NO119253B

NO119253B -

Info

Publication number: NO119253B
Application number: NO168348A
Authority: NO
Inventors: R Montgomery; P Drummond; M Fischer; H Incho
Original assignee: Fmc Corp
Priority date: 1966-06-23
Filing date: 1967-05-29
Publication date: 1970-04-20
Also published as: CH491596A; NL6708672A; BR6790602D0; ES341992A1; DE1618435A1; ES346975A1; OA02665A; US3555123A; GB1190643A; BE699869A

Description

Insekticid preparat som inneholder en blanding av et chrysanthemumat og en synergist for dette.

Denne oppfinnelse angår nye insekticide preparater som inneholder pyretriner, alletrin eller beslektede insekticide cyklopropankarboksylsyre-estere, sammen med visse nye synergister for insekticid aktivitet.

Blant de mest anvendte insekticider i dag er pyretrinene, den aktive bestanddel av pyretrumblomster (Chrysanthemum einerariaefolium), som har høy insekticid aktivitet og liten giftighet overfor pattedyr. Den forholdsvis høye pris og usikre tilførsel av pyretriner har oppmuntret til forsøk på å fremstille syntetiske insekticider som er i besittelse av pyretriners gode egenskaper. Det har lenge vært kjent at syntetiske produkter som har den tilsvarende grunnstruktur som pyretriner, ved at de er estere av 2, 2-dimetyl-3-(2-metyl-propenyl) cyklopropankarboksylsyre (som også er kjent som chrysanthemumsyre og vil omtales som dette i det følgende), oppviser insekticid aktivitet av vesentlig størrelse. Disse syntetiske chrysanthemumater er imidlertid dyre, og i stor utstrekning er deres insekticide aktivitet lavere enn for pyretriner.

Det store marked som pyretriner og beslektede syntetiske insekticider har i dag, skyldes hovedsakelig oppdagelsen av visse tilsetningsstoffer somøker aktiviteten av disse insekticider. Disse tilsetningsstoffer, som vanligvis kalles synergister, er midler som når de blandes med pyretriner eller beslektede forbindelser, frembringer nye insekticider som har en effektivitet som er vesentlig høyere enn summen av effektivitetene av bestanddelene an-vendt hver for seg. Mye tid og arbeid har vært satt inn for å finne frem til effektive synergister. En av de mest effektive og mest anvendte pyretrin-synergister er forbindelsen piperonylbutoksyd, som er beskrevet i synergisk blanding med pyretriner i U.S. patent nr. 2.550.737. Uheldigvis er det funnet at mange forbindelser som er gode synergister for pyretriner, ikke er så effektive når de anvendes med alletrin eller andre syntetiske cyklopropankar-bokssyl syreestere.

Det er nu oppdaget at kjemiske forbindelser av klassen av visse aryl-og aralkylfosfonat co-alkynylestere er effektive synergister for den insekticide aktivitet av estere av cyklopropankarboksylsyrer, så som chrysanthemumat-ene. Disse synergiske fosfonater har strukturformelen:

hvor Rj og hver er en alkylengruppe med ett til seks karbonatomer og med lineær eller forgrenet kjede; R er hydrogen, fenyl eller lavere alkyl; n er et helt tall fra 0 til 3; Y er metylendioksy, lavere alkyl, nitro eller halogen; m er et helt tall fra 0 til 2; og X er oksygen eller svovel; idet når m er større enn 1, kan Y-substituentene være like eller forskjellige; og når n er større enn 1, kan R-substituentene være like eller forskjellige.

De mest effektive og derfor foretrukne forbindelser av denne klasse er fenyl- og benzylfosfonatene med den følgende struktur:

hvor R er hydrogen eller metyl; n er 0 eller 1;, og m er 0, 1 eller 2. oj-buty-nylgruppene kan være lineære eller forgrenede.

