NO122867B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til fremstilling av en metallstrimmel av metallpulver.

Det er kjent å fremstille metallstrim-ler av metallpulver gjennom en rekke be-handlingstrinn. I første trinn mates pulveret ned til klemstedet mellom et par sylindriske valser, som er lagret om horisontale akser. Valsene komprimerer pulveret til en kontinuerig strimmel, som har tilstrekke-lig mekanisk styrke til å motstå en be-grenset grad av videre behandling. Den komprimerte strimmel blir deretter sintret ved å føres gjennom en ovn ved høy tem-peratur, og den sintrete strimmel som ennå er porøs, utsettes for en rekke koldvals-inger med mellomliggende glødetrinn for overføring av den porøse strimmel til en tett, ikke-porøs strimmel.

Med «klemsted» skal det forstås de mot hverandre vendende partier av valsene som til enhver tid befinner seg i minst av-stand fra hverandre og er effektive for frembringelse av den tilsiktede valsing eller klemvirkning. Ved den beskrevne fremgangsmåte kan valsene være fjærende lagret, slik at de, når apparatet ikke er i drift, holdes trykket i anlegg mot hverandre og slik at de fjernes noe fra hverandre så snart der trekkes pulver gjennom klemstedet.

I det første trinn har pulveret hittil

vært matet fra en trakt direkte til klemstedet mellom valsene eller eventuelt til den ene valse, som idet den roterer, fører pulveret inn i klemstedet som et sjikt med ensartet tykkelse over hele bredden .Disse fremgangsmåter gir tilfredsstillende resul-tater ved fremstilling av en smal strimmel av en bredde på opp til omkring 2,5 cm.

Når bredden av den fremstilte strimmel øker, f. eks. opp til omkring 15 cm, viser det seg at kantene av strimlen er tilbøye-lige til å danne rysjer i stigende grad under den etterfølgende koldvalsing. Denne effekt forsterkes ytterligere, hvis koldvalsingen for å unngå at det porøse materiale for-urenses av smøremidler, utføres med u-smurte valser. Videre forsøk på koldvalsing av en slik rysjet strimmel fører bare til en meget sterk deformering og sprekk-dannelse av strimmelen, og det er ikke kjent noen brukbar måte for å føre den til-bake til den ønskede plane tilstand.

Ifølge foreliggende oppfinnelse unngås eller forminskes rysjdannelse langs strim-melkantene ved å mate pulveret til kompresjonsvalsene, slik at mengden som leve-res til valsene for dannelse av strimlens midtparti, er større enn mengden som mates til sidene.

Det er funnet at når der anvendes vanlig jevn matning av pulver, vil pulveret være tilbøyelig til å presses fra midten mot sidene av valsene under den første komprimering, hvilket bevirker at der dannes et bånd av metall av høyere tetthet langs hver kant av hver strimmel. Så snart porøsiteten av strimlen er redusert ved kaldvalsing i en slik grad at koldvalsingen bevirker forlengelse av metallstrimlen i tillegg til å eliminere porøsiteten, vil den forskjellige tetthet av strimmelen i tverr-retningen føre til forskjellig forlengelse av midtpartiet og kantsonene, hvilket viser seg ved rysjdannelse av kantene.Den ekstra til-førsel av pulver til midten av strimlen kom-penserer denne tilbøyelighet hos pulveret til å presses utover under komprimeringen, slik at der unngås dannelse av soner med høy tetthet langs kantene av strimlen. Istedenfor ved tilførsel av ekstra pulver til kompresjonsvalsene for dannelse av strimlens midtparti kan strimlen fremstilles med jevn tetthet tvers over sin bredde. Det foretrekkes imidlerttid å tilføre så meget ekstra pulver til midten av strimlen at der dannes en sone av noe høyere tetthet langs midten av strimlen. Ifølge denne fore-trukne fremgangsmåte har den komprimerte strimmel således tilnærmet jevn tykkelse tvers over sin bredde, men ikke jevn tetthet, selvom det vil forståes at forskjellen i tetthet tvers over bredden skal være liten. Når en slik foretrukken strimmel koldvalses, vil den økte tetthet av midtpartiet bidra til dannelsen av et plant eller flatt produkt.

