NO121777B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av oppviklede glassbånd eller av glassflak.

Oppfinnelsen angår fremstilling av

oppviklede glassbånd eller av glassflak fra

en glasslange som trekkes kontinuerlig ut

fra et forråd av smeltet glass, holdes oppblåst ved hjelp av et gassformig medium

og deretter trykkes sammen og slisses opp.

I en kjent fremgangsmåte blir det fra

et fast glasslegeme under passende oppvarmning trukket ut en glassylinder, i

hvilken det innledes en gasstrøm, hvoretter

den således oppblåste sylinder skjæres opp.

Den kjente fremgangsmåte går derunder ut

fra et forut fremstilt glassrør.

Denne kjente fremgangsmåte har den

prinsipielle ulempe, at det med den bare

kan arbeides trinnvis, dvs. at når det på

forhånd fremstilte glassrør er blitt brukt

opp må et nytt innsettes i fremstillings-innretningen. Et forslag som ikke hører til

teknikkens stand, går ut fra en kontinuerlig

fremstilt, fra et smeltet glassforråd uttruk-ken glasslange, som holdes oppblåst ved

hjelp av et gassformig medium og deretter

trykkes sammen og skjæres opp fra siden.

Ved fremgangsmåten i henhold til den

foreliggende oppfinnelse blir imidlertid

glasslangen ikke bare blåst opp og trykket

sammen igjen, men etter sammentrykkin-gen blir den blåst opp igjen og først da slis-set opp, hvoretter de således dannede glassbånd vikles opp eller brytes i stykker til

flak.

Den dobbelte oppblåsing hindrer med

sikkerhet at de like overfor hinannen belig-gende vegger av glasslangen berører hinannen i en tilstand som ville ha til følge

al disse vegger klebet sammen.

På denne måte kan man i vesentlig

grad nedsette det ferdige glassbånds tykkelse, dvs. øke glasslangens oppblåsing og dens uttrekningshastighet tilsvarende.

Tynne glassbånd eller derav fremstilte glassflak, som er blitt fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er meget godt egnet som forsterkningsmate-riale for kunstharpikser, gummi, asfalt, portlandssement og liknende.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende

med henvisning til tegningene.

På tegningene viser fig. 1 et sideriss av et apparat eller en anordning som anvendes ved fremstilling av glassflak. Fig. 2 viser et frontriss av samme anordning. Fig. 3 viser et riss av en sammentryk-ningsvalse. Fig. 4 viser et perspektivriss av en anordning til å dispergere et pulver i luft, hvor visse deler er fjernet. Fig. 5 viser en anordning til fremstilling av folie og

fig. 6 viser et skjematisk riss i delvis forstørret målestokk av det innbyrdes forhold mellom trekkvalser og mellom sugevalser.

Det i fig. 1 viste apparat består av en glassmelteanordning 11, som er egnet til å smelte kuler eller stykker av glass. Kulene helles ned gjennom en renne 12, som består av en gruppe stort sett parallelle stenger 13, som er holdt sammen av ett eller flere bånd 14. Rennen er forsynt med et elektrisk motstandsopphetningsapparat 15. Glassmelteren 11 har elektriske ledninger 16 og 17 for energitilførsel fra en hensiktsmessig strømkilde for oppvarmning av smelter en. I bunnen av smelteanordningen 11 finnes en ringformet åpning 18, gjennom i hvilken smeltet glass renner i form av en sylinder 25. Under åpningen 18 er et par ' samvirkende trekkvalser 19, som trykker i sammen glassylinderen og mater den i 1 sammentrykket form mot sugevalser 21. i Disse to trekkvalser 19 kan drives av en eller to elektriske motorer.

Direkte under trekkvalsene 19 er et par luftdyser anordnet, som tilføres svak trykk-luft gjennom innløpsledninger 23 for å stabilisere det bevegete glassbånd 26. Luft ledes gjennom dysene 22 for å stabilisere glassbåndet når det beveger seg nedover mot sugevalsene 21. Glassbåndet søker å flagre når det passerer luftrommet mellom valseparene, men ved hjelp av luft fra dysene styres glassbåndet og flagrer merk-bart mindre, når det passerer nedover til sugevalsene. Denne ekstra styring gjør det mulig å oppnå en kontinuerlig fremstilling av ytterst jevne flak, hvilket ikke er lyk-kes før.

