NO122444B - - Google Patents

Description

Forbrenningsregulator for dampkjeler.

Den foreliggende oppfinnelse vedrcirer en forbrenningsregulator for en dampkjele, fortrinnsvis skipskjeier, med en eller flere brennere, som er tilordnet en brenseloljeventil med et forste drivtrinn og en brenseloljetrykksgenerator og et luftspjeld med et andre drivtrinn og en lufttrykksgenerator.

Kjente typer av forbrenningsregulatorer kan ikke uten betydelige modifikasjoner benyttes i forbindelse med skipskjeler. Disse kjente forbrenningsregulatorer har en for dette anvendelsesom-råde altfor lav driftssikkerhet. Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbrenningsregulator som er spesielt anvende-lig i forbindelse med skipskjeler. Denne forbrenningsregulator skal tillate både manuell og automatisk drift samt simulert drift for funksjonskontroll av forbrenningsregulatoren. Videre skal regulatoren gi rask og pålitelig manøvrering av et fartoy, idet store krav også stilles til regulatorens nøyaktighet og folsomhet.

Dette oppnås ved oppfinnelsen for angitte forbrenningsregulator ved at en daraptrykksgenerator og en damptrykksbehovssignalgenerator er koblet til en integrerende krets, at den integrerende kretsens utgang er koblet til en inngang for et i det forste drivtrinn inngående, differenskoblet forsterkertrinn, hvis utgang er koblet til et i det forste drivtrinn inngående innstillingsorgan, og til en inngang for et i det andre drivtrinn inngående, differenskoblet forsterkertrinn, hvis utgang er koblet til et i det andre drivtrinn inngående innstillingsorgan, og at inngangen til det forste drivtrinns forsterkertrinn er koblet til brenseloljetrykksgeneratoren og inngangen til det andre drivtrinns forsterkertrinn er koblet til lufttrykksgeneratoren og brenseloljetrykksgeneratoren.

Oppfinnelsen skal i det efterfolgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser et blokkskjema over et fartoysdrivanlegg med en forbrenningsregulator ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et koblingsskjema over i det vesentlige blokkene 18, 23 og 2h i fig. 1,

fig. 3 viser et koblingsskjema over i det vesentlige blokkene 5-11 i fig. 1,

fig. •+ viser et koblingsskjema over en utforelsesform av blokken 25 i fig. 1,

fig. 5 viser en annen utforelsesform av blokken 25 i fig. 1,

fig. 6 viser et koblingsskjema over en del av en anordning for

manuell drift av forbrenningsregulatoren,

fig. 7 viser et koblingsskjema over blokkene 13 og Ik- i fig. 1,

fig. 8 viser et koblingsskjema over en anordning for modifikasjon av forbrenningsregulatoren i fig. 1.

I det i fig. 1 viste blokkskjema angis et anlegg for fremdrift

av et fartoy. Dette drivanlegg omfatter en dampturbin 1 med en hovedkondensator 2. Dampturbinen tilfores dampen via en hoved-ventil 35 som igjen tilfores damp fra en styrbordsdampkjel h og en babordsdampkjel, som er av konvensjonell type og forsynt med overheter. Dampkjelene fyres ved hjelp av flere oljebrennere. Styrbordsdampkjelen h er tilordnet en brenseloljeventil 5 °g e"t luftspjeld 6 samt en brenseloljetrykksgenerator 7 og en lufttrykksgenerator 8. Brenseloljeventilen 5 er videre tilordnet et innstillingsorgan 9, som kan anses å inngå i brenseloljeventilens elektroniske drivtrinn 10 og som kan være av en hvilken som helst egnet konstruksjon og i dette tilfelle er elektropnevmatisk. Luftspjeldet 6 er også tilordnet et innstillingsorgan 11, som

kan anses å inngå i luftspjeldets elektroniske drivtrinn 12 og som kan være av en hvilken som helst egnet konstruksjon og i dette tilfelle er elektropnevmatisk. Styrbordsdampkjelen h kan i visse tilfeller være forsynt med en anordning 13, som sammen med en elektronisk krets 1<*>+ er anordnet for å avsoke oksygeninn-holdet i de avgående rokgasser og i overensstemmelse med dette påvirke luftspjeldets 6 drivtrinn 12 således at det fås minst mulig oksygenoverskudd. Babordssiden av anlegget kan anses å bestå av en direkte dublering av komponentene '+-1^- og vises her bare som en enkelt blokk 15. Den av babordssiden 15 og styrbordssiden h frembragte damp ledes i ror 16 og 17 til hovedventilen 3-Til rorledningen 17 er koblet en damptrykksgenerator 18, som er anordnet for å frembringe et til det herskende damptrykk propor-sjonelt, elektrisk utgangssignal. Hovedventilen 3 manovreres fra fartoyets bro ved hjelp av et manovreringssystem 20 forsynt med et innstillingsorgan 19. Manovreringssystemet 20 er også anordnet for å avgi et damptrykksbehovssignal. Innstillingsorganet 19 kan påvirkes ved hjelp av et annet innstillingsorgan 21,

