NO119384B - - Google Patents

Description

Stansemaskiner, perforeringsmaskiner e. 1.

Det er tidligere kjent stansemaskiner hvori et arbeidsstykke eller et stansegods legges på en bæredel eller et bord i maskinen og hvori verktøy eller et stansejern deretter på det i hvert tilfelle valgte stan-sested settes på stansegodset. Deretter blir en pressedel eller en stansearm dreiet i vannrett plan omkring en bærefot og innstillet over stansejernet, hvoretter der innkobles en drivinnretriing, for å for-skyve bæredelen og derpå gi stansearmen et stanseslag. Etter at stansearmen har drevet stansejernet gjennom stansegodset, beveger dets drivinnretning igjen armen tilbake i dens øvre stilling. Det er også allerede foreslått for drivinnretningen som betjener stansearmen å anordne en styr-

ing, som når stansejernet treffer stansebordet for å slutte armens stanseslag, om-kobler delene for ny oppad bevegelse. Her-under blir stansearmens stanseslag uavhengig av stansegodsets tykkelse, og stan-sejernets høydeslag styres på riktig måte.

Det samme prinsipp kan brukes for perforeringsmaskiner e. 1.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å forbedre de kjente maskiner, slik at der,

når en del av verktøyet eller stansejernet treffer en del av arbeidsbordet, inntrer en forsinkelse som tillater at alle stansejer-

nets deler trenger gjennom stansegodset før stansearmens bevegelsesretning om-styres.

Varigheten mellom det øyeblikk hvori

en stansedel treffer bordet eller verktøy-bæredelen og det øyeblikk da jernet eller en del av det er drevet gjennom stanse-

godset, avhenger i alle tilfelle av stansegodsets beskaffenhet. Av hensyn til driv-innretningens virkning på stansearmen eller pressedelen, må den forsinkelse som skal skje visstnok være foranderlig, men må være uavhengig av sådanne omsten-digheter som ledningsmotstanden mellom delene og deres forbindelser. Derfor an-ordnes der ifølge oppfinnelsen en styring,

som oppfyller disse betingelser og dess-

uten arbeider pålitelig.

Ifølge oppfinnelsen har styringen en utkoblingsrelé-strømkrets med et like-strømsinngangstrinn i form av et gitter-

styrt gassholdig utladningsrør. Dette rør holdes ved hjelp av en likestrømsspen-ningskilde med effektiv seriemotstand vanligvis ikke ledende, og denne strøm-kilden er koblet over rørets inngangselektroder og over de ledende deler av arbeidsstykke-bæredelen, slik at motstanden mel-

lom arbeidsstykkets bæredel og pressede-

len med seriemotstanden danner en spenningsdeler, idet den effektive likestrøms-spenning er proporsjonal med motstanden mellom pressedelen og verktøyets bæredel,

og ved en forminskelse av motstanden un-

der en på forhånd bestemt verdi nedsettes til den verdi ved hvilken røret blir ledende,

for å koble drivinnretningen for pressedelen sammen med verktøyets bæredel for å avslutte bevegelsen av pressedelen. I ledningsstrømmen for reléstrømkrets-inngangstrinnet er innkoblet en innstillbar og tidskonstant strømkrets, slik at lednings-strømmen for denne tidskonstante strøm-krets og dens forsinkelsesfunksjon ved en

motstandsvariasjon mellom delenes forbindelser er isolert ved likestrøms-inngangstrinnet mot variasjoner.

Ved bruk av likestrømsspenningen i inngangstrinnet unngår man at svingnin-ger som følge av sykliske tilstander hos vekselstrømkilden gjør seg gjeldende.

Ifølge oppfinnelsen er ved en endret utførelsesform en to-trinns utkoblingsstyring forsynt med et ledningstrinn som vanligvis er ledende og reagerer på veksel-strømmen og som når en utladning setter inn frakobles ved hjelp av et inngangsrør, for at der skal oppstå et forut bestemt tidsintervall etter at denne relé-påvirk-ning er inntrådt. Herved oppnås at stan-seslaget innkobles først når rørets ledning strekker til. Utladningsrøret er koblet over spolen i ledningstrinnets relé og leder ved avbrytelsen av ledningstrinnet, for å påskynne reléets åpning.

