NO119643B - - Google Patents

Description

Led deler i eller for et endeløst leddet belte.

Denne oppfinnelse vedrører leddeler i

eller for et endeløst, leddet belte.

Formålet med oppfinnelsen er å skaffe en leddel som har en i en avstivningsblokk av slitsterkt materiale anordnet leddanordning som er beskyttet mot virkningen av vann eller andre elementer som fram-bringer korrosjon, og hvori sideforskyvnin-

gen av leddanordningens deler minskes el-

ler unngåes.

For å løse denne oppgave er der fore-

slått en leddel som utmerker seg ved at minst et ledd av den i leddbelter benyttede type ved hver av sine ender er leddbart forbundet med et forbindelsesstykke og er festet og forankret i et ved begge sider åpent hulrom i en av slitesterkt materiale bestående avstivningsblokk ved hjelp av et innsprøytet eller på annen måte innført elastisk materiale, slik at forbindelsesstyk-

kene raker ut ved begge sider av blokken mens der ikke finnes noen direkte berøring mellom kjedeleddet og blokken.

Delene hvorav leddelen er oppbygget

er monteringsferdige elementer som når nødvendig hurtig og lett kan skiftes ut.

Noen utførelsesformer for oppfinnelsen

er som eksempel gjengitt på tegningene hvor fig. 1—4 er henholdsvis et enderiss, et sideriss, et snitt etter linjen IX—IX i fig.

2, og et plansnitt etter linjen X—X i fig.

2, av en blokk bestemt for et kjøretøybelte,

fig. 5 er et sideriss delvis i snitt etter lin-

jene A—A og B—B i fig. 6 av et endeløst belte innbefattende blokker ifølge oppfinnelsen, fig. 6 er et planriss av beltet delvis i snitt etter linjen D—D i fig. 5, og fig. 7

er en del av et sideriss i retning av pilen

E i fig. 6 og delvis i snitt etter linjen G—G

i fig. 6.

I fig. 1 til 4 er vist en blokk eller kloss

P av aluminium som er utkjernet for å oppta en leddanordnings- og putekonstruk-

sjon. Leddanordningen L4 omfatter indre og ytre parallelle, vertikale plateledd henholdsvis 44 og 45 med ribb og kanal utstyr-

te endeører henholdsvis 46 og 47 og tverrgående, parallelle hengseltapper 48 og 49 klinket til de ytre ledd ved 50. Leddanordningen L4 er for den største del av sin lengde helt innleiret i en innstøpt pute C4,

bare ørene 46 og 47 stikker ut fra samme.

Av ørene 46 og 47 har ørene 46 på undersiden en tverrgående ribb 51 som stikker ut fra samme og i bredden er ut-

styrt med lokale utvidelser 52. Den ytre kant av ribben er avrundet som vist ved 53 og et bolthull 54 er anordnet ved rib-

bens midte.

Øret 47 har på oversiden en tverrgåen-

de kanal 55 med lokale utvidelser ved 56

og er fullstendig komplementær til ribben 51, 52 på øret 46. Et bolthull 57 er anordnet i øret 47 i midten av kanalen og har samme diameter som bolthullet 54. Øret 47 er dess-

uten på undersiden utstyrt med to fremstikkende tapper 58, en på hver side av bolthullet.

Blokken P er også utkjernet for å opp-

ta en innsatts I av støpbart materiale, fortrinsvis bøyelig, elastisk materiale. Innsat-

sen I er ikke et viktig trekk ved oppfinnel-

sen, men kan i visse tilfelle være fordelak-

tig, da den skaffer en anordning hvorved blokken kan gjøres lettere uten å tape styr-

ke og skaffer en besparelse i kloss- eller

blokkmaterialet som kan være betydelig i et fullstendig, endeløst belte eller transportbånd.