Av de naturlige og syntetiske estere av cyklopropankarboksylsyrer er de best kjente, som foretrekkes for anvendelse i henhold til oppfinnelsen på grunn av sin generelle insekticide aktivitet og tilgjengelighet, esterene av chrysanthemumsyre, som har den generelle struktur:

hvor radikalet R^ kan være en hvilken som helst av et meget stort antall radi-kaler som er funnet å danne insekticide chrysanthemumater. Denne klasse estere omfatter for eksempel pyretrinene, alletrin (3-allyl-2-metyl-4-okso-2-cyklopentenyl-chrysanthemumat) og beslektede insekticider som beskrevet av Schechter og LaForge i U.S. patent nr. 2.661.374; cykletrin (3-(2-cyklo-pentenyl)-2-metyl-4-okso-cyklopentenyl-chrysanthemumat) som beskrevet av Guest og Stansbury i U.S. patent nr. 2. 891. 888; furetrin (3-furfuryl-2-metyl-4-okso-2-cyklopentenyl-chrysanthemumat) som beskrevet i National Distillers Products britiske patent nr. 678. 230; bartrin (6-klorpiperonyl-chrysanthemumat) og bromanalogen derav, som beskrevet av Barthel et al i U.S. patent nr. 2.886.485; dimetrin (2, 4-dimetylbenzyl-chrysanthemumat) og 3,4-dimetyl-isomeren, som beskrevet av Barthel i U. S. patent nr. 2.857.309; forbindelser av klassene av (cykloheksen-1, 2-dikarboksimido)metyl-chrysanthemumater som beskrevet i belgisk patent nr. 646. 399 og cykloheksadien-1, 2-dikarboks-imido-chrysanthemumater som beskrevet i belgisk patent nr. 651.737, begge i navnet Sumitomo Chemical Company, Ltd. ; og beslektede forbindelser så som ftalimidoalkyl- og substituerte ftalimidoalkyl-chrysanthemumater, som beskrevet i belgisk patent nr. 635.902. Andre insekticide estere av chrysanthemumsyre danner også synergiske blandinger med fosfonatene som anvendes i henhold til oppfinnelsen.

Fremstillingen av co-alkynyl-aryl- og oj-alkynyl- aralkyl-fosfonatene som her er beskrevet, og deres synergiske, insekticide egenskaper er illu-strert i de følgende eksempler. I disse eksempler er alle temperaturer i °C.

Eksempel 1

Fremstilling av di- 2- propynyl [ 4, 5-( metylendioksy)- 2- propyl- benzyl] fosfonat.

4, 5-metylendioksy-2-propylbenzyl-jodid ble fremstilt som følger: En oppløsning av 34, 2 g 4, 5-metylendioksy-2-propylbenzyl-klorid og 30, 7 g na-triumjodid i 65 ml aceton ble omrørt under tilbakeløpskjøling i 30 minutter. Det utfelte natriumklorid ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble konsentrert, og konsentratet oppløst i eter, eteroppløsningen ble rystet med noen få dråp-er kvikksølv, behandlet med aktivt trekull, og derefter konsentrert. Det re-sulterende brune, faste stoff ble omkrystallisert fra heksan for å gi 14, 9 g 4, 5-metylendioksy-2-propylbenzyljodid, sm.p. 59-60°.

4, 5-metylendioksy-2-propylbenzylfosfonsyrediklorid ble fremstilt fra det ovennevnte materiale som følger: En blanding av 9, 4 g etylfosfordiklorid og 15,0 g 4, 5-metylendioksy-2-propylbenzyl-jodid ble oppvarmet inntil den kvantitative mengde av etyl-jodid var avdestillert. En eteroppløsning av reak-sjonsblandingen ble omrørt med elementært kvikksølv for å fjerne jod, derefter dekantert fra kvikksølvet og filtrert. Filtratet ble destillert for å gi 6, 4 g 4, 5-metylendioksy-2-propylbenzylfosfonsyrediklorid, k.p. 149-150°/ca. 0, 25 mikron Hg, som stivnet ved henstand.

