NO121658B - - Google Patents

Description

Anordning ved radiatorventiler.

Tidligere har man tilveiebrakt balan-sering mellom de radiatorer som inngår i et radiatorsystem ved i forbindelse med varmemålinger å innsette strupningspropper i tilledningene for radiatorene, enten i umiddelbar tilknytning til radiatorventilene eller i returledningene. Ved disse strupningspropper er motstanden gjennom de enkelte radiatorer øket slik at strømnin-gen gjennom dem har antatt slike verdier at ved fullt pådradd radiatorvéntil for samtlige radiatorer som inngår i anlegget, har disse befunnet seg i varmeteknisk balanse, dvs. romtemperaturen er blitt jevn uten utjevning ved luftstrømninger mellom varmevolumer, betjent fra forskjellige radiatorer.

Man har i lengre tid søkt å tilveiebringe radiatorventiler som ved sin innstilling har en rett karakteristikk, dvs. et lineært forhold mellom den vinkel som ventilens innstillingsaksel dreies på den ene side og den varmemengde som avgis fra radiato-ren på den annen side.

Man har nemlig allerede på et tidlig tidspunkt foreslått å skifte ut de nevnte strupningspropper med en anordning i forbindelse med selve radiatorventilen, hvor-ved dennes maksimale innstilling skulle begrenses. Tanken har da vært at innstil-lingens maksimumsgrense, den såkalte «forinnstilling», skulle finne sted på en slik måte at varmeteknisk balanse forelå mellom de radiatorer som er tilkoblet et og samme radiatorsystem, når samtlige disse radiatorer har vært innstilt for maksimal ventilåpning.

Erfaring har nå vist at forinnstilling er av betydelig mindre verdi enn beregnet, hvis ikke samtidig ventilen er av en slik beskaffenhet at den har lineær reguleringskarakteristikk. Det har dessuten vist seg at arbeidet med forinnstilling blir meget vanskelig og komplisert, hvis ventilen ikke har lineær reguleringskarakteristikk, da innstillingen må skje ved en interpole-ringsmetode etter utført varmemåling, men det er praktisk talt umulig å tilveiebringe en pålitelig interpolasjon på en krum reguleringskarakteristikk, mens dette blir så enkelt at en hvilken som helst erfaren rør-legger kan utføre operasjonen hvis regule-ringskarakteristikken er lineær.

Radiatorventiler med tilstrekkelig lineær reguleringskarakteristikk har først nylig kunnet tilveiebringes. Selv om ønsket om slik karakteristikk har vært kjent lenge og forskjellige forslag tidligere er frem-kommet med hensyn til hvilke det er opp-gitt at de skal ha lineær reguleringskarakteristikk, er det først for få år siden at dette er blitt virkeliggjort med en slik pre-sisjon, at forinnstillingen har kunnet komme helt til sin rett. Dette tør også være grunnen til at den allerede for meget lang tid siden foreslåtte forinnstilling neppe i det hele tatt er kommet til anvendelse' før etter at den nye radiatorventilene med til-fredsstillende lineær reguleringskarakteristikk er kommet på markedet. Man har imidlertid nå vunnet en viss erfaring ved-rørende slike reguleringsventiler med forinnstilling.

Ventiler av den beskaffenhet som nå kommer på tale har hovedsakelig funnet anvendelse i de tilfelle, hvor forinnstilling er av særlig betydning, dvs. ved store ra-diatoranlegg, hvor de forskjellige deler kan ligge på vesentlig forskjellig avstand fra kjelen og følgelig kan mates med stigevann av temmelig forskjellig temperatur. Slike anlegg foreligger vanligvis i større boliger, slik som leiegårder. Erfaring har nå vist at allerede etter kort tid inntreffer mang-lende balanse i anleggene. En undersøkelse med hensyn til grunnen hertil har vist at den inntredende mangel på balanse beror på inngrep fra uvedkommende, som i enkelte tilfelle kan ha skjedd med hensikt for å forstyrre balansen til fordel for den person som foretar inngrepet, mens det i andre tilfelle kan ha skjedd uten noen hensikt.

