NO118596B - - Google Patents

Description

Kombineit koderegister og utvelgningsanordning for transportinnretninger i sorteringsmaskiner.

Oppfinnelsen angår et kombinert koderegister og utvelgningsanordning til bruk i sorteringsmaskiner, spesielt brev-sorteringsmaskiner.

I en kjent sorteringsmaskin som for eksempel beskrevet i det nederlandske pa-

tent nr. 61.887 er brevholderen som frakter brevet, utstyrt med en rekke fingre på tvers av bevegelsesretningen, hvorav et bestemt antall er anordnet i en kombinasjon som tilsvarer en bestemt beholder. Ved hvert bestemmelsessted er der anordnet, også på

tvers, et likt antall faste stoppknaster ordnet i en kombinasjon som karakteri-

serer bestemmelsesstedet, slik. at når en brevholder når det ønskede bestemmelses-

sted, vil alle fingrene på kombinasjonen støte mot stoppknastene i den tilsvarende stoppkombinasjon, og det forårsaker at brevet blir overført fra brevholderen til beholderen.

Da flere stoppknaster kan ha samme stilling for flere kombinasjoner, vil hver innstillet finger på den bevegelige brevholder støte mot ganske mange stoppknaster før det ønskede bestemmelsested blir nådd, og dette forårsaker slitasje, støy og vibrasjoner ved transportmekanismen.

I en annen kjent sorteringsmaskin,

for eksempel en brevsorteringsmaskin av den type som er beskrevet i belgisk patent nr. 501.687 er ikke brevholderne utstyrt med kodefingre og det er heller ikke pla-

sert stoppknaster ved hvert av bestemmelsesstedene, men et separat elektrisk ut-

styr som registrerer bestemmelseskoden og styrer åpningen av brevholderen når bre-

vet har fullført den nødvendige strekning og nådd det ønskede bestemmelsested. Denne strekning måles ved hjelp av nevnte elektriske utstyr.

I slike maskiner beregner det elektriske

utstyr det antall trinn en brevholder må bevege seg før den når det bestemmelsested som tilsvarer koden og teller antall trinn som brevholderen passerer i den tiden det tar å nå det ønskede bestemmelsested. Denne tid kan være svært lang for fjerne bestemmelsesteder på maskinen. Et stort antall slike anordninger må derfor an-vendes for å være i stand til å sortere kon-tinuerlig alle brev med jevn fart uten å

måtte vente på at styreutstyr skal bli ledig.

Slike maskiner blir kostbare. De har

et- stort strømforbruk og krever en stab av spesialister til vedlikehold.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en enkel, økonomisk, mekanisk anordning som styrer brevholderne og hvor slitasje, støy og vibrasjoner er kraftig redusert.

Et annet formål med oppfinnelsen er

å tilveiebringe en enkel anordning som gjør det mulig til enhver tid å kunne undersøke gangen av hvilken som helst brevholder i dens bane mot bestemmelsesstedet og opp-

dage enhver feil eller forstyrrelse som opp-

står i nevnte bane.

Oppfinnelsen angår således et kombi-

nert koderegister og utvelgningsanordning for transportinnretninger i sorteringma-skiner hvor et transportbånd som beveger seg langs en rekke beholdere, hvor registe-

ret omfatter flere grupper med elementer som er innrettet til å registrere individu-

elle kodekombinasjoner for de beholdere hvortil de gjenstander som , sorteres' skal leveres, hvor hvert registrerende' element har en første ..stabil' normalstilling og en andre stabil, registrerende stilling, hvor hver kodekombinasjon tilveiebringes ved at ett element i hver gruppe er i den andre

registrerende stilling og hvor sorteringsmaskinen er utstyrt med faste anordninger for å detektere en registrert kombinasjon av elementer i andre stabile, registrerende stilling på et tidspunkt da en transportert gjenstand har nådd sin beholder og for derpå å levere gjenstanden til beholderen. Det særegne ved oppfinnelsen er at regi-streringselementene i alle gruppene, bortsett fra den første gruppe, er innrettet til å innta også en tredje stabil, registrerende stilling som ikke kan påvises av detektor - anordningene, at hvert register er innrettet til å innstilles i overensstemmelse med en kode som angir en bestemt beholder ved å overføre et element i første gruppe fra første til andre stilling og et element i hver av de øvrige gruppene fra første til tredje stilling, at overføririgsanordninger er tilveiebragt mellom påfølgende grupper for, som en følge av detekteringen og tilbakestillingen til første stilling av et element i andre stilling, å overføre elementet av den rett etterfølgende gruppe fra tredje stilling til andre stilling hvori den kan detekteres, hvorved påvisningen av gjenstandens bestemmelsessted utføres trinnvis i løpet av gjenstandens forflytning med transportbåndet, idet bare ett element av gangen er i andre stilling og kan påvises under en tilsvarende del av forflytningen i avhengighet av bestemmelseskoden.