surn kan manovreres ved hjelp av et hurtigavstengningssystem 22 for hovedmaskinen (i fagkretser benevnt TRIP SYSTEM). Dette er også anordnet for å avgi et hurtigomstillingssignal.

Forbrenningsregulatoren ifolge oppfinnelsen får sine inngangs-data fra systemene 2o og-22 og damptrykksgeneratoren 18. Disse data påtrykker; en integrerende krets 23. Det skal imidlertid påpekes at damptrykksbehovssignaiet fra systemet2o mates til den integrerende krets 23 via et dif f erenskoblet f orsterkertrinn 2'+, at signalet fra damptrykksgeneratoren 18 er et til forskjel]en mellom en ved hjelp av et potensiometer Pl innstilt onsket verdi og den ved hjelp av et damptrykksmåleorgan målte verdi proporsjonalt feilsignal og at signalet fra systemet 22 fås ved åpning av en ved hjelp av et relé RE3 manovrerbar kontakt. Utgangssig-nalet fra den integrerende krets 23 mates forst og fremst til en anordning ?5? som tjener til tenning eller slukning av en eller flere brennere i begge dampkjeler suksessivt efter hverandre eller senkning av damptrykket. Anordningen 25 benyttes naturlig-vis bare når damptrykksbehovet er særdeles lite.

I det efterfolgende skal de i selve forbrenningsregulatoren inngående komponenter bli nærmere beskrevet. I fig. 2 vises i detalj blokkene 18, 23 .og 2h samt en anordning for simulert drift med forbrenningsregulatoren. Denne anordning kan anses å bestå av i det vesentlige en for integrering koblet operasjonsforsterker 13 og skal senere bli beskrevet nærmere. Som tidligere' nevnt inn-stilles damptrykkets onskede verdi ved hjelp av potensiometeret Pl, hvis ene klemme er koblet til en spenningsinngang på OV via en motstand RI og hvis andre klemme er koblet til en spenningsinngang på -15V via en motstand R2. Potensiometerets Pl glide-kontakt er koblet dels til et damptrykksmåleorgans 26 ene klemme og dels til en damptrykksindikators 27 ene klemme. Måleorganet 26 avgir et elektrisk signal proporsjonalt med damptrykkets verdi. Måleorganets 26 andre klemme er koblet til den ene inngang for en operasjonsforsterker 12 via en motstand Ril og en relékontakt REI, som i fig. 2 er vist i stilling for automatisk drift med forbrenningsregulatoren. Over måleorganets 26 klemmer er det innkoblet en zenerdiode Zl og to med hverandre parallellkoblede motstander R3 og Th. Damptrykksindikatorens 27 andre klemme er også koblet til operasjonsforsterkerens 12 ene inngang via motstanden Ril. Operasjonsforsterkeren 12 er koblet for integrering og dens andre inngang eller plussinngang er koblet via en mostand R12 til en spenningsinngang på OV. Selve operasjonsforsterkeren 12 er videre koblet til en spenningsinngang på OV via en kondensator C5, hvis klemme som vender fra spenningsinngangen, er koblet til operasjonsforsterkerens 12 utgang via en motstand R38. Utgangen fra forsterkeren 12 er forbundet med dens ene inngang eller minusinngangen dels via en diode D5 og dels via en kondensator CV, som er seriekoblet med en med en kondensator C3 parallellkoblet motstand R17. Operasjonsforsterkerens 12 minusinngang er videre koblet til utgangen fra en ytterligere operasjonsforsterker II via en kondensator C2, en motstand RIO og en ytterligere motstand R9. Det skal påpekes at de tre sistnevnte komponenter er seriekoblet. Operasjonsforsterkeren II er koblet som en differensforsterker og vil således på sin utgang gi et utgangssignal proporsjonalt med forskjellen mellom inngangssignalene. Utgangen fra forsterkeren II er koblet til forsterkerens ene inngang via en med en diode D3 parallellkoblet motstand R8, hvilken inngang er koblet til en spenningsinn-