Sammenstillingen av leddanordningen L4 og puten C4 kan være en særskilt for-met innsats, i hvilket tilfelle det utkjernede parti av blokken P, eller andre kapsler til opptagelse av samme, er utvidet sideveis for å trenge gjennom blokkens tilgrensende sidevegg, idet sammenstillingen derpå føres inn i blokken ganske enkelt ved å skyve den sideveis inn i det utkjernede parti fra blokkens side. Med denne blokk-form er drivstengene, i tilfelle det dreier seg om et endeløst drivbelte, eller andre blokkatskillende elementer, i tilfelle det dreier seg om endeløse transportbånd, utstyrt med et øre eller flens som i det minste delvis lukker blokkens sideåpning.

Puten C4 og innsatsen I i den viste ut-førelse er støpt i stilling, idet selve blokken P brukes som innsprøytningsform.

To åpninger 58 og 59 som kommunise-rer med de utkjernede partier i blokken P er anordnet for innsprøytning av det bøye-lige, elastiske materiale i blokken. Dette materiale kan være hard gummi, enskjønt hvis så ønskes to forskjellige materialer kan anordnes, et for puten C4 og det annet for innsatsen I. Sistnevnte kan f. eks. være en bløt, bindende gummi, i hvilket tilfelle kanalen 60 som forbinder de utkjernede partier for puten og innsatsen dekkes til før den bløte gummi sprøytes inn.

Hvis så ønskes kan innsatsen I være et materiale som motstår vridning og splintning og kan tilveiebringe baneflaten for blokken P i et endeløst drivbelte når blokkmaterialet er bortslitt i slik grad at den tilgrensende overflate av innsatsen blottlegges. Hard gummi er i dette tilfelle et passende materiale for innsatsen I og denne og det utkjernede parti av blokken er fortrinsvis avpasset til å gripe inn i hverandre ved anordningen av låser eller lignende, hvorved innsatsen holdes positivt i stilling når den blottlegges på grunn av bortslitning av blokkens baneoverflate.

Puten C4 er forbundet med leddanordningen L4 men kan bevege seg fritt i forhold til blokken P. Som det vil sees av fig. 4 er imidlertid puten C4 fastlåst i stilling i blokken P for å hindre innbyrdes lengde-bevegelse av puten og blokken.

Da alle påkjenninger som oppstår i det bevegede drivbelte eller transportbånd overføres gjennom leddanordningen, kan materialet i blokken P eller andre kapsel-komponenter velges innen et stort område av materialtyper. Når blokken P er innsatt i et endeløst drivbelte utsettes den bare for sammentrykningspåkjenninger. Materialet i blokken P eller andre kapseldeler må fortrinsvis være motstandsdyktig mot vann og mot splintring og må ha gode sliteegen-skaper. Det er videre ønskelig at blokkmaterialet skal være ikke-avslipende og varm-motstandsdyktig. Metaller så som aluminium, aluminiumbronse, og manganstål, og materialer av den klasse som er kjent som asbestbasis, fast vev, metallisk, og frik-sjonsmaterialer, er eksempler på egnede blokkmaterialer.

Aluminiumbronse er et særlig egnet blokkmateriale for endeløse drivbelter på militære kjøretøyer da dets strekkstyrke er praktisk talt usvekket ved høye temperaturer og økes ved lave temperaturer eller temperaturer under null.

Fig. 5 til 7 viser et endeløst belte for et beltekjøretøy hvori er brukt blokker av den foran beskrevne konstruksjon enskjønt med forskjellig form. Det er valgt å vise og beskrive et endeløst drivbelte, men som det vil forståes kan oppfinnelsen også brukes for endeløse transportbånd, som fun-damentalt er lik et endeløst drivbelte i konstruksjon og derfor ikke trenger å bli spesielt vist og beskrevet.

Det i fig. 5—7 viste drivbelte omfatter en langsgående rekke av tverrgående driv-stenger 61 og tre langsgående rekker av blokker plasert parallelt hverandre med blokkene Pl, P2 og P3 av hver rekke veks-lende i beltets lengderetning med drivstengene.