Nevnte formål og særtrekk ved oppfinnelsen vil klarere fremgå og oppfinnelsen vil bedre bli forstått av. den følgende detaljerte beskrivelse i forbindelse med de vedlagte tegninger av en foretrukken ut-førelsesform av oppfinnelsen, hvor: Fig. 1 viser en perspektivskisse med snitt av et kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge oppfinnelsen, sett i samme retning som bevegelsen på transportbåndet. Fig. 2 viser en projeksjon av det kombinerte register og utvelgningsanordning i et plan på tvers av bevegelsesretningen, sett fra samme sted. Fig. 3 viser en lignende projeksjon sett fra motsatt side. Fig. 4 viser et snitt av fig. 2 langs A-A. Fig. 5 viser et snitt av fig. 2 langs B-B. Fig. 6 viser det samme snitt som vist på fig. 5 med siste element i velgerstilling. Fig. 7 viser det samme snitt som vist i fig. 5 med det siste element i velgerstilling idet det støter mot et detektorutstyr og blir tilbakestillet til normalstilling. Fig. 8 viser et snitt av fig. 2 langs C-C. Fig. 9 viser et snitt av fig. 2 langs D-D. Fig. 10 viser det samme snitt som vist i fig. 9 med det siste element i registrerende stilling. Fig. 11 viser det samme snitt som vist i fig. 9 med det siste element idet det blir bragt i velgerstilling Fig. 12 viser det samme snitt som vist i fig. 9 med det siste element bragt i velgerstilling. Fig. 13 viser det samme snitt som vist i fig. 9 med det siste element i velgerstilling idet den møter et detektorutstyr og til-bakestilles til normalstilling. Fig. 14 viser, som et eksempel, et mulig elektromagnetutstyr og et strømløp for å spenne et markeringselement. I det nevnte nederlandske patent har hvert av de tilgjengelige brevholderne på transportbåndet m deler hvor bare n (n<m) er påvirket og tilveiebringer så-

mulige kombinasjoner som hver tilsvarer forskjellige utgangsbeholdere. Når sorte-ringsekspedienten trykker på styreknappen for det ønskede bestemmelsessted vil alle n deler (ledd) av den tilsvarende kombinasjon bli satt i påvirket stilling. Ved hvert bestemmelsessted er der utstyr med en bestemt kombinasjon av n-ledd i en innstillet detektorstilling. Derfor blir et brev levert til en utgangsbeholder når en kombinasjon av n ledd er i påvirket stilling på den bevegelige brevholder og møter den identiske kombinasjon av n-ledd i den faste detektorstilling ved den tilsvarende utgangsbeholder.

Dersom nå på den annen side de m leddene er delt i n (m>n>l) grupper og dersom kombinasjonene som karakteriserer de forskjellige bestemmelsesstedene er oppnådd ved at et ledd i hver gruppe gjøres virksomt, at de ledd som skal gjøres virksomme blir påvirket i rekkefølge, og at på-virkningen av et ledd i en gruppe er forårsaket av en tidligere påvirkning av et ledd i en foranliggende gruppe og at det siste ledd påvises ved hjelp av detektorutstyr plasert på et egnet sted, vil en trinnvis utvelgning foregå med det resultat at uvirksomme påvisninger av innstilte ledd vil bli fullstendig unngått.

Sammenliknet med det foregående system vil støy og slitasje bli betraktelig redusert. For å sammenligne slitasjen kan en definere en slitasjefaktor for marke-ringselementene som det gjennomsnittlige antall ganger et markeringselement vil støte mot et detektorlodd i løpet av bevegelsen av en brevholder for ét brev til dets bestemmelsessted, multiplisert med antall ledd på brevholderen/ d. v. s.~ m. Denne annen faktor er innført fordi system nr. 2 vil kreve større verdier for m for et gitt antall kombinasjoner enn det første system. Dersom en går ut fra en jevn trafikk-fordeling og dersom et likt antall —. ledd-er n brukt i hver gruppe, vil et maksimalt an- kombinasjoner være mulige for et gitt totalt antall (m) ledd og et gitt antall (n) grupper. Slitasjef aktor en for system nr. 2 vil være lik n. For det førstnevnte system vil den den Med m = 11 og n = 4 antall kombinasjoner for det forrige system vil være 330 og slitasjef aktor lik 242, mens for det siste system m = 21 (7 + 7 + 7) og n = 3 vil gi 343 kombinasjoner og en slitasjef aktor på 3. Forskjellen mellom slitasje-faktorene er slående, og selv om det kreves flere elementer i for-holdet 21 til 11 og en litt mer komplisert markering er nødvendig, vil fordelene i vedlikeholdet være store. Det bemerkes også at ved det førstnevnte system var et totalt antall c n faste detektorledd nød- n m vendig, mens det annet system trenger

For det tidligere nevnte' eksempel vil det førstnevnte system trenge 1320 og det andre bare 399 faste ledd. Videre, på samme måte som slitasjen på markerings-elementene, blir kraftig redusert i det annet system, vil dette også være tilfelle for de faste detektorelementene.

Dersom en for eksempel tar brevsorteringsmaskinen som er beskrevet i de belgiske patentnr. 507.878, 507.879 og 507.880, hvor de gjenstander som skal sorteres blir fraktet langs en felles rute bestemt av transportbåndet hvortil alle gjenstands-holderne er féstet, og hvor gjenstandene skal avleveres på forskjellige steder langs denne ruten ved de forskjellige utgangs-beholderne. Det forutsettes at der er tre hundre utgangsbeholdere og at transportbåndet når dise beholderne i rekkefølge i nummerorden fra 100 til 399. Det antas videre at disse beholderne er delt i tre grupper på hver hundre beholdere, nummerert fra 100 til 199, fra 200 til 299 og fra 300 til 399, og at river av disse grupper er delt i ti undergrupper som hver består av ti beholdere. For eksempel for å karak-terisere beholder nr. 312, er det derfor nød-vendig med indikasjonen 3 for å velge hundregruppen (300—399), indikasjonen 1 for å velge tiergruppen i denne hundregruppe og indikasjonen 2 for å velge den bestemte beholder nr. 312 innen denne tier-gruppe.

