NO120851B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fjernoverføring av størrelser.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fjernoverføring av vinkelverdier, spesielt for fjernoverføring av kontinuerlige omdreininger, som spesielt egner seg til å overføres ved hjelp av kodete modulasjoner.

For fjernoverføring av vinkel-verdier

er det tidligere benyttet frekvenskodet mo-dulasjon. I noen av disse kjente innretninger blir frekvenskoden omformet til en likespenning som er proporsjonal med den vinkel som skal overføres, idet spenningen styrer en drevet innretning av den såkalte «stillings-kontroll»-type. I disse innretnin-

ger er det en grense for den vinkelverdi som kan overføres og en diskontinuitet som, for denne verdi, gjør det nødvendig for innretningen å gå tilbake til nullstillingen.

Når det dreier seg om en omdreining har,

det således vært mulig å representere spenningsvariasjoner ved hjelp av rettlin-

jete sag-takker som øker fra 0 til 2jt, med en diskontinuitet for hver verdi 2kjt. Det er klart at slike innretninger strengt tatt kan godtas og at de gir gode resultater når det gjelder fjernoverføring og opptegning av vinkelverdier. De kan imidlertid ikke benyttes når det dreier seg om entydig og feilfri overføring av sammenhengende omdreininger.

For å unngå visse av ulempene ved slike innretninger er det foreslått å benytte binære modulasjoner som er kodet ved hjelp av en kommutator med flere sektorer som påtrykkes spenninger som er repre-sentative for de verdier som skal over-føres. På denne måten er arbeidsnøyaktig-

heten øket til en viss grad men diskonti-nuitene har ikke kunnet unngås.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen gjør det mulig å løse den oppgave å fjernoverføre verdier uten diskontinuitet,

f. eks. ved å bruke frekvenskodete modulasjoner. I denne hensikt er tenkt anvendt et par lineære spenninger som tiltar og så avtar, med en innbyrdes faseforskyvning på , idet de verdier som skal overføres er bestemt på hver av de nevnte rette de-

ler av spenningskurven slik at enhver tvetydighet i bestemmelsen unngås og enhver diskontinuitet i overføringen og gjenopp-rettelsen unngås.

De spenninger som benyttes er således representert ved to rekker sag-takker som er innbyrdes parallelle og — faseforskjøvet.

2

Hver verdi f. eks. vinkel, er herunder definert ved hjelp av to punkter på de to fase-forskjøvne sag-takker, fig. 1, som varierer mellom 0 og et maksimum på f. eks. 2m. Hvis det skal foretas en kodet overføring

er det følgelig mulig, for en sammenhengende omdreining, å skrive to rekker av koder med like verdier som først øker og så avtar. Det kan eksempelvis velges føl-gende defineringssystem: a) for den første sag-takk tas rekken eller funksjonen F: for en vinkel som varierer fra 0 til jc, avtar F fra 2n-l til 0, for en vinkel som varierer fra % til 2jt, øker F

fra 0 til 2n-l, osv.

b) for annen sag-takk tas rekken eller funksjonen G: for en vinkel som varierer fra 0 til — , øker G fra 2^-1 til 2n-l for

2

en vinkel som varierer fra — til —avtar

2

G fra 2n-l til 0, for en vinkel som varierer fra til 2ji øker G fra 0 til 2n-1, osv.

Zi

Det foreligger således i mellomrom-met 0— 2% en koderekke med n sifre eller elementer og 2n uttrykk som settes butt- i-butt med vending av beskrivelsesretnin-gen eller som er symmetriske i forhold til sine like uttrykk 2n<->l. Ved undersøkelse av de rekker som svarer til de faseforskjøv-ne sag-takker, bemerkes straks at en forsinkelse eller et forsprang på — n svarer til

Zi

en faseforskyvning i fjerdedelen av de to rekker som er anbragt butt-i-butt, dvs. en faseforskyvning på en halv rekke. På grunn herav og i henhold til oppfinnelsen kan det gjennomføres en sammenpressing i antallet av elementer eller sifre som brukes for overføringen av to faseforskjøvne rekker og vinklene defineres ved hjelp av en eneste rekke uten diskontinuitet fra 0 til 2jt.

