NO120371B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutiske aktive 4<1->demetyl-epipodofyllotoksin-glukosider.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling

av nye, terapeutisk aktive lf -demetyl-epipodofyllotoksin-glukosider med den alminnelige formel (!)■

hvor R står for en fenyl-, 2-furyl- eller en 2-tienyl-rest, og det særegne ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at

•+* -demetyl-epipodofyllotoksin-(3-D-glukosid med formel (II)

i nærvær av en sur katalysator omsettes med et aldehyd med den alminnelige formel (III)

hvor R har den ovenfor angitte betydning. Som katalysator kommer f.eks. Lewissyrer, som vannfritt sinkklorid, eller en torret kation-utbytter med sulfonsyregrupper i - formen på tale.

Særlig fordelaktig er det å lose opp V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid direkte i rent aldehyd og tilsette katalysatoren. Omsetningen forloper vanlig ved romtemperatur eller ved noe forhoyet temperatur og er i stor utstrekning avsluttet etter 1 til 10 timer, ved 20°C oftest etter 3-6 timer.

For isolering av kondensasjonsproduktet behandles reaksjonsblandingen i et med vann ikke blandbart lbsningsmiddel, f.eks. kloroform, det utrystes flere ganger med vann for fjerning av vannlose-lige salter og biprodukter, den organiske fase tbrres og inndampes i vakuum, hvorved hovedmengden av det overskytende aldehyd fjernes. Det erholdes en oljeaktig rest, hvorfra de siste rester av aldehydet lett fjernes ved skylling av kondensasjonsproduktet med et egnet lbsningsmiddel, som f.eks. petroleter, pentan, heksan eller ved kromatografering på et nbytralt reagerende adsorbsjonsmiddel, som f.eks. silikagel. Kondensasjonsproduktet isoleres og renses på kjent måte, f.eks. ved kromatografering eller omkrystallisering.

hf - demetyl- epipodofyllotoksin- P- D- glukosid ( formel II)

Det for fremstilling av de nye forbindelser med den alminnelige formel I tjenende utgangsstoff h'-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid fremstilles etter en av de følgende fremgangsmåter: Enten avspalter man fra tetra-O-acetyl-M-1 -karbo-benzoksy-^-' -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid med formel (IV)

forst karbobenzoksygruppen hydrogenolytisk, og det således erholdte tetra-O-acetyl-^'-dernetyl-epipdofyllotoksin-B-D-glukosid med formel(V) underkastes en alkoholyse i nærvær av vannfritt sinkacetat, eller man avspaltér forst acetylgruppene i tetra-O-acetyl-U-<1->karbobenzoksy-^1-dernety1-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid alkoholytisk i nærvær av vannfritt sinkacetat eller en blanding av vannfritt sinkacetat/natriumacetat, idet samtidig delvis også karbobenzoksygruppen avspaltes. Fra den således dannede blanding av reaksjons-komponenter lar det tidligere ukjente V-karbobenzoksy-V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-€Lukosid med formel (VI)

seg isolere, hvilket videre ved hydrogenolyse av karbobenzoksygruppen overfores i h1-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid.

Tetra-O-acetyl-4-' -karbobenzoksy-U-' -demetyl-epipodofyllotoksin-3- D- glukosid ( formel IV)

Det for fremstilling av h'-demetyl-epipodofyllotoksin-8-D-glukosid tjenende utgangsstoff tetra-O-acetyl-^-i-karbobenzoksy-^1 -demetyl-epipodofyllotoksin-(3-D-glukosid kan fremstilles på folgende måte:

Det ble funnet at omsetning av 2,3,^,6-tetra-0-acetyl-(3-D-glukose

i form av dets rene 8-anomer såvel med h'-karbo benzoksy-1*-1-demetyl-podofyllotoksin med formel (VIII)

såvel som med h<1->karbobensoksy-H-'-demetyl-epipodofyllotoksin med formel (VII)

dvs. uavhengig av stereokjemien for OH-gruppen på C-l karbonatomet i aglykonet, i nærvær av bortrifluorid-etyleterat ved en temperatur på under 0°C i et under reaksjonsbetingelsene inert løsningsmiddel forer til tetra-O-acetyl-^-' -karbobenzoksy-H-' -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid.