Et lufttilløp 24 er anordnet til glass-smelteren 11, gjennom hvilket svak trykk-luft tilføres glassylinderens 25 innside. Den gjennom tilløpet 24 matede luft søker å blåse ut glassylinderen 25 til en ballong og strømmer derpå ned mellom trekkvalsene 19 så det dannes en annen ballong, nå av glassbåndet 26.

Trekkvalsene 19 er atskilt, slik at luft kan passere fra glassylinderen 25 nedover inn i glassbåndet 26, som derved blåses opp som vist. Lufttilførselen i disse baner er liten, da sugevalsene under trekkvalsene 19 er plasert praktisk talt mot hverandre. Luf tinnløpet 24 holdes under så stort trykk at glassylinderen 25 ikke trykkes sammen av atmosfæretrykket, men derimot blåses ut til en ubetydelig ballong, hvilket også gjelder glassbåndet, se fig. 1. Glassylinderen 25 trekkes ut ved trekkvalsene 19. Veggtykkelsen i glassylinderen tynnes ut i høy grad og sylinderen er i hovedsaken av-plattet når den passerer mellom trekkvalsene 19. Glassuttrekningen finner sted tett ved den ringformete åpning 18.

Trekkvalsene 19 lages hensiktsmessig av koldvalset stål og er forsynt med under-skårne flater for å sikre at luft eller annet fluidum kan tilføres det ubetydelig oppblåste glassbånd 26. Foruten koldvalset stål kan også andre materialer anvendes, hvis de motstår erosj onsvirkningen av det hete glass som trekkes. Rustfritt stål og forskjellige andre materialer kan anvendes.

I sugevalsene 21 finnes sugekasser 27, som er oppdelt i sugekammere 28 og trykk-

ammer e 29. Sugekammeret 28 er forsynt ned en ledning 31 som fører til en egnet sugepumpe eller liknende anordning. Trykkammeret 29 er forsynt med en ledning 32 for lufttilførsel under svakt overtrykk. Sugevalsenes 21 omkrets er forsynt med et flertall hull eller perforeringer 33, se fig. 2. Under sugevalsene 21 finnes en kasse 34 for oppsamling av produktene.

Smelteanordningen 11 fremstilles av platinalegerte .plater med sveisete fuger. Smelteanordningen er oventil forsynt med fire påfyllingsanordninger til hvilke er fes-tet renner for glasskulene.

Ovenfor den ringformete åpning 18 sitter luftinnløpet 24. Luft, som tilføres gjennom innløpet 24, strømmer gjennom en åpning, som forbinder innløpsrøret 24 med en omvendt traktformet eller konisk åpning anordnet midt foran åpningen 18. Luft slippes fra den koniske åpning inn i den smeltete glassylinder 25, som renner ned fra den ringformete åpning.

Smelteanordningen kan være forsynt med en rotor, som omrører det smeltede glass og bevirker en mere jevn temperatur i hele smeiten. Rotoren kan være hul, slik at ledninger for luft eller liknende fra top-pen av smelteanordningen kan føres ned og inn i glassylinderen under dennes form-ning.

I fig. 3 vises et detaljert riss av en trekkvalse 47, som består av en aksel 48 med rullenav 49 og nedskåret valse 51. Lagerflater er betegnet med 52 og 53. Val-sens 47 nedskårne flate 54 tilsvarer en på samme måte nedskåret del på valseparets motsatte valse, så det dannes en kanal for luften, som bevirker at glassbåndet 26 blåses ut til ballong, dvs. glasset danner ballong for annen gang.

I fig. 4 vises en luft-pulverblander 55, som anvendes sammen med trykkamrene

29 i sugekassene 27. Blanderen består av

en roterbar aksel 56 med en sylindrisk sikt

57 som roterer i et sylindrisk hylster eller

hus 58. Øverst på huset 58 er et luft-pulver-utløp 59, i hvilket en injektor 61 for en meget hurtig luftstrøm er innpasset. Nær-mest ved utløpet 59 er en påfyllingsåpning 62 gjennom hvilken pulver påfylles. Un-derst på huset 58 er to innløp 63 for luft med svakt overtrykk og disse innløp inneholder strupeåpninger.