For å gjennomføre denne fremgangsmåte i praksis, kan det enten anvendes det binære tallsystem eller sykliske koder. Hensiktsmessig anvendes sykliske koder av den art hvor bare ett eneste siffer endres ved overgang fra en kode til den som ligger direkte ved siden av: feilene ved kodingen, spesielt ved hjelp av elektromekaniske apparater blir derved unngått. Det skal forøvrig bemerkes at for en binær kode og for en syklisk kode er deres formeringsregler slik at to rekker som er f asef or skjøvet med halvdelen av antallet av deres uttrykk bare atskiller seg ved sine to første kolonner.

I fig. 2 er det vist en slik formering av en syklisk rekke (sirkelrekke) med seks sifre som suksessivt øker og avtar. Kolonnene n3 til n0 danner verdier som øker og derpå avtar og omfatter 2 x 2n-2 == 2n-i uttrykk. Kolonnene n, og n2, derpå kolonnene n5 og n0 danner de økende og derpå avtagende, men faseforskjøvne verdier. Det vil sees at kolonnene n3 til n0 er felles for frembringelsen av de to binære fasefor-skjøvne funksjoner. Det trenges følgelig til-sammen n sifre for å danne 2n-J forskjellige uttrykk. For å sikre overføringen av en sammenhengende omdreining uten diskontinuitet, er det følgelig nødvendig å ha et ekstra binært siffer for å oppnå en og samme definisjon.

De frekvenskodete modulasjoner blir overført på vilkårlig passende måte til en

mottaker hvor de gjenopprettes for å på-virke det fjernstyrte apparat, indikator e. 1. Omformingen, på vilkårlig kjent måte, av de sykliske koder som mottas til verdier som er proporsjonale med sine desi-malverdier, gir til slutt to spenninger som øker og deretter avtar og svarer til rek-kene eller funksjonene F og G som er definert ovenfor. De resulterende spenninger F og -F kan påtrykkes to diametralt mot-satte punkter på et potensiometer som er viklet kontinuerlig. Spenningene G og -G påtrykkes endene av den diameter som står loddrett på den første. Når nullpunk-tet velges hensiktsmessig, fig. 3, og hvis a er den vinkel som er overført, vil da bare de punkter som svarer til vinklene a (a+jt) ha potensialet null. En av spenningene tas ut ved hjelp av en viser og påtrykkes en styrt forsterker som tar med seg viseren inntil spenningen er bragt ned til null, dvs. til den stilling som svarer til vinke-len a, idet det er fastslått at den styrte innretning ikke kan stabilisere seg i noen annen stilling. Enhver tvetydighet er således unngått.

De resulterende spenninger kan også tas ut ved hjelp av to potensiometre med kontinuerlig vikling, som hvert har en viser som er forskjøvet ^ i forhold til viseren på det annet potensiometer og fra disse visere overføres forskjellen mellom de spenninger som er tatt ut over hver viser.

Det fremgår av det som er sagt ovenfor at fremgangsmåten for fjernoverfø-ring ved hjelp av frekvenskodet modula-sjon av vinkelverdier, og spesielt av sammenhengende omdreininger, i henhold til oppfinnelsen stort sett består i at de verdier (vinkler) som skal overføres kodes i form av to grupper, hver med to sykliske rekker, som er anbragt butt-i-butt og for-skjøvet i forhold til hverandre med lengden av en halv-rekke, idet disse rekker er oppbygget av n sifre og omfatter 2n-l forskjellige uttrykk, at hver av disse rekker omformes til to serier av lineære sagtakk-spenninger som er forskjøvet ^- i forhold til hverandre, at de koder som svarer til de forskjellige vinkler som er overført mottas og omformes til to spenninger som er forskjøvet ^ i forhold til hverandre og at disse spenninger anvendes for innstilling av det fjernstyrte apparat.

