NO119774B - - Google Patents

Description

Vridningsfast snøkjetting.

Oppfinnelsen vedrorer en vridningsfast snokjetting med kjedelenk-

er av avvekslende horisontalt og vertikalt anordnede ovale rundstålledd, som danner et trekkforband, hvor de enkelte horisontalledd bærer tilleggsorganer som tjener til tosidig avstotning av kjedelenkene i den onskede stilling og som kan utfore en begrens-

et bevegelse i forhold til de horisontaHedd som bærer dem.

Ved en kjent snokjetting av nevnte slag sammenfatter stbtteorgan-

ene flere parallelt forlopende kjedelenker til en matte. En slik matte får meget stor anleggsflate og tilsvarende ringe spesifikt flatetrykk. Dette forer til en utilstrekkelig glidehindrende

effekt. Snokjettinger med matter av nevnte slag har således vært lite tilfredsstillende i bruk.

Det er kjent kjetting av ovennevnte art, hvor de elementer som på begge sider avstotter de ovale horisontalledd dannes av to sirkulære rundstålledd, som sett i horisontalleddets lengderetning, er anordnet forskjovet bak hverandre og griper om en sidedel av det tilhorende horisontalledd. En slik kjettingkonstruksjon er for så vidt ikke fullt ut tilfredsstillende, idet bruken av to stotteledd, som nevnt, bare er mulig hvis kjettingens horisontalledd har en forholdsvis deling på ca. 4,5 d^. Men stor deling er uhel-dig, idet det har vist seg at spesielt leddenes motstandsdyktig-het mot slag, boyning m.v. reduseres med okende delingsverdi.

Det har ikke skortet på forsok på å finne en lbsning som tillater bruk av solide, motstandskraftigere kjedeledd med en deling på ca. 3 d^ for forbindelseslenkene. Disse forsok har fort til at det ble utviklet en annen kjent kjetting, hvor de horisontale ledd bare bærer hvert sitt sirkulære rundstålledd og hvor de sistnevnte avvekslende griper rundt den ene eller annen sidedel på efter hverandre folgende horisontalledd. Kjettingens således bkede styr-ke oppnås dog på bekostning av dens vridningsfasthet, noe som i forste rekke skyldes at hvert horisontalledd bare er sikret mot vridning i en retning.

Anordningen av sirkulære stotteledd på en eller to sidedeler av de ovale horisontalledd er fpr ovrig forbundet med en ulempe som man hittil ikke har ofret stbrre oppmerksomhet, men som gjor seg gjeldende når snokjettingene anordnes på hjuldekk med skarpkant-ede profiler. Slike kanter kan nemlig hemme den vandring av kjettingen på dekket som er onskelig av hensyn til kjettingens selvrensing, hvis det foreligger mulighet for at kjettingen kan hekte seg fast på kantene. Dette vil forst og fremst være tilfelle ved kjettinger uten stotteledd mellom efter hverandre folgende vertikalledd. Dog kan det heller ikke med sikkerhet unngås ved kjettinger med sirkulære stotteledd, idet stotteleddene under belastning vil vippes av mot det i belastningsretning efterfblgende vertikalledd, og det mellom stotteleddene og det til enhver tid foranlopende vertikalledd dannes en spalte, som opptrer som en luke og iallfall medfbrer forbigående fasthekting av kjettingen.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å utvikle en kjetting av ovennevnte slag, som både er meget vridningsfast og mot-standsdyktig mot slag, bbyning m.v. og samtidig sikrer at kjettingen kan vandre ubehindret på hjuldekket, selv dersom dekket er sterkt profilert.

Denne oppgave loses ved at de elementer som tjener til avstbtning likeledes dannes av ovale rundstålledd, hvis deling t på den ene side er mindre enn delingen t^ for et horisontalledd i trekkforbandet, bket med dobbelt horisontalledd-diameter d^, og hvis bredde b a S på den annen side er stbrre enn horisontalleddets ytre bredde b , , og hvis indre bredde er stbrre enn horisontalleddenes diameter, og ved at stotteleddene til enhver tid omslutter begge sidedeler av horisontalleddene, hvis deling t^ i det vesentlige svarer til den tredobbelte ledd-diameter d^.