Det har således forekommet et meget stort antall tilfelle hvor leieboere i leiegårder, som har tilstrekkelige tekniske kunn-skaper, i den hensikt å utta større varme-mengder fra radiatorventilene for kom-pensasjon av uheldig utført luftning og derav forekommende unødvendig nedkjø-ling av rommene, har omstilt forinnstillingen for større maksimal varmeuttagning, uten hensyn til at de derved dels forverrer varmeanleggets totale driftsøkonomi, dels også minsker oppvarmningen i andre lei-ligheter. Dels har det også forekommet at leieboere har manipulert med radiatorventilene for derved å skaffe seg jordledning, f. eks. for radiomottagere og lignende, idet de uten nødvendig kunnskap om forinn-stillingens mekanikk og følsomhet har en-dret denne, stundom til sin fordel, men stundom også til det motsatte.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å unngå disse forstyrrelser. Oppfinnelsen går ut ifra den tanke at de organer i radiatorventilen som kommer til anvendelse for forinnstillingen, skal være så skjult at det ikke frister utenforstående til manipulasjoner, og at de for øvrig skal være slik beskafne at de gir den utenforstående og uvedkommende vanskeligheter ved manipulering.

I likhet med hva som har vært tilfelle ved de tidligere kjente radiatorventilene med forinnstilling skjer forinnstillingen også ved radiatorventilen ifølge foreliggende oppfinnelse ved forinnstilling av ventilhåndtaket på radiatorens ventilaksel, idet et første anslag finnes på håndtaket og et annet anslag på ventilens faste deler, anordnet slik at ventilens maksimale åpningsbevegelse begrenses ved at de to anslag kommer til anlegg mot hverandre.

Disse anslag og organ for manøvrering

av håndtaket, samt for avlesning av den vinkel som håndtaket flyttes for å tilveiebringe forinnstilling, er imidlertid utformet på en spesiell måte, idet radiatorventilen karakteriseres ved at anordnnigen for forinnstilling er anordnet i mellomrommet mellom de indre vegger for et hult skålformet nedad åpent håndtak for radiatorventilen, og en med ventilspindelen forbundet rørstuss, som inngår i radiatorventilens ventilhus.

Ifølge et spesielt ytterligere trekk kjennetegnes radiatorventilen ved at skalaen for innstilling er anordnet på ventilhuset på høyde med den andre begrens-ning for håndtaket.

En utførelsesform av oppfinnelsen vi-ses på vedføyede tegninger, hvor

fig. 1 er et snitt gjennom en radiatorventil ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser sett fra siden ventilen med

avtatt håndtak,

fig. 3 viser samme ventil sett ovenifra,

fig. 4 viser håndtaket sett ovenifra, og fig. 5 viser håndtaket sett undenifra. Ventilens egentlige regulerende del er utført på i og for seg kjent måte og den kan derfor beskrives summarisk. En inn-løpsstuss 10 ligger på rett linje med en ut-løpsstuss 11, og mellom dem finnes et ved hjelp av en horisontal vegg 12 delt regu-leringsrom. I den horisontale vegg er det anordnet en sirkulær åpning 13, gjennom hvilken, ved åpen ventil, kommunikasjonen foregår mellom innløpsstussen og utløps-stussen. Inn i denne åpning griper et sylindrisk skålformet ventillegeme 14, i hvil-ket et på særskilt måte utformet spor 15 er opptatt i diametral retning. Det er ved formen på dette spor at ventilen får sin lineære reguleringskarakteristikk. Ventil-legemet er forbundet med ventilaksen 16, som på vanlig måte er gjenget for å tilveiebringe en løftebevegelse samtidig med at ventilakselen vris ved hjelp av håndtaket 17. Normalt forekommende pakninger finnes også her, men de torde ikke behøve noen nærmere beskrivelse, da de er av kon-vensjonell type og således er velkjente for fagmannen.

