NO121945B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved steking av melprodukter og ovn til utførelse av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte ved steking av melprodukter, f. eks. brød, konditorvarer (gjæret eller ugjæret) og liknende dielektriske produkter, samt en ovn til utførelse av denne fremgangsmåte.

En av hensiktene med oppfinnelsen er

å gjøre det mulig å utnytte fordelene ved høyfrekvent elektrisk oppvarmning til steking av brød og liknende produkter, samtidig som man unngår eller reduserer de mangler og ulemper som denne oppvarm-ingsmetode byr på. En annen hensikt er å skaffe automatisk steking under hygieniske forhold av brød og liknende produkter av på forhånd knadd deig eller liknende.

Det er allerede foreslått å steke brød

ved samtidig gjennom hele stekeprosessen å bruke et høyfrekvensfelt og infrarød stråling. Men dette forslag har imidlertid vist seg å være utilfredsstillende til steking av brød og liknende. For at gjæren eller liknende skal ha tid til å virke før den ødelegges ved temperaturer over 45° til 50° C er det påkrevet at den begynnende opp-varming til denne temperatur foregår langsomt og at temperaturen bibeholdes et passende tidsrom. Dette er uforenlig med den økonomiske bruk av høyfrekvent oppheting, da denne virker ytterst hurtig. Dessuten virker den infrarøde oppheting til for tidlig å danne skorpe på produktet slik at dette hindres fra å heve eller utvide seg på riktig måte.

Mere bestemt vedrører oppfinnelsen

en fremgangsmåte til kontinuerlig steking av brød og lignende melvarer, hvor de

deigstykker som er ferdige til steking passerer kontinuerlig gjennom tre avdelinger av en bakerovn i regulerbare tidsrom, hvor fullendelsen av gjæring, dannelsen av brø-dets myke indre og skorpedannelse finner sted ved egnede temperaturer, idet med de ovennevnte formål for øye fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen består i at fullendelsen av gjæringen finner sted ved direkte utvendig oppvarmning av deigstykkene ved en temperatur på ca. 45° C, hvoretter deigstykkene oppvarmes innvendig for dannelse av brødets myke indre ved høyfrekvensoppvarmning ved en temperatur fra 60—100° C, og at sluttelig skorpedannelsen finner sted under påvirkning av direkte utvendig oppvarmning ved en egnet temperatur.

Den ytre oppheting kan foregå ved hjep av elektriske motstander, olje, gass, damp eller Iliknende midler.

Ved utførelse av fremgangsmåten kan temperaturen i et første trinn heves til ca. 40° C, fortrinnsvis ikke mere enn 45 til 50° C, og i et annet trinn til ca. 60 til 70° C, ved hvilken temperatur gluten koagulerer og stivelsen omvandles til stivelsesklister. Derpå heves temperaturen ytterligere (f. eks. til ca. 98 til 100° C) for å tørke brødet i tilstrekkelig grad og for å fullføre skorpedannelsen. Den videre oppheting (f. eks. for skorpedannelse) kan foregå ved ytre opphetningsmidler.

Oppfinnelsen tar også sikte på å skaffe en ovn til steking av melprodukter, f. eks. brød eller andre dielektriske produkter, hvilken ovn omfatter midler til først å opphete produktene utvendig (f. eks. ved hjelp av langbølgestråling) og til derpå å opphete disse produkter innvendig ved hjelp av høyfrekvent diélektrisk oppheting, fortrinnsvis uten samtidig ytre oppheting.

Trekk som med fordel kan forbindes med ovnen omfatter et forvarmings- eller gjæringskammer på toppen av ovnskammeret, transportører til å føre produktene gjennom gjærings- og ovnskammeret, midler til automatisk oppdeling av deigen i stykker av bestemt størrelse for innføring i gjærings- og ovnskammeret ved hjelp av transportørene, midler til automatisk til-forming av deigstykkene når de passerer til ovnen samt midler til å lage innsnitt i deigstykkene før de trer inn i ovns-kam-meret.

