NO122766B - - Google Patents

Description

Tracheal-anordning.

Foreliggende oppfinnelse angår en tracheal-anordning som tillater at pasienten kan puste uten at de naturlige veier stenges.

Man anvender en tracheal-anordning i de tilfeller hvor de normale åndedrettsfunksjoner fra nese eller svelg er angrepet. Denne anvendelse er vanlig når man utforer en kirurgisk operasjon som tracheotomi. Man innforer ror som utgjor tracheal-anordningen delvis direkte i det indre av luftroret og delvis ved en åpning som er utfort på siden, og deretter settes de sammen.

En slik sammensetning av tracheal-ror tillater at luftroret enten gjennom nese eller svelg settes direkte i forbindelse med den omgivende luft ved å kortslutte de angrepne overflater fra

nese eller svelg.

Man kjenner forskjellige typer luftrorsanordninger som

tillater ånding gjennom de naturlige veier. Anordningen av de mest anvendte ror består av et ror med tynn vegg av polytetrafluoretylen, som på siden er forsynt med en åpning og hvis ene ende ved kanten er avrundet for å lette innforingen i det indre av luftroret. Etter gjennomskjæring av luftroret innfores en krum kanyle av solv gjennom den åpning som således er skaffet og gjennom sideåpningen i roret av polytetrafluoretylen.

Denne rorenhet er vanskelig å sette riktig sammen. I virkeligheten hvis den åpning som er utfort i polytetrafluoretylen-roret er for liten,blir innforingen av solvroret vanskelig. Hvis denne åpning er for stor, blir de to ror ikke fast med hverandre og polytetrafluoretylen-rbret kan forskyve seg i luftroret. Dessuten bor lengden av polytetrafluoretylen-roret være regulert til de bnskede dimensjoner for innforingen i luftroret. For dette formål er en ende av roret skåret over og har også kanter som lett kan danne sår.

Man har nok forsokt å oppnå en riktig sammensetning av de to luftrorsror av polytetrafluoretylen ved å skru et rettlinjet ror inn i sideåpningen på hovedroret som er anbrakt i luftroret. Men ettersom tracheal-rbrene har tynne vegger blir de gjengede vegger som kommer i kontakt med hverandre utilstrekkelige til å utgjore en tilstrekkelig fast sammensetning som ikke losner. Denne sammensetning forblir utilstrekkelig selvom man lar sideroret gå gjennom til det indre av hovedroret. Da man blokkerer en viktig del av hovedrorets tverrsnitt, sjeneres pasientens åndedrett betydelig gjennom de naturlige veier, og man kan bare vanskelig få fjernet slim.

Foreliggende oppfinnelse angår således en anordning for ror som egner seg for bruk etter tracheotomi og som ikke har de ulemper ved anordninger.som er nevnt i det foregående eller fra andre kjente anordninger. Mere spesielt angår foreliggende oppfinnelse en tracheal-anordning som lett kan tilpasses pasienten og som letter åndedrettet gjennom de naturlige veier og fjernelse av slim, og som videre er lett å innfore og sette sammen og som dessuten er billige å fabrikere.

Oppfinnelsen angår en tracheal-anordning som tillater respirasjon uten blokkering av de naturlige veier, og som utgjores av to ror av en egnet lengde, nemlig et indre hovedrdr i trachea forsynt med en sideåpning og et sideror. Denne anordning er karakterisert ved at siderbret er sperret i hovedroret etter tracheotomi, idet siderbret utgjbres av en ytre sylindrisk hylse, hvis ytre diameter er stbrre enn diameteren for åpningen og hvis ene ende er tilpasset diameteren for denne åpning over en lengde som er tilstrekkelig til at det tillates et fullstendig inngrep i åpningen, samt en indre sylindrisk hylse forsynt med en krave og en resistent bbyle, som strekker seg mellom de to hylser og hvis ender danner haker som kan strekke seg mot den indre vegg av hovedroret.

Beskrivelsen av denne anordning vil bedre forståes ved hjelp av figurene, som viser skjematisk som eksempler og uten bestemt målestokk, en spesiell utfbrelsesform for oppfinnelsen, som ikke er begrenset til dette. Figur 1 viser i oppriss og i vertikalt snitt de forskjellige elementer, som anordningen ifblge oppfinnelsen består av. Figur 2 viser et oppriss og i vertikalt snitt en foretrukket utfbrelsesform for hovedroret.

