NO119849B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for bearbeidelse av termoplastisk, uorganisk material.

Oppfinnelsen vedrbrer en fremgangsmåte og en anordning

for bearbeidelse av termoplastisk, uorganisk material, som glass og nærmere bestemt en fremgangsmåte og en anordning for dannelse av en stor mengde glasstråder beregnet til å strekkes til meget fine silkefibre.

Glassilke fremstilles i.stor utstrekning kommersielt og formes til strenger og garn, som er spesielt anvendbare ved fremstilling av tekstiler. Glassilke har hoy fasthet, samt kjemisk og fysikalsk bestandighet. I henhold til fremskritt i den senere tid er det muliggjort fremstilling av overordentlig tynne glassfibre med en'diameter på omtrent 3»5/um eller mindre. Disse fibre er blitt anvendt i strenger og garn for fremstilling av tekstiler under til veiebringelse 'av meget storre bbyelighet, hvilken egenskap er spesielt verdifull med hensyn til fine tekstiler som har forbedret grep og fall og kan boyes uten å briste. Et vesentlig onskemål ved utvikling av den kommersielle fremstilling av meget fine fibre er å muliggjbre innforlivning av et meget storre antall fine fibre i hver streng. Da hver fiber dannes eller strekkes fra en tynn glasstråle, formes samtidig et stort antall fine fibre til en streng som gjor det nbdvendig å frembringe samme antall glasstråler fra en mater eller bbssing. For utviklingen av de meget tynne fibre har de kommersielt fremstilte strenger inneholdt omtrent 200 fibre, hvorfor det krevdes en relativt liten mater. Med tilveiebringelsen av kommersiell fremstilling av finere fibre innfores et meget storre antall slike fibre i hver enkelt streng, hvorfor det er nbdvendig å tilveiebringe en storre mater for dannelse av nbdvendig antall glasstråler.

Ved konstruksjon av en mater eller bbssing for dannelse

av flere glasstråler bruker man å tilveiebringe munnstykker på materens underside av en platina-rhodium-legering ved fastsmelting eller fastsveising av dråper av legeringen for dannelse av et ut-spring som bibringes sin form ved preging og borres opp for dannelse av et hull for glasstrengen. Dannelsen av munnstykket på denne måte innebærer lokal oppvarming av materbunnen inntil hvert munnstykke, som foranlediger indre spenninger og kan medfbre at bunnen blir skjev ved kastning.

Ved fremstilling av munnstykkebunner med relativt lite antall munnstykker innvirker imidlertid vanligvis denne kastning ikke forstyrrende. Ved tiiveiekomsten av matere for dannelse av mange hundre glasstråler kreves imidlertid en mater med betraktelig storre areal, idet bunnens skjevhet og nedbbyning under innvirkning av det oppmykede eller smeltede glass' hbye temperatur alvorlig forstyrrer dannelsen av strenger med jevn tykkelse og jevne egenskaper.

Oppfinnelsen vedrbrer altså en fremgangsmåte for forming av et i varme oppmyket uorganisk material til kontinuerlige fibre ved at materialet innfores i en mater med en bunn, utstyrt med gruppevis anordnede munnstykker, hvorfra materialet i form av stråler går nedad, idet tendenser til nedbbyning av materens bunn motvirkes ved anbringelse av minst ett stbtteorgan under materbunnen mellom munnstykkegruppene og hvorved varme bortledes fra stbtteorganet og

i

dermed fra materbunnen, og fremgangsmåten erkarakterisert ved

at varmebortfbringen fra stotteorganet skjer ved hjelp av sirkulerende kjblevann og at derved dannede lokale ujevnheter av temperaturen ved materens bunn motvirkes ved at varmeoverforingen fra materbunnen til stotteorganet skjer via mellomlegg med lav varmeledningsevne mellom stotteorganet og materbunnen.