I den følgende del av fremstillingen er der, under henvisning til tegningene, beskrevet et eksempel på utførelse av oppfinnelsen. Fig. 1 er et skjematisk lengdesnitt gjennom ovnen, med enkelte deler utelatt for tydelighets skyld. Fig. 2 er et perspektiv, delvis med delene tatt fra hverandre, av oppdelings-, måle- og formeinnretningen, med matetrakten utelatt. Fig. 3 er et frontriss, delvis i snitt, av den i fig. 2 viste innretning. Fig. 4 er et sideoppriss av den i fig. 2 viste innretning. Fig. 5 er et perspektivriss av en av de i fig. 2 til 4 viste deler. Fig. 6 er et skjematisk perspektivriss som viser en vertikal transportør til å føre deigstykkene nedover fra gjærings- til ovnskammeret og innretningen til å gjøre innsnitt i deigstykket, samt også en del av en transportør til å føre deigstykkene gjennom ovnskammeret. Fig. 7 er et lengdesnitt gjennom ovnskammeret og viser skjematisk de forskjellige trinn av opphetningen. Fig. 8 er et tverrsnitt gjennom ovnskammeret. Fig. 9 er et perspektiv av den øvre høy-frekvenselektrode og viser en endring som kan brukes, samt innretningen til å stille inn elektroden i høyden. Fig. 10 er et perspektiv av den nedre høyfrekvenselektrode. Fig. 11 viser en innretning til frem-stilling av damp i ovnskammeret. Fig. 12 er et perspektiv av en av dør-ene i ovnskammeret.

Først skal beskrives hovedtrekkene av ovnen samt måten hvorpå denne virker, og derpå konstruksjonsdetaljene av de forskjellige avdelinger.

Ovnen er helt innelukket eller inn-kapslet hvilket fremmer rensligheten og reduserer varmestrålingen til omgivelsene. Dens konstruksjon, innbefattet beliggen-heten av gjæringskammer et over ovnskammeret, letter installasjonen i trange rom, f. eks. i en bil, båt eller jernbanevogn.

Som det fremgår av fig. 1 omfatter aggregatet på toppen en matetrakt 2 for tilførsel av deig. Trakten er omgitt av en kappe 47 som gjennom en ledning 48 til-føres varm damp fra et sted nær ovnens utløp. Den mengde damp som tilføres kap-pen styres av et spjeld 49 hvorved det blir mulig å regulere temperaturen av deigen i trakten.

En sleid 3 tjener til å stenge traktens

bunn.

Under trakten ligger to «veie»- eller målevalser 4 og 5. De drives av tannhjul i motsatt retning og er forsynt med1 ut-sparinger som danner dele av en sylinder og som er regulerbare i lengderetningen. Når sleiden 3 er åpen mates deig fra trakten ned i utsparingene hvor den presses sammen for å deles opp i avmålte eller «avveiede» stykker som faller ned på et transportbelte 6 av komprimert filt som fører det avmålte og noenlunde sylinder-formede deigstykke 7 henimot en filtkledd plate 8 hvis ene ende er svingbart lagret og hvis annen ende tvinges nedover av en fjær. Deigstykket 7 føres etter å ha for-latt platen 8 av transportbeltet 6 inn i en konisk forsnevret kanal 9 mellom det rundt en trommel 14 Uggende returparti av beltet 6 og en fast vegg 66 av aggregatet. Deigstykket 7, som fremdeles føres fremover av beltet 6, rulles derpå mellom dette og en filtdekket plate 10. Utløpsenden av platen 10 kan stilles opp og ned så kanalen mellom beltet og platen kan gjøres mere eller

mindre konisk så deigen sammenpresses

og forlenges tilsvarende og regulerbart etter som den rulles langs platen.

Når deigen forlater platen 10 mates hvert forlengede deigstykke 11 inn på et av de bakover bøyede blader på en «regu-lator» 12, idet platen 10 ved utløpsenden

er bøyet nedover og bort fra trommelen 13

for derved å føre deigen til regulatoren. Denne, som roterer med samme hastighet som tromlene 13 og 14 — som praktisk talt har samme størrelse — og valsen 5, legger de forlengede deigstykker ett ad gangen varsomt ned på et transportbelte 18 som forløper i det overliggende kammer, gjæringskammeret 17. Bladene på regulatoren er dekket med silisiumbehandlet filt.