Hovedroret 1, som er bestemt til å innfores i det indre

av trachea, er forsynt med en sideåpning 2, hvis akse er skråstil-let med en vinkel a over det perpendikulære plan på rorets akse. Vinkelen a ligger mellom 0° og 45°, fortrinnsvis mellom 10° og 30°. Minst en ende 3 av hovedroret har avrundede kanter for ikke å frem-kalle sårdannelse under innfbring i trachea.

Siderbret, som er bestemt til å festet i åpningen 2 i hovedroret, består av: - en ytre sylindrisk hylse 10, hvis ytre diameter er stbrre enn diameteren for åpningen 2, og hvis ene ende 11 er tilpasset diameteren for denne åpning over en tilstrekkelig stor lengde til å tillate et fullstendig inngrep i åpningen, - en indre sylindrisk hylse 12, hvis ytre diameter er tilpasset for å kunne gli med svak friksjon i det indre av hylsen 10, og hvis ene ende er forsynt med en krave 13, - mellom hylsene 10 og 12 anbrakt i riller for dette formål befinner det seg en bbyle 14 av et elastisk og uforanderlig materiale, og som utgjbres av minst to ben, hvis ender danner haker 15 og 16, som er motsatt og vendt utover.

Benene på bbylen er gjort sammenhengende i den annen ende ved hjelp av et forbindelsesstykke 17, som kan ligge an mot enden 18 på hylsen 10. Lengden av hvert ben er bestemt med nbyaktighet for at stykket 17 skal komme i kontakt med enden l8 på hylsen 10 når hakene 15 og 16 berorer hylsene 11 motstående ende. De kan sprike utover enten under innvirkning av benenes elastisitet i boylen eller ved skyvning av hylsen 12 i det oyeblikk de innfinner seg på plass.

Anbringelsen av anordningen ifolge oppfinnelsen gjores på folgende måte: Etter å ha utfort en tracheotomi på pasienten innfores roret 1 i trachea og denne orienteres hensiktsmessig. Deretter innfores sideveis den ytre hylse 10 gjennom den utforte åpning. Man legger inn enden 11 på hylsen i åpningen 12. Man innforer boylen 14 i det indre av hylsen 10 etter å ha trukket sammen hakene 15 og l6 for hånd, og man skyver disse like til forbindelsesstykket 17 kommer til å ligge an mot enden l8 på hylsen. Deretter innfores hylsen 12 i det indre av hylsen 10 like til kraven 13 ligger an.

Man er således sikret at benene på boylen ligger an mot den indre vegg i roret 1 og folgelig sikrer hakene en god låsing av siderbret på hovedroret 1. En uttrekning av denne anordning utfores uten vanskelighet ved å gå frem på motsatt måte. Hvis elastisiteten i boylen er utilstrekkelig til å sikre frigjoring, er det tilstrekkelig å utfore en kvart omdreining av boylen 14, for derved å gripe ringen 17 for at hakene skal gå inn i det indre av utboringen i hylsen 10.

Figur 2 viser en foretrukket utforelse av hovedroret 1, Ifolge denne variant er roret 1 oppdelt i tre elementer med samme ytre diameter: - en sentral del 4> som er innvendig og/eller utvendig gjenget ved hver ende og forsynt med en sideåpning 2, - to like endestykker 5 og 6 hvis ender 7 og 3 er avrundet ved kantene og hvis ender 8 og 9 er innvendig og/eller utvendig gjenget over en lengde som omfatter mellom en fjerdedel og tre fjerdedeler av den totale lengde av hvert endestykke.-

Lengden av den del som er innvendig gjenget er fortrinnsvis storre enn den tilsvarende utvendig gjengede del. Man kan således oppdele hver innvendig gjengede del i den onskede lengde ved å kutte den på tvers og regulere for hver pasient den lengde av hovedroret som er passende, idet man bibeholder de avrundede ender som ikke danner sår0

Hovedroret har en tynn vegg. Tykkelsen på veggen er vanligvis mellom 0,8 og 3,0 mm, og den er bestemt ved at roret skal ha en tilstrekkelig stivhet, som funskjon av det anvendte materiale og skal ha" et forhold mellom ytre og indre seksjon som er minst mulig. Den ytre diameter for hovedroret er valgt ifolge de indre dimensjoner på pasientens luftrbr. Diameteren for sideåpningen 2 ligger vanligvis mellom en tredjedel og to tredjedeler av den ytre diameter for hovedroret.