Da brevholderen bruker en viss tid for å nå sitt bestemmelsessted (postboks) og da det også tar en viss tid å komme forbi de andre postboksene som er lagt etter hverandre i nummerorden, er det ikke nød-vendig å angi hele koden (3,1,2) med en gang fra starten.

Utvelgningen kan skje i etterfølgende tidsperioder. I virkeligheten er det tilstrekkelig å gi først indikasjonen 3 som tilkjen-negir at brevholderen kan passere postboksene nummerert fra 100—299 uten å avlevere gjenstanden. Etter å ha passert boks 299 er det tilstrekkelig å gi indikasjonen 1 som angir at boksene nummerert

fra 300 til 309 også kan passeres uten å

avlevere gjenstanden og til slutt etter å ha passert boks 309, å gi indikasjonen 2 for

å tilkjenne at boksene 310 til 311 kan passeres uten å avlevere gjenstanden som så vil bli levert i boks 312.

Det kan være hensiktsmessig av praktiske grunner å ha den numeriske indikasjon av bestemmelseskoden påtrykket de respektive utvelgningstrinn på mekaniske eller andre passende midler som er for-, bundet med selve gjenstandsholderen eller med en tilsvarende gjenstandsholder som beveger seg på et tilsvarende transportbånd.

På denne måte vil de påtrykte mekaniske midler ved de respektive utvelgningstrinn styre bevegelsen av gjenstandsholderen eller av den tilsvarende «hjelpe» - holder ved å støte mot faste knaster eller andre passende midler.

En gjenstand passerer først sorterings-ekspedienten som må fastlegge bestemmelseskoden og overføre en indikasjon som består av tre tall, til mekaniske anordninger eller andre passende midler forbundet med holderen som gjenstanden plaseres i.

Det er nødvendig at de mekaniske anordninger eller passende midler inneholder en registreringsanordning som kan lagre den numeriske kodeindikasjon fra begyn-nelsen og dessuten en utvelgningsanordning som bare virker for hver numerisk indikasjon av koden i den rekkefølge som tilsvarer utvelgningstrinnene.

Derfor bør nevnte mekaniske anordning eller passende middel som er forbundet med holderne eller med en tilsvarende parallell anordning også innholde en rekke utvelgningselementer som er delt opp i grupper. Der er én gruppe for hvert utvelgningstrinn, og hver gruppe har like mange utvelgningselementer som der er muligheter for utvelgning i trinnet.

I ovennevnte eksempel består første gruppe av tre utvelgningselementer for hevert av hundre-sifrene, henholdsvis 1, 2, 3, en. annen gruppe består av ti utvelgningselementer for tiersifrene, henholdsvis 0, 1, 2 9 og en tredje gruppe består av ti utvelgningselementer for ener-sifrene, henholdsvis 0, 1, 2 9.

Utvelgningselementene kan innta en av tre stillinger, normal, registrerende og utvelgende stilling, unntatt elementene i den gruppe som tilsvarer det første utvelgningstrinn og som bare behøver å kunne innta normal eller utvelgende stilling, da det på dette trinn ikke er nødvendig med en registrering av koden.

Velgerstillingen er den eneste stilling som er påvirket styringen av brevholderens bevegelse mot dens bestemmelsessted, d. v. s. i stand til å bli påvist av den faste detektoranordning.

Når ekspedienten setter opp bestem-mélseskoden, f. eks. ved å trykke på knapper på et tastatur, forårsaker dette at et element i første gruppe bringes direkte i velgerstilling samtidig som et annet element i hver av de følgende grupper bringes i registrerende stilling.

For eksempel bestemmelseskoden 312 ved en tresifret kode og med tre grupper av elementer, blir element 3 av gruppe 1 bragt fra normal til velgerstilling, element 2 i gruppe 2 (element 1 er for kodesifret 1) fra normal til registrerende stilling og element 3 i gruppe 3 (element 1 er for kodesifret 0), fra normal til registrerende stilling.

Når objektholderen har passert boksene nummerert fra 100 til 299 angir et detektorutstyr som er tilsluttet den tredje hundregruppe med bokser det tredje element i første gruppe av elementer som er i velgerstillingen. Dette forårsaker at det tredje element bringes tilbake til normal-stilling samtidig som element nr. 2 i den annen etterfølgende gruppe og bare dette element omkobles fra registrerende til velgerstilling fordi gruppene, unntatt den første, er innrettet slik at det element som tidligere er bragt i den registrerende stilling er i stand til siden å bringes i velgerstilling. Det er ikke mulig for disse elementer å omkobles direkte fra normal til velgerstilling. Derfor vil element 2 i gruppe 2 være i den virksomme stilling og i stand til å bli påvist av en detektoranordning. Når holderen har passert boks 309, vil et detektorutstyr påvirke element 2 som er i velgerstillingen. Dette resulterer i at elementet bringes tilbake til normalstilling og forårsaker at element 3 i tredje gruppe, som følger rett etter og bare dette element, omkobles fra registrerende til velgerstilling, hvor det er i stand til å bli påvist når holderen når boks 312 hvor gjenstanden skal leveres.