Videre vedrbrer oppfinnelsen en anordning for gjennom-føring av ovennevnte fremgangsmåte omfattende en av metallplate bestående mater som er anordnet til å oppvarmes elektrisk og hvis bunn er utstyrt med gruppevis anordnede munnstykker for utmatning av stråler av i varme oppmyket uorganisk material og med minst ett stbtteorgan anbragt ved bunnens underside mellom munnstykkegruppene idet anordningen erkarakterisert vedat stotteorganet består av for gjennomfbring av kjblevann anordnet uporbse metallrbr og er isolert fra materens bunn ved at et ildfast mellomlegg er anordnet mellom hvert ror og materbunnens underside. I henhold til oppfinnelsen kan materens bunn være sammensatt av et flertall rektangulære seksjoner med munnstykkegrupper i hver seksjon.

Oppfinnelsen skal i det fblgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, som eksempelvis viser noen utfbrelses-former.

Fig. 1 er et skjematisk sideoppriss av en anordning til

å forme glass eller annet termoplastisk material til tynne silkefibre. Fig. 2 viser anordningen i henhold tilJfig. 1 sett forfra. Fig. 3 er et delvis snittet sideoppriss av en mater med

sin stbtte ifblge oppfinnelsen.

Fig. 4 er et planoppriss av materen ifblge fig. 3.

Fig. 5 er et snitt hovedsakelig etter linjen 5 - 5 på

fig. 3-

Fig. 6 er et partielt snitt gjennom en del av anordningen ifblge fig. 5. Fig. 7 er et skåret perspektivoppriss av materen i henhold til fig. 3 - 6 og viser anordningen av kjolflenser nedenfor materbunnen. Fig. 8 svarer til fig. 6 som viser en modifisert "utfbrelse av den varmebortfbrende stbtte. Fig. 9 tilsvarer fig. 6 og viser en ytterligere modifisert utfbrelse av stbtten for materbunnen. Fig. 10 er et snitt som viser en i flere seksjoner utfort

materbunn med flere stbtter.

Fig. 11 er et planoppriss av anordningen i henhold til fig. 10.

Som det fremgår av fig. 1 og 2 er materen eller bossingen 10 forbundet med en forovn 12, og tar imot lutret og oppmyket glass fra en ikke vist smelteovn. Materen 10 kan være forbundet med en glassmelteovn der lutret glass i form av kuler eller stykker smel-tes i en sone ovenfor materen med samme hastighet som den, hvormed glasset mates eller strekkes ut fra materen i flere strenger.

Materens konstruksjon ifblge oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det fblgende. Materens bunn er utstyrt med et relativt stort antall munnstykker eller fremspring, hvorigjennom strenger 16 av smeltet glass går ut. Disse strenger strekkes deretter til tynne silkefibre 18. Som vist på fig. 1 og 2 strekkes silkefibrene 18 mekanisk. I henhold til den viste utforelsesform sammenfbres de fine fibre 18 til en flerfiberstreng 20 ved hjelp av en sammen-trekningsanordning eller trådstyring 22, hvoretter strengen 20 vikles opp på et oppsamlingsorgan, eksempelvis på en tynnvegget hylse 24.

Spolehylsen 24 er tredd på en dor eller spindel 26, som drives på hensiktsmessig, ikke vist måte ved hjelp av en anordning innesluttet i et hus 28 av vanlig konstruksjon. Under oppviklingen av strengen 20 på spolehylsen 24 fores strengen frem og tilbake over hylsen for å danne en spole av flere på hverandre liggende lag. En strengfbrer 30 anordnet på en aksel 32, hvilken drives på hensiktsmessig, ikke vist, måte, griper strengen 20 for å fore den frem og tilbake, således at suksessive omdreininger av strengen krysser hverandre på spolen for å forhindre at strengen vikles inn i hverandre.

Et smbremiddel, adhesjonsmiddel eller lignende beleggmid-del kan anbringes på fibrene, for de kommer i kontakt med sammen-trekningsorganer 22, ved at fibrene bringes til kontakt med en be-legningspute 34, som får smbremiddel, adhesjonsmiddel eller annet belegningsmiddel fra en beholder 36. Denne påfbringsanordning er av vanlig type.

En utforelsesform av en mater 10 med tilhbrende innfat-ning er vist på fig. 3-7. Som vist på fig. 5 er forovnen 12 inn-foret med ildfast material 40, som omslutter en kanal 41. Nedenfor forovnen 12 finnes en ramme 42 som holdes i stilling ved hjelp av festeorgan 43 og bolter 44. Materen eller bossingen 10 har side vegger 46 og gavlvegger 48 med utbrettet flens 50 som ligger an mot undersiden av forovnens ildfaste innforing 40 som vist på fig. 5.