Rundt halen 18 som danner lager for ventilaksen 16 er det anordnet en skala 19 for forinnstillingen. Denne skala har for-trinnsvis en utstrekning i periferien retning, som helt stemmer overens med ventilens totale vridningsområde når den innstilles fra helt stengt stilling til største mu-lige maksimale åpning. Ventilaksen er oventil svakt konisk formet og det indre løpet i håndtaket 17 for påsetning på ventilaksen 16 beregnede del er i tilsvarende grad konisk formet. Konisiteten er for-trinnsvis vesentlig meget mindre enn frik-sjons vinkelen, slik at det fremkommer et sterkt friksjonsinngrep mellom håndtaket og ventilaksen, som ikke kan løses opp ved hånden, men fordrer spesielt verktøy som bare den faglærte montør normalt har til sin disposisjon. For pådragning av håndtaket på ventilaksen finnes videre en gjennom håndtakets spiss gående skrue 20, hvis hode bør være slik anordnet at det ikke innbyr til løskruning. Det bør således ikke ha noe meiselspor, men være formet for angrep med et spesialverktøy, og formen bør være slik at den som ikke er spesielt sakkyndig får den oppfatning at skruen bare utgjør en fast detalj i håndtakets ornament. Et eksempel på en slik form er vist på fig. 4, hvor den undre kan-ten på skruen er gitt en pen bueformet ut-formning. Skruen kan da lett åpnes av fagmannen, som vet at den kan skrues løs, men for å gjøre dette må han ha et spesial-verktøy som normalt ikke står til disposisjon for ikke-fagmannen.

På håndtaket bør det dessuten finnes organ for avlesning av ventilinnstillingen. Disse bør være utført slik at de gir ikke-fagmannen den oppfatning at de er beregnet for avlesning av ventilens normale, av ham iverksatte regulering, men de bør samtidig gi fagmannen mulighet til å iakt-ta størrelsen av den av ham utførte forinnstilling. For disse to formål har håndtaket en over dets konvekse overflate for-løpende pilspisslignende vulstdannelse, hvis spiss er betegnet med 21 og hvis rot er betegnet med 22.

Som nevnt ovenfor bør håndtaket væ-re skålformet med den konvekse delen vendt utover og den konkave delen inn-over. Skålkanten 23 kan være sylindrisk eller til og med noe innadvendt. Derved bør vulstene 21, 22 følge med over håndtakets ytterste rand og dras ned over den innad-vendte kantdelen. Herved blir det mulig for montøren ved forinnstillingen å avlese spissen 21 mot skalaen 19. Han må riktignok bøye seg ned og avlese skalaen skjevt undenifra. Skalaen vil på denne måte inn-ta en stilling, i hvilken den praktisk talt helt og holdent unndrar seg den ikke sak-kyndiges oppmerksomhet.

Ved forinntsillingen går det for seg på følgende måte: Samtlige radiatorventiler i anlegget innstilles på maksimal åpning uten forinnstilling, og vanlig varme- og temperaturmåling settes i verk, hvoretter en oppstilling gjøres over sannsynlig nød-vendig forinnstilling. Heretter foretas den egentlige forinnstilling, idet hver ventil først overføres til helt stengt stilling, hvoretter skruen 20 løsnes og håndtaket løftes oppover til det løsnes fra ventilakselen.

Disse foranstaltninger krever, som nevnt ovenfor, normalt spesialverktøy. Heretter

vris håndtaket til dets spiss 21 befinner seg midt for det tall på skalaen 19 som angir

den foreslåtte forinnstilling, og håndtaket

senkes igjen ned over ventilakselens 16 ko-niske øvre del, slik at det kommer til inngrep med akselen. Deretter låses håndtaket i denne stilling ved at skruen 20 trekkes til.

Når håndtaket heretter vris så langt det går, sperres denne vridningsbevegelse ved at et på håndtakets innside anordnet anslag 24 kommer til anlegg mot et tilsvarende anslag 25 på ventilhalsen 18. Ventilen kan altså ikke åpnes mer enn til denne tilstand inntrer, og gjenstående åp-ningsvinkel for håndtaket til full ventilåpning er således gjennom forinnstilling-gen blitt umuliggjort. De deler av ventilen som er synlige for de personer som befinner seg i rommet, er imidlertid av slik art at de gir inntrykk av at ventilen derved er blitt overført til stillingen for dens absolutte maksimale åpning, og de for forinnstillingen nødvendige organ er enten blitt skjult, som f. eks. skalaen 19 innenfor den skål-formede håndtaksdelen 23, eller de er blitt kamuflert, som f. eks. skruen 20, som gir inntrykk av å være anordnet for dekora-sjonsformål.

