NO121750B - - Google Patents

Description

Gasstett pakning.

Foreliggende oppfinnelse angår bruken av spesielle materialer for fremstilling av gasstette pakninger.

Utforelsen av pakninger som normalt skal arbeide under et hoyt gass-fcrykk og som skal tåle trykk-variasjoner, eventuelt periodiske, uten å rives opp og uten for store eller varige oppsvulminger etter sammentrykninger, byr på tallrike vanskelig-heter.

De materialer som vanlig anvendes, f.eks. butadien-akrylnitril-eller etylen-popylen- kopolymere eller butylgvanmi har en for langsom desorpsjonshastighet, spesielt butylgummi. Andre stoffer, hvis desorpsjonshastighet. kunne være tilfredsstillende har mekaniske egenskaper som gjor at de ikke kan brukes.

Foreliggende oppfinnelse er spesielt av interesse for fremstill-ingen av- pakninger som skal brukes i kjernereaktorer som er kjolet ved hjelp av en gass, for å skille et trykkfast rom som f.eks. inneholder karbondioksydgass under et trykk på 60 bar fra omgivelsene. De elastomerer som vanlig brukes, og spesielt butadien-akrylnitril-kopolymeiaie, har etter sammentrykking en betydelig oppsvulming, som kan gå. opp i 100#, og en tilbake-vendings-tid på flere timer, noe som ikke lar seg forene med de krav som driften av reaktoren stiller. Pakninger som er fremstilt av blandinger på grunnlag av silikon-elåstomere, vender temmelig raskt tilbake til utgangsstillingene,nen de kan ikke brukes da deres mekaniske egenskaper ikke strekker til og gir seg uttrykk i losninger og sprekker inne, i det material som pakningen består av.

Foreliggende oppfinnelse går ut på bruken av materialer som bedre enn de kjente tilfredstiller de fordringer som stilles i praksis.

Oppfinnelsen angår bruken av elastomert material for gass-trykk

som kan variere raskt mellom trykk som er tilstrekkelig hoye til

å bevirke betydelig absorbering av gass i det material som er brukt i pakningen, og verdier som er tilstrekkelig lave til å fremkalle en betydelig avgivelse av slik absorbert gass, og det særegne består i at det for fremstilling av pakninger for tetning av rom som inneholder gass som kan være utsatt for raske og betydelige trykkfall ved åpning av rommet, anvendes et elastomer-material som består- av kovulkanisat av minst en silikon-

elaøtomer og en hydrokarbon-elas tomer.

En pakning hvor oppfinnelsen er tilpasset kan fremstilles på fdlgende måte: Det fremstilles forst en intim blanding av silikon- og hydrokarbon-elastomerene, hvoretter det tilsettes en blanding av en aksellerator som skal fremkalle kovulkaniseringen av elastomerene, og forskjellige fyllstoffer. Valget mellom de forskjellige hydrokarbon-elastomera som kan brukes, avhenger av de forhold hvorunder pakningen skal brukes. Spesielt hvis den atmosfære hvor pakningen skal arbeide inneholder oljedamper, er det å foretrekke å bruke en åcrylnitril-butadien-kopolymer. Blandingen av elastomerene kan foretas ved knaing i en blander. Hydrokarbon-elastomeren foreligger i alminnelighet i form av en gelatin-lignende masse hvor silikon-elastomeren tilsettes.

Til denne blanding skal det settes en aksellerator, som vesentlig skal fremme kovulkaniseringen av hydrokarbon- og silikon-elastomerene. Blant de akselleratorer som kan brukes for disse formål kan nevnes egende peroksyder, f.eks. dikumyl-peroksyd, eventuelt tilsatt kalsiumkarbonat.

Dikumylperoksyd, tilsatt i pulverform, blir også blandet intimt med hoved-bestanddelene.

Forskjellige fyllstoffer kan også settes til blandingen. Det kan særlig være sot som vesentlig skal forbedre hårdheten av den endelige blanding, eller en liten mengde sulfat, eller akselleratorer som avgir svovel, samt sinkoksyd og passende anti-oksydasjonsmidler valgt blant dem som ikke lar seg blande eler bare blander seg med peroksydene. Som eksempel kan folgende sammensetning nevnes:

Det er klart at forholdet mellom mengden av silikon- og hydrokarbon- elastomere som', i eksemplet er 1:1, kan endres og gå i retning av en overvekt av silikonelastomere eller en overvekt av hydrokarbonelastomere, alt etter de resultater som til-strebes.

Likeledes kan de relative mengder av de forskjellige tilsetnings-stoffer variere og spesielt kan mengden av sot være storre eller mindre, alt etter den hårdhet som etterstrebes.

Når forst den intime blanding av alle bestanddelene er foretatt, bor materialet fortrinnsvis brukes i lopet av noen dager for å unngå begynnelsen av en vulkanisering som foregår selv uten oppvarmning. Materialet tilformes og anbringes i en form og varmes opp for å fremkalle en forvulkanisering. Denne behandling foretas i alminnelighet for .de hydrokarbon-elastomere som er nevnt ovenfor ved en temperatur mellom 150 og 160°C, dvs. ved en temperatur som er den som i alminnelighet brukes for forvulkanisering av silikonelastomere, i en tid som selvsagt avhenger av dimensjonene for pakningen. For-vulkaniseringen stanses såsnart temperaturen har nådd 159-160°C inne i massen.

Pakningene blir så tatt ut av formene og undergitt en endelig vulkanisering.. Denne kan være: (A) enten en vulkanisering i ovn, ved en temperatur av samme størrelsesorden som ved for-vulkairiseringen i en tid som kan være

av størrelsesordenen 36 timer,

(B) en bestråling med gammastråler mad en dose på mellom 15 og.

30 megarad,

(C) eller, og denne behandling synes å være den beste, en vulkanisering i ovn etterfulgt av en bestråling slik som angitt

ovenfor.

Under bruk av an blanding fremstilt som angitt ovenfor, er det oppnådd pakninger med folgende mekaniske egenskaper:

De pakninger som er fremstilt på denne måten har liten svelling etter et voldsomt trykkfall fra 60 bar til atmosfæretrykk og gjeninntar sin utgangs-dimensjon med en varig svelling som er meget liten, 0£% etter 15 minutter.

De fordelaktige materialegenskaper som er oppnådd, skyldes sannsynligvis kombinasjonen av de gode desorpsjons-egenskaper for

silikon-elastomere og de mekaniske egenskaper for hydrokarbon-elastomerene, hvis diffusjons-koeffiesienter derimot er forholdsvis små.

Claims (3)

1. Anvendelse av et elastomer-material som består av kovulkanisat' av minst en silikon-elastomer og en hydrokarbon-elastomer for fremstilling av pakninger for tetning av rom som inneholder gass som kan være utsatt for raske og betydelige trykkfall ved åpning av rommet.

2. Anvendelse av et elastomer-material som angitt i krav 1 , karakterisert ved at materialet er fremstillet av omtrent like stoie vekt-mengder av silikonelastomer og hydrkarbon-elastorner.

3. Anvendelse av et elastomer-material som angitt i krav 1, karakterisert ved at hydrokarbonmaterialet er valgt fra den gruppe som består av etylen-propylen-kopolymere, .akrylnitril-butadien-kopolymere, polyisopren og etyleri-propylen-terpolymere.