gang på OV via to motkoblede zenerdioder Z2 og Z3 og med forsterkerens Il andre inngang via to parallellkoblede og mot hverandre vendte dioder Dl og D3. Denne sistnevnte inngang er via en motstand R7 koblet til en spenningsinngang på OV. Operasjonsforsterkerens Il ene inngang er videre koblet til systemet 20 via en motstand R6 og andre inngang til systemet 20 via en motstand R5. Forbindelsen mellom motstandene R9 og RIO er koblet til en spenningsinngang på OV via en kontakt som kan manovreres ved hjelp av det tidligere nevnte relé RE3. Operasjonsforsterkerens 12 minusinngang er videre koblet til en spenningsinngang på OV via en motstand R15 og en diode D<>>+. Forbindelsen mellom motstanden RI5 og dioden D^- er koblet til en spenningsinngang på -15V

via en motstand Rl*f og en spenningsinngang på +1^V via en motstand R13. Videre er operasjonsforsterkerens 12 minusinngang koblet til en ytterligere del i forbrenningsregulatoren via en motstand R16. Denne ytterligere del skal senere bli beskrevet nærmere i detalj.

Det på operasjonsforsterkens 12 utgang mottatte, integrerte og til damptrykksbehovet svarende signal mates via en dipde D7 til glidekontakten i et potensiometer P2 (fig. 3)- Potensiometerets P2 ene klemme er koblet til den i fig. 3 viste kretsanordning

og andre klemme til en noyaktig likedan kretsanordning for babordssiden av drivanlegget. Potensiometeret P2 tjener til opp-nåelse av balanse mellom babordssiden og styrbordssiden. Potensiometerets ene klemme er koblet til minusinngangen for en differenskoblet operasjonsforsterker 150 via en motstand R52. Denne operasjonsforsterker 150 inngår i drivtrinnet for brenseloljeventilen 5> Minusinngangen til operasjonsforsterkeren 150

er koblet til dens plussinngang via to parallellkoblede dioder D51 og D52. Det skal imidlertid påpekes at diodene er vendt mot hverandre. Operasjonsforsterkerens I50 plussinngang er videre koblet til en spenningsinngang på OV via en motstand R53>°g selve forsterkeren er koblet til en spenningsinngang på OV via en kondensator C5l, hvis klemme som er vendt fra spenningsinngangen, er koblet til operasjonsforsterkerens 150 utgang via en motstand R103. Minusinngangen til denne forsterker er koblet til en spenningsinngang på -15V via en motstand R51, som bestemmer det minimale oljetrykk, og til en spenningsinngang på +15V via en motstand R50 og en bryterkontakt. Ved slutning av kontakten vil således motstanden R50 kobles til forsterkerens 150 minusinngang, hvorved det minimale oljetrykk vil heves noe. Minusinngangen til forsterkeren 150 er videre via en motstand R56 og en relékontakt RE2 koblet til et oljetrykksmåleorgans 28 ene klemme. Oljetrykks-måleorganet 28 er anordnet for å gi et utgangssignal proporsjonalt med det herskende oljetrykk, og dets andre klemme er koblet til en spenningsinngang på OV, og mellom klemmene er det innkoblet to seriekoblede motstander R5^ og R55 og en med disse parallellkoblet zenerdiode Z50. Forbindelsen mellom motstanden R56 og relékontakten RE2 er koblet til en operasjonsforsterkers 151 plussinngang via en motstand R56 og en spenningsinngang på OV via to seriekoblede motstander R60 og R61 samt til den ene klemme for en oljetrykksindikator 29 via en kontakt MS. Indikatorens 29 andre klemme er koblet til en spenningsinngang på OV. Minusinngangen til operasjonsforsterkeren 150 er koblet til emitteren i en transistor T50 via en kondensator C50 parallellkoblet med en

motstand R57. Operasjonsforsterkerens 150 utgang er via en diode D53 koblet til transistorens TJO basis, mens transistorens kollektor er koblet til en spenningsinngang på -15V via en motstand R58. Transistorens T50 emitter er koblet til spenningsinngangen på -15V via en motstand R59 °g via en kontakt MS til et innstillingsorgan 9? hvis andre klemme er koblet til en spenningsinngang på OV. De i denne sammenheng nevnte kontakter MS tjener til omkobling av kretsen for manuell drift, selv om de vises i

stilling for automatisk drift av kretsen. De kretsdeler som innkobles ved omstilling av kontaktene MS, skal senere bli beskrevet nærmere. Det som er sagt i forbindelse med kontaktene MS gjelder også de i det efterfolgende omtalte kontakter NS.