Rekken av blokker Pl er plasert langs midten av beltet, og rekkene av blokkene P2 og P3 er plasert en langs hver side av beltet, idet hver er atskilt sideveis fra den midtre rekke sånn at det gjenstår mellom-rom 62 for opptagelse av tennene 63 på et drivende kjedehjul 64. Det vil sees at beltet er utformet for et kjøretøy som er utstyrt med tvillingsdrivkjedehjul 64 og tvil-lingsett av boggihjul (ikke vist) som løper på overflaten av den midtre rekke av blokker Pl på hver side beltets midtplan langs hvilket er plasert føringer 65 som er montert på drivstengene 61.

Blokkene Pl, P2 og P3 er utkjernet for å oppta ved midten av deres bredder en sammenstilling av en leddanordning og en pute som foran beskrevet. Leddanordningen L5 omfatter indre og ytre parallelle, vertikale plateledd henholdsvis 66 og 67 med ribb og kanal utstyrte endeører henholdsvis 68 og 69 og tverrgående parallelle hengseltapper 70 og 71 som er klinket til de ytre ledd ved 72. Hver leddanordning L5 er over den største del sin lengde innleiret i en pute C5, idet hengslene er innleiret slik at bare ørene stikker ut av puten ved hver av dennes ender. Lengdeforholdet mellom blokkene og putene er sånn at sistnevnte ender stikker ut fra hver ende av først-nevnte og disse fremstikkende ender av putene er delvis avrundet i vertikalsnittet som vist ved 73.

Ørene 68 er hvert utstyrt på den indre overflate med en tverrgående ribb eller for-høyning 74 som har lokale utvidelser 75 i bredderetningen og har en avrundet kant 76 som ligger lengst fra den tilhørende pu-te C5. I beskrivelsen av beltet skal uttryk-kene «indre» og «ytre» forståes som hen-visende til beltets deler i forhold til belte-kjøretøyets boggihjul på hvilke kjedet er montert. Et bolthull er anordnet i hver av ørene ved midten av ribbens 74 lengde.

Ørene 69 er hvert på yttersiden utstyrt med en tverrgående kanal 77 som har lokale utvidelser 78 og er fullstendig komplementær til ribben 74, 75 på ørene 68. Et bolthull er anordnet i hvert øre 69 ved midten av kanalens 77 lengde og to tapper 97 stikker innad fra den indre overflate av hvert øre 69, en på hver side av bolthullet.

Sideblokkene P2 og P3 har forminsket bredde i forhold til de midtre blokker Pl og sistnevnte har to innsatser eller fyllinger Il svarende til innsatsen I i konstruksjonen ifølge fig. 1—4. Innsatsen II og putene C5 i de midtre blokker Pl er støpt på plass idet blokkene Pl brukes som innsprøyt-ningsformer.

Sideblokkenes P2 og P3 puter kan li-keledes være støpt på plass eller kan være særskilt dannede innsatser som er skjøvet sideveis inn på plass i blokkene.

Hver drivstang er på sin ytre overflate utstyrt med seks på tvers forløpende, vertikale flenser 80—85 atskilt fra hverandre i stangens lengde og plasert symmetrisk med hensyn til stangens tverrgående akse. Hver av flensene 80—85 er lengre enn stangens bredde og stikker ut på hver side av stangen idet de danner ører 86 som går over i de nevnte sider. Flensene 82 og 83, som ligger nærmest stangens tverrgående midtakse og har lik avstand fra denne, er atskilt fra hverandre i en lengde som svarer til bredden av blokken pPl. Flensene i de tilsvarende par, 80 og 81 på den ene side og 84 og 85 på den annen side, er atskilt i en avstand som svarer til en blokk P2 eller P3.

Hver drivstang er lokalt forsenket ved 87 mellom flensene 81 og 82 og ved 86 mellom flensene 83 og 84 for å skaffe slitepar-tier som går inn i tannmellomrommene i drivkjedehj ulene 64 når beltet er montert på et beltekjøretøy.