En kan nå se at istedenfor en kode Cn m

er kode

brukt, d. v. s. en kombinasjon av et element i hver gruppe på henholdsvis tre, ti og ti elementer. Et slikt eksempel er valgt for å kunne nyttiggjøre enkeltheten i desimalbetegnelsen, idet det er forutsatt at der var bare tre-hundre be-stemmélsesbeholdere. Dette eksempel er selvfølgelig ikke ment begrensende på oppfinnelsen. Dersom N er det totale antall av bestémmelsesbeholdere, kan en kode brukes med n grupper, henholdsvis A, B, C, K og henholdsvis a, b, c, k, elementer, hvor axbxcx ....xk == N, og hvor bare ett element i hver gruppe karakteriserer utvelgningen ved tilsvarende trinn. Det minimale antall elementer som er brukt, d. v. s. minimum av a + b -f- c + '-r- k er oppnådd for a = b = c

Prinsippet for virkemåten er beskrevet ovenfor og en praktisk utførelsesform er vist i fig. 1 til 13. Kombinert koderegister og velger vil nedenfor bli beskrevet detaljert.

Dette kombinerte register og velger består av mekaniske elementer for å ut-føre de funksjoner som er forklart ovenfor. Det er videre antatt at et slikt kombinert register og velger er å betrakte som en brevholder montert på et belte som fører brevholderen. Det er derfor like mange kombinerte registrerende og utvelgende en-heter som der er brevholdere på transportbåndet.

En foreløbig beskrivelse vil først bli gitt

ved hjelp av fig. 1, 2, 3.

Den kombinerte registrerende og utvelgende enhet består av en ramme 1 med form av et flattrykt parallellepiped som er svakt krummet på dets to vertikale sider. Rammen 1 er oppdelt i rom markert ved skillevegger som I, II, III, IV, V, fig. 1 til 3. Det er antatt at brevsorteringsmaskinen fordeler, brevene til 300 postbokser, og at fire avlukker er brukt, de første tre for tre grupper, med velgningselementer og den fjerde for et ekstra element som gjør leveringsanordningen virksom når brevholderen når bestemmelsesstedet.

I det første avlukke mellom skilleveggene I og II (til høyre på fig. 1 og 2, og til venstre på fig. 3) er det vist tre flate velgerstenger 5 som utgjør de tre elementer tilsvarende hundre-sifrene 1, 2, 3 i første gruppe med elementer.

Velgerstengene 5 har bare to stillinger, en normalstilling som vist og en velgerstilling som oppnås ved å løfte stengene oppover. Dette kan gjøres ved å trykke nederste del av spennleddet 6 oppover ved hjelp av en elektromagnet eller andre passende midler som styres av ekspedienten.

Måten stengene blir fastholdt i stilling på innen rammen 1 vil bli forklart senere.

Det første avlukke, inneholder en ut-løsningsvéivaksel felles for de tre velgerstengene 5. Denne veivaksel består av to skråstilte veiver 2, 2<1> og en veivtapp 3, og kan rotere utover om akselen 4, 4<1> under påvirkning av en eller annen av velgerstengene 5 (fig. 1 og 2).

Det første avlukke inneholder også en hake 15 med to skråstilte veiver 12, 12<1>. Denne hake er felles for alle tre velgerstengene 5 og er satt inn for å fastholde en av velgerstengene i velgerstilling etter at tilsvarende spennledd 6 er blitt trykket oppover. Den kan rotere om akse 13, 13<1>.

Tre typer av utløserfjærer er benyttet, en fjær 9 for den felles utløserveiv, en fjær 16 for den felles hake (fig. 1 og 2) og en fjær 19 for hver av velgerstengene 5 (fig. 3).

Snittet som vist på fig. 4 er tatt langs A-A mellom deleveggen 1 og veivarmene 2 og 12 på utløserveiven og haken. Snittene som er vist på fig. 5—7 er tatt langs B-B mellom de to velgerstengene 5 som tilsvarer hundresifrene 2 og 3.

I det andre avlukke mellom ramme 1 og skilleveggene II og III (fig. 1, 2, 3) er ti par flate stenger vist og disse ligger i samme plan. Hvert par utgjør et element som tilsvarer et tiersiffer, 0,1,2 ....9.

Hvert par stenger tilsvarende et tiersiffer, består av en spennstang 33d og av en velgerstang 33'd. Bokstavet d etter dele-nes nummer i andre avlukke angis heretter for å skjelne disse fra de identiske kompo-nenter i tredje avlukke (ener-sifrene), hvor det etter komponenters nummer vil bli satt bokstavet u. Etter identiske kompo-nenter i fjerde avlukke, settes bokstav r etter komponentenes nummer.

Stengene er vist i normalstilling. Når et tiersiffer er registrert og valgt i sitt tilsvarende par stenger, blir spennstangen først løftet oppover ved at spennleddet 34d trykkes oppover, mens velgerstangen 33'd forblir som vist, og således angis den registrerende stilling. For velgerstilling blir velgerstangen 33' d beveget oppover ved hjelp av en fjærpåvirkning som vil bli forklart nedenfor.