Den tidligere nevnte operasjonsforsterker 151 er likesom operasjonsforsterkeren 150 differenskoblet men inngår derimot i drivtrinnet for luftspjeldet 6. Operasjonsforsterkerens 151 plussinngang er koblet til dens minusinngang via to parallellkoblede, mot hverandre vendte dioder D5V og D55 og via en motstand R67

med en spenningsinngang på OV. Selve forsterkeren 151 er via en kondensator C53 koblet til en spenningsinngang på OV, hvorved kondensatorens C53 klemme som vender fra spenningsinngangen, er koblet til forsterkerens utgang via en motstand RlO^f. Minusinngangen til forsterkeren 151 er via en motstand R6^- koblet til en spenningsinngang på -15V og via en motstand R62 til en spenningsinngang på +15V samt via en motstand R]3 til glidekontakten i et potensiometer P52, hvis ene klemme er koblet til en spenningsinngang på OV og andre klemme forer til den ene klemme for en luft-trykksindikator 30. Dennes andre klemme leder til en spenningsinngang på OV. Potensiometerets P52 andre klemme er videre via en relékontakt RE2 koblet til den ene klemme for et lufttrykks-måleorgan 3I5 som er anordnet for på sin utgang å gi et utgangssignal proporsjonalt med det herskende lufttrykk til kjelen. Måleorganets andre klemme er koblet til en spenningsinngang på

OV, og over klemmene er det innkoblet en zenerdiode Z53 og tre med hverandre seriekoblede motstander R77> R78 og R79> hvorved en motstand R75 som er seriekoblet med en zenerdiode Z5<*>+, er innkoblet parallelt med motstandene R77 og R78 og en motstand R76 som er seriekoblet med en zenerdiode Z55> også er parallellkoblet med motstandene R77 og R78. Det skal i denne forbindelse påpekes at potensiometeret P52 tjener til avveining av lufttrykket i relasjon til oljetrykket eller vice versa. Minusinngangen til operasjonsforsterkeren I51 er videre via en kondensator C52 som er parallellkoblet med en motstand R7^, koblet til emitteren i en transistor T51, hvis basis er via en diode D50 koblet til operasjonsforsterkerens 151 utgang. Transistorens kollektor er via en motstand R8<>>+ koblet til en spenningsinngang på -15V, som via en motstand R85 er koblet til transistorens T51 emitter. Denne er via en kontakt NS koblet til innstillingsorganet 11, hvis andre klemme er koblet til en spenningsinngang på OV. Emitteren i transistoren T51 er videre koblet til minusinngangen til operasjonsforsterkeren 150 via en zenerdiode Z51, som tjener til å redusere oljetrykket og dermed oljetilforselen, når innstillingsorganet 11 påvirkes med et unormalt stort signal indikerende utilstrekkelig lufttilførsel. Tilsvarende arrangement finnes for det tilfellet at oljetrykket skulle heves hurtig og kraftig. Dette arrangement tilveiebringes ved at inngangen til innstillingsorganet 9 kobles sammen med operasjonsforsterkerens 151 plussinngang via en motstand R69, en kondensator C5^ og en diode D56. Forbindelsen mellom dioden D56 og kondensatoren C5^ er koblet til forbindelsen mellom motstandene R60 og R61 via en motstand R68. Ved hurtig okning av signalene til innstillingsorganet 9 vil således kondensatoren C^ k lades og derpå medfore en okning av utgangssignalene fra forsterkeren 151. Det skal påpekes at kondensatoren 05<*>+ kan utlades via motstanden R68.