Ildfast material 51 er anordnet mellom rammen 42 og flensen 51 for å holde materen i rett stilling nedenfor forovnen hvis kanal 41 er anordnet midt ovenfor materen. Denne er oppvarmet elek-tisk således at glassets viskositet kan holdes på egnet nivå. I gavlveggene er det sentralt innleiret kontaktfliker 52, hvormed det er forbundet kontaktklemmer 53, hvorav en er vist på fig. 3. Elektrisk strom, hensiktsmessig med lav spenning og hoy styrke, fores til materen gjennom ikke viste ledere forbundet med klemmene 53.

Materens bunn 56 er utformet for dannelse av et relativt stort antall strenger av glass eller annet smeltbart og fiberdan-nende material, som strekkes ut til et stort antall meget fine fibre i strengen 20. Materbunnen 56 består av fire rektangulære plater 61 - 64 som hver har et relativt stort antall nedadrettede fremspring eller munnstykker 66 med hvert sitt hull 68, som vist på

fig. 4-7.

På grunn av det store antall munnstykker er bunnen 56 sammensatt av flere deler eller plater for å lette fremstillingen og for å oppnå hoyere effektivitet. Ved relativt små matere bruker man å fremstille munnstykkedeler av en plan plate av en legering av platina og rhodium ved preging av platen på de steder der munnstykket skal anordnes for dannelse av forhoyede deler eller vorter. Disse oppbygges deretter manuelt ved flammesmeltning av dråper av platina-rhodium-legeringer' for dannelse av munnstykker eller fremspring.

Hvert slikt fremspring borres deretter for dannelse av

et hull, hvorigjennom det smeltede glass går ut som en tynn streng. Da hoytemperatursmeltningen finner sted lokalt og suksessivt ved dannelse av fremspringet, oppkommer spenninger i en plate med betraktelig areal, således at platen blir ustabil og kan bli skjev når den utsettes for det smeltede glass' hoye temperatur i lengre tid. Ved fremstilling av en mater med liten storrelse og relativt lite antall munnstykker ligger den av spenningen forårsakede kastning innen godtagbare grenser på grunn av materens lille spennvidde.

I henhold til oppfinnelsen minskes de av kastningen forårsakede vanskeligheter ved en relativt stor mater med betraktelig areal ved at bunnen settes sammen av flere hver for seg bearbeidede seksjoner eller plater 61 - 64. De enkelte plater settes sammen og sveises sammen ved de mot hverandre stotende kanter. Den langsgående sveis vises ved 70 og den tverrgående ved 72 på fig. 4.

Por at bunnen skal kunne utstyres med flere hundre munnstykker må den utfores med betraktelig areal. Under innvirkning av det smeltede glass' hoye temperatur har midtdelen en tendens til å boye ned, hvilket medfbrer at glasset flyter i en ustabil laminær strbm inntil materens bunn.

En stbtte anordnes i materens lengderetning for å minske bunnens nedhengning eller deformasjon. En vesentlig forutsetning for å få fine fibre med hovedsakelig jevn tykkelse er at like tykke strenger av smeltet glass med jevn viskositet dannes av alle munnstykkene .

Det smeltede glass må således holdes ved jevn temperatur og viskositet ved alle munnstykkene. En langsgående stbtte innen midtdelen av materens bunn vil normalt uten mulighet for å avlede varme innen denne sone medfbre en bkning av glassets temperatur på bunnen over stbtten, hvilket ville medfbre temperaturforskjeller og variasjoner i viskositeten inntil visse av munnstykkene i nærheten av stbtten.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en stbtte over materens hele lengde, idet stbtten tjenestegjbr som en varmeavleder for å bortfbre overskuddsvarme med regulert hastighet fra den del av bunnen som ligger inntil stbtten, således at glassets temperatur og viskositet holdes konstant over hele bunnen. Det er ved anvendelsen av materen absolutt nbdvendig at sonen under denne er fri for alle hindringer som skulle kunne hindre iakttagelser av alle strengene for oppdagelse av avbrudd i strengene eller brutte fibre.