Ved utførelse av oppfinnelsen kan pulver mates til den ene av kompresjonsvalsene slik at der dannes et sjikt, som har en tykkelse som gradvis avtar fra midten mot begge sider. Denne tykkelse kan kontrolleres ved hjelp av en spredningsplate av en slik form at mellomrommet mellom kanten av platen og overflaten av valsen er større ved midten enn ved sidene.

Eventuelt kan den ønskete aksielle for-deling av pulveret oppnåes ved anvendelsen av to dekkplater, som dekker deler av valsenes oppadvendene overflater, og hvis underkanter er konkave, slik at de over valsenes klemsted danner et rom med avtagende bredde i retning fra midten og utover.

Disse fremgangsmåter og et foretruk-ket apparat for utførelse av fremgangs-måtene skal nå beskrives mer detaljert i forbindelse med tegningene, hvor

fig. 1 er et vertikalsnitt gjennom et par kompressjonsvalser og et pulvermatningsapparat.

Fig. 2 er et grunnriss av en spredningsplate, som anvendes i dette apparat. Fig. 3 er et skjematisk riss, delvis i snitt av en modifisert utførelse av et apparat i følge oppfinnelsen. Fig. 4 er et vertikalsnitt i likhet med fig. 1, og fig. 5 er et grunnriss av et par kompresjonsvalser og et annet pulvermatningsapparat. Fig. 6 viser en valse og en del av et mateapparat sett i retning av pilen A på fig. 4. Fig. 1 viser to kompresjonsvalser 1 og 2, montert ved siden av hverandre om horisontale akser og med et mellomliggende klemsted 3. Når pulver trekkes inn i dette

klemsted tvinges valsene fra hverandre, slik at der tillates dannelsen av en meget tynn, komprimert strimmel av en tykkelse på f. eks. 0,76 mm. Pulveret mates til valsen 1 fra en trakt 4 anordnet over klemstedet 3. Denne trakt har to sidevegger 5, som er parallelle med valsens akser og nesten berører de oppadvendende overflater av valsene, og to sidevegger 6 som står i rett vinkel på veggene 5, idet deler av underkantene av veggene 6 er avrundet slik at de følger tett langs konturen av valsene. En avskrapningsplate 7 er anordnet i trakten på en understøttelsesplate 8, som bæres av braketter 9, fastskrudd på veggene 6 og strekker seg på skrå nedover tvers over klemstedet 3 og nesten i berøring med valsen 1. Pulveret føres til klemstedet 3 ved bevegelsen av valsen 1 i forhold til

platen 7. Skråstillingen av platen kan inn-stilles, hvorved der oppnåes en lettvindt variasjon av pulverstrømmen.

Underkanten av platen 7 kan være konkav i form av en sirkelbue, men det foretrekkes å anvende en spredningsplate med innstillbar kontur av den styrende underkant. En grunn til dette er at overflaten av kompresjonsvalsene under bruk-er tilbøyelig til å bli polert og polerings-graden kan variere fra den ene side til den annen. Mengden av pulver som føres til klemstedet mellom et bestemt par valser ved et bestemt punkt av deres bredde og komprimeres i klemstedet, avtar med øk-ende poleringsgrad av valsene ved dette punkt, slik at det kan være nødvendig fra tid til annen å innstille de relative pulver-mengder, som tilføres valsene ved forskjellige punkter i valsenes lengderetning. En annen grunn er at de relative pulvermeng-der som tilføres til midten og sidene av valsene for å danne en strimmel av bestemt tykkelse, vil variere med pulverets tetthet og flyteevne.

Platen 7 er innstillbar og består som vist på fig. 2, av et antall smale strimler 11 av metall eller annet mot slitasje mot-standsdyktig materiale, anordnet ved siden av hverandre under dannelse av en plate, i hvilken de nedre ender av strimlene danner platens styrende kant. Hver strimmel er innstillbar i sin lengderetning på un-derstøttelsesplaten 8, idet strimlene er ut-ført med slisser, som vist ved 12, gjennom hvilke slisser der er ført skruer 13, som er innskrudd i platen 8 og kan trekkes til for å holde strimlene på plass i innstillet stil-ling.

Om det ønskes kan en finere innstil-ling oppnåes ved å la hver strimmel ligge an mot enden av en settskrue, anordnet slik at den kan dreies i en understøttelse og derved bevege strimlen i lengderet-ningen.

