NO122489B

NO122489B -

Info

Publication number: NO122489B
Application number: NO158700A
Authority: NO
Inventors: S Vigren; R Zander; P Claesson
Original assignee: S Vigren; R Zander; P Claesson
Priority date: 1964-07-23
Filing date: 1965-06-28
Publication date: 1971-07-05
Also published as: FI44641C; DE1462394B2; US3417353A; GB1120423A; CH436398A; BE667300A; DE1462394A1; FI44641B; DK118028B

Description

Koordinatvelger. Coordinate selector.

Den foreliggende oppfinnelse angår en koordinatvelger med to hverandre skjærende grupper av spoler, slik som horisontale og vertikale spoler, for hvilken der oppnås en bred margin mellom de strømstyrker som gir aktivering og ikke-aktivering. En kjent koordinatvelger til et telefonsentralbord har vanligvis mekaniske krysstenger med anvisertråder og broer. Velgere av denne art er temmelig kompliserte. Aktiveringen av en kontaktfjærgruppe i en velger av denne art tar temmelig lang tid, ca. hO millisekunder, og på grunn av vibrasjoner The present invention relates to a coordinate selector with two mutually intersecting groups of coils, such as horizontal and vertical coils, for which a wide margin is achieved between the currents which give activation and non-activation. A known coordinate selector for a telephone switchboard usually has mechanical crossbars with indicator wires and bridges. Voters of this kind are rather complicated. The activation of a contact spring group in a selector of this type takes a rather long time, approx. hO milliseconds, and due to vibrations

i anvisertrådene må tidsintervallet mellom to operasjoner utstrekkes til ca. 100 millisekunder. På grunn av de tunge magnetiske kretslop til aktivering av krysstengene og broankerne er velgerne tunge. Hver velgerenhet veier således mellom 10 og 19 kg. in the indicator threads, the time interval between two operations must be extended to approx. 100 milliseconds. Due to the heavy magnetic circuits for activating the crossbars and bridge anchors, the selectors are heavy. Each voter unit thus weighs between 10 and 19 kg.

Det er også kjent koordlnatvelgere med horisontale og vertikale spoler, som skjærer hverandre. I hvert skjæringspunkt er anbragt et tungerelé med relékontakter. Foruten at tungereléer krever et betydelig storre antall amperevindinger for å bli aktivert enn almin-nelige reléer, er driftssikkerheten liten. Coordinate selectors with horizontal and vertical coils, which intersect each other, are also known. A tongue relay with relay contacts is placed at each intersection. In addition to the fact that heavy-duty relays require a significantly greater number of ampere turns to be activated than ordinary relays, operational reliability is low.

Det er enn videre kjent koordinatvelgere, ved hvilke der i hvert skjæringspunkt mellom horisontale og vertikale spoler er anbragt shuntereléspoler, hvis ene vikling utgjbres av den horisontale spole og hvis annen utgjores av det vertikale spolesystem. Ved sådanne velgere får man imidlertid ikke full sikkerhet mot utilsiktet påvirkning, idet et shuntfeltrelé har tendens til å påvirkes når bare den jene vikling tilfores strbm av tilstrekkelig styrke. Hvis ved en sådan velger et relé, som er tilkoplet, fastholdes ved at en av viklingene tilfores en strbm som kan være svakere enn magnetiseringsstrbmmen, så foreligger der meget stor fare for at andre reléer enn de som skal påvirkes, i den angjeldende rekke eller kolonne, blir påvirket ved den neste strbmpuls i den angjeldende kolonne eller rekke. There are also known coordinate selectors, in which shunt relay coils are placed at each point of intersection between horizontal and vertical coils, one winding of which is formed by the horizontal coil and the other is formed by the vertical coil system. With such selectors, however, you do not get full security against accidental impact, as a shunt field relay tends to be affected when only that winding is supplied with strbm of sufficient strength. If with such a selector a relay, which is connected, is maintained by supplying one of the windings with a current which may be weaker than the magnetizing current, then there is a very great danger that relays other than those to be affected, in the relevant row or column , is affected by the next strb pulse in the relevant column or row.

Den foreliggende oppfinnelse angår nærmere bestemt en koordinatvelger med et antall shuntfeltreléer i et koordinatfelt og med en gruppe kolonneslbyfer og en gruppe rekkeslbyfer, hvor en magnetkjernedel av hvert shuntfeltrelé magnetiseres av en vikling tilhbrende kolonne-slbyf egruppen samt en annen magnetkjernedel av hvert shuntfeltrelé magnetiseres av rekkeslbyfegruppen,- og hvor hvert shuntfeltrelé har et anker og et arbeidsluftgap mellom en del av ankeret og en ende av en av magnetkjernedelene, og hvor hvert shuntfeltrelé har et hjelpeluftgap, som er anbragt mellom en annen del av ankeret og nevnte magnetkjernedeler, samt hvor hjelpeluftgapet er lite når reléet ikke er påvirket og arbeidsluftgapet er stort, og hvor hjelpeluftgapet åpner seg og arbeidsluftgapet lukker seg når reléet påvirkes. Oppfinnelsen er i hovedsakenkarakterisert vedat hjelpeluftgapet The present invention specifically relates to a coordinate selector with a number of shunt field relays in a coordinate field and with a group of column relays and a group of row relays, where a magnetic core part of each shunt field relay is magnetized by a winding belonging to the column relay group and another magnetic core part of each shunt field relay is magnetized by the row relay group ,- and where each shunt field relay has an armature and a working air gap between part of the armature and one end of one of the magnetic core parts, and where each shunt field relay has an auxiliary air gap, which is placed between another part of the armature and said magnetic core parts, and where the auxiliary air gap is small when the relay is not affected and the working air gap is large, and where the auxiliary air gap opens and the working air gap closes when the relay is affected. The invention is mainly characterized by the auxiliary air gap

er anbragt mellom i det minste en del av ankeret og hver og en av nevnte magnetkjernedeler på en slik måte at hjelpeluftgapet gjennom-strømmes av en magnetisk fluks, som fastholder ankeret 1 hvilestilling om bare en vikling, eller hvilken som helit av reléets to viklinger tilfores strbm, men gjennornstrommes av to, hverandre opphevende magnetiske flukser når de to viklinger tilfores strbm samtidig, slik at arbeidsluftgapet gjennornstrommes av en arbeidsmagnetfluks som tiltrekker ankeret. is placed between at least a part of the armature and each one of said magnetic core parts in such a way that the auxiliary air gap is flowed through by a magnetic flux, which maintains the armature 1 rest position if only one winding, or whichever of the relay's two windings is supplied strbm, but is re-energised by two, mutually canceling magnetic fluxes when the two windings are supplied with strbm at the same time, so that the working air gap is re-energised by a working magnetic flux that attracts the armature.

Herved oppnås at når kun den ene vikling er strbmfbrende, bevirker feltet gjennom hjelpeluftgapet at ankeret med sikkerhet holdes i upåvirket stilling. Denne fastholdende kraft bkes, selvom strbmmen gjennom den angjeldende vikling bkes, hvorved man unngår enhver risiko for utilsiktet påvirkning av reléet, såfremt der kun er strbm gjennom den ene vikling. This achieves that when only one winding is stress-resistant, the field through the auxiliary air gap causes the armature to be safely held in an unaffected position. This holding force is applied, even if the current through the relevant winding is applied, thereby avoiding any risk of inadvertent influence on the relay, provided that there is only current through one winding.

Oppfinnelsen forklares nærmere i det fblgende under henvisning til tegningene, hvor The invention is explained in more detail below with reference to the drawings, where

fig. 1 viser et shuntfeltrelé sett fra siden, fig. 1 shows a shunt field relay viewed from the side,

fig. 2 viser et relé ifblge fig. 1 sett ovenfra, fig. 2 shows a relay according to fig. 1 top view,

fig. 3 viser et relé ifblge fig. 1 sett fra enden, fig. 3 shows a relay according to fig. 1 set from the end,

fig. h er en skjematisk avbildning av en del av en koordinatvelger med en annen utfbrelsesform for shuntfeltreléene, fig. h is a schematic depiction of part of a coordinate selector with another embodiment of the shunt field relays,

fig. 5 viser anordningen i fig. h sett fra venstre, fig. 5 shows the device in fig. h seen from the left,

fig. 6 anordningen ifblge fig. 5 sett nedenfra, fig. 6 the device according to fig. 5 seen from below,

fig. 7 er en skjematisk avbildning, som viser prinsippet i en magnetisk krets i en annen utfbrelsesform for en koordinatvelger ifblge oppfinnelsen, fig. 7 is a schematic representation, which shows the principle of a magnetic circuit in another embodiment of a coordinate selector according to the invention,

fig. 8 viser en del av en koordinatvelger med magnetiske kretser ifblge fig. 7, fig. 8 shows part of a coordinate selector with magnetic circuits according to fig. 7,

fig. 9 anordningen ifblge fig. 8, sett fra venstre, fig. 9 the device according to fig. 8, seen from the left,

fig. 10 anordningen ifblge fig. 9 sett nedenfra, fig. 10 the device according to fig. 9 seen from below,

fig. 11 et kjent relé ifblge shuntfeltprinslppet, fig. 11 a known relay according to the shunt field principle,

fig. 12 en annen utfbrelsesform for reléet ifblge fig. 11, fig. 12 another embodiment of the relay according to fig. 11,

fig. 13 enda en utfbrelsesform for reléet ifblge fig. 11, fig. 13 another embodiment of the relay according to fig. 11,

fig. lh ytterligere en utfbrelsesform for reléet ifblge fig. 11, fig. 15 en del av en koordinatvelger med reléer ifblge fig. lM-, men av en annen mekanisk utfbrelsesform, fig. lh a further embodiment of the relay according to fig. 11, fig. 15 a part of a coordinate selector with relays according to fig. lM-, but of a different mechanical design,

fig. 16 i detaljer et av de reléer som anvendes i velgeren ifblge fig. 15, fig. 16 in detail one of the relays used in the selector according to fig. 15,

fig. 17 anordningen ifblge fig. 15 sett ovenfra, fig. 17 the device according to fig. 15 seen from above,

fig. 18 anordningen ifblge fig. 17 sett fra hbyre, fig. 18 the device according to fig. 17 seen from the right,

fig. 19 en annen utfbrelsesform for et shuntfeltrelé ifblge oppfinnelsen, .idet reléet ses i ikke-aktivert stilling, fig. 19 another embodiment of a shunt field relay according to the invention, in which the relay is seen in a non-activated position,

fig. 20 reléet ifblge fig. 19 i aktivert stilling, fig. 20 the relay according to fig. 19 in activated position,

fig. 21 en annen utfbrelsesform for reléet ifblge fig. 19 og 20 i tverrsnitt og ikke-aktivert, fig. 21 another embodiment of the relay according to fig. 19 and 20 in cross-section and non-activated,

fig. 22 reléet ifblge fig. 21 i aktivert stilling, fig. 22 the relay according to fig. 21 in activated position,

fig. 23 reléet ifblge fig. 21 og 22 sett pvenfra, fig. 23 the relay according to fig. 21 and 22 seen from above,

fig. 2h reléet ifblge fig. 21 sett fra hbyre, fig. 2h the relay according to fig. 21 seen from the right,

fig. 25 ankeret i reléet ifblge fig. 21 sett fra siden, fig. 25 the armature in the relay according to fig. 21 side view,

fig. 26 ankeret ifblge flg. 21 sett ovenfra, fig. 26 the anchor according to fig. 21 seen from above,

fig. 27 et shuntfeltrelé av tungerelétypen anvendt i en utfbrelsesform for oppfinnelsen, fig. 27 a shunt field relay of the tongue relay type used in an embodiment of the invention,

fig. 28 et shuntfeltrelé ifblge enda en utfbrelsesform for oppfinnelsen, fig. 28 a shunt field relay according to yet another embodiment of the invention,

fig. 29 viser reléet ifblge fig. 28, sett fra siden og i ikke-aktivert stilling, og fig. 29 shows the relay according to fig. 28, seen from the side and in the non-activated position, and

fig. 30 reléet ifblge fig. 28, sett fra siden og i ikke-aktivert stilling. fig. 30 the relay according to fig. 28, seen from the side and in the non-activated position.

Reléet ifblge fig. 1 består av en relébro 1, et anker2, kjerner 5 The relay according to fig. 1 consists of a relay bridge 1, an armature 2, cores 5

og 6 og et åk 3, idet alle de nevnte deler er av et ferromagnetisk materiale, f.eks. jern. De nevnte delers materiale skal ha liten koercitivkraft, f.eks. mindre enn 1 brsted i delene 1, 2, 3 og 6 og fortrinnsvis en hbyere koercitivkraft i delen 5, f.eks. mer enn 2 brsted. Åket 3 kan ha et lite luftgap h. Relékjernene har som vanlig viklinger 7 og 8. 9 angir en kontaktfjærgruppe, som kan bestå av bare to kontaktfjærer som vist, eller av atskillige kontaktfjærer. and 6 and a yoke 3, all the mentioned parts being of a ferromagnetic material, e.g. iron. The material of the aforementioned parts must have little coercive force, e.g. less than 1 brush site in parts 1, 2, 3 and 6 and preferably a higher coercive force in part 5, e.g. more than 2 brsted. The yoke 3 can have a small air gap h. The relay cores usually have windings 7 and 8. 9 indicates a contact spring group, which can consist of just two contact springs as shown, or of several contact springs.

Når der sendes en magnetiseringsstrbm gjennom viklingen 7, vil en genereres en magnetisk fluks Fl gjennom åket 3»kjernen 6, den bak-erste del av broen 1 og tilbake til kjernen 5-Da luftgapet h er betydelig mindre enn luftgapet mellom ankeret og enden av kjernen 5, vil kun en ubetydelig del av den genererte fluks gå gjennom ankeret, som fblgelig ikke blir aktivert. Hvis kjernen 6 magnetiseres på samme måte av en strbm gjennom viklingen 8, vil der genereres en magnetisk fluks F2, og kun en ubetydelig del av denne vil gå gjennom ankeret, som også i dette tilfelle forblir ikke-aktivert. Hvis der derimot sendes strbmmer gjennom viklingene 7°68 samtidig, vil der gå en meget kraftig fluks gjennom broen 1 og ankeret, hvorfor ankeret vil bli tiltrukket. When a magnetizing current is sent through the winding 7, a magnetic flux Fl will be generated through the yoke 3, the core 6, the rear part of the bridge 1 and back to the core 5. Since the air gap h is significantly smaller than the air gap between the armature and the end of the core 5, only an insignificant part of the generated flux will pass through the armature, which will not normally be activated. If the core 6 is magnetized in the same way by a strbm through the winding 8, a magnetic flux F2 will be generated, and only an insignificant part of this will pass through the armature, which also in this case remains non-activated. If, on the other hand, currents are sent through the windings 7°68 at the same time, a very strong flux will pass through the bridge 1 and the armature, which is why the armature will be attracted.

