NO119016B - - Google Patents

Description

Ur armbånd.

Oppfinnelsen angår et urarmbånd hvis klammerarmer er stukket inn i en båndhylse.

Det er kjent slike armbånd på hvilke der er anordnet haker eller løkker på begge sider av det armbåndsur som skal tilsluttes for befestigelse av samme. Disse festedeler for uret er imidlertid anbrakt åpne på armbåndet eller er dannet av deler av båndhylsen, hvilket er uønsket og ikke tillater noen vidtgående tilpasning til dimensjon-ene av det ur som skal tilpasses.

I motsetning til de kjente urarmbånd har et urarmbånd ifølge oppfinnelsen med lær eller kunststoff eller liknende overtrukne bladfjærer med i slisser i båndhylsen inngripende festeorganer for uret og tilveiebringer en enkel tilslutningsmulig-het for uret og muliggjør også en lett ut-skiftning.

Dette oppnåes ifølge oppfinnelsen ved at de for urets tilslutning tjenende bøyede festefjærer er skjøvet inn i båndhylsen og strekker seg til i nærheten av båndhylsens ender og holdes av båndhylsen ved hjelp av sin lengde og krumming. Ved fordob-ling av bladf jærinnlegget oppnåes et bløt-ere fjærtrykk av armbåndet mot armen.

De festefjærer som tjener til tilslutning av uret, kan være bladfjærer méd i og for seg kjente haker for innhektning av uret, idet de ender som rager ut av båndhylsen er overtrukket med lær eller kunststoff.

De festefjærer som tjener til tilslutning av uret kan være forsynt med tråd-sløyfer for innhektning av urkassen som er forsynt med tversgående boringer i urfestene.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan det også oppnå et bløtere fjærtrykk ved at de som bladfjærer utformede festefjærer er tynnere mot endene og fortrinnsvis mykere som følge av forskjellig herdning.

Forskjellige utførelsesformer for ur-armbåndet ifølge oppfinnelsen skal for-klares nærmere under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et oppriss delvis i snitt av en utførelsesform av et klammerarmbånd med tilsluttet armbåndsur. Fig. 2 viser et grunnriss av en del av et

armbånd ifølge fig. 1 uten ur.

Fig. 3 viser et oppriss delvis i snitt, av armbåndet ifølge fig. 1 ved tilslutning av uret. Fig. 4 viser et oppriss delvis i snitt av et annet utførelseseksempel på et klammerarmbånd med tilsluttet armbåndsur. Fig. 5 viser et grunnlag av en del av armbåndet ifølge fig. 4, uten ur. Figurene 6—8 viser et oppriss, et grunnriss og et sideriss av en bladf jærtilslut-ningsdel. Figurene 9—11 viser oppriss, grunnriss og sideriss av en trådfjærtilslutningsdel. Figurene 12 til 14 viser oppriss, grunnriss og sideriss av en annen utførelse av en tilslutningsdel. Figurene 15—17 viser oppriss, grunnriss og sideriss av en ytterligere utførelse av tilslutningsdelene. Figur 18 viser et oppriss delvis i snitt av en ytterligere utførelsesform av et klammerarmbånd med tilsluttet armbåndsur. Fig. 19 viser et grunnriss av en del av armbåndet ifølge fig. 18, uten ur. Figurene 20 og 21 viser oppriss og sideriss av et bladfjærinnlegg. Figurene 22 og 23 viser oppriss, og sideriss av bladfjærarmer som 'tjener til tilslutning av uret. Klammerarmbåndet ifølge det første utførelseseksempel (fig. 1 til 3) består, slik som det fremgår av tegningen, av en bladfjær 1 (stålfjær) som ligger i en båndhylse av lær eller kunststoff, som dannes av en ytterdel 3 og en innerdel 2. Innleg-ningen av bladfjæren 1 i båndhylsen 2, 3 skjer, ved at den med enden er skjøvet inn 1 en sliss 4. Mellom slissene 4 og ytterdelen 3 er anordnet en langsgående sliss 5, slik at den innskjøvhe bladfjær 1 etter opp-bretning av hylsedelene og innlegning også blir tildekket. Videre er der også" anordnet to bøyede bladf jærarmer 6, som begge ender i en krokende 7. Disse med lær 8 overtrukne krokender 7 tjener til befestigelse til urkassens 10 steg 9. Bladf jærhalvdelene 6 blir deretter' med den fri ende ganske enkelt ført inn i slissen 4, hvorved uret festes, isse bladfjærarmer for tilslutningen av uret tjener i denne utførelsesform sam-tidig som fjærdeler, slik at de innlagte fjærer kan være tynnere og dermed mer motstandsdyktig og mykere erin hittil kjent."-I stedet for bare en innlagt fjær kan der også legges inn to eller flere, hvorved klammerarmbåndets smidighet økes ytterligere.