Hvis en streng eller fiber brister, må man avbryte fiber-dannelsen og på ny starte oppviklingen og strekningen av fibrene for å sikre at strengene avgår fra alle munnstykkene og at strengen kommer til å inneholde det rette antall fibre. Uavbrutt drift er vesentlig ved kommersiell fremstilling av fine fibre for tekstilfor-mål, mens stadig avbrudd eller avstillingstider medfbrer altfor hbye omkostninger.

Den varmeavledende stbtte bor utformes med minst mulig dimensjoner i vertikalretning med hensyn til nbdvendig fasthet. Det er bnskelig å anvende stbtte av metall for å sikre nbdvendig fast het for motvirkning av nedhengning av munnstykkebunnen, idet direkte kontakt mellom metallstotte og materbunn hindres med et fortrinns-vis ildfast og varmeisolerende mellomlegg som er elektrisk ikke-ledende for at det ikke modifiserer den elektriske stroms passasje gjennom bunnen.

I den utforelsesform som er vist på fig. 3 - 7 er den plate som danner bunnen utstyrt med en langsgående sentral forhøy-ning 76 som på undersiden danner en langsgående renne som innehol-der et ildfast material 78, som hensiktsmessig er stopt eller for-met i rennen.

Under og hovedsakelig parallelt med det.ildfaste material 78 er det anordnet en stbtte 80 som hensiktsmessig er rbrformet og har stort sett ovalt tverrsnitt med storaksen vertikalt, dvs. med stbtten motstående, brede sider 82 hovedsakelig vertikale og paral-lelle for å tilveiebringe tilstrekkelig fasthet i vertikal retning for å hindre bunnen fra å bukte ned.

Stbtten eller roret 80 er anordnet hovedsakelig over materens hele lengde som vist på fig. 3 og står i kontakt med det ildfaste mellomlegg 78 over hele lengden. Stbtten 80 utgjbres hensiktsmessig av et ror, hvorigjennom det kan fores et kjblemiddeljeksempelvis vann for bortfbring av overskuddsvarme som er blitt kon-sentrert inntil forhbyningen 76, således at altfor stor bkning av temperaturen i det smeltede glass ved materens langsgående midtlinje, der det ikke finnes noen munnstykker, unngås.

Endene 84 og 85 av stbttene 80 strekker seg nedad som

vist på fig. 3, idet kjblemiddel tilfores i den ene ende og bortfbres gjennom den andre enden. Et pillarpar 88 og 89 strekker seg nedad fra hver ende av rammen 42 og bærer hvert sitt tverrstykke 90.

Stbttens ender 84 og 85 er festet i hvert sitt tverrstykke 90, således at det ildfaste mellomlegg 78 kan hvile på det rette rbrformede organ 80. Varmebortfbringen fra bunnens midtsone kan reguleres ved regulering av temperaturen på det kjblemiddel, som strbmmer gjennom roret, eller ved regulering av strbmmen av kjblemiddel gjennom roret eller på begge måter.

Det er vesentlig nbyaktig å regulere varmebortfbringen

fra midtsonen og glasset inntil denne sone, således at nbyaktig tilstrekkelig varmemengde bortfbres, hvorved hovedsakelig jevn temperatur opprettholdes over hele bunnen under eliminering av varmekonsentrasjon innen den sone som danner kontakt med mellom-

legget 78. Dette isolerer videre metallrbret 80 elektrisk fra materens metallbunn.

Forhøyningen 76 i midten av bunnen forstiver denne ytterligere på grunn av sin renneform. Denne forhbyning 76 tjen-estegjør også som ekspansjonssone, som tar opp bunnens ekspansjon i tverretning under forhindring av dannelse av bukler i bredde-retning.

Når materen oppvarmes til hby temperatur av den elektriske strom og det smeltede glass, har det ildfaste mellomlegg en tendens til å krympe noe og dra seg bort fra innersiden av for-høyningen 76, som letter ekspansjon av bunnens midtdel.

Selv om man skulle kunne anvende et massivt metallorgan

i kontakt med mellomlegget 78 uten noe strbmmende kjblemiddel,

så må et slikt organ da være tilstrekkelig stort for å danne en stor varmebortfbrende overflate og strekke seg et langt stykke nedenfor bunnen og hindre direkte iakttagelse av hele munnstykke-delen. Det ildfaste material mellom bunn og stbtterbr er så tykt at like store mengder varme bortføres fra bunnens mellomdel som dets bvrige deler.