'+' -karbobenzoksy-H-1 -demetyl-podofyllotoksin (formel VIII) og ij-' - karbobenzoksy-^- 1 - demetyl- epipodofyllotoksin ( formel VII)

De for fremstilling av tetra-O-acetyl-V -karbobenzoksy-^' -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid tjenende utgangsstoffer V-karbobenzoksy-V'-demetylpodofyllotoksin henhv. h'-karbobenzoksy-^-1 - demetyl-epipodofyllotoksin fremstilles ved hjelp av den folgende fremgangsmåte:

1-demetyl-podofyllotoksin med formel (IX)

henholdsvis ^'-demetyl-epipodofyllotoksin med formel (X)

omsettes i et vannfritt og under reaksjonsbetingelsene inert organisk lbsningsmiddel ved temperaturer mellom «-20 og t- 5°C i nærvær av en tertiær organisk base med klormaursyrebenzylester til

>+'-karbobenzoksy-V'-demetyl-podofyllotoksin henholdsvis h'-karbobenzoksy-M-'-demetyl-epipodofyllotoksin.

Det som utgangsma terial anvendte *+' -demetyl-epipodofyllo-toksin kan erholdes ved epimerisering av<>>+'-dernetyl-podofyllo-toksin (se eksempel 1). Fremstillingen av h1 -karbobenzoksy-^f' -demetyl-podofyllotoksin skjer på samme måte, utgående fra V-demetyl-podofyllotoksin, idet det pr. mol V-demetyl-podofyllotoksin anvendes 1 - 1,6 mol karbobenzoksyklorid.

De nye forbindelser med den alminnelige formel I besitter in vitro en hoy cytostatisk virkning på mastocytomceller og fibroblast-kulturer. Videre utmerker de seg ved en sterk virksomhet overfor eksperimentelle tumorer, særlig/fot museleukemi L-1210. De nye forbindelser med den alminnelige formel (I) kan anvendes terapeutisk for bekjempelse av patologiske prosesser som vedrorer celleformeringen, f.eks. maligne neoplasmer.

For mer spesifikk påvisning av de foreliggende forbindelsers overlegenhet i forhold til de forbindelser som er omhandlet i DAS 1.020.639, anfores folgende: Overlegenhet med hensyn til hemmende virkning av de folgende forbindelser, henholdsvis: V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-benzyliden-glukosid (1), V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-tenyliden-glukosid (2),

-dernetyl-epipodofyllotoksin-B-D-furfuryliden-glukosid (3)

i forhold til podofyllotoksin-benzyliden-B-D-glukosid (<>>+)

(eksempel 1, DAS 1.020.639) kan enkelt demonstreres ved virkningen

av disse forbindelser på kulturer av rnastcelle-tumor P-815 i mus. Tilsettes forbindelsene (1), (2), (3), og ( h) til en slik celle-kultur i forskjellige konsentrasjoner i lopet av h0 timer, så oppnår man med de fire stoffer en $ 0% hemming av celleformeringen. Denne konsentrasjon eller dose betegnes som DE^Q.

Det fremgår av den ovenstående tabell at forbindelsene (1), (2) og (3) in vitro har en vesentlig sterkere cytostatisk virkning enn forbindelsen ( h). Den nevnte in-vitro-virkning gir således med det i det folgende anforte in-vivo-forsok en antydning om at de i henhold til oppf innelæn fremstillbare forbindelser også kan ha en klinisk virkning.

Den overlegne virkning av forbindelsen (1) i forhold til forbindelsen C+) på formeringen av maligne celler in vivo ble provet eksperimentelt på transplanterbar musetumor, museleukemi L-1210. Det viste seg ved dette at det med forbindelsen ( h) ikke kunne oppnås noen nevneverdig terapeutisk virkning, men at derimot forbindelsen (1) i lav adekvat dosering viste en bemerkelsesverdig virkning (forlengelsen av overlevingstiden til 150$ eller mer).