Den hittil beskrevne del av forbrenningsregulatoren er i prinsipp tilstrekkelig for en utmerket og noyaktig regulering av olje- og lufttilførselen til dampkjelen for frembringelse av damp i overensstemmelse med et visst minimumsbehov og et visst maksimumsbe-hov. Det finnes imidlertid tilfeller da det nødvendige damp-trykksbehov er mindre enn det minimale normalbehov og da er det ønskelig på en eller annen måte å redusere dampfrembringelsen til en verdi under det normale minimumsbehov eller på en eller annen måte bli kvitt overskuddsbehovet f.eks. ved senkning av den damp som er nodvendig i systemet. Ifolge den i fig. h viste krets kan en eller flere av brennerne for kjelene slukkes efter hverandre når det er onskelig å frembringe mindre damp enn det normale minimumsbehov. Den i fig. <*>f viste krets består av en operasjonsforsterker I5^> hvis minusinngang via en motstand" R96 er koblet til glidekontakten i potensiometéret P2 og til forsterkerens utgang via en zenerdiode Z52. Utgangen fra forsterkeren er koblet til dens plussinngang via en motstand R99-Plussinngangen er videre via en motstand R97 og en motstand R98 koblet til en spenningsinngang på OV. Forbindelsen mellom motstandene R97 og R98 er via en motstand R95 koblet til en spenningsinngang på -15V. Utgangen fra operasjonsforsterkeren I5<*>f er via en motstand R101 koblet til basisen i en transistor T5^, hvis emitter er koblet til en spenningsinngang på OV og hvis kollektor er koblet til en reléspole RE3 ( h), hvis andre ende er koblet til en spenningsinngang på -15"V. Transistorens T5*+ kollektor er videre koblet til en spenningsinngang på -15V via en diode DA. Når behovssignalet fra operasjonsforsterkeren 12 ligger under en viss verdi, vil således reléet RE3 reagere og medfore slukning av den brenner som er tilordnet forsterkeren 15^. Ved fortsatt reduksjon av behovssignalet kan en andre krets lik 15^ slukke ytterligere en brenner. Når behovssignalet igjen stiger, vil brennerne igjen tennes. Istedenfor den i forbindelse med fig. h beskrevne krets kan den i fig. 5 viste krets benyttes, som tjener til å bevirke senkning av den dampmengden som frem-bringes i anlegget. Som vist i fig. 5 tjener kretsen til matriing av et innstillingsorgan 50. Innstillingsorganets ene klemme er koblet til en spenningsinngang på OV og andre klemme til emitteren i en transistor Tl. Transistorens emitter er videre koblet til en spenningsinngang på -15V. Denne spenningsinngang er koblet til transistorens kollektor via en motstand R21. Transistorens Tl basis er koblet via en diode D6 til utgangen fra operasjonsforsterkeren 12. Det kan påpekes at motstandene R38 og R39 (fig. 2) kan sloyfes hvis den i fig. 5 viste krets benyttes istedenfor den i fig. h viste krets. I denne forbindelse skal derfor videre påpekes at den i fig. 5 viste krets benyttes bare når det ikke er påkrevet å efterstrebe den mest mulig okonomiske drift.

Forbrenningsregulatoren ifolge oppfinnelsen er også anordnet for simulert drift. Denne tilveiebringes ved omstilling av den i fig. 2 viste bryter S, slik at spenningsinngangen på -l^V kobles til reléspolene REI og RE2, hvilkes andre ende er koblet til en spenningskilde på +15V resp. en spenningskilde på OV. Således vil reléenes REI og RE2 kontakter REI resp. RE2 omstilles fra den i figurene viste stilling til sin andre stilling, hvorved måleorganene eller måleomformerne 26, 28 og 31 samt tilhorende kretser frakobles regulatoren og innkobles den nedentil i fig. 2 viste kretsdel, som omfatter operasjonsforsterkeren 13. Denne er koblet som en integrerende forsterker og dens minusinngang er via en motstand RI9 koblet til en spenningsinngang på OV og via en kondensator C6 til forsterkerens utgang. Kondensatoren C6 er parallellkoblet med to mot hverandre vendte zenerdioder Zh og Z5. Operasjonsforsterkeren 13 er via en kondensator CA koblet til en spenningsinngang på OV, hvorved kondensatorens klemme som er vendt fra spenningsinngangen, er koblet til forsterkerens utgang via en motstand R39- Forsterkerens plussinngang er via en motstand R20 koblet til operasjonsforsterkerens 12 utgang og via en med en kondensator C8 parallellkoblet motstand R18 og en strøm-bryter S2 til en spenningsinngang på OV med strømbryteren i den viste stilling og til en spenningsinngang på -lJV med strømbryt-eren i sin andre stilling. Det skal påpekes at motstanden R20 representerer et visst oljebehov og motstanden R18 et visst dampbehov, hvorved kondensatoren C8 representerer damptrykket efter overheteren. Når strømbryteren S2 står i den viste stilling, gir motstandene R20 og R18 et forutbestemt lite effektuttak, og med strømbryteren S2 i den andre stilling simuleres et forutbestemt stort effektuttak.