Dette materiale ble forestret som følger: En oppløsning av 9, 7 g prop-argylalkohol og 17, 5 g trietylamin i 100 ml dietyleter ble anbragt i en kolbe, avkjølt og spylt med nitrogen. En oppløsning av 20 g 4, 5-metylendioksy-2-propylbenzylfosfonsyrediklorid i 50 ml tørr eter ble langsomt tilsatt i løpet av 30 minutter. Da tilsetningen var fullstendig, ble blandingen langsomt oppvarmet til romtemperatur. Oppvarming ble fortsatt i 4 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble destillert under redusert trykk for å gi di-2-propynyl [4, 5-(metylendioksy)-2-propylbenzyl] fosfonat som ved redestillering destillerte ved 171-5°/0, 1 mikron Hg.

Analyse:

Eksempel 2

Den synergiske aktivitet av di-2-propynyl [4, 5-(metylendioksy)-2-propylben-zyl] fosfonat

Den synergiske aktivitet av di-2-propynyl [4, 5-(metylendioksy)-2-propylbenzyl] fosfonat med alletrin ble bestemt ved den følgende forsøksme-tode: Prøveforbindelsen og alletrin ble oppløst i et oppløsningsmiddel av 70 volumdeler aceton, som derefter ble fortynnet til 100 deler ved tilsetning av vann. En gruppe på 30 til 40 husfluer (Musea domestica L.), som var gjort ubevegelige under karbondioksyd, ble anbragt på et fuktig filtrerpapir som ble holdt på en BUchnertrakt knyttet til en vakuumkilde. 25 ml av prøveopp-løsningen ble helt over de ubevegelige fluer, og dette var tilstrekkelig volum til at alle var fullstendig neddykket. Vakuum ble derefter satt på for å fjerne prøveoppløsningen, og fluene ble overført til oppholdsbur foret med absor-berende papir. Dødelighetstellinger ble utført efter 24 timer. Resultatene er vist i tabell 1 for varierende forhold og korxsentrasjoner av synergist og alletrin. I denne og de følgende tabeller er mengdene av prøvebestanddelene angitt i konsentrasjon uttrykt ved mg pr. 100 ml prøveoppløsning.

Eksempel 3

Fremstilling av di- 3- butynyl- fenylfosfonat.

En blanding av 15, 1 g 3-butyn-l-ol og 21,9 g trietylamin i 100 ml dietyleter ble anbragt i en kolbe og avkjølt i et isbad mens systemet ble spylt med tørr nitrogen. En oppløsning av 20, 0 g fenylfosfonsyrediklorid i 75 ml tørr eter ble langsomt tilsatt i løpet av 30 minutter. Blandingen fikk derefter komme til romtemperatur, mens omrøring ble fortsatt i 4 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble destillert under anvendelse av et oljediffusjons-system. Et forløp ble oppsamlet ved en kartemperatur på l62°/0, 2 mikron, og produktet ble oppsamlet ved en kartemperatur på 162-194°. Råproduktet ble redestillert med et trykk på under 0, 1 mikron, for å gi di-3-butynyl-fenylfosfonat, som destillerte fra karet ved 162° (temperatur øverst 122-130°) efter et lite forløp.

Analyse:

Eksempel 4 til 8

Den synergiske aktivitet for di-3-butynyl-fenylfosfonat med en rekke forskjellige chrysanthemumatestere ble bedømt overfor husfluer ved den følg-ende metode: Ca. 1 mikroliter av en oppløsning inneholdende den angitte mengde av prøvematerialet i 100 ml aceton ble påført lokalt på hver av 35 til 45 tre til fire dager gamle husfluer (Musea domestica) ved en til fire prøver. Efter 24 timer ble dødeligheten bestemt ved å telle de døde og levende fluer, og den prosentvise dødelighet ble beregnet. Resultatene er vist i tabell 2.

Resultatene vist i tabell 2 demonstrerer den generelle natur av den synergiske virkning mellom et u>alkynyl-fosfonat i henhold til oppfinnelsen og chrysanthemumater. Selv ved så høye doser som 150 mg var dette fosfonat i seg selv in-aktivt, og allikevel ble en tydelig og vesentlig synergisk virkning iaktatt når det ble blandet med chrysanthemumater som selv i forholdsvis høye konsentrasjoner ga en meget liten dødelighet av husfluer.