For å skaffe en understøttelse for beltet 18, som består av silisiumbehandlet filt, eller annet passende materiale, er det anordnet et med metallforsterkninger forsynt belte 19 hvis kanter føres langs vinkelstål og som løper over tromler 20, 21.

Deigstykkene føres av transportbeltet 18 gjennom gjæringskammeret 17 som dannes av en enkel metalltunnell. Under driften hersker det i tunnellen en temperatur på ca. 30° C og luften i den holdes fuk-tig. I den hensikt og av hensyn til økono-mien føres en del av overskuddsdampen fra ovnskammeret inn i gjæringskammeret. Dampen føres til dette gjennom en eller flere ikke viste rørledninger som er utstyrt med regulerbare klaffeventiler. Den hastighet hvormed deigstykkene føres gjennom gjæringskammeret fastlegges og velges i forhold til kammerets lengde, tiden for gjæringen og temperaturinnstillingen for ovnskammeret.

Etter å ha vandret gjennom hele gjæringskammeret faller deigstykkene 22 ett ad gangen fra beltet 18 og ned i nedover gående trau 23 på en vertikal transportør.

Ved bunnen av den vertikale transpor-tør faller de gjærede deigstykker ned på et transportbelte 27 som fører stykkene gjennom ovnskammeret. Beltet 27 som er vevet av ståltråd med åpne masker, er på oversiden belagt med silisiumemalje for å begrense deigens adhesjon og dekkes under driften med olje fra en smøresylinder 46. Beltets underside er ikke belagt, slik at denne danner en god elektrisk kontakt med den nedre høyfrekvenselektrode 37 av messing eller bronse.

I det valgte eksempel har beltet 27 en lineær hastighet som er den dobbelte av hastighetene på beltene 6 og 18, hvilket gir en hevingstid som er dobbelt så lang som den totale steketid. Dette er nødven-dig og øker dessuten avstanden mellom brødene eller liknende i stekerommet.

På veien fra den vertikale transportør til ovnen passerer deigstykkene under en innretning som lager innsnitt i toppen på deigen. Denne innretning er utelatt i fig. 1 for oversiktens skyld, men er i fig. 6 vist i detalj og i forhold til de nærliggende deler og vil senere bli nærmere beskrevet.

Etter at deigstykkene er forsynt med innsnitt føres de gjennom en varmefast «gardin» 28 i form av en børste (f. eks. av varmemotstandsdyktige animalske eller vegetabilske fibre) og tilføres en væske (vann, olje eller liknende) som væter deig-stykkenes topp og sider. Anordningen av de fra en dør 29 nedhengende børster 28 tillater at deigstykkene fritt kan passere inn i ovnen, samtidig som varmetapet fra ovnskammeret gjennom denne inngang blir redusert. En liknende anordning er, som vist ved 42, 43 anbragt ved utgangen fra ovnskammeret. Væsken tilføres gardinen 28 fra en beholder 30 anbragt over døren og væske tilføres på liknende måte til gardinen 43 fra en beholder 50.