Ifblge oppfinnelsen skal strbmmen gjennom viklingene 7 og 8 brytes samtidig, eller strbmmen gjennom viklingen 8 skal brytes for strbmmen gjennom viklingen 7'1 begge tilfelle vil restfluksen fra kjernen 5 vedbli å gå gjennom ankeret og broen, således at ankeret forblir tiltrukket, hvis kjernen 5 har en relativt stor koercitivkraft. Som folge av at ankeret er tiltrukket, er luftgapet mellom ankeret og enden av kjernen 5 temmelig liten, fortrinnsvis mindre enn luftgapet It, således at en betydelig del av fluksen Pl vil gå gjennom ankeret. Kjernens 5 koercitivkraft skal naturligvis vere av en sådan stbrrelse at ankeret med sikkerhet vil forbli -tiltrakket. According to the invention, the current through the windings 7 and 8 must be broken simultaneously, or the current through the winding 8 must be broken before the current through the winding 7'1 in either case, the residual flux from the core 5 will continue to pass through the armature and the bridge, so that the armature remains attracted, if the core 5 has a relatively large coercive power. As a result of the armature being attracted, the air gap between the armature and the end of the core 5 is rather small, preferably smaller than the air gap It, so that a significant part of the flux Pl will pass through the armature. The coercive force of the core 5 must of course be of such a magnitude that the anchor will certainly remain -attracted.

Ankeret kan feires tilbake til sin hvilestilling ved k sende en strbm gjennom viklingen 8 alene, idet strbmmen skal ha samme retning som magnetiseringsstrommen. Fluksen F2, som nå genereres, vil gå gjennom ankeret, broen og kjernen 5. Den del av fluksen, som går gjennom kjernen 5, er motsatt rettet fluksen Fl, således at kjernen 5 avmagnetiseres. Når strbmmen gjennom viklingen 8 brytes, vil både fluksen Fl og fluksen F2 forsvinne, da kjernen 5 nå er avmagnetisert. Det skal bemerkes at når kjernen 5 av fluksen F2 magnetiseres i motsatt retning, så vil fluksen gjennom ankeret i et kort byeblikk være null, og i denne korte tidsperiode vil ankeret fores tilbake til sin hvilestilling. Styrken av den avmagnetiserende strbmpuls er derfor ikke kritisk. The armature can be brought back to its resting position by sending a current through the winding 8 alone, the current having the same direction as the magnetizing current. The flux F2, which is now generated, will pass through the armature, the bridge and the core 5. The part of the flux which passes through the core 5 is oppositely directed to the flux Fl, so that the core 5 is demagnetized. When the current through the winding 8 is broken, both the flux F1 and the flux F2 will disappear, as the core 5 is now demagnetized. It should be noted that when the core 5 of the flux F2 is magnetized in the opposite direction, the flux through the armature will for a short moment be zero, and in this short period of time the armature will return to its rest position. The strength of the demagnetizing strb pulse is therefore not critical.

Reléets avmagnetisering fullfores således ved hjelp av en strbm gjennom viklingen 8 i samme retning som magnetiseringsstrbmmen. I mange tilfelle er dette en stor fordel, spesielt i forbindelse med elektronisk styrte kretser, hvori inngår dioder eller transistorer. Hvis strbmmen skal vendes i kretser av denne art, er en fordobling av kretselementene vanligvis påkrevet. The demagnetization of the relay is thus completed by means of a current through the winding 8 in the same direction as the magnetizing current. In many cases this is a great advantage, especially in connection with electronically controlled circuits, which include diodes or transistors. If the current is to be reversed in circuits of this nature, a doubling of the circuit elements is usually required.

I reléet ifblge fig. 1-3 er kjernen 5 av stål med temmelig stor koercitivkraft. Som et alternativ kan denne kjerne nesten utelukk-ende være laget av jern med en liten koercitivkraft, idet i dette tilfelle bare en liten del av kjernen består av et materiale med stor koercitivkraft, f.eks. et materiale som anvendes i permanente magneter. Det er kun nbdvendig å utforme kjernen 5 således at den magnetomotoriske kraft i brsted er tilstrekkelig stor til å holde ankeret tiltrukket. Hvis koercitivkraften er meget stbrre enn nbdvendig, vil den til viklingen 8 tilforte energi til avmagnetisering av kjernen 5 for å få' ankeret tilbake i sin hvilestilling være unød-vendig stor. In the relay according to fig. 1-3, the core 5 is made of steel with a fairly large coercive force. As an alternative, this core can almost exclusively be made of iron with a small coercive force, in which case only a small part of the core consists of a material with a large coercive force, e.g. a material used in permanent magnets. It is only necessary to design the core 5 in such a way that the magnetomotive force is sufficiently large to keep the armature attracted. If the coercive force is much stronger than necessary, the energy added to the winding 8 to demagnetize the core 5 in order to bring the armature back to its rest position will be unnecessarily large.

Det skal også bemerkes at luftgapet h skal ha en sådan stbrrelse i forhold til det variable luftgap mellom ankeret og enden av kjernen 5 at fluksen gjennom ankeret er liten når der sendes en strbm gjennom den ene vikling når ankeret er ikke-aktivert, men at en betydelig del av restfluksen vil gå gjennom ankeret når dette er aktivert. It should also be noted that the air gap h should have such a large difference in relation to the variable air gap between the armature and the end of the core 5 that the flux through the armature is small when a current is sent through one winding when the armature is not activated, but that a a significant part of the residual flux will pass through the armature when this is activated.

I fig. h- 6 er vist en koordinatvelger med et antall reléer av shunt-felttypen. In fig. h- 6 is shown a coordinate selector with a number of relays of the shunt field type.

For hver rekke reléer er anbrakt to lange, kamformede konstruksjons-deler i x-aksens retning. For den bverste rekke reléer er de kamformede delers halser benevnt 10 og 13, for den midterste rekke 11 og 1<*>+ og for den nederste rekke 12 og 15. (Det er kun vist tre rekker, men det er naturligvis underforstått at det kan være tale om et hvilket som helst antall rekker avhengig av velgerens stbrrelse). Hver av de kamformede deler har tenner, og hver tann utgjor en del av kjernedelene i et shuntfeltrelé. For each row of relays, two long, comb-shaped construction parts are placed in the x-axis direction. For the top row of relays the necks of the comb-shaped parts are named 10 and 13, for the middle row 11 and 1<*>+ and for the bottom row 12 and 15. (Only three rows are shown, but it is of course understood that there can be any number of rows depending on the voter's behavior). Each of the cam-shaped parts has teeth, and each tooth forms part of the core parts of a shunt field relay.

Således har de lange halser 10 og 13 henholdsvis tennene 25, 26, 27 og 16, 17, 18. De ovrige relérekker er anbrakt på liknende måte, slik det fremgår av tegningene. Thus, the long necks 10 and 13 respectively have the teeth 25, 26, 27 and 16, 17, 18. The other relay rows are arranged in a similar way, as can be seen from the drawings.

De kamformede deler 10, 11, 12 i de tre rekker og de fremspringende tenner på disse deler er at et ferromagnetisk materiale med temmelig stor koercitivkraf t. De kamf ormede deler 13, 1<*>+ og 15 i de tre rekker og de fremspringende tenner på disse deler er av et materiale med liten koercitivkraft. The comb-shaped parts 10, 11, 12 in the three rows and the protruding teeth on these parts are a ferromagnetic material with a fairly large coercive force. The comb-shaped parts 13, 1<*>+ and 15 in the three rows and the protruding teeth on these parts are of a material with little coercive force.

Hver av tennene 25, 26, 27, som rager frem fra delen 10 i den overste rekke reléer (såvel som de tilsvarende deler i de andre rekker), svarer til kjernen 5 i det i fig. 1-3 viste relé. På tilsvarende måte svarer hver av tennene 16, 17, 18, som rager frem fra delen 13 Each of the teeth 25, 26, 27, which project from the part 10 in the upper row of relays (as well as the corresponding parts in the other rows), corresponds to the core 5 in that in fig. 1-3 showed relay. Correspondingly, each of the teeth 16, 17, 18, which protrude from the part 13

i den overste rekke .reléer (såvel som tilsvarende deler i de andre rekker), til kjernen 6 i det i fig. 1-3 viste relé. in the top row .relays (as well as corresponding parts in the other rows), to the core 6 in that in fig. 1-3 showed relay.

Hver reléenhet har et anker, som benevnes 3<*>+, 35 og 36 i den overste rekke, 37, 38 og 39 i den midterste rekke'og 4-0, 4-1* og 42 i den nederste rekke reléer. Each relay unit has an armature, which is designated 3<*>+, 35 and 36 in the top row, 37, 38 and 39 in the middle row' and 4-0, 4-1* and 42 in the bottom row of relays.

Hvert anker påvirker en ribbe { 55- 51 i den overste rekke reléer), som på kjent måte er forbundet med kontaktfjærer i en kontaktgruppe (multlppelkontakter). Reléenhetens kjernedeler 16-18 har en vikling 4-5, som svarer til viklingen 8 i fig. 1. Alle kjernedeler i x-aksens retning i den overste rekke kan således magnetiseres ved hjelp av viklingen 4-5. Hver rekke reléenheter svarer i det vesentlige til en av broene med tilknyttet bromagnet i en krysstangvelger av en vanlig type. Et passende antall sådanne rekker kan anbringes i y-aksens retning (kun tre er vist på tegningene). Each armature affects a rib (55-51 in the top row of relays), which is connected in a known manner by contact springs in a contact group (multiple contacts). The relay unit's core parts 16-18 have a winding 4-5, which corresponds to the winding 8 in fig. 1. All core parts in the direction of the x-axis in the top row can thus be magnetized using the winding 4-5. Each row of relay units essentially corresponds to one of the bridges with associated bridge magnet in a common type crossbar selector. A suitable number of such rows can be placed in the direction of the y-axis (only three are shown in the drawings).

Magnetisering av kjernedelene 27, 30 og 33, som er anbrakt i y-aksens retning, s-k jer ved hjelp av en felles vikling 52. Denne vikling svarer til krysstangmagneten i en alminnelig koordinatvelger. På tilsvarende måte magnetiseres kjernedelene 26, 29 og 32 av en felles vikling 51 og kjernedelene 25, 28 og 31 ved hjelp av en felles vikling 50. Som det fremgår av fig. 5, utgjor hver av de nevnte viklinger en spole, som omslutter kjernedelene i en reléenhet. Magnetization of the core parts 27, 30 and 33, which are placed in the direction of the y-axis, is done by means of a common winding 52. This winding corresponds to the crossbar magnet in a general coordinate selector. In a similar way, the core parts 26, 29 and 32 are magnetized by a common winding 51 and the core parts 25, 28 and 31 by means of a common winding 50. As can be seen from fig. 5, each of said windings forms a coil, which encloses the core parts of a relay unit.

Det innses av den foregående beskrivelse at ingen av ankerne blir tiltrukket, hvis der sendes en strbm gjennom en eller flere av viklingene alene i den ene koordinatakses retning, således at kjernedelene, som er omsluttet av sådanne viklinger, blir magnetisert. Hvis det f.eks. kun sendes en strbm gjennom viklingen 4-5, vil der gå en fluks Fl gjennom en krets, f.eks. bestående av kjernedelene 18 og 27 (se fig. 40 . Hvis det kun sendes en strbm gjennom viklingen 52, vil et antall kjernedeler, bl.a. kjernedelen 27 bli magnetisert, idet nevnte magnetisering gir anledning til en fluks F2, som også gjennomløper en krets bestående av kjernedelene 18 og 27. It is realized from the preceding description that none of the armatures is attracted, if a strbm is sent through one or more of the windings in the direction of one coordinate axis alone, so that the core parts, which are enclosed by such windings, become magnetized. If it e.g. if only a strbm is sent through winding 4-5, a flux Fl will flow through a circuit, e.g. consisting of the core parts 18 and 27 (see fig. 40. If only a strbm is sent through the winding 52, a number of core parts, including the core part 27, will be magnetized, as said magnetization gives rise to a flux F2, which also passes through a circuit consisting of the core parts 18 and 27.

Hvis det på den annen side sendes en strbm gjennom viklingene 4-5 og 52 samtidig, vil fluksene Fl og F2 bli tvunget til å gå gjennom ankeret 36 og gjennom luftgapet mellom ankerets bevegelige ende og enden av kjernedelen 27. Når strbmmen gjennom de nevnte viklinger brytes (brytningen bor fortrinnsvis skje litt tidligere i viklingen 4-5 enn i viklingen 52) , vil restfluksen F2 fortsette å gå gjennom ankeret, således at dette forblir tiltrukket. På liknende måte kan ankeret 35 tiltrekkes ved hjelp av strbmpulser, som sendes gjennom viklingene 4-5 og 51 somtidig, og ankeret 39 vil bli tiltrukket ved hjelp av strbmpulser, som sendes gjennom viklingene k6 og 52. Polflaten på ankeret og/eller polflaten på den tilstbtende kjernedel bor fortrinnsvis være kuleformet, således at der i en viss grad oppnås en innsnevring av fluksen. Ankerne 34-36 kan bringes tilbake til deres hvilestillinger ved hjelp av en strbmpuls gjennom viklingen 4-5, således at det oppnås en avmagnetisering av kjernedelene 25-27 eller en omvendt magnetiserings-retning i kjernedelene. Denne avmagnetisering av kjernedelene 25—27 svarer til avmagnetiseringen av en bromagnet i en krysstangvelger av den vanlige type. Det ses av det foregående at en koordinatvelger med shuntfeltreléer er velegnet til aktivering ved hjelp av elektronisk styrte markbrer. Velgeren ifblge oppfinnelsen virker meget hurtigere enn koordinatvelgere av hittil kjente typer, spesielt fordi der ikke fins mekanisk bevegelige anvisertråder, således at der magnetiseres i begge koordinatretninger samtidig når et av ankerne skal aktiveres. I koordinatvelgere av hittil kjent art skal den stangmagnet, som representerer den ene koordinatretning, forst aktiveres, og deretter skal der gå en viss tid, slik at anvisertrådene kommer i stillstand, for broen kan aktiveres i den annen koordinatretning. Disse operasjoner tar naturligvis meget lengre tid enn aktiveringen av en velger ifblge oppfinnelsen, i hvilken magnetisering i de ,to koordinatretninger kan skje samtidig. Hvis velgeren aktiveres ved hjelp av pulser, kan det av og til være fordelaktig med en holdestrbm, som holder de tiltrukne ankere i aktivert stilling. Når ankerne skal frigjbres i et sådant tilfelle, er det bare nbdvendig å bryte holdestrbmmen, hvilket kan skje samtidig med et stort antall koordinatvelgere koplet i serie. Hvis en velger ifblge det foregående skal utformes til å virke på denne måte, skal alle kjernedeler ha liten koercitivkraft, og det skal sendes en holde- -strbm gjennom viklingene i den ene koordinatretning, f.eks. x-aksens retning. Holdeviklingene kan fortrinnsvis legges omkring kjernedelene tett ved ankerne. I et sådant tilfelle vil viklingen 4-5 bli anbrakt omkring kjernedelene 25-27 og viklingen 52 omkring kjernedelene 18, 21 og 24-. Fluksen fra holde strbmmen skal i dette tilfelle ikke passere de uunngåelige små luftgap mellom de kjernedeler som har viklinger. Det er allerede nevnt at kontaktfjærgruppene kan anbringes på kjent måte i multippelkontaktfeltet. Alternativt kan ankerne utformes som kontaktfjærer, som danner kontakt med noen fjær-ende kontaktribber på en slik måte at ankerne ikke forhindres fra å nå de tilstøtende kjernedelers polender. Ankernes dreietapper kan fremstilles på enhver kjent, velegnet måte. If, on the other hand, a strbm is passed through the windings 4-5 and 52 simultaneously, the fluxes F1 and F2 will be forced to pass through the armature 36 and through the air gap between the movable end of the armature and the end of the core part 27. When the strbm through said windings is broken (the breaking should preferably take place slightly earlier in winding 4-5 than in winding 52), the residual flux F2 will continue to pass through the armature, so that it remains attracted. In a similar way, the armature 35 can be attracted by means of strb pulses, which are sent through the windings 4-5 and 51 at times, and the armature 39 will be attracted by means of strb pulses, which are sent through the windings k6 and 52. The pole face of the armature and/or the pole face of the corresponding core part should preferably be spherical, so that a narrowing of the flux is achieved to a certain extent. The armatures 34-36 can be brought back to their rest positions by means of a power pulse through the winding 4-5, so that a demagnetization of the core parts 25-27 or a reversed direction of magnetization in the core parts is achieved. This demagnetization of the core parts 25-27 corresponds to the demagnetization of a bridge magnet in a crossbar selector of the usual type. It can be seen from the foregoing that a coordinate selector with shunt field relays is suitable for activation by means of electronically controlled markers. The selector according to the invention works much faster than coordinate selectors of hitherto known types, especially because there are no mechanically movable indicator wires, so that magnetization occurs in both coordinate directions at the same time when one of the armatures is to be activated. In coordinate selectors of the hitherto known type, the bar magnet, which represents one coordinate direction, must first be activated, and then a certain time must elapse, so that the indicator wires come to a standstill, for the bridge can be activated in the other coordinate direction. These operations naturally take much longer than the activation of a selector according to the invention, in which magnetization in the two coordinate directions can occur simultaneously. If the selector is activated by means of pulses, it can sometimes be advantageous to have a holding current, which holds the attracted armatures in the activated position. When the anchors are to be released in such a case, it is only necessary to break the holding current, which can happen simultaneously with a large number of coordinate selectors connected in series. If a selector according to the preceding is to be designed to work in this way, all core parts must have a small coercive force, and a holding strbm must be sent through the windings in one coordinate direction, e.g. x-axis direction. The holding windings can preferably be laid around the core parts close to the anchors. In such a case, the winding 4-5 will be placed around the core parts 25-27 and the winding 52 around the core parts 18, 21 and 24-. In this case, the flux from the holding current must not pass the unavoidable small air gaps between the core parts that have windings. It has already been mentioned that the contact spring groups can be arranged in a known manner in the multiple contact field. Alternatively, the anchors can be designed as contact springs, which make contact with some spring-end contact ribs in such a way that the anchors are not prevented from reaching the pole ends of the adjacent core parts. The pivots of the anchors can be manufactured in any known, suitable way.