For å utøve denne fremgangsmåte i praksis går man fortrinsvis frem på føl-gende måte: Frekvenskodingen blir foretatt ved hjelp av kommutator som drives direkte eller indirekte av det apparat hvis vinkelstilling eller omdreining skal over-føres. Denne i og for seg kjente kommutator består av m skiver eller sylindre med avvekslende ledende og ikke ledende sektorer, idet disse sektorer påtrykkes spenning fra en hel skive som er lagt inntil den første. To børster som sleper mot de to og to skiver eller sylindre blir følgelig avvekslende inn- og utkoplet. Den første sylinder kan være oppdelt i 2m sektorer, den annen i 2m-i osv., idet den siste er oppdelt i bare to sektorer. Senderen omfatter således m generatorer med forskjellige frekvenser. De sinusformete spenninger blir påtrykket kommutatoren som direkte skaffer den ønskete frekvenskode. Det opp-nåes således for det første frekvensene fn-T f„-2> fn-5 f0> °S for det annet frekvensene f„.4, fn.fi.... fo.

Hvis det ønskes å overføre flere forskjellige omdreininger eller verdier over samme overføringskanal: kabel, radiobølge osv., kan frekvenskodene dannes av grupper som svarer til en verdi eller en omdreining og overføres på vanlig måte ved hjelp av bærebølgestrømmer.

For å øke nøyaktigheten kan det anvendes kjente avtrappings- og posisjons-systemer eller også flerdobbelt omdreining og tilbakeføring til null som ofte anvendes i selsyn-innretninger eller skritt-moto-rer. De kodete frekvenser blir så ført til en blander av kjent type og sendt over f. eks. en telefonkabel.

Ved mottakingen blir de kodete frekvenser atskilt ved hjelp av båndpass-filtre, etterfulgt av detektorer.

Frekvensene f,,.,, fll 2, fn 5 fo på den ene side og fn 3, fn 4, fn . fo på den annen side blir påtrykket henholdsvis en omformer fra sykliske koder til binære koder. De to binære koder blir omdannet til en spenning ved hjelp av kilder med geometrisk progresjon eller utbalanserte motstander, hvoretter disse spenninger påtrykkes et styrt system.

Når det brukes nonsius og tilbakefø-ring til null, brukes en eller flere ekstra frekvenser som likeledes velges ut ved filt-rering og sendes ut i den tidsperiode som svarer til nonien, for å bringe mottakeren i fase på vilkårlig kjent måte.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan selvsagt benyttes uten vesent-lige endringer for utførelse av hvilke som helst fjernmålinger, for overføring av ko-ordinater og i sin alminnelighet for alle slags fjernstyringer, uten at støy og for-vrengning som kan forekomme på telefon-kabler eller andre overføringsmidler har noen som helst innflytelse på resultatene.

Som allerede angitt ovenfor kan det for å øke nøyaktigheten ved defineringen av vinkler anvendes et system med flerdobbelt omdreining hvor gjengivelsene av vinklene og kodingen ikke er tilpasset direkte til den vinkelverdi som skal over-føres, men til disse vinkler multiplisert med en passende valgt faktor.

Hvis det for å øke nøyaktigheten av defineringen teoretisk er tilstrekkelig å benytte koder som inneholder et tilstrekkelig sifferantall N, idet størrelses-skrittet er

2/7

lik —, er der en praktisk grense, idet det

2N

ved tilbake-føringen av kodene til spenning er nødvendig å bruke motstander med me-get stor nøyaktighet og ved tilbake-føringen med aksel-innstilling er nødvendig å anvende potensiometre med kontinuerlig vikling med stor linearitet.