Forbrenningsregulatoren ifolge oppfinnelsen er også innrettet for omstilling fra automatisk drift til manuell drift og vice versa. For omstilling av regulatoren for manuell drift påvirkes en strombryter, ved hjelp av hvilken kontaktene MS og NS omstilles fra den viste stilling til sin andre stilling. Den egentlige anordning vises i fig. 6, i hvilken foruten kontaktene MS og NS forekommer kontakter MP og NP. Disse horer til anlegget på babordssiden.. Klemmen B i fig. 3 leder til klemmen B i fig. 6, og klemmen C i fig. 3 leder til klemmen C i fig. 6, og klemmen D i fig. 3 leder til klemmen D i fig. 6. Klemmen E i fig. 3 leder til klemmen E i fig. 6, og klemmen F i fig. 3 leder til klemmen F i fig. 6, og klemmen G i fig. 6 leder til klemmen G i fig. 2. Den i fig. 6 viste krets omfatter to differenskoblede operasjonsforsterkere I*f og I5. Ved omstilling av kontaktene MS og NS og dermed MP og NP som leder til babordssiden, vil kontaktene innta en stilling motsatt den på tegningene viste stilling, hvorved bl.a. måleindikatorene 29 og 30 frakobles selve målekretsene og kobles til reguleringskretsen sammen med en innstillingskrets for oljedrivtrinnet og en innstillingskrets for luftspjeldsdriv-trinnet samt operasjonsforsterkerne ih og 15 med tilhorende kretser. Som det fremgår av fig. 3 vil innstillingsorganet 9 bli koblet til emitteren i en transistor T52, hvis basis er koblet til glidekontakten i et potensiometer P50, hvis ene klemme er koblet til en spenningsinngang på OV og hvis andre klemme er koblet til en spenningsinngang på -15V. Spenningsinngangen på -15V er koblet til transistorens T52 kollektor via en motstand R71

og til transistorens T52 emitter via en motstand R72. Transistorens T50 emitter vil bli koblet til en spenningsinngang på OV via en motstand R70. Transistorens T51 emitter vil bli koblet til en spenningsinngang på OV via en motstand R86. Innstillingsorganet 11 vil bli koblet til emitteren i en transistor T535 hvis basis er koblet til glidekontakten i et potensiometer P51, hvis ene klemme er koblet til en spenningsinngang på OV og hvis andre klemme er koblet til en spenningsinngang på -15VII. Spenningsinngangen på -15VII er koblet til transistorens T53 kollektor via en motstand R87 og til transistorens T53 emitter via en motstand R88. Indikatorene 29 og 30 vil bli parallellkoblet til operasjonsforsterkerens 15 utgang. Operasjonsforsterkerens 15 utgang er koblet til dens minusinngang via en motstand R37- Minusinngangen er videre via en motstand R32 koblet til klemmen C via motstanden R32 og en kontakt MS og via motstanden R31 og en kontakt MS til klemmen E samt via motstanden R30 og en kontakt MP til en babordsklemme og via motstanden R29 og en kontakt NP til en ytterligere babordsklemme. Operasjonsforsterkerens 15 plussinngang er via en motstand R33 og en MP kontakt koblet til en babordsklemme, via motstanden R3<*>+ og en MP kontakt til en ytterligere babordsklemme, via motstanden R35 og en kontakt KS til klemmen D og via en motstand R36 og en kontakt MS til klemmen F.

Plussinngangen til forsterkeren 15 er videre koblet til en spenningsinngang på -15V via en motstand ThO og til en spenningsinngang på -OV via en motstand Thl. Selve operasjonsforsterkeren 15 er koblet til en spenningsinngang på OV via en kondensator CIO. Videre er operasjonsforsterkerens 15 minusinngang via motstanden R32, kontakten MS og en motstand R23 koblet til operasjonsforsterkerens 1<*>+ minusinngang. Operasjonsforsterkerens 1<*>+ minusinngang er videre koblet til dens utgang via en motstand R28 og til operasjonsforsterkerens 15 minusinngang via en motstand R2*f, kontakten MP og motstanden R30. Operasjonsforsterkerens Ih plussinngang er koblet til klemmen B via en motstand R25 og til en babordsklemme via motstanden R26 samt til en spenningsinngang på OV via en motstand R27. Selve operasjonsforsterkeren I^f er koblet til en spenningsinngang på OV via en kondensator C9. På indikatorene 29 og 30 vil ved hjelp av de i forbindelse hermed beskrevne kretser, stort sett operasjonsforsterkerne I*f og 15 angi differensen mellom den innstillingsverdi som angis av potensiometrene P50 og P5l og den innstilling som hersker ved ommstillingen. Således kan kretsene omstilles ved hjelp av potensiometrene P50 og P51 i relasjon til indikatorene 29 og 30, hvorved en omkobling av systemet fra automatisk drift til manuell drift gjores praktisk talt helt stotfri.