Som nevnt ovenfor, forekommer det ofte at radioteknisk interesserte personer søker forbindelse med jord gjennom radiatorventilene. De pleier derved aldri løsne på slike forskruninger som de vet er vann-førende, ettersom de frykter at de ikke skal kunne tilveiebringe nødvendig tetthet et-terpå, og de pleier derfor vanligvis i stedet løsne på den skrue eller mutter, med hvilken håndtaket har vært festet til ventilaksen. Ved anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse er imidlertid denne skrue ikke disponibel for slikt formål uten spesialnøk-kel, og noen forskruning som skulle kunne anvendes i dens sted finnes ikke. Det antas derved at de personer det er tale om neppe tar seg for å søke forbindelse med jord gjennom tilkoblingsstussene 10 eller 11.

Men selv om noen skulle komme til å oppdage at den for ham synlige metallbi-ten 20 i selve verket er et skruehode, og hvis han med tenger eller annet mindre passende verktøy skulle fristes til å skru løs denne skrue, så vil den bli festet igjen ganske raskt hvis han ser at skruen er inn-skrudd i et isolerende materiale. Det er derfor hensiktsmessig å utføre håndtaket 17 av plast, nylon, bakelitt eller annen passende pressmasse.

Disse pressmasser har dog som regel ikke slik holdfasthet at de er skikket for å oppta skruer under det temmelig høye skruetrykk som forekommer her, og det er derfor hensiktsmessig å innlegge en foring 26, som ikke er synlig utenfra, i håndtaket, hvilken foring har de innvendige gjengene. Anta nå at noen likevel skulle oppdage at han kan få jordforbindelse gjennom skruen 20, og at han løsner og igjen skruer til denne skrue, så vil likevel ikke forinnstillingen flyttes, ettersom håndtaket på grunn av akselendens svake konsitet er så fast påkilt på akselenden, at det bare med stor vanskelighet kan løsgjøres uten anvendelse av et andre spesialverktøy. De to spesial-verktøyene er riktignok av temmelig spesiell art, men de er tross dette enkle og det påfører derfor den virkelige fagmann in-gen nevneverdige omkostninger å holde seg med disse verktøy.

Av ovenstående vil det fremgå at man med foreliggende oppfinnelse har tilveie-bragt en med forinnstilling virkende ventil, hvis forinnstilling er meget lett å tilveiebringe for fagmannen som dels kjenner ventilens konstruksjon, dels også har adgang til nødvendig spesialverktøy, men som ikke er utsatt for noen risiko ved usak-kyndig manipulering, dels ettersom den er slik anordnet at organene for tilveiebrin-gelse av forinnstillingen er skjult eller ka-muflerte, dels ettersom ikke-fagmannen ikke har adgang til de nødvendige spesial-verktøy, og til slutt dels ettersom manipulering for andre formål med radiatorventilen på grunn av dennes konstruksjon bare vanskelig kan føre til en flytning av forinnstillingen.

Claims (2)

1. Radiatorventil med en forinnstilling i form av sperreorgan anordnet mellom håndtaket på den ene side, og radiatorventilens ventilhus på den annen side, og med en anordning for oppnåelse av lineær eller tilnærmet lineær reguleringskarakteristikk, karakterisert ved at anordningen for forinnstilling (24, 25) er anordnet i mellomrommet mellom de indre vegger for et hult skålformet nedad åpent håndtak (17) for radiatorventilen, og en med ventilspindelen (16) forbundet rørstuss (18) som inngår i radiatorventilens ventilhus.

2. Radiatorventil som angitt i påstand 1, karakterisert ved at skalaen (19) for innstillingen er anordnet på ventilhuset (10, 11, 18) på høyde med den andre be-grensning (23) for håndtaket (17).