Den gjengivelse av vinkler og den koding som er valgt, som gjør det mulig å overføre sammenhengende omdreininger, passer følgelig helt spesielt for utnyttel-sen av det velkjente prinsipp med over-føring med flerdobbelt omdreining: enten en innfasing ved tilbakeføring til null eller for visse vinkler slik som i systemer med selsynmotorer, eller ved bruk av to om-dreiningskjeder, hvorav den ene representerer vinklene med sann størrelse og den annen de multipliserte omdreininger slik som i det system som brukes i selsyn-innretninger og ofte kalles «grov- og finover-f øring».

2ji

Hvis — betegner den desinfeksjons-nøyaktighet for vinklene som er valgt for den flerdobbelte omdreining, et valg som fremkommer ved et kompromiss mellom den samlete overføringsnøyaktighet som kreves og den nøyaktighet som praktisk kan oppnås og hvis 2m betegner den multipliseringsfaktor for vinklene som er valgt i henhold til det samme kompromiss, skal dreiningen i sann vinkel, eller grov-kjeden, definere 2m stillinger pr. omdreining, dsv. definere vinkler med en nøyaktighet som minst er lik . De to omdreininger over-2m &

føres således etter dette prinsipp for vinkel-gjengivelse og koding som er definert ovenfor.

For best mulig utnyttelse av overfø-ringskanalen og i betraktning av at en grov- og finoverføring krever flere frekvenser for definering av kodesifrene enn en overføring med flerdobbelt omdreining og tilbakeføring til null, blir de egenskaper som følger av kodings-prinsippet ut-nyttet fullstendig i dette tilfelle.

I fig. 2 er det vist at kolonnene n4 og n2 som henholdsvis er annen kolonne i første sykliske rekke (F) og i kvadratur-rekken (G) alltid har sifre som er forskjellige eller også er innbyrdes komplementære. Disse to kolonner er absolutt nødven-dige ved mottakingen for å gjendanne de binære koder i kodeomformerne, og deretter de proporsjonale spenninger. Det er ikke nødvendig å overføre dem. Det er fak-tisk tilstrekkelig å overføre en eneste av dem, idet en innretning av kjent type ved mottakingen for hvert siffer som tilføres den gjendanner det komplementære siffer, dvs. omdanner 0 til 1, og 1 til 0. Det er således mulig i overføringskanalen å ha bare koder med n sifre for å definere 2n verdier, noe som er i overensstemmelse med vel kjent teori.

På den annen side skal det bemerkes at denne rekke på n sifre som fremkommer ved sammentrykking av de to rekker F og G som hver har n-1 sifre, kan fore-ligge i forskjellige former alt etter om faseforskyvningen av de to rekker er fore-gått ved et forsprang eller en forsinkelse av den ene i forhold til den annen, alt etter om det er den annen kolonne fra venstre i F eller i G som sendes, dvs. alt etter den måte hvorpå sammentrykkingen foretas. Spesielt er det av betydning å bemerke at blant de forskjellige rekker som kan dannes på denne måten kan det velges den sykliske rekke på n sifre som definerer 2n verdier, hvorved det, ved sendingen, blir mulig å benytte elektromekaniske omformere av kjent type.

For overføring av omdreining eller vinkelverdier med en nøyaktig° het på 2m+n er det følgelig nødvendig å overføre (m+n) sifre representert ved f. eks. (m+n) til-stedeværelser eller fravær av likespennin-ger eller frekvenser.

I dette tilfelle kan overføringskanalen bestå av en kabel som inneholder (m+n+1) ledere, hvis hvert siffer 1 overføres ved at det foreligger en spenning i forhold til et utgangspotensial som skaffes ved hjelp av den (m+n+l)te leder. Kanalen kan likeledes og fortrinsvis, bestå av ett eneste par, idet hvert siffer representeres av en helt bestemt frekvens.

I fig. 4 og 5 er det vist et skjema som svarer til overføring av en meddelelse an-gående en kontinuerlig vinkeldreining for et apparat, f. eks. med en nøyaktighet på 1/4000. Fig. 4 svarer til sendingen og fig.

5 mottakingen. Meddelelsen er skaffet i

form av spenning ved hjelp av vilkårlige kjente midler, f. eks. med grov- og finvirk-ning med en multipliseringsfaktor på 16. I dette tilfelle er verdien av den meddelelse som skal sendes representert ved en kode av binære elementer, dvs. den er karakterisert enten ved tilstedeværelse eller ved fravær av disse. Ved å bruke to sykliske rekker som er forskjøvet slik som angitt her er det mulig å følge de sammenhengende omdreininger i begge retninger

og markere vinklene uten tvetydighet, samtidig som det benyttes elektromekaniske omformere med enkel oppbygging for

feilfri koding av hvilken som helst stilling

av en roterende aksel. Endelig gjør de spe-sielle egenskaper som er nevnt ovenfor for sirkel-rekken med to sykliske serier på 2m koder på m elementer med bare (m+1)

elementer det mulig å nedsette elementer det mulig å nedsette bredden av det fre-kvensområde som skal brukes.

I dette eksempel er m valgt lik 7. Sendere A i fig. 4 omfatter: 8 oscillatorer 1 som skal behandle fre-kvenskoder, for kjeden for overføring av meddelelsen. En omformer 1' fra vinkel til kode. Den kan bestå av åtte dynamo-kol-lektorer som hver tilføres en egen frekvens,

idet metalldelene og de isolerende deler

svarer til henholdsvis 1 og 0 i sirkelrekken. Den første kollektor er på kjent måte delt opp i 128 elementer (27), den annen i 64 elementer osv.

Denne omformer kan drives direkte med oversetning 32 fra apparatet eller gjennom en passende innretning 2.

En innfasingsinnretning 3. Når kollek-360 ° toren har definert vinklene til

32 x 128

= - —— , med en tvetydighet pa — om-4096 32 dreining, foretas, eventuelt automatisk, innfasingen igjen, ved hver passering av en 360° bestemt vinkel på 11° 15' anbrakt f. eks. ved 0° og 101° 15', ved utsending av minst en ekstra frekvens, under hele pas-seringen av slik en vinkel.

En blander 4 og en modulator 4', for summering og transponering av kodefre-kvensene med tilhørende to innfasingsfre-kvenser.

Mottakeren B, som er vist i fig. 5 omfatter: En demodulator 5 som gjendanner fre-kvensgruppene, idet en bærebølge som sendes ut av senderen sammen med gruppene tjener til å regulere mottakingsnivået.

Båndpass-filtre 6 for utvelging av frekvensene.

Detektorer 7 som gir en spenning hver gang kodesifret er 1 og ingen spenning hver gang kodesifret er 0 (null).

Omformere 8 som omformer de kodete frekvenser som fremkommer av de nevnte spenninger, etter hverandre til binære koder o. 1.

To motstandsanordninger 9 med geometrisk progresjon anbrakt i stjerne, hvor de spenninger tas ut som svarer til kodene. Disse spenninger påtrykkes en styrt innretning som, på vanlig måte, består av en motor 10, en forsterker 10' og et potensiometer 10" som tilføres energi gjennom fa-seforskyveren 11. Denne innretning virker på en kollektor 12 som omfatter innfa-singsflater 121 og 122 som gjør det mulig, ved hjelp av demultiplikatoren 13 å foreta innstilling i det omvendte forhold av 32. Alt dette blir, i henhold til oppfinnelsen, foretatt ved hjelp av det rettlinjete potensiometer 10" med sammenhengende vikling, som påtrykkes de faseforskjøvne spenninger F og G i to par punkter som ligger symmetrisk i forhold til jord og er 90° fasefor-skjøvet. Som vist i fig. 5 utgjøres den innfasingsinnretning som er nevnt ovenfor av en innretning 14 som for det første mottar detektorspenningene fra innfasingsfre-kvensene som avgis av detektorene 7 og, for det annet, de spenninger som avgis over kollektoren 12 fra batteriet 15.

Anvendelsen av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen på grov- og fin-overføring av en meddelelse som angår en vinkeldreining er vist skjematisk i fig. 6, som viser senderen og fig. 7 som viser mottakeren.

Også i dette tilfelle brukes fortrinsvis sykliske binære koder, også betegnet reflektert binær kode. I en slik kode oppnås hvert siffer fra det tilsvarende binære tall ved logisk tilføyelse av «modul 2» fra sifret med samme plass og fra høyere plass. Sifrene med høyeste plass er like.

Omvendt oppnås et siffer i det binære tall ved logisk tilføyelse av alle sifre med samme plass og høyere plass i den tilsvarende sykliske kode.

I den sender som er vist i fig. 6 er n = 7 og m = 5. Frekvenskodingen av vin-kelverdiene foregår direkte ved hjelp av elektromekaniske anordninger av kommutator-typen som tilføres energi fra ocil-latorer 21. En første kommutator 22 med fem kretser drives direkte ved hjelp av den aksel 23 hvis vinkelstilling skal overføres. En annen kommutator 24 med syv kretser drives ved hjelp av en tannhjulsoverset-ning 25 med oversetningen 25—32 fra den samme aksel, idet vinkelinnstillingen av de to kommutatorer foregår på passende må-te. Vinklene blir følgelig definert med en nøyaktighet på

Det foreligger således tolv generatorer med forskjellige helt fastlagte frekvenser. De sinusformete spenninger som de avgir blir påtrykket de tolv kommuteringskret-ser i kommutatorene 22 og 24, som direkte avgir den ønskete kode.

Alle disse frekvenser blir så påtrykket en blander 26, derpå en forsterker 27 slik at det blir mulig å foreta overføringen over f. eks. bare et telefoni-par.

Mottakeren omfatter ved inngangen en forsterker 28 som kompenserer for svek-ning i overføringskanalen og som fører til tolv utvelgningsbåndpass-filtre 29. Ved utgangen fra velgeren 29 gjenfinnes således hver for seg de fem kodefrekvenser som representerer vinkelstillingene med sann stør-relse (grov-overføring) og de syv omdrei-ningsfrekvenser multiplisert med 32 (fin-overføring). De frekvenser som er valgt ut på denne måten blir likerettet i detektorer 30 og derpå ført til en omformer 31—31' for omforming fra sykliske koder til binære koder, derpå til en omformer 32—32' for omforming fra binære koder til proporsjonale spenninger. Ved utgangen fra omformerne 31—32, som representerer den sanne dreining, blir spenningene, som svarer til grovkjeden (±FD og ±GD), ført i kryss til et rettlinjet potensiometer 33 med sammenhengende vikling. Ved utgangen fra omformerne 31'—32' som representerer den multipliserte omdreining, blir spenningene, som her svarer til fin-kjeden (±F,, og ±Gp) ført i kryss til et rettlinjet potensiometer 34 med sammenhengende vikling. Ved utgangen fra hver omformer 31—31' foreligger således koder i form av binære tall tilsvarende de verdier som er oppnådd fra funksjonene 4 og G. De spenninger som oppnås ved utgangen av hver omformer tjener til å åpne bryterinnret-ninger som forbinder motstandsnett med geometrisk progresjon med faste helt be-stemte spenninger. Det kan på denne måten oppnås spenninger som er proporsjonale med de verdier som er oppnådd ved hjelp av funksjonene F og G og spenninger som er proporsjonale, men med mot-satte fortegn (-^F og -=-G).

Som allerede angitt ovenfor, blir disse par av to spenninger påtrykket i kryss på hvert sitt rettlinjete potensiometer med sammenhengende vikling hvor det på viseren tas ut en spenning som benyttes som feil-spenning for en drevet innretning, da det finnes en stilling og bare en eneste som svarer til en annulering av den spenning som er oppnådd på viseren på hvert potensiometer og som skaffer en stabil likevektsstilling.

Det annet potensiometer 34 drives me-kanisk med et oversetningsforhold på 32 i forhold til akselen i det første potensiometer 33 som selv drives med passende nedsettelse ved hjelp av en styrt motor 35.

Et vende-rele 36 kommuterer en forsterker 37 som selv avgir energi til moto-ren 35, enten over viseren på potensiometret 33 (grov-overføring) eller over viseren på potensiometret 34 (fin-overføring). Releet 36 styres selv ved hjelp av en liten forsterker 38 med passende nivå på grunnlag av grov-feilspenningen.

Hele den styrte anordning søker først å innstille seg mest mulig på den sanne vnkelverdi ved å utnytte den meddelelse som er avgitt av grov-kjeden, derpå inn-stiller den seg, ved virkningen av releet nøyaktig på plass på den vinkelverdi som er overført, idet den utnytter den meddelelse som er overført ved hjelp av fin-kjeden. Denne prosess skal forøvrig bare forekomme etter en igangsetting eller etter en avbrytelse i overføringen av meddelel-ser, da ellers innstillingen av' den styrte anordning foregår sammenhengende ved hjelp av fin-kjeden.

I den innretning som er beskrevet består altså en omformer, f. eks. 31 fra sykliske koder til binære koder med m sifre av (m-^1) adderingsinnretninger anbrakt i kaskade. En slik omformer kan, slik som det er vel kjent i regnemaskiner, utgjøres av et nett av kontakter på releer som på-virkes av de detektorspenninger som representerer sifrene. Den kan likeledes bestå av rent elektroniske adderingsinnretninger anbrakt i kaskade.

Når det dreier seg om raske omdreininger, spesielt i fin-kjeden hvor omdre-ningshastighet igjen er multiplisert med 32, kan brytehastigheten være høy og over-stige den som kan tillates for releene. Det er da fordelaktig å benytte rent elektroniske innretninger som vanlig anvendes i elektroniske regnemaskiner og som kan ar-beide på impulser med gjentakelsesfre-kvenser som kan gå opp i flere ganger ti eller hundre kilosykler pr. sekund.

For langsomme omdreininger kan grov-kodeomformeren og fin-kodeomformeren utgjøres av rele-nett. For overføring med midlere hastighet, kan grov-omfor-meren utgjøres av releer og fin-omforme-ren av elektroniske innretninger. For store omdreiningshastigheter kan de uto omformere utgjøres av rent elektroniske adderingsinnretninger.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fjernoverfø-ring av vinkelverdier ved hjelp av to spenninger som er forskjøvet i forhold til hverandre, karakterisert ved at de verdier som skal overføres kodes i form av to grupper, hver med to sykliske rekker, som er anbragt butt-i-butt og forskjøvet lengden av en halv-rekke i forhold til hverandre, idet disse rekker er oppstillet på grunnlag av n sifre og omfatter (2n-l) forskjellige ledd, at hver av disse rekker omdannes til to serier av rettlinjete sag-takk-spenninger som er forskjøvet ~ i forhold til hverandre, at de koder som svarer til de forskjellige vinkler som er overført blir mottatt og at de omdannes til to spenninger som er forskjøvet ~ i forhold til hverandre og at disse spenninger anvendes for innstilling av det fjernstyrte apparat.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at to innbyrdes forskjøvne spenninger påtrykkes et kontinuerlig variabelt potensiometer i to par punkter som ligger symmetrisk i forhold til jord og er 90° faseforskjøvet idet styre-spenningen tas ut ved tilsvarende innstilling av løperen (fig. 4, 5).

3. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at to serier av innbyrdes forskjøvne spenninger påtrykkes hvert sitt kontinuerlig variable potensiometer i to punkter som ligger symmetrisk i forhold til jord og er 90° fasefor-skjøvet idet forskjellen mellom de spenninger som tas ut over de to løpere benyttes som styrespenninger.

4. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1—3, karakterisert ved at overføringen foretas ved hjelp av to spenningsserier hvor den ene bevirker grov-innstillingen og den annen fin-innstillingen under f j ernoverf øringen.