Endelig skaffes der en sikring som beskytter arbeideren mot skader, hvis stansearmen eller stansedelen etter dens innkobling som krever bruken av arbeiderens ene hånd, under sitt arbeidsslag skulle treffe arbeiderens andre, eventuelt frie hånd. I henhold til oppfinnelsen er der an-ordnet et ledende håndtak som betjenes av arbeiderens ene hånd for å innkoble stansearmens drivinnretning, forbundet elektrisk med arbeidsstykkets bæredel og følgelig også med styrestrømkretsen, slik at en strømkrets,'i tilfelle en pressedel treffer en eller annen del av arbeiderens annen hånd, dannes mellom arbeidsstykkets bæredel og pressedelen, for at pressedelens arbeidsbevegelser skal avsluttes.

Oppfinnelsen er vist på tegningen, hvor fig. 1 viser et sideriss av en del av maskinen, delvis i snitt, og viser dessuten et elektrisk koblingsskjema for en styring for maskinens hydrauliske drivinnretning. Fig. 2 er et elektrisk koblingsskjema for en styring' i en annen utførelsesform.

Som vist i fig. 1 har maskinen en i og for seg kjent bæredel eller et stansebord 10 for arbeidsstykket. Dette bord er forsynt med en plate 12 av et elektrisk ledende gummi og en også kjent pressedel eller stansearm 18 med en arbeidsflate i form av en metallplate 19 som derfor også kan være elektrisk ledende og som er isolert fra de øvrige deler i stansearmen 18. Som vanlig ved stansemaskiner er stansearmen 18 lagret svingbart i vannrett plan på en loddrett søyle 20. Denne kan beveges vertikalt, for å meddele stansearmen et stanseslag. Ved* dens nedad bevegelse tryk-ker stansearmen et stansejern 16 gjennom stansegodset 14 som hviler på et stansebord 10 og består av lær, tøy e.l. Som vanlig kan stansejernet 16 alt etter ønske og behov forskyves på stansegodset etter de forskjellige stanseoperasjoner som skal utføres.

For å betjene søylen anvendes som kjent en hydraulisk drivinnretning. Denne består av et stempel 22 som sitter på søy-lens 20 underside og beveger seg i en sylin-der 24 under styring av en ventil 28. Denne ventil er forskyvbart lagret i huset 26. I den viste høydestilling forbinder ventilen 28 en nedre ledning 30 for sylinderen 24 med en ledning 32 som kommer fra et forråd for trykkvæske, og en øvre ledning 34 forbinder sylinderen med en tømmeled-ning 36. Stempelet 22 er vist i løftestilling. I nedre stilling av ventilen 28 er ledningen 30 forbundet med tømmeledningen 36 og ledningen 34 forbundet med ledningen 32, og stempelet 22 er da skjøvet nedover. En fjær 38,holder ventilen normalt i høyde-stillingen og en solenoid 40 hvis anker er forbundet med ventilen 28, skyver ventilen nedover, når solenoiden får strøm.