Istedenfor bare å mate pulveret til den ene av valsene, kan det mates til begge ved hjelp av et apparat som skjematisk er vist på fig. 3. Her er der anordnet to spredningsplater 17, som danner en omvendt V, og en vertikal plate 18 ender like over klemstedet for å holde pulversj iktene som fremmates av de to valser atskilt fra hverandre. Denne modifikasjon er fordelaktig, hvis det er ønskelig å fremstille en strimmel som er sammensatt av to forskjellige metallpulver e.

Som et eksempel på de fordeler som oppnåes ved anvendelse av oppfinnelsen, skal nevnes at det ved valsing av en strimmel av en bredde på 14,6 cm av rent kar-bonylnikkelpulver under anvendelse av et par kompresjonsvalser 1 og 2, hver med en lengde på 15,2 cm og en diameter på 20,3 cm, med et jevnt pulversjikt av en tykkelse på omtrent 3,2 mm under dannelse av en komprimert strimmel av en tykkelse på 0,76 mm, ble det funnet at når strimlen ble sintret og deretter koldvalset til en tykkelse på 0,13 mm, var strimlen sterkt rysjet langs kantene. Forsøk på å gjøre strimlen plan ved glødning og ny koldvalsing økte bare buklingen. Når pulveret ble matet til valsene med samme hastighet, men under anvendelse av en spredningsplate 7 av en slik form at tykkelsen av pulversjiktet gradvis økte fra 1,6 mm ved sidene til 6.3 mm ved midten, ble det funnet en komprimert strimmel likeledes av en tykkelse på omkring 0,76 mm, som etter sintring gradvis kunne koldvalses ned til en helt kompakt, ikke-porøs strimmel med en jevn tykkelse på 0,13 mm uten at der opp-tråtte noen rysjdannelse eller annen deformering.

I apparatet vist på fig. 4 til 6 anvendes to dekkplater 14 og 15, som hver har form av en del av en sylinderflate, mellom hvilke der umiddelbart over valsenes klemsted 3 dannes et åpent rom. Det er kjent at to slike dekkplater kan anvendes for kontrollering av mengden av pulver som mates til klemstedet, ved å variere den effektive perife-riske lengde, over hvilken valseoverflatene befinner seg i berøring med pulveret. Tid-ligere foreslåtte dekkplater har hatt underkanter parallelle med valseaksene. Iføl-ge foreliggende oppfinnelse er disse kanter 16 konkave, idet de er utført som sirkelbue eller på annen måte, slik at avstanden

mellom kantene er størst ved midten av hver dekkplate og avtar i begge sideret-ninger.

Valseaksene trenger ikke ligge i et horisontalt plan, og det er i virkeligheten fordelaktig om den ene akse ligger høyere enn den annen.

Claims (5)

1. Framgangsmåte til framstilling av en metallstrimmel av metallpulver, véd hvilken pulveret mates ned mot åpningen mellom et par sylindriske valser dreibart anordnet om horisontale akser og ved å føres gjennom valseåpningen overføres til en kontinuerlig strimmel, hvilken komprimerte strimmel sintres og deretter koldvalses, karakterisert ved at pulveret mates til kompresjonsvalsene (1,2) slik at den til valsene avgitte pulvermengde er større ved midten av valseåpningen enn ved sidene.

2. Apparat omfattende et par kompresjonsvalser og et pulvermatningsapparat egnet til utførelse av framgangsmåten som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det er forsynt med en trakt (4) og en (7) eller to spredningsplater (17), som er anordnet i trakten og har en slik form åt mellomrommet mellom kanten av platen eller platene og den samvirkende over-flate av en valse (1) er større ved midten enn ved sidene.

3. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at der anvendes en enkel spredningsplate, som er skråttstillet og strekker seg i valsenes akseretning over valseåpningens bredde.

4. Apparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved en enkel spredningsplate (7), som består av et antall smale strimler (11) anordnet ved siden av hverandre på en understøttelse (9), idet de nedre ender av strimlene danner en styrende kant og hver strimmel er innstillbar i lengderet-ningen på understøttelsen.

5. Apparat omfattende et par kompresjonsvalser og et pulvermatningsapparat egnet til utførelse av framgangsmåten sbm angitt i påstand 1, karakterisert ved at det er forsynt med en trakt (4) og to dekkplater (14, 15), som dekker deler av de oppadvendende overflater av valsene (1, 2), og hvis underkanter (16) er konkave slik at de over valseåpningen danner et mellom-rom med avtagende bredde i retning fra midten og utover.