Injeksjonene av forbindelsene "(1) og ( h) ble igangsatt på datoen for tumorpodingen og fortsatt til dyrets ddd. Det ble per dose anvendt 6 mus. I de enkelte forsok ble overlevningstiden (OLT)J dvs. tiden for datoen for tumorpodingen til doden inntraff, målt i dager.

Doseringen av de nye forbindelser med den alminnelige formel (I) varierer mellom 1 og 50 mg pr. dogn.

De nye forbindelser kan anvendés som legemidler i seg selv eller i tilsvarende legemiddelformer for- oral, enteral eller parenteral adminstrering. For fremstilling av egnede legemiddelformer forarbeides forbindelsene med organiske eller uorganiske, farmakologisk indifferente hjelpestoffer. 1 de etterfølgende eksempler er alle temperaturangivelser i grader Celsius.Smelte-henholdvis spaltingspunktene er bestemt på Kofler-blokk.

Eksempel 1-7 illustrerer fremstilling av utgangsmaterialer.

Eksempel 1: \ t ' - demetyl- epipodofyllotoksin

2 g -demetyl-podofyllotoksin loses i 25 ml aceton og 15 ml vann og etter tilsetning av 5 ml konsentrert saltsyre oppvarmes i 2 timer under tilbakelop. Deretter nøytraliseres syren med

fast bariumkarbonat, det filtreres og filtratet befris for aceton i vakuum ved<1>+0°C. Det utfélte material opptas i kloroform pluss 5% aceton, losningen torres over natriumsufat og inndampes i vakuum. Resten kromatograferes på silikagel med kloroform + 1% metanol, hvorved det forst erholdes små mengder forurensninger, deretter rent V-demetyl-epipodofyllotoksin og til slutt uomsatt utgangsmaterial. Krystallisering av de rene fraksjoner av V-demetyl-epipodofyllotoksin skjer fra kloroform og metanol. Smeltepunkt 228 - 230°C, Æ/jj0 = -69.8° (c = 0,630 i kloroform).

Eksempel 2; h }- karbobenzoksy- H-'- demetyl- epipodofyllotoksin

60 g stovfint pulverisert h<*->demetyl-epipodofyllotoksin

suspenderes i 1000 ml vannfritt etylenklorid og avkjoles etter tilsetning av 19 ml abs. pyridin til -10°C. Under roring og utelukkelse av fuktighet tildryppes ved -10°C i lopet av 2,5 time en losning av 3*f g klormaursyre-benzylester i 100 ml etylenklorid og deretter hensettes det ytterligere i time for omsetning. Deretter vaskes reaksjonslosningen med vann, den organiske fase torres over natriumsulfat, inndampes i vakuum og resten torres i hoyvakuum ved 70-8o°C. Krystallisering av råproduktet fra aceton/eter og deretter 2 ganger fra metanol gå h<*->karbobenzoksy-k*-demetyl-epipodofyllotoksin med dobbelt smeltepunkt 117 - 119/202

- 205°C. Ved torring i hoyvakuum forst ved 95 - 110°C og deretter ved 130°C eller krystallisering fra aceton/eter erholdes den losningsmiddelfri form med smeltepunkt 201 - 20k°C, £% f^~ = -<*>+3j9°