Solenoiden 40 får sin strøm fra en strømkrets som inneholder en bryter 42 og et håndtak 44. Håndtaket er lagret på en bolt ved forenden av stansearmen 18. Ved den viste stilling for en bryter S 2 er en vertikal nedad bevegelse av håndtaket 44 tilstrekkelig til å forbinde ledningen 46 av vekselstrømsledningen 46, 48 med en ledning 50. Når bryteren S2 inntar sin annen koblingsstilling, må ikke alene håndtaket 44 forskyves, men man må også betjene en knapp 51 på siden av stansearmen 18, slik at arbeideren må bruke begge hender for å sette maskinen i gang. Et igangset-tingsrelé har 3 kontakter, nemlig 52a, 52b og 52c. Kontaktsettet 52a er innkoblet i en holdekrets for reléet. Kontakten 52b er innskutt i en strømkrets som skal gi strøm til solenoiden 40, og kontakten 52c er innkoblet i den strømkrets som leverer anodespenning og som tilhører en elektronisk styring ■ for å stoppe stansearm-slaget. Denne styring inneholder et relé 54 med to vanligvis lukkede kontaktsett 54a og 54b som er koblet i serie med kontaktset-tene 52a og 52b. Et hjelperelé med 3 kontaktsett, nemlig et vanligvis åpent kontaktsett 56a mellom reléspolen og ledningen 50, et vanligvis lukket kontaktsett 56b som ligger i serie med strømkretsen for strøm til solenoiden 40, og et vanligvis lukket kontaktsett 56c som ligger i serie med strømkretsen for strøm til reléets 52 spole. Spolen for reléet 56 får strøm ved betjening av en bryter 57 som styres av den hydrauliske drivinnretning eller, hvis en bryter Sl er lukket, ved betjening av en bryter 58. Når strømkretsen for ledningen 50 sluttes vil reléet 52 få strøm over kontaktsettet 56c. Kontaktsettet 52a blir altså lukket, for å slutte en holdestrømkrets som inneholder kontaktsettet 56c, og kontaktsettet 52b sluttes, for at solenoiden 40 til innkobling av stansearmslaget skal få strøm, og kontaktsettet 52c sluttes for å levere anodespenning til styringen som stopper stansearm-slaget.

Styringen til stopning av stansearm-slaget inneholder to Tyratroner 60, 62 som er innkoblet i en to-trinns relé-strømkrets. Inngangselektroden for Tyratronet 60 består av et styregitter 64 og en katode 66. Over inngangselektroden er koblet en inn-gangsstrømkrets som består av et batteri 68 i seriekobling med en motstand 70 og av en motstand 72 som begrenser gitter-strømmen. Batteriet 68 danner sammen med motstanden 70 en likestrømsspen-ningskilde med en effektiv seriemotstand, men der kan også anvendes en kilde med samme indre motstand uten bruk av en særskilt motstand. En utjevningskonden-sator 74 er koblet over inngangselektro-dene. Likestrømsspenningskilden er ved to ledninger 73 og 75 koblet til hver sin ledende plate 19 og 12 for stansearmen, resp. stansebordet.

En over likestrømsspenningskilden koblet ledning danner sammen med den indre motstand, dvs. med motstanden 70, en spenningsdeler og forminsker like-strømsspenningen ved styregitteret 64, og spenningskildens parametre kan forandres slik at Tyratronet 60 blir ledende ved en hvilken som helst gitt verdi av shuntled-ningen (omtrent 500 000 ohm.) Når Tyratronet 60 blir ledende oppstår der over en katodemotstand 76 en spenning som over motstanden 78 for en tidskonstant strøm-krets opplader et variabelt reaktansele-ment 80. Som vist kan dette element bestå av en rekke kondensatorer og en velger-bryter. Ved slutten av en forhalingsperi-ode, hvis lengde er bestemt av den valgte kapasitet, stiger spenningen for en styre-elektrode 82 for Tyratronet 62 tilstrekkelig til å overvinne den negativstrøm som oppstår i inngangsstrømmen ved hjelp av motstanden 84. Derved blir Tyratronet 62 ledende. Motstanden 84 er koblet i serie til en motstand 86 over anodespennings-klemmen.