I fig. 5 vises en annen utførelsesform av oppfinnelsen, ved hvilken en glassylinder 64 trykkes delvis sammen mens den mates av trekkvalser 65, hvoretter en annen oppblåsning i ballong finner sted i et bånd 66 av glasset, når dette mates mot sugevalser 67. Trekk- og sugevalsene i fig. 5 likner dem i fig. 1 og 2. I sugevalsene 67 finnes sugekasser 68, som er forsynt med utløpsledninger 69 som er forbundet med en hensiktsmessig, ikke vist sugeanordning. Glassbåndet 66 deles og et enkelt foliesjikt 71 beveger seg fjerdedelen rundt sugevalsene 67 og avlegges deretter på et trans-portbånd 72. Transportbåndet kan forsy-nes med sugekasser, hvis ønskes, for at folien skal holdes bedre fast på båndover-flaten. Folien 71 vikles opp på en rulle 73, som vist. Når apparatet ifølge oppfinnelsen ar-beider, ledes elektrisk strøm gjennom glass-smelteren 11 over tilkoplingene 16 og 17 for å få opp smelteanordningen til arbeids-temperatur, samt også til tilkoplingene 20 i varmeapparatene 15 for å forvarme glasskulene i rennen 12, innen de innføres i smelteanordningen 11. Kulene opphetes til ca. 150—175° C innen de innføres i smelteanordningen 11. Glasset renner av sin egen tyngde som en sylinder fra åpningen .18. Når glassylinderen 25 under sin bevegelse nedover nærmer seg trekkvalsene 19, settes disse i bevegelse og glassylinderen trykkes sammen og mates videre ved val-senes påvirkning. Luft ledes inn gjennom innløpet 24, så at glassylinderen utvides og danner en ballong, som vist i fig. 1 og 2. Ved dannelse av denne ballong uttrekkes eller uttynnes glasset i tillegg til den ut-trekning eller uttynning som trekkvalsene 19 bevirker. Når glassylinderen 25 er blitt delvis sammentrykket og mates videre, dannes det et glassbånd 26 som føres mot sugevalsene 21. Luften fra innløpet 24 strømmer nedover mellom valsene 19 og fører veggene i glassbåndet 26 bort fra hinannen, slik at båndet åpnes til stort sett ellipseform, se fig. 1 og 2. Et annet fluidum enn luft kan tilføres gjennom inn-løpet 24, hvis ønskes. Således kan f. eks. en edelgass innføres for å hindre at glass-overflatene forurenses.

Glassbåndet 26 mates inn mellom sugevalsene 21, etter at disse er begynt å ro-tere. En sugevifte eller annen hensiktsmessig anordning trekker luft fra sugekammeret 28 via ledningen 31. Glassbåndet 26 trykkes sammen når det passerer mellom sugevalsene 21, og deles ved ytter-kantene, når sugevalsenes omkretser skil-les ad og danner to folier, som følger flaten på hver sin sugevalse. Folien 30 følger sugevalsens overflate inntil folien nærmer seg eller når trykkamrene 29, hvoretter den brytes opp til små flak 40, som faller ned i kassen eller magasinet 34. Det dreier seg om atskilte glassflak, som er dannet og faller ned i kassen 34.

Det innbyrdes forhold mellom trekkvalsene og deres forhold til glassylinderen, glassbåndet og sugevalsene vises best i fig.