(c = 0,535) i CHC13-

Eksempel 3: h '- karbobenzoksy-^'- demetyl- podofyllotoksin

15,Og h<1->demetyl-podofyllotoksin loses i hjO ml varm abs. etylenklorid- tetrahydrofuran-blanding (1:1), tilsettes 6,0 ml abs. pyridin og avkjoles til -10°C: Under roring og kjoling tildryppes nå i lopet av li time 8 ml klormaursyrebenzylester, lost i 55 ml etylenklorid, og deretter rores i 1 time ved -5 - -10°C. Deretter inndampes i vakuum ved<1>+0°C badtemperatur til et volum på 200 ml, det fortynnes med 250 ml etylenklorid og losningen vaskes en gang

med 100 ml 1 N saltsyre og deretter til noytral tilstand med vann. Etter torring over natriumsulfat inndampes i vakuum og resten kromatograferes på den 20-dobbelte mengde silikagel. Kloroform med Vfo metanol eluerer forst små mengder biprodukter, deretter rent *+' -karbobenzoksy-^f'-demetyl-podofyllotoksin. Etter krystallisering fra metanol smelter forbindelsen ved 113 - lllf°C. faj*<1>= -88,3°C (kloroform).

Eksempel h: Tetra-O-acetyl-^'-karbobenzoksy-V-demetyl-epipodofyllotoksin- 3- D- glukosid

10,7 g ^! -karbobenzoksy-M-1 -demetyl-podofyllotoksin loses under oppvarming i 30 ml etylenklorid, losningen avkjoles til +15°C og tilsettes lH-,0 g 2,3 , k,6-tetra-0-acetyl-3-D-glukose. Etter 5 minutters roring avkjoles under utelukkelse av fuktighet til -15°C og i lopet av 5 minutter tildryppes 7 ml til -10°C forhånds-avkjolt bortrifluorid-etyleterat (h8% BF^).

Deretter rores i 1 time ved -15°C, og så tildryppes en losning

av 7 ml abs. pyridin i 20 ml etylenklorid. Etter fortynning med 100 ml kloroform vaskes 5 ganger med hver gang 50 ml vann. Den organiske fase torres over natriumsulfat, det inndampes i vakuum og resten torres i vakuum ved 60°C. Det erholdte skum loses i 50 ml varm etanol, avkjoles til ca. 50°C, tilsettes 150 ml kaldt vann og det rores så lenge at det til å begynne med klumpede og seige bunnfall er forvandlet til et sandaktig pulver. Produktet avsuges, ettervaskes med h0 ml 25$ etanol og torres i vakuum ved 60°C. Deretter loses preparatet i 200 ml varm metan'61, filtreres klart, filtratet inndampes i vakuum og resten torres i hoyvakuum ved 80°C til konstant vekt. Det på denne måte erholdte tetra-0-acetyl-V -karbobenzoksy-Lt-' -demetyl-epipodofyllotoksin-Ø-D-glukosid er identisk med det etter eksempel 3 fremstilte preparat.

Eksempel 5; Tetra-0-acetyl-lf' -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid

For avspalting av karbobenzoksyresten fra tetra-O-acetyl-^1 - karbobenzoksy-^'-demetyl-epipodofyllotoksin-p-D-glukosid loses 13,g av denne forbindelse i 100 ml aceton etanol (1:2), tilsettes 0,5 ml iseddik og 2 g palladium-kull (med 10% Pd) og hydreres ved 20°C. Deretter frafiltreres katalysatoren, denne ettervaskes med varm aceton-metanol-blanding og filtratet inndampes i vakuum. Resten overhelles med 100 ml kokende etanol, får/henstå for krystallisering og krystallene torres i vakuum etter avsugning og vasking med metanol. Rent tetra-O-acetyl-V -karbobenzoks<y>-V -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid krystalliserer i fine nåler med smeltepunkt 225 - 227°C, ZV^<1>= -6^,^° (c = 1,02^) i kloroform.

Eksempel 6: - demetyl- epipodofyllotoksin- B- D- glukosid

25 g rent tetra-O-acetyl-V -karbobenzoksy-V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid, 3?6 g vannfritt sinkacetat og l,>+5 g vannfritt natriumacetat oppvarmes i 150 ml metanol under tilbakelop og roring. Etter 2 og h timer avdestilleres hver gang 12, 5 ml metanol. Deretter tilsettes etter hver 2.time 12,5 ml metanol og avdestilleres pånytt. Etter i alt 18 timer er avspaltingen av acetylgruppene avsluttet og det foreligger en blanding av ca. 60% h1 -karbobenzoksy-V -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid og ca. k0% V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid. Reaksjonen folges i tynnskikt-kromatogram på silikagelplater med vannmettet isopropylacetat/metanol (^il) som stromningsmiddel. Kromato-grammene fremkalles ved dusjing med en 0, 2% losning av Ce (IV) sulfat i 50$ svovelsyre og oppvarming til 110 - 130°C.