Foruten likestrømskilden inneholder ledningsstrømkretsen for Tyratronet 62 spolen for et relé 54. Når dette får strøm kobler det gjennom sin øvre kontakt 54a den tidligere omtalte holdestrømkrets til ledningen 50 ut, og gjennom sin nedre kontakt 54b kobler den ut strømkretsen til solenoiden 40. Solenoiden 40 blir da utladet, bortsett fra om bryteren 42 er åpen eller lukket, og ventilen 28 vil derfor beveges til sto høyeste stilling. Derved slutter armens 18 stanseslag, og den beveges igjen oppover til sin øvre stilling. Reléet 54 får omtrent den fulle anodespenning når Tyratronet 62 blir ledende. Denne spenning er fortrinnsvis mer enn stor nok for å trekke inn reléankeret.

En arbeidsgang for maskinen fullføres på følgende måte: Arbeideren legger et stanse- eller et arbeidsstykke 14 på platen 12 og setter et stansejern 16 ned på arbeidsstykket. Han beveger deretter håndtaket

44 nedover. Derved får reléet 52 strøm, kontaktene 52b lukkes, solenoiden 40 får strøm og stansearmen 18 beveges nå nedover for å utføre sitt stanseslag. Ved nedgangen av stansearmen 18 treffer platen 19 stansejernet 16 og driver det gjennom arbeidsstykket. Når stanse-jernets snittkanter deretter kommer i inn-grep med platen 12, blir motstanden for ledningsveien fra ledningen 73 gjennom platen 19, stansejernet 16 og platen 12 til ledningen 75 forminsket, og Tyratronet 60 blir ledende når denne motstand synker under den verdi som er nødvendig for å opprettholde en ikke ledende spenning på Tyratronet. Omtrent den samlede spenning opptrer da straks ved katoden i dette Tyratron, og reaktanselementet 80 begyn-ner å lade opp motstanden 78. Når spenningen ved elementet 80 når en verdi som overstiger den av katodemotstanden frem-bragte spenning i Tyratronets 62 inngangs-strømkrets, blir Tyratronet 62 ledende og leverer strøm til reléet 54. Derved åpnes kontaktene 52. Holde-strømkretsen til ledningen 50 blir som følge herav utkoblet, og kontaktene 54 åpnes, slik at solenoiden 40 utlades. Skulle bryteren 42 på dette tidspunkt være lukket, så vil reléene 52, 54 fortsatt få strøm. Er bryteren 42 deri-mot åpen, så blir reléet 52 utladet ved åpning av kontaktene 54a for å åpne kontaktene 52a. Elementene vender derfor tilbake til de i fig. 1 viste stillinger.

I det koblingsskjema som er vist i fig. 2 er inngangstrinnet for en to-trinnet relé-strømkrets lik det i fig. 1 viste inngangstrinn og består av et Tyraton 100 med et styregitter 102 som er forbundet med en v spenningskilde 104 i form av en motstand b 106. Spenningskilden 104 er ved det i fig. i: 2 viste koblingsskjema forbundet over d platene 19' og 12'. Styrings-ledningstrinnet r. består av to Tyratroner 110 og 112 i en s strømkrets, hvori strømmen normalt flyter 1 fra endene av sekundærkjernen 114 for en v transformator 116 avvekslende gjennom r Tyratronene 110 og 112 til disses med hin- s annen forbundne katoder og deretter gjen- r nom spolen for et relé 118 til en midtre h klemme for kjernen 114. Tyratronene 110, s 112 er normalt ledende, da deres styre- s gittere 120 og 122 er forbundet med kato- r dene gjennom de gitterstrømbegrensende i motstander 124, 126 og en motstand 128 t mellom katodene og forbindelsespunktet i mellom motstandene 124 og 126.

Tyratronets 110 ledningsstrømkrets fører fra en anode-spenningskilde i form av en likeretter 130 som er forbundet med ledningene 66' over kontakter 132a for et relé 132, videre gjennom Tyratronet til dets katode og gjennom en motstand 134 til en ledning 136 og så tilbake til ledningen 48'. Motstanden 134 er således forbundet med en tidskonstant strømkrets som består av en motsand 138 og en vari-abel kondensator 140, at spenningsfallet over motstanden 134 lader kondensatoren 140 over, motstanden 138, når Tyratronet 100 er ledende, slik at den øvre med gitterne for Tyratronene 110, 112 forbundne anode for kondensatoren lades negativt med hensyn til den andre katode som er forbundet med Tyratronenes katoder. Når derfor Tyratronet 100 blir ledende, blir Tyratronene 110, 112 frakoblet etter et tidsrom som er betinget av kondensator-ens 140 innstilling.