Hver av de tre blokksamvirkende partier av hver drivstang har ved midten av sin lengde og bredde et bolthull 89 med samme diameter som blothullene i årene 68 og 69, og ved hver side av bolthullet, er hvert av de nevnte drivstangpartier utstyrt med huller eller fordypninger 90 atskilt i samme lengde som tappene 79 på ørene 69 og dimensjonert til å oppta de nevnte tapper med tett tilpasning.

Blokken Pl og P2 er utelatt i siderisspar-tiet i fig. 7 bare omrisset er antydet ved strek-punkterte linjer, og stillingene av de to drivkjedehj ul på kjøretøyet i forhold til beltet er angitt ved de strek-punkterte linjer S. Drivstengene 61 har renner eller hulrom ved deres ender og på hver side av deres midtre med blokken samvirkende parti, hvilke renner eller hulrom er anordnet for det øyemed å redusere vekten av stengene uten å nedsette deres mekaniske styrke, dvs. rennene og hulrommene er anordnet bare hvor tilleggsmateriale vil være overflødig.

Sammensetning av det endeløse belte vil være tydelig fra den foregående beskri-velse av de forskjellige deler og at drivstengene som forløper tversover beltet veksler med blokkene i hver av de tre blokkrekker.

De etter hverandre følgende blokker i hver rekke griper i hverandre ved de mel-lomliggende ører som overlapper hverandre, idet de med kanal utstyrte ører 69 i hvert tilfelle ligger innerst og deres kanal 77, 78 griper over ribben 74, 75 på det annet øre 68. Ved virkningen av den komplemen-tære utformning av kanalene og fordypningene, fastslåses eller fastkiles ørene sammen mot bevegelse i et plan som står i rett vinkel på aksen av de derved i linje med hverandre stilte bolthull i de to ører. Blokkene i hver rekke danner således en kontinuerlig kjede og kreftene som oppstår når beltet arbeider overføres gjennom leddanordningene av de tre således dannede kjeder, idet blokkmaterialet frigjøres for disse krefter og bare utsettes for sam-menpresningspåkj enninger.

Drivstengene 61 er plasert tversover de indre sider av de med kanaler utstyrte ører av de tre blokkrekker idet hullene eller fordypningene 90 griper over tappene 79 på de nevnte ører. Bolthullene 89 i drivstengene står følgelig i linje med ørenes bolthull. En spennplate 93 er montert tversover den ytre overflate av hver drivstang og ørene er derfor blitt anbragt mellom platene og drivstengene. Hver plate er utstyrt med bolthuller som faller sammen med bolthulene i stangen og ørene, og bol-tenes 91 stammer er ført gjennom de tre i linje med hverandre anordnede bolthull og festes i stilling ved muttere 92. Boltene og mutrene er fortrinsvis av stål med stor strekkbarhet.

Når det beskrevne belte kjøres på et beltekjøretøy skjer all nødvendig hengselbevegelse, f. eks. når beltet vandrer rundt kjedehjulene, meget lett om hengseltappe-

ne som er innleiret i putene for de hengs-

lene dannende deler og drivstengene til-

passer seg kjedehjulenes stigning uten noe overdrevent forbruk av kraft på sistnevn-

te deler. Av den grunn blir det ikke noe overdreven slitasje på kjedehjulenes ten-

ner eller slitepartiene på drivstengene, og stigningen av beltet om kjedehj ulene blir praktisk talt konstant under kjøretøyets bevegelse.

Flensene 80—85 tjener som innstil-

lings- eller styredeler for blokkene og hol-

der putene på plass hvor disse er særskilt fremstilte innsatser. En viktig funksjon av flensene er imidlertid at de opptar trykke-

ne fra de foran nevnte kontinuerlige kjeder og overfører dette mot underlaget henover hvilket kjøretøyet beveger seg. Dette be-

fordrer beltets sidestabilitet som søker å

holde de partier av samme som grenser mot underlaget plant hvilket er meget øn-

skelig når kjøretøyet svinger.