For opparbeiding tilsettes 5 ml iseddik, det inndampes i vakuum

ved 50°C badtemperatur og det torres i 15 minutter i hoyvakuum ved 50°C Resten opptas i 250 ml kloroform/isopropanol ( h:l) og 25 ml vann, den vandige fase fraskilles og den organiske fase vaskes ytterligere med 25 ml vann. De to vaskevann ekstraheres med 50 ml kloroform/isopropanol og de forenede organiske faser inndampes i vakuum etter torring over natriumsulfat. Resten destilleres 3 ganger med hver gang 30 ml aceton i vakuum og torres deretter i 2 timer i hoyvakuum ved 75°C.

Fra blandingen av h.' -karbobenzoksy-^-' -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid og<1>+'rdemetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid kan

man ved krystallisering fra metanol utvinne >+' -karbobenzoksy-V -

demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid i ikke helt ren form.. Kromatografering på den 100-dobbelte mengde silikagel gir

etter eluering med vannmettet isopropylacetat/metanol (9:1)

rent !+' -karbobenzoksy-V -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid, som krystallisert fra aceton smelter ved 155-156°C.

Æi/p1 = -92,0° (c = 1,00) i kloroform.

For avspaltingen av karbobenzoksygruppen loses blandingen av

>+' -karbobenzoksy-Ll-, -demetyl-epipodofyllotoksin-(3-D-glukosid og V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid i 200 ml aceton, losningen tilsettes til en suspensjon av 3g palladium-kull (10$ Pd) i 50 ml vann og det hydreres til avsluttet avspalting av beskyttelsesgruppen (1,5 "time). Kontroll av reaksjonen ved tynnskiktskromatogram som ovenfor. Deretter filtreres katalysatoren fra, denne ettervaskes med 100 ml aceton-vann (M-:l) og filtratet inndampes i vakuum til et volum på ca.<1>+0-<1>+5 ml, hvorved lett V-dernetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid utkrystalliserer. For fullstendig krystallisering får blandingen stå ennå i 20 min. i isbad, de utfelte krystaller avsuges, vaskes med 25 ml vann og torres i hoyvakuum ved 70°C. Krystallisering fra metanol gir rent h'-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid med smeltepunkt 225-227°C, / U^ 1 = -88,6° (c = 1,05) i metanol. En annen modifikasjon viser smeltepunkt 262-26<*>4-°C.

Eksempel 7: - dernetyl- epipodofyllotoksin- B- D- glukosid

2,0 g,av det i eksempel 7 erholdte tetra-O-acetyl-4-' -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid og 1 g vannfritt zinkacetat oppvarmes i 30 ml absolutt metanol i 25 timer under tilbakelop. Deretter bringes det dannede hvite bunnfall i losning ved tilsetning av få ml iseddik og forsiktig oppvarming, losningsmidlet fjernes i vakuum ved h0°C og resten opptas i 50 ml kloroform/ butanol (*f:l). Den organiske fase vaskes to ganger'med hver gang 10 ml vann, det inndampes i vakuum etter torring over natriumsulfat og resten kromatograferes på silikagel. Vannmettet isopropylacetat/metanol (9:1) eluerer forst upolare andeler, deretter rent h'-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid. De enkelte fraksjoner undersokes i tynnskiktskromatogram på silikagel-

plater med vannmettet isopropylacetat/metanol (8:1), som stromningsmiddel og glukosidfraksjonene forenes og krystalliseres to ganger fra metanol, ^f1 -demetyl-epipodofyllotoksin-8-D-glukosid smelter ved 222-230°C, en annen modifikasjon ved 262-26M-°C. frj2^=_88o (c=0?507) i metanol. Eksempel 8: i+ l- dernetyl- epipodofyllotoksin- B- D- benzyliden- glukosid