På grunn av at hver kontaktfjærgruppe i multippelkontaktfeltet aktiveres ved hjelp av sitt eget anker, er der ingen risiko for såkalt kollektiv blokkering, slik det forekommer ved vanlige koordinatvelgere, og som betyr at når en bromagnet er blitt magnetisert og en av dens kontaktfjærgrupper aktivert, så blokkeres alle de andre kontaktf jærgrupper tilhbrende samme bro. Due to the fact that each contact spring group in the multiple contact field is activated by means of its own armature, there is no risk of so-called collective blocking, as occurs with ordinary coordinate selectors, which means that when a bridge magnet has been magnetized and one of its contact spring groups activated, then all the other contact spring groups associated with the same bridge are blocked.

I det fblgende beskrives en annen utfbrelsesform for en koordinatvelger ifblge oppfinnelsen under henvisning til fig. 7-10. In the following, another embodiment of a coordinate selector according to the invention is described with reference to fig. 7-10.

I fig. 7 er vist magnetkjernedeler 103, 104-, 105, som er av ferromagnetisk materiale, og som er forbundet med hverandre ved hjelp av tverrstykker 101 og 102. Disse tverrstykker er også forbundet med hverandre ved hjelp av en ribbe 106 likeledes av ferromagnetisk materiale. Hver av kjernedelene 103, 104- og 105 har en vikling henholdsvis 111, 112 og 113. Enn videre er der en vikling 110, som omslutter alle tre nevnte kjernedeler. På den ene side av viklingen 111 er anbrakt et anker 107. På tilsvarende måte horer et anker 108 til viklingen 112 og et anker 109 til viklingen 113. Hvis der sendes en magnetiseringsstrbm gjennom viklingen 111 i en bestemt retning, vil der genereres en fluks Fill, som gjennomløper kjernedelene 103, 10<4>-, 105 og ribben 106. Kun en liten del av fluksen vil gå gjennom ankeret 107, da der er et temmelig stort luftgap mellom kjernedelen 103 og ankeret, når dette er i sin ikke-aktiverte stilling. Derfor vil ankeret 107 ikke bli tiltrukket, dg det. samme gjelder de andre ankere, da kun en liten del av fluksen vil gå gjennom disse. In fig. 7 shows magnetic core parts 103, 104, 105, which are of ferromagnetic material, and which are connected to each other by means of cross-pieces 101 and 102. These cross-pieces are also connected to each other by means of a rib 106, also of ferromagnetic material. Each of the core parts 103, 104 and 105 has a winding 111, 112 and 113 respectively. Furthermore, there is a winding 110, which encloses all three mentioned core parts. An armature 107 is placed on one side of the winding 111. In a similar way, an armature 108 belongs to the winding 112 and an armature 109 to the winding 113. If a magnetizing current is sent through the winding 111 in a certain direction, a flux Fill will be generated , which runs through the core parts 103, 10<4>-, 105 and the rib 106. Only a small part of the flux will pass through the armature 107, as there is a rather large air gap between the core part 103 and the armature, when this is in its non-activated score. Therefore, the armature 107 will not be attracted, dg it. the same applies to the other anchors, as only a small part of the flux will pass through these.

Hvis der sendes en magnetiseringsstrdm gjennom viklingen 110, vil If a magnetizing current is sent through the winding 110,

der genereres en fluks F110 gjennom kjernedelen 103 og likeledes en fluks av samme stbrrelse gjennom de andre kjernedeler. Ribben 106 tjener som returvei for nevnte fluks. Også i dette tilfelle vil kun en liten del av fluksen fra viklingen 110 gå gjennom ankerne på grunn there a flux F110 is generated through the core part 103 and likewise a flux of the same magnitude through the other core parts. The rib 106 serves as a return path for said flux. Also in this case, only a small part of the flux from the winding 110 will pass through the armatures to ground

av luftgapet mellom disse og kjernedelene, og fblgelig vil ankerne heller ikke i dette tilfelle bli tiltrukket. Hvis det derimot sam- of the air gap between these and the core parts, and therefore the anchors will not be attracted in this case either. If, on the other hand, the

tidig sendes strommer gjennom viklingene 110 og 111 med sådanne strøm-retninger at fluksene F110 og Fill er motsatt rettede i kjernen 103 early currents are sent through the windings 110 and 111 with such current directions that the fluxes F110 and Fill are oppositely directed in the core 103

under luftgapet mellom ankerets 107 venstre ende og kjernedelen 103, under the air gap between the left end of the armature 107 and the core part 103,

vil en betydelig del av fluksen tvinges gjennom ankeret 107, hvorved dette vil bli tiltrukket. a significant part of the flux will be forced through the armature 107, whereby this will be attracted.

Hvis alle deler i den magnetiske krets, slik som kjernedelene, tverrstykkene og ribben, har liten koercitivkraft, vil ankeret bli fri- If all parts of the magnetic circuit, such as the core parts, the cross-pieces and the rib, have little coercive force, the armature will be free-

gjort og gå tilbake til sin hvilestilling, når strbmmen brytes i begge viklinger 110 og 111. Hvis derimot strommen kun brytes i én av viklingene, vil ankeret forbli i aktivert stilling, fordi luft- done and return to its rest position, when the current is broken in both windings 110 and 111. If, on the other hand, the current is broken in only one of the windings, the armature will remain in the activated position, because air-

gapet mellom ankeret 107 og kjernedelene 103 nå er meget liten, slik at en del av den fluks som genereres av den vikling, hvori der enda loper en strbm, vil passere ankeret. Kjernedelen 103 er fortrinnsvis utformet med et lite luftgap i den del av kjernen hvor viklingen 110 the gap between the armature 107 and the core parts 103 is now very small, so that part of the flux generated by the winding, in which a strbm still runs, will pass the armature. The core part 103 is preferably designed with a small air gap in the part of the core where the winding 110

er anbrakt, slik som luf tgapet llM-tett ved viklingen 110. Dette luftgap skal ha en sådan stbrrelse at den del av fluksen som tvinges gjennom ankeret når der sendes en holdestrbm gjennom viklingen 111, is placed, such as the air gap 11M-tight at the winding 110. This air gap must have such a size that the part of the flux that is forced through the armature when a holding current is sent through the winding 111,

er tilstrekkelig stor til å holde ankeret tiltrukket. is sufficiently large to keep the anchor attracted.

Hvis kjernedelen 103 er av et materiale med en relativt stor koercitivkraf t, eller hvis der inngår en permanent magnet i nevnte kjerne- If the core part 103 is made of a material with a relatively large coercive force, or if a permanent magnet is included in said core

del, vil det, etter at magnetiseringesstrommen er sendt gjennom viklingene 110 og 111, være en permanent fluks. Denne permanente fluks vil holde ankeret i aktivert stilling, etter at strbmmen gjennom begge viklinger 110 og 111 er blitt brutt. I dette tilfelle skal strbmmen brytes samtidig, eller også skal strbmmen gjennom viklingen brytes litt for strbmmen gjennom viklingen 111, slik at restfluksen genereres av strbmmen gjennom sistnevnte vikling. Ankeret 107 fores i dette tilfelle tilbake til sin hvilestilling ved hjelp av en strbm- part, after the magnetizing current is passed through the windings 110 and 111, there will be a permanent flux. This permanent flux will keep the armature in the activated position, after the current through both windings 110 and 111 has been broken. In this case, the current must be broken at the same time, or else the current through the winding must be broken slightly before the current through the winding 111, so that the residual flux is generated by the current through the latter winding. In this case, the anchor 107 is brought back to its resting position by means of a strbm-

puls gjennom viklingen 110, hvorved kjernedelen 103 avmagnetiseres på nbyaktig samme måte som beskrevet i forbindelse med utfbrelses- pulse through the winding 110, whereby the core part 103 is demagnetized in almost the same way as described in connection with the

formen ifblge fig. 1-6. the shape according to fig. 1-6.

Det er klart at også ankerne 108 og 109 kan tiltrekkes ved at der It is clear that the anchors 108 and 109 can also be attracted by that there

sendes strommer gjennom de dertil horende viklinger og viklingen 110. currents are sent through the corresponding windings and the winding 110.

Hvis kjernedelene i dette tilfelle har en relativt stor koercitiv- If the core parts in this case have a relatively large coercivity

kraf t, slik at ankerne vil bli holdt i aktivert stilling etter at strbmmene er blitt brutt, kan alle kjernedeler avmagnetiseres ved gjennom viklingen 110 å sende en strbmpuls med samme retning som den strbm som anvendes til ankernes aktivering. force, so that the armatures will be held in an activated position after the currents have been broken, all core parts can be demagnetized by sending through the winding 110 a current pulse in the same direction as the current used to activate the armatures.

Den anordning, som er blitt beskrevet i prinsippet i forbindelse med fig. 7, svarer i det vesentlige til en bro i en koordinatvelger av vanlig konstruksjon. The device, which has been described in principle in connection with fig. 7, essentially corresponds to a bridge in a coordinate selector of ordinary construction.

Hvis flere sådanne anordninger (hver omfattende kjernedeler med viklinger og ribbe) anbringes ved siden av hverandre, vil de utgjore en koordinatvelger. I det fblgende skal en slik velger beskrives nær- If several such devices (each comprising core parts with windings and ribs) are placed next to each other, they will form a coordinate selector. In the following, such a voter shall be described closely

mere under henvisning til fig. 8-10. more with reference to fig. 8-10.

Delene 101 - 113 i fig. 7 er også vist i den nederste broenhet i fig. Parts 101 - 113 in fig. 7 is also shown in the lowermost bridge unit in fig.

8 og 9, men den innbyrdes anbringelse av ankerne og kjernedelene er endret litt. I fig. 8 og 9 er også vist en kontaktfjærgruppe 150. 8 and 9, but the mutual placement of the anchors and the core parts has been changed slightly. In fig. 8 and 9 a contact spring group 150 is also shown.

Enn videre er der vist to ekstra broenheter, som består av fblgende deler: Kjernedelen i den ene broenhet er betegnet 117, Hb og 119 og i den annen 133, 134- og 135. De magnetiske tverrstykker (svarende til tverrstykket 101 i fig. 1) er betegnet 115 og 116 i den ene broenhet og i den annen 131 og 132. Ribbene mellom tverrstykkene er betegnet henholdsvis 120 og 136. Ankerne er betegnet 122, 123 og 124- Furthermore, two additional bridge units are shown, which consist of the following parts: The core part in one bridge unit is designated 117, Hb and 119 and in the other 133, 134 and 135. The magnetic cross-pieces (corresponding to cross-piece 101 in fig. 1 ) are designated 115 and 116 in one bridge unit and 131 and 132 in the other. The ribs between the cross members are designated 120 and 136 respectively. The anchors are designated 122, 123 and 124-

i den ene broenhet og 137, 138 og 139 i den annen. Viklingen 111 er anbrakt på en slik måte at den omslutter kjernedelene 103, 117 og 133, d.v.s. alle kjernedeler i en rekke i den ene koordinatretning, hvilket svarer til en av- anviserstengene i en krysstangvelger av vanlig konstruksjon. På liknende måte omslutter viklingen 112 kjernedelene 104, 118 og 134- og viklingen 113 kjernedelene 105, 119 og 135. Kontaktfjærgruppene horende til de to nevnte broenheter er betegnet in one bridge unit and 137, 138 and 139 in the other. The winding 111 is placed in such a way that it encloses the core parts 103, 117 and 133, i.e. all core parts in a row in one coordinate direction, which corresponds to one of the deflector bars in a crossbar selector of ordinary construction. In a similar way, the winding 112 encloses the core parts 104, 118 and 134 and the winding 113 the core parts 105, 119 and 135. The contact spring groups belonging to the two aforementioned bridge units are designated

med 151 og 152. with 151 and 152.

På bakgrunn av det som er anfbrt ovenfor i forbindelse med fig. 7, On the basis of what has been stated above in connection with fig. 7,

er det klart at f.eks. ankeret 123 vil bli aktivert hvis der sam- is it clear that e.g. the anchor 123 will be activated if there

tidig sendes en strbm gjennom viklingene 112 og 121. På liknende måte vil ankerne 123 og 138 bli aktivert, hvis der samtidig sendes en strbm gjennom viklingene 112, 121 og 14-0. Det er også klart at ankerne 122, 123, 137 og 138 vil bli aktivert, hvis der på samme tid sendes en strbm gjennom viklingene 111, 112, 121 og 14-0. Likesom i anordningen ifblge fig. 7 kan kjernedelene være av et materiale med liten koercitivkraft, idet ankerne da holdes i aktivert stilling ved hjelp av en holdestrbm, som ar svakere enn aktiveringsstrbmmen, early, a strbm is sent through the windings 112 and 121. In a similar way, the armatures 123 and 138 will be activated, if a strbm is simultaneously sent through the windings 112, 121 and 14-0. It is also clear that the armatures 122, 123, 137 and 138 will be activated, if at the same time a strbm is sent through the windings 111, 112, 121 and 14-0. As in the device according to fig. 7, the core parts can be made of a material with little coercive force, as the anchors are then held in the activated position by means of a holding current, which is weaker than the activation current,

og som gjennomløper f.eks. viklingene 111, 112 og 113, som er delvis omsluttet av ankerne. Holdestrbmmen kunne også sendes gjennom viklingene 121 og 140. Enn videre kan kjernedelene fremstilles av et materiale med temmelig stor koercitivkraft, slik tilfelle var i fig. and which runs through e.g. the windings 111, 112 and 113, which are partially enclosed by the armatures. The holding string could also be sent through the windings 121 and 140. Furthermore, the core parts can be made of a material with a fairly large coercive force, as was the case in fig.