6. Dette skjematiske riss viser tydelig, at

trekkvalsene 19 er adskilt, slik at motsatte vegger 50 av den delvis sammentrykte glassylinder 25 faktisk ikke berører hverandre. Glassbåndet 26 danner deretter ballong mellom trekkvalsene 19 og sugevalsene 21. Motsatte vegger av båndet bringes meget tett inntil hverandre, når båndet beveger seg mellom sugevalsene. Imidlertid er det fordelaktig at veggene ikke kommer i virkelig berøring med hverandre så de blir hengende sammen. Helst bør overfla-tene ikke feste seg til hverandre, da enkle flak har fordeler, som utnyttes i harpiks-og glassprodukter. Det er å merke, at de motsatte vegger hos den delvis sammentrykte glassylinder, når denne passerer mellom trekkvalsene 19, er mer atskilte enn de motsatte vegger hos det sammentrykte glassbånd, når dette passerer mellom sugevalsene 21. Dette bevirker at et trykk bygges opp i glassbåndet 26 og sik-rer at den ønskede annen ballongutblås-ning finner sted.

Det har vist seg fordelaktig å anvende pulvermateriale dispergert i luft til å dekke flatene av glassflakene, når de dannes, for å sikre at de forblir som atskilte flak, og for å hindre, at naboflak hefter ved hverandre. Dette gjelder spesielt hvis flakene skal pakkes og distribueres til en kon-sument. Hvis derimot flakene skal kombineres med et annet materiale, som en harpiks, ved fremstilling av armert harpiks, er det fordelaktig å utelate bepudringen og i stedet la flakene falle ned i en sisterne som inneholder den harpiks med hvilken do skal inngå en intim blanding. Blandin-gen av harpiks og flak kan siden støpes eller strengpresses eller formes på annen egnet måte.

Pulveret dispergeres i luft ved hjelp av en anordning, som vist i fig. 4, og innføres i blandeanordningen 55 gjennom påfyllings-åpningen 62, som deretter stenges. Under høyt trykk presses luft gjennom innløpet 60 inn i injektoren 61. Akselen 56 settes i rotasjon og luft under lavt trykk innføres i blandeanordningen gjennom innløpene 63. Dette i luft dispergerte pulver suges senere fra blandeanordningen gjennom utløpet 59 og luftinjektoren 61. Pulveret i den meget hurtige luftstrøm ledes gjennom innløpene 32 inn i trykkamrene 29, fig. 1.

Pulverisert materiale kan også inn-

føres i den luft som ledes inn i glassylin-

deren som holder på å trekkes ut. Ved å

innføre behandlingsmateriale i glassylin-

deren får man sikkerhet for at behand-lingsmaterialet i glassylinderen reagerer med de ikke berørte glassflatene på glass-

sylinderens innside. Imidlertid er det ved denne fremgangsmåte med «dobbelte bal-

longer» ikke absolutt nødvendig å innføre behandlingsmidlene i glassylinderens midte da sylinderveggene forblir atskilte inntil de enkelte flak virkelig dannes. Hvis man ikke vil tilsette noe behandlingsmiddel, er frem-

gangsmåten med «dobbelte ballonger» spe-

sielt fordelaktig fremfor tidligere frem-

gangsmåter, ved hvilke sylinderveggene fø-

res sammen og hefter hårdt til hverandre.

Når den i fig. 5 viste apparatur arbei-

der, ledes glassylinderen 64 mellom de at-

skilte trekkvalser 65, og glassbåndet 66 le-

des deretter mellom sugevalsene 67. Luft suges fra sugekamrene 68 gjennom utløp-

ene 69. Glassbåndet 66 deles i to frittstå-

ende folier, som hefter til hver sin suge-

valses 67 omkrets. Den ene halvdel av bån-

det ledes rundt den høyre, sugevalse i fi-

guren, og den annen halvdel av det dan-

nete bånd rundt den venstre sugevalse.

Etter at båndet har passert sugekammer-

sonen, legges det av på transportøren 72,

som beveges i pilretningen i fig. 5. Rullen av film eller folie fåes ved at folien fra transportøren vikles opp på en hensikts-

messig trommel eller dor 73. Hvis ønskes,

kan en av sugekassene være forsynt med et motvirkende kammer, slik at flak dan-

nes av den ene folie, mens den annen vik-

les opp på en rulle i form av et kontinuerlig bånd. Dette oppnås ved at luft under lavt trykk tilføres f. eks. ved hjelp av trykk -

kammeret 29 til en sugevalse, transport-

båndet fjernes og flakene samles i et ma-

gasin eller en kasse. En slik anordning er hensiktsmessig når begge flak eller folier skal inngå i et armert harpiksprodukt.