Snbkjettingen ifblge oppfinnelsen utmerker seg ved at den på grunn av den tosidige avstbtning av horisontalleddene ved kun-.ett stotteledd forener fordelene ved de to tidligere omtalte kjetting-typer, uten å oppvise deres ulemper og at den dessuten, sett i kjettinglenkenes retning, i forhold til hjuldekslet danner en gjennomgående, dvs. lukefri anleggskant, som tilveiebringes av vertikal- og stbtteleddenes sidedeler på dekksiden, og som sikrer ubehindret bevegelse av kjettingen på dekket.

JDen sistnevnte fordel kan selvsagt bare oppnås hvis stbtteleddet er i stand til å innta en skråstilling på horisontaHeddet, dvs. er lost anordnet på det sistnevnte. Kjettinger med stotteledd som sitter fast på horisontalleddene er kjent, men kan ikke be-traktes som forbilde for konstruksjonen ifblge oppfinnelsen, rent bortsett fra at det ikke kan oppnås tilfredsstillende selvrensing ved slike kjettinger.

I forhold til snbkjettinger med sirkulære stotteledd har kjettingen ifblge oppfinnelsen dessuten den fordel at kjettingens veigrep

> ■

bkes og stbrre fremdriftskrefter kan overfores på grunn av de ovale stotteledd. Endelig er stotteleddenes slitasjeflater mot veien storre på grunn av de lange sidedeler enn slitasjeflåtene for sirkulære stotteledd. Den spesifikke belastning reduseres der-

ved og det oppnås overraskende nok like lang levetid som ved kjettinger med sirkulære stotteledd som kan dreies på horisontalleddenes sidedeler og således utsettes for jevn påkjenning over hele sin omkrets.

Det har vist seg å være særdeles fordelaktig at stotteleddenes diameter d s er ca. 20 % storre enn horisontalleddenes diameter d, k.

På denne måte tilveiebringes slitasjereserver som har spesielt

positiv virkning ved kjbring på torr vei. Gunstige forhold med hensyn til fabrikasjon og funksjon oppnås hvis stotteleddets deling t stilnærmet svarer til det tredobbelte av stotteleddets diameter d og det 3,6-dobbelte av horisontalleddets diameter d, .

For å forebygge uonsket slitasje på vertikalleddene er det fordelaktig å la stotteleddenes ytre bredde være storre enn vertikalleddenes ytre bredde. Ved en spesielt hensiktsmessig utforelse er stotteleddenes ytre bredde b tilnærmet til det 3,4-dobbelte

a s

av leddenes diameter.

Det er også fordelaktig å fremstille stotteleddene, som besorger

en vesentlig andel av veigrepet, av et mer slitesterkt materiale

enn leddene i kjettingens trekkforband.

Arbeidet med ovale stotteledd, som virker som gripesteg og som ikke utgjor bestanddeler av kjettingens egentlige trekkforband, men kan monteres på en rundstålkjetting med ovale ledd av vanlig konstruksjon, har for ovrig den fordel at stotteleddenes form uten påvirkning av kjettingens grunnoppbygning kan varieres innen vide grenser og således kan tilpasses forskjellige driftsforhold.

For spesielle oppgaver på islagt vei har det således vist seg

spesielt fordelaktig at den sidedel av stbtteleddet som vender mot veien har en tverrsnittsform som danner et fremspring som rager ut over vertikalleddene og at tverrsnittet av den del som rager frem på den ene side har formen av en kile med avrundede hjbrner. Stotteledd av nevnte slag kan uten vanskelighet frem-

stilles ved sponfri formgivning av rundstål, som normale kjedeledd. Derved oppnås at stotteleddets sidedeler har like store tverrsnittsflater.