Eksempel 9

Synergisk aktivitet ble prøvet overfor kakerlakker (Blatella german-ica) som følger: Voksne hankakerlakker ble fullstendig neddyppet i ca. 5 sek-under i prøveoppløsninger bestående av di-3-butynyl-fenylfosfonat og den angitte chrysanthemumatester i 50% vandig aceton. Kakerlakkene ble derefter overført til oppholdsbur, og dødeligheten ble bestemt efter 24 timer. Fem prøver med 19 til 20 kakerlakker i hver ble utført ved hver konsentrasjon, som er gitt i tabellen som mg pr. 100 ml oppløsning. Resultatene vist i tabell 3 representerer gjennomsnittene av hvert sett av 5 prøver.

Eksempel 10

Fremstilling av di- 3- butynyl ( 4- klorbenzyl)- fosfonat.

En blanding av 12, 1 g 3-butyn-l-ol og 17, 5 g trietylamin i 100 ml dietyleter ble anbragt i en kolbe og avkjølt i et isbad mens systemet ble spylt med tørr nitrogen. En oppløsning av 20, 0 g 4-klorbenzylfosfonsyrediklorid i 50 ml tørr eter ble langsomt tilsatt i løpet av 30 minutter. Blandingen fikk derefter komme til romtemperatur, og omrøring ble fortsatt i 4 timer. Blandingen ble filtrert, og filtratet ble destillert under redusert trykk for å gi, efter et lite forløp, 12, 9 g blekgul olje som destillerte ved en kartemperatur på 168 til 190° (temperatur øverst 139 til 145°) under trykk på 0, 5 til 0, 8 mikron. Redestillering under et trykk på under 1 mikron gav den farveløse væske di-3-butynyl (4-klorbenzyl) fosfonat (kartemperatur 157 til 184°; temperatur øverst 116 til 150°).

Analyse:

Eksempel 11 til 15

Den synergiske aktivitet av di-3-butynyl (4-klorbenzyl) fosfonat med en rekke forskjellige chrysanthemumatestere ble bedømt overfor husfluer, under anvendelse av fremgangsmåten beskrevet i eksemplene 4 til 8. Resultatene er gjengitt i tabell 4.

Resultatene vist i tabell 4 fortsetter å demonstrere den generelle natur av den synergiske virkning mellom et fosfonat i henhold til oppfinnelsen og en rekke forskjellige chrysanthemumater. En tydelig og vesentlig synergisk virkning i-akttas.

Eksempel 16

Den synergiske aktivitet av di-3-butynyl (4-klorbenzyl) fosfonat sammen med representative chrysanthemumater som er nyttige, ble bestemt overfor kakerlakker, ved å følge fremgangsmåten ifølge eksempel 9. Resultatene er gitt i tabell 5.

Eksempel 17

Fremstilling av bis( l- metyl- 2- propynyl) fenylfosfonat

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 3 ble 22, 8 g 3-butyn-2-ol omsatt med 30, 2 g fenylfosfonsyrediklorid. Produktet ble destillert under anvendelse av et oljediffus jons system, og oppsamlet ved en kartemperatur på 140 til 176° og en temperatur øverst på 100 til 128° ved 0, 6 mikron, og derefter redestillert med en kartemperatur på 131 til 138° og en temperatur øverst på 95 til 101° ved 2 mikron.

Analyse:

Eksempel 18

Fremstilling av di- 3- butynyl l-( fenyl) etylfosfonat.

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 10 ble 14, 9 g 3-butyn-l-ol omsatt med 22,7 g 1-(fenyl)-etylfosfonsyrediklorid. Produktet ble destillert under anvendelse av et oljediffus jons system, og oppsamlet ved en kartemperatur på 177-190° og en temperatur øverst på 121-123° ved 0, 4 mikron.

Analyse:

Eksempel 19

Fremstilling av di- 3- butynyl- 2, 4- diklorbenzylfosfonat.

Ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 10 ble 5, 5 g 3-butyn-l-ol omsatt med 10,2 g 2, 4-diklorbenzylfosfonsyrediklorid. Produktet ble destillert under anvendelse av et oljediffus jons system, og oppsamlet ved en kartemperatur på 206-210° og en temperatur øverst på 146-148° ved 0, 1 mikron.

Analyse: o

Eksempler 20 til 43

Ved å følge de generelle metoder angitt ovenfor fremstilles et stort antall av forbindelser av denne klasse. Den synergiske aktivitet av typiske fosfonater i henhold til oppfinnelsen, sammen med typiske og nyttige chrys anthemumater, er videre illustert i tabell 6. Disse resultater ble oppnådd ved å følge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 2.

Mange andre synergiske preparater, i tillegg til de som er spesielt angitt her, vil være åpenbare på grunnlag av det som her er angitt. De nye synergiske preparater er effektive over et vidt område av mengdeforhold for bestanddelene, som vist i det følgende eksempel:

Eksempel 44

Den anvendte metode var den offisielle metode for "Chemical Specialties Manufacturers Association" for bedømmelse av flytende husholdnings-insekticider mot flyvende insekter, 1961-utgaven, som beskrevet i Soap and Chemical Specialties, 1961 Blue Book, side 237-239. Denne metode ble fulgt under anvendelse av grupper på 100 til 300 husfluer for hver prøve, og prøve-preparatene ble fremstilt som følger: 50 mg (l-cykloheksen-1, 2-dikarboks-imido)metyl-chrysanthemumat og den ønskede mengde di-3-butynyl-fenylfosfonat ble satt til 200 ml av en oppløsningsmiddelblanding bestående av ca. 4, 5% metylenklorid og 95, 5% petroleumdestillat. Disse prøveblandinger ble tilført til kammerene i mengder på 12, 0 ml preparat pr. 6100 liter. Efter

24 timer ble dødeligheten bestemt ved å telle døde og levende fluer. To til seks prøver ble utført, innbefattet kontroller inneholdende bestanddelene av det synergiske preparat hver for seg. Resultatene, vist i tabell 7 er gitt i mg pr. 100 ml preparat.

Som vist i tabell 7 oppnåes selv ved forholdsvis små mengdeforhold av (1 -cykloheksen-1, 2-dikarboksimido)metyl-chrysanthemumat og di-3-butynyl-fenylfosfonat en markert synergisk virkning. Med denne spesielle kombinasjon av bestanddeler er optimalforholdet vist å være over ca. 1:8, og den synergiske effektivitet opprettholdes selvsagt ved høyere forhold av fosfonat til chrysanthemumat. Det skal imidlertid legges merke til at selv 500 mg av fosfonatet alene kun drepte 2% av forsøksinsektene. Det er av særlig interesse å legge merke til at dette fosfonat i uvanlig høy grad for-bedrer den prosentvise utryddelse for dette chrysanthemumat, som i seg selv er i besittelse av en god øyeblikkelig utryddende virkning på husfluer, men har en meget dårlig varig effektivitet.

De nye synergister kan fremstilles ved tilpassning av de ovenfor beskrevne syntesemetoder, såvel som ved andre metoder. Noen generelt nyttige metoder for fremstilling av disse forbindelser er beskrevet i det følg-ende.

Disse o-alkynylestere kan fremstilles ved omsetning av den passende alkynol eller et salt derav, med det ønskede fosfonsyredihalogenid, normalt dikloridet, i nærvær av en sterk organisk eller uorganisk base. Blandede estere kan fremstilles ved standardmetoder for dette formål, så som omsetning med en blanding av alkynoler, eller påfølgende reaksjonstrinn for først å fremstille monoesteren og derefter den ønskede diester. Ved den sistnevnte metode kan for eksempel den ønskede, blandede ester fremstilles ved først å omsette en alkynol med detønskede fosfonsyredihalogenid for å danne det tilsvarende dialkynylfosfonat, hydrolysere fosfonatdiesteren til et salt av den tilsvarende monoester, ansyre monoestersaltet for å danne syre-monoesteren, omdanne syre-monoesteren til det tilsvarende fosfonokloridat med for eksempel tionylklorid, og derefter omsette fosfonokloridatet med en annen alkynol for å danne det ønskede, blandede dialkynylfosfonat.

