NO119088B - - Google Patents

Description

Apparat for framkalling og/eller fiksering av lysfølsomt materiale.

Foreliggende oppfinnelse angår et apparat for framkalling og/eller fiksering av

lysfølsomt materiale særlig diazotyp kopier

hvor materialet fuktes på begge sider med

et tynt lag væske, forsynt med to roterbare væskepåførende valser, som er i kontakt med hverandre langs en generatrise

og som har overflater som er ugjennom-trengelige for væske, idet lengden av disse

er minst 30 ganger så stor som deres diameter og idet diameteren er minst 15 mm.

Apparatur av denne art er kjent.

Generelt fører fuktning av en side av

arkformet materiale til sterk krølling av

materialet, spesielt også ved halv-våt diazotyp prosessen. Ved denne teknikk fore-trekkes det derfor samtidig fuktning av

begge sider. Det oppnås således ikke-krøl-lende, flate kopier. Naturligvis oppnås

dette også når det samtidig framkalles

dobbeltsidede kopier. Det tyske bruks-mønster nr. 1 439 963 beskriver et apparat

for framkalling av kopier, som omfatter to

påføringsvalser som er i kontakt med hverandre, og anordninger for tilføring av

framkallingsvæske til en av påførings-valsene og tilføring av vann til den annen.

I denne apparatur er de væskepåførende

valser, mellom hvilke kopiene transporteres,

anbrakt i horisontal stilling, den ene oppå

den annen. Fortrinsvis er en av disse valser

dekket med myk gummi. Apparatur hvori

en væskepåførende valse holdes av mer enn

en valse, finnes i det hollandske patent nr.

67 009 (fig. 5), og britisk patent nr. 698 080

og 701 559. Hollandsk patent nr. 67 009

angår apparatur for framkalling av kopier

ifølge halv-våtprosessen, hvori en væske-påførende valse som er forsynt på overflaten med kapillarriller som strekker seg på tvers av dens akse, tilføres væske ved hjelp av en væskeoverføringsvalse, mens overføringsvalsen samarbeider med en avstrykeranordning for begrensning av den overførte væskemengde. Apparatur ifølge dette patent egner seg spesielt for å holde den mengde væske pr. overflateenhet som tilføres kopiene nærmest konstant til tross for variasjon i den hastighet hvormed kopiene transporteres gjennom apparaturen. I patentet er det beskrevet et apparat (fig. 5) for fuktning av kopier på begge sider.

I dette apparat samarbeider to væskepå-førende valser, som er anbrakt ved siden av hverandre, med to væskeoverførings-valser, mens disse igjen samarbeider med to avstrykervalser. Ifølge patentet kan alle disse valser være hårde eller myke etter valg. Gummi er nevnt som et brukbart materiale. I de britiske patenter nr. 698 080 og 701 559 er det beskrevet en liknende apparatur som den som er beskrevet i det hollandske patent nr. 67 009. Det er imidlertid ikke brukt noen væskepåførende valser, hvis overflater er forsynt med riller som strekker seg på tvers av deres akser, men for å oppnå den nødvendige væske-passasje i kontaktsonene mellom de væske-overførende valser og de væskepåførende valser, er de væskeoverførende valser eller alle valsene forsynt med ringformede for-størrelser ved endene, slik at valsene bare er i kontakt med hverandre ved endene. Ved utførelse av fotografisk kopiering anvendes det valser med en diameter som er praktisk talt alltid mer enn 15 mm og hvis lengde er 30 eller flere ganger dens diameter.

Med slike dimensjoner for valsene, får man i vanlig apparatur vanskelighet med at det kan oppstå tørre flekker på materialet som transporteres mellom påførings-valsene. Dette må tilskrives det faktum at valsene ikke har noen jevn felles kontakt langs deres fulle lengde, dvs. at det dannes gap mellom dem som gjør at kontakten mellom det transporterte materiale med f. eks. en av valsene tapes lokalt, således at det lokalt ikke påføres noe væske. Gap på en bredde av en størrelsesorden på 0,1 mm er allerede tilstrekkelig til å framkalle dette.