Etter at deigstykkene har passert gjennom gardinen 28 og blitt belagt med en tynn hinne av vann eller annen væske, kommer de inn i sone A (fig. 7) hvor de underkastes en progressiv utvendig oppheting ved stråling fra øvre og nedre heteelementer 31. Disse elementer kan være elektriske motstander, gass-, damp- eller varmluftrør eller tilsvarende, men de skal ikke i noen vesentlig grad sende ut infra-røde stråler. Disse stråler må, da de har kortbølgelengde, unngås fordi de frem-bringer for tidlig dannelse av skorpe eller overtrekk som hindrer riktig heving av deigen på grunn av varmen og kullsyre-gassen i deigens celler. Lengden av disse elementer og deres ytelse velges i forhold til massen som skal opphetes (dvs. propor-sjonal med denne), så deigen får en temperatur på ca. 30—40° C (den kommer inn med ca. 25—30° C) og ikke en høyere temperatur enn 50° C, for å hindre at virknin-gen av gjæren ødelegges eller drepes. Opp-hetningstiden kan f. eks. være omtrent 5 min. Derpå føres deigstykkene inn i sonen for et høyfrekvent elektrisk felt (sone B i fig. 7) — (frekvensen er omtrent 13 mega-cykler pr. sek.) — hvor stykkene får sin maksimale heving og utsettes for indre oppheting eller kombinert indre og ytre oppheting. I denne sone opphetes deigen i ca. 8 min. til omtrent 70° C.

Høyfrekvensfeltet frembringes ved hjelp av to plater eller elektroder 32, 37 som er elektrisk forbundet med en kilde for pulserende eller vekslende likestrøm. Spen-ningen varieres med konstant amplitude og i forhold til tiden, f. eks. sinusformet, ved uttaket fra kilden og frekvensen er regulerbar. En øking av frekvensen resul-terer således i en øking av den indre oppheting av deigen som kan betraktes som et dielektrikum.

Den øvre elektrode kan stilles inn på

en i det følgende beskrevet måte.

Den nedre elektrode 37 er forbundet med sin egen pol og består av en metall-plate (i dette eksempel av messing eller bronse) med omtrent samme dimensjoner som den øvre elektrode. Den tjener som understøttelse for transportbeltet 27 og dessuten som kapsel for heteelementer 38 som sørger for ensartet oppheting av undersiden av produktene for at denne skal få en forsterkende skorpe.

Over elektroden 32 er det anbragt in-frarøde strålere 36. Disse tjener til å opphete elektrodene 32 og derved hindre dampkondensering på disse uten overdre-ven stigning i ovnstemperaturen. For å unngå for tidlig skorpedannelse er det påkrevet at de infrarøde stråler ikke passerer gjennom elektroden og ned på produktene. Av den grunn avskjermes strålene fra produktene. Elektroden kan derfor være av en lukket type eller det kan anbringes en skjermplate på toppen av den.

Skjermer 41 isolerer høyfrekvenselek-trodene fra heteelementene 31 og 39.

Når produktene forlater høyfrekvens-feltet kommer de inn i sonen C, fig. 7, hvor de bare blir utsatt for skorpedannende organer som kan være elektriske motstander, gass-, damp- eller varmluftrør eller liknende. Etter organene 39 er anbragt de liknende, men svakere organer 40. Organene 39 tjener til å karamellisere sukker- og stivelsesinnholdet i melet og organene 40 til å danne tykkelsen av skorpen. Opphet-ingstiden i denne sone er omtrent 7 min. og temperaturen i deigens indre stiger til ca. 100° C. Ovnstemperaturen som er ca. 270—280° bevirker skorpedannelsen.

Organene 39 og 40 reguleres automatisk fra en apparattavle for å opprettholde den forønskede temperatur. Hvis det f. eks. brukes elektrisk motstandsoppheting kan strømmen automatisk slås på og av.

Som foran nevnt er det ved utgangen av ovnskammeret anbragt en børste eller gardin 42. Denne fuktes eller vætes med vann eller annet stoff som bruner produktene og som føres over på disse.

Like etter gardinen 43 er det anordnet en hette eller kapsel 44 som inneslutter et rom uten opphetingsmidler og i dette rom fordamper den hinne av vann eller annen væske som er påført for å brune produktene.

Ved enden av ovnen er anordnet en avleveringsstasjon med en underliggende vifte 45 som tjener til å kjøle produktene som forlater ovnen og til å drive utstrøm-mende damp tilbake til ovnskammeret eller inn i kanalen 48.

De forskjellige avdelinger i aggregatet blir i det følgende mere detaljert beskrevet med en begynnelse av veie- eller måleav-delingen og formeavdelingen, hvilke er vist i fig. 1 til 5.