1 g tdr.t ^'-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid loses i 20 ml

rent benzaldehyd og etter tilsetning av 0,5 g vannfritt sinkklorid rystes i rystemaskin under utelukkelse av fuktighet i 5-6 timer

ved 20°C. Reaksjonens gang folges ved hjelp av tynnskiktkromatografering. For dette egner seg silikagelplater og kloroform med 6% metanol som stromningsmiddel. For å gjore substansene synlige dusjes platene med en 1% losning av Ce (IV)- ammonium-nitrat i 50$ svovelsyre og deretter oppvarmes ved 100 til 120°C. For opparbeidelse av kondensasjonsproduktet tilsettes den klare rodbrunt farvede reaksjonslosning kloroform og utrystes med vann. Den vandige fase ekstraheres to ganger med kloroform. Samtlige kloroformfaser forenes, vaskes toganger med vann, torres over natriumsulfat og losningsmidlet avdampes i vakuum. Den erholdte oljeaktige rest utrives med pentan for å fjerne stadig vedheftende benzaldehyd til det erholdes et pulveraktig produkt. For videre rensning opptas benzylidenderivatet i 10 ml aceton og acetonlosningen tildryppes under roring til en mengde på 100 ml pentan, hvorved det erholdes en lysegul til hvit felling.. Råproduktet kan også renses ved kromatografering på silikagel-kolonner. For dette filtreres en så konsentrert losning som mulig av 1 g av det rå benzylidenderivat i en blanding av kloroform pluss 2% metanol på en kolonne av 200 g silikagel og det elueres med den samme losningsmiddelblanding. De tynnskikt-kromatografisk-enhetlige fraksjoner forenes og omfelles fra aceton/pentan. h<1->demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-benzyliden-glukosid erholdes som hvitt pulver med smeltepunkt l82-l85°C. Omkrystallisering fra abs. etanol ga krystaller med smeltepunkt2k5-2k6°C. De optiske dreiningsverider utgjor: /h7^ - -99°

-i metanol og -lO^-0 i kloroform.

Eksempel 9: - dernetyl- epipodofyllotoksin- B- D- tenyliden- glukosid

0,5 g tort V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid tilsettes 10 ml rent tiofen-2-aldehyd og 0,25 g vannfritt sinkklorid og blandingen rystes under utelukkelse av fuktighet ved 20°C på rystemaskin, hvorved det dannes en etterhvert klar losning.

Forlopet av kondensasjonen folges som ovenfor beskrevet ved

hjelp av tynnskiktkromatografering. Etter 3 tllh timers reaksjonsforlop fortynnes losningen med kloroform og utrystes med vann. Kloroformfasen ettervaskes ennå to ganger med litt vann og torres så over natriumsulfat og inndampes. Den erholdte rest loses for fjernelse av overskytende tiofen-2-aldehyd i litt aceton og omfelles ved tilsetning av pentan. Omfellingen fra aceton-pentan gjentas inntil kondensasjonsproduktet faller ut i fnokket form. For videre rensing kromatograferes råproduktet på silikagel. De tynnskikt-kromatografisk-enhetlige fraksjoner forenes og gir krystaller fra absolutt alkohol. Rent V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-tenyliden-glukosid har et smeltepunkt på 2<1>+2-2<1>+6<0>C (siste rester ved 255°C) og har i kloroform-metanol (9:1) den optiske dreining £hJ- q -107 •

Eksempel 10: -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-furfurylideri-

glukosid

0,5 g tort V-demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid tilsettes 10 ml ren furfurql og etter tilsetning av 0,25 g vannfritt sinkklorid rystes på rystemaskin under utelukkelse av fuktighet i