7, eller det kan innsettes en permanent magnet i noen av kjernedelene. 7, or a permanent magnet can be inserted into some of the core parts.

I begge tilfelle kan avmagnetiseringen av kjernedelene skje ved hjelp In both cases, the demagnetization of the core parts can be done using

av en avmagnetiseringsstrbm gjennom viklingene 110, 121 og 14-0. of a demagnetizing current through windings 110, 121 and 14-0.

Det kan selvfølgelig også anbringes ribber, som svarer til ribbene 106, 120, 136 i fig. 9, på hbyre side av den i fig. 9 viste velger utenpå kjernedelene 103, 117 og 133, hvorved tilbakeføringen av fluksen stammende fra viklingene 110, 121 og 14-0 vil bli ytterligere lettet. Of course, ribs can also be placed, which correspond to the ribs 106, 120, 136 in fig. 9, on the right side of the one in fig. 9 shown chooses outside the core parts 103, 117 and 133, whereby the return of the flux originating from the windings 110, 121 and 14-0 will be further facilitated.

Når et anker aktiveres, f.eks. ankeret 137 i den rekke som består av ankerne 137, 138 og 139, kan aktivering av ankerne 138 og 139 hvis bnskes unngås ved hjelp av en mekanisk anordning. Denne anordning består av en stang 4-5, som har palformet tverrsnitt, og som vippes, når et av ankerne aktiveres. I fig. 8 er vist hvorledes ankeret 137 har en forlengelse 146, som dreier stangen 14-5 omkring en lengdeakse 14-7, når ankeret 137 aktiveres. Hvert anker har en sådan forlengelse, og den palf ormede stang 14-5 strekker seg inn over endene av disse forlengelser. Når stangen 14-5 vippes, og kanten 148 av palen beveges mot hbyre inn over forlengelsene 14-6 på de ikke-aktiverte ankere, vil kanten 14-8 sperre for disse ankeres bevegelse, og aktivering av disse ankere inngås. When an anchor is activated, e.g. the anchor 137 in the row consisting of the anchors 137, 138 and 139, activation of the anchors 138 and 139 can be avoided if desired by means of a mechanical device. This device consists of a rod 4-5, which has a pole-shaped cross-section, and which is tilted when one of the anchors is activated. In fig. 8 shows how the anchor 137 has an extension 146, which rotates the rod 14-5 around a longitudinal axis 14-7, when the anchor 137 is activated. Each anchor has such an extension, and the palf-shaped rod 14-5 extends over the ends of these extensions. When the rod 14-5 is tilted, and the edge 148 of the pawl is moved to the right over the extensions 14-6 of the non-activated anchors, the edge 14-8 will block the movement of these anchors, and activation of these anchors is initiated.

I fig. 13 og 14 er vist et shuntfeltrelé med to luftgap for ankerne, nemlig det vanlige arbeidsluftgap og et hjelpeluftgap, som er meget lite når ankeret er i sin hvilestilling. Reléets forskjellige kjernedeler, ankere og åk er således anbrakt at hvis bare én av kjernedelene magnetiseres, holder fluksen i hjelpeluftgapet ankeret sikkert tilbake i dets hvilestilling. Men hvis begge kjernedeler magnetiseres, elimineres fluksen i hjelpeluftgapet, fordi der nå er etablert en magnetisk brokrets, slik at ankeret vil bli aktivert av den trekkraft, som stammer fra fluksen i arbeidsluftgapet. In fig. 13 and 14 show a shunt field relay with two air gaps for the armatures, namely the normal working air gap and an auxiliary air gap, which is very small when the armature is in its rest position. The relay's various core parts, armatures and yokes are arranged in such a way that if only one of the core parts is magnetized, the flux in the auxiliary air gap holds the armature safely back in its rest position. But if both core parts are magnetized, the flux in the auxiliary air gap is eliminated, because a magnetic bridge circuit has now been established, so that the armature will be activated by the pulling force, which originates from the flux in the working air gap.

I fig. 11 er igjen skjematisk vist et shuntfeltrelé av kjent type. Kjernedelene er betegnet med henholdsvis 201 og 202 og viklingene In fig. 11 again schematically shows a shunt field relay of a known type. The core parts are denoted by 201 and 202 and the windings, respectively

på disse med henholdsvis 206 og 207. Kjernedelene er ved reléets ene ende forbundet med hverandre ved hjelp av et åk 204- og ved den annen ende ved hjelp av en bro 203. on these with 206 and 207 respectively. The core parts are connected to each other at one end of the relay by means of a yoke 204 and at the other end by means of a bridge 203.

Ankeret 205 er dreibart opphengt i broen 203 og vil bli tiltrukket av åket 204-.. Hvis der sendes en strbm gjennom viklingen 206, slik at der genereres en fluks i kjernedelen 201, vil en del av denne fluks gjennomlbpe ankeret 205 og broen 203, og en annen del vil gjennomlbpe kjernedelen 202. Den del av fluksen, som gjennomløper ankeret vil naturligvis gi opphav til en trekkraft, som virker på ankeret. Hvis luftgapene mellom de to kjernedeler og åket og mellom åket og broen er av samme størrelsesorden, vil ca. halvparten av fluksen fra kjernedelen 201 gjennomlbpe ankeret. Hvis kjernedelen 202 magnetiseres ved hjelp av det samme antall amperevindinger som kjernedelen 201, vil fluksen gjennom ankeret bli fordoblet, hvis magnetiseringen skjer i de ved pilene i fig. 11 viste retninger. Da fluksen gjennom ankeret kun endres til det dobbelte, når aktivering av det skal finne sted, vil der være en temmelig liten sikkerhets-margin. Hvis derimot kjernedelen 202 magnetiseres i motsatt retning av den i fig. 11 viste pil og ved hjelp av det samme antall amperevindinger som kjernedelen 201, vil fluksen gjennom ankeret være null. En fullstendig sikkerhet med hensyn til aktivering og ikke-aktivering av de kjente shuntfeltreléer oppnås derfor bare hvis strbmmen gjennom den ene vikling vendes når reléet aktiveres. Det er derfor klart at shuntfeltreléer av kjente typer har den ulempe at driftssikkerheten i visse tilfelle er utilstrekkelig. The armature 205 is rotatably suspended in the bridge 203 and will be attracted by the yoke 204-.. If a current is sent through the winding 206, so that a flux is generated in the core part 201, a part of this flux will pass through the armature 205 and the bridge 203, and another part will pass through the core part 202. The part of the flux which passes through the armature will naturally give rise to a pulling force which acts on the armature. If the air gaps between the two core parts and the yoke and between the yoke and the bridge are of the same order of magnitude, approx. half of the flux from the core part 201 passes through the armature. If the core part 202 is magnetized by means of the same number of ampere turns as the core part 201, the flux through the armature will be doubled, if the magnetization takes place in those at the arrows in fig. 11 showed directions. As the flux through the armature only changes to double when it is to be activated, there will be a rather small margin of safety. If, on the other hand, the core part 202 is magnetized in the opposite direction to that in fig. 11 shown arrow and using the same number of ampere turns as the core part 201, the flux through the armature will be zero. Complete security with regard to activation and non-activation of the known shunt field relays is therefore only achieved if the current through one winding is reversed when the relay is activated. It is therefore clear that shunt field relays of known types have the disadvantage that operational reliability is insufficient in certain cases.

I fig. 12 er vist et shuntfeltrelé med samme prinsipp og funksjons-måte som reléet ifblge fig. 11. I reléet ifblge fig. 12 er kjernedelene anbrakt i forlengelse av hverandre, slik at åket 204- i fig. II unngås. In fig. 12 shows a shunt field relay with the same principle and mode of operation as the relay according to fig. 11. In the relay according to fig. 12, the core parts are placed in extension of each other, so that the yoke 204- in fig. II is avoided.

Kjernedelen 201 ifblge fig. 11 såvel som fig. 12 kan være av et materiale med temmelig stor koercitivkraft, og i dette tilfelle vil ankeret bli holdt fast i aktivert stilling på grunn av restfluksen, inntil kjernedelen 201 avmagnetiseres. Denne avmagnetisering kan enten skje ved gjennom viklingen 206 å sende en strbmpuls, som mot-virker magnetiseringen eller ved gjennom viklingen 207 å sende en strbmpuls med samme retning som magnetiseringsstrbmmen. The core part 201 according to fig. 11 as well as fig. 12 may be of a material with a fairly large coercive force, and in this case the armature will be held firmly in the activated position due to the residual flux, until the core part 201 is demagnetized. This demagnetization can either take place by sending a current pulse through the winding 206, which counteracts the magnetization, or by sending a current pulse through the winding 207 with the same direction as the magnetizing current.

Hvis reléet ifblge fig. 12 endres på en måte som vist i fig. 13 blir der to luftgap ved den ene ende av ankeret, idet det ene luftgap danner arbeidsluftgapet 208-og det annet et hjelpeluftgap 209. Denne endring gir reléet okt driftssikkerhet, hvilket vil fremgå klart av den-etterfblgende beskrivelse. If the relay according to fig. 12 is changed in a manner as shown in fig. 13 there are two air gaps at one end of the armature, with one air gap forming the working air gap 208 and the other an auxiliary air gap 209. This change gives the relay increased operational reliability, which will be clear from the following description.

Det antas at der sendes en strbm gjennom viklingen 206, se fig. 13, slik at der genereres en fluks i kjernedelen 201 i pilens retning. En del av denne fluks vil gå gjennom luftgapet 208 og ankeret 205 og vil frembringe en viss tiltrekningskraft, som virker på ankeret. It is assumed that a strbm is sent through the winding 206, see fig. 13, so that a flux is generated in the core part 201 in the direction of the arrow. Part of this flux will pass through the air gap 208 and the armature 205 and will produce a certain attractive force, which acts on the armature.

En stbrre del av fluksen vil imidlertid gjennomlbpe kjernedelen 202, luftgapet 209 og ankeret 205 og vil holde ankeret i ikke-aktivert stilling. Når ankeret er i sin ikke-aktiverte stilling, er luftgapet 209 meget mindre enn luftgapet 208, og som folge herav vil fluksen gjennom luftgapet 209 være sterkere enn fluksen gjennom luftgapet 208, og tiltrekningskraften i luftgapet 209 for ankeret i retning mot kjernedelen 202 vil derfor også være sterkere. However, a larger part of the flux will pass through the core part 202, the air gap 209 and the armature 205 and will keep the armature in the non-activated position. When the armature is in its non-activated position, the air gap 209 is much smaller than the air gap 208, and as a result the flux through the air gap 209 will be stronger than the flux through the air gap 208, and the attractive force in the air gap 209 for the armature in the direction towards the core part 202 will therefore also be stronger.

Man får et liknende tilfelle hvis der sendes en strbm gjennom vik- -lingen 207 istedenfor viklingen 206, hvilket klart vil fremgå av fig. 13 uten ytterligere forklaring. Ifblge denne utfbrelsesform vil der ikke være noen risiko for aktivering av reléankeret når kun den ene av kjernedelene 201 og 202 magnetiseres. A similar case is obtained if a strbm is sent through winding 207 instead of winding 206, which will be clear from fig. 13 without further explanation. According to this embodiment, there will be no risk of activation of the relay armature when only one of the core parts 201 and 202 is magnetized.

Hvis der derimot på samme tid sendes en strbm gjennom viklingene 206 og 207, slik at der genereres to flukser i pilenes retninger i fig. 13, er det klart at fluksen gjennom luftgapet 209 vil være null når spenningsfallet i den magnetomotoriske kraft mellom de to ender av kjernene 201 og 202, som stbter opp til luftgapet 208 og den ende av kjernedelen 202, som stbter opp til luftgapet 209 er lik med spenningsfallet i den magnetomotoriske kraft mellom nevnte ende av kjernene 201 og 202 og den ende av ankeret 205, som stbter opp til luftgapet 209, slik at tiltrekningskraften stammende fra fluksen i luftgapet 208 vil aktivere ankeret. Reléets forskjellige deler inngår således i en magnetisk brokrets, som har sitt likevektspunkt i luftgapet 209o Når reléet skal aktiveres, sendes der med fordel en strbm gjennom viklingen 207 litt senere enn gjennom, viklingen 206, og med sådanne strbmretninger at fluksretningen gjennom luftgapet 209 vil vendes om. I dette tilfelle vil ankeret påbegynne sin bevegelse når fluksen gjennom luftgapet 209 nærmer seg null, og fluksen vil anta meget små verdier etter at den nevnte omkastning av fluksretningen har funnet sted, fordi luftgapet 209 i mellomtiden har okt. Som folge herav kan styrken av magnetiseringsstrommen gjennom viklingene 206 og 207 varieres innénfor meget vide grenser uten å sette reléets korrekte virkemåte på spill. Det er således klart at reléet vil være driftssikkert på grunn av hjelpeluftgapet 209. If, on the other hand, at the same time a strbm is sent through the windings 206 and 207, so that two fluxes are generated in the directions of the arrows in fig. 13, it is clear that the flux through the air gap 209 will be zero when the voltage drop in the magnetomotive force between the two ends of the cores 201 and 202, which rises up to the air gap 208 and the end of the core part 202, which rises up to the air gap 209 is equal with the voltage drop in the magnetomotive force between said end of the cores 201 and 202 and the end of the armature 205, which extends up to the air gap 209, so that the attraction force originating from the flux in the air gap 208 will activate the armature. The various parts of the relay are thus included in a magnetic bridge circuit, which has its equilibrium point in the air gap 209o When the relay is to be activated, a current is preferably sent through the winding 207 a little later than through the winding 206, and with such current directions that the flux direction through the air gap 209 will be reversed about. In this case, the armature will begin its movement when the flux through the air gap 209 approaches zero, and the flux will assume very small values after the aforementioned reversal of the flux direction has taken place, because the air gap 209 meanwhile has oct. As a result, the strength of the magnetizing current through the windings 206 and 207 can be varied within very wide limits without jeopardizing the correct operation of the relay. It is thus clear that the relay will be reliable due to the auxiliary air gap 209.

Hvis kjernedelen 201 ifblge fig. 13 er av et materiale med stor koercitivkraft vil der på samme måte som i utfbrelsesformen ifblge fig. 11 og 12 være en restfluks, som vil holde ankeret i dets aktiverte stilling, etter at magnetiseringsstrommene er blitt brutt forst i viklingen 207 og deretter i viklingen 206. -Reléet kan avmagnetiseres ved gjennom viklingen 206 å sende en strbmpuls med motsatt retning av magnetiseringsstrbmmen eller ved gjennom viklingen 207 å sende en strbmpuls med samme retning som magnetiseringsstrbmmen. I sistnevnte tilfelle vil en fluks stammende fra viklingen 207 lbpe over i den ende av kjernedelen 201, som ligger fjernt fra luftgapet 208, dels ved overgang og dels ved passasje av luftgapet 209. Praktiske forsbk har vist at der oppnås en tilstrekkelig avmagnetisering av kjernedelen 201 når kjernedelen 202 magnetiseres ved hjelp av det samme antall amperevindinger som ved reléets magnetisering. If the core part 201 according to fig. 13 is of a material with a large coercive force, there will be, in the same way as in the embodiment according to fig. 11 and 12 be a residual flux, which will keep the armature in its activated position, after the magnetizing currents have been broken first in the winding 207 and then in the winding 206. - The relay can be demagnetized by sending a power pulse through the winding 206 with the opposite direction of the magnetizing current or by sending a current pulse with the same direction as the magnetizing current through the winding 207. In the latter case, a flux originating from the winding 207 will flow over to the end of the core part 201, which is distant from the air gap 208, partly by transition and partly by passage of the air gap 209. Practical experiments have shown that a sufficient demagnetization of the core part 201 is achieved when the core part 202 is magnetized by means of the same number of ampere-turns as in the magnetization of the relay.