Kjbling gjennom stbtten skal ikke innvirke på deler av bunnen eller glasset på storre avstand på hver side rundt midtsonen, da det da ville kunne dannes en ustabil viskositetstilstand i glasset ved de langsgående kanter av munnstykket 66, som ligger på hver side av forhøyningen 76. En tverrgående stang 91, som er vist på fig. 3 er festet i rammen 42 og anordnet under roret 80 for å stbtte dette i dets midtpunkt.

Selv om det er meget bnskelig å la glasset flyte gjennom munnstykkene med relativt lav viskositet for dannelse av glass-strenger av jevn tykkelse og jevne egenskaper, er det vesentlig å oke glassets viskositet inntil munnstykkenes ytterender for dannelse av tilfredsstillende strekning av strengene til fine fibre. Organer er anordnet for å bortfbre varme fra glasset i strengene

og bkning av glassets viskositet. Slik det spesielt er vist på fig. 1 og 5 er det anordnet ror 94 på hver side av strengene og strekker seg i materens lengderetning.

Disse ror 94 er utstyrt med kjbleflenser 96 som strekker seg mellom nærliggende transverselle munnstykkerekker som vist på fig. 2 og 3. Flensene er festet i rorene ved smeltning, sveising eller på annen måte for å kunne overfore varme. Roret 94 gjennom- strbmmeB av kjblemiddel, eksempelvis vann. Flensene 96 avleder varme fra strengene til rorene 94 for å bortfbres av kjblemidlet. Bortfbringen av varme fra glasstrengene oker glassets viskositet, hvorved en effektiv strekning av strengene til fine fibre fremmes. Mellomlegg 95 av ildfast material kan være anordnet mellom rorene

94 og materbunnens kanter som vist på fig. 7.

Kjblemidlets strbmning gjennom rorene 94 reguleres på vanlig måte for regulering av viskositeten av glasset i strengene.

I henhold til den viste utfbrelsesform er en flens 96 plasert mellom nærliggende transverselle rekker av munnebykker 66. Det er imidlertid også mulig å anordne en flens i annethvert mellomrom mellom de transverselle rekker for å absorbere varme fra to transverselle rekker. En slik varmemengde bortfbres kontinuerlig gjennom det ildfaste mellomlegg 78 at bunnen innen den del som ligger i kontakt med mellomlegget ikke oppvarmes til hbyere temperatur enn resten av bunnen.

Bunnen kan ytterligere forsterkes mot nedhengning ved valg av hensiktsmessig legering for fremstilling av denne. Det har vist seg at en platina-rhodium-legering med relativt hbyt rhodiuminnhold har hbyere fasthet ved hby temperatur enn en lignende legering med relativt lavt rhodiuminnhold. En legering inneholdende ca. 25 rhodium har vist seg å ha tilfredsstillende hby fasthet.

Sideveggene og gavlveggene av bossingen 50 består hensiktsmessig av en platina-rhodium-legering med lavere rhodiuminnhold, da disse deler vanligvis ikke behbver å ha så hby fasthet. Bunnen kan være fastsveiset i side- og gavlveggene på vanlig måte.

Fig. 8, som tilsvarer fig. 6, viser en modifisert utfør-else av det ildfaste mellomlegg og stbtte for materbunnen. Den på fig. 8 viste mater av samme konstruksjon som materen i henhold til fig. 6 med en bunn 56a, sidevegger 46a og gavlvegger 48a, idet sist-nevnte vegger er fastsveiset i bunnen 56a eller forbundet godsfast med denne bunn. Bunnen 56a er sammensatt av plater 61a og 64a, som er sammensveiset med hverandre ved 98. Hver plate har flere nedadrettede munnstykker 66a anordnet i langsgående og tverrgående rekker, slik det er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3-7.

I henhold til denne utfbrelsesform er et ildfast mellomlegg 100 og en rorformet stbtte 102 anordnet nedenfor den langsgående midtlinje av bunnen 56a. En plan midtdel 104 av bunnen hviler på det ildfaste mellomlegg 100, hvis overside ligger an tett mot bunnens underside. Stbtten 102 er rorformet og avflatet i vertikal retning på samme måte som roret 80 i henhold til fig. 6. Den ovre del av roret 102 griper inn i en grunn renne 106 i mellomlegget 100.