På samme side består det andre avlukke også av en utløserhake 41 d med to skråstilte veiver 29d, 29'd og et forlengelsesledd 28 d mot det første avlukke. Denne utløserhake er også felles for de tre utvel-gerstengene 33' d i tiergruppen og er gjort virksom ved forlengelsesleddet 28 d på ut-løserveiven i første avlukke. Den kan rotere om akse 4', 4" (fig. 1 og 2). Denne felles ut-løserhake har en langsgående spalte for å kunne skifte ut fjærer bak denne.

På motsatt side (fig. 3) er det tredje avlukke plasert og dette inneholder en hake 44 d med to skråstilte veiver 40 d, 40' d som kan rotere om en akse 42 d, 42<1> d. Denne hake er felles for de ti spennstenger 33 d i tiergruppen og har til oppgave å fastholde spennstengene i registrerende stilling etter at det tilsvarende spennledd 34 d er løftet.

Fire typer med tilbakeføringsf jærer er innsatt i det andre avlukke, fjær 37 d

(fig. 1 og 3) mellom den felles utløser-veiv 31 d og rammen; fjær 45 d (fig. 1 og 2) mellom den felles stopphake 44 d og den felles utløserhake 41 d, fjær 48 d (fig. 3) mellom hver spennstang 33 d og rammen og fjær 48<1> d (fig. 1 og 2) mellom hver spennstang 33 d og utvelgerstangen 33<1> d i samme par.

Når utstyret registrerer og velger i samsvar med tiersifferet i koden, vil spennstangen 33 d i korresponderende par stenger først bli løftet opp i registrerende stilling mot strekket i fjær 48 d; den tilsvarende fjær 48<1> d er også satt under strekk, men den tilsvarende velgerstang 33<1> d er ved fjærvirkning forhindret i å bli løftet opp i velgerstilling inntil utløserhaken 41 d påvirkes av utløserhakens bevegelse i det første avlukke ved slutten av velgningen av hundresifferet. Dette vil bli beskrevet mer detaljert senere.

Snittet i fig. 8 er tatt langs CC mellom skilleveggen II og veivarmen 30d, 40d av

henholdsvis utløserveiven og stopphaken

og snittet i fig. 9 til 13 er tatt langs DD mellom de to par av stenger som tilsvarer tiersifrene 8 og 9.

Det tredje avlukke mellom rammen 1 og skilleveggene III og IV er for enersif-ferets del av velgningen og er identisk med det andre avlukke. Ingen nærmere beskrivelse av dette er derfor nødvendig. . Det fjerde avlukke mellom ramme 1 og skilleveggene IV og V er også identisk med det andre og tredje avlukke, bortsett fra at det bare inneholder et par stenger og at det ikke er utstyrt med en utløser-veiv på grunn av at det er det siste trinn og ikke behøver å styre etterfølgende trinn.

Som tidligere nevnt er komponentene i tredje og fjerde avlukke angitt med til-leggsbokstavene u og r.

En detaljert beskrivelse av fig. 4—13 vil bli. gitt nedenfor.

Som vist i fig. 4 til 7, som angår hundresifferets del av det kombinerte register pg' velger, er en velgerstang 5 i nedre del forsynt med et spennledd 6, ved hjelp av hvilket stangen kan settes i velgerstilling når ekspedienten angir det tilsvarende hundresiffer i koden. I øvre del er den forsynt med et velgerledd 7, som når velgerstangen 5 er i velgerstilling og bare i denne stilling, støter mot en detektorknast 27 som tilsvarer den ønskede hundregruppe for bestemmelsesholderne når brevholderen og tilsvarende kombinerte registrer og velger har fullført bevegelsen til den første be-stemmelsesholder i den ønskede hundregruppe.

I normalstilling er velgerstangen, som styres vertikalt gjennom den tilsvarende sliss 1" i bunnen av rammen 1 (fig. 5) med en bestemt klaring for å tillate en viss rotasjon av stangen i dens plan, holdt på plass av knasten 25 mot kanten av åpningen. Stangen presses nedover av en fjær 19. Denne fjær er festet på den ene side i hullet 22 på rammen 1 og på den annen side i hullet 21 på forlengelsesleddet 20 ved den midtre del av velgerstangen 5. På den ene siden holdes velgerstangen 5 på plass av veivtappen 3 til den felles utløserveiv og på den annen side av den felles stopphake 15.

Veivtappen 3 og den felles stopphake 15 presses henholdsvis mot velgerstangen 5 og mot fjærene 9 (fig. 4) og 16 (fig. 4 og 5). Fjæren 9 er festet til rammén ved en festepinne 10 og til utløserveiven ved en festepinne 8 som er montert på innsiden av veeiven 2 (fig. 1, 2, 3, 4). Fjæren 16 er festet til rammen ved en festepinne 17 og til stopphaken ved en festepinne 18 som er montert på innsiden av veiven 12<1> (fig. 1, 2, 4, 5).

Rett over leddet 20 (fig. 4, 5) har

velgerstangen en skrå finger 23, et hakk 24 mellom fingeren 23 og leddet 20.

