NO119390B - - Google Patents

Description

Faststoff-rakettdrivverk, særlig for

kasting av vannbomber.

Ved raketter med faststoff-drivladning i et stykke og med gitt ytelse lar den virkelige flyvestrekning seg som kjent redusere i forhold til den maksimale rekkevidde som oppnåes ved å holde seg innefor den gunstigste rakettutskytingsvinkel, ved at man avviker nedover eller også oppover fra den gunstigste rakettutskytingsvinkel. En avvikelse nedover har imidlertid som følge at med tiltagende avflatning av flyvebanen også innslagsvinkelen blir flatere dvs. blir mindre. I bestemte tilfeller, f.eks. ved benyttelsen av raketter eller rakettdrivverk for kasting av vannbomber, hvor en viss bombeinnslagsvinkel må opp-rettholdes, som med sikkerhet utelukker en glidning av bomben på vannoverflaten såvel som en skrå utglidning av bomben i vannet, kan dette imidlertid ikke aksepteres. Ved avvikelser oppover unn-gåes riktignok denne ulempen, da innslagsvinkelen herved hovedsak-lig forblir den samme og er forholdsvis stor, imidlertid får man ved meget store utskytingsvinkler for nærliggende mål meget steile flyveparabler med relativt høytliggende flyvebanevendepunkter.

På grunn av sterk vind og andre momenter som kan influere på flyvebanen, kan det derved føre til avvikelse fra flyvebanen, i ekstreme tilfeller til og med med fare for utskytingsstedet og dets nærmere omgivelse.

Såvel for flate innslagsvinkler som også for store vende-høyder for flyvebanen samt de dermed forbundne ulemper lar seg som kjent unngå på den måte at det ved alle målavstander som forekommer blir opprettholdt en omtrent like stor, i det vesentlige med den gunstigste utskytingsvinkel overensstemmende, utskytingsvinkel, men at man som tilpasning til de forskjellige målavstander benytter drivladninger med forskjellig ytelse. Benyttelsen av totaldrivlad-ninger i et stykke har imidlertid som forutsetning, at enten et stort antall forskjellige raketter eller rakettdrivverk blir holdt klar, noe som naturligvis ville være komplisert og dyrt, eller at alt etter den målavstand som forekommer, rakettdrivverket på stedet blir utstyrt med en drivladning med den nødvendige ytelse, noe som imidlertid strider mot det generelle krav, at alt skal være klar til utskyting få sekunder etter målbestemmelsen.

Disse ulemper er riktignok unngått ved et kjent faststoff-rakettdrivverk, som består av en kombinasjon av flere enkelte drivverk, hvorved det rundt et sentralt anordnet grunndrivverk er anordnet et likt antall, f.eks. åtte tilleggsdrivverk, og alt etter behov så bare grunndrivverket eller i tillegg også et likt antall av parvis i forhold til hverandre nøyaktig rett overfor hverandre liggende tilleggsdrivverk, altså f.eks. 2, 4»6 eller også alle 8 tilleggsdrivverk blir tent. Ulempene ved denne anordning er imidlertid på den ene side den dårlige fyllingsfaktor, dvs. dårlig ut-nyttelse av den plass som står til disposisjon, og på den annen side faren for en udefinert flyveretning for raketten i tilfelle av en tenningsblindgjenger eller en tenningsforsinkelse i et av tilleggsdrivverkene.

For å unngå disse mangler blir det foreslått et faststoff -rakettdrivverk, av endebrennertypen, hvor ladningene foruten ved sine brennflater ved hjelp av isoleringer er beskyttet mot antennelser og som er kjennetegnet ved at ladningene 8 med lik eller forskjellig ytelse er anordnet i to eller flere koaksialt anordnede brennkamre 1-4»som hver er utstyrt med en komplett selvstendig arbeidende tenninnretning 11, og som arbeider med en felles dyse 5 eller dysegruppe og som ved hjelp av en, henholdsvis hver sin mellom hosliggende brennkamre 1-4 koaksialt anordnede, med tenninnretningen 11 kombinert propp 7 er sikret mot en ikke til-siktet antennelse i retning fra dysene 5 > men som kan drives utover den motsatte vei.

Oppfinnelsen er i det følgende nærmere forklart ved

hjelp av et eksempel på utførelsen som er fremstilt på tegningen, som viser:

Fig. 1 drivverket i et aksialt snitt og

fig. 2 dertil et tverrsnitt langs linjen A-A i fig. 1.