Ankeret ifblge fig. 13 kan endres som vist i fig. 14-. I denne ut- -fbrelsesform er hjelpeluftgapet 209 anbrakt ved enden av kjernedel en 202 i avstand fra luftgapet 208. Dette relé virker på samme måte som det relé, som er vist i fig. 13, men avmagnetiseringen ved hjelp av strømpulser gjennom viklingen 207 er mer effektiv enn i det relé som er vist i fig. 13. Kjernedelene 201 og 202 i fig. 14- er fastgjort til hverandre ved hjelp av punktsveising eller nagling. The anchor according to fig. 13 can be changed as shown in fig. 14-. In this embodiment, the auxiliary air gap 209 is placed at the end of core part 202 at a distance from the air gap 208. This relay works in the same way as the relay shown in fig. 13, but the demagnetization by means of current pulses through the winding 207 is more effective than in the relay shown in fig. 13. The core parts 201 and 202 in fig. 14- are attached to each other by means of spot welding or riveting.

I fig. 15-18 er vist en koordinatvelger, som er sammensatt av reléer av den type som er vist i fig. 14. Reléene i denne velger består av kjernedelene 211, 212, 213 såvel som 214, 215 og 216, som ikke er vist i figuren. Disse kjernedeler fremstilles fortrinnsvis av et magnetisk materiale med relativt stor koercitivkraf t, f .eks. 4-0 orsted. Delene svarer til kjernedelen 201 ifblge fig. 14-. De nevnte kjernedeler er fastgjort til andre kjernedeler 217-222, som svarer til kjernedelen 202 ifblge fig. 14. Koordinatvelgerens ankere er betegnet 223-228. En spole 230 omslutter kjernedelene 211, 212, 213, og en spole 231 omslutter de tilsvarende deler 214, 215 og 216 i samme koordinatretning. Spolene 230 og 231 er anbrakt mellom armer, som horer til ankerne, og de omslutter derfor ikke disse. En spole 232 omslutter kjernedelene 217 og 22o, og på tilsvarende måte omslutter en spole 233 kjernedelene 218 og 221. Endelig omslutter spolen 234- kjernedelene 219 og 222. Kjernedelene 211, 212 og 213 er ved hjelp av skruer 24-1, 24-2 og -24-3 fastgjort til en ribbe 24-0 av magnetisk materiale. I fig. 18 ses hvorledes ribben 24-0 ser ut i tverrsnitt. In fig. 15-18 shows a coordinate selector, which is composed of relays of the type shown in fig. 14. The relays in this selector consist of the core parts 211, 212, 213 as well as 214, 215 and 216, which are not shown in the figure. These core parts are preferably made of a magnetic material with a relatively large coercive force, e.g. 4-0 Orsted. The parts correspond to the core part 201 according to fig. 14-. The aforementioned core parts are attached to other core parts 217-222, which correspond to the core part 202 according to fig. 14. The coordinate selector's anchors are designated 223-228. A coil 230 encloses the core parts 211, 212, 213, and a coil 231 encloses the corresponding parts 214, 215 and 216 in the same coordinate direction. The coils 230 and 231 are placed between arms, which belong to the anchors, and they therefore do not enclose these. A coil 232 encloses the core parts 217 and 22o, and similarly a coil 233 encloses the core parts 218 and 221. Finally, the coil 234 encloses the core parts 219 and 222. The core parts 211, 212 and 213 are by means of screws 24-1, 24-2 and -24-3 attached to a rib 24-0 of magnetic material. In fig. 18 shows how the rib 24-0 looks in cross-section.

Et av ankerne, nemlig ankeret 223 skal nå beskrives nærmere under henvisning til fig. 16 og 18, Ankeret består av en del 239, som strekker seg forbi enden av kjernedelen 217, slik at hjelpeluftgapet 209 fremkommer mellom kjernedelen 217 og ankeret. Enn videre består ankeret av to armer 24-4- og 245, som er parallelle med kjernedelen 217, og to armer 246 og 247, som er parallelle med kjernedelen 211. Alle de nevnte deler av ankeret samt delen 24-8 utgjor en'enhet, idet ankeret er stanset ut av platemateriale. Armene 246 og 24-7 er inn-fort i utsparinger 24-9 og 250 i ribben 24-0. Ankeret forhindres fra å gli ut av utsparingene ved at endene på armene 246 og 24-7 stbter opp mot en flens på spolen 232. Arbeidsluftgapet 208 befinner seg på det sted hvor delen 24-8 på ankeret passerer kjernedelen. One of the anchors, namely the anchor 223 will now be described in more detail with reference to fig. 16 and 18, The armature consists of a part 239, which extends past the end of the core part 217, so that the auxiliary air gap 209 appears between the core part 217 and the armature. Furthermore, the armature consists of two arms 24-4 and 245, which are parallel to the core part 217, and two arms 246 and 247, which are parallel to the core part 211. All the aforementioned parts of the armature as well as the part 24-8 constitute a unit , as the anchor is punched out of plate material. Arms 246 and 24-7 are inserted into recesses 24-9 and 250 in rib 24-0. The armature is prevented from sliding out of the recesses by the ends of the arms 246 and 24-7 stbter up against a flange on the coil 232. The working air gap 208 is located at the place where the part 24-8 of the armature passes the core part.

I hvert skjæringspunkt mellom de forskjellige spoler i koordinat-velgeren er anbrakt en kontaktfjærgruppe. Ifblge tegningene består hver kontaktfjærgruppé av to kontakter. Hver kontaktfjærgruppe har to bevegelige kontaktfjærer og to faste kontaktribber, som er felles for alle kontaktfjærgrupper i en rekke i den samme koordinatretning. En kontaktf jaer gruppe av denne art skal nå beskrives nærmere, idet kontaktfjærgruppen er anbrakt i skjæringspunktet mellom spolene 230 og 232, d.v.s. i det samme skjæringspunkt som ankeret 223. Kontaktribbene 250 og 251 er fastgjort til en isolerende plate 254-, som har en åpning, og som er presset inn over enden av kjernedelen 217 mot viklingen 232. Kontaktribbene er anbrakt på forskjellige sider av den isolerende plate 25<*>+ og er fastgjort til denne ved hjelp av lapper omkring platens kant, se fig. 15• De kontaktfjærer, som horer til en rekke som står vinkelrett på kontaktribbenes koordinatretning, f.eks. fjærene 256 og 258, er forbundet med hverandre ved de ender hvor de er fastgjort. Disse fjærer rager frem fra en me-tallribbe som er felles for en rekke og som går fra den ene fjær til den neste på baksiden av velgeren. Fjærene er bukket og foldet omkring en plate 260 av isolerende materiale, se fig. 18. Ribben 24-0 har åpninger. De kontaktfjærer, som er fastgjort til den isolerende plate 260, strekker seg fritt gjennom disse åpninger, slik at den isolerende plate 260 ligger an mot ribben 24-0. Etter at kontaktfjærene er skjbvet inn, vrides deres frie ender 90°, og derved fast-gjores fjærene til den isolerende plate 260. Ved denne konstruksjon fås på en enkel og bekvem måte en elektrisk forbindelse mellom kontaktf jærene i en rekke. At each point of intersection between the different coils in the coordinate selector, a contact spring group is placed. According to the drawings, each contact spring group consists of two contacts. Each contact spring group has two movable contact springs and two fixed contact ribs, which are common to all contact spring groups in a row in the same coordinate direction. A contact spring group of this kind will now be described in more detail, as the contact spring group is located at the intersection between the coils 230 and 232, i.e. at the same point of intersection as the armature 223. The contact ribs 250 and 251 are attached to an insulating plate 254-, which has an opening, and which is pressed in over the end of the core part 217 against the winding 232. The contact ribs are placed on different sides of the insulating plate 25<*>+ and is attached to this by means of patches around the edge of the plate, see fig. 15• The contact springs, which belong to a row that is perpendicular to the coordinate direction of the contact ribs, e.g. the springs 256 and 258 are connected to each other at the ends where they are attached. These springs project from a metal rib which is common to a row and which runs from one spring to the next on the back of the selector. The springs are bent and folded around a plate 260 of insulating material, see fig. 18. Rib 24-0 has openings. The contact springs, which are attached to the insulating plate 260, extend freely through these openings, so that the insulating plate 260 rests against the rib 24-0. After the contact springs have been pushed in, their free ends are turned 90°, thereby fixing the springs to the insulating plate 260. With this construction, an electrical connection between the contact springs in a row is obtained in a simple and convenient way.

Av fig. 17 fremgår det at de bevegelige kontaktfjærer er fastgjort med den ene ende av den ene side av spolene 230 og 231, mens den frie annen ende aktiveres av spolene. De fleste av de bevegelige kontaktfjærer (258 og 259 i fig. 15) går inn gjennom en av de nevnte spoler (230 i fig. 15 og 17). Dette er en bekvem og plassbesparende lbsning på et vanskelig konstruktivt problem. From fig. 17 it appears that the movable contact springs are fixed with one end of one side of the coils 230 and 231, while the free other end is activated by the coils. Most of the movable contact springs (258 and 259 in fig. 15) enter through one of the mentioned coils (230 in fig. 15 and 17). This is a convenient and space-saving solution to a difficult constructive problem.

Ankerets 223 bevegelse overfores til kontaktfjærene ved hjelp av en ribbe 26l, som er fastgjort til ankeret. Denne ribbe er presset inn i utsparinger i armene 246, 24-7, slik det fremgår av fig. 16 og 17. The movement of the armature 223 is transferred to the contact springs by means of a rib 26l, which is attached to the armature. This rib is pressed into recesses in the arms 246, 24-7, as can be seen from fig. 16 and 17.

Avhengig av den bnskede stbrrelse av velgeren anbringes et stbrre eller mindre antall ribber 260 ved siden av hverandre. På tegningene er der kun vist to. På liknende måte kan der anbringes et bnsket antall reléenheter på hver ribbe. På tegningene er der kun vist tre. Spolenes stbrrelse må naturligvis bkes proporsjonalt med antallet av ribber og antallet av reléenheter. Depending on the desired rod movement of the selector, a larger or smaller number of ribs 260 are placed next to each other. In the drawings, only two are shown. In a similar way, a desired number of relay units can be placed on each rib. In the drawings, only three are shown. The rod movement of the coils must of course be made proportional to the number of ribs and the number of relay units.

Virkemåten for velgeren ifblge fig. 15 - 18 er fblgende: Når der kun sendes en magnetiseringsstrbm gjennom én spole (uansett spolens koordinatretning), vil ingen av ankerne bli aktivert på grunn av fluksen gjennom hjelpeluf tgapet (se fig. 14-). Hvis det derimot på samme tid sendes en strbm gjennom en spole i hver koordinatretning vil det anker, som er anbrakt i skjæringspunktet mellom disse spoler bli aktivert på samme måte som allerede beskrevet i forbindelse med fig. 14-, der det på samme tid ble sendt magnetiseringsstrbmmer gjennom spolene 206 og 207. Hvis det derfor sendes en strbm gjennom spolene 230 og 232 vil ankeret 223 bli tiltrukket. Hvis der på The operation of the selector according to fig. 15 - 18 are as follows: When only a magnetizing current is sent through one coil (regardless of the coil's coordinate direction), none of the armatures will be activated due to the flux through the auxiliary air gap (see fig. 14-). If, on the other hand, a strbm is sent through a coil in each coordinate direction at the same time, the armature, which is placed at the intersection between these coils, will be activated in the same way as already described in connection with fig. 14-, where at the same time magnetizing currents were sent through the coils 206 and 207. If a current is therefore sent through the coils 230 and 232, the armature 223 will be attracted. If there on

samme tid sendes strbm gjennom flere spoler i begge koordinatretninger, vil alle de ankere, som er anbrakt i skjæringspunktene mellom disse spoler bli tiltrukket. at the same time strbm is sent through several coils in both coordinate directions, all the anchors that are placed at the intersections between these coils will be attracted.

Avmagnetisering av en reléenhet kan skje på to forskjellige måter, som er beskrevet i forbindelse med fig. lh. Enten kan der gjennom de spoler, som omslutter kjernedelene med stor koercitivkraft sendes strommer, som er motsatt rettet magnetiseringsstrbmmene, eller også kan der gjennom de spoler, som omslutter kjernedelene med liten koercitivkraft sendes strbmpulser, som har samme retning som magnetiseringsstrbmmene gjennom spolene. Demagnetization of a relay unit can take place in two different ways, which are described in connection with fig. lh. Either through the coils, which enclose the core parts with a large coercive force, currents can be sent that are in the opposite direction to the magnetizing currents, or through the coils, which enclose the core parts with a small coercive force, current pulses can be sent, which have the same direction as the magnetizing currents through the coils.

De forskjellige ankere kan naturligvis aktiveres i en hvilken som helst bnsket rekkefolge, man da de spoler, som omslutter kjernedelene med liten koercitivkraft har avmagnetiserende virkning på de kjernedeler, som har stof koercitivkraft, og som tilhbrer disse, må man forsikre seg om at de ankere, som allerede er aktivert, ikke fri-gis. Dette kan skje ved samtidig å sende en strbm gjennom de spoler, som omslutter kjernedelene med stor koercitivkraft. The different armatures can of course be activated in any desired sequence, as the coils that surround the core parts with a small coercive force have a demagnetizing effect on the core parts that have a substantial coercive force, and which add to these, one must make sure that the armatures , which is already activated, is not released. This can be done by simultaneously sending a strbm through the coils, which surround the core parts with a large coercive force.

Ifblge en annen utfbrelsesform kan alle kjernedeler ha liten koercitivkraf t, men i så tilfelle må der sendes en holdestrbm gjennom de spoler, som omslutter de kjernedeler, som ifblge det foregående skulle ha hatt stor koercitivkraft. I dette tilfelle blir reléene avmagnetisert ved å bryte holdestrbmmen. According to another embodiment, all core parts can have a small coercive force, but in that case a holding current must be sent through the coils, which enclose the core parts, which according to the foregoing should have had a large coercive force. In this case, the relays are demagnetized by breaking the holding current.

I fig. 19 og 20 er vist en annen utfbrelsesform for et shuntfeltrelé. Dette relé er velegnet til den type av konrdinatvelgere, som er vist In fig. 19 and 20 show another embodiment of a shunt field relay. This relay is suitable for the type of coordinate selectors shown

i fig. 15 - 18. in fig. 15 - 18.

Ved hjelp av shuntfeitreléet ifblge fig. 19 og 20 oppnås en enda bedre holdekraft for ankeret, og den nbdvendige styrke av avmagnetiserings-strbmmen kan være mindre enn i reléet ifblge fig. 12 - lh. Using the shunt grease relay according to fig. 19 and 20, an even better holding force for the armature is achieved, and the required strength of the demagnetizing current can be less than in the relay according to fig. 12 - lh.