Valsen 4 av polert aluminium er glatt og roterer en smule hurtigere enn valsen 5 som også består av polert aluminium og som er forsynt med fire langsgående renner formet som deler av en sylinderflate. Hvis så ønskes kan det anbringes færre eller flere enn fire renner.

Som et alternativ til aluminium kan det brukes stål eller annet metall belagt med krom eller med en siliciumemalje eller med tetrafluoretylen., Begge valsene kan være forsynt med renner og roterer da med samme hastighet. Etter en annen modifi-kasjon ligger rennene loddrett på valsenes akser (dvs. de er periferiske). I så fall anordnes det bare en enkelt renne hvis vek-ten skal være variabel, men hvis denne er konstant kan det anordnes en rekke renner.

Når i den viste anordning den glatte valse 4 roterer hurtigere enn valsen 5 så vil den glatte valse i noen grad tvinge deigen til å tre inn i rennene i den motstående valse og komprimere den. Når deigen skal forlate rennene får den hjelp til dette ved at den glatte valse trekker den nedover.

Som det fremgår av fig. 2 og 5 er valsen 5 her utstyrt med fire renner i hvilke er anbragt bevegelige deler 51 som er festet til sideplater 55. Delene 51 beveges av en skrue med høyre- og venstregj enger resp. for de høyre og venstre deler. Når denne skrue dreies, f. eks. ved hjelp av et håndratt og i samsvar med en passende skala, vil delene 51 føres frem og tilbake sideveis og danne en større eller mindre renne og da det her brukes volummåling får man et større eller mindre deigstykke.

Den frem og tilbake gående bevegelse av delene 51 kan lett utføres idet delene 51 med sideplater 55 holdes på plass av stoppere 56 som hver danner et spor i hvilket det ved hver ende griper inn en styre-arm 57 sveiset til en mutter 58 som står i inngrep med den ikke viste skrue.

Til de to armer 57 er også festet kapsler 59 som glir inne i matetrakten 2. På grunn av at de vertikale partier av disse kapsler på innersiden ligger direkte i flukt med endeflatene på delene 51 så får deigen bare anledning til å flyte ned i det indre av rennene.

Sleiden 3 beveger seg i kapslenes 59 topplan og hindrer enhver strømming av deig under apparatets drift, hvis dette f. eks. skal brukes til å steke andre produkter enn de som tilføres ved hjelp av veie-eller måleinnretningen.

Et drev for valsene er betegnet med 60

og en måle- eller vektindikator med 61.

Ved undersiden av den glatte valse 4 er det anbragt en skraper 62 (fig. 4) som renser valsen og hindrer fastklebet deig i å føres tilbake til trakten. Som det fremgår av fig. 4 er det anordnet to deksler 63 som omslutter valsen 4 og valsen 5 med dens deler 51. Da disse med endene er festet til sideplatene hindrer dekslene 63 at delene 51 vil sprike. Det skal bemerkes at et passende smøresystem for å hindre at deigen skal klebe seg fast til valsenes vegger kan anbringes på disse deksler.

Platen 8 er ved den ene ende 65 svingbart lagret og tvinges ved den annen ende nedover ved hjelp av fjærer. Platen 8, veg-gen 66 og platen 10 er alle dekket med filt.

Mens akselen for trommelen 14 er sta-sjonær så kan akselen for trommelen 13 innstilles i høyderetningen. Denne anordning som er et alternativ til den foran beskrevne, gjør det mulig at bordet 10 med trauet 67 kan beholde en fast høydestilling i forhold til regulatoren 12, mens rommet mellom bordet og transportbeltet samtidig kan reguleres. Tromlene 13 og 14 drives ved hjelp av en kjede.

Fig. 6 viser i detalj den vertikale tran-sportør som tjener til å senke de gjærede deigstykker fra gjærings- eller hevings-kammeret 17 ned på ovnens steketran-sportbelte 27.