Når arkformet materiale transporteres mellom to væskepåførende valser, mellom hvilke det eksisterer et gap, idet det nevnte materiale er smalere enn lengden av gapet og tynnere enn dets bredde, oppstår det noen ganger vanskeligheter, slik som at materialet glipper, spesielt når apparaturen ikke er forsynt med spesielle transport-anordninger, slik som det for det meste er tilfellet.

Naturligvis oppstår det mindre vanskeligheter når det anvendes et mykt dekke på valsene, hvis dette er tykt nok, men slike myke dekker har andre ulemper. Slike valser løper tungt, og tynne ark av forholdsvis store dimensjoner har en tendens til å stanse når det løper gjennom apparaturen. I virkeligheten er, på grunn av det ulike kontakt-trykk mellom valsene, kontakten mellom valsene og materialet som transporteres mellom dem forskjellig i omkretsretningen. Videre oppstår det på grunn av de forskjellige inntrykninger i det myke dekket forskjeller i valsens virkelige radi-us, hvilket fører til forskjeller i tangen-sial hastighet.

Foreliggende oppfinnelse fjerner disse vanskeligheter.

Ifølge oppfinnelsen holdes minst en av valsene i det minste delvis av den annen valse og er i lengderetningen så bøyelig at når den ligger i en horisontal stilling og bare understøttes ved endene, bøyer den seg av sin egen vekt vesentlig langs en kontinuerlig eller brutt linje, idet bøyningen og dens laveste generatriselinje er minst 0,1 pst. av valsens lengde. En bøyelighet på 0,8 mm er en høy verdi i forhold til gjennomsnitts-papirtykkelsen, som utgjør omtrent 0,1 mm.

I apparaturen ifølge oppfinnelsen har en av de væskepåførende valser således en

bøyelighet som tillater denne valse å føye seg fullstendig eller i det minste betydelig etter den annen valse eller valser som den samarbeider med. På grunn av dette unn-gås tørre flekker under den tosidige fuktning av det arkformede materiale. Gap blir mindre eller nøytraliseres fullstendig, således at transporten av arkformet materiale forbedres betydelig også når dette er smalt eller tynt. Kontakttrykket mellom de væskepåførende valser blir mer jevnt, således at selv om den bøyelige valse er laget av mykt materiale, er kontakten mellom valsene og materialet som transporteres mellom dem praktisk talt den samme i omkretsretningen langs hele lengden av den væskepåførende sone og det framkom-mer ingen forskjeller i tangensiell hastighet.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i forbin-delse med tegningen. Figurene 1—3 er skjematiske tverrsnitt, perpendikulært på aksene i samvir-kende påføringsvalser av en apparatur ifølge oppfinnelsen i forskjellige utførel-ser. Fig. 4 viser skjematisk fordelingen av

krefter i en apparatur ifølge fig. 2.

Figurene 5—10 viser forskjellige ut-førelser av bøyelige væskepåførende valser for apparatur ifølge oppfinnelsen, i skjematisk tverrsnitt.

I figurene 1, 2 og 3 er 1 og 2 de væske-påførende valser, som i påføringssonen 27

avgir et tynt lag væske 35, f. eks. en diazotyp-framkaller, på begge sider av det materiale som skal fuktes 40, f. eks. diazotyp-papir av 80 g/m-. Valsene i apparaturen

ifølge figurene 1, 2 og 3 roterer i de retnin-ger som er antydet ved piler.

I fig. 1 er den væskepåførende valse 1 roterbart lagret i et væsketrau 33, som

delvis er fylt med væske 35. Tappene på valsen 1 er lagret i lagringer som utgjør en del av rammen 30. Væskepåførende valse 2 er et bøyelig rør fylt med væske, således f. eks. en gummislange, som i sine ender er forsynt med tapper 7. Den hviler på valsen 1 og holdes i stilling fordi tappene 7 er anbrakt i slisser 32 i rammeplatene 30.