I reléet ifblge fig. 19 og 20 er der ved den frie ende av ankeret et tredje luftgap, som er betegnet 310• Dette luftgap er meget lite når ankeret er i sin aktiverte stilling, og det er således anbrakt at den fluks som skal holde ankeret i dets aktiverte stilling, dels passerer dette luftgap og dels passerer arbeidsluftgapet, som er betegnet 308. In the relay according to fig. 19 and 20, there is a third air gap at the free end of the armature, which is designated 310• This air gap is very small when the armature is in its activated position, and it is thus placed that the flux which will keep the armature in its activated position, partly passes this air gap and partly passes the working air gap, which is designated 308.

Fig. 19 viser reléet når ankeret 305 er i sin ikke-aktiverte stilling, mens fig. 20 viser reléet når ankeret er aktivert. Reléet består av en kjerne, som ifblge den viste utfbrelsesform er delt opp i to deler 301 og 302, som er fastgjort til hverandre. De to nevnte kjernedeler har henholdsvis en vikling 306 og 307. I dette tilfelle kan de to kjernedeler være av et materiale med forskjellig koercitivkraf t, idet kjernedelen 301 fortrinnsvis har en temmelig stor koercitivkraf t, og kjernedelen 302 en temmelig liten koercitivkraft. Ankeret 305 strekker seg langs kjernedelene 301 og 302. Ifblge den viste utfbrelsesform har reléet foruten arbeidsluftgapet 308 og hjelpeluftgapet 309, hvilke to luftgap svarer henholdsvis til luftgapene 208 og 209 i det i fig. 13 og lh viste relé, også et tredje luftgap 310. Fig. 19 shows the relay when the armature 305 is in its non-activated position, while Fig. 20 shows the relay when the armature is activated. The relay consists of a core, which according to the embodiment shown is divided into two parts 301 and 302, which are attached to each other. The two mentioned core parts respectively have a winding 306 and 307. In this case, the two core parts can be of a material with different coercive force, with the core part 301 preferably having a rather large coercive force, and the core part 302 a rather small coercive force. The armature 305 extends along the core parts 301 and 302. According to the embodiment shown, the relay has, in addition to the working air gap 308 and the auxiliary air gap 309, which two air gaps correspond respectively to the air gaps 208 and 209 in the one in fig. 13 and lh showed relay, also a third air gap 310.

Disse tre luftgap fremkommer ved at den ende av ankeret som ligger lengst borte fra omdreiningspunktet har U-form, og ved at sidene av U-en er anbrakt på hver sin side av kjernedelen 302. Av fig. 19 og 20 fremgår at luftgapet 310 er mindre når ankeret er aktivert enn når det er i sin hvilestilling. These three air gaps are produced by the fact that the end of the armature which is farthest from the pivot point is U-shaped, and by the fact that the sides of the U are placed on opposite sides of the core part 302. From fig. 19 and 20 it appears that the air gap 310 is smaller when the armature is activated than when it is in its rest position.

Kjernedelene 301 og 302 kan også fremstilles av et materiale med samme koercitivkraft, og i dette tilfelle kan de to kjernedeler med fordel utgjbres av ett stykke. The core parts 301 and 302 can also be produced from a material with the same coercive force, and in this case the two core parts can advantageously be produced from one piece.

Uansett om viklingen 306 eller viklingen 307 eller begge disse blir anvendt som holdeviklinger, skal reléet fortrinnsvis utformes på en slik måte at det minste luftgap 310 blir meget lite. D.v.s. at ankeret er i direkte kontakt med kjernedelen 302, når det er aktivert, men dette utelukker ikke muligheten for at også luftgapet 308 kan være lite. Det er således mulig å tilpasse luftgapet 308 og luftgapet 310 i forhold til hverandre (de kan være forskjellige, eller de kan være like store), slik at der fremkommer de bnskede magnetiseringsforhold i reléet. Regardless of whether the winding 306 or the winding 307 or both of these are used as holding windings, the relay should preferably be designed in such a way that the smallest air gap 310 is very small. I.e. that the armature is in direct contact with the core part 302, when it is activated, but this does not exclude the possibility that the air gap 308 can also be small. It is thus possible to adapt the air gap 308 and the air gap 310 in relation to each other (they can be different, or they can be the same size), so that the desired magnetization conditions in the relay appear.

Når reléet aktiveres svarer dets virkemåte meget nbye til virkemåten for det i fig. lh viste relé. Når ankeret er i sin aktiverte stilling som vist i fig. 20, og luftgapet 310 er lite, d.v.s. mindre enn luftgapet 308, vil en temmelig stor del av fluksen fra kjernedelen 301 passere luftgapet 310, og holdekraften, som virker på ankeret 305, er derfor stor. Denne kraft vil naturligvis gi anledning til at ankeret 305 påvirkes av et moment, som er stbrre enn det en like så stor kraft i luftgapet 308 ville gi anledning til, fordi luftgapet 310 er anbrakt fjernere fra omdreiningspunktet enn luftgapet 308. Også når reléet skal utlbses, d.v.s. når kjernedelen 301 skal avmagnetiseres, er det en fordel med luftgapet 310, fordi det nbdvendige antall amperevindinger til avmagnetiseringen derved for- -minskes. Fluksen fra viklingen 307 vil lbpe tilbake gjennom den overste del av ankerets 305 U-formede ende, d.v.s. gjennom den del av ankeret, som er i kontakt med kjernedelen 302, se fig. 20. Luft^gapet 310 er meget lite, og det har meget liten reluktans når ut-løsningen av ankeret begynner. When the relay is activated, its behavior corresponds very closely to the behavior of the one in fig. lh showed relay. When the armature is in its activated position as shown in fig. 20, and the air gap 310 is small, i.e. smaller than the air gap 308, a rather large part of the flux from the core part 301 will pass the air gap 310, and the holding force acting on the armature 305 is therefore large. This force will naturally cause the armature 305 to be affected by a moment, which is greater than what an equally large force in the air gap 308 would cause, because the air gap 310 is located further from the pivot point than the air gap 308. Also when the relay is to be released , i.e. when the core part 301 is to be demagnetized, there is an advantage with the air gap 310, because the necessary number of ampere turns for the demagnetization is thereby reduced. The flux from the winding 307 will return through the upper part of the U-shaped end of the armature 305, i.e. through the part of the armature which is in contact with the core part 302, see fig. 20. The air gap 310 is very small, and it has very little reluctance when the release of the armature begins.

Praktiske forsbk har vist at luftgapet 308 fortrinnsvis skal være av størrelsesorden 0,2 mm når luftgapet 310 er av størrelsesorden 0,o5 mm eller mindre med ankeret i sin aktiverte stilling for å oppnå en passende styrke av avmagnetiseringsfluksen gjennom kjernedelen 201. Hvis luftgapet 308 er for lite, vil det bli gjennomløpt av en stor del av fluksen fra kjernedelen 302 under avmagnetiseringsprosessen, slik at avmagnetiseringen vil bli mer usikker. De nevnte dimensjoner på luftgapene er basert på en magnetisk kraft av størrelsesorden 100 brsted. Practical experiments have shown that the air gap 308 should preferably be of the order of 0.2 mm when the air gap 310 is of the order of 0.05 mm or less with the armature in its activated position in order to obtain a suitable strength of the demagnetizing flux through the core part 201. If the air gap 308 is too little, a large part of the flux from the core part 302 will be passed through during the demagnetization process, so that the demagnetization will be more uncertain. The aforementioned dimensions of the air gaps are based on a magnetic force of the order of 100 brsted.

Praktiske forsbk har likeledes vist at ankeret også går tilbake til sin hvilestilling umiddelbart etter at det er sendt strbm gjennom viklingen 307, når det anvendes en temmelig svak avmagnetiserings-kraft, 30 - 60 brsted. Hvis det anvendes et stbrre antall amperevindinger, vil ankeret gå tilbake til sin hvilestilling, når strbmmen gjennom viklingen 307 opphorer, fordi denne strbm forårsaker en så kraftig fluks gjennom luftgapet 310 at ankeret vil forbli aktivert inntil strbmmen brytes. Practical experiments have also shown that the armature also returns to its rest position immediately after it has sent strbm through the winding 307, when a rather weak demagnetizing force, 30 - 60 brsted, is used. If a greater number of ampere turns is used, the armature will return to its rest position when the current through the winding 307 ceases, because this current causes such a strong flux through the air gap 310 that the armature will remain energized until the current is broken.

Det skal bemerkes at det også er mulig å fremstille et relé med et luftgap svarende til gapet 310 på annen måte enn ved hjelp av det U-formede anker, som er vist på tegningene. It should be noted that it is also possible to produce a relay with an air gap corresponding to the gap 310 in a different way than by means of the U-shaped armature, which is shown in the drawings.

I fig. 21 - 26 er vist et relé, som har tre luftgap likesom reléet ifblge fig. 19 og 20, men som er endret i enkelte henseende for å få en kortere og mer kompakt konstruksjon. Fig. 21 og 22 viser reléet In fig. 21 - 26 shows a relay, which has three air gaps like the relay according to fig. 19 and 20, but which has been changed in some respects to have a shorter and more compact construction. Fig. 21 and 22 show the relay

i tverrsnitt, idet fig. 21 viser det i ikke-aktivert stilling og fig. 22 i aktivert stilling. Fig. 23 viser reléet ovenfra, og fig. 24-viser det bakfra. Reléet har to-kjernedeler kOl og 4-02 (svarende til kjernedelene 301 og 302 i fig. 19 og 20). Kjernedelen 401 består av to deler 4-Ola og 4-Olb. Minst én av disse deler er av et materiale med temmelig hby koercitivkraf t, f .eks. ca. 30 brsted. Delene 4-Ola og 401b er fastgjort til hverandre ved sveising e.l. in cross-section, as fig. 21 shows it in a non-activated position and fig. 22 in activated position. Fig. 23 shows the relay from above, and fig. 24-shows it from behind. The relay has two core parts kOl and 4-02 (corresponding to the core parts 301 and 302 in fig. 19 and 20). The core part 401 consists of two parts 4-Ola and 4-Olb. At least one of these parts is made of a material with a fairly high coercive force, e.g. about. 30 brsted. The parts 4-Ola and 401b are attached to each other by welding etc.

Kjernedelen<4>-02 er av et materiale med liten koercitivkraft. Den kan være fastgjort til kjernedelen 401 ved. sveising. Reléet består enn videre av et anker 4-05 av en spesiell form. Dette anker er vist i detaljer i fig. 25 og 26. The core part<4>-02 is made of a material with low coercive force. It may be attached to the core portion 401 by. welding. The relay also consists of an armature 4-05 of a special shape. This anchor is shown in detail in fig. 25 and 26.

Ankeret 4-05 består av et vinkelformet stykke Wo5a. I den ene del av dette vinkelformede stykke fins en åpning 4o5b. Av fig. 21 og 22 ses at den frie ende på kjernedelen 4-02 trenger ut gjennom åpningen 4-05b. Den annen del av det vinkelformede stykke har to armer 4-05c og 4-05d. Alle ankerets deler utgjor en enhet, idet ankeret er stanset ut av en plate av stål med en lav koercitivkraft. The anchor 4-05 consists of an angled piece Wo5a. In one part of this angular piece there is an opening 4o5b. From fig. 21 and 22 it can be seen that the free end of the core part 4-02 protrudes through the opening 4-05b. The other part of the angular piece has two arms 4-05c and 4-05d. All the parts of the anchor form a unit, as the anchor is punched out of a plate of steel with a low coercive force.

Endene på armene 405c og 405d stbter opp til fremspringende sider The ends of arms 405c and 405d stick up to projecting sides

på delen 401b, og de nederste kanter på armene stbter opp til lapper 4-Olc, som rager frem fra delen 4-01 b som vist i fig. 21 og 22. Hjbrnene på armene 4-05 c og<4>-05d er avfaset som vist i fig. 25 for å lette ankerets vipping. Når reléet aktiveres vipper ankeret fra den i fig. 21 viste stilling til den i fig. 22 viste stilling. on the part 401b, and the lower edges of the arms stbter up to the tabs 4-01c, which project from the part 4-01b as shown in fig. 21 and 22. The supports on the arms 4-05c and <4>-05d are chamfered as shown in fig. 25 to facilitate the tilting of the anchor. When the relay is activated, the armature tilts from the one in fig. 21 showed position to that in fig. 22 showed position.

Reléet har to viklinger, nemlig en vikling 4-06 omkring kjernedelen 4-Ola og en vikling 4-07 omkring kjernedelen 4-02. Disse viklinger svarer til viklingene 306 og 307 i den utfbrelsesform, som er vist i fig. 19 og 20. The relay has two windings, namely a winding 4-06 around the core part 4-Ola and a winding 4-07 around the core part 4-02. These windings correspond to windings 306 and 307 in the embodiment shown in fig. 19 and 20.

Reléet har tre luftgap, nemlig et arbeidsluftgap 408 mellom den for-reste ende av kjernedelen 401a og den overste flate del av ankerets vinkelf ormede stykke 4-05a, et luftgap 409 mellom den frie ende av kjernedelen 402 og en av de flater som avgrenser åpningen 4-05b, og endelig et luftgap 4-10 mellom den frie ende av kjernedelen 4-02 og den motsatte avgrensende flate av åpningen 4-05b. De tre luftgap 4-08, 4-09 og 4-10 svarer til henholdsvis luftgapene 308, 309 og 310 i fig. 19 og 20. Virkemåten for reléet ifblge fig. 21 - 26 svarer nbyaktig til virkemåten for det relé som er vist i fig. 19 og 20 bg The relay has three air gaps, namely a working air gap 408 between the front end of the core part 401a and the uppermost flat part of the armature's angled piece 4-05a, an air gap 409 between the free end of the core part 402 and one of the surfaces that delimit the opening 4-05b, and finally an air gap 4-10 between the free end of the core part 4-02 and the opposite bounding surface of the opening 4-05b. The three air gaps 4-08, 4-09 and 4-10 correspond respectively to the air gaps 308, 309 and 310 in fig. 19 and 20. The operation of the relay according to fig. 21 - 26 correspond closely to the operation of the relay shown in fig. 19 and 20 bg

behbver ingen ytterligere forklaring. needs no further explanation.

Reléet ifblge fig. 21 - 26 er velegnet til bruk i koordinatvelgere av den art som er beskrevet i forbindelse med fig. 16 - 18. De velgere som herved fås vil være kompakte og er samtidig billige på grunn av reléenes enkle konstruksjon. I de relétyper, som er beskrevet i det foregående, har kun de faste kjernedeler i de magnetiske kretser magnetiseringsviklinger. Det vil imidlertid være klart for en fag-mann at det i de fleste av de viste reléer er mulig å anbringe den ene eller begge viklinger på passende deler av ankeret istedenfor på kjernedelene. The relay according to fig. 21 - 26 are suitable for use in coordinate selectors of the type described in connection with fig. 16 - 18. The selectors thus obtained will be compact and at the same time are cheap due to the simple construction of the relays. In the relay types described above, only the fixed core parts of the magnetic circuits have magnetization windings. However, it will be clear to a person skilled in the art that in most of the relays shown it is possible to place one or both windings on suitable parts of the armature instead of on the core parts.

