NO121159B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til behandling av fibrer, garn, stoffer, vevninger, tekstilvarer

og liknende av naturlig eller syntetiske fiberstoffer.

Det er kjent at formamid formår å øke

vaske- og blekevirkningen av tekstilbehand-lingsbad som inneholder peroksyder, således at

man kan senke den vanlige temperatur for denne

behandling, som som regel økes inntil kokepunktet, betydelig. Derved oppnås en teknisk fordel.

Dessuten er husholdninger med varmtvanns-anlegg henvist til vaskemetoder ved en temperatur på 60 til 70°, da vann av høyere temperatur ikke står til forføyning.

Ved videreutviklingen av denne fremgangsmåte viste det seg at organiske forbindelser,

som inneholder en eller flere CN-grupper, på-skynner surstoffrigj øringen fra stoffer med

aktivt surstoffinnhold (peroksyder) og formår å

øke vaskevirkningen f. eks. ved 60° C således,

at det oppnås en virkning som omtrent for vanlig

kokevasking.

For å utføre fremgangsmåten tilsettes vaske-væsken, som inneholder peroksyder, nitriler.

Ved støkiometriske forhold på 1 mol mononitril

til 1 mol peroksyd oppnås f. eks. meget go-de resultater. Di- og polynitriler viser som

regel en øket virkning som tilsvarer antallet av

nitrilgrupper. Det skal imidlertid dermed ikke

fastslåes noe molforhold, da reguleringen av

vaskehastigheten mere må tilpasses de praktiske

enn de kjemiske krav.

For utførelse av fremgangsmåten er mono-,

di- og polynitrilforbindelser egnet, såfremt de

ennu kan bringes i oppløsning eller suspensjon i

vann og ikke er absolutt uoppløselige. De kan

være oppbygget alifatiskaromatisk eller hydro-aromatisk. Heller ikke heteroatomer er utelukket. Man får de beste resultater når forbindelsen

inneholder flere CN-grupper i romlig, ikke for

stor avstand fra hverandre. Virkningen stiger inntil en viss grad med mengden av CN-grupper. Utelukket er salter av blåsyre (cyanider), som virker fargende på tekstiler.

Likeoverfor den kjente fremgangsmåte, hvor spaltningen av peroksyder fremmes ved hjelp av metallsalter eller organiske metallforbindelser henholdsvis fermenter, har denne fremgangsmåte den fordel at ved fravær av metaller unn-gås fullstendig også de katalytiske beskadigelser, som iakttas ved nærvær av metallforbindelser i peroksydbad ved tekstiler. Av den sistenevnte årsak kunne metallforbindelser heller ikke anvendes i blekeripraksis. Dertil fører disse de-komposisjonsfremmere for det meste til en til-smussing og ikke til en økning av vaskevirkningen hos tekstiler.

Særlig virksomme ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen viste tilsetninger av følgende for-bindelse til vaske- og blekebad med aktivsur-stoff seg å være:

Malonitril,

malonsyreamidnitril,

etylendicyanid, etylendiaminotetraeddiksyrenitril, tetrametylendinitril, nitrilotrieddikksyrenitril,

benzonitril, dimentyl-diamino-ravsyredinitril, metylen-bis-iminoacetonitril,

ftalonitril,

tereftalsyrenitril.

Det dreier seg ved de virksomme forbindelser ifølge fremgangsmåten om nitriler av den alifati-ske, aromatiske og alifatisk-aromatiske og hy-droaromatiske rekke, hvis C-kjeder eller -ringer også kan være avbrudt av heteroatomer.

Aktiveringen av peroksydene i bleke- og vaskebadene foregår også ved nærvær av de vanlige stabilisatorer, slik som natriumpyrofosfat, natriumsilikat eller magnesiumsilikat osv. Også såper, fuktemidler og kjemikalier, som regulerer pH-verdien i badene, kan være nærværende. Videre er det også fordelaktig med medanvendelse av fiberbeskyttelsesstoffer. De nevnte komponenter kan være forenet til et bruksferdig vaskepulver.

Eksempel 1:

I et vaskebad som pr. liter inneholder føl-gende bestanddeler:

10 g natronsåpe,

2 g natriumpyrofosfat,

0,7 g natriumperborat,

0,1 g malonitril,

ble brukt bomullsundertøy vasket ved 60° C under svak bevegelse i et badforhold på 1 : 20. Etter en times behandling var det oppnådd en

vaskevirkning som tilsvarer en kokevaskning med langsom opphetning til kokepunktet ved samme behandlingstid. De således sammenlikn-bare vaskede stoffer viste den samme hvithets-grad.

Eksempel 2:

Bomullsmusselin' som var tilsmusset med tomatsaft ble behandlet i følgende vaskebad ved 60° C:

Badforholdet utgjorde 1 : 15. Sammenlikningsvis ble det samme tilsmus-sede musselin vasket i et tilsvarende bad uten malonsyreamidnitril under langsom opphetning inntil kokepunkt. Det viste seg at det musselin som var vasket under tilsetning av malonsyreamidnitril ved 60° C var minst likeså avfarget som det som var behandlet ved kokevask.