Foliene fra den ene sugevalse lamineres

med harpiks og flakene fra den annen sugevalse ledes ut på laminatets overflate for å gi ønskede overflateeffekter.

Glasset i sylinderen, som holder på å

trekkes ut, antas å bli bearbeidet i to ret-

ninger, ved at sylinderen utvides samtidig som den trekkes og uttynnes i retning ned-

ad. Ballongen, som oppstår ved lavtrykks-

luftens innføring i glassylinderens sentrum utvider glasset til en stor kule, samtidig som trekkvalsene trekker og tynner ut glas-

set i retning nedover. Denne dobbeltret-

tede påvirkning gjør glassfolien usedvanlig sterk. Ved at glasset bearbeides på denne

måte, orienteres dets mikroceller eller mi-. krostruktur, så mikrocellene orienteres både i sideretning og i lengderetning. Den styrke som folien får ved denne dobbelt-

rettede bearbeidning gjenfinnes hos fla-

kene, etter at folien ero-blitt til smådeler.

Den på denne måte oppnådde styrke an-

sees likeverdig med den, som oppnås hos polyesterharpikser og liknende.

De på den beskrevne måte fremstilte

flak eller folier kan etterbehandles, før de kombineres med harpikser, gummi eller liknende. Således kan f. eks. flakene over-

trekkes med metall. Slike metallkledde flak anvendes til å øke ugjennomskinnelig-

heten og refleksjonsevnen hos harpiksfyl-

linger eller plater som er armert med slike flak. Flakene eller foliene kan behandles med forskjellige binde- eller klistermidler for å binde sammen glass og harpiks alt etter ønsket for å skaffe forbedrete, sam-

mensatte produkter.

Anvendelsen av glassflak og glassfolier

er mangesidig og varierende. Disse mate-

rialer kan anvendes til armering av harpik-.

ser, gummi, sement, mastikssammenset-

ninger, glass, papir eller kombinasjoner av disse materialer. Metallbelagte flak anven-

des til å armere harpiks, som anvendes ved fremstilling av reflektorer, skilter, varsel-

merker for veger, sikkerhetsklær, kinema-tograf lerreter og liknende. Glassflak settes også til harpiksgjenstander for å øke styr-

ken og forbedre de elektriske egenskaper.

Dessuten blir harpikser varmebestandige

ved tilsetning av flak. Flak innføres i gel-

belegg for overflatebehandling av armerte plastartikler for å gjøre flaten ugjennom-

skinnelig. Når glassflak anvendes til å ar-

mere harpiks i massen hos et støpestykke eller liknende, kan glassproporsjonen ut-

gjøre mellom 20 og 80 vektsprosent. Når flak anvendes i overflaten, som et gelbe-

legg på en støpt plastdel, utgjør glasspro-

porsjonen vanlig mellom 3 og 5 vektspro-

sent. Det har vist seg, at man kan inn-

blande en meget større vektsmengde glass i harpiks, hvis man anvender flak eller film i stedet for tråder.

Flak anvendes til armering av gipspro-

dukter og portlandcement og liknende for å øke styrken. Glassflak anvendes også til å armere papir. Flakene tilsettes papirpul-

pen og blir intimt blandet med denne eller cellulosefibrene for å gi et varmebestandig og meget sterkt produkt.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av oppviklede glassbånd eller av glassflak fra

en glasslange som trekkes kontinuerlig ut fra et forråd av smeltet glass, holdes oppblåst ved hjelp av et gassformig medium og deretter trykkes sammen og slisses opp, karakterisert ved, at glasslangen blåses opp, trykkes sammen, blåses opp pånytt og deretter slisses opp på begge sider.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at i tilslutning til den annen oppblåsing blir slangen trykket sammen til en tykkelse som er mindre enn ved den første sammentrykking.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 el ler 2, karakterisert ved at sugekrefter brin ges til innvirkning på den slissede glass-slange.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at et bånd vikles opp til en rull og det annet bånd oppdeles til flak.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1—4, karakterisert ved, at glassbåndene bestrøs med et i luft dispergert pulver.