Til den i det foregående beskrevne forbrenningsregulator kan også blokkene 13 og 1^- kobles. Disse tjener til avsokning av den oppnådde oksygenforbrenningsgraden og påvirkning av luft-spjeldsdrivtrinnet i overensstemmelse med den oppmålte oksygen-forbrenningsgrad. Blokkene 13 og 1<*>+ vises nærmere i detalj i fig. 7 og kobles til den ovrige krets ved strømbryteren S3- Den i fig. 7 viste krets omfatter en omformer 'fO, som tjener til å

gi et utgangssignal som er proporsjonalt med den avsokte oksygen-forbrenningsgrad. Over omformerens klemmer er det innkoblet en zenerdiode 58 og en motstand R89 parallellkoblet med denne. Omformerens ene klemme er videre koblet til en spenningsinngang på OV og andre klemme via en motstand R92 til minusinngangen for en operasjonsforsterker I53> hvilken er koblet som en integrerende forsterker. Operasjonsforsterkerens minusinngang er videre via en motstand R9I koblet til glidekontakten i et potensiometer P53>

hvis ene klemme er koblet til en spenningsinngang på OV og hvis andre klemme er koblet.til en. spenningsinngang på +15V via en motstand R90. Selve operasjonsforsterkeren 153 er koblet til en spenningsinngang på OV via en kondensator C57, hvis klemme som vender fra spenningsinngangen, er koblet til forsterkerens utgang via en motstand R106. Forsterkerens utgang er videre via en kondensator C56 som er parallellkoblet med en zenerdiode Z575 koblet til forsterkerens minusinngang. Denne er også forbundet med utgangen via en motstand R93 og strømbryteren S3- Utgangs-signalet fra forsterkeren mates til operasjonsforsterkerens 151 plussinngang via en motstand R66 og til operasjonsforsterkerens 151 minusinngang via en motstand R63. Således vil signalet fra den i fig. 7 viste krets innvirke på innstillingen av luftspjeldet 6.

Da de to omformere 28 og 31 ikke er lineære, må den i fig. 3 viste krets modifiseres på den i fig. 8 viste måte. Hvis f.eks. lufttrykksgeneratoren 31 er ulineær, kobles den til operasjonsforsterkeren I5l via den i fig. 8 viste operasjonsforsterker 152, som er koblet som en differensforsterker. Over klemmene til omformeren 31 er det innkoblet en zenerdiode Z56 og parallelt med denne to seriekoblede motstander R82 og R83. Den ene klemme for omformeren er koblet til en spenningsinngang på OV, og den andre klemme er koblet via en motstand R80 til operasjonsforsterkerens 152 minusinngang. Operasjonsforsterkerens 152 plussinngang er koblet til en nullspenningsinngang via en motstand R8l, og selve operasjonsforsterkeren er koblet til en nullspenningsinngang på OV via en kondensator C55? hvis side som vender fra spenningsinngangen, er koblet til operasjonsforsterkerens 152 utgang via en motstand R105. Når den i fig. 8 viste krets skal innkobles i den i fig. 3 viste krets, kobles utgangen fra operasjonsforsterkeren 152 til forbindelsen mellom motstanden R77 og relékontakten RE2.

De på tegningene med A betegnede klemmer er innkoblet i en over-våking sanordning med alarmorgan, som umiddelbart vil indikere en feil i en eller annen av de ytre kretser for innstillings-organene og omformerne.

Selv om oppfinnelsen er vist og beskrevet nærmere i detalj i

det foregående, er det innlysende at mange, modifikasjoner kan gjores innenfor rammen av oppfinnelsestanken som er definert i kravene.

Claims (13)

1. Forbrenningsregulator for dampkjeler, fortrinns-

vis skipskjeler , med en eller flere brennere, som er tilordnet en brenselsoljeventil (5) med et forste drivtrinn (10) og en bren-selol jetrykksgenerator (7) og et luftspjeld (6) med et andre drivtrinn (12) og en lufttrykksgenerator (8),. karakterisert ved at en damptrykksgenerator (18) og en damptrykksbehovssignalgenerator (20) er koblet til en integrerende krets (23), at den integrerende kretsens utgang er koblet til en inngang for et i det forste drivtrinn (10) inngående, differenskoblet forsterkertrinn (150), hvis utgang er koblet til et i det forste drivtrinn (10) inngående innstillingsorgan (9), og til en inngang for et i det andre drivtrinn (12) inngående, differenskoblet forsterkertrinn (151), hvis utgang er koblet til et i det andre drivtrinn (12) inngående innstillingsorgan (11), og at inngangen til det forste drivtrinns forsterkertrinn er koblet til brenseloljetrykksgeneratoren (7) og inngangen til det andre drivtrinns (12) forsterkertrinn er koblet til lufttrykksgeneratoren (8) og brenseloljetrykksgeneratoren (7).