Stotten 102 gjennomstrømmes av kjblemiddel som vann for bortfbring av varme fra midtsonen av bunnen 56a for opprettholdelse av hovedsakelig jevn temperatur over hele bunnen. Kjblemidlets strbmning gjennom roret 102 reguleres på vanlig måte for bortfbring av bnsket varmemengde.

Fig. 9 er et til fig. 8 svarende tverrsnitt og viser ytterligere en modifikasjon av stbtte for materbunnen. De plater 61b og 64b som danner materens bunn 56b er forbundet med sideveggene 46b og gavlveggene 48b for dannelse av materen. Hver plate er utstyrt med flere munnstykker 66b. En forhbyning 110, som hensiktsmessig har bbyet tverrsnitt som vist på fig. 9, er anordnet i bunnens del ved forbindelsen mellom platene.

Nedenfor forhbyningen 110 finnes et stbtterbr 112, som har avflatet tverrsnitt for å kunne stbtte bunnen 56b, således at den ikke kan bbyes ned. Roret 112 er innleiret i et ildfast hyl-ster 114, hvorav en del 116 ligger mellom overdelen av roret 112

og innersiden av den bbyede forhbyning 110 som vist på fig. 9. •

Metallrbret 112 gjennomstrbmmes av kjblemiddel for bortfbring av varme inntil forhbyningen 110 og opprettholdelse av jevn temperatur over det hele areal av bunnen 56b.

Det ildfaste hylser rundt metallrbret 112 nedsetter kjblemidlets innvirkning på munnstykkeendene 66b på forskjellige sider rundt -roret. Kjblemidlets strbmningshastighet og temperatur reguleres på vanlig måte for bortfbring av bare tilstrekkelige varmemengder fra bunnens midtdel for å tilveiebringe hovedsakelig jevn temperatur over det hele areal av bunnen 56b.

Fig. 10 og 11 viser en mater eller bbssing med en relativt stor, med munnstykke utstyrt bunn 122 sammensatt av åtte sam-mensveisede plater. Materen 120 har sidevegger 124 og gavlvegger 126, som er fastsveiset i sidekanter av nærliggende plater 128. Som spesielt vist på fig. 11 består bunnen 122 av åtte plater 128, som hver har relativt stort antall munnstykker 130 med hull 132, hvorigjennom strenger av smeltet glass går ut.

Bunnen 122 ifblge fig. 10 og 11 omfatter åtte plater 128. Bunnene kan være sammensatt av et annet antall plater.

Forhbyninger 136, 137 og 138 er anordnet ved de langs gående fordypninger der platene er sammensveiset med hverandre slik det er beskrevet i forbindelse med fig. 3-7.

På undersiden av hver forhøyning finnes et ildfast mellomlegg 140, som slik det spesielt er vist på fig. 10 er av samme type som mellomlegget 78 ifblge fig. 6. Rorformede stdtter 142, 143 og 144 er anordnet under mellomlegget 140 i forhoyningene 136 - 138. Stotten er avflatet i sideretning på samme måte som roret 80 ifolge fig. 6 for oppnåelse av hbyere fasthet.

Gjennom hvert ror 142 - 144 strommer kjblemiddel, som vann for bortfbring av varme fra sonen rundt forhøyningene 136 - 138 og tilveiebringelse av jevn og stabilisert temperatur over hele bunnen 122. Kjblemidlets temperatur og strbmning gjennom rorene reguleres på vanlig måte for bortfbring av overskuddsvarme fra for-høyningene 136 - 138.

I hnehold til fig. 10 - 11 er rorene 142 og 144 utstyrt med transverselle kjbleflenser 148, som er anordnet mellom de transverselle rekker av munnstykket 130 på samme måte som er beskrevet i forbindelse med fig. 2, 3 og 5. Flensene 142 bortfbrer varme fra glasstrengene fra munnstykkene 130, således at glassets viskositet bkes og utstrekningen av glasset til fibre lettes.