Ved mottagelsen av hundresifferet i bestemmelseskoden, blir den tilsvarende velgerstang 5 trykket oppover av spennleddet 6 og den felles stopphake 15 blir tvunget til å rotere i retning av pilen fo, (fig. 6) mot strekket i fjæren 16 på grunn av den skrå flate 23 som beveger seg oppover. Såsnart hakket 24 kommer foran den ene enden på stopphaken 15, vil den siste gripe inn i hakket på grunn av presset fra fjæren 16 i den retning som pilen Vo viser. Deretter blir den velgerstang som er løftet opp, forhindret i å komme i normalstilling på grunn av at fingeren 23 holdes på plass av den felles stopphake. I velgerstillingen stikker så velgerstangen 7 fram i forhold til de andre velgerledd for andre velgerstenger i hundregruppen. Når. det kombinerte register og velger når den stilling som tilsvarer den første bestemmelses-beholder i den ønskede hundregruppe av beholdere, vil det støte mot detektorknas-ten 27, mens de andre velgeriedd på de andre velgerstenger i samme hundregruppe som ikke er i velgerstilling og derfor passerer under den tilsvarende detektorknast som er tilveiebragt i denne stilling og som tilsvarer den første beholder i den respektive hundregruppe uten å støte mot den.

Når velgerleddet 7 på velgerstangen 5 i velgerstilling støter an mot detektorknas-ten 27 i tilsvarende hundregruppe (fig. 7), blir velgerstangen 5, på grunn av klaringen i åpningen 1" og spalten l<1> for hver stang ved venstre side av toppen på rammen 1, tvunget til å rotere i retning av pilen fl, og derfor drive veivtappen 3 for den felles ut-løserhake i den samme retning; den felles utløserhake vil deretter rotere i retning av pilen f 2, rundt aksen 4, 4l og leddet 26 av veiven 2i driver ved dets rotasjon den ut-videde del 28d på den felles utløserhake 4ld inn i rommet for stengene for tier-siffergruppen. Virkningen av dette vil bli besekrevet senere.

Samtidig har den felles stopphake en tendens til å følge velgerstangen på tross av virkningen fra fjæren 16. Dette er forhindret ved utvidelsesleddet 14 på veiven

12 fig. 4, som virker som en stopp mot

stopp-pinnen 11 på samme akse som feste-pinnen 10 for fjær 9; den felles stopphake 15 er således koblet fra hakket 24 i velgerstangen 5 som går tilbake til normalstilling under påvirkning av utløserf jæren 19, mens den felles utløserhake også settes i normalstilling ved hjelp av utløserf jæren 9.

Fig. 8 til 13 henviser på samme måte til tier eller ener sifferets, deler, som er identiske i det kombinerte register og velger. På disse figurer er et referansetall, for , eksempel 41, å forstå som 41 d for tiersifrene og som 41 U for enersifrene.

For hvert tier eller enersiffer er to stenger, spennstangen 33 og velgerstangen 33', vist i normalstilling på fig. 8 og 9. Disse stenger kan beveges vertikalt i forhold til hverandre, denne bevegelse er imidlertid begrenset ved hjelp av en passende form på stengene. Velgerstangen 33' er f. eks. forsynt med et skrått indre stopp-ledd 56' som glir i en tilsvarende renne 56 på spennstangen 33 (fig. 9 og 10).

Hver spennstang 33 er naglet til et T-f ormet festeledd 49 for fjærene 48 og 48', og to grener omfatter (den venstre) en del 50 bøyet horisontalt (fig. 1, 2 og 8 til 13) og (den høyre) en del 51 bøyet vertikalt (fig. 3 og 8 til 12). Den venstre gren stikker frem til venstre for velgerstengene 33<1> og den bøyde festede! 50 er utstyrt med et festehull 53 (fig. 1 og 10) for fjæren 48<1 >mellom spennstangen og velgerstangen.

Den høyre festedel på høyre gren er utstyrt med et hull 52 (fig. 1, 3 og 9) for fjæren 48 mellom spennstangen 33 og rammen 1.

Fjæren 48<1> er festet i hullet 51<1> på festeleddet 52<1> på velgerstangen 33<1> (fig. 1, 8 til 13).

På samme måte som for velgerstangen i hundregruppen har spennstangen 33 en skråstilt finger 55 som danner en hake 61 med festeleddet 51 (fig. 1 og 8—13).

Velgerstangen 33<1> har også en skråstilt finger 55<1>, men skråstilt i motsatt retning, på hvilken den felles utløserhake 41 hviler for å hindre at velgerstangen 33' blir løftet av fjærtrykket som oppstår når spennstangen 33 løftes i registrerende stilling.

I normalstilling som vist på fig. 8 og 9 er stengene 33, 33' holdt på plass ved den kombinerte virkning av fjæren 48 som presser stoppleddet 58 på spennstangen 33 mot kanten av åpningen 1", og av fjæren 45 som presser den felles stopphake 44 mot spennstangen 33, den felles utløserhake 41, og mot velgerstangen 33', og av fjæren 37 som presser den felles utløserveivtapp 31 mot velgerstangen 33<1>.

Når ekspedientene har angitt kode-nummeret tilsvarende bestemmelsesstedet, og velgerstangen 5 er satt i velgerstilling i hundresiffergruppen, presses spennstangen 33 (33 d) i tiersiffergruppe og spennstangen 33 (33 u) i enersiffergruppen opp i registrerende stilling (fig. 11). Før de når denne stilling, presser fingrene 55d, 55 u på den omtalte spennstang den felles stopphake 44d, 44u i de respektive grupper i pilens retning (fig. 10), inntil de felles stopphaker er tvunget tilbake under påvirkning av fjærene 45d, 45u i hakene 61d, 61u i samme retning som pilen fo.