Ved lukning av bryteren 42' (fig. 2) blir spolen for reléet 132 innkoblet over ledningene 46' og 48'. Reléet 132 får således strøm, og kontaktene 132a og 132b blir lukket, slik at Tyratronet 100 tilføres anodespenning og katodene for Tyratronene 110, 112 forbindes med reléet 118. Arbeider Tyratronene 110 og 12 riktig, så får nå reléet 118 strøm for å gi strøm til solenoiden 40' over ledningene 46', 48', og slutter en holde-strømkrets for reléet 132 over bryteren 42'. Denne sistnevnte strømkrets kan utkobles ved strøm til et hjelperelé 54', som får strøm ved lukning av en bryter 57', nemlig når trykket i den hydrauliske drivinnretning stiger overdrevent høyt.

Når nå ved bruk av den i fig. 2 viste styring motstanden mellom stansearmen og stansébordet er nedsatt til den verdi, ed hvilken Tyratronet 100 blir ledende, iegynner kondensatoren 140 oppladningen, nntil gitterne 120, 122 i forhold til kato-lene blir tilstrekkelig negative til å for-andre at en av Tyratronene 110, 112 leder trømmen videre. Induksjonen av reléets 18 spole fører i dette øyeblikk strømmen ridere gjennom det annet Tyratron (gjen-iom det som sist var ledende). Under yklusens annen halvdel gjenoppstår spen-lingen over den ene halvdel av sekundær-:jernen 114 for dette Tyratrons utladning, ilik at spenningen over reléets 118 spole itiger for å bibeholde denne utladning, lemlig over normalspenningen. For å ut-iytte dette og for å få solenoiden 40 hur-ig utladet er utladningsrørene 142, 143 nnkoblet over reléets 118 solenoid. Disse •ør er slik valgt, at deres begynnelses-spenning er noe høyere enn reléets normal-spenning. Når nå som forklart lednings-strømkretsen avbrytes, leder disse utlad-lingsrør, for hurtig å oppheve spoleener-?ien for åpning av reléet 118, slik at solenoiden 40' utlades ved slutten av stansearmens stanseslag.

Håndtaket 44 er som vist i fig. 1 ved tijelp av en ledning på stansearmen for-oundet med maskinrammen og gjennom ledningen 75 med platen 12, om enn ledningen 75 ikke er nødvendig, da forbindel-sen også kommer i stand gjennom maskinrammen. Skulle nå platen 19 treffe arbeiderens ene hånd eller en finger på denne hånd, mens stansearmen utfører sitt stanseslag og arbeideren med sin annen hånd griper håndtaket 44, så vil ledningen gjennom arbeiderens legeme føre over Tyra-tronreléets inngangsklemme. Når da motstanden 70 danner en tilstrekkelig stor del av den samlede motstand hos det spen-ningsdelernett som består av motstanden 70 og arbeiderens legemsmotstand, så fal-ler gitterspennihgen ned til den ledende spenning. Verdien av den nevnte motstand 70 må ligge tilstrekkelig lavt til under nor-male arbeidsbetingelser å forhindre en av-slutning av stanselaget før arbeidsstykket helt gjennomskjæres. Den kritiske inngangsmotstand kan fastlegges på en tilstrekkelig stor verdi, slik at motstanden mellom håndtaket 44 og platen 19 (og som følge derav motstanden mellom stansearmen og stansébordet) nedsettes under den kritiske verdi når arbeideren, selv under ugunstige forhold, holder håndtaket grepet med en hånd og med sin annen hånd berører platen 19. Kun i unntagelses-tilfelle hvori arbeidsstykket med lav motstand skal gjennomstanses, ville dette ikke finne sted. Én tilfredsstillende verdi for

den kritiske inngangsmotstand ved gjen-nomstansning av overlær er omtrent

680 000 ohm. Et stanseslag utfører maskinen i et kort tidsrom, d. v. s. innenfor 1

sek., slik at arbeideren under stansearmens

nedad-bevegelse neppe vil ha løst sin hånd

fra håndtaket 44.