2. Forbrenningsregulator som angitt i krav 1, karakterisert ved at damptrykksbehovssignalgeneratoren (20) er koblet til den integrerende krets (23) via et differenskoblet forsterkertrinn (II).

3. Forbrenningsregulator som angitt i kravene 1 og 2, karakterisert ved at den integrerende kretsens (23) inngang er koblet til en hurtigavstengningsanordning (22), som er innrettet for å nullstille regulatoren og som består av to RC-nett (RIO, C2, R17, C+), av hvilke det ene (R17, C<*>f) er innkoblet i den integrerende kretsens (23) tilbakekoblingskrets og det andre (RIO, C2) er koblet mellom det differenskoblede f orsterkertrinn ([1) og den integrerende kretsens inngang. h.

Forbrenningsregulator som angitt i de foregående krav, karakterisert ved at de differenskoblede forsterkertrinn består av som differensforsterkere koblede operasjonsforsterkere (II, 150, I5l) og at den integrerende krets (23) består av integratorkoblet operasjonsforsterker (12).

5. Forbrenningsregulator som angitt i kravene 1 og ^ karakterisert ved at inngangen til det forste drivtrinns operasjonsforsterker (150) er via en zenerdiode (Z51) forbundet med inngangen til det andre drivtrinns innstillingsorgan (11).

6. Forbrenningsregulator som angitt i kravene 1 og karakterisert ved at inngangen til det andre drivtrinns operasjonsforsterker (151) er koblet til inngangen til det forste drivtrinns innstillingsorgan (9) via et RC-nett (R69, C5V).

7. Forbrenningsregulator som angitt i kravene 1 og h, karakterisert ved at inngangen til det andre drivtrinns operasjonsforsterker (151) er koblet til utgangen fra en anordning (1<*>0 for avsokning av det herskende oksygeninnhold i de avgående rokgasser, hvorved oppnås en påvirkning av luftspjeldet i overensstemmelse med oksygenforbrenningsgraden.

8. Forbrenningsregulator som angitt i krav 75karakterisert ved at anordningen (1<*>4-) består av en integratorkoblet operasjonsforsterker (153)? i hvis tilbakekoblingskrets inngår en zenerdiode (Z57) for begrensning av det fra forsterkeren (153) utgående signals innvirkning på operasjonsforsterkeren (153) som inngår i det andre drivtrinn.

9. Forbrenningsregulator som angitt i kravene 1 og h, karakterisert ved at et transistorforsterkertrinn (T50, T51) er anordnet mellom de i drivtrinnene inngående opera-sjonsforsterkeres (150, 151) utgang og drivtrinnenes innstillingsorgan (9, 11).

10. Forbrenningsregulator som angitt i de foregående krav, karakterisert ved at drivtrinnene er tilordnet hver sin innstillingskrets (P50, P51) for manuell påvirkning av forbrenningsregulatoren og at innstillingskretsene er koblet til den integrerende kretsens (23) inngang via to differenskoblede operasjonsforsterkere (I^f, 15), hvorved utgangen fra den ene operasjonsforsterker (15) er koblet til måleorgan, og utgangen fra den andre operasjonsforsterker (I^f) er koblet til den integrerende kretsens inngang via en motstand (R16).

11. Forbrenningsregulator som angitt i krav 10, karakterisert ved at operasjonsforsterkerens ene inngang , er koblet til innstillingskretsenes (P50, P51) inngang og andre inngang til innstillingskretsenes utgang, hvilke under omstill-ingen til manuell drift innkobles over drivkretsenes innstillingsorgan (9, 11).

12. Forbrenningsregulator som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at den integrerende kretsens (23) inngang kan kobles til en ytterliger.e integrerende krets (13)? som er anordnet for å simulere et visst brenselolje-behov og et visst dampbehov.

13. Forbrenningsregulator som angitt i krav 1, karakterisert ved at .den integrerende kretsens (23) utgang er koblet til en komparatorkoblet operasjonsforsterkers (15^) inngang, hvis utgang er via et transistorforsterkertrinn (T5M koblet til et relé (RE3 ( k)) for tenning eller slukning av en eller flere av brennerne. l^f. Forbrenningsregulator som angitt i krav 1, karakterisert ved at den integrerende kretsens (23) utgang er koblet til et transistorforsterkertrinn (Tl) for regulering av et innstillingsorgan (50), som er tilordnet en damputslipnings-ventil.