Fig. 27 viser et shuntfeltrelé av tungerelétypen, i hvilket kontakt-ene er anbrakt direkte på bevegelige deler av ferromagnetisk materiale, og i hvilket nevnte deler er hermetisk innelukket i en glass-kolbe, mens aktiveringsviklingene er anbrakt utenfor denne kolbe. Reléet ifblge fig. 27 består av en kjernedel 502, som omfatter en stang '502a, et åk 502b og en stang 502c. Stengene går inn gjennom åpninger i åket. Stengene er i god magnetisk kontakt med åket, men minst én av dem er elektrisk isolert fra det. Stengene 502a og 502c såvel som åket 502b er av et materiale med liten koercitivkraft, f. eks. mindre enn én brsted. Kjernedelen 502 svarer til kjernedelen 202 i reléet ifblge fig. 13»Enn videre består reléet av en kjernedel 501, som omfatter en stang 501a, et åk 501 b og en stang 501c. Fig. 27 shows a shunt field relay of the tongue relay type, in which the contacts are placed directly on moving parts of ferromagnetic material, and in which said parts are hermetically enclosed in a glass flask, while the activation windings are placed outside this flask. The relay according to fig. 27 consists of a core part 502, which comprises a rod '502a, a yoke 502b and a rod 502c. The rods enter through openings in the yoke. The rods are in good magnetic contact with the yoke, but at least one of them is electrically isolated from it. The rods 502a and 502c as well as the yoke 502b are made of a material with little coercive force, e.g. less than one breast. The core part 502 corresponds to the core part 202 in the relay according to fig. 13"Furthermore, the relay consists of a core part 501, which comprises a rod 501a, a yoke 501b and a rod 501c.

Den ene ende av stangen 501c er sammensveiset med stangen 502c i sammenfbyningspunktet 500. One end of the rod 501c is welded together with the rod 502c at the joining point 500.

Kjernedelene 501a og 501c går inn gjennom åpninger i åket 501b. De The core parts 501a and 501c enter through openings in the yoke 501b. The

er i god magnetisk kontakt med åket, men minst én av dem er elektrisk isolert fra dette. are in good magnetic contact with the yoke, but at least one of them is electrically isolated from this.

I det minste stangen 501c i kjernedelen 501 skal ha en stor koercitivkraf t, f.eks. ca. 30 brsted, hvis reléet skal holde ankeret tiltrukket etter aktivering uten noen holdestrbm gjennom en av viklingene . At least the rod 501c in the core part 501 should have a large coercive force, e.g. about. 30 brsted, if the relay is to keep the armature attracted after activation without any holding current through one of the windings.

Til den frie ende av stangen 501a er fastgjort et anker 505 ved hjelp av en kort, flat fjær 510. Denne fjær er fastgjort til stangen 501a ved punktsveising 5H og til ankeret ved punktsveising 512. Ankeret 505 overlapper som vist enden av stangen 501a for å skape god magnetisk kontakt med denne, uavhengig av hvilket materiale fjæren 510 består av. Den bor fortrinnsvis være fremstilt av stålplate. To the free end of the rod 501a is attached an anchor 505 by means of a short, flat spring 510. This spring is attached to the rod 501a by spot welding 5H and to the anchor by spot welding 512. As shown, the anchor 505 overlaps the end of the rod 501a to create good magnetic contact with this, regardless of what material the spring 510 is made of. It should preferably be made of sheet steel.

Den frie ende av ankeret 505 har på hver side en vorte 513 og 5l*+. Vortene 513 og 514- er av ferromagnetisk materiale, men på deres over-flater er der avsatt et lag av et eller annet godt kontaktmateriale, slik som f.eks. palladium. The free end of the anchor 505 has on each side a wart 513 and 5l*+. The warts 513 and 514 are made of ferromagnetic material, but on their surfaces there is deposited a layer of some good contact material, such as e.g. palladium.

I den på tegningene viste stilling presses vorten 513 ned mot stangen 502a med et passende kontakttrykk. Overflaten av stangen på det sted, mot hvilket vorten presses har også et lag kontaktmetall. In the position shown in the drawings, the wart 513 is pressed down against the rod 502a with a suitable contact pressure. The surface of the rod in the place against which the wart is pressed also has a layer of contact metal.

Mellom vorten 514 og stangen 501c fins et luftgap 508, som svarer Between the wart 514 and the rod 501c there is an air gap 508, which corresponds

til luftgapet 208 i reléet ifblge fig. 13. Dette luftgap 508 er reléets arbeidsluftgap. Overflaten av stangen 501c har et lag av kontaktmetall overfor luftgapet 508, slik at ankeret, når det aktiveres, vil skape god elektrisk kontakt med stangen 501c. Mellom vorten 513 og stangen 502 er et luftgap 509. Dette luftgap er meget lite når ankeret 505 er i sin hvilestilling (som vist på tegningen) nemlig lik med tykkelsen av kontaktmetallagene på vorten 513 og stangen 502a. to the air gap 208 in the relay according to fig. 13. This air gap 508 is the relay's working air gap. The surface of the rod 501c has a layer of contact metal opposite the air gap 508 so that the armature, when activated, will make good electrical contact with the rod 501c. Between the wart 513 and the rod 502 is an air gap 509. This air gap is very small when the armature 505 is in its resting position (as shown in the drawing), namely equal to the thickness of the contact metal layers on the wart 513 and the rod 502a.

Luftgapet 509 svarer til hjelpeluftgapet 209 i det relé som er vist The air gap 509 corresponds to the auxiliary air gap 209 in the relay shown

i fig. 13. in fig. 13.

Reléet ifblge fig. 27 har også to viklinger, nemlig en vikling 506, som omslutter stangen 501c og en vikling 507, som omslutter stangen 502c. Viklingen 506 svarer til viklingen 206 og viklingen 507 til The relay according to fig. 27 also has two windings, namely a winding 506, which encloses the rod 501c and a winding 507, which encloses the rod 502c. The winding 506 corresponds to the winding 206 and the winding 507 to

viklingen 207 i det relé som er vist i fig. 13. the winding 207 in the relay shown in fig. 13.

Reléets kontaktdeler er sam vist hermetisk innelukket i en glass-kolbe 515. The contact parts of the relay are shown hermetically enclosed in a glass flask 515.

I reléet ifblge fig. 27 fins der ikke noen separat kontaktfjærgruppe. Ankeret 505 med kontaktvortene 513 og 5l*+ tjener som reléets bevegelige kontaktfjærer. Stengene 501c og 502a utgjor de faste kontakter . In the relay according to fig. 27 there is no separate contact spring group. The armature 505 with contact vertices 513 and 5l*+ serves as the relay's movable contact springs. The rods 501c and 502a form the fixed contacts.

Virkemåten for reléet ifolge fig. 27 er den samme som virkemåten The operation of the relay according to fig. 27 is the same as the mode of operation

for reléet ifolge fig. 13 og behover ingen ytterligere forklaring. for the relay according to fig. 13 and needs no further explanation.

De reléer, som er utformet med et hjelpeluftgap, slik som f.eks. luftgapet 209 i reléet ifblge fig. 13, aktiveres til dels ved hjelp av tiltrekningskraften i arbeidsluftgapet 208, og til dels ved at holdekraften i hjelpeluftgapet 209 forsvinner. The relays, which are designed with an auxiliary air gap, such as e.g. the air gap 209 in the relay according to fig. 13, is activated partly by means of the attraction force in the working air gap 208, and partly by the holding force in the auxiliary air gap 209 disappearing.

Det prinsipp som ligger til grunn for.hjelpeluftgapets 209 virkemåte kan sies å være at en magnetisk fluks som lbper rundt i en lukket magnetisk slbyfe, hvori luftgapet 209 inngår, bringes til opphor ved hjelp av en motvirkende magnetomotorisk kraft. Det ville være mulig i det minste teoretisk å erstatte den tiltrekningskraft, som virker i arbeidsluftgapet 208 med en fjærkraft eller en tiltrekningskraft fra en permanent magnet og la reléet virke alene ved hjelp av den magnetiske kraft i luftgapet 209. The principle underlying the operation of the auxiliary air gap 209 can be said to be that a magnetic flux that flows around a closed magnetic field, in which the air gap 209 is a part, is brought to an end by means of a counteracting magnetomotive force. It would be possible, at least theoretically, to replace the attractive force acting in the working air gap 208 with a spring force or an attractive force from a permanent magnet and let the relay work alone by means of the magnetic force in the air gap 209.

Men det oppnås naturligvis en stbrre driftssikkerhet når kombina-sjonen av arbeidsluftgapet 208 og hjelpeluftgapet 209 anvendes. But greater operational reliability is naturally achieved when the combination of the working air gap 208 and the auxiliary air gap 209 is used.

Driftssikkerheten bkes ytterligere når luftgapet 310 ifblge fig. 19 Operational safety is improved further when the air gap 310 according to fig. 19

og 20 tilfbyes denne kombinasjon. and 20 is added to this combination.

Ved å anvende en eller flere shuntfeltkoordinatvelgere (eller en annen type koordinatvelger med kryssende spoler) som primære velgere eller anropsvelgere i et telefonsentralbord, er det mulig å anvende en av velgerens reléenheter som bryterelé for hver abonnent, som er forbundet med velgeren. By using one or more shunt field coordinate selectors (or another type of coordinate selector with crossed coils) as primary selectors or call selectors in a telephone switchboard, it is possible to use one of the selector's relay units as a switch relay for each subscriber, which is connected to the selector.

Av fig. h og 5 fremgår det at det i den der viste velger kun er nbdvendig med en liten endring av de kontaktribber, med hvilke kontaktribbene, som aktiveres av ribbene 55 - 57, samvirker for å få bryte-kontakter istedenfor sluttekontakter. Kontaktribbene skal da bbyes, slik at deres kontaktflater blir anbrakt nedenunder kontaktfjærene istedenfor som vist ovenfor dem, og således at kontaktflatene er anbrakt på undersiden av kontaktfjærene istedenfor på oversidene. From fig. h and 5, it appears that in the selector shown there, only a small change is necessary to the contact ribs, with which the contact ribs, which are activated by the ribs 55 - 57, cooperate to obtain breaking contacts instead of closing contacts. The contact ribs must then be bbyed, so that their contact surfaces are placed below the contact springs instead of as shown above them, and so that the contact surfaces are placed on the underside of the contact springs instead of on the upper sides.

En liknende endring kan også foretas i velgeren ifblge fig. l5 .til 18. I dette tilfelle ville det være nbdvendig å endre tverrsnittet av kontaktribbene 250 og 251 for å oppnå de bnskede brytefunksjoner. Funksjonen av det bryterelé, som blir anvendt for hver abonnent i et telefonsentralbord av vanlig type, er å holde abonnenten forbundet med en identifikasjonsanordning, når abonnenten har innledet et an-rop. Såsnart abonnenten begynner en oppringning ved å lbfte tele-fonrøret opp fra sitt telefonapparat, settes identifikasjonsanordningen i sentralbordet i funksjon, og såsnart abonnenten er blitt identifisert bryter brytereléet forbindelsen mellom abonnenten og identifikasjonsanordningen. A similar change can also be made in the selector according to fig. 15 to 18. In this case, it would be necessary to change the cross-section of the contact ribs 250 and 251 in order to achieve the desired breaking functions. The function of the switch relay, which is used for each subscriber in a telephone switchboard of the usual type, is to keep the subscriber connected with an identification device, when the subscriber has initiated a call. As soon as the subscriber begins a call by lifting the telephone receiver from his telephone set, the identification device in the switchboard is put into operation, and as soon as the subscriber has been identified, the switch relay breaks the connection between the subscriber and the identification device.

Det er nbdvendig at de kontakter, som sorger for denne brytning, er individuelle for hver abonnent, og at de kan aktiveres uavhengig av tilsvarende kontakter for andre abonnenter. Hvis derfor telefon-sentralbordets primære velger er en koordinatvelger av den vanlige krysstangtype, ville det være mulig å anbringe de individuelle bryte-kontakter i forbindelse med hver kontaktfjærgruppe og aktivere dem direkte ved hjelp av en bromagnet i velgerne. Det er kun mulig å anvende en sådan utfbrelsesform i forbindelse med dens slags kretser, hvor der er en bro for hver abonnent i den primære velger eller an-ropsvelgeren. Men en sådan fremgangsmåte er vanligvis en temmelig kostbar lbsning, og ved de fleste kjente konstruksjoner fins det derfor i sentralbordet et- separat bryterelé for hver abonnent. It is necessary that the contacts, which ensure this breaking, are individual for each subscriber, and that they can be activated independently of corresponding contacts for other subscribers. If, therefore, the telephone switchboard's primary selector is a coordinate selector of the usual crossbar type, it would be possible to place the individual break contacts in connection with each contact spring group and activate them directly by means of a bridge magnet in the selectors. It is only possible to use such an embodiment in connection with circuits of that kind, where there is a bridge for each subscriber in the primary selector or the call selector. But such a method is usually a rather expensive solution, and in most known designs there is therefore a separate switch relay for each subscriber in the switchboard.

Ved å anvende en velger med kryssende spoler og spesielt ved å anvende en shuntfeltvelger av den type som er beskrevet i det foregående, kan hver reléenhet aktiveres fullstendig uavhengig av de andre reléenheter, og det er derfor mulig å anbringe brytekontaktene mellom velgerens multippelkontakter. Sammenliknet med vanlige sentralbord er dette en viktig forenkling, som forer til mer kompakte, billigere og mer driftssikre konstruksjoner. By using a selector with crossed coils and in particular by using a shunt field selector of the type described above, each relay unit can be activated completely independently of the other relay units, and it is therefore possible to place the breaking contacts between the multiple contacts of the selector. Compared to ordinary switchboards, this is an important simplification, which leads to more compact, cheaper and more reliable constructions.

I fig. 28 - 30 er vist et shuntfeltrelé ifblge enda en utfbrelsesform for oppfinnelsen. Fig. 28 viser reléet sett nedenfra og fig. In fig. 28 - 30 shows a shunt field relay according to yet another embodiment of the invention. Fig. 28 shows the relay seen from below and fig.

29 og 30 viser det sett fra siden i henholdsvis ikke-aktivert og 29 and 30 show it seen from the side in non-activated and respectively

aktivert stilling. activated position.

Reléet består av en lang kjerne, som utgjbres av to kjernedeler 601 og 602, utfort i ett stykke. Parallelt med kjernene 601 og 602 er anbrakt et anker 605, som i den ene ende har en nedadbbyd del éll, som ved et ledd er forbundet med den ytterste ende av kjernedelen 601. Ankerets 605 annen ende har likeledes en nedadbbyd del 612. Mellom denne del og den ytterste del av kjernedelen 602 fins et arbeidsluftgap 608. The relay consists of a long core, which is made up of two core parts 601 and 602, made in one piece. Parallel to the cores 601 and 602, an anchor 605 is placed, which at one end has a downward-biased part 11, which is connected by a link to the outermost end of the core part 601. The other end of the anchor 605 likewise has a downward-biased part 612. Between this part and the outermost part of the core part 602 there is a working air gap 608.

Ankeret 60? har på midten to lapper 613 og 614-, som er bbyd ned mot kjernen 601, 602 og omkring denne, slik at de omslutter den (se fig. 28). The anchor 60? has in the middle two lobes 613 and 614-, which are folded down towards the core 601, 602 and around it, so that they enclose it (see fig. 28).

Mellom lappenes 613 og 6lh frie ombukkede ender og kjernens 601, 602 nederste side fins et hjelpeluftgap 609. Dette gap er meget lite når reléet er i sin ikke-aktiverte stilling (se fig. 29), mens dets bredde bkes når reléet blir aktivert (fig. 30). Between the free bent ends of the tabs 613 and 6lh and the lower side of the core 601, 602 there is an auxiliary air gap 609. This gap is very small when the relay is in its non-activated position (see Fig. 29), while its width is reduced when the relay is activated ( Fig. 30).

