasjonspulser som tilsvarer disse klokkepulser, opptre enten ved klemme PA2 eller ved klemme PB2 i avhengighet av hvorvidt et dokument passerer fra posisjon A til posisjon A', eller fra posisjon B til posisjon B'. Disse informasjonspulser tilføres inngangene på portene G7 og G8 gjennom et portarrangement som består av samtidighetsportene Ga og Gm og blandeporten Gn. Portarrangementet som omfatter Go, G10 og G11 tilsvarer fullstendig det portarrangement som omfatter G2, G3 og Gi. På ny vil den aktiverende tilstand som er tilstede på klemme PA eller på klemme PK åpne A eller B veien ved å åpne enten G» eller Gi». ;Portene G7 og Gs er inf ormas jonsinn-gangsporter til henholdsvis SRA og SRB. Disse samtidighetsporter styres henholdsvis fra klemme PA og klemme PB. De styres videre fra klemmen P02 hvor en pulstilstand opptrer i løpet av den tid det tar for et dokument å passere fra en posisjon, f. eks. fra A til den tilsvarende mellomliggende posisjon A'. For å tilveiebringe en puls med hensiktsmessig lengde og stilling ved klemme P02 kan man anta at denne frembringes av en krets som omfatter minst to fotoceller (ikke vist). Disse to fotoceller kan være montert etter hverandre mellom A og A'. Når et dokument blokerer den første fotocelle, som det møter på sin vei mot posisjon A', tilsvarer dette fronten på den pulsen som frembringes på klemme P02. Det er anordnet slik at ved dette tidspunkt er det magnetiske bånd som bærer informasjonen, allerede under de tilsvarende lesehoder, men slik at over-flaten av båndet som er innskrevet med kontonummeret på sjekken og fulgt av be-løpet på denne, ennå ikke er nådd. Når fronten på dokumentet som beveger seg mot posisjon A' sperrer den annen fotocelle avsluttes den aktiverende pulstilstand ved klemme P02. Denne annen fotocelle er slik plasert at avslutningen av den aktiverende puls på denne klemme finner sted, mens stykket av magnetbånd fremdeles beveger seg under de tilsvarende lesehoder, men at det stykket som er innskrevet med informasjon, allerede har passert disse hoder. Følgelig er hensikten med denne autorisasjonspuls ved klemme P02 vesentlig å tillate innsetting av informasjon nedtegnet på magnetbåndet, bare når det virkelig er der, og for å unngå at støy eller andre tilfeldige signaler som blir tatt opp av lese-hodene foran eller etter at den aktuelle informasjon er lest, blir sendt til SRA eller SRB. Ved klemme P02 vil det også opptre en tilsvarende informasjonspuls, når et dokument passerer fra posisjon B til posisjon B', hvor denne autorisasjonspuls blir frembragt ved en lignende krets med to fotoceller som er plasert mellom posisjon B og B'. ;Av det som hittil er beskrevet vil frem-gå at når et dokument blir lest, vil klokkepulsene ved utgangen av Gi alltid frembringe avanseringspulser på utgangen fra Gt som brukes for å avansere informasjonsbildet både i SRA og SRB, uavhengig av hvorvidt dokumentet som blir lest, er et A eller et B dokument. Samtidig vil imidlertid inf ormas jonspulsene være i stand til å gå gjennom G- eller Gs avhengig av hvorvidt det blir lest et A eller et B dokument. ;Hvis det antas at enten en klokkepuls ;eller en avanseringspuls alltid følger etter en eventuell inf ormas jonspuls, og hvis det antas at mønsteret av n binære sifre er registrert i trinnene 1 til n i SRA og i SRB, vil den første avanseringspuls sette disse frem ett trinn, slik at de vil oppta trinnene fra 2 til n + 1 i SRA og SRB. Like før den første avanseringspuls vil imidlertid nær-vær eller fravær av en informasjonspuls på A dokumentet ha bevirket at bare trinn 0 i SRA er i en tilstand som tilsvarer det første binære siffer. Hvis en puls opptrer ved utgangen av G?, antas at 0 trinnet ned-tegner 1, mens det antas at en 0 nedtegnes hvis det ikke er noen slik puls. ;Ytterligere avanseringspulser fortsetter å avansere SRA og SRB, men ettersom SRA avanseres blir et nytt informasjons-mønster gradvis innskrevet og representerer den nye informasjon som blir lest fra det dokument som beveger seg mellom posisjonene A og A'. Mens det tidligere infor-masjonsmønster som var registrert i SRA, gradvis blir trykket ut av dette forskyvningsregister og tapt, etterhvert som de binære sifre går ut av siste trinn n + 1, er dette ikke tilfelle for det tidligere infor-masjonsmønster registrert i SRB. For det sistnevnte vil, fordi det er antatt at klemme PA er aktivert, signalet ved denne klemme tillates å åpne samtidighetsporten G12 som er innsatt i ringkobJ ingen mellom trinn n og trinn 1 i SRB. Denne port G12 blir også styrt av den bistabile anordning BS1 som antas å være plasert i tilstand 1 ved begynnelsen av prosessen. Følgelig åpnes porten Gl2 når klemme PA tilveiebringer et aktiverende signal, og etterhvert som det tidligere informasjonsmønster avanseres gjennom SRB blir det gradvis gjeninn-skrevet gjennom portene Gi2 og Go i serie. ;En identisk ringkobling som omfatter samtidighetsporten G1.1 og blandeporten Gg, er tilveiebragt mellom trinnene n og 1 i SRA, men denne samtidighetsport blir styrt av den aktiverende tilstand som kan være tilstede på klemme PB som antas å være inaktiv for det betraktede eksempel. ;Når det første siffer i mønsteret som tidligere var registrert i SRA, kommer inn i trinn n + 1, vil det første siffer i informasjonen som ble lest fra A dokumentet som beveger seg mellom posisjonene A og A', innta trinn 1 i SRA. Samtidig vil det første siffer av mønsteret som tidligere var registrert i SRB, innta trinn n + 1 i SRB, samtidig som det inntar trinn 1 i SRB, fordi det tidligere informasjonsbildet er i ;stand til å sirkulere gjennom Gi2. Trinnene 1 i SRA og SRB blir koblet til klemmene ;henholdsvis PAB og PBA i sammenligningskretsen CP. Trinnene n + 1 i SRA og SRB blir også koblet til klemmene PCA og PCB på denne sammenligningskrets CP. ;Sammenligningskretsen CP som er vist detaljert i figurene 5 eller 6, er innrettet slik at den alltid kan sammenligne par med tilstander som i rekkefølge opptrer på klemme PAB og Pcn. Den kan også sammenligne par med tilstander på klemmene PAB og PCA. Den kan ytterligere samenligne par med tilstander som eksisterer på klemmene <P>ha °g <p>cb- ;På denne måte vil det, mens et nytt tall A blir ført inn i SRA for å erstatte et utgående nummer C som tidligere var lag-get i SRA og mens et tidligere lagret num-ner B sirkulerer i SRB, bli utført sammen-igninger mellom A og B, A og C og B og B. ?å den annen side blir det, mens et nytt :all blir insatt i SRB for å erstatte et utgående tall C tidligere lagret i SRB og nens et tidligere lagret tall A igjen sirku-lerer i SRA, utført sammenligninger mellom B og A, B og C og A og A. ;Det er lett å bemerke at av disse tre sammenligninger er én alltid meningsløs, idet den bare sammenligner det tidligere nummer med seg selv. Denne spesielle sammenligning blir derfor bare brukt som en kontroll av at anordningene virker kor-rekt. De to andre sammenligninger tillater tilsynelatende ikke sammenligningskretsen å bestemme rekkefølgen av de tre tall, fordi i det ene tilfelle blir ikke rekkeføl-gen av B og C bestemt, og i det andre tilfelle blir ikke rekkefølgen av A og C bestemt. Det vil imidlertid senere bli forklart under henvisning til fig. 5, at sammenligningskretsen CP er innrettet slik at de to nyttige sammenligninger ikke desto mindre er tilstrekkelige til å bestemme rekke-følgen av de tre tall A og B og C og i henhold til dette å aktivere enten klemme PA eller klemme PB for å få et av de to dokumenter A og B til å bevege seg frem til vekselposisjonen H (fig. 1) overensstemmende med resultatet av sammenligningen. Sammenligningskretsen CP vil også frembringe et aktiveringssignal ved klemme Pc eller ved klemme PD for å gi en indikasjon til styrekretsen på fig. 3 om til hvilken utgang C eller D (fig. 1) det utgående dokument skal sendes. Det blir følgelig fire mulige resultater av sammenligningene som utføres av CP. ;Fig. 2 viser også at klokkepulsene som blir tilført MSi, påtrykkes klemme Pi i sammenligningskretsen CP. Disse pulsene brukes, som vil bli beskrevet senere, til å aktivere de sammenligninger som utføres av sammenligningskretsen. Klemme P02 hvor autorisasjonspulsen som frembringes av fotocellearrangementet, opptrer, er også forbundet med klemme P2 i sammenligningskretsen CP. En kondensatorkobling er innført for å differensiere autorisasjonspulsen og dens front anvendes for tilbake-stillingsoperasjoner, mens dens hale eller bakkant brukes til å frembringe aktiver-ingssignalene ved en av de to klemmer P,v og Pn og ved en av de to klemmer Pc og PD. ;Ved klemme Pm opptrer pulser med en lengde på 30 mikrosekunder og med en periode på 200 mikrosekunder. Disse pulser er således identiske med de pulser som frembringes av MSi i henhold til avlesnin-gen av klokkepulsene, mens pulsene ved klemme Poi blir frembragt lokalt, og alltid er tilstede ved inngangen av porten Gu. Ved begynnelsen av en sorterings-gjennomgang blir BSi trigget og inntar 0 tilstand for en kort tid, mens et tilstrekkelig antall lokalt frembragte avanseringspulser på klemme Pm går gjennom portene Gu og G4 i serie, for å avansere mulige restmøn-stre som er lagret i SRA eller SRB eller mønstre som tilfeldigvis ble satt opp i disse, da strømforsyningen ble slått på. Hensikten med dette er å tømme SRA og SRB slik at når en ny sorteringsprosess startes, er alle trinn i SRA og SRB i sin 0 tilstand, som tilsvarer nedtegning av nuller. ;Det er ønskelig at det ved begynnelsen av en sorteringsprosess er innskrevet nuller i SRA og SRB, fordi det første tall som ellers lagres i SRA, kan ha en slik relasjon til de opprinnelige, tilfeldig lagrede tall i SRA og SRB, at det resulterer i at det tilsvarende A dokument blir sendt fremover. Dette ville medføre at det neste A dokument blir inntegnet i SRA, og dette ville ikke gi noen åpning for det første B dokument som ennå ikke er avlest, for å bli sendt gjennom vekselposisjonen H (fig. 1) øyeblikkelig etter at det første A dokument er sendt fremover. ;Endelig viser sammenligningskretsen CP tre ytterligere inngangsklemmer P3, PAC og PKC hvortil signaler eventuelt kan til-føres fra rekkefølgestyrekretsen i fig. 3 for et formål som vil bli beskrevet senere. ;Det vil nå bli gitt en beskrivelse av de forskjellige rekkefølger av prosesser som finner sted, når en sorteringsgjennomgang begynner. Før det gis detaljer til prosessene som finner sted i kretsen i fig. 3 vil det bli gitt en oversikt over funksjonene for de forskjellige nøkkelkontakter som forekom-mer og for de forskjellige releer. ;Kontaktfunksjoner : ;ks start-nøkkel kontakt kt stopp-nøkkel kontakt (brukes for å stoppe en sorteringsgjennomgang på et hvilket som helst tidspunkt med det formål å starte en ny sorteringsgj ennomgang). ;kui/kU2 midlertidige stoppkontakter (anvendes for midlertidig å stoppe en sorteringsgjennomgang som skal startes på ny). ;kv mengde-sorteringsnøkkelkontakt (brukes når det er ønsket at når en av de to inngangslagre har sendt frem alle sine dokumenter, skal dokumentene som er tilbake i det annet inngangslager, sendes frem til den ene eller den annen utgangsposisjon i overenstemmel-se med deres opprinnelige rekke-følge. Ellers finner «flytende» sortering sted, hvilket betyr at når alle dokumenter har forlatt det ene inngangslager, stoppes sorteringsgj ennomgangen, inntil dette inngangslager er fylt på ny). ;kai/kbi henholdsvis A og B inngangslagre belagt med minst ett dokument i den tilsvarende inngangsposisjon. ;ka2/kb2 henholdsvis A' og B' mellomposi-sjoner belagt med et dokument. ;kaVkbs kontakter i vekselposisjon som, ;når begge er sluttet indikerer at et dokument opptar vekselposisjonen. ;of kontakt i vekselposisjon H for å ;indikere at denne er ute av normalstilling. ;Rele funksjoner: ;Ar/Br Opprinnelig indikasjon på at det neste A eller B dokument skal fremmates fra inngangsposisjonen og gjennom avleserposisjonen for å erstatte det tilsvarende dokument som går inn i ett av ut-utgangslagrene. ;Aar/Bar Dokument i den mellomliggende posisjon som skal fremmates til vekselposisj onen. ;Bbr/Bbr Forbereder fremmatingen av et dokument fra inngangsposisjonen til den mellomliggende posisjon. ;Acr/Bcr Fremmater det neste dokument fra inngangsposisjonen til den mellomliggende posisjon. ;Adr/Bdr Tilsvarer inngangslager tømt for alle sine dokumenter og forårsaker at sorteringen fortsetter med ;de andre dokumenter i andre ;lagre i tilfelle av mengdesortering. Cr/Dr Dokument i vekselposisjonen som skal dirigeres til C eller D utgangsposisjon. ;Er Reagerer på en midlertidig eller ;endelig stopp. ;Fr Utløser Adr eller Bdr når begge inngangsposisjoner er tømt etter ;mengdesortering. ;Har Veksel opptatt-rele. ;Hbr Veksel frigjøringsrele. ;Hcr/Hdr Opptatt veksel for å dirigere dokumentet til C eller D utgangsposisjon. ;Sr Startrele som øyeblikkelig forårsaker fremmating av enten det første A eller B dokument til mel-liggende posisjon. ;Sar Første start-hjelperele. ;Sbr Annet start-hjelperele. ;Ser Startrele for å fremmate det før-ste dokument fra den annen inn-gangsposis jon til den tilsvarende ;mellomliggende posisjon. ;Tr Stopprele. ;Ur Mellomliggende stopprele. ;Det antas at begge