I samme øyeblikk som festeleddene 49d, 49u som er naglet til spennstengene 33d, 33u (fig. 9), blir drevet oppover, settes fjærene 48'd, 48'u under strekk. Fingrene 55'd, 55'u på velgerstengene 33id, 33iu, gripes av den felles utløserhake, henholdsvis 41d, 41u og velgerstengene forhindres i å følge bevegelsen av den tilsvarende spennstang. I registrerende stilling er spennstangen løftet, velgerstangen ikke løftet, velgerledd 35 på velgerstangen kan ikke støte mot stoppknasten 59 i den tilsvarende tier og energruppe for bestemmelsesbeholderne.

Det er tidligere nevnt at når den kombinerte registrerer og velger som tilsvarer et bestemt brev som skal sorteres, når stoppknasten 27 i den ønskede hundregruppe, vil den felles utløserveiv i denne gruppe (fig. 7) tvinges til å rotere og således ved dets ledd 26 påvirke forlengelsesleddet 28d på den felles utløserhake 41d i tiergrupper, d. v. s. i det tilstøtende avlukke. Bare i denne gruppe kan utløser-haken 41d rotere rundt aksen 4', 4" i samme retning som pilen Fo (fig. 11) og på den måte frigjør alle skråstilte fingre 55'd på tiervelgerstengene 33'd i denne tiersiffer-gruppen. Da bare en av disse ut-velgerstengene, d. v. s. av det par som består av spennstang og velgerstang, tidligere var blitt satt i registrerende stilling, ble holdt mot strekket i fjæren 48'd, vil bare denne velgerstang innta velgerstilling (fig. 12 og velgerleddet 35d støter mot stoppknasten 59d i den tilsvarende tier-gruppe med beholdere, når det kombinerte register og velger når den bestemte stilling. Under påvirkning av fjæren 45d blir den felles utløserhake 41d drevet tilbake i den retning pilen F'o viser under fingrene 55'd på den velgerstangen i velgerstilling og over alle de andre velgerstengene i normalstilling.

I energruppene er det enda ikke satt noen velgerstenger i velgerstilling da den

felles utløserhake 4lu i den gruppe ikke er blitt påvirket.

Når velgerleddet 35d på velgerstangen 33<l>d i velgerstilling i tiergruppen støter mot den tilsvarende stoppknast 59d, er både velgerstangen 33'd og spennstangen 33d tvunget til å rotere i den retning pilen fl (fig. 13) viser, på grunn av klaringene mellom åpningen 1" og spalten 1' på toppen av rammen 1. På samme måte som for hundregruppene, resulterer dette i at den felles utløserveivtapp 31d og den felles ut-løserveiv roterer rundt aksen 4<1>, 4". Forlengelsesleddet 60d (fig. 1, 9, 12 og 13) på veiven 30<l>d beveger den felles utløserhake 41u i tiersifferets gruppe ved det mellomliggende forlengelsesledd 28u. Dette resulterer i forflytning av velgerstangen, idet paret tidligere er satt i registrerende stilling til utvelgende stilling på samme måte som for tiergruppen.

Idet forlengelsesleddet 43d på veiven 40d for den felles stopphake stopper mot stoppinnen 39d (fig. 1 og 8), blir den felles stoppknast 44d forhindret fra å følge den roterende bevegelse av de to stengene 33'd, 33d og frigjøres derfor fra hakket 61d. Ved felles påvirkning fra alle fjærene vil de to stengene i det påvirkede paret bli satt tilbake til normal-stilling.

Når velgerleddet 35u på velgerstangen 33<1>u i velgerstilling i energruppen i sin tur støter mot den tilsvarende stoppknast 59u, blir utvelgningen fullført, d. v. s. at brevholderen som innbefatter det kombinerte register og velgeren, har nådd det ønskede bestemmelsessted, og derfor blir utstyret som skal åpne brevholderen , bragt til å arbeide.

På grunn av at utvelgningen avsluttes med et enersiffer, d. v. s. med ti mulige velgerstenger i energruppen, er det praktisk å ha et ekstra par spenn- og velgerstenger på det kombinerte register for sty-ring av avleveringsutstyret, slik at for alle enersifrene som avslutter koden, vil dette paret alltid styre åpningen av brevholderen når den når bestemmelsesstedet.

Dette enkle par stenger tilsvarer et hvilket som helst par stenger i tier- og energruppene, i fig. 8 til 13. De er som før forklart, plasert i det fjerde avlukke, og der er ikke behov for noen utløserveiv for dette par som ikke skal- styre etterfølgende trinn.

Virkemåten for stangparet for avlevering kan også bli forklart under hen-visning til fig. 8—13, idet det antas at den felles utløserveivtapp 31 og den felles ut-løserveiv 30, 30' samt fjærene 37 er fjernet og at bestemmelsesnumrene gis tillegget bokstaven «r».

Når ekspedienten angir bestemmelseskoden blir også spennstangen 33r for avlevering bragt i registrerende stilling for en hvilken som helst kode.