Aktivsurstoffinnholdet viste en senkning som tilsvarte kokevaskningen på grunn av virkningen av aktivatoren:

Eksempel 3:

Et cellullstoff som var tilsmusset med kirse-bærsaft ble behandlet ved et badforhold på 1 : 20 i følgende vaskebad ved 2 timer ved 65 °C: b) Til sammenlikning ble et bad uten etylendicyanid, men ellers med samme sammensetning brakt til innvirkning på et analogt cellullstoff.

Tilsmussingen var ved den aktiverte vask og ved kokevasken fjernet på samme måte. Aktivsurstoffet er sunket på samme måte.

Eksempel k-

25 kg av et stoff av polymerisert .■•-kapro- laktam ble bleket på jigger under tilsetning av

N-fenylbiguanid som fiberbeskyttelsesmiddel for polyamidfibrer ifølge fremgangsmåten med og uten aktiveringsmidlet iminodiacetonitril. Bad-sammensetningen var ved et badforhold på 1 : 10 følgende:

Begge blekninger ble utført ved 80° C. Det viste seg at blekningen med aktiveringsmiddel ga fullstendig hvithet i løpet av en time og blek-ning uten aktiveringsmiddel ga fullstendig hvit-

het i løpet av 2 timer.

Surstoffrigj øringen og blekningen ble påskynnet ved aktiveringsmidlet, slik som føl-gende tall viser:

Virkningen av fiberbeskyttelsesstoffet, som var til stede ved siden av aktiveringsmidlet i blekebadet ble ikke påvirket, da fasthetstapet for perlonsilke til tross for to timers peroksyd-blekning lå under 5%.

Eksempel 5.

De ovenfor beskrevne nitriler er også egnet for peroksyder for aktivering av ferdig pakkede pulverformede perboratvaskemidler. Mens de i tørt vaskepulver ikke fremkaller noen spaltning av perboratet, befordrer de avspaltning av aktivt surstoff når vaskemidlet anvendes opp-løst i vann.

Lagringsbestandigheten av følgende tørre vaskepulverblandinger ble iakttatt i et tidsrom av 10 måneder:

Produktet viste på fremstillingsdagen 0,55% og etter 10 måneders lagringstid 0,55% aktivt surstoff.

Også dette vaskepulver hadde i frisk tilstand 0,55% og etter 10 måneder ennu 0,54% aktivt surstoffinnhold.

Stabiliteten for det aktive surstoff ble altså praktisk talt ikke forminsket i tørr tilstand.

Derimot ble avspaltningen av aktivt surstoff ved 85° C i vaskebad påskynnet meget betydelig, hvilket tydelig kan sees fra forsøkene:

Fra vaskepulver 0) samt av de ovenfor angitte blandinger a) og b), som dertil inneholdt nitrilotrieddiksyrenitril henholdsvis etylendiamintetraeddiksyrenitril som aktivatorer, ble det aktive surstoff som ennu var til stede i badet bestemt i parallell-forsøk etter 30, 60 og 120 minutter og angitt i prosent av den mengde som opprinnelig var til stede i badet. Jo mindre prosenttall, desto ster-kere aktivering:

pH-verdiene lå til å begynne med ved forsøkene ved 9,7, mot slutten av forsøkene ved 9,3.

Det fremgår tydelig av eksempel 5 at be-fordringen av surstoffavspaltningen i vaskebadet inntrer kraftig, hvilket også viser seg ved en forsterket blekevirkning og at derimot den tørre vaskemiddelblanding med hensyn til sitt aktivt surstoffinnhold forblir fullstendig stabilt, skjønt aktiveringsmidlet er iblandet i vaske-pulveret.

Eksempel 6: Sammenlikningsvis ble to vaskebad med aktivt surstoff, av hvilket det ene var fremstilt uten aktiveringsmiddel (forsøk a), det annet med tereftalsyrenitril (forsøk b), sammenliknet med hverandre. Vaskebadet med det aromatiske tereftalsyrenitril utviklet sitt surstoff hurtigere enn badet uten aktiveringsmiddel. pH-verdien for vaskebadene utgjorde 9,5.

Badene hadde følgende sammensetning pr. liter:

a) 1,250 g laurylsulfat,

0,625 g natriumtripolyfosfat,

0,625 g natriumtripolyfosfat,

0,350 g tørt vannglass med 53% Si02, 0,600 g natriumperborat.

b) 1,250 g laurylsulfat,

0,625 g natriumpyrofosfat,

0,625 g natriumpolyfosfat,

0,350 g tørt vannglass med 53% Si02, 0,600 g natriumperborat,

0,200 g tereftalsyrenitril.