inngangslagerposi-sjoner er fylt med et antall dokumenter som skal være gjenstand for en sorteringsgjennomgang, og at ingangsposisj onene A og B er opptatt av de første dokumenter. Startnøkkelen som kan være en trykknapp blir imidlertid trykket inn og forårsaker en midlertidig lukking av kontaktene ks. Over brytekontakt ti på topprele Tr som ikke skal trekke til på denne tid, opprettes en krets mellom jord og batterispenning ved klemme PF, og dette magnetiserer startreleet Sr. Kontakt si sluttes og tilveiebringer en holdekrets for Sr uavhengig av kontakt ks, og gjennom de sluttede kontakter aai og bai i serie. Innkoblingen av Sr forandrer også vekselkontakt S2 som bryter forbindelsen med likespenningen mellom klemme PE og 0 inngangen på BSi (fig. 2). Dette resulterer i at BSi plaseres i sin O tilstand hvis det ikke allerede var i denne tilstand. Dette kan f. eks. i praksis finne sted ved å forårsake at gitteret i ett av de rør som danner flip-flop-kretsen BSi, får sin spenning økt på grunn av den åpne krets som frembringes av S2, når Sr magnetiseres. Dette kan forårsake en økning av motstanden mellom dette gitter og jord. Dette gitter er på den annen side forbundet med høyspenningen for røret gjennom ano-den på det andre rør som på vanlig måte tilveiebringer flip-flop-kretsen. Dersom røret, hvis gitterspenning er modifisert på denne måte, ikke allerede er ledende, vil det bli ledende og det annet rør blir ikke-ledende. Følgelig vil virkningen av kontakt S2 være at de lokale fremmatningspulser på klemme Pm begynner å viske ut eventuell informasjon som SRA og SRB inne-holdt (fig. 2). ;Magnetiseringen av Sr vil også frembringe magnetisering av enten rele Aar gjennom kontakt ss eller rele Bar gjennom kontakt s+. Hvilket av disse to releer som magnetiseres, avhenger av begynnelsestil-standen for sammenligningskretsen CP (fig. 2). Det er uten betydning ved begynnelsen av prosessen hvilken av klemmene PA eller PB og Pc eller PD som er aktivert. Man kan f. eks. anta at klemme PA er aktivert, mens klemme PB ikke er aktivert. Dette betyr at når en hensiktsmessig fast likespenning er tilstede på klemme PB, vil tilstrekkelig strøm flyte mellom denne klemme og klemme PA (fig. 2), slik at rele Ar først blir magnetisert, mens Br ikke blir påvirket. Følgelig virker rele Aar i en krets som omfatter motstand Ra, kontakt ss, vikling på Aar, kontakt aci, ai og ei. ;Magnetiseringen av rele Aar styrer en mekanisme (ikke vist) som er i stand til å bevege et dokument i den mellomliggende posisjon A' (fig. 1) mot vekselposisjon H. Hvis ikke noe sånt dokument har nådd noen av de mellomliggende posisjoner, vil denne første prosess være uten noen virkning. ;Når rele Aar magnetiseres gjennom kontakt aa2 og viklingen på rele Abr, sluttes en holdekrets for Aar uavhengig av kontakt Ss. Motstanden Ra antas å ha tilstrekkelig lav verdi i forhold til motstanden på rele Abr, slik at dette rele ennå ikke kan virke på dette tidspunkt, på grunn av kort-slutningseffekten som frembringes ved motstand Ra. Magnetiseringen av Aar slut-ter også kontaktene aas og aa-i. ;Avhengig av hvilken av de to klemmer Pc eller Pn som er aktivert av sammenligningskretsen C|)( vil enten rele Cr eller rele Dr bli magnetisert. Man kan f. eks. anta at tilstrekkelig strøm flyter mellom klemmene Pc og P(, slik at rele Cr magnetiseres gjennom kontakt aas. Rele Cr holdes derpå ved sin kontakt cl i serie med kontaktene hbi og SCt til jord. ;Når kontakt Ss sluttes, etablerer den en krets for rele Sar som magnetiserer dette, og holder det gjennom sin kontakt sai i serie med bryterkontakten sei. Ved at rele Aar blir magnetisert, åpnes kontakt aai og rele Sr frigis. ;Frigivningen av rele Sr åpner kontakt Ss slik at motstand R;l ikke lenger kortslutter viklingen på rele Aar som derved magnetiseres i serie med rele Aar gjenom seriekontaktene aa2, aci, ai og ei. Kontakt abi sluttes, slik at rele Aar kortsluttes og åpner sin kontakt aa2 mens rele Abr forblir tiltrukket ved sin sluttkontakt abi. Frigivningen av rele Sr fører også kontakt s2 tilbake til den viste stilling slik at forbindelsen mellom klemme PE, og 1 inngangen på BSi (fig. 2) blir brutt. Som tidligere forklart i forbindelse med brytningen av forbindelsen mellom denne klemme og 0 inngangen på BSi, som også skjer ved kontakt Sa resulterer dette i at BSi inntar sin 1 tilstand. Fra nå av vil sirkulering av informasjon bli tillatt enten for SRA eller SRB, og i det her antatte tilfelle for den sistnevnte, fordi klemme PA er aktivert. Rele Sr er vist som et tregt utløserele, fordi det må forbli tiltrukket for en tilstrekkelig lang tid til å tillate en komplet utvisking av det mønster som måtte være inntegnet på SRA og SRB. Denne tid er åpenbart avhengig av n og av perioden for fremmating av mønstrene, og det trege utløserele kan eventuelt være tilknyttet kjente midler som vil tillate en sikring av den nødvendige tid. Ved at rele Aar er utløst, mens rele Abr forblir tiltrukket, sluttes en arbeidskrets for Acr gjennom brytekontakt aas, sluttekontakt ab2, viklingen på Acr og brytekontakt ei. ;Rele Acr trekker til og forårsaker at det første dokument i inngangsposisjon A beveges mot den mellomliggende posisjon A'. På sin vei til posisjon A' blir det før-ste dokument A avlest slik som tidligere forklart, og tallet på dokumentet som avleses blir sammenlignet med tallene som er lagret i SRA (fig. 2) og i SRB. Fordi SRA og SRB nå er visket ut for å nedtegne nuller, vil det første A dokument finnes å være større enn tallet på de ikke- eksisterende dokumenter. Dette betyr at det første A dokument ikke skal være det første som blir sendt til vekselposisjon H overenstemmende med de regler som er forklart ovenfor, men at det er det manglende dokument som tilsvarer 0 innskriving i SRB som skulle bli sendt frem. ;I mellomtiden vil, så snart rele Acr er magnetisert for å sende det første A dokument gjennom leseposisjonen og til den mellomliggende posisjon A', en krets bli etablert for å magnetisere releet Sbr gjennom sluttkontakt sa2 og sluttkontakt ac2. Idet Sbr magnetiseres, låser det gjennom sluttkontakt sbi og viklingen på rele Ser uavhengig av kontakt ac2. Så lenge denne kontakt er sluttet, forblir imidlertid rele Ser kortsluttet og kan ikke trekke til. Magnetiseringen av rele Acr åpner også kontakt aci hvorved holdekretsen for rele Abr åpnes. Når rele Abr faller, åpnes kontakt ab2 og rele Acr faller, hvorved rele Ser magnetiseres i serie med Sbr. ;For positivt å hindre at ikke Aar trekker til hvis rele Ar allerede er avmagneti-sert når rele Ser trekker til ved at rele Acr faller, er det tilveiebragt en holdekrets for rele Acr. Dette innbefatter sluttkontaktene aca, a2 og sb2 i serie. Følgelig kan, så lenge Ar fremdeles er tiltrukket, rele Acr ikke falle. Når det sistnevnte rele faller, har sammenligningskretsene reagert på en måte som i virkeligheten er forutbestemt, og rele Aar kan ikke trekke til når rele Acr trekker til. ;Når det første dokument har nådd den mellomliggende posisjon A' hindres rele Aar i å trekke til på ny fordi den eventuelle magnetiseringskrets for dette rele åpnes av kontakt aci og også av kontakt ai fordi den nevnte sammenligning medfører at den aktiverende spenning på klemme PA (fig. 2) er forsvunnet og erstattet med en aktiverende spenning som opptrer på klemme P,, og forårsaker at rele Br trekker til. ;Følgelig vil, når rele Ser trekker til, kontaktene sc2 og sc:i sluttes, men slutningen av kontakt sc2 kan ikke forårsake at rele A trekker til, og slutningen av kontakt sea oppretter nå en magnetiseringskrets for rele Bar. Denne innbefatter motstanden Rb, sluttekontakt sen, vikling på Bar, kontakt bci, sluttekontakt bi og brytekontakt ei. Som tidligere beskrevet for rele Aar, låses rele Bar gjennom kontakt ba2 i serie med viklingen på rele Bbr som ikke kan trekke til så lenge det er kortsluttet ved motstanden Rb. ;Når rele Ser trekker til, åpnes kontakt sc, for å bryte holdekretsen for rele Ser som faller, og forårsaker frigivning av releene Sbr og Ser. Følgelig blir de fire start-releer Sr, Sar, Sbr og Ser nå frigitt etter at de har utført sine funksjoner. ;Magnetisering av rele Br forårsaker at den tilsvarende mekanisme fremmater et ;dokument fra den mellomliggende posisjon B' til vekselposisjon H. Dette er imidlertid ;fremdeles uten virkning, fordi B dokumentet mangler. Etter utløsningen av rele Ser vil releet Bbr være i stand til å trekke til, idet det ikke lenger er kortsluttet med motstanden Rb. En holdekrets sluttes for dette rele gjennom sluttkontakt bbi, og denne kortslutter rele Bar som frigis. Ved dette tidspunkt opprettes det en krets for å koble inn Ber gjennom ban i serie med bb2. Innkoblingen av rele Ber vil nå forårsake at det første dokument i B inn- ;gangsposisjon blir ført frem til mellom-liggende posisjon B' gjennom den tilsvarende leseposisjon. ;Da rele Ser trakk til, brøt brytekon-takten sc+ holdekontakten for rele Cr som ble frigitt. Dette medførte at kontaktene c2 og Cs på rele Cr ble åpnet. Til tross for at det første A dokument og det første B dokument er i sine respektive posisjoner og de respektive opptattkontakter for mellomliggende posisjoner ka2 og kb2 er sluttet, kan følgelig hverken rele Aar eller rele Bar være kortsluttet gjennom sine egne brytekontakter aa(i eller ban, fordi begge releer Cr og Dr er frigitt. ;Avhengig av hvilket av de to første dokumenter A og B som har det minste nummer, vil sammenligningskretsen CP forårsake at dette dokument blir sendt frem til vekselposisjonen. Det vil derfor være det første til å passere gjennom denne vekselposisjon. ;Dersom det antas at dokument A har det minste nummer, vil klemme PA bli aktivert når det første B dokument passerer den tilsvarende leseposisjon, og følgelig blir rele Ar tiltrukket og tillater at rele Aar trekker til. Denne gangen vil magnetiser-ingskretsen omfatte kontakt ka2 istedenfor startreleene Sr og Ser. På lignende måte som tidligere beskrevet, forårsaker innkoblingen av rele Aar at det første dokument blir sendt til vekselposisjonen, men denne gang vil innkoblingen av rele Abr skyldes det faktum at det første A dokument har forlatt den mellomliggende posisjon A', hvorved kontakt ka2 åpnes. Etter innkoblingen av rele Aar vil rele Cr på ny magnetiseres over sluttkontakt aas fordi klemme Pc fremdeles vil være aktivert, idet det enda ikke har vært noen mulighet for å endre den utgangsposisjon hvortil et dokument skal sendes. Etter frigivning av rele Aar som skyldes innkoblingen av rele Abr, er rele Cr fremdeles låst ved kontakt ci, hbi og sei. Rele Acr trekker på ny til og forårsaker at det annet A dokument fremmates fra inngangsposisjonen for å ta plassen etter det første A dokument som nettopp har forlatt den mellomliggende posisjon A', for å sendes til vekselposisjonen H. Rele Abr frigis på ny og forsårsaker frigivning av rele Acr, fordi dette ikke lenger har noen holdekrets, idet rele Sbr er frigitt. Innkoblingstiden for rele Acr og for rele Aar antas selvfølgelig å være tilstrekkelig til å forårsake at fremmatingen av dokumentet enten mot den mellomliggende posisjon eller mot vekselposisjonen blir påbegynt. Med en gang fremmatingen av dokumentet er påbegynt, antas det at me-kanismen fortsetter å bevege det, inntil det når den ønskede posisjon. ;Når det andre A dokument fremmates gjennom den tilsvarende leseposisjon kan dette resultere i at sammenligningskretsen CP viser at det første B dokument nå skal fremmates til vekselposisjonen. Dette vil, f. eks. være tilfelle hvis det første B dokument er større enn det første A dokument, men mindre enn det annet A dokument. Følgelig kan klemme PR bli aktivert og derved forårsake at rele Br går inn istedenfor rele Ar. Når kontakt bi sluttes er imidlertid rele Bar kortsluttet ved seriekontaktene kb2, sch, ba« og Cs. Av denne grunn kan rele Bar på dette tidspunkt ennå ikke trekke til. Dette er for å hindre at et dokument blir fremmatet fra en av de mellomliggende posisjoner til vekselposisjonen, mens denne ennå kunne være opptatt av et tidligere dokument. En tilsvarende kortslut-ningskrets er tilveiebragt for rele Aar, (k2, sc2, aac, og c2, d2). ;Når det første A dokument når veksel-posisjonen H (fig. 1) antas dette å forårsake slutning av to vekselkontakter kas og kbs, når dokumentet er helt inne i veksel-posisjonen. Hvis sorteringsmaskinen som vist skjematisk på fig. 1, har to mellomliggende posisjoner A' og B' symmetrisk plasert i forhold til vekselposisjonen H, kan kontakt kas sluttes ved at et A dokument går inn i vekselposisjonen, mens kontakt kbs sluttes ved at et dokument går inn fra den mellomliggende B' posisjon. Det kan imidlertid anordnes slik at når et dokument er kommet fullstendig inn i veksel-posisjonen H fra den mellomliggende posisjon A', sluttes også kontakt kbs etter slutningen av kontakt kas (omvendt rekkeføl-ge for et B dokument som går inn i veksel-posisjonen). ;Etter slutningen av disse to kontakter som forårsakes av det første A dokument, trekker rele Har til og låses gjennom sluttkontakt hai i serie med viklingen på rele Hbr og kontakt c+. Rele Hbr kan ikke trekke til i denne krets fordi det er kortsluttet