Denne vertikaltransportør omfatter to tromler 24 og 25 hver med en ikke vist aksel og to kjedehjul. Over hvert kjede-hjulpar er anbragt en kjede 68 som trauene 23 er festet til. Disse trau er utført av me-tallplate og belagt med tekstilstoff. Kjed-ene 68 kan erstattes av en rem eller et belte som trauene er festet til.

De gjærede deigstykker føres av transportbeltet 18 bort fra gjæringskammeret 17 og faller ett for ett ned i trauene 23. Hele aggregatet arbeider med det samme tempo, idet rotasjonshastighetene av valsene 4, 5, tromlene 13, 14, regulatoren 12 og av tromlene 15, 16 er like, og deigstykkene senkes ned mot ovnens stekebelte 27 som de tilslutt faller ned på.

Når deigstykkene er kommet til dette trinn blir toppen av dem forsynt med innsnitt. Snitteapparatet (se fig. 6) omfatter en metallramme 70 svingbart lagret på en aksel 69. Rammen 70 meddeles en vugge-bevegelse ved hjelp av en på hver side av ovnen anbragt rulle 71 som griper inn i hakk i et palhjul 72 festet på akselen til trommelen for beltet 27. Periferiavstandén mellom aksene av disse hakk eller utsparin-ger er lik avstanden mellom deigstykkene.

På toppen av rammen 70 er festet en annen ramme som meddeles en frem og tilbake gående bevegelse i beltets 27 side-retning ved hjelp av to lenker 73 og en elektromagnetisk spole 74. Denne avenergi-seres når rullen 71 befinner seg ved bunnen av et av hakkene og energiseres når rullen befinner seg ved toppen av det. I dette øyeblikk, fordi rammen har vugget bakover slutter et kontaktblad 75 strøm-men med kontaktbryteren 76 hvilket ener-giserer spolen og bevirker at denne kraftig tiltrekker ankeret 77 som derved påvirker rammen med knivene 78 som er anbragt på skrå og bøyet en smule bakover. I det øyeblikk rullen 71 faller tilbake ned i et av hakkene i palhjulet vugger rammen fremover og bryter strømmen. Da spolen ikke lengre er energisert fører en ikke vist fjær rammen med knivene tilbake til den mot-satte stilling.

Som vist i fig. 6 omfatter rammen en rekke forskjellige knivgrupper avhengig av det antall innsnitt som skal gjøres og som lett kan velges uten å stoppe hele aggregatet. Knivene kan endres alt etter som det passer for brødmarkedet.

Det indre av stekekammeret er foret med polerte plater av duraluminium som danner en skjerm eller reflektor. Kammerets øvre parti har avrundede hjørner 84

(fig. 8) for å unngå skarpe vinkler i nær-heten av den «varme» elektrode 32. Radien 85 og elektrodens 32 avstand 86 fra ovns-veggene er begge i det minste lik avstanden 87 (dvs. den maksimale avstand mellom elektroden og metallbeltet 27) pluss 10%.

Stekekammerets metalliske foring er innesluttet av betongblokker 88 som på utsiden er forsynt med isolasjonsmateriale 89 bestående av et lag Stillite dekket av et lag Vermiculite. Skilleflaten mellom de to lag er angitt med den stiplede linje i fig. 8.

De elektriske forbindelser til elektrodene 32, 37 er belagt eller skjermet med en isolasjon (f. eks. lakert steatitt) eller med et ledende materiale for å redusere stråling og hvor de går gjennom de varmeisoler-ende vegger er de innesluttet i en alumi-niumkapsel hvis indre er oppdelt ved hjelp av skillevegger 90 av steatitt. Forbindelsen 80 (fig. 8) til elektroden 32 består av en kobberstrimmel hvis bøyelighet letter den vertikale innstilling av elektroden og som egner seg til ledning av de høyfrekvente strømmer. Denne forbindelse fører fra den «hete» pol i en høyfrekvensgenerator 79. Under ovnens utvendige kledning 1 er det anbragt aluminiumplater 91 der tjener som skjermer. De elektriske kabler som ligger tett ved det elektriske felt er innesluttet i aluminiumsarmering.