Stangparet 33r, 33'r for avlevering forblir i denne stilling, som forklart for tier-og enervelgergruppene, inntil den siste utvelgning (ener) er gjennomført når utlø-serhaken 41r er gjort virksom via forlengelsesleddet 28r for den felles utløserveiv i energruppen. Dette utløser så velgerstangen 33'r som glir inn i velgerstilling. Dette er tidligere forklart for tier- og enervelgergruppene,' og leveringsutstyret gjøres således virksomt direkte.

Eksempelvis er 300 bestemmelsesbe-holdere valgt og disse er karakterisert ved koden c g C 1f) C 10 . N bestemmelsesbokser kan brukes og disse er karakterisert

ved en kode

med axbxcx k = N. I dette tilfelle er der n velgeravlukker med a enkle velgerstenger i første, b par spenn-og velgerstenger i det andre , k par spenn- og velgerstenger i det n. avlukke. Et avlukke (b 1) med et enkelt par spenn - og velgerstenger må også tilveiebringes for å styre leveringen av brevet ved slutten av utvelgningen.

Vi har antatt at bestemmelsesbeholderne er ordnet etter hverandre etter økende kodenummer. Dette er gjort for å redusere antall stopp-pinner som støter mot velgerstengene til minimum. (Dette minimum er en stopp-pinne for hver velgerstang).

Dersom det av praktiske grunner er hensiktsmessig å plasere bestemmelsesbeholderne i en annen rekkefølge enn nevnt ovenfor, kan en oversetteranordning brukes mellom knappsatsen. for sorteringsekspe-dienten og det utstyr som styrer velgerstengene i første gruppe og-spennstengene i de andre velgergruppene. Disse overset-teranordningene kan være svært kostbare og i noen tilfelle kan det kombinerte register og velgeren innrettes slik at det reduserer oversetteranordningen til et minimum.

Som eksempel kan nevnes et transportbånd som er utstyrt med brevholdere plasert etter hverandre i fem horisontale rekker med 100 bestemmelsesbokser. Disse horisontale rekker er plasert over hverandre slik at et komplett sett bestemmel-sesbeholdere kan betraktes som 100 vertikale rader, hver med. fem bestemmelses-beholdere.

Av praktiske grunner kan det være hensiktsmessig å nummerere bestemmelsesbeholderne vertikalt f. eks. nr. 100, 101, 102, 103, 104 for den første vertikale rad (fra bunn til topp) , nr. 105, 106, 107, 108, 109 for den andre vertikale rad, o. s. v. slik at transportbåndet treffer på nr. 100, 105, 110, 115 590, 595 i den første horisontale rekke (bunn) og så nr. 101, 106, 111, 116 591, 596 i den andre horisontale rad 0. s. v. Det vil si at en brevholder ikke når bestemmelsesbeholderne i tall-messig rekkefølge.

I dette tilfelle kan det kombinerte register og velgeren anordnes på følgende måte: Den første gruppe utstyres med fem enkle velgerstenger, hver tilknyttet henholdsvis enersifferparene 0&5, 1&6, 2&7, 3&8, 4&9, den andre gruppe med fem par spenn- og velgerstenger, hvert par tilknyttet ett av hundresifrene 1—5, den tredje gruppe med ti par spenn- og velgerstenger, hvert par tilknyttet ett av tiersifrene 0—9 og den fjerde gruppe av to par spenn- og velgerstenger, hvert par tilknyttet enersiffergruppen, henholdsvis 0—4 og 5—9.

På denne måte er en kode

ordnet vertikalt, erstattet med en kode I

ordnet horisontalt. Fem vel-

gerstenger i første gruppe kan også til-svare henholdsvis fiktive tusensifre og de to par stenger i fjerde gruppe fiktive enersifre, henholdsvis 0—1.

På denne måte vil alle bestemmelses-beholdere i første rad med enersifre 0—5 bli nummerert med fiktive nummer som har tusen siffer 1 og vekselvis enersifret 0—1, mens tier og hundresiffer i det virk-lige nummer er bibeholdt. I andre rad er det fiktive nummer identisk med de fiktive numre i første horisontale rekke, bortsett fra tusensifret som er 2, for den tredje horisontale rekke er tusensifret 3, og for den siste (topprekken) er det fiktive tusen-siffer 5.

Derfor tilsvarer 100, 105, 595 (første horisontale rekke) de fiktive nummer 1100, 1101 1591 og 101,106 .... 595 (andre horisontale rekke) tilsvarer de fiktive nummer 2100, 2101 2591 og 104, 109 ...... 599(femte og siste horisontale rekke) tilsvarer de fiktive nummer 5100, 5101 ..... 5591.

Ifølge denne utførelsesform av det kombinerte register og velger kan en nå utføre velgingen i samsvar med økende firesifrede nummer (fiktive), .og antall stopp-pinner for hver gruppe velgerstenger kan reduseres til et minimum.

Med koden

består den kombinerte register og velger av fem enkle velgerstenger, 21 par spenn- og velgersten-, ger (ti for tiergruppen, ti for energruppen og en for leveringsstyringen), og av tre bindeledd mellom gruppene (utløserveiv og utløserhaker). Det totale antall stopp-pinner som er nødvendig blir: 5+ (5x10) + (5x10x10) = 555. Med koden

består den

kombinerte velger av fem enkle velger-'

stenger (tusengruppen), men bare 18 par spenