NO120803B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for ved kontinuerlig

fremstilling av tynne glassfibre, til en dyserenne å tilføre smeltet glass i form av en frem- og

tilbakegående glass-stråle.

Foreliggende oppfinnelse angår kontinuerlig fremstilling av tynne glassfibre ved mekanisk avtrekking fra i rekker anordnede åpninger eller dyser i en beholder som inneholder smeltet glass, idet det spesielt tilstrebes avtrekking fra lange, men i forhold til lengden smale beholdere, også kalt "renner" med lengde fra 600 - 3000 mm.

Det er et formål for oppfinnelsen ved så lave anskaffelses- og vedlikeholdsomkostninger som mulig for ved bunnen med åpninger eller dyser utrustede beholdere å anbringe så mange som mulig av disse åpninger eller dyser i en slik avstand ved siden av hverandre og under hverandre slik at det etter et fiber-brudd eller ved igang-kjoring av et anlegg ved dysene dannes dråper av en slik storrelse og dermed tyngde, åt de trekker en ny fiber etter seg. Det er nemlig bare i et slikt tilfelle, det vil si at det med en gang etter hvert fiber-brudd dannes en ny fiber, at man kan tale om en kontinuerlig fremgangsmåte, uten hensyn til om de fremstilte fibre videreforarbeides som slike, f.eks. sammenfattes til glasstråder eller oppdelt i fibre anvendes for fremstilling av fiberflor, fiber-matter eller stapel-lunter.

Anvendelsen av beholdere, renner eller listformede beholdere med bunnplater eller bunner som fremviser' dyser eller åpninger for fremstilling av glassfibre er kjent, og likeledes er de dermed tilknyttede vanskeligheter kjent i lengre tid. Disse vanskeligheter består fremfor alt deri at det for fremstilling av kvalitativt hoyverdige fine fibre fra glass og for de fiber-brudd som riktignok aldri fullstendig kan utelukkes, men dog i sterk gad kan reduseres, må fremstilles et godt renset, boble- og blærefritt homogenisert glass, for hvis fremstilling det kreves en hoy temperatur, mens det på den annen side for dannelse av en dråpe ved et dyseutlbp etter et fiber-brudd er nodvendig med en dysediameter på minst 3 mm t hvorigjennom meget varmt og dermed tyntflytende glass ganske enkelt ville stromme uten dråpedannelse. Dette betyr altså at det i motsetning til smeltingen av det rensede og homogeniserte glass med hoy temperatur over dysene skal stå et glass med hoyere viskositet, altså lavere temperatur. For å tilfredsstille disse i bunn og grunn motstridende betingelser, er det fremsatt mange forslag, som lar seg inndele i tre hovedgrupper og som kan betegnes "stav- eller kulemetoden", "forherdemetoden" og "fibermetoden".

Ved den nevnte "stav- eller kulemetode" tilfores glass i fast form, f.eks. i form av staver eller kuler, til en lukket eller i det vesentlige lukket beholder som er fylt med flytende glass-masse, og smeltes ved varmeinnholdet av den flytende glass-masse som befinner seg i beholderen, idet denne glassmasse stadig tilfores varme, oftest ved hjelp av elektrisk oppvarming av beholderen som elektrisk motstandslegeme. Ved dette forsoker man å tilfore råstoffet i stav-eller kuleform ovenfra til en beholder som har form av en dyselist, dysebeholder eller renne på en slik måte og å innrette smeltingen av kulene eller stavendene ved hjelp av det allerede smeltede glass i beholderen samt oppvarmingen således at det ved loddrett fiberavtrekking nedover i beholderen dannes en ovenfra og nedover, det vil si i retningen for fiberavtrekkingen avtagende viskositet, altså på den ene side slik at det i den ovre del av beholderen ved hjelp av hoy temperatur inntrer en rensing og homogenisering av glass-massen og på den annen side over dysene vedlikeholdes en lavere temperatur og dermed den riktige hoyere viskositet som er egnet for dråpedannelse og fiberfremstilling.

De forholdsvis hoye temperaturer for smeltingen av det faste glass, av størrelsesorden 1500°C, betinger anvendelse av beholdere av et hoytemperaturbestandig material, f.eks. av et edelmetall, fortrinnsvis platina, og disse platinabeholdere må være forholdsvis tykkvegget for å tåle de hoye temperaturer og er tiltross for dette allerede gjennomsnittlig.etter 6-10 mndr. modne for utbytting, idet det da for nyfremstilling av beholdere på grunn av oksyda-sjonen ikke lenger står til disposisjon den opprinnelige platina-vekt.

Vidre må beholderne på grunn av de nodvendige hoye temperaturer også være forholdsvis tykkvegget utfort, for å unngå deformasjoner og forkastninger, særlig ved langstrakte smale beholdere, da disse deformasjoner og forkastninger selvfolgelig ville forstyrre den noyaktige anordning av spinneåpningene eller dysene. Det er vidre vanskelig å tilfore langstrakte dyselister, beholdere eller renner så jevnt med fast råstoff, at.det over hele lengden av beholderen oppnås en i alle skikt likeartet viskositets tilstand, og for dette kreves stav- eller kule-magasiner som omfatter den hele lengde av en dyselist og arbeider automatisk, konferer f.eks. fransk patentskrift 1A26.672 og belgisk patentskrift 679.969.

Det synes i og for seg nærliggende å anvende de meget hoytemperatur-bestandige keramiske materialer, som schamotte, for fremstilling av slike lange dyserenner, men i praksis er denne måte av flere grunner ikke brukbar.. En grunn ligger deri at lange og i forhold til lengden smale beholdere av schamotte ikke lar seg fremstille, og videre er det ikke mulig å trekke tynne fibre fra schamottebeholdere som bibeholder den innstilte tykkelse i lengere tid.

I virkeligheten egner schamottebeholdere seg bare, som kjent av fagmannen, til smelting av glass rnen ikke som trekkrenner eller beholdere for trekking,altså ikke for fremstilling av meget fine fibre.

Ved den såkalte forherdmetode smeltes glassråstoff i form av en blanding som inneholder glasskomponentene i en forherd og det smeltede gods overfores fra forherden eventuelt under mellom kobling av homogeniseringskammeret eller- kanaler, til en trekk-renne. For dette kreves relativt omfangsrike anlegg, som oftest anordnes på en slik måte innenfor et lukket, av ildfast material bestående herdrom, at det inntreffer et så/lite varmetap som mulig på veien fla forherden til trekkbeholderen, konferer f.eks. DAS 1.052.072, tysk patentskrift 707.232 og DAS 1.018.59^.

En mellomting mellom stav- eller kulemetoden og forherdmetoden utgjor de forslag som går ut på at det i fast form, overveiende kuleform tilforte glassråstoff smeltes i en i og for seg kjent oppvarmet beholder og fra denne i flere strommer, eventuelt over et fordelende filblikk tilfores den egentlige trekkbeholder, men hvor dog smelte- og trekkbeholderen er anordnet inne i et med schamotte foret ovnsrom, konferer DAS 1.236. l*+3.

Tilslutt, ved den såkalte fibermetode ledes det i en forherd smeltede glass fra denne inn i en eller flere kanaler, i hvis bunn det bakhverandre er innsatt dyseplater, som glassmassen etter hvert flyter over og derved delvis over den angjeldene dyseplate for-brukes til avtrekking av fibre. Denne metode som også er kjent under betegnelsen "direkte-smeltemetoden" tillater i midlertid blandt annet ikke muligheten for tilpassing av varierende drifts-betingelser i den lange tilforselskanal. Når et til sin utforelse bestemt, kostbart anlegg engang er planlagt og tatt i bruk, er ikke lenger noen endringer med hensyn til hoyden av glass-speilet over dyseplatene eller temperaturendringer for å påvirke viskositeten av glassmassen mulig, se f.eks. fransk patentskrift 1.051.516.

I den utstrekning det ikke dreier seg om den forst nevnte stav-eller kulemetode for tilforsel av dyser, lister eller renner, lider alle de i det foregående nevnte metoder særlig av den mangel at de av forherd, mellomkanaler eller- kammere og trekke-kammere eller-kanaler bestående stasjonære innretninger må fremstilles med stort forbruk av rom og utgifter, krever hoye oppvarmingsydelser, er vanskelige å reparere og deres enkelte deler eller seksjoner kan bare vanskelig utbyttes under drift, hvilket ikke bare forer til store utgifter på grunn av det arbeid som medgår men også på grunn av de dermed forbundne lange produksjonsavbrudd. Disse omfangsrike stasjonære anlegg forutsetter videre at oppstillingen av de maskiner som vidrebearbeider de fremstilte fibre, f.eks. de tromler som trekker ut fibrene til den onskede finhet, spoleautomater eller fiberf1or-fremstillingsanlegg må rette seg etter smelteinnretningene. Bare mindre mufler eller trekkrenner, som tilfores kuler, staver eller glassbrudd kan dimensjoneres slik og anordnes innenfor rammen for vidrebearbeidingsanleggene, f.eks. over en trekk-trommel, slik at vidreforarbeidingsinnretningene, som ved florfremstilling f.eks. består av en trommel som4srekker ut fibrene, en omstyringsinnretning som lofter fibrene opp fra trommelen og oppdeler dem til fibre og leder dem inn på et transportbånd, et transportbånd, bindemiddel-jmpregneringsinnretninger, torrovn og oppspolingsinnretninger, kan anbringes plass-sparende på et egnet sted uten å ta hensyn til den egentlige fiberfremstilling.

Oppfinnelsen angår folgelig en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av glassfibre, hvor det arbeides med en langstrakt og i forhold til lengden smal trekk-renne med forholdsvis liten hoyde og som består av et edelmetall f.eks. platina. Problemet med å spare utgifter og plass ved på den ene side å overfore det i form av kuler, skår eller klumper tilforte glass ved hjelp av hoye temperaturer i en flytende, blåse eller boblefri, renset glass-masse og på den annen side over trekkdysene i en dyserenne å ha til disposisjon en hoyviskos glassmasse av en for dannelse av en dråpe av tilstrekkelig stbrrelse som trekker en ny fiber etter seg, loses generelt ved den foreliggende oppfinnelse derved at det tilforte råstoff i form av glasskuler, glass-skår eller liknende smeltes i en liten av schamotte eller liknende ildfast material bestående muffel-aktig smeltebeholder og fra denne i form av en glass-stråle innfores under frem og tilbake-gående bevegelse i en dyserenne som ligger i bevegelsesbanen for smeltebeholderen, og med en slik dosering, dvs. i en stråle med slik tykkelse og med en slik hastighet for den frem og tilbakegående bevegelse, at det unngås den avglassing av deler av innholdet som normalt oppstår i forbindelse med beholderen fylt med flytende glassmasse og i beroring med den omkringliggende luft, men at det på den annen side over det loddrette tverrsnitt helt til dysene ved hjelp av en regulerbar oppvarming kan opprettholdes en slik tilstand, at den inn i de enkelte trekkdyser inntredende glassmasse får den for trekkingen og dannelsen av nye fibre etter fiberbrudd riktige viskositet.

Fordelene ved denne fremgangsmåte i forhold til de tidligere kjente metoder ligger blant annet deri at det innforte glass smeltes i en forholdsvis billig keramisk beholder og fra denne kan tilfores i på enkel måte regulerbar og fin innstillbar dosering til eh trekk-renne på en slik måte at det i denne frembringes en lavere temperatur og dermed hoyere viskositet. Dette har igjen til folge vesentlig hoyere levetider for den.dyre trekk-renne av platina, idet selvfolgelig en platinarenne som opptar en glassmasse på f.eks. 1200°C påkjennes meget mindre enn en renne hvor det for smelting av glasset må herske en temperatur på 1500°C. Sannsynlig kan også fordampingen av platina, som tidligere utgjorde omtrent 100 g pr. dyserenne i lopet av 6 mnd., nedsettes vesentlig eler fullstendig unngås, slik at nyanskaffelsesomkostningene ikke bare kan nedsettes, ved at veggene i rennen ikke behover å være så tykke som tidligere, men også selve nodvendigheten av nyanskaffelse, hvor de gamle renner selvfolgelig måtte avgis for smeltingen, og hvor en hoy prosentsats gammelt material utgiftsmessig synes fordelaktig. Midlene for utforelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen lar seg uten særlige foranstaltninger anbringe på et egnet sted, lar seg med hensyn til funksjonen lett overvåke og er lett tilgjengelig for en hver reparasjon. Videre trenges det for en liten keramisk smeltebeholder ikke noen særlig stor varmeytelse, idet oppvarmingen kan foregå med den billige gass, mens den nodvendigvis elektriske oppvarming av.t dyserennen kan holdes meget mindre enn tidligere.

Det er tidligere kjent å utfore små smelteover med frem og tilbake-gående bevegelse, men disse tjener da selve fiberfremstillingen, f.eks. trekkes fiberet i henhold til det tyske patentskrift 691.090 fra en kjorbar smeltebeholder og oppvikles på en trommel, idet etter fullvikling av en trommel forskyves smeltebeholderen parallelt og anbringes over en ferdig stående annen trommel, eller se f.eks. det tyske Auslegeschrift 1.005.693 hvor det for fremstilling av en flerskiktet, fortettet fibermatte oppvikles et flertall fra en frem- og tilbakegående smeltebeholder uttredende fibre i vinkel på en trommel, eller i henhold til det tyske patentskrift 72^.033 hvor en glass-stråle uthelles på en med rifler eller riller forsynt, skrå fordelerplate på tvers av riflene eller rillene, hvorved det i disse oppstår glass-strommer, som når de når den nedre ende av riflene eller rillene blåses i stykker til fibre. Ingen av disse forslag eller kjente metoder loser problemet med den kontinuerlige tilforsel til en særlig lang, men i forhold til lengden smal dyserenne med det formål i den i bunnen med dyser utrustede renne bare å opprette en temperatur som letter avtrekkingen, sikrer kontinuiteten av fiberfremstillingen ved dannelse av dråper etter fiberbrudd, reduserer platina forbruket, og som ligger vesentlig lavere enn smeltetemperaturen, idet avglassings-symptomer likevel kan unngås.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av tynne glassfibre fra trekkdysene i en oppvarmet dyserenne hvortil det gjennom en smeltebeholder, som er adskilt fra dyserennen, kontinuerlig tilfores råstoff i form av glasskuler, -stykket eller -skår i en utstrekning tilsvarende forbruket ved trådavtrekkingen, og det særlige ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at glasset i smeltebeholderen smeltes, homogeniseres og renses ved hoy temperatur og derfra overfores i form av en glass-stråle under frem- og tilbakegående bevegelse over lengden av dyserennen og holdes i dyserennen på en i forhold til smeltingen lavere temperatur, hvorved det over trekkdysene i dyserennen oppstår en glassmasse med hoyere viskositet. Oppfinnelsen omfatter også et apparat for utfoæLse av den nevnte fremgangsmåte, omfattende en dyserenne som i bunnen er utstyrt med trekkdyser og som oventil er åpen, og det særegne ved dette apparat består 1 en smeltebeholder innrettet til å beveges frem og tilbake over dyserennen i dennes lengderetning og innrettet til kontinuerlig å tilfores glassråstoff i form av kuler, stykker eller skår, idet utlbpsåpningen fra smeltebeholderen ligger rett over lengdeaksen for dyserennen.

Andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

I tegningene ■■ som illustrerer foretrukne utforelsesformer for oppfinnelsen, viser

fig. 1 en innretning for utfbrelse av fremgangsmåten, idet tegningen er skjematisk i vertikalsnitt og redusert målestokk.

Fig. 2 viser en innretning etter fig. i i et vertikalsnitt loddrett på planet i fig. 1.

I figurene viser 1 en smeltebeholder, fortrinnsvis av et ildfast keramisk material, med en fyllestuss 2 for tilforsel av fast råstoff, f.eks. i form av glasskuler eller glass-skår. Smelterommet i beholderen oppvarmes ved det illustrerte eksempel med en gassbrenner 3? som er anordnet utenfor forsiden av beholderen og som er tilsluttet en ikke illustrert, kjent temperatur-reguleringsan^-ordning.

Påfyllingen i form av kuler h eller f.eks. glass-stykker eller

skår glir som folge av sin egenvekt på et skråplan 55 styrt ved hjelp av en skyveinnretning, f.eks. den eksentrisk drevne skyver 6 gjennom ifyllingsstussen 2 og inn i smeltebadet. Smeltebeholderen 1 er oppdelt i det egentlige smeltekammer 7 og homogeniserings-

og leveringskammeret 8. I tegningen er smeltingen av de kuler som faller inn gjennom ifyllings-stussen 2 i smeltekammeret 7 vist som en opphopning av en glass-masse, hvilken j/flet vidre forlop av oppvarmingen forloper ved homogenisering i den smeltede glassmasse som ligger ved siden av i samme plan, idet som en folge av anordningen av gassbrenneren 3 den stbrste virkning av oppvarmingsgassene foregår i homogeniserings- og leveringskammeret og den likeoverfor dette rediiserte virkning iAet egentlige smeltekammer.

I bunnen av smeltekammeret 9 er det innsatt en dyse 9» fortrinnsvis av et edelmetall, f.eks. platina, som for levering av en tynn glass-stråle fortrinnsvis sylindrisk, men som også får avgivelse av en båndformet stråle også f.eks. kan ha 07 al form. Denne dyse står noen millimeter over daa nedre kant av isoleringen 10, og den boring som opptar den er som illustrert konisk utformet for å unngå en tilbakevandring av glass-stromningen til munningen for dysen.

Smeltebeholderen 1 er montert på et vognstativ 11 som loper på skinner 12, for at smeltebeholderen kan beveges frem og tilbake i pilretningen A-B over lengden, av en senere med hensyn til funksjon og konstruksjon beskrevet dyserenne.

Driften for den frem og tilbake-gående bevegelse av smeltebeholderen i fra den ene ende av dyserennen til den annen og tilbake kan foregå på hvilken som helst i og for seg kjent måte. Ved det illustrerte eksempel er det for dette på smeltebeholderen 1 eller vognstativet 11 festet en slissforing 13, hvori en på en kjede lh festet medbringer-stav 15 grjper inn slik at medbringerstaven ved kjedeomlopet beveges en gang oppover og nedover og smeltebeholderen 1 beveges en gang frem og tilbake.

Den i homogerings- og leveringskammeret 8 av smeltebeholderen 1 smeltede glassmasse danner ved sin utstromning gjennom dysen 9 en hovedstrom 16 san på grunn av massens tilstand avtynnes til en stav-formet fortsettelse eller/stråle 17, som innfores i en dyserenne 18 som befinner seg loddrett under aksen(for dysen 9 og ved den frem og tilbakegående bevegelse av smeltebeholderen 1 fordeles over lengden av rennen. På denne måte erstattes kontinuerlig det flytende glassmaterial i dyserennen tilsvarende forbruket ved avtrekkingen av trådene. Denne kontinuerlige etterforsyning av flytende glass homogeniseres og renses ved den nodvendige hoye temperatur etter nedsmeltingen i det forholdsvis billige smeltekammer som er lett å fremstille, lett å passe og reparere og som eventuelt kan utbyttes, mens tilforselen ved overforingen i den underliggende dyserenne avgir varme og dermed går over i den tilstand hvor den på grunn av viskositeten er egnet for trekking av tråder og deres nydannelse etter trådbrudd, og på grunn av den lavere temperatur medfores mindre påvirkning på det material som dyserennen består av, hvilket medfeirer lengere levetid. Denne dyserenne 18 er over tilslutnings-skinner 19 innbygget i en elektrisk stromkrets og oppvarmes på denne måte under innkobling av en ikke illustrert temperatur regulator. Dyserennen har form av en kasse som er åpen overst og som er avstivet med et gitter-formet mellom-dekk 20, som samtidig når det gjennomstrømmes av glass-strommen tjener for oppvarming og kondisjonering av den glassmasse som loper inn i den frem og tilbakegående stråle 17.

Den elektriske oppvarming kan derved ved hjelp av en i og for seg kjent og ikke illustrert reguleringsinnretning innstilles slik at den i det foregående nevnte viskositets- temperatur-tilstand, som begunstiger avtrekkingen og forlenger levetiden for rennen, opprettholdes.

Den fra smeltebeholderen gjennom dysen 9 i dyserennen tilforte streng 17 "pålegges" under kontinuerlig frem og tilbakegående bevegelse på overflaten av det i dyserennen beroende glass og vender hver gang i lopet av et tidsrom tilbake i den samme stilling, og dette tidspunkt bor være kort hvorved de avglassings-symptomer som erfarings-messig lett kan opptre ved anvendelse av den foreliggende oppfinnelse da kan unngåes.

Som folge av sin tyngde og på grunn av den stadige avtrekking av tråder fra de i bunnen av rennen 18 innforte dyser 21, synker det innforte glass 17 ned i trekkerommet 22 og herfra ut på bunnen av dyserennen. Herunder holdes det ved oppvarming gjennom veggene av dyserennen og eventuelt ytterligere ved oppvarming av det gitter-formete mellomdekk 20 i den for avtrekkingen gunstigste viskositets-tilstand.

De tråder 23 som trekkes ut fra dysene medbringes på kjent måte på en trekktrommel 2h med aksel 25 og videreforarbeides etter onske. Som fig. 2 og 3 anskueliggjør kan det i bunnen av dyserennen 18

være innsatt flere rekker av trekkdyser, slik at flere trådplan, f.eks. tre trådplan 23a, 23b og 23c dannes. Ved det illustrerte eksempel er for tilforing av en etter et trådbrudd nydannet, ved hjelp av en dråpe uttrukket tråd på trommelen anordnet et skråplan 26, og videre viser de skjematiske tegninger i fig. 1 og 2 vidrefor-arbeidelse av de med tr ekktr ommel en 2<*>+ uttrukne tråder til stapelT

fibre ved hjelp av en avstryker 27, som losner de tråder som kleber seg til den hurtig roterende trommel for fullendelse av en omslyngning av trommelomkretsen, slik at fibrene deles opp i mer eller mindre lange stapelfibre og ved hjelp av omstyrings-innretningen 28 sammen med den fraforte, av trommelen frembragte rotasjonsvind frembringer en fiberblandet luftstrdm.

Ved hjelp av denne kan f.eks. fremstilles et fiberflor, men ved en tilsvarende noe annen utforming av delen 28 også en stapelfiber-bunt .

Apparatet i det illustrerte eksempel er innstilt på at smeltebeholderen 1 sammen med sin gassbrenner 3 beveges ved hjelp av motoren 30 med drift over kjededriften 13, lh, 15, mens kule-ettertilforselen *f,5,6 er anordnet stasjonært, slik at hver gang når vognstativet 11 kjorer inn i den i fig. 1 viste stilling, innfores en eller flere kuler h over skråplanet 5 gjennom innfyl-lings-stussen 2 i smeltebeholderen 1.

Særlig når det innfores en bred, tykk stråle 17 fra smeltebeholderen i frem og-tilbakegående bevegelse på overflaten av den i dyserennen 18 stående glassmasse kan styringen av den frem og tilbakegående bevegelse være således innrettet, at bevegelsen i endepunktene for bevegelsesbanen i forhold til bevegelsen i midten av banen om mulig akselereres, for å unngå at det i endeområdene for dyserennen danner seg tilforsels-opphopninger, men vanlig vil dette ikke være nodvendig, da den forholdsvis tynne stråle 17 ikke gir grunn til å frykte dannelse av slike opphopninger.

Apparatet i henhold til oppfinnelsen muliggjor også med fordel innbygging i allerede bestående anlegg for fremstilling av glassfibre, henholdsvis egner seg for å erstatte allerede forekommende apparater for nedsmelting av glasskuler, skår, stykker eller staver og tilhørende trekkinnretninger, da man i de fleste tilfelle med fordel for nedsmelting av råstoffet i stedet for den dyre elektriske strom kan benytte den billigere gass og klarer seg med mye mindre elektrisk energi for kondisjoneringen av glassmassen i dyserennen, slik at man alt i alt kan arbeide billigere. Også allerede forekommende dyserenner kan etter enkel ombygging anvendes og kan da drives med betraktelig lengere levetid.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av tynne glassfibre fra trekkdysene i en oppvarmet dyserenne hvortil det gjennom en smeltebeholder, som er adskilt fra dyserennen, kontinuerlig tilfores råstoff i form av glasskuler, -stykker og -skår i en utstrekning tilsvarende forbruket ved trådavtrekking, karakterisert ved at glasset i smeltebeholderen smeltes, homogeniseres og renses ved hoy temperatur og derfra overfores i form av en glass-stråle under frem- og tilbakegående bevegelse over lengden av dyserennen. og holdes i dyserennen på en i forhold til smeltingen lavere temperatur, hvorved det over trekkdysene i dyserennen oppstår en glassmasse med hoyere viskositet.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at hastigheten for den frem- og tilbakegående bevegelse av smeltebeholderen velges slik at tidsrommet mellom på hverandre folgende like smeltebeholderposisjoner, henhv. overdekkinger av den innforte, glassmasse er kortere enn den tid hvor det ved vedkommende glasstype opptrer avglassingsfenomener.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at smeltebeholderen oppvarmes ved hjelp av gass og at dyserennen oppvarmes elektrisk. h.

Fremgangsmåte som angitt i krav 1 - 3, karakterisert ved at smeltebeholderen i det midtre område av sin bevegelsesbane beveges med mindre hastighet enn i endeområdene.

5. Apparat for utfoelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1 - <*>f, med en dyserenne som i bunnen er utstyrt med trekkdyser og som oventil er åpen, karakterisert ved en smeltebeholder (1) innrettet til å beveges frem og tilbake over dyserennen (18) i dennes lengderetning og innrettet til kontinuerlig å tilfores glassråstoff i form av kuler, stykker eller skår (*+) , idet utlopsåpningen (9) fra smeltebeholderen (1) ligger rett over lengdeaksen for dyserennen (18).

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at smeltebeholderen (1), som er anbragt på et vognstell (11), er innrettet for bevegelse på skinner (12).

7. Apparat som angitt i krav 5 eller 6,karakterisert ved at smeltebeholderen (1) består av hoytemperaturbestandig schamottmaterial og at dyserennen (18) består av et edelmetall, f.eks. platina.