I en utforelsesform i henhold til fig. 10 og 11 fyller det kjblemiddel som strommer gjennom stbtten 142 og 144 en dobbelt hensikt ved å bortfbre overskuddsvarme innen forhoyningene 136 og 138 i bunnen og bortfbre varme fra glasstrengene gjennom flensene 148. Kjblemidlets strbmningshastighet i rorene 142 og 144 kan derfor oke eller også senke kjblemidlets inntredelsestemperatur. Man kan også ta i bruk begge forholdsregler for å bortfbre riktig varmemengde fra flensen og forhoyningene 136 og 138 for stabilisering av temperaturen og dermed glassets viskositet umiddelbart inntil bunnen 122.

Det ror 143, som stbtter midtforhbyningen 137, gjennom-strømmes av kjblemiddel med lavere hastighet eller hbyere temperatur, således at forhbyningen 137 og det smeltede glass i dets nabo-skap holdes ved samme temperatur som de bvrige deler av bunnen 122. Enden av platene 138 er sammensveiset langs linjene 150 på fig. 11.

Hver og en av platene 128 kan være ferdigbearbeidet og flere slike bearbeidede plater kan sveises sammen for dannelse av en enhet av den på fig. 10 og 11 viste type. Da stbttene 142, 143 og 144 er fordelt transverselt og strekker seg i materens lengderetning, motvirker de bunnens tendens til å boye seg ned under innvirkning av glassets hbye temperatur. Ved varmebortfbring ved hjelp av stbtterbrene holdes glassets temperatur og dermed dets viskositet horisontalt og inntil hele bunnen hovedsakelig jevnt, således at de strenger som går ut gjennom de forskjellige munnstykker blir jevnt tykke og får hovedsakelig identiske egenskaper.

Ved at strenger fra munnstykkene holdes ved samme tempe-

ratur og har samme egenskaper blir de tynne silkefibre som dannes av strengene hovedsakelig jevnt tykke og har hovedsakelig samme fasthet.

Hvis bnskelig kan transverselle stbtter anbringes til-

svarende til stangen 91 ifblge fig. 3 for å understbtte rorene 142,

143' og 144 på undersiden, således'at de stives ytterligere og kan hindre eller motvirke nedbbyning av materens bunn.

De ovenfor beskrevne utforelsesformer kan modifiseres uten

at man derfor overskrider oppfinnelsens ramme slik den fremgår av påstandene.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved forming av et i varme oppmyket uorganisk

material til kontinuerlige fibre ved at materialet innfores i en mater med en bunn, utstyrt med gruppevis anordnede munnstykker, hvorfra materialet i form av stråler går nedad, idet tendenser til nedbbyning av materens bunn motvirkes ved anbringelse av minst ett stbtteorgan under materbunnen mellom munnstykkegruppene og hvorved varme bortledes fra stotteorganet og dermed fra materbunnen,karakterisert vedat varmebortfbringen fra stotteorganet skjer ved hjelp av sirkulerende kjblevann og at derved dannede lokale ujevnheter av temperaturen ved materens bunn motvirkes ved at varme-overfbringen fra materbunnen til stotteorganet skjer via mellomlegg med lav varmeledningsevne mellom stotteorganet og materbunnen.

2. Anordning for gjennomfbring av fremgangsmåten ifblge krav 1, omfattende en av metallplate bestående mater som er anordnet til å oppvarmes elektrisk og hvis bunn (56, 56a, 56b, 122) er utstyrt med gruppevis anordnede munnstykker (66, 66a, 66b, 130) for utmatning av . stråler av i varme oppmyket uorganisk material, og med minst ett stbtteorgan (80, 102, 112, 142 - 144) anbragt ved bunnens underside mellom munnstykkegruppene,karakterisert vedat stotteorganet (80, 102, 112, 142 - 144) består av for gjennomfbring av kjblevann anordnet uporbse metallrbr og er isolert fra materens bunn (56, 56a, 56b, 122) ved at et ildfast mellomlegg (78, 100, 116, 140) er anordnet mellom hvert ror og materbunnens underside.

3. Anordning ifolge krav 2,karakterisert vedat materens bunn er sammensatt av et flertall rektangulære seksjoner (61 - 64, 128) med munnstykkegrupper i hver seksjon.