ved seriekontaktene kas og kbs. Innkoblingen av rele Har resulterer også i at Her trekker til gjennom sluttekontaktene ha2, hbr og Cs i serie. Rele Her antas å være det rele som styrer den vekselposisjon som inneholder det første A dokument, på en slik måte at dette blir dirigert mot utgangsposisjonen C. Rele Hdr ville naturligvis ha trukket til for å dirigere den opptatte veksel til utgangsposisjon D hvis rele Dr var blitt tiltrukket. Når den belagte vekselposisjon blir omstilt, vil kontakten merket «av», som påvirkes, når vekselen er ute av normalstilling, tilveiebringe en ekstra låse-krets for rele Har. ;Vekselen antas å være selvstyrt på den måte at når den opptatte veksel er omstilt til en av de to stillinger som er forskjellig fra normalstillingen, vil det dokument som er tilstede i vekselen, automatisk bli sendt til den tilsvarende utgangsposisjon. Når dokumentet forlater vekselposisjonen vil det videre antas at anordninger som ikke er vist, automatisk tilbakestiller vekselen til sin normalstilling, slik at den er klar til å motta et annet dokument fra en av de mellomliggende posisjoner. Kontaktene kb.i og kas åpnes i rekkefølge ved at første A dokument forlater vekselen, men ved det tidspunkt er ennå rele Hbr kortsluttet ved kontakten «av». Når vekselen går tilbake til sin normalstilling åpnes også kontakt «av» og følgelig vil rele Hbr trekke til i serie med rele Har. Innkoblingen av rele Hbr åpner kontakt hbi og holdekretsen for rele Cr utløses og forårsaker utløsning av releene Har og Hbr på grunn av åpning av kontakt ei. ;Ved kontakt hb? forårsaker den midlertidige innkobling av Hbr øyeblikkelig utløsning av rele Her. ;Når rele Cr utløses åpnes kontaktene c2 - og c.), og rele Aar eller rele Bar kan gå inn gjennom sine respektive opptattkontakter ka2 eller kba avhengig av resultatet av sammenligningen. Hvorvidt rele Aar trekker til på grunn av at Ar trekker til, eller hvorvidt Bar trekker til på grunn av at Br trekker til, er avhengig av det som tidligere har foregått slik som allerede beskrevet. På lignende måte vil etterat rele Aar eller rele Bar har trukket til, enten rele Cr eller rele Dr trekke til. Fordi det første A dokument ble sendt til utgangsposisjon C er det klart at rele Dr bare kan trekke til på grunn av energiseringen av klemme Pn etterat tallet på det første B dokument og det annet A dokument er funnet mindre enn tallet på det første A dokument, idet dette er den betingelse som angir forandring av utgang. ;Sortering blir fortsatt på den måte som er forklart, inntil det siste dokument fra ett av de to inngangslagre har beveget seg til den tilsvarende mellomliggende posisjon. Dette dokument vil forbli i den mellomliggende posisjon i avhengighet av den styr-ing som gis av sammenligningskretsen CP, og den tid A dokumentet fremdeles kan sendes gjennom vekselen uten at det er nødvendig å sende inn dette siste B dokument. Etterat dette siste B dokument er sendt til vekselposisjonen, vil det ikke bli erstattet av noe ytterligere B dokument i denne posisjon. Følgelig vil ingen ytterligere informasjon bli sendt til sammenligningskretsen CP, som vil forbli i den tilstand som forårsaket at det siste ble sendt til vekselposisjonen. Av denne grunn vil sorteringen bli stoppet med et A dokument i den tilsvarende mellomliggende posisjon, og eventuelt etterlate ytterligere dokumenter i A inngangslageret. ;Denne type av sortering kan kalles «flytesortering». Maskinen stopper av seg selv, når en av inngangsposisj onene er tømt. Det er nødvendig å etterfylle inngangsposisjonen for å fortsette sorteringsprosessen. Hvis det sorteringstrinn som betraktes, ikke er det første inngangssorter-ingstrinn, kan en vente inntil det forut-gående sorteringstrinn leverer ytterligere dokumenter til inngangslageret i det betraktede sorteringstrinn som er tømt. Ved en ytterligere midlertidig slutning av kontakt ks kan en starte på ny, og sorteringen kan fortsettes. Naturligvis kunne dette gjø-res automatisk ved en kontaktinnretning som detekterer at dokumenter er tilstede i begge inngangslagre, og som i så fall forårsaker det samme som forårsakes ved slutning av kontakt ks. ;I motsetning til «flytesortering» kan en såkalt bunkesortering foretas. Dette består i å fullføre sorteringen ved ethvert trinn så lenge som der er dokumenter i ett av de to inngangslagre, og uten hensyn til om det andre inngangslager er tømt. I dette tilfelle vil naturligvis dokumentene som er igjen i inngangslageret, bare bli sendt frem i sin nåværende rekkefølge. Disse dokumenter vil imidlertid avhengig av disse inn-gangsrekkefølger bli sendt vekselvis til det ene eller det andre av de to utgangslagre, og det neste sorteringstrinn vil i alminnelighet bli matet ved sine to inngangslagre. Ved bunkesorteringsmetoden kan derfor inngangslageret i et sorteringstrinn være midlertidig tømt, men senere bli etterfylt av dokumenter som kommer fra det tidligere sorteringstrinn. ;Hvis bunkesortering er ønsket, skal kontakt kv være lukket ved hjelp av en tilhørende nøkkel. Antas det at B inngangslageret er tømt og ikke øyeblikkelig blir etterfylt med det neste B dokument, vil kontakt kbi som normalt styres av det før-ste dokument som går ut av B inngangslageret bli utløst, når det siste B dokument fremmates til den mellomliggende posisjon og ikke blir erstattet av et ytterligere B dokument i B inngangslageret. Etter at rele Bar har trukket til når det siste B dokument i den mellomliggende B' posisjon skal fremmates til vekselposisjon H, vil en arbeidskrets for rele Bdr bli sluttet gjennom brytekontakter t2, kbi, sluttekontakt ba?, vikling på Bdr og sluttekontakt kv og brytekontakt ei. Rele Bdr trekker til og låses ved sluttekontakt bdi i serie med brytekontakt fi. Etterat rele Bdr har trukket til på vanlig måte og forårsaket utløsning av rele Bar og således utkobling av rele Ber, vil det siste være uten virkning fordi der ikke er noen ytterligere dokumenter i inngangsposisjon B. Innkoblingen av Ber forårsaker utløsning av rele Bdr som deretter forårsaker utløsning av rele Ber. ;Etterat rele Bdr har trukket til, omkobles vekselkontakt bd2, og forbindelsen mellom klemmene PE (fig. 3) og Pi;c (fig. 2) blir brutt. Dette brudd vil, som senere forklart, medføre at sammenligningskretsen CP som hittil har inntatt den tilstand den tidligere hadde oppnådd og forårsaket avsendelsen av det siste B dokument til vekselposisjonen, forbli i en slik stilling at den angir B < C. Etterat vekselkontakten bd2 etablerte en forbindelse mellom klemme PE (fig. 3) og Pc (fig. 2) vil ytterligere en puls bli tilført sammenligningskretsen CP i det øyemed å forårsake en eventuell forandring i utgang for det neste A dokument som blir sendt til vekselposisjonen. Dette vil bli detaljert forklart senere. ;Et ytterligere resultat av innkoblingen av rele Bdr er lukkingen av sluttekontakt bda som er parallellkoblet med kontakt ai, slik at uavhengig av tiltrekningen av rele Ar eller Br etableres alltid en arbeidskrets for rele Aar ved slutningen av kontakt ka2, som er opptattkontakten for den mellom-liggende A' posisjon. På den annen side kan rele Bar aldri trekke til på ny etter at det siste B dokument har forlatt den mellomliggende B' posisjon, fordi opptattkontakten kb2 ikke sluttes på ny. ;Årsakene til den nevnte virkemåte som er forårsaket ved innkoblingen av rele Bdr, kan forklares på følgende måte: ;Når det siste B dokument blir sendt til sorteringsposisjonen H, betyr dette at sammenligningskretsen indikerte at eller dettes to sykliske avledninger dvs. I hvor B representerer tallet for det siste B dokument og A tallet for det gjenværende A dokument og C tallet for det dokument som passerte vekselposisjon H umiddelbart forut for B. Fordi intet ytterligere B dokument blir fremmatet gjennom en tilsvarende leseposisjon skal ikke sammenligningskretsen bli påvirket, og den forblir i en tilstand som tilsvarer ett av de tre til felle som er nevnt ovenfor. Det er derfor klart at sammenligningskretsen fremdeles angir at et B dokument skal sendes til vekselposisjonen. Dette er hensiktsløst og derfor vil slutningen av sluttekontakt bds råde bot på dette fordi det tillater at det første gjenværende A dokument blir sendt til vekselposisjonen etterat denne er frigjort fra det siste B dokument, og dette skjer uavhengig av om rele Br fremdeles, er tiltrukket. Forholdet mellom A og B, dvs. det første gjenværende A dokument og det siste B dokument, avgjør imidlertid hvorvidt det førstnevnte skal følge samme retning som det sistnevnte eller ikke. Det er klart at når A > B skal A følge samme retning som B, og når B > A må A følge den retning som er motsatt av den B fulgte for å starte en ny utgangsrekkefølge med det første gjenværende A dokument. Det er bare når en har C > A > B at sammenligningskretsen fremdeles viser en utgangsforandring som i det spesielle tilfelle med det første gjenværende dokument under bunkesortering er feil. På samme måte vil, hvis betingelsen som forårsaket at sammenligningskretsen sendte det siste B dokument var B>C>A, dette ikke vise noen utgangsforandring for det siste B dokument, og tilsvarende viser det ingen utgangsforandring for det første gjenværende A dokument. Denne siste angivelse er feil, fordi det første gjenværende A dokument, i dette spesielle tilfelle skal følge motsatte retning av det siste B dokument. En meget enkel løsning for å sende det første gjenværende A dokument til den rette utgangsposisjon kan tilveiebringes dersom sommenligningskretsen CP innret-tes slik at når den oppdager den spesielle betingelse hvilket betyr en forandring av utgangsret-ning for å starte en ny rekkefølge med det laverste tall A eller B vil sammenligningskretsen CP etterat denne angivelse er mottatt og anvendt automatisk tilbakestilles til tilstanden ;Dette betyr at forholdet mellom A og B blir opprettholdt slik som det var mottatt, mens forholdene mellom A og C på den ene side og B og C på den annen side begge blir kunstig snudd. ;Følgelig vil det av de tre mulige betingelser som er nevnt ovenfor som de eneste som kunne ha forårsaket avsendelsen av det siste B dokument, bare gjenstå to, dvs. ;fordi den tredje ble automatisk og kunstig endret til den første av de to ovenfor nevnte. Dersom, som allerede nevnt, åpningen av vekselkontakt bd2 etterat Bdr trekker til, forandrer tilstand B>Ci sammenligningskretsen til C > B, vil de to mulige tilstander derved bli ;Det er klart at disse to sistnevnte betingelser henholdsvis viser at A skal fremmates i samme retning som B eller at A skal fremmates i den motsatte retning av B. (Det påpekes at C alltid brukes for å angi det tidligere dokument som ble sendt til veksel-posisjonen og som i disse tilfelle var det siste B dokument). ;De ovenfor forklarte modifikasjoner av tilstanden i sammenligningskretsene og som skyldtes innkoblingen av rele Bdr, ville imidlertid forbli uten virkning med hensyn til energisering av utgangsklemmene PA, PB, Pc og P0 i sammenligningskretsen CP (fig. 2), idet sammenligningene blir utført ved at autoriseringspulsen på klemme P02 avsluttes. Klemme PB vil følgelig til tross for den påtvungne forandring i sammen-ligningskretsens tilstand på grunn av den åpne kontakt bd2, forbli energisert og føl-gelig holdes rele Br tiltrukket. Dette ville ikke ha noen konsekvenser i betraktning av at slutningen av kontakt bda i alle fall frembringer avsendelsen av det første gjenværende A dokument, men hvis klemme Pc var energisert, da det siste B dokument ble sendt gjennom veksleren, og hvis B>A, blir energiseringen av sistnevnte klemme erstattet av energisering av klemme PD for å tillate at det første gjenværende A dokument blir fremmatet til den motsatte utgangsposisjon i forhold til siste B dokument. Den manglende sluttkant på autorisasjonspulsen som normalt opptrer på klemmene P02, blir erstattet av en puls frembragt ved lukkingen av forbindelsen mellom PF og Pu, og denne puls utnytter den modifiserte tilstand i sammenligningskretsen CP. Følgelig vil, avhengig av A^>B klemme Pc forbli energisert eller ikke. Hvis denne klemme ikke er energisert, resulterer dette naturligvis i energisering av klemme Pd- ;De to mulige tilstander som tilveiebrin- ;ges ved at rele Bdr trekker til, forårsaker alltid avenergisering av klemme P,, hvilket igjen forårsaker utløsning av rele Br, mens rele Ar trekker til i avhengighet av energiseringen av klemme Pv;Det første gjenværende A dokument blir derfor dirigert til en av de to utgangsposisjoner, avhengig av sin verdi, og de ytterligere gjenværende A dokumenter blir i rekkefølge sendt til vekselposisjonen H for å bli dirigert til en av de to utgangsposisjoner, hvor man oppnår forandring i utgangsposisjonen hver gang en rekkefølge av gjenværende A dokumenter avsluttes. Følgelig vil de gjenværende A dokumenter bli dirigert til sine utgangsposisjoner i avhengighet av sine inngangsrekkefølger, og prinsippet med å fordele dokumenter til de to utgangsposisjoner i avhengighet av de eksisterende rekkefølger blir opprettholdt. ;Skjønt det er vist at rele Ar i allfall trekker til for det første gjenværende A dokument, spiller lukkingen av sluttekontakt bd:i ikke desto mindre sin rolle under sendingen av ytterligere A dokumenter. Fordi sammenligningskretsen, som nevnt ovenfor, ved åpningen av forbindelsen mellom klemmene PE og PI!C blir tunget inn i en tilstand som tilsvarer tilstanden C > B, er det fra da av bare tre mulige tilstander som kan bli påtrykket sammenligningskretsen. ;For den første av disse betingelser blir A dokumentet fremmatet med en forandring av utgangsposisjonen i forhold til siste tilstand. For den annen tilstand tilsvarer dette imidlertid at et B dokument blir fremmatet til den motsatte utgangsposisjon i forhold til det foregående dokument. Det er følgelig i et slikt tilfelle at sluttekontakt bd:i fremdeles tillater at A dokumentet i den mellomliggende posisjon A' blir sendt i en retning motsatt av det foregående A dokument. ;Når det siste av de gjenværende A dokumenter blir sendt til den mellomliggende A' posisjon sluttes kontakt kai på grunn av at A inngangsposisjon og lager også er tømt, og etterat rele Aar er trukket til, vil rele Adr trekke til på tilsvarende måte som tidligere beskrevet for rele Bdr. Når releene Bdr og Adr begge har trukket til, vil rele Fr trekke til over en krets som innbefatter kontaktene ad4 og bdi i serie. Dette bryter holdekretsen for disse to releer ved sluttekontakt fi. Releene Adr og Bdr frigis følgelig og forårsaker frigivning av rele Fr. Det sistnevnte er et rele med forsinket utkobling for å sikre at begge releene Adr og Bdr er frigitt før rele Fr igjen kan lukke sin kontakt fi. ;Etterat vekselposisjonen H er frigjort fra det siste A dokument vil kretsen bli fullstendig utløst. ;Under en sorteringsgjennomgang kan det være ønskelig av en eller annen grunn å stoppe sorteringsprosessen. Enten en øn-sker å stoppe prosessen for å gjøre en fullstendig ny sorteringsgjenomgang, eller det kan være ønskelig med en midlertidig stopp i prosessen i den hensikt å starte den på ny ved et senere tidspunkt. ;Når en endelig stans er ønsket blir kontakt kt midlertidig sluttet ved en hensiktsmessig trykknappinnretning som forårsaker at rele Tr trekker til ved brytekontakt so på startreleet som er frigitt på dette tidspunkt, og brytekontakt ku2. Idet rele Tr trekker til forbereder det over sluttekontakt en arbeidskrets for rele Er. Denne arbeidskrets blir enten fullstendiggjort ved at rele Aar eller Bar trekker for å angi at et dokument har nåd den mellomliggende posisjon og skal sendes til vekselposisjonen. F. eks. vil, etterat rele Aar har trukket til, slutningen av sluttekontakt aag koble inn rele Er. Dette rele låses gjennom sin sluttkontakt e2 i serie med brytekontaktene hbi og SC4. Ved brytekontakt ei vil arbeidskret-sene for en rekke releer bli brutt, og spesielt vil rele Acr bli hindret i å trekke til, når det A dokument som har forårsaket innkoblingen av rele Aar er blitt sendt til vekselposisjonen. Følgelig vil intet ytterligere A dokument bli overført til den mellomliggende posisjon A'. Sorteringsprosessen vil bli avsluttet, fordi sammenligningskretsen nå er i en slik tilstand at rele Ar er innkoblet og følgelig fordi rele Br er tilkoblet, forblir B dokumentet i den tilsvarende mellomliggende posisjon og sperrer ytterligere fremrykking av dokumenter, denne gang for B inngangsposisjonen. Rele Er vil bli frigjort ved den midlertidige innkobling av rele Hbr som følger etter at vekselposisjonen er vendt tilbake til normalstilling etter at det siste A dokument er sendt til en av de to utgangsposisjoner. Sorteringsprosessen er avsluttet med alle releer frigjort, bortsett fra rele Ar. ;Et annet resultat av innkoblingen av rele Er er brytingen av forbindelsen mellom klemme PI5 og 0 inngangen på BSi (fig. 2) på grunn av åpningen av kontakt e3. Dette forårsaker at BSi inntar 0 tilstand slik som tidligere beskrevet, med det resultat at de lokale fremmatningspulser på klemme Poi vil slette ut de tall som er registrert i SRA og SRB. ;Dersom en midlertidig stans er ønsket, vil fremgangsmåten tilsvare det som nettopp er beskrevet, bortsett fra at rele Er trekker til på grunn av at slutningen av kontakt ku,, styrt av en hensiktsmessig nøkkel eller trykknapp. I et slikt tilfelle vil imidlertid ikke rele Tr trekke til. I stedet vil rele Ur trekke til over brytekontaktene sc, og kt og sluttekontakt ku2. Det låses gjennom kontaktene u og sb.i i serie med enten a» eller ba. Følgelig vil, til tross for åpningen av kontakt en, forbindelsen mellom klemme PE og 0 inngangen på BSi bli ;opprettholdt gjennom sluttekontakt u2 for ;å hindre utsletting av de registrerte informasjoner i registrene SRA og SRB. Fordi ;rele AR og følgelig rele Ur forblir innkoblet ;under den midlertidige stans, kan ikke for-andringen av kontakt s2 når sorteringsprosessen på ny blir startet ved slutning av ks, avbryte forbindelsen mellom klemme PE og 0 inngangen på BSi. I dette spesielle tilfelle blir følgelig ikke informasjo-nene i registrene SRA og SRB utvisket ved begynnelsen av prosessen slik at de tidligere tall som er lagret i disse registre blir brukt til å avgjøre hvorvidt det dokument som forble i den mellomliggende B posisjon eller det nye A dokument i den tilsvarende mellomliggende posisjon, skal sendes frem til vekselposisjon og derpå til en av de to utgangsposisjoner. Etterat rele Sbr har trukket til, hvilket betyr at på det tidspunkt er allerede rele Sr frigjort, blir holdekretsen for rele Ur brutt ved kontakt sba, og dette rele blir frigjort uten noen mulighet for at forbindelsen mellom klemme PE og 0 inngangen på BS blir brutt. Rele Ur bør være et rele med forsinket utkobling, slik at det forblir innkoblet hvis rele Ar frigis for å erstattes av innkobling av rele Br eller omvendt. ;Etterat styringen av de forskjellige trinn i prosessen er fullstendig beskrevet vil sammenligningskretsen CP som er vist ved en blokk i fig. 2, bli beskrevet i detalj under henvisning til fig. 5. ;Sammenligningskretsen CP i fig. 5 omfatter tre sammenligningsenheter CPA, CPB og CPC som hver har fire inngangsklemmer, f. eks. P1C, P2C, P3C og P4C for CPC, og to utgangsklemmer f. eks. P5c og Poc. Alle tre sammenligningsenheter er identiske, og CPC er i detalj vist i fig. 6. ;Som vist i fig. 6 omfatter hver sammenligningsenhet en bistabil anordning, en monostabil anordning, 6 portkretser og 2 inverteringskretser. Klemme Pic er vist forbundet med klemme Pi i fig. 5 og som vist i fig. 2, tilføres denne klemme klokkepulsene fra det dokument som blir avlest. Denne klemme Pic er tilkoblet inngangen i samtidighetsporten Gu. Denne ports annen inngang energiseres, når den stabile anordning BS2 er i sin 1 tilstand. Dette oppnås når en puls opptrer på 1 inngangen på BS2 som er tilknyttet klemme Pac. Denne klemme er igjen forbundet med klemme P2 (fig. 2 og 5) og ved denne klemme opptrer pulsen som svarer til for- eller bakkanten på den autorisasjonspuls som opptrer på klemme P02, når et dokument blir avlest. Det antas at bare forkanten på denne autorisasjonspuls kan være virksom og forårsake frigivning av BS2 til sin 1 tilstand. Fra dette tidspunkt av er hver klokkepuls istand til å gå gjennom porten Gu og utløse den monostabile anordning MSa til sin ikke-stabile stilling som opprettholdes over en periode på 60 mikrosekunder. Når MS2 tilbakestilles til sin 0 tilstand frembringes en utløsepuls som betegnes sammenligningspuls, ved dennes utgang. Dette er vist i fig. 6 ved kondensatorkoblingen fra 0 utgangen på MS2 for å vise at tilstanden bare er en transient tilstand når MS2 tilbakestilles til sin normaltilstand. Følgelig virker MS2 som en forsinkelsesanordning og de sammen-ligningspulser som avledes fra dets utgang etter hvert som klokkepulser tilføres inngangen, er vist i fig. 4. Disse pulser til-føres inngangene på de to samtidighetsporter G15 og Gi« hvis utganger er tilkoblet innganger i samtidighetsportene Gt7 og Gis hvis utganger er forbundet med klemmene Pn0 og Poc. Den annen inngang i G15 er forbundet med klemme Pac, mens den annen inngang i Gu, -er forbundet med klemme P4C. Klemmen P.ic er ytterligere koblet til inngangen på inverteringskretsen li hvis utgang danner den annen inngang på Gt8. På den annen side er klemme Pi( forbundet med inngangen på inverteringskretsen I2 hvis utgang danner den annen utgang på GL7. Klemmene Pr>c og P«c virker som innganger for blandeporten Gi» hvis utgang er forbundet med 0 inngangen på BS2. ;Som vist i figurene 5 og 2 er klemme Pac forbundet med trinn 1 i SRA gjennom klemme PAH. På den annen side er klemme P4C forbundet med trinn 1 i SRB gjennom klemme P,(V Dette betyr at de elektriske tilstander som opptrer på klemme Pac og P.ic, tilsvarer de tall som på dette tidspunkt er registrert i trinn 1 på henholdsvis SRA og SRB. ;Ved forskyvningsregistre med n + 2 ;trinn hvor n angir det antall binære siffer som er nødvendig for å karakterisere et tall ;slik som vist i fig. 2, vil en eventuell informasjonspuls alltid komme 100 mikrosekunder foran den tilsvarende klokkepuls, som vist i fig. 4. Følgelig vil, med et forutgåen-de tall C lagret i SRA i trinnene 1 til n, når et nytt tall A begynner å bli avlest, den eventuelle første informasjonspuls bli registrert på trinn 0 i SRA. Med andre ord, hvis hvert trinn i registeret består av kold-katoderør, vil nærværet av denne første informasjonspuls som karakteriserer det binære tall 1, ionisere dette koldkatoderø-ret. På den annen side vil trinn 0 i SRA ikke bli ionisert, hvis der ikke er noen informasjonspuls, svarende til det binære siffer 0. 100 mikrosekunder senere vil den første klokkepuls forskyve det mønster som er registrert i SRA og SRB, et trinn. Dette betyr at de tidligere registrerte tall C og B nå blir registrert i trinnene 2 til n + 1 i SRA og SRB, mens det første siffer av det nye trinn A blir registrert i trinn 1. Fordi den første klokkepuls som opptrer på klemme Pic (fig. 6) frembringer en sammenligningspuls som 60 mikrosekunder etter til-føres portene Gir, og Gi«, vil denne sammenligningspuls være i stand til å sammenligne tilstandene som eksisterer på klemmene Psc og P4C. Mens tilstanden på klemme P.(C nå tilsvarer det første binære siffer i tall A, tilsvarer den elektriske tilstand på klemme P4C det første binære siffer i tallet B som tidligere var registrert i ;SRB og som nå tillates å bli registrert på ny i dette register. ;Dersom det antas at et siffer 0 i trinn 1 i SRA eller SRB tilsvarer en energiserende spenning på klemmene, f. eks. P3C eller P4C, vil den tilsvarende port Gir, eller Gis bli gjort ledende for å slippe gjennom den sammenligningspuls som er avledet fra klokkepulsen. Fordi portene G17 og Gis er styrt fra klemmene P4C og P:(c gjennom in-verteringskretsene I2 og li, sperrer et 0 siffer den tilsvarende port G17 eller Gis, og et 1 siffer gjør den tilsvarende port G17 eller Gis ledende for å motta sammenligningspulsen. Dette vil si at dersom det første binære siffer i A og B begge er 0 eller begge er 1, blir sammenligningspulsen sperret av portene Gu og Gis, eller av portene Gis og Gi«. Dersom det første binære siffer i A er 0 mens det første binære siffer i B er 1, blir portene Gir, og G17 ledende, mens portene Gi« og Gis er sperret. Følgelig vil sammenligningspulsen kunne passere portene Gir, og G17 i serie og påtrykkes klemme Poc. På den annen side, hvis det første binære siffer i A er 1, mens det første binære siffer 1 B er 0, vil sammenligningspulsen påtrykkes klemme Poc. ;Så snart pulsen opptrer enten ved klemme Pr,c eller Puc, mens tallet A suksessivt blir innsatt i SRA, og det tidligere registrerte tall i SRB samtidig sirkuleres gjennom trinnene 1 til n i dette forskyvningsregister, vil denne sammenligningspuls gå gjennom Gu og utløse BS2 til sin 0 tilstand. Dette sperrer Gh slik at den neste klokkepuls som opptrer ved klemme Pic, ikke er i stand til å frembringe en tilsvarende sammenligningspuls. ;Grunnen til denne sperring så snart en sammenligningspuls opptrer enten ved klemme Pr, c eller Puc, er at det antas at de binære sifre som blir brukt til å karakterisere tallene, er ordnet slik at det første binære siffer i ethvert tall har størst tallverdi, mens det siste har minst tallverdi, og i alminnelighet er tallverdien av ethvert binært tall mindre enn det foregående siffer og større enn det etterfølgende siffer. Følgelig, så snart det er oppdaget at et binært siffer tilsvarende tallet A er større eller mindre enn det binære siffer med samme tallverdi i B tallet, vet man at A er større eller mindre enn B. Videre må da sammenligningen mellom de to tall avsluttes, fordi det ellers åpenbart kunne oppnås et galt resultat. ;Dette betyr ikke at det er absolutt nød-vendig at tallene skal registreres som binære tall. De er bare registrert ved hjelp av binære sifre på en eller annen hensiktsmessig måte, men slik at når alle tall er ordnet, er alle de binære tall som tilsvarer den kodede representasjon av tallene i ;n samme orden. F. eks. vil tall med ^;desimalsifre bli registrert ved n binære sifre, idet man benytter 4 binære sifre for å karakterisere et desimalsiffer. De første 4 binære sifre svarer til desimalsifferet med høyest verdi i desimaltallet osv. For hver kombinasjon av 4 binære sifre som karakteriserer et desimalsiffer, har det første binære siffer den høyeste verdi osv. F. eks. kan den følgende kode bli brukt for å karakterisere desimalsifrene: ;;Av dette kodeskjema fremgår det at det første binære siffer har en konstant tallverdi lik 5, det annet en tallverdi lik 3, det tredje en tallverdi lik 2 og det fjerde en tallverdi lik 1. Overensstemmende med verdien av de desimalsifre som betraktes, blir disse vekttall multiplisert med tilsvarende potenser av 10. Selvom den binære kode har en såkalt konstant tallverdikode, er ikke dette vesentlig. ;Det påpekes også at selvom kretsen i fig. 6 angår de tilfelle hvor de høyeste tall-verdier opptrer først, kan også den nøyak-tige motsatte orden bli brukt med laveste tallverdi først. I et slikt tilfelle vil imidlertid porten G19 være sperret, og det vil være den siste sammenligningspuls som opptrer enten ved klemme Pr,c eller P«c som avgjør hvilket av de to tall som er større enn det annet. Fordi, som vist i fig. 5, klemmene PoC og Puc er forbundet med hver sin inngang på en bistabil anordning BS.i, kan den sistnevnte bli koblet fra den ene til den annen stabile tilstand mange ganger under sammenligningen av de to tall. Imidlertid avgjør bare den siste puls som opptrer ved en av de to klemmer det riktige resultat av sammenligningen. Følgelig kan, forutsatt at tilstanden av BS:s ikke utnyt-tes før alle sifre i de to tall er sammenlignet med hverandre, det skjema som er vist i fig. 6, også brukes når det binære siffer har laveste tallverdi først. ;De påpekes at kretsen i fig. 6 ikke kre-ver at sammenligningen skal skje mellom pulser med i det vesentlige samme lengde. Tilstandene på klemmene Psc og PéC ved-varer omkring 170 mikrosekunder, og sammenligningspulsene ved inngangene til G15 og Gi« er utløserpulser av meget kort varig-het. ;Forskyvningsregistrene SRA og SRB, vist i fig. 2, er utstyrt med et (n + 2) trinn kalt 0 trinnet, ved inngangen. Disse ekstra trinn er ikke absolutt nødvendige, og kan sløyfes dersom klokkepulsen i stedet for å påtrykkes en halv periode på 100 mikrosekunder etter den eventuelle tilsvarende informasjonspuls, kunne påtrykkes foran disse pulser med omtrent det samme tids-intervall. Det som er nødvendig er å ha minst n + 1 trinn for registrene, slik at et siffer av det innkommende tall, som f. eks. A, alltid kan sammenlignes med sifferet med tilsvarende rang, i det tall som sirkulerer i B, eller med det tall C som forlater ;SRA. ;Sammenligningsenhetene CPB og CPA i fig. 5 virker på nøyaktig samme måte som sammenligningsenheten CPC som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 6. Fra fig. 5 og fig. 2 fremgår det at mens CPC suksessivt sammenligner sifrene A og B, sammenligner CPB sifrene A og C, og under forutsetning av at A fremdeles er det tall som blir registrert i SRA, vil CPA være uten virkning ved dette tidspunkt fordi det bare sammenligner tallet B med seg selv, idet tallet B blir sirkulert gjennom SRB som vist i fig. 2. Hvis tallet B kom inn i SRB mens tallet A tidligere registrert i SRA ble sirkulert på ny gjennom dette register, ville sammenligningsenheten CPB ikke gjøre noe annet enn å sammenligne A med seg selv. ;Det forutsettes f. eks. at A settes inn i SRA, at A sammenlignes med B og at A sammenlignes med C i det utgående tall. Til tross for at B ikke sammenlignes med C tilveiebringer ikke desto mindre de to sammenligninger som blir utført en indikasjon av rekkefølgen mellom A, B og C som kan bli ordnet på 6 forskjellige måter uten hensyn til de spesielle tilfelle av lik-het. ;Årsaken til at tallet B som sirkuleres på ny, ikke blir sammenlignet med det utgående tall C, er følgende: Når A erstatter C i SRA viser den bistabile anordning BSi at B er større eller mindre enn C, og disse forhold er anvend-bare med hensyn til det C tall som i øyeblikket forlater SRA til tross for det faktum at de ble oppnådd med henblikk på det tall som forlot SRB, når det B tall som nå er innført i SRB ble innført der. ;Den bistabile anordning BSi tilsvarer den bistabile anordning BSa og registrerer resultatet av den sammenligning som ut-føres av CPA ved at de to innganger er forbundet med klemmene Pr,A og PoR <g>jen-nom blandeportene G21 og G2o. På lignende måte har BSg som viser forholdet mellom A og C, sine to innganger forbundet med klemmene Pr,,, og Pc,,, gjennom blandeportene G22 Og G2:!. ;Hvis det antas at BSi registrerer B>C, betyr det at når B kom inn i SRB, er det funnet at det var større enn det tall som forlot SRB på samme tid. Hvis B tallet siden da har stått i SRB, må det bety at det tall som på det tidspunkt var lagret i SRA forlot dette, og at det derfor var mindre enn B og større enn det tall som gikk ut. Alle de tall som fra da av har passert SRA kan ikke ha minsket i verdi, men de må ha vært mindre enn B. Følgelig må tallet C som nå forlater SRA i virkeligheten være mindre enn B. ;den annen side må det, hvis BSt angir at C > B, bety at når B kom inn i SRB var det mindre enn det tall som forlot SRB på samme tid. Hvis B forble i SRB, må dette bety at tallet som på den tid var lagret i SRA, forlot dette og at det derfor var større enn det tall som gikk videre, og større enn B, forutsatt at det tall som gikk videre og som ble erstattet med B ikke samtidig også var større enn det tall som var ;lagret i SRA. Med denne viktige forholds-regel, som vil bli ytterligere forklart, må det tall som forlot SRA etter at B var registrert i SRB ha vært større enn B. Videre kan de tall som deretter passerer gjennom SRA, ikke ha mindre verdi, og tallet C som nå forlater SRA for å bli erstattet ved A, må derfor være større enn B som vist ved tilstanden av BS4. ;Resonnementet ovenfor viser følgelig at tilstanden av BSj, dvs. B større eller mindre enn C, gir et riktig bilde av forholdet mellom det tall C som forlater SRA og det tall B som er lagret i SRB, som sirkuleres på ny i det sistnevnte register, til tross for det faktum at BSt inntok sin tilstand mens tallet B ble sammenlignet med et annet tall enn det som for øyeblikket forlater SRA. Men dette resonnement er bare gyldig under forutsetning av at et utgående tall ikke var større enn det innkommende tall og større enn det sirkulerende tall. En slik tilstand kan naturligvis vedvare, men sammenligningsenheten er ut-ført med anordninger som vil forårsake en automatisk tilbakestilling av de bistabile anordninger BSt og BSg når disse angir at C>B og henholdsvis C > A. Hvis en slik tilstand opptrer blir BSt og BSg automatisk plasert i tilstandene B > C og henholdsvis A > C. Denne automatiske tilbakestilling er allerede nevnt tidligere, og er spesielt nyttig i forbindelse med bunkesortering etter innkobling av rele Adr eller Bdr. Den vesentlige nytte av denne automatiske tilbakestilling er imidlertid å muliggjøre bare én sammenligning mellom det inngående og det utgående tall, og mellom det innkommende og det [Sirkulerend|e tall, og unngå å foreta en sammenligning mellom det sirkulerende og det utgående tall. Dette kunne naturligvis foretas, men det ville bety at sammenligningsenhetene CPA og CPB ikke kunne ha permanente inngangs-forbindelser. Når et tall kom inn i SRA, måte forbindelsen mellom klemmene P4.v og PC[. erstattes med en forbindelse mellom klemmene P4A og PFD. På den annen side måtte, når et tall kommer inn i SRB, forbindelsen mellom klemmene Pa,, og Pc.v ombyttes med en forbindelse mellom klemmene Pa,, og P0K. Dette ville således gjøre det mulig å foreta effektive sammenligninger mellom tre par med tall. Dette er ikke vanskelig å tilveiebringe, fordi overkoblin-gen kan styres av den energiserende spenning som er tilstede enten på klemme PA eller på klemme Pn og som angir til hvilket forskyvningsregister et tall kommer, men det ville være nødvendig med ekstra port-anordninger. ;En kan bemerke at det resonnement som rettferdiggjør sammenligning av to par med tall bare ved sammenligning av tre tall, er ufullstendig med hensyn til tilstanden B > C, fordi dette kunne være resultatet av den forklarte automatiske tilbakestilling etterat tallet B i SRB og et tall som går inn i SRA, begge er funnet mindre enn det tall som på det tidspunkt forlot SRA. Men hvis tallet B forble i SRB måtte dette bety at det tallet som gikk inn i SRA på det tidspunkt var mindre enn B. En er derfor bragt tilbake til det alminnelige resonnement for tilstanden B > C, fordi så lenge alle tall som har passert gjennom SRA, kan ha økende verdi, må de ikke desto mindre være mindre enn B. Føl-gelig er tallet C som forlater SRA mindre enn B som vist ved tilstanden av BSi. ;Etter at et tall A er innført i SRA, blir de bistabile anordninger BSa, BSi og BSg satt i de tilstander som viser de korrekte forhold mellom A, B og C. Kretsen i fig. 5 er derfor klar til å utnytte disse tilstander og energisere en av klemmene PA og PB og en av klemmene Pc og PD. Denne energisering forårsakes av den differensierte bakkant på autorisasjonspulsen på klemme P02 og på klemme P2. Mens forkanten på autorisasjonspulsen ble brukt til å få kretsen i fig. 6 til å utføre en sammenligning, indikerer inverteringstrinnet I3 at den differensierte bakkant på autorisasjonspulsen vil opptre som et aktivt signal på utgangen av li som er forbundet med en inngang til blandeporten G27. Fordi utgangen fra G27 er forbundet med en inngang på de tre porter G24, G25 og Gao, vil dette utgangssignal forsøke å passere gjennom en av disse tre samtidighetsporter. Den første, G24, har to ytterligere innganger som er styrt av BSi som angir at C> B, og av BSn som angir at OA. Den annen, G25, har to ytterligere innganger som gjennom blandeporten G28 er styrt av BSi, som angir at C > B, og styrt av BSs, som angir at A > C. Den tredje, G26, har to ytterligere innganger som gjennom blandeporten G20 er styrt av BSi som angir at B>C og styrt av BSs, som angir at C> A. Istedenfor at G25 blir styrt av BSi, som angir at C > B, kan den også gjennom G- >& bli styrt av BS», som angir at B > A. På lignende måte kan G20 istedenfor å bli styrt av BSg, som angir at C > A, også gjennom G20 bli styrt av BSa, som angir at A > B. ;Det påpekes at når en puls opptrer ved utgangen av G27 vil bare en av de tre samtidighetsporter G24, G25 og G2« være klar til å slippe pulsen gjennom. ;Hvis pulsen går gjennom port Gas, be- ;tyr dette at tilstandene er slik at tallet A ;tilsvarer et dokument som skal sendes til ;vekselposisjonen og fremmates til en utgangsposisjon som tilsvarer den C-dokumentet ble sendt til. Dette betyr også at det ;neste A dokument skal komme fra inngangsposisjonen A for å få sitt tall registrert i SRA. Følgelig danner utgangen fra G25 den første inngang til den bistabile anordning BS7, og utgangsklemmen PA som tilsvarer A tilstanden i BS7 vil bli energisert. Dersom G2« leverer et utgangssignal, vil dette på samme måte utløse BS7 til sin B tilstand, hvis dette ikke allerede var i ;denne tilstand, og klemme Pr> vil bli energisert. ;Hvis på den annen side pulsen ved utgangen av G27 kunne slippe gjennom G24, ;ville dette angi at både A og B var mindre enn C. Følgelig er det nødvendig med en forandring av utgang, enten for A eller B dokumentet. Opptreden av denne puls ved ;utgangen av G21, viser derfor ikke hvilket av A eller B dokumentene som skal sendes frem, men uavhengig av hvilket dokument som sendes frem, vil det måtte følge en ;retning motsatt av den som C dokumentet fulgte. Denne utgangspuls tilføres den ;eneste inngang på den bistabile anordning ;BCe som virker som en binær teller. Hvis den var i tilstand C og energiserte klemme Pc, ville den bli omkoblet til tilstand D og energisere PD og omvendt. ;Utgangen fra G21 er også forbundet med inngangen av de monostabile anordninger MSa og MS4. Den første har en tidskonstant på 50 mikrosekunder, og den andre en tidskonstant på 100 mikrosekunder. ;Disse virker som pulsforsinkelsesanordnin-ger for den puls som opptrer ved utgangen ;av G24. Omtrent 50 mikrosekunder etter å ;være utløst av en puls ved utgangen av G24, går MSa tilbake til sin stabile tilstand og ;frembringer en puls som slipper gjennom blandeportene G20 og G22 og utløser BSi og ;BSo til de tilstandene som angir at B> C og A>C. Dette er den tilbakestilling som tidligere ble forklart. ;Ytterligere 50 mikrosekunder senere omkobles MSi som ble utløst samtidig med ;MSa automatisk til sin stabile 0 tilstand og frembringer en puls som gjennom G27 til-føres de tre porter G2i, G2.5 og G20, på samme måte som pulsen ved utgangen av Ia ble tilført disse tre samtidighetsporter. Nå er imidlertid G2i sperret og enten er G2S eller Gau ikke sperret. Følgelig vil den puls som frembringes ved MSi opptre enten i utgangen av G- i--, eller i utgangen av G26 for å sette BS7 i en tilstand som viser hvorvidt A eller B dokumentet skal sendes til veksel-posisjonen. ;Tidskonstantene for MSa og MSt er ikke på noen måte kritiske, fordi det bare ønskes at den utgangspuls som frembringes av MSa skal etterfølge inngangspulsen, og at den utgangspuls som frembringes av MS4 skal etterfølge den puls som frembringes av MSa. En kunne naturligvis utløse MS+ med utgangssignalet fra MSa, og i et slikt tilfelle kunne f. eks. MSa og MS* ha samme tidskonstant lik 50 mikrosekunder.

En ytterligere inngang til blandeporten G2- er forbundet med klemme Pa, som i henhold til fig. 3 og fig. 2, kan motta en puls når ett av bunkesorteringsreleene Adr eller Bdr trekker til for å koble klemme PE over sluttekontakt ad2 eller bd2 til klemme Pa over en differensierende krets som er vist ved en kondensatorkobling. Følgelig vil denne puls som er nødvendig på grunn av at det siste dokument i en inngangsposisjon ikke er erstattet med et ytterligere dokument, undersøke tilstandene av sammenligningskretsen CP på nyaktig samme måte som den puls som frembringes av bakkanten på autorisasjonspulsen ved klemme P2, undersøker tilstandene for sammenligningskretsen etter hver sammenligning. En slik puls for kunkesorter-ing kommer naturligvis etter åpningen av forbindelsen mellom klemmene Pi)0 og PK eller PAC og PE som gjennom blandeportene G2i eller G23 har forårsaket at BS4 eller BSs er plasert i tilstandene som tilsvarer C > B eller C > A.

Med hensyn til den puls som frembringes ved slutningen av rele Adr eller Bdr ved klemme Pa, har sammenligningskretsen CB, som innebefatter tilbakestillings-kretsen, den ytterligere fordel at en lett kan unngå virkningen av kontaktvibrasjo-ner eller prelling. Hvis mer enn én effektiv puls opptrer på klemme Pa, og hvis BS4 og BSo angir at C > B og C > A, vil mer enn én puls kunne nå den binære tellekrets BSo, som således kan funksjonere feilak-tig. Imidlertid vil MSa utløse BS4 og BS5 ca. 50 mikrosekunder etter første puls, slik at G24 blir sperret, og denne port kan ikke motta eventuelle pulser ved klemme Pa. Porten G25 eller G2o kan motta dem sammen med den puls som frembringes av MS4, men dette har ingen uønsket virkning fordi hver av portene G25 og G2o er forbundet med en bestemt av de to innganger på den bistabile anordning BS7. Tidskonstanten for MSa kan åpenbart velges slik at G24 ikke kan slippe gjennom mer enn én puls som opptrer på klemme Pa.

En vil se at kretsen i fig. 5 ikke behøver

å utnytte tilstanden i sammenligningskretsene CPA, CPB og CPC, slik at en av disse viser at de to tall som den har sammenlignet er like. Sammenligningskretsen, fig. 6, kan lett gi en slik indikering fordi BS2 etter en sammenligning vil forbli i sin 1 tilstand. Imidlertid er påvirkningen av en slik lik-hetstilstand ikke nødvendig. Det betyr at hvis tallene blir sammenlignet med sine sifre i stigende orden med laveste siffer først, kan en sløyfe både porten Gm og den bistabile anordning BS2. I et slikt tilfelle kan en også sløyfe porten Gm. Videre kan da den monostabile anordning MS2 være felles for de tre sammenligningsenheter, fordi det ikke lenger vil være nødvendig med en individuell sperring av de sammen-ligningspulser som ankommer til en spesiell sammenligningsenhet. Det er da bare nødvendig at sammenligningspulsene føl-ger et hensiktsmessig intervall etter klokkepulsene, hvilket bare nødvendiggjør en enkelt monostabil anordning.

Riktig virkemåte av kretsen i fig. 5 for like tall forårsakes av tilbakestillingsegen-skapen for de bistabile anordninger BS4 og BSs for det tilfelle at både A og B er mindre enn C.

En kan betrakte to tilfelle med likhe-ter. Enten er innkommende tall i et register lik det tall som allerede er lagret i det andre register, eller det er likt det tall som det erstatter i det første register

Betraktes det tilfelle at tallene A og B er sammenlignet med det utgående tall C med det resultat at A ble fremmatet, skal det først antas at det tall A' som kommer inn for å erstatte A, er lik B. Hvis A ble fremmatet, betyr dette at følgende til-stå n ri pr var t.ilstpiie'

Under forutsetning av at A' er lik B, vil de tre tidligere tilstander lede til

Dette kan lett bekreftes ved f. eks. å betrakte den første. Fordi B > A vil på den ene side B > A', fordi sammenligningskretsen CPC og mer spesielt BSa forblir i sin tidligere tilstand. På den annen side, leder den tidligere tilstand B > A til A' > A fordi B = A'.

Det innsees lett at de tre mulige tilstander som kan tilveiebringes etter inn-føringen av A' = B i SRA er slik at enten A' eller B dokumentet blir fremmatet. Det er lite vesentlig hvilket av dokumentene som blir fremmatet. B dokumentet vil imidlertid bli sendt i motsatt retning av A dokumentet i tilfelle av at A var større enn C som igjen var større enn B.

I virkeligheten innbefatter de tre tilstander som er betraktet ovenfor den hvor C er større enn B som igjen er større enn A. Denne tilstand kan ikke vedvare når til-bakestillingen anvendes. Den automatiske tilbakestilling vil istedet frembringe B stør-re enn C. Følgelig er, med eller uten automatisk tilbakestilling, det tilfelle at et innkommende tall er lik det tall som allerede er lagret i det annet register, tatt i betraktning, til tross for manglende prøve på lik-het i den virkelige sammenligning.

Betraktes nå det tilfelle hvor A' = A, er de tre mulige tilstander som kan ha ledet til at A' kom inn for å erstatte A, de samme som før, men på grunn av at A' = A kan følgende tilstander utledes

Dette kan f. eks. forklares ved å betrakte den tidligere tilstand B > A > C, dvs. den første mulighet. På den ene side medfører A > C at A' > A fordi sammenligningsenheten CPB og spesielt BSs vil forbli i sin tidligere tilstand. På den annen side medfører B>A at B> A' på grunn av at A' = A.

For de to første muligheter ser en at A' dokumentet nødvendigvis vil følge A dokumentet i den samme retning, som er den riktige retning. For den tredje mulighet, viser denne at B dokumentet skal følge A dokumentet. Dette er ikke riktig, fordi det ville bety at til tross for at A' = A, tillates ikke A' dokumentet å følge A dokumentet til tross for at det er mindre enn B, men ikke mindre enn A.

Den tredje mulighet oppstår imidlertid når både A og B er mindre enn C, men denne tilstand tillates ikke å vedvare inntil den neste sammenligning på grunn av den automatiske tilbakestilling. Følgelig vil den tredje mulighet i virkeligheten ikke eksistere, og den blir automatisk erstattet av den første som medfører riktig arbeids-måte.

Oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med sortering av dokumenter f. eks. sjekker med magnetiske merker som angir de karakteristiske tall, eller dokumenter båret av bærere som er utstyrt med deler av magnetiske bånd hvorpå de karakteristiske tall er innskrevet, men det er klart at oppfinnelsen ikke er spesielt begrenset til en slik anvendelse. Først og fremst, hvis en betrakter dokumentbærere, kan dokumentene f .eks. være alminnelige brev, som automatisk blir sortert på den forklarte måte etterat posten har vært behandlet av be-tjeningspersonell, som har festet hvert brev til en bærer som angir adressen for det tilsvarende brev. Det behøver ikke være dokumenter som er påført tall. Det kan f. eks. være telefonnummer med tilhørende informasjon som angir taksten for en tele-fonsamtale som er etablert av den tilsvarende telefonabonnent. Slike informasjoner kan registreres etterhvert som anropene utføres og senere sorteres i henhold til den anropende abonnents nummer i regnskaps-øyemed, slik at hver anropende abonnent blir debitert samtlige foretatte anrop. I et slikt tilfelle ville det være to inngangs-magnetbånd, og hver sorteringsgjennomgang utføres i det vesentlige på den beskrevne måte. Rekkefølgestyrekretsen i fig. 3 må naturligvis modifiseres, men sammenlig-ningsinnretningene i fig. 2, 5 eller 6 kan i det vesentlige være de samme.

Hvert tall som blir sortert i den ønskede orden, vil i alminnelighet være ledsaget av tilhørende tall. I tilfelle av sjekksorter-ing som er spesielt omtalt, er sorteringen utført i overensstemmelse med kontonummerne, men det sistnevnte er også ledsaget av et tall som karakteriserer beløpet. De to tall kan, men behøver ikke, være innskrevet etter hverandre på det samme stykke magnetiske bånd. I beskrivelsen av denne utførelsesform for oppfinnelsen er det ikke lagt noen vekt på hvor vidt kontonummeret blir etterfulgt av beløpet. Hvis det blir etterfulgt av beløpet, kan forskyvningsregistrene lagre de to tall i serie, og da blir sorteringen utført i henhold til kontonummerne som er innskrevet, men for sjekker med samme kontonummer blir en ekstra sortering automatisk foretatt i henhold til de varierende beløp på disse sjekker. Dette kan i enkelte tilfelle være fordelaktig. En spesiell del av et magnetisk bånd kan alternativt brukes til innskriv-ning av beløpene, eller i alminnelighet kan innretningene utføres slik at beløpene eller mer alminnelig, enhver sammenhørende informasjon, i det hele tatt ikke blir avlest, i hvilket tilfelle forskyvningsregistrene bare registrerer kontonummerne. Da villle en serie sjekker med samme kontonummer finnes samlet etter den endelige sorteringsgjennomgang, men de ville ikke nødvendig-vis være ordnet i henhold til beløpene.

Bruken av forskyvningsregistre i henhold til oppfinnelsen innbefatter ikke nød-vendigvis bruken av en spesiell sammenligningskrets som vist i fig. 5, men den sistnevnte har vist seg å være fordelaktig spesielt fordi den er så enkel. Forskyvningsregistrene er til å begynne med inn-stilt slik at de angir nuller for å starte en sorteringsgjennomgang riktig. Dette er igjen ikke absolutt nødvendig, fordi en også kan foreta en riktig start ved en spesiell bruk av sammenligningskretsen ved begynnelsen av prosessen, mens minst ett av de tilfeldige fiktive tall fremdeles er lagret i forskyvningsregistrene. En slik løsning antas imidlertid å være mer komplisert enn en enkel utsletting av forskyvningsregistrene ved begynnelsen av prosessen.

Videre er ikke portene G2, Gs og Go, G10 absolutt nødvendige, idet, som tidligere omtalt, pulser enten opptrer ved PAi og PA2 eller ved PBi og PK2 og at det bare er nødvendig at de eventuelle informasjonspulser ved PA2 eller PB2 ledes til 0 trinnet enten ved SRA eller SRB, hvilket i ethvert tilfelle kan oppnås ved G? og Gs.

Claims (4)

1. Elektrisk sorteringssystem for sortering av elektrisk representerte tall, f.eks. sjef f-kontonummer, som tilhører elektrisk representerte informasjoner, f. eks. sjekk-beløp, slik at tallene etter sorteringen innehar en ønsket orden (f. eks. etter stadig høyere tall), hvor tallene til å begynne med er anbragt i en tilfeldig orden i to opprinnelige sett med henholdsvis Ni og N2 tall, idet hvert sett inneholder et vilkårlig antall (mellom 1 og henholdsvis Ni og N2) rekkefølger med tall som innehar den ønskede orden og hvor sorteringen foregår ved en binær sammenligningsprosess for å tilveiebringe to nye sett med de Ni + N2 tall, idet den første rekkefølge i det første opprinnelige sett blandes med den første rek-kefølge i det andre opprinnelige sett for å tilveiebringe en første rekkefølge i det før-ste av de to nye sett, den andre rekkefølge i det første opprinnelige sett blandes med den andre rekkefølge i det andre opprinnelige sett for å tilveiebringe en første rek-kefølge i det andre av de to nye sett og tilsvarende blandeprosesser tilveiebringer nye rekkefølger vekselvis for det første og det andre nye sett, idet det totale antall blandeprosesser reduseres dersom noen av tallene allerede innehar den ønskede orden, karakterisert ved at tallene som registreres i henholdsvis et første og et andre skift-register (ett tall fra hvert av de to opprin-

nelige sett av gangen) som hvert er forsynt med minst n + 1 trinn, hvor n tilsvarer det antall binære sifre som er nødvendig for å karakterisere et hvilket som helst tall, deretter ett av gangen føres ut av registerne til de to nye sett og sammenlignes med hverandre, idet et tall A fra det ene av de opprinnelige sett, som skrittvis innføres i ett av registrene, samtidig sammenlignes siffer for siffer med to tall, C og B, hvor C er det tall som skrittvis føres ut av det registeret A føres inn i og B er det tall som skrittvis sirkuleres gjennom det andre register, at resultatet av sammenligningene mellom henholdsvis A og B, B og C (hvor sammenligningen mellom B og C er utført i det foregående trinn som eventuelt kan være sorteringens første trinn) og A og C registreres i en første (BSa), en annen (BSi) og en tredje (BS<g>) bistabil anordning, idet hver bistabil anordning utløses til den ene eller den annen stilling ettersom ett av de tilsvarende tall er større eller mindre enn det tall det sammenlignes med, men forblir i sin stilling dersom de tilsvarende to tall er like, slik at to like tall blir plasert etter hverandre i de nye sett, at et utgangssignal leveres fra en første portkrets (G2O dersom den annen og tredje bistabile anordning sammen viser at C er det siste tall i en rekkefølge i ett av de nye tallsett, at et utgangssignal leveres fra en annen portkrets (G2s) dersom de bistabile anordninger sammen viser at A skal fortsette rekkefølgen som allerede innbefatter minst C, og at et utgangssignal leveres fra en tredje portkrets (G20) dersom de bistabile anordninger sammen viser at B skal fortsette rekkefølgen som allerede innbefatter minst C, at det signal som leveres av den første port, utløser en fjerde bistabil anordning (BSo) (hvis to stabile stillinger tilsvarer henholdsvis det første og det andre nye sett) slik at det neste tall overføres til det andre av de nye tallsett, at signalet som kan leveres enten av den andre eller den tredje port utløser en femte bistabil anordning (BS?) til enten den ene eller den annen av dennes to stabile tilstander som tilsvarer at A henholdsvis B må fortsette den rekkefølge som allerede i det minste innbefatter C.

2. Elektrisk sorteringssystem ifølge på-stand 1, karakterisert ved at utgangssignalet som leveres fra den første port, forårsaker forandring av tilstanden både i den andre og tredje bistabile anordning og at den andre og tredje port først deretter kan levere et utgangssignal.

3. Elektrisk sorteringssystem ifølge på- stand 1 eller 2, karakterisert ved at når alle tall i ett av de opprinnelige sett med Ni eller N2 tall er innført i det tilsvarende register, blir de eventuelt gjenværende tall i det andre opprinnelige sett lagret i ett av de to nye sett i overensstemmelse med de opprinnelige rekkefølger, idet den andre eller tredje bistabile anordning tvinges til den stilling som vil resultere i at den første port gir et utgangssignal.

4. Elektrisk sorteringssystem ifølge på-stand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at begge registre settes til å registrere et begynnel-sestall, f. eks. 0, før en sortering begynner slik at innføringen av det første tall fra ett av de opprinnelige tallsett i ett av registrene for å erstatte et tidligere lagret be-gynnelsestall alltid øyeblikkelig resulterer i at det første tall fra det andre av de opprinnelige sett blir innført i det andre register.