Hvis det legges spesiell vekt på store anleggsflater for stotteleddene, er det fordelaktig at stotteleddenes tverrsnitt har formen av en avrundet firkant eller formen av en ellipse, hvor bredsiden utgjor slitasjesiden. Med henblikk på universal anvendelse av kjettingen kan det for ovrig være hensiktsmessig å forsyne en og samme kjetting med stotteledd som er utformet for forskjellige oppgaver.

Et ytterligere trekk ifolge oppfinnelsen består i at stotteleddene er anordnet på kjedelenker som forloper på skrå mot dekkets bevegelsesretning.

På tegningen er det vist flere utforelseseksempler av samme opp-finnelse. Fig. 1 viser et bruddstykke av en snokjetting ifolge oppfinnelsen, sett fra siden og delvis i snitt.

Fig. 2 viser et snitt efter linjen II - II i fig. 1.

Fig. 3 viser kjettingstykket ifolge fig. 1, sett ovenfra.

Fig. 4 viser et bruddstykke av en modifisert utforelse, sett fra siden som fig. 1.

Fig. 5 viser et snitt efter linjen V - V i fig. 4.

Fig. 6 viser et bruddstykke av en modifikasjon av de viste utfdr-eiser, sett fra siden som fig. 1.

Fig. 7 viser et snitt efter linjen VII - VII i fig. 6.

Fig. 8 viser en kjettingdel med stotteledd på.skrå, sett ovenfra,

Fig. 9 viser kjettingdelen ifolge fig. 8, sett fra siden.

I figurene betegner 11 de ovale horisontalledd og 12 de ovale vertikalledd for en rundstålkjetting av vanlig konstruksjon. Delingen tk av disse kjedelenkenes ledd, som overforer trekkreftene svarer tilnærmet til deres tredobbelte diameter d^. Deres ytre bredde b aK . har fortrinnsvis en verdi på 3,35 d, K. En kjetting med de nevnte dimensjoner er nokså uomfintlig for slag-, boynings- og andre påkjenninger og det er ikke fare for at kjedeleddene skal odelegges for tidlig og av andre grunner enn den uunngåelige frik-sjonsslitasje.

For å gi kjettingen de ovenfor omtalte fordelaktige egenskaper utstyres den med stotteledd, som danner gripesteg og som ikke er trukket inn i trekkforbandet, men sitter lost bevegelige på kjettingens horisontalledd.

I fig. 1 - 3 og 8, 9 benyttes normale, ovale rundstålledd 13 som stotteledd. Stotteleddenes diameter d svarer tilnærmet til det

s

1,2-dobbelte av horisontalleddenes diameter d^. For stotteleddenes deling har en verdi på 3,6 d^ vist seg å være hensiktsmessig. Mens kjettingens ytre bredde b 3svarer tilnærmet til det 3,35-dobbelte av diameteren d^, er stotteleddets ytre bredde fortrinnsvis ca. 3,7 til 3,8 d^. Ved de angitte dimensjoner sikres gode slitasje- og holdbarhetsegenskaper og effektiv selvrensing av kjettingen. En kjetting med de angitte dimensjoner er således særdeles velegnet for å virkeliggjøre oppfinnelsesideen.

I fig. 4 og 5 er det vist et kjettingstykke med et stotteledd 14, som har kileformet sidedel 15 som vender mot bakken. En slik stotteleddform benyttes med fordel på islagt veibane, idet den her bevirker særdeles godt veigrep. På grunn av den asymmetriske leddform er en slik kjetting imidlertid ikke vendbar.

Ved den utfdreise som er vist i fig. 6 og 7 benyttes et stotteledd 16 med avrundet firkant-profil. Ved denne utforelsesform oppnås en særdeles bred anleggsflate 17, noe som medforer redusert spesifikk belastning på leddet ved avstotning mot bakken.

Det er for ovrig mulig å utstyre en snokjetting med stotteledd av forskjellig art, selv om en kjetting med stotteledd ifolge fig. 1 - 3 er å foretrekke, ikke minst av produksjonstekniske grunner.