Spennplatene 93 kan hvis så ønskes være avpasset til å gripe sammen med øre-

ne 68 på samme måte som drivstengene griper inn i ørene 69.

De i linje i tverretningen anordnede

blokker Pl, P2 og P3 av hver rekke kan være fremstilt forenet med hverandre for å skaffe kontinuerlige anleggsflater mot underlaget, idet de sammenkoplende par-

tier av den resulterende enkelte blokk er innsnevret i dybden og de indre overflater av samme støter mot de ytre overflater av ørene 86 på flensene.

De avrundede ender 73 av putene svin-

ger mellom drivstengene og spennplatene under beltets hengselbevegelse og tjener derved til å oppta belastningen av hengsel-tappene 70 og 71.

Claims (11)

1. Leddel i eller for et endeløst, leddet belte, karakterisert ved at minst et ledd (44, 45, 48—50) av den i leddbelter benyt-

tede type ved hver av sine ender er leddbart forbundet med et forbindelsesstykke (46, 47) og er slik festet og forankret i et ved begge sider åpnet hulrom i en av slite- sterkt materiale bestående avstivnings blokk (P) ved et innsprøytet eller på annen måte innført elastisk materiale (C4) at forbindelsesstykkene raker ut ved begge sider av blokken, mens der ikke finnes no-en direkte berøring mellom kjedeleddet og blokkene.

2. Leddel ifølge påstand 1, karakterisert ved at forbindelsesstykkene (46, 47) er utformet og anbragt komplementært og er hver utstyrt med minst et i rett vinkel på leddets hovedplan stående bolthull (54,57) slik at ved siden av hverandre liggende ledds (44, 50) forbindelsestykker (46, 47) gjensidig overlapper hverandre med bolthullene i linje med hverandre.

3. Leddel ifølge påstand 2, karakterisert ved at et forbindelsesstykke (47) på sin anleggsflate har et spor (55) og det annet (46) på sin tilsvarende flate et til sporet svarende framspring (51).

4. Leddel ifølge påstandene 2—3, karakterisert ved at det bøyelige, elastiske materiale (C4) tjener som forsterknings-og støtteplate og er på en eller begge ytter-flater utstyrt med et profil (26) som med et tilsvarende profil i blokken (P) sikrer begge delers forankring i hverandre.

5. Leddel ifølge påstand 1, karakterisert ved at blokken (P) for å minske dens vekt har store hulrom (I) som er fylt med gummi.

6. Leddel ifølge påstand 1, karakterisert ved at blokken (P) på minst en side raker langt utenfor kjedeledene (44,45, 48 —50) for å øke anleggsflaten.

7. Leddet belte ifølge påstand 1—6, karakterisert ved at det består av et eller flere ved siden av hverandre liggende leddkjeder som er forbundet med hverandre ved i beltets hele bredde forløpende tverrlister som er utformet som drivsten-ger (61) til samvirkning med drivhjulet og som er festet ved boltene (91) for de enkelte ledd av forbindelsesstykkene (46, 47).

8. Leddet belte ifølge påstand 7, karakterisert ved at drivstengene (61) er formbestemt forbundet med forbindelsesstykkene (46, 47) idet begge deler har kor-responderende framspring (79) og fordypninger (90).

9. Leddet belte ifølge påstand 7 og 8, karakterisert ved at drivstengene (61) ligger på den annen side av forbindelsesstykkene (46, 47) i forhold til disse forsterken-de tverrlister (93) som fastholdes ved samme bolter (91).

10. Leddet belte ifølge en av påstandene 7—9 karakterisert ved at drivstengene (61) og/eller tverrlistene (93) raker utenfor beltets bredde i det minste ved den ene side for å øke anleggsflaten.

11. Leddet belte ifølge påstand 10, karakterisert ved at de fra leddelen (44—50— P) utrakende deler av tverrlisten (93) og/ eller drivstangen (61) er utvidet utenfor leddelen i beltets lengderetning og på disse steder utstyrt med flenser (80—85) for å øke anleggsflaten.