Skulle nå under platens 19 stanseslag

platen komme til å gripe arbeiderens frie

hånd eller en finger på denne, så blir

Tyratronet 62 ledende for å slutte stanse-slaget innen en brøkdel av et sekund, nemlig alt etter innstillingen av velgerbryteren

for elementet 80.

Claims (6)

1. Stansemaskin, perforeringsmaskin

e. 1. med en elektrisk ledende bæredel for arbeidsstykket, en pressedel. som i forhold til arbeidsstykkets bæredel er vertikalt be-vegelig, for å trykke et verktøy som f. eks. et stanse jern gjennom et på arbeidsstykkets bæredel anbragt arbeidsstykke, samt en drivinnretning til betjening av pressedelen, idet denne drivinnretning inneholder en styring som stanser bevegelsen av pressedelen mot arbeidsstykkets bæredel og igjen løfter pressedelen, karakterisert ved at styringen har en utkoblings relé-strøm-krets med et likestrøms inngangstrinn i form av' et gitterstyrt, gassinneholdende utladningsrør (60), at videre dette rør ved hjelp av en likestrømsspenningskilde med effektiv seriemostand normalt ikke holdes ledende og at denne strømkilde er innkoblet over rørets inngangselektroder og over de ledende deler av arbeidsstykkets bæredel og pressedelen, slik at motstanden mellom arbeidsstykkets bæredel og pressedelen danner med seriemotstanden en spenningsdeler, idet den effektive likestrømsspen-ning er proporsjonal med motstanden mellom pressedelen og arbeidsstykkets bæredel og nedsettes ved en minsking av motstanden under en forut bestemt verdi, nemlig til den verdi, ved hvilken røret blir ledende, for å koble drivinnretningen for pressedelen til arbeidsstykkets bæredel for å avslutte pressedelens bevegelse.

2. Maskin ifølge påstand 1 karakterisert ved at en innstillbart tidskonstant strømkrets er innført i ledningsstrømmen for relé-strømkrets-inngangstrinnet, slik at ledningsstrømmen for den tidskonstante strømkrets og dens forhalingsfunkjson ved en motstandsvariasjon mellom forbindel-sene med delene gjennom likestrøms-inngangstrinnet er isolert mot variasjoner.

3. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at flere gassholdige rør er innkoblet i en to-trinnet styrestrømkrets, og at denne strømkrets har en innstillbar tidskonstant som er innkoblet mellom de to trinn og et relé som er forbundet med det annet trinns ledningsstrøm.

4. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved en to-trinnet utkoblingsstyring med et normalt ledende ledningstrinn som får strøm ved hjelp av vekselstrøm og som frakobles når en utladning gjennom et inngangsrør inntreffer, for etter et forut bestemt tidsrom etter at dette inntrer å sette et relé i virksomhet.

5. Maskin ifølge påstand 4, karakterisert ved at utladningsrør (142, 144) er koblet over spolen for ledningstrinnets relé og ved ledningstrinnets frakobling blir ledende for å påskynne reléets åpning.

6. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at et ledende håndtak (44) betjenes av arbeiderens ene hånd, for å innkoble stansearmens drivinnretning, og er forbundet elektrisk (75) med arbeidsstykkets bæredel (12) og som følge derav med styrestrømkretsen, slik at der, så snart stansearmen treffer en eller annen del av arbeiderens hånd, dannes en strømkrets mellom arbeidsstykkets bæredel og stansearmen for å avslutte stansearmens nedad-bevegelse.