Fremstillingen av fosfonsyrediklorider er beskrevet i detalj av Sasse

i Houben-Weyl, Methoden der Organischen Chemie, 4. utgave, bind 12, side 348 og følgende. Nyttige metoder omfatter (l) omsetning av en fosfonsyre med fosforpentaklorid eller tionylklorid, og (2) omsetning av et fosfonium-tetraklorid med svoveldioksyd.

Andre nyttige fremstillingsmåter utnytter Michaelis-Arbusov reaksjonen, ved hvilken et aralkylhalogenid, fortrinnsvis kloridet eller bromidet, omsettes med et trialkylfosfit for å danne et dialkylaralkylfosfonat, som lett omdannes til det ønskede fosfonsyrediklorid. En modifikasjon av Arbusov reaksjonen (Kosolapoff, "Organophosphorus Compounds", John Wiley, New York, 1950, side 123) omfatter omsetning av arylalkylhalogenidet med et me-tallsalt av et dialkylfosfit for å gi det tilsvarende dialkyl-arylalkylfosfonat, som derefter omdannes til fosfonsyredikloridet.

I de tilfeller hvor substituentene på den aromatiske ring, så som i metylendioksybenzyl-forbindelsen, er mottagelige for angrep av halogener-ingsmidlene, kan omsetning av det passende substituerte benzyljodid med etylfosfordiklorid anvendes for å gi det tilsvarende benzylfosfonsyrediklorid direkte.

De analoge fosfonotionater kan fremstilles fra de tilsvarende fosfon-otiosyre-diklorider og alkynolen. Fremstillingen av det nødvendige fosfonotiosyrediklorid oppnåes fra utgangsmaterialer svarende til de som anvendes for fosfonsyrediklorider. Behandling av fosfoniumtetraklorider med hydrogen-sulfid eller fosforpentasulfid gir direkte det ønskede fosfonotiosyrediklorid. Aluminiumkloridkomplekser, erholdt når fosfortriklorid reagerer med et hydrokarbon i nærvær av aluminiumklorid, kan omsettes direkte med fritt svovel, for å gi det tilsvarende fosfonotiosyrediklorid. Omsetning av et på forhånd dannet fosfonsyrediklorid med fosforpentasulfid erstatter oksygenet med svovel, og man får således det tilsvarende fosfonotiosyrediklorid.

Disse og andre metoder kan lett tilpasses for fremstilling av aryl-

og aralkylfosfonsyrediklorider som har alle de forskjellige substituenter som kan anvendes, ved passende valg av utgangsmaterialer og reaksjonsbetingel-_ser. Disse fosfonsyrediklorider omsettes med den ønskede co-alkynol ved

standardmetoder, innbefattet de som her er beskrevet og andre kjente metoder for fremstilling av co-alkynylestere av fosfonsyrer.

De nye synergister som her er beskrevet, har en grad av effektivitet som ikke deles med nær beslektede forbindelser. Naturen og stillingen til den umettede binding er funnet å ha en markert virkning på den synergiske effektivitet av denne type forbindelse. Fortrengning av acetylenbinding-en fra ende-stillingen reduserer den synergiske aktivitet.

De synergiske preparater i henhold til oppfinnelsen kan anvendes til bekjempelse av en rekke forskjellige skadedyr på nyttevekster og i hushold-ningen. De anvendes vanligvis ikke med full styrke, men blandes i alminne-lighet med de hjelpestoffer og bæremidler som normalt anvendes for å lette dispergering av aktive bestanddeler for insekticide formål, idet man er klar over at sammensetningen og anvendelsesmåten kan påvirke aktiviteten av et materiale. Slående resultater oppnåes f. eks. når visse preparater anvendes som romdusjer og aerosoldusjer, eller innføres i hvilke som helst av de fortynnede insekticidpreparater som anvendes, innbefattet støv, fuktbare pulv-ere, emulgerbare konsentrater, oppløsninger, granuler, åter og lignende for anvendelse på blader, innen lukkede områder, på overflater og overalt hvor man ønsker insektbekjempelse.