Bladfjæren 11 er i en ytterligere ut-førelsesform (fig. 4 til 17), slik som vist i fig. 4, likeledes innlagt i en båndhylse som består av en innerdel 12 og en ytterdel 13 av lær eller kunststoff. For innlegning av bladfjæren 11 tjener tverrslisser- 1.4 i båndhylsen, idet en langsgånde sliss 15 er syn-lig i fig. 5, slik at bladfjæren 11 etter inn-legningen kan dekkes til.

Ved utførelsesformen for fjærarmene ifølge figurene 4 til 8 er der anordnet to bladfjærarmer 16, som i sin tilslutnings-ende har ører 17, som er forsynt med tenner, hvormed en trådsløyfe 18 etter å være tredd gjennom tverrboringen i urfestene 19 på det dameur 20 som skal tilsluttes festes. Deretter blir armbåndsuret etter inn-føring av de bøyede fjærarmer 16 i tverrslissene 14 i båndhylsene festet til klammerarmbåndet. Fjærarmene 16 som i tilslutningsendene er forsynt med ører 17 er etter fjærens herdning anløpet for at ørene lett skal kunne ombøyes.<1> Tilslutningsendene er fortrinnsvis overtrukket med lær eller kunststoff 21, f. eks. i samme farge som trådsløyfene 18.

Ved den eneste utførelsesform av fjærarmene ifølge fig. 9—11 vises trådfjær-armer 22, som har hårnålform og hvis til-slutningsender også er overtrukket med lær eller kunststoff 23, hvilke trådf jærarmer på samme måte som ved de tidligere viste bladfjærarmer, tjener til tilslutning av et dameur til klammerarmbåndet. Disse fjærarmer 22 blir ganske enkelt ved den frie ende 24 skjøvet inn i ur f estets tverrboringer. Deretter blir de bøyede fjær-ender 22 ført inn i tverrslissene 14 på båndhylsen, slik at armbåndsuret holdes fast på klammerarmbåndet.

Ved en ytterligere utførelsesform av fjærarmene ifølge fig. 12—14, er bladfjærarmene 25 forsynt med ombøyede endedeler 26 på sådan måte, at en fjærring 27 kan

føres inn etter at den er tredd gjerinom tverrboringene i urf estet. Fjærarmene 25 blir deretter som tidligere beskrevet, ført inn i tverrslisser 14 i båndhylsen, hvorved armbåndsuret festes. De er også i tilslutningsendene overtrukket med lær eller kunststoff 28. Disse fjærarmer 25 kan ved sløyf ingen av fjærringene 27, like godt tjene som direkte tilslutning til armbåndsuret, idet den ombøyede ende ganske enkelt hektes inn i urfestets steg.

Ved den siste utførelsesform av fjærarmene ifølge fig. 15 til 17 er anordnet bladfjærarmer 29, som i tilslutningsendene har ombøyete ører 30, som danner en hyls.e på sådan måte, at trådsløyfene 31, som har endedeler 32, er lett festbare ved innstik-king og ombretting av endedelene, slik som vist på tegningen.

Herved unngås at de herdete fjærarmer 29 i tilslutningsendene må anløpes etterpå

for å gjøres bøyelige. Dessuten kan tråd-sløyfene 31 ha en slik lengde, at fjærarmene 29 etter innføringen i tverrslissene på båndhylsen helt forsvinner, slik at tilslutningsendene ikke behøver å være overtrukket.