Aggregatet er forsynt med glugger for at forløpet av stekingen skal kunne følges og disse glugger fores eller stenges med bly for å redusere strålingen.

Høyfrekvensgeneratoren 79 er regulerbar og forsynt med en stillbar glidekontakt

93. Denne kjensgjerning sammen med de i det følgende angitte trekk gjør det mulig nøyaktig å kontrollere stekingen og oppnå det gunstigste resultat. (a) Elektroden 32 kan stilles inn til bare noen få millimeter fra toppen av produktene. (b) Risikoen for lysbuedannelse på grunn av dampen fra brødet er unngått ved den infrarøde oppheting av elektroden 32. (c) Arealet av elektroden 32 er 1 m<2 >pr. 4 kw. tilført energi med de to elektroder 10 cm fra hverandre, og dette forhold kan brukes for større eller mindre elektroder. En elektrode på 1 m<2> og 4 kw tilført energi gir en steketid på 4 min. for 4 kg deig som inneholder 55 % vann. (d) Den lineære hastighet av steke-transportøren 27 er regulerbar. (e) Elektroden 32 kan stilles inn så den blir parallell med elektroden 37 eller skråner oppover fra denne for å gi et ujevnt elektrisk felt.

Som det er vist øverst i fig. 8 er det anordnet to skorstener 92 for ventilasjon av de infrarøde lamper 36 og for eventuell utskiftning av dem.

Fig. 9 viser detaljer av den øvre elektrode 32 med enkelte endringer og dessuten, i forbindelse med fig. 8, innretningen for dens innstilling. Elektroden har en lakkert aluminiumramme 32 i hvilken det etter en utførelse er anbragt og inn-sveiset aluminiumrør 94. Rørene kan være sveiset til rammen ved den ene eller begge ender. Med en fastsveiset ende kan røret utvide seg, men røret kan også utføres i to teleskopiske deler hvis ytre ender er sveiset til motstående sider på rammen. Etter en endret utførelse er rørende 94 ombyttet med kanalprofiler 95 som er sveiset fast. Som vist kan begge disse konstruksjoner benyttes.

Under bruken dekkes rørene med isolerende halvsylindre 96 og profilene 95 med isolerende plater 97. Disse isolasjons-midler kan være av keramikk eller steatitt og er anbragt over toppen av rørene resp. profilene, mens det utstrålende parti på undersiden blir fritt. Isolasjonen tjener til å redusere tap fremkalt ved stråling ut i rommet over elektrodene.

Den vertikale innstilling av elektroden 32 foregår ved hjelp av to håndratt 82 som tjener til å dreie skruer 35 som står i inngrep med skruehjul 34. Disse danner mut-tere for skruer 33 som er svingbart for-bundne med rammen 32 ved hjelp av isolerende ledd 81 av lakkert steatitt. Ved manøvrering av rattene 82 kan hele rammen løftes eller senkes eller også kan den ene ende beveges mens den andre står stille. Hver av skruene 35, hjulene 34 og skruene 33 er innesluttet i en kapsel 83 med en luftåpning som også kan tjene som smørehull. Elektrodene kan stilles inn slik at det kan stekes produkter som varierer fra f. eks. 4 mm opp til adskillige centime-ter i tykkelse, samtidig som produktene får anledning til å utvide seg.

Fig. 10 viser den nedre elektrode 32 som er utført av messing og som tjener til understøttelse av stekebeltet og som er elektrisk jordet. Her tjener en kapsel 98 som hus for de elektriske motstander 38 hvis ender alle ligger på samme side, hvilket i høy grad letter utskifting da disse i likhet med endene på de andre motstander 31—39 og 40 stikker frem på utsiden av hele aggregatets ytre kledning 1. Et ganske enkelt deksel er nok til å beskytte dem og ved skader og liknende vil hele den elektriske tilførselskrets være lett synlig og tilgjengelig. Fig. 11 viser en damputvikler anbragt ved inngangen til stekekammeret og festet mellom heteelementene 31. Den består av et trau 100 av rustfritt stål i hvis bunn det er anbragt en såkalt dyppekoker 101. Et med en reguleringsventil forsynt tilførsels-rør 102 for vann tillater en konstant vann-strøm, mens røret 103 fjerner det overflø-dige varme vann som kan anvendes etter ønske. Tilstedeværelse av denne damp i ovnen sikrer at under begynnende ytre oppheting av produktene holdes det ytre lag av deigen mykt og elastisk og tillater full utvidelse av deigen. Dette skyldes kon-densnedslaget på deigen som med 30° trer inn i ovnen hvor det hersker en temperatur på ca. 280°. Fig. 12 viser en enkel døranordning.