De elementer som utgjor siderbret har en lengde som gene-relt ligger mellom 3 og 10 cm. Benene på boylen 14 utgjbres av tråder eller fortrinnsvis av fine lameller. Man begrenser seg vanligvis til to ben som er anbrakt i symmetriplanet for anordningen. Disse ben er vanligvis bbyet ved sine ender for å utgjore haker,

den ene med en vinkel 90° + a og den annen på 90° - a. Ved den motstående ende er de ofte loddet eller sveiset til forbindelsesstykket 17. Dette utgjbres fortrinnsvis av en ring, hvis diameter ligger mellom den indre diameter og den ytre diameter for hylsen 10.

De to ben på boylen befinner seg vanligvis mellom hylsene 10 og 12 takket være to buede flater (ikke vist) på hylsen 12.

Som materiale i rorene eller hylsene kan anvendes forskjellige plastmaterialer som er stive eller halvstive, i det vesentlige inerte overfor organismens sekresjoner» Således kan det som ikke-begrensende eksempler nevnes at det kan anvendes polytetrafluoretylen, termoplastpolyestre, polyamidene, polyvinylklorid, polyolefiner. Fortrinnsvis består endestykkende på hovedroret av et materiale som er lett å kutte med kniv. Boylen består vanligvis av et metall eller rustfri legering. Det kan f.eks. være rust-fritt stål med 18 $ > krom og 8 $ nikkel samt 2 i» molybden, eller enhver annen rustfri legering og likeledes av edelt metall, slik som gull, sblv, platina eller et metall eller legering forsynt med et beskyttelsesovertrekk mot oksydasjon.

Naturligvis kan det utfores forskjellige varianter av anordningen, f.eks. kan det anbringes en eller flere stykker med haker, og disse kan gjores sammenhengende eller ikke, og det kan anvendes forskjellige former for haker. Man kan også oppdele hovedroret bare i to deler.

Ifolge en spesiell utfbrelsesmåte er tracheal-enden for siderbret utvendig begrenset med en sylinderflate, slik at etter innfbring i åpningen i hovedroret, den nevnte ende vil flukte med den indre vegg i hovedroret.

Ifolge en annen utfbrelsesform avsluttes den del med den stbrste diameter for siderbret på tracheal-siden av en sylindrisk flate med en radius som i det vesentlige er lik den ytre radius for hovedroret.

Fortrinnsvis er de to sylindriske flater i det vesentlige

koaksiale.

Mange andre utfbrelsesformer vil være innlysende for en

fagmann på det tekniske område, men disse vil ikke avvike fra rammen for foreliggende oppfinnelse hvis man bibeholder de karakteristiske trekk»

Anordningen ifolge oppfinnelsen har betydelige fordeler.

Den består av enkle elementer som med letthet kan settes på plass,

settes sammen og trekkes ut igjen. Deres sammensetning byr på sik-

kerhet. Denne anordning har den bemerkelsesverdige karakteristikk at den består av to ror, idet hver seksjon forblir praktisk talt konstant over hele lengden. Pasientens respirasjon er således spe-

sielt lett enten gjennom de naturlige veier eller kortsluttet. En fjernelse av slim og rensing av rorene er lettet betydelig. Lengden av endestykkene på hovedroret kan reguleres noyaktig for hver pasient når det settes på plass uten at man får skarpe ender, som kan medfore sårdannelser. Den endelige uttrekning av anordningen etter behandlirg er lett og hurtig, hvilket er en tidsgevinst for kirurgen og gir mindre smerter for pasienten.

Claims (2)

1. Tracheal-anordning som tillater respirasjon uten tilstop-

   ping av de naturlige veier, bestående av to ror med egnet lengde, ett hovedror (1) for det indre av trachea forsynt med en sideåpning (2) og et sideror som kan settes inn i hovedroret etter tracheotomi, karakterisert ved at siderbret utgjbres av en ytre sylindrisk hylse (10), hvis ytre diameter er stbrre enn diameteren for åpningen (2), og hvis ene ende (11) er tilpasset diameteren for denne åpning i en lengde som er tilstrekkelig til å tillate et fullstendig inngrep i åpningen, en indre sylindrisk hylse (12) forsynt med en krave (13) og mellom disse hylser en resistent boyle (14) hvis ender danner haker (15,l6), som kan ligge an mot den indre vegg i hovedroret (1).
2. 2. Anordning ifolge krav 1, karakterisert ved at hovedroret (1) er oppdelt i tre elementer med samme ytre diameter: - en sentral del (4), som er utvendig og/eller innvendig gjenget ved hver ende og forsynt med den nevnte sideåpning (2), og - to like endestykker (5,6), som er innvendig og/eller utvendig gjenget ut fra en ende (8,9) over en lengde som omfatter mellom fjerdedelen og tre fjerdedeler av den totale lengde, idet den annen ende (7,3) har avrundet kant.