Det av de fire koaksialt anordnede og ved endesiden med hverandre forbundede og med drivladningene 8 utstyrte brennkammere inntil 4>dannede fire-trinns drivverk har ved den bakre ende av brennkammeret 1 en felles sentral skyvedyse 5»mens brennkammerene 2 til 4 bakover bare er utstyrt med de sentrale gassgjennomstrøm-ningsåpningene 6, av hvilke de fra brennkammeret 2 går over i en, ved den fremre endeflåte til brennkammeret 1 utformet videre gass-utstrømningsåpning. Gassgjennomstrømningsåpningene 6 er lukket ved hjelp av proppene 7»som er skovlformet utformet, og utstyrt med tennelementene 11, og som avstøtter seg uforskyvbart med en ring-formet krage forover mot den rørformede foringen til gassgjennom-strømningsåpningene, men er imidlertid utstøtbare bakover og danner dermed en form for tilbakeslagsventiler. Et videre tennelement 11 er anordnet i den fremre endeflaten til brennkammeret 4» De som mot hverandre brennende endebrennere utformede drivladninger 8 er foruten ved brennflatene 9 også beskyttet mot antennelse ved hjelp av isoleringene 10.

Som det fremgår av tegningen, tillater drivverket virke-liggjørelsen av fire forskjellige rekkevidder ved den samme utskytingsvinkel, alt etter om bare drivladning til trinn 1 som fremstil-les av brennkammeret 1 blir antent eller om drivladningene i brennkammerene 1 og 2 som fremstiller trinn 2 også videre blir antent. Dessuten har man enda den mulighet for hånden, ved en liten økning av utskytingsvinkelen og dermed uten fare for for høyt flyvebane-vendepunkt såvel som ugunstig innslagsvinkel, å redusere rekkevidden for de enkelte trinn, slik at den nærmer seg mer eller mindre den maksimale rekkevidden for det nest lavere trinn. Tilsvarende er man altså i stand til å omfatte hele avstandsområdet opp til den maksimale rekkevidde for den øverste trinn, under gunstige betingelser.

For antennelse av det ønskede trinn er det bare nød-

vendig å tenne det til dette trinn tilordnede tennelement 11. For antennelse av det første trinn som dannes av brennkammeret 1, treng-

es altså bare tennelementet 11 ved overgangen fra brennkammeret 1

til brennkammeret 2, for antennelse f.els. av det tredje trinn som dannes av brennkammerene 1 til 3 er det bare nødvendig med tennele-

ment 11 ved overgangen fra brennkammeret 3 til brennkammeret 4* På

grunn av proppen som inneholder det tente tennelement og som virker som tilbakeslagsventil, blir såvel gjennomgangen av tennstrålen"som også gjennomgangen av de drivgasser som utvikler seg ved antennelsen av drivladningen til de foran liggende brennkammere forhindret.

Mens ved antennelsen av det første trinn følgelig samtlige propper

forblir på stedet, blir ved antennelsen av det andre, tredje eller fjerde trinn på grunn av den ved antennelsen av drivladning seg ut-

viklende drivgass alle de propper som er lagret foran det tente tennelement støtte ut av deres seter. Derved tenner de hurtigstrøm-

mende drivgasser de foranliggende tenningsladninger mens de er i sine brennkammere, slik at til slutt samtlige drivladninger i angjel-

dende trinn blir satt i brann og deres drivgasser i fellesskap strøm-

mer ut gjennom dyser 5«

For ikke å legge hindringer i veien for utstøtingen av

de utbrente propper 7 er ifølge fig. 1 drivladningene 8 i retning fra brennkammeret 4 m°t brennkammeret 1 utformet med stadig større lysåpning. Omvendt er proppene 7 i retning fra brennkammeret 1

mot brennkammeret 4 utformet med stadig mindre tverrsnitt.

Utløsningen av tenningen kan foregår på mange forskjellige

måter, f.eks. ved hjelp av en ikke vist elektrisk strømkilde over likeledes ikke viste omtrent ved endeflatene til brennkammerene gjennomførte tilførselsledninger. Dessuten er det naturligvis for-

skjellige utformingsmuligheter også ved antallet av drivverkpropper såvel som med anordning og utforming av brennkammeret, drivladninger, tilbakeslagsventiler og tennelementer angår.

Claims (1)

1. Faststoff-rakettdrivverk av endebrennertypen, særlig

   for kasting av vannbomber, hvor ladningene foruten ved sine brenn-

   flater ved hjelp av isoleringer er beskyttet mot antennelser, karakterisert ved at ladningene (8) med lik eller forskjellig ytelse er anordnet i to eller flere koaksialt anordnede brennkammere (1-4)» som hver er utstyrt med en komplett selvstendig arbeidende tenninnretning (11) og som arbeider med en felles dyse (5) eller dysegruppe og som ved hjelp av en, henholdsvis hver sin mellom hosliggende brennkamre (1-4) koaksialt anordnede, med tenninnretningen (11) kombinert propp (7) er sikret mot en ikke til-siktet antennelse i retning fra dysen (5), men som kan drives utover den motsatte vei.