Disse synergiske preparater kan lages til flytende konsentrater ved oppløsning eller emulgering i egnede væsker, og til faste konsentrater ved å blande de aktive bestanddeler med talk, leirer og andre faste bæremidler som anvendes innen insekticid-teknikken. Slike konsentrater inneholder normalt ca. 5 til 80% av det giftige preparat, og resten inert materiale som omfatter dispergeringsmidler, emulgeringsmidler og fuktemidler. For praktisk anvendelse fortynnes konsentratene normalt med vann eller en annen væske for flytende dusjer, med kondenserte drivmidler for aerosoler, eller med ytterligere fast bæremiddel for anvendelse som et støv eller kornet preparat. Åter fremstilles vanligvis ved å blande slike konsentrater med en egnet in-sektsmat, så som blandinger av maismel og sukker, og insekttiltrekkende midler kan også være tilstede. Konsentrasjonen av de aktive bestanddeler i de fortynnede preparater slik som disse vanligvis anvendes for bekjempelse av insekter, er normalt i området fra ca. 0, 001 til ca. 5%. Mange varia-sjoner av dusj- og støv-preparater er velkjente innen teknikken, og det sam-me gjelder for blanding og anvendelse av disse preparater.

Ved anvendelse av de her beskrevne synergiske insekticide preparater oppnåes øket bekjempelse av både nyttevekst- og husholdningsskadedyr, innbefattet insekter som cyklopropankarboksylatene i seg selv er effektive mot, men i høyere konsentrasjoner. Disse omfatter flyvende og krabbende insekter av ordnene Coleoptera (biller), Hemiptera (nebbmunner, spesielt veggdyr), Homoptera (bladlus), Diptera (fluer), Dietyoptera (kakerlakker),

og Lepidoptera (sommerfugler og møll, innbefattet deres larver). På grunn av disse preparaters lave giftighet overfor pattedyr, er de foretrukne preparater for anvendelse ved bekjempelse av skadedyr i et område hvor det befinner seg mennesker og dyr, innbefattet bekjempelse av fluer, mygg, maur, kakerlakker, møll og lignende, såvel som anvendelse for beskyttelse av em-ballasje, matvarer og korn, og anvendelse i haven, på selskapsdyr og hus-dyr.

De relative mengder av synergist og cyklopropankarboksylat (Chrysanthemumat) som anvendes, er ikke kritisk, idet en forholdsvis mindre mengde, for eksempel mindre enn én del synergist pr. del chrysanthemumat, er effektiv til å gjøre kombinasjonen effektiv. Av praktiske hensyn foretrekkes å anvende større mengder synergist, for eksempel fra 5 til 20 eller mer deler synergist pr. del cyklopropankarboksylat. Selv større mengder synergist kan anvendes uten skade, uavhengig av hvorvidt de optimale synergistmengdefor-hold er oppnådd eller ei. Det er åpenbart at effektive mengder av synergist bør anvendes i preparatene, at bestanddelene bør være tilstede i synergiske mengdeforhold, og at effektive mengder av preparatene bør anvendes for bekjempelse av de særlige skadedyr som befinner seg i det befengte område.

Claims

Insekticide preparater som inneholder en blanding av et chrysanthemumat og en synergist for dette, karakterisert ved at de som synergist inneholder en forbindelse med formelen

hvor Rj og R^ hver er en alkylengruppe med ett til seks karbonatomer og med lineær eller forgrenet kjede; R er hydrogen, fenyl eller lavere alkyl; n er et helt tall fra 0 til 3; Y er halogen, metylendioksy, lavere alkyl eller nitro; m er et helt tall fra 0 til 2; X er oksygen eller svovel; idet når m er større enn 1, kan Y-substituentene være like eller forskjellige; og når n er større enn 1, kan R-substituentene være like eller forskjellige.