Døren 104 som er varmeisolert styres ved hjelp av to stålkjeder 105 som løper over kjedehjul 106 festet på en aksel 107. Regu-leringen bevirkes ved hjelp av et håndratt som kan være forsynt med reguleringsin-deks. Motvektene 109 tjener til å utbalan-sere døren som kan anbringes ved begge ender av ovnskammeret og kan være utstyrt med børstene 28 eller 43.

Det er anordnet termostater for å skaffe automatisk kontroll av de forskjellige midler for ytre oppheting. Termostatene kan være av kvikksølvbulbtypen.

Mange endringer og modifikasjoner kan gjøres i det viste og beskrevne eksempel. Således kan bladene på regulatoren 12 være radiale i stedet for krumme, skjønt denne form er å foretrekke da den hjél-per til å holde de langstrakte deigstykker rettlinjede. Videre kan bærebeltet 19 erstattes av en fast bæreplate, men et belte

med åpne masker foretrekkes, bl. a. fordi

det reduserer slitasjen på transportbeltet

18 og hjelper til å lufte deigen. Variasjoner

i anordningen av elektrodene 32 og 37 kan

foretas. Eksempelvis kan begge elektroder

monteres innstillbart over transportbeltet

og det kan brukes flere enn to elektroder

under forutsetning av at deres størrelse da

reduseres. Elektrodene kan være festet til

de vertikale ovnsvegger og være bevegelige

mot og fra hverandre. De kan veksle i en

hvilken som helst mulig kombinasjon,

f. eks. positive og negative på hver side av

beltet eller en eller flere positive elektroder

på den ene side og en eller flere negative

på den annen side av beltet.

Ovnen kan selvsagt brukes med andre

utførelser på oppdelingsmekanismen og/

eller formene. Den kan også kombineres

med en knamaskin. Og den kan anvendes

for brød og andre produkter av forskjellige

størrelse, vekt og fasong.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til kontinuerlig

steking av brød og lignende melvarer, hvor de deigstykker som er ferdige til steking passerer kontinuerlig gjennom tre avdelinger av en bakerovn i regulerbare tids- rom, hvor fullendelsen av gjæring, dan nelsen av brødets myke indre og skorpé-dannelsen finner sted ved egnede temperaturer, karakterisert ved at fullendelsen av gjæringen finner sted ved direkte utvendig oppvarmning av deigstykkene ved en temperatur på ca. 45° C, hvoretter deigstykkene oppvarmes innvendig for dannelse av brødets myke indre ved høyfrekvensopp-varmning ved en temperatur fra 60—100° C, og at sluttelig skorpedannelsen finner sted under påvirkning av direkte utvendig oppvarmning ved en egnet temperatur.

2. Kontinuerlig ovn for utførelse av den i påstand 1 angitte fremgangsmåte for steking av brød og lignende melvarer, hvor de varer som skal stekes bringes til å be-vege seg gjennom en ovn med tre oppvarm - ningsoner ved hjelp av transportinnretnin-ger, hvor der i den annen sone er anordnet høyfrekvenselektroder for innvendig oppvarmning av varene, hvorav den ene har gitterform eller plan form over produktene, karakterisert ved anordning (33— 35) for regulering av høyden av i det minste én side av den nevnte elektrode (32).

3. Kontinuerlig ovn som angitt i påstand 2, karakterisert ved anordning (36) for oppvarmning av i det minste én av høy-frekvenselektrodene ved stråling.