Begge valser har en lengde på 120 cm. Valsen 1 har en diameter på 30 mm, valse 2 på 27 mm. Valse 1 er en «vanlig» valse, f. eks. en fast, metallvalse, som til tross for sin stivhet på grunn av dens egenvekt og vekten av valse 2, bøyer seg noe, f. eks. på midten ca. 0,2 mm. Da den rørformede valse 2 kan bøye seg minst 0,8 mm pr. meter

valselengde, kan denne valse fullstendig følge bøyningen av valse 1. Overflaten på

valse 1 kan være glatt eller profilert. Valse 2 har en overflate som er forsynt med ka-pillarer, som opptar en mengde væske fra trauet 33 via valse 1 når apparaturen er i gang uten at noen materialer transporteres mellom de to valser. Denne væskemengde leveres under transporten av arkformet materiale. Apparaturen ifølge fig. 1 egner seg for fuktning av begge sider av ark, idet toppvalsen tillates å fylle sine kapil-larer mellom fuktning av to ark.

I apparaturen ifølge fig. 2 er to væsketrau 33 og 34 anbrakt i en kort avstand fra hverandre. Begge er delvis fylt med væske 35. I trauet 33 er en væskepåførende valse 1 dreibart lagret og i trau 34 en væskeover-føringsvalse 3. Begge valser er forsynt med tapper 6 og 8 resp. som holdes i stasjonære lågere. Den væskepåførende valse 2 hviler på valsene 1 og 3. Den kan holdes ved hjelp av tapper, men kan også være fri. Det arkformede materiale 40 transporteres mellom trauene 33 og 34 og valsene 1 og 2. I på-føringssonen 27 påføres det et tynt lag væske på begge sider. I denne apparatur tilføres valsene 1 og 2 kontinuerlig med væske, således at det arkformede materiale 40 kan være en lang bane.

I apparaturen ifølge fig. 3 er trauene

33 og 34 anbrakt i større avstand fra hverandre enn i den apparatur som er vist i fig. 2. I begge trau er det roterbart anbrakt væskeoverføringsvalser 4 og 3 resp. De er forsynt med tapper 9 og 8 resp., som holdes i stasjonære lågere. De væskepå-førende valser 1 og 2 hviler på væskeover-føringsvalsene 3 og 4, og hviler igjen mot hverandre. En av de væskepåførende valser kan være bøyelig og den annen kan være en «vanlig» fast valse. Som et alternativ kan begge valser 1 og 2 også være bøyelige valser, men i dette tilfelle må minst en av dem holdes i lagringer ved sine ender, og må være stiv nok til å holde seg selv og samtidig den annen væskepåførende valse i stilling for samarbeid med de væskeover-førende valser 3 og 4. Tappene 6 i valsen 1 kan således f. eks. holdes i stasjonære lågere. Valsen 2 kan være fritt holdt, den kan imidlertid også være forsynt med tapper 7 som holdes i lågere. De væskepåfør-ende valser 1 og 2 tilføres kontinuerlig væske av væskeoverføringsvalser 4 og 3. Overflatene på de væskepåførende valser 1 og 2 i apparaturen ifølge figurene 2 og 3 kan være glatte eller profilerte (dvs. rillet eller liknende). Overflatene på de væske-overførende valser 3 og 4 kan også være glatte eller profilert. For at apparaturen skal virke tilfredsstillende er det imidlertid

nødvendig at det føres en tilstrekkelig mengde væske gjennom i kontaktsonene mellom væskeoverførings- og væskepåfør-ende valser. Det kan være fristende å skaffe rikelig anledning for væskepassasjen 1 kontaktsonene mellom væskeoverførings-valser og væskepåførende valser, men å be-grense mengden av væske som føres gjennom. Dette kan gjøres ved hjelp av avstrykeranordning for avstrykning av overskudd av væske fra overflaten på over-føringsvalsene. En slik avstrykeranordning er f. eks. avstrykervalsen 5 som er antydet med strekede linjer i fig. 3. Ved hjelp av en slik avstrykeranordning kan det oppnås en nesten konstant væsketilførsel ved vari-erende transporthastighet for det arkformede materiale.