I fig. 8 og 9 er det endelig vist hvorledes kjettingens vandring på dekket lettes ved en kjetting ifolge oppfinnelsen, hvor man unngår forstyrrende luker. For å gjore virkningen tydelig er ett av horisontalleddene 11 utstyrt med et sirkulært stotteledd 18, mens de ovrige horisontalledd bærer stotteledd 13 ifolge oppfinnelsen. Fig. 9 viser tydelig at man får dype luker 19 ved de kjente sirkulære stotteledd. Slike luker 19 vil lett hekte seg opp i dekkets profilkanter og hindre kjettingens vandring over dekket. Slike dype og meget forstyrrende luker opptrer ikke i kjettingen ifolge oppfinnelsen. Stotteleddenes 13 skråstilling fremmes for ovrig hvis stotteleddene er anordnet på kjedelenker som ligger på skrå mot dekkets bevegelsesretning.

Claims (12)

1. Vridningsfast snokjetting med kjedelenker av avvekslende horisontalt og vertikalt anordnede ovale rundstålledd, som danner et trekkforband, hvor de enkelte horisontalledd bærer tilleggsorganer som tjener til tosidig avstbtning av kjedelenkene i den bnske-de stilling og som kan utfore en begrenset bevegelse i forhold til de horisontalledd som bærer dem, karakterisert ved at de elementer som tjener til avstbtning likeledes dannes av ovale rundstålledd (13,,. 14, 16), hvis deling t på den ene side er mindre enn delingen t^ for et horisontalledd (11) i trekkforbandet, bket med dobbelt horisontalledd-diameter d^, og hvis bredde b a S på den annen side er stbrre enn horisontalleddenes (11) diameter, og ved at stotteleddene (13, 14, 16) til enhver tid omslutter begge sidedeler av horisontalleddene (11), hvis deling t^ i det vesentlige svarer til den tredobbelte ledd-diameter d^.

2. Snokjetting som angitt i krav 1, karakterisert ved at stotteleddenes (13) diameter d er ca. 20 % stbrre enn s horisontalleddenes (11) diameter.

3. Snokjetting som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at stotteleddenes (13, 14, 16) ytre bredde b as er storre enn den ytre bredde b , av vertikalleddene (12). 3 K

4. Snokjetting som angitt i krav 3, karakterisert ved at stotteleddenes (13, 14, 16) yJ tre bredde b astilnærmet svarer til det 3,8-dobbelte av vertikalleddenes (12) diameter d.k og at de sistnevnte ledds ytre bredde b 3 , K tilnærmet utgjor det 3,4-dobbelte av deres diameter d.k.

5. Snokjetting som angitt i et av de foranstående krav, karakterisert ved at stotteleddene (13, 14, 16) består av et mer slitesterkt materiale enn leddenes (11, 12) i trekkforbandet.

6. Snokjetting som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at den sidedel (15) av stotteleddet (14) som vender mot bakken har en tverrsnittsform som danner et fremspring som rager ut over vertikalleddene (12).

7. Snokjetting som angitt i krav 6, karakterisert ved at den ensidig fremragende sidedels (15) tverrsnitt har formen av en kile med avrundede hjorner.

8. Snokjetting som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at tverrsnittsflåtene for stotteleddets (14) sidedeler er like store.

9. Snokjetting som angitt i krav 1 eller 2-5, karakterisert ved at stotteleddenes (16) tverrsnitt har formen av en avrundet firkant.

10. Snokjetting som angitt i krav 1 eller 2-5, karakterisert ved at stotteleddenes tverrsnitt har formen av en ellipse hvor bredsiden danner slitasjesiden.

11. Snokjetting som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at den er utstyrt med stotteledd av forskjellig form.

12. Snokjetting som angitt i et av foranstående krav, karakterisert ved at stotteleddene (13, 14, 16) er anordnet på kjedelenker som forloper på skrå mot dekkets bevegelsesretning.