Eksempel 7: I I likhet med det som er beskrevet i eksempel 6 under b) utvikler også en vaskemiddelblanding av følgende sammensetning: ved 60 ° C en vaskevirkning, som på grunn av øket surstoffavspaltning i hvithetsvirkning opp-når en vaskning ved en temperatur på 90° C. i

For vaskeforsøket tjente et cellullstoff som var tilsmusset med blåbær og som ble vasket ved 45 minutter ved et badforhold på 1 : 50 ved en temperatur på 60° C.

Til sammenlikning ble det samme stoff med blåbærtilsmussing behandlet i det tilsvarende vaskebad uten tilsetning av tereftalsyredinitril i 45 minutter, ved 90° C.

Eksempel 8:

Et av bomull bestående forsøksstoff var farget med fruktsaft og ble behandlet' ved et badforhold på 1 : 20 i 2 timer med en vaske-oppløsning ved 60° C, som inneholdt

10 g Marseille-såpe,

2 g natriumpyrofosfat,

0,5 g natriumperborat,

0,3 g ftalonitril

pr. liter. Lysgjøringen tilsvarte pen på analog måte gjennomførte kokevaskning uten aktivator-tilsetning.

Eksempel 9:

Vaskestykker av Bembergsilke (kobber-ray-on), som kunstig var tilsmusset med te, ble vasket med en vaskeoppløsning av følgende sammensetn ing:

i 2 timer ved 60° C ved et badforhold på 1 : 25 under periodevis omtrekning. Vaskeeffekten tilsvarte omtrent effekten for en kokevaskning som ble utført under samme forsøksbetingelser uten tilsetning av tetrametylendinitril.

Eksempel 10:

I et vaskebad som pr. liter inneholdt

10 g Marseille-såpe,

2 g natriumpyrofosfat,

0,5 g natriumperborat,

0,2 g metylen-bis-iminoacetonitril,

ble forsøksstoff av cellull, som var tilsmusset med rødvin, lagt inn. Behandlingstiden utgjorde 45 minutter ved 65° C, badforholdet 1 : 50.

Den oppnådde rensevirkning var tilfredsstil-lende.

Det aktive surstoff som var til stede i vaske-oppløsningen var forbrukt inntil 56%, mens ved utelatning av metylen-bis-iminoacetonitrilet bare 6% av det tilstedeværende aktive surstoff ble forbrukt, d.v.s. 94% av perboratet var uspaltet.

Eksempel 11: Bomullsmusselin, som var lett tilsmusset med melkekakao ble behandlet med følgende vaskebad i to timer ved 60° C:

5,70 g Marseille-såpe,

1,50 g kals. soda,

0,75 g natriumpyrofosfat,

0,75 g natriumtripolyfosfat,

0,70 g tørt vannglass,

0,60 g natriumperborat,

0,30 g dimetyl-diamino-ravsyredinitril.

Til sammenlikning ble et stoff som var tilsmusset på samme måte behandlet med et bad uten dimetyl-diamino-ravsyredinitril som aktiveringsmiddel, men ellers med samme sammensetning. Badforholdet utgjorde ved begge forsøk 1 : 50.

Tilsmussingen var ved den aktiverte vaskning vidtgående (bedre) fjernet enn ved den ikke aktiverte vaskning.

Eksempel 12:

Stykker av stoff som var kunstig tilsmusset med kopistift ble behandlet ved et badforhold på 1 : 50 under periodevis omtrekning ved en temperatur på 60° i et vaske- og blekebad som pr. liter inneholdt

10 g Marseille-såpe,

2 g natriumpyrofosfat,

2 g vannstoffsuperoksyd 30%'s,

0,3 g nitrilotrieddiksyrenitril

(som aktiveringsmiddel).

En sammenlikningsvis utført kokevaskning uten nitrilotrieddiksyrenitril viste den samme lyshetsgrad som ved den aktiverte vaskning ved 60° C med nitrilotrieddiksyrenitril.

Aktivt surstoff-innholdet forholdt seg i begge bad analogt:

Eksempel 13: Poplinstoff som var blitt farget med sirius-lichtblau GL, et fargestoff som er ømfindtlig mot surstoffblekemiddel ble behandlet i 1 % time ved 60° C med et vaskebad i et badforhold på 1 : 50. Badet hadde pr. liter følgende sammensetning : 7,0 g såpespon,

2,0 g natriumpyrofosfat, 1,0 g natriumperborat, 0,2 g nitrilotrieddiksyrenitril.

Det viste seg at ved tilsetning av nitrilotrieddiksyrenitril ble vevningen likeså sterkt lys-gjort ved 60° C som det samme fargete stoff som var blitt vasket i et tilsvarende bad uten nitrilotrieddiksyrenitril under langsom opphetning inntil kokepunktet.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til behandling av fibrer, garn, vevninger, strikkede stoffer, tekstilvarer av naturlige eller syntetiske fiberstoffer med peroksydholdige vandige oppløsninger eller sus-pensjoner, karakterisert ved at behandlingen utføres i nærvær av organiske nitriler, fortrinsvis ved temperaturer mellom 50 og 80° C.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det pr. mol peroksydisk surstoff er til stede omtrent en nitrilgruppe.