Ved bruk av flere farger av lærover-trekket for klammerarmbåndet og tilslut-ningsstedene kan de forskjelligste smaks-virkninger oppnås. Dessuten kan klammerarmbåndet ifølge oppfinnelsen lett skiftes ut med et nytt, idet man gjør regning med damemoter som kan forlange forskjellige farger av lærarmbånd til forskjellige klær.

Bladfjæren 33 er i det siste utførelses-eksempel (fig. 18—23) som vist i fig. 18, innlagt i en båndhylse bestående av en indre del 34 og en ytre del 35 av lær eller kunststoff. For innlegning av bladfjæren

33 tjener tverrslissen 36, idet den langsgående sliss 37, slik som det fremgår av

fig. 19, etter oppretning og innlegning av

fjæren 33, kan dekke den innlagte fjær.

De to bladfjærarmer 38 ender begge

i krokender 39, som er overtrukket med lær

eller kunststoff 40. Krokendene 39 blir

hektet over stegene 41 på urhuset 42 og

deretter festet til armbåndet ved at endene

av bladfjærarmene 38 stikkes inn i tverrslissene 36.

Som det fremgår av fig. 20 og 21 smal-ner bladfjærene 33 i bredden mot sine

ender ved skråkantene 43 (fig. 21) eller i

tykkelsen ved en minsking av 44 (vist

streket i fig. 20). Herved blir klammer-endene mykere og armbåndet bedre å bære.

I stedet for denne'avsmalning mot endene

kan bladf jæren^ 33 gjøres mykere ved forskjellig herdning i' de to ender. fig. 22 og

23 er videre-vist bladfjærarmer 38 som kan

festes til armbåndet, som ovenfor beskrevet, og som kan være avsmalnet i bredden.

Claims (9)

1. Urarmbånd bestående av fjærklam-mere som griper om armen og hvis klam-merarm er stukket inn i en båndhylse, av

lær eller kunststoff, karakterisert ved at det for tilslutning av urkassen er anordnet bøyede klammerfjærer (6, 16, 22, 25, 29, 38) fortrinnvis bladfjærdeler, som er ført inn i slisser i båndhylsen (2, 3 resp. 12, 13 eller 34, 35) på begge sider av det armbåndsur som skal anbringes.

2. Urarmbånd ifølge påstand 1, karakterisert ved at festefjærene (6) er utfor-met som bladfjærer med i og for seg kjente krokender (7) for innhektning av urkas- sens festebøyler (9), idet de deler som rager ut av båndhylsen fortrinnsvis er overtrukne med lær eller kunststoff (8).

3. Urarmbånd ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at de for urtilslutnin-gen tjenende festefjærer (16) er forsynt med trådløkker (18) for innhektning av urkassen som er forsynt med tversgående boringer i urfestene.

4. Urarmbånd ifølge påstand 3, karakterisert ved at festefjærenes (16) tilslut-ningsender er ombrettbare, fortrinnsvis med tenner forsynte, på sidene beliggende ører (17) som tjener til befestigelse av hver trådsløyfe (18).

5. Urarmbånd ifølge påstand 3, karakterisert ved at festefjærene (29) i sine til-slutningsender med ombrettbare ører (30) danner et øye og at trådsløyfen (31) er forsynt med endeører (32) som stikkes gjennom øyet og ombrettes.

6. Urarmbånd ifølge påstand 3, karak-. terisert ved at der i de ombrettede feste-fjærender (26) hver er lagt inn en fjærring (27).

7. Urarmbånd'ifølge påstand 3, karakterisert ved at festefj ærendene dannes av hårnålformet bøyde trådfjærer (22) og at deres bueformede del fortrinnsvis er overtrukket med lær eller kunststoff (23).

8. Urarmbånd ifølge påstand 1, karakterisert ved at de som bladfjærer utformede festefjærer (38) er tynnere mot endene og fortrinnsvis mykere som følge av forskjellig herdning.

9. Urarmbånd ifølge påstand 1, karakterisert ved at båndhylsen mellom to tverrslisser (4, 14, 36) har en langsgående sliss (5, 15, 37), slik at den bladfjær som legges inn under armbåndsuret dekkes til.