I fig. 4 er det skjematisk vist hvorle-des valsen 2 utøver trykk på begge de lavere valser 1 og 3 i en apparatur ifølge fig. 2. Vektorene 22, 23 og 24 viser resp. hvilke krefter som virker på valsene 2, 1 og 3, på grunn av deres egen vekt. Vekten av valsen 2 kan oppløses i to vektorer 22a og 22b, som representerer de krefter med hvilke de lavere valser belastes ved vekten av valse 2. De totale krefter som virker på valsene 1 og 3 er endelig bestemt i størrelse og retning av vektorene 25 og 26. Under innvirk-ning av disse krefter, vil de lavere valser bøye seg noe i retning av vektorene 25 og 26. Da valsene 1 og 3 holdes ved sine ender vil bøyningen bli størst på midten av valsene og vil avta mot endene. Generelt vil denne bøyning være forskjellig for de forskjellige valser, men i det minste forskjellige for valsene 1 og 3 på den ene side og valsen 2 på den annen side. Det oppstår således gap i den væskepåførende sone 27 og i kontaktsonen 28.

I en apparatur ifølge fig. 2 kan den væskepåførende valse 2 være så bøyelig at dens valseprofil ikke er perfekt sirkulær når den hviler på valsene 1 og 3. Den bøyelige valse i apparaturen ifølge oppfinnelsen er imidlertid fortrinsvis elastisk deformerbar med tilstrekkelig stivhet for i praksis å bevare den sirkulære valseprofil.

Fig. 5 er et langsgående snitt av en valse som består av et rør 11 med sirkulært tverrsnitt. Røret kan f. eks. være framstilt av forholdsvis myk gummi (f. eks. 50—70° Shore) og kan ha en veggtykkelse på noen få mm. Et slikt rør er meget bøyelig i lengderetningen mens dets tverrsnitt er temmelig stivt. I et apparat ifølge fig. 2 kan valsen 2 tilfredsstille meget godt når den er fremstilt ifølge fig. 5. Det kan også anvendes rør som er framstilt av mykere materialer eller gummirør med meget tynn vegg. Det er således f. eks. mulig å kon-struere bøyelige, elastisk deformerbare rør-formede valser med tilstrekkelig stivhet for i praksis å bevare den sirkulære valseprofil ved hjelp av et dekke av bøyelig materiale, f. eks. vanntett stoff med et indre overtrekk av en kontinuerlig rekke ringer, idet den ytre diameter er lik den indre diameter av dekket. Når det anvendes et gum-mirør med en veggtykkelse på 1 mm eller mindre, er det mulig å oppnå tilstrekkelig stivhet til å bevare den sirkulære valseprofil ved å lukke røret ved endene og å pumpe luft inn i dette.

Fig. 6 viser et skjematisk langsgående snitt av en rørformet valse hvis elastisk deformerbare rørvegg består av et dekke 11 og en skrufjær 12. Små plater 13 lukker rørets ender. I stedet for skrufjær 12, kan det også anvendes atskilte ringer for innvendig understøttelse av dekket 11.

I apparatur for tosidig fuktning av arkformet materiale har de væskepåfør-ende valser også ofte den oppgave å trans-portere materialet mot en bestemt mot-stand. Ofte skal brede og lange arkformede materialer transporteres gjennom apparaturen, f. eks. som en noe strukket bane. For å oppnå et tilstrekkelig trekk for dette, må enten de væskepåførende valser pres-ses mot hverandre med den nødvendige kraft eller de må være tunge nok når de hviler på eller mot hverandre av sin egen vekt. I apparaturen ifølge foreliggende oppfinnelse kan det lett oppnås tilstrekkelig trekk mellom de væskepåførende valser ved å forsyne en rørformet, bøyelig væske-påførende valse med en fylling av et flyt-ende stoff eller av faste legemer, som er bevegelige i forhold til hverandre minst i en retning på tvers av røret. Fluidet kan være en væske, f. eks. vann, vandige opp-løsninger, kvikksølv og liknende eller et pulver eller granulert materiale, slik som sand, hagl og liknende.

I fig. 7 er vist skjematisk et lengde-snitt av en rørformet valse med elastisk deformerbart dekke 11, som er fylt med stykker av et fast materiale 15a og b som er bevegelige i forhold til hverandre. Materialet er f. eks. jern. I stedet for å være fylt med temmelig store stykker, slik som 15a og b, kan røret også være fylt med mindre stykker, slik som skivens 16.

Stykkene 15a og 15b er kuleledd-forbundet således at de kan svinge i forhold til hverandre, men kan ikke relativt beveges i retning på tvers av rørets akse.

Valsene ifølge figurene 5, 6 og 7 som

ikke er forsynt med tapper, egner seg bare for bruk i apparatur hvori de holdes ved hjelp av minst to andre valser, slik som f. eks. apparatur ifølge figurene 2 eller 3. I en apparatur ifølge fig. 1 er det nødvendig å gi den bøyelige valse en del lagring, for å hindre at den ruller av den lavere væske-påførende valse. Valsens bøyelighet i denne apparatur må heller ikke være ubegrenset. I apparaturen ifølge figurene 2 og 3, er det imidlertid ønskelig å gi de bøyelige valser en del lagring for å hindre at de forskyves, f. eks. på grunn av støt. Bøyelige valser som egner seg for å holdes i lågere består av et rør som er forsynt med en kontinuerlig fast kjerne med tilstrekkelig frihet for tversgående bevegelse i forhold til rør-veggen og rørfyllingen resp. for å bevare den ønskede grad for deformering av rør-veggen. Disse bøyelige valser er lettere å behandle enn slike uten kjerne. De kan lett tas ut av apparaturen og lagres med kjernens ender hvilende på holdere.

I den bøyelige valse ifølge fig. 8 er det elastisk deformerbare rør 11 lukket i endene ved hjelp av plater 14. En kjerne 10 med tapper 7 er tredd gjennom disse plater og festet til dem. Rommet mellom kjernen 10 og de indre vegger for røret 11 er delvis fylt med ringer 17. Disse ringer er forsynt med huller med større diameter enn kjernens 10 diameter. Den ytre diameter for ringene er mindre enn den indre diameter for røret 11. Valsen ifølge fig. 8 har således god tversgående deformerbarhet langs hele lengden.

Ifølge tysk patent nr. 532 057 er det blitt foreslått, for å forbedre papirtrans-porten gjennom apparatur for enkelsidet framkalling av fotografiske papir, å an-bringe på toppen av den væskepåførende valse og roterende i et væsketrau, en valse som består av en stiv aksel, over hvilken det er ført en kontinuerlig rekke skiver som er dekket med gummi over deres om-krets, idet hullene i disse skiver har større diameter enn akselen. Skivene presser papiret jevnt mot den væskepåførende valse. Apparaturen egner seg ikke for samtidig tosidig fuktning av arkformet materiale. En slik skivevalse ville medføre al-vorlige ulemper hvis den ble anvendt som væskepåførende valse. I sømmene mellom skivene ville det påføres mer eller mindre væske på papiret enn på skivenes løpe-flater. Væsken ville trenge gjennom mellom skivene og mellom disse og akselen, og framkalle tilsmussing, korrosjon, etc. av valsen.

Fig. 9 viser en valse av liknende kon-struksjon som den som er vist ifølge fig. 8.

Fyllingen består her av granulerte legemer

18 og 19. Granulatene 18 har mindre stør-relse enn granulatene 19 med lik spesifik

vekt eller høyere spesifik vekt med lik stør-relse. Denne bøyelige valse vil således på-føre høyere trykk mot den annen valse

eller valser ved midten enn ved endene.

I den bøyelige valse ifølge fig. 10 er

rommet mellom kjernen 10 og de indre

vegger i røret 11 delvis fylt med væske 20.

Når røret 11 er meget bøyelig kan dets

sirkulære valseprofil bevares ved hjelp av

små skiver 21, som er festet til kjernen 10

med jevne mellomrom. Disse små skiver

kan være forsynt med fordypninger, således at rommene som de deler røret opp i er

forbundet med hverandre.

I de bøyelige valser ifølge figurene 9

og 10 kan rommene mellom kjernen 10 og

de indre vegger i røret 11 være fullstendig

fylt med et fluidum 18, 19 resp. 20.

For å oppnå en jevn fordeling av et

tynt væskelag på begge sider av det arkformede materiale, har overflatene på de

væskepåførende valser fortrinsvis vært eller

er forsynt med kapillare fordypninger. Pas-sende fordypninger er f. eks. rifler, mens

riller som strekker seg på tvers i forhold til

valsenes akser langs omkretsen også er

meget egnet. Riller med en dybde på f.eks.

1 mm og en bredde på 0,15 mm i avstander

på 0,45 mm egner seg meget godt.

Når i apparaturen ifølge oppfinnelsen

bøyeligheten for de bøyelige valser, og således det påførte trykks jevnhet i den væske-påførende sone mellom de væskepåførende

valser økes, er det mulig å senke det an-vendte trykk pr. enhet av lengden av valsene og allikevel beholde tilstrekkelig trekk

for transporten av brede og lange arkformede materialer, og dessuten tilstrekkelig ensartethet for væskepåføring. Det er

fordelaktig med lavt trykk når det arbei-des med ømfindtlige materialer, f. eks.

materialer hvis overflate er dekket med et

tynt filmlag.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de

viste utførelsesformer, men kan varieres in-nenfor rammen av påstandene.

Claims (6)

1. Apparat for framkalling eller fiksering av fotografisk positivmateriale, særlig

diazotyper, hvor dette fuktes på begge sider med et tynt væskelag idet apparatet har to horisontalt roterbare væskepåføringsvalser som er i kontakt med hverandre langs generatriser og forsynt med væskeugjen-nomtrengelige overflater mellom hvilke materialet føres, idet minst en av disse valser bæres minst delvis, men over hele lengden, av en annen valse anbrakt på et lavere nivå, idet lengden for alle disse valser utgjør minst 30 ganger deres diameter og diameteren utgjør minst 15 mm, karakterisert ved at den understøttede således høyere anordnede valse (2) er så bøyelig i lengderetningen at hvis den ligger i horisontal stilling og understøtttes bare ved sine ender synker dens laveste generatrise under valsens egenvekt mer langs en kontinuerlig eller brutt kurve på minst 0,1 pst. av lengden av valsen enn bærevalsen (3,1 resp.) hvis denne er belastet med sin egenvekt og med vekten av bærevalsen.

2. Apparatur ifølge påstand 1, karakterisert ved at den bøyelige valse er elastisk deformerbar med tilstrekkelig stivhet for i praksis å bibeholde valsens sirkulære tverrsnitt.

3. Apparatur ifølge påstand 2, karakterisert ved at den bøyelige valse er et rør fylt med et fluidum eller av faste legemer som kan beveges i forhold til hverandre i det minste i tverretningen for røret.

4. Apparatur ifølge påstand 3, karakterisert ved at røret er forsynt med en ubrutt stiv kjerne som i forhold til rør-veggen eller rørets fylling har tilstrekkelig spillerom for tversgående bevegelse til å bibeholde rørveggens ønskede deforma-sjonsgrad.

5. Apparatur ifølge påstand 3, karakterisert ved at rørveggen understøttes langs sin fulle lengde av en stiv kjerne som er avbrutt eller bøyelig i det minste på ett sted.

6. Apparatur ifølge påstand 3—5, karakterisert ved at rørveggen innvendig holdes av ringer eller en skrueviklet wire.