3 til h timer ved 20°C. Forlopet av kondensasjonsreaksjonen kontrolleres tynnskiktskromatografisk. Tynnskiktkromatograferingen kan utfores på silikagelplater med kloroform med 6% metanol som stromningsmiddel. For å gjore stoffene synlige dusjes med en 1% losning av Ce(IV)-ammoniumnitrat i 50$ svovelsyre og deretter oppvarmes ved 100-120°C. Etter avsluttet kondensering tilsettes den gronnfarvede reaksjonslosning kloroform og deretter utrystes med vann. Den vandige fase ekstraheres to ganger med kloroform. Samtlige klorof ormf aser forenes, va.skesénnå to ganger med litt

vann, torres over natriumsulfat og losningsmidlet inndampes i

vakuum ved 60°C Den oljeaktige rest (ca. 10 ml) dryppes for fjerning av vedheftende furfurol under roring ned i 150 ml pentan, hvorved det erholdes en seig felling. Etter dekantering av overstående pentan opptas fellingen i litt aceton og denne losning tildryppes en mengde av 150 ml pentan. Det utskilte, nå flokkete kondensasjonsprodukt kan renses ved kromatografering på silikagel. For kromatografering tilfores en kolonne med 100 g silikagel en

konsentrert losning av råproduktet i kloroform pluss 2% metanol og det elueres med den samme lbsningsmiddelblanding. De tynnskikt-kromatografisk-enhetlige fbrstefraks joner forenes og omfelles fra aceton-pentan. h*-demet<y>l-e<p>i<p>odof<y>llotoksin-B-D-furfuryliden-glukosid erholdes som hvitt pulver med smeltepunkt 188-191 C.

Fra abs. metanol erholdes krystaller med smeltepunkt 267-269°C. Den optiske dreieverdi i kloroform er / qjj^ = -102°.

Eksempel 11: V- dernety1- epipodofy11otoksin- B- D- benzyliden- glukosid

1,0 g finpulverisert -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-glukosid loses i 20 mg rent benzaldehyd og det tilsettes 2 g tort "Dowex" 50 WX 2" pulver. Luften i kolben fortrenges med nitrogen og reaksjonsblandingen rores under utelukkelse av fuktighet ved hjelp av magnetrorer. Forlopet av reaksjonen folges lopende ved hjelp av tynnskiktkromatografering.

/Øystein a) kloroform pluss 6% metanol,

b) kloroform metanol vann- (70 :'25: 517 •

Etter 1 time er reaksjonen avsluttet.

For opparbeidelse fra filtreres katolysator fra den gulrode losning og det ettervaskes godt med kloroform. Losningsmidlet fjernes ved 50°C i vakuum. Det erholdes en olje som renses på 60 g silikagel "Merck"-, (kornstorrelse 0,05 til 0,2 mm). Etter fraskilling av benzaldehydet med kloroformekstraksjon elueres substansen med kloroform pluss 2% metanol.. Denne kromatografiske rensing gir amorft<>>+'-demetyl-epipodofyllbtoksin-B-D-benzyliden-glukosid som er fullstendig enhetlig i tynnskiktskromatogram.. For .karakterisering loses preparatet i 5 ml aceton og tildryppes til 60 ral pentan under roring. k- 1 -demetyl-epipodofyllotoksin-B-D-benzyliden-glukosid erholdes som fatgelost amorft pulver med smeltepunkt l82-l81+°C. Fra abs. etanol erholdes krystaller med smeltepunkt 21f5-21+60C.

fvJv°=-1Qlf0 (c = 0,766 i kloroform).

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutisk aktive h'-demetyl-epipodofyllotoksin-glukosider med den alminnelige

formel (I)

hvori R står for en fenyl-, 2-furyl- eller 2-tienyl-rest, karakterisert ved at k <*-> demetyl-epipodofyllo-toksin-B-D-glukosid med formel (II)

i nærvær av en sur katalysator omsettes med et aldehyd med den alminnelige formel (III)

hvor R har den ovenfor angitte betydning.