Hver av kjernedelene 601 og 602 er omsluttet av en vikling, henholdsvis 606 og 607. Each of the core parts 601 and 602 is surrounded by a winding, 606 and 607 respectively.

De deler av reléet som er betegnet 601, 602, 605, 606, 607, 608 og 609 svarer til de deler i det i fig. 13 viste relé som er betegnet med henholdsvis 201, 202, 205, 206, 207, 208 og 209. The parts of the relay designated 601, 602, 605, 606, 607, 608 and 609 correspond to the parts in it in fig. 13 showed relays designated by 201, 202, 205, 206, 207, 208 and 209 respectively.

Hvis der kun sendes strbm gjennom den ene vikling f.eks. 606 vil der frembringes en fluks gjennom fblgende deler: Kjernedelen 601 (i pilens 6l4-a retning) , leddforbindelsen 6ll, den hbyre del av ankeret 605, lappene 613 og 6l4- (i pilens 6l5 retning i fig. 29), hjelpeluftgapet 609 (som er meget lite) og tilbake til kjernedelen 601. Ankeret vil bli fastholdt i sin hvilestilling av den i luftgapet 609 frembrakte kraft, slik at aktivering ikke finner sted. Hvis magnetiseringsstrbmmen sendes gjennom bare viklingen 607, vil der frembringes en fluks gjennom fblgende deler: Kjernedelen 602 (i pilens 6l6 retning i fig. 29), hjelpeluftgapet 609, lappene 6l3 og6l4- (i pilens 617 retning i fig. 29), den venstre del av ankeret 605, arbeidsluftgapet 608 (som nå er temmelig stort) og tilbake til kjernedelen 602. Denne fluks vil fremkalle en sterkere tiltrekningskraft i det lille hjelpeluftgap 609 enn i det stbrre arbeidsluftgap 608. Heller ikke i dette tilfelle vil aktivering av reléet finne sted. If only strbm is sent through one winding, e.g. 606, a flux will be produced through the following parts: The core part 601 (in the direction of the arrow 6l4-a), the joint connection 611, the right part of the armature 605, the tabs 613 and 6l4- (in the direction of the arrow 6l5 in Fig. 29), the auxiliary air gap 609 ( which is very small) and back to the core part 601. The armature will be held in its rest position by the force produced in the air gap 609, so that activation does not take place. If the magnetizing current is sent through only the winding 607, a flux will be produced through the following parts: Core part 602 (in the direction of arrow 616 in Fig. 29), auxiliary air gap 609, lobes 613 and 614- (in the direction of arrow 617 in Fig. 29), the left part of the armature 605, the working air gap 608 (which is now rather large) and back to the core part 602. This flux will cause a stronger attraction force in the small auxiliary air gap 609 than in the larger working air gap 608. In this case, too, activation of the relay will not take place .

Hvis der på samme tid sendes magnetiseringsstrommer gjennom begge viklinger 606 og 607, vil begge de nevnte flukser bli generert samtidig. Av fig. 29 fremgår at disse flukser er motsatt rettet i lappene 613 og 6lh og i hjelpeluftgapet 609. Hvis de to flukser er like store vil tiltrekningskraften i luftgapet 609 bli null. Med ankerets bevegelse vil luftgapet 609 oke og luftgapet 608 minske. Dette betyr at praktisk talt ingen fluks vil lbpe i lappene 613 og 614-, De av viklingene 606 og 607 genererte flukser vil bli forenet i serie og vil samvirke med ankerets tiltrekning. Når ankeret er aktivert, kan det holdes i denne stilling ved hjelp av en holdestrbm gjennom den ene av viklingene 606 og 607. Denne holdestrbm skal være meget svakere enn magnetiseringsstrbmmen, idet den ikke må være så sterk at den kan trekke ankeret an i ikke-aktiverte reléer (i den rekke, hvor den spole, som gjennomlbpes av omtalte holdestrbm, er anbrakt), når den annen spole i et av disse reléer gjennomlbpes av en magnetiseringsstrbm. Forholdet mellom magnetiseringsstrbmmen og holdestrbmmen skal være fortrinnsvis av størrelsesorden seks til én. If at the same time magnetizing currents are sent through both windings 606 and 607, both of the aforementioned fluxes will be generated simultaneously. From fig. 29 it appears that these fluxes are oppositely directed in the patches 613 and 6lh and in the auxiliary air gap 609. If the two fluxes are equal, the attraction force in the air gap 609 will be zero. With the armature's movement, the air gap 609 will increase and the air gap 608 will decrease. This means that practically no flux will flow in the patches 613 and 614. The fluxes generated by the windings 606 and 607 will be united in series and will cooperate with the attraction of the armature. When the armature is activated, it can be held in this position by means of a holding current through one of the windings 606 and 607. This holding current must be much weaker than the magnetizing current, as it must not be so strong that it can pull the armature on in non- activated relays (in the row where the coil, which is passed through by the mentioned holding current, is placed), when the other coil in one of these relays is passed through by a magnetizing current. The ratio between the magnetizing current and the holding current should preferably be of the order of six to one.

Holdestrbmmen skal fortrinnsvis sendes gjennom viklingen 607, fordi The holding string should preferably be sent through the winding 607, because

denne vikling frembringer en temmelig sterk magnetisk fluks i akti- this winding produces a fairly strong magnetic flux in the active

verte reléer (luftgapet 608 er meget lite), men en temmelig svak fluks i ikke-aktiverte reléer (luftgapet 608 er meget stort). host relays (the air gap 608 is very small), but a rather weak flux in non-activated relays (the air gap 608 is very large).

Claims

1. Coordinate selector with a number of shunt field relays in a coordinate field and with a group of column field relays and a group of row field relays, where a magnetic core part of each shunt field relay is magnetized by a winding belonging to the column field relay group and another magnetic core part of each shunt field relay is magnetized by the row field relay group, and where each shunt field relay has an armature and a working air gap between a part of the armature and one end of one of the magnetic core parts, and where each shunt field relay has an auxiliary air gap, which is placed between another part of the armature and said magnetic core parts, and where the auxiliary air-

the gap is small when the relay is not affected and the working air gap is large, and where the auxiliary air gap opens and the working air gap closes when the relay is affected, characterized in that the auxiliary air gap (..09) is placed between at least part of the armature (..05) and each one of said magnetic core parts (..01, ..02) in such a way that the auxiliary air gap (..09) is re-energized by a magnetic flux, which maintains the armature in a rest position in just one winding, or any (.. 06 or ..07) of the relay's two windings (..06, ..07) are supplied with strbm, but two mutually canceling magnetic fluxes flow through them when the two windings (..06, ..07) are supplied with strbm at the same time, so that the working air gap (..08) is flowed through by a working magnetic flux which attracts the armature (..05).,

2. Choose according to claim 1, characterized in that at least one of said magnetic core parts (..01, ..02) of each magnetic circuit consists of steel with a stronger coercive force than the other part of this circuit.

3. Choose according to claim 2, characterized in that the part (..02) of each magnetic circuit which has a greater coercive force is located between the pivot point for the armature (..05) and the working air gap (..08) in the magnetic circuit. h.

Choose according to one of the claims 1 to 3, characterized in that said cores (201, 202) in each magnetic circuit are located mainly in the axial extension of each other and connected by spot welding or the like. and that the armature (205) is connected to the free end of a core (201) and designed to enclose the winding (206) of said core in such a way that the working air gap (208) is located near the joint between the cores, and that the free end of the second core is bent backwards to form a yoke, and that the auxiliary air gap (209) lies between the free end of the yoke and the anchor (205) (fig. 13).

5. Selects according to one of the claims 1 to 3, characterized in that said cores (201, 202) in each magnetic circuit are located mainly in the axial extension of each other and united with each other by spot welding etc., and that the armature (205) is connected to the free end of a core (201) and designed to enclose the windings (206, 207) of said core in such a way that the working air gap (208) lies close to the joint between the cores, and that the armature is extended beyond the working air gap ( 208) and so arranged that the auxiliary air gap (209) lies between the free end of the armature and the free end of the second core (202) (fig. 14).

6. Choose according to claim 1, characterized in that the armature (4-05) in each magnetic circuit comprises two arms (405c, 4-05d), one on each side of at least one of the cores (4-01) in said circuit , and that the coil (406) which encloses said core passes between the arms, so that the armature is not enclosed by said coil (fig. 21 to 23).

7. Choose according to one of claims 1 to 6, characterized in that a third air gap (310?4-10) is arranged between the armature and one of the cores in each magnetic circuit, and that the armature is arranged in such a way that the third air gap is smaller when the armature is affected than when the armature is not affected, and that part of the flux which keeps the armature still in the affected state passes the third air gap (figs. 19, 20 and 21 to 23).

8. Choose according to claim 7, characterized in that the third air gap (310, 410) is smaller than the working air gap (308, 408) when the armature is affected (fig. 20 and 22).

9. Choose according to claim 7 or 8, characterized in that both the third air gap (310) and the auxiliary air gap (309) are formed between one end of a core (302) and a U-shaped part of the armature (305) in each magnetic circuit (fig. 19, 20).

10. Selects according to claims 6 and 7, whereby the armature (4-05) in each magnetic circuit comprises two arms (4-05c, 4-05d) placed on the sides of one of the cores (4-01), which arms are articulated to one of the cores and extends from said end to the joint between two cores in said circuit, characterized in that said anchor further comprises a flat part (4-05a), which is placed on one side of the other core (4-02 ) in the magnetic circuit, and which has an end part located near the free end of said second core which is bbyd towards said core, which end part has an opening (4-05b) through which the free end of the second core (402) extends itself, since the auxiliary air gap (4-09) and the third air gap (410) are located between the edges of the opening and the end of the core (4-02) passing through the opening and that the working air gap (4-08) is arranged between the flat part (405a) and the first core (401) near the joint between the cores (Fig. 21 to 23).

11. Selects according to claim 1, in which each magnetic circuit is of the tongue relay type, in which the cores and the armature in the circuits are provided with contact surfaces for the electrical connections affected by said circuits, and in which each magnetic circuit is provided with a hermetically sealed flask in which the parts with the contact surfaces are enclosed, characterized in that each magnetic circuit comprises an elongated rod of ferromagnetic material, composed of two parts (501c, 502c), which are united by means of welding or the like. and placed in the extension of each other, and two shorter rods (501a, 502a) of ferromagnetic material placed parallel to the elongated rod, with each of the shorter rods extending from each end of the elongated rod towards its middle part, so that between the opposite ends of the shorter rods form a space, as well as an anchor in the form of a rib (505) of ferromagnetic material, which anchor is attached to one (501a) of the shorter rods and arranged to be pressed by spring action against end of the other shorter rod, and arranged to be able to be bent against the spring action to make contact with the elongated rod, the shorter rods being attached to the elongated rod by means of yokes (bbylers) (501b, 502b) which provide mechanical and magnetic connection but electrical isolation between the elongated rod and the shorter rods (Fig. 27).

12. Choose according to one of claims 6-10, in which the armature in each magnetic circuit comprises two arms, which are essentially parallel to the core and placed one on each side thereof, which magnetic circuits are arranged in two groups, one of which comprises rows of magnetic circuits continuous in one direction, e.g. the horizontal direction, while the others comprise rows of magnetic circuits continuing in another direction which form an angle with the direction of the rows in the first group, e.g. the vertical direction, as all magnetic circuits in each row in each group are magnetized by a stress-reducing coil that is common to all the circuits in said row, each coil forming a single, elongated coil, while each coil in each row belonging to one of the groups, e.g. e.g. the groups with vertical rows comprise a number of windings, which enclose a core part in each magnetic circuit in said row, characterized in that the windings (230) pass between said core part. (211), and the arms (24-6, 24-7) of the armatures (24-5) in said circuits, so that no part of the armature is enclosed by the windings of said coil (fig. 15 to 18).

13. Choose according to claim 12, whereby each coil in each row of magnetic circuits belonging to the other groups, e.g. the group of horizontal rows, comprises a number of windings (232), which enclose the core part (217) in each magnetic circuit of the row to which said coil belongs, characterized in that the windings of each coil pass on one side of each armature (245) in the magnetic circuits belonging to said series, so that no part of these armatures is enclosed in or enclosed by said windings.

14-. Selects according to requirement 2 or 13, characterized in that the contact means which are affected by the armature in each magnetic circuit comprise contact springs (256 - 259), which are mainly parallel to the core parts in said magnetic circuit, and which are fixed on one side of the coils ( 230) which magnetises said circuit and is affected on the other side by the coil as well as being enclosed by the coil.

15. Selects according to one of the preceding claims, in which each coil forming part of a group of intersecting, current-absorbing coils encloses a first core part in each magnetic circuit which is magnetized by the coil, and where coils belonging to the second group of coils encloses another core part in said magnetic circuit, which first core part (..01) lies between a pivot point for the armature and a working air gap (..08), while the second core part (..02) lies between the working air gap (..08) and the auxiliary air gap (..09) which is arranged to increase in strength when the armature is affected, characterized in that there are means for supplying magnetizing strength, first to the winding (..06) which encloses the first core part (..01) and then to the winding (..07) which surrounds the second core part (..02), the strbm supplied to the winding surrounding the second core part (..02) has such a strength that the magnetic flux through the auxiliary air gap (..09) changes direction.

16. Choose according to claim 15, characterized in that there are means for breaking the magnetizing current, first in the winding (..07) surrounding the second core part (..02) and then in the winding (..06) surrounding the first core part (.. 01), and that the first core part (..01) has a greater coercive force than the second core part (..02).

17. Choose according to claim 16, characterized in that there are means for supplying a holding current to the winding (..07) which encloses the second core part (..02), and that there is a third air gap (..10) between the armature (..05) and the second core part (..02) in the vicinity of the auxiliary air gap (..09), which third air gap is designed to reduce the rod movement when the armature is affected.

18. Selects according to claim 16, characterized in that there are means for supplying a demagnetizing current pulse to the winding (..07) which encloses the second core part (..02), and that there is a third air gap (..10) between the armature (..05) and the second core part (..02), which third air gap is arranged to decrease when the armature is affected, and that said first core part (..01) has a stronger coercive force than the second core part.

19. Selector according to claim 1, whereby each magnetic circuit comprises a core (601, 602) and an armature (605), which is connected to the core at one end of the circuit, and that the working air gap (608) is arranged between the core and the armature at the other end of the circuit, and that an auxiliary air gap (609) is arranged between a part (613, 6l<4>-) belonging to the armature and a part belonging to the core, characterized in that the auxiliary air gap (609) is placed between the armature's ( 605) pivot point and the working air gap (608), which auxiliary air gap is arranged so that its length increases when the length of the working air gap decreases.

20. Choose according to claim 19, in which the core consists of an elongated rod (601, 602) and the anchor (605) of another elongated rod parallel to the core, characterized in that the anchor and/or the core have end parts which are bent towards the core respectively and/or the anchor, and that the core or the anchor in the middle has a projection (6l3, 61H-) which is directed towards and projects past the anchor or the core respectively, and that this projection has a projecting part which is placed on the side of the core or the anchor which is opposite to the side where the main part of the anchor or the core, respectively, is located, and that the auxiliary air gap (609) is placed between said projecting part and the nearby side of the core or the anchor, respectively.

21. Choose according to one of claims 19 or 20, characterized in that a coil (606) belonging to a coil in one of the coordinate directions encloses the core (601) or the armature between the auxiliary air gap (609) and the end where the armature (605) is connected to the core, and that a coil (607) belonging to a sloyfe in the other coordinate direction encloses the core (602) or the armature between the auxiliary air gap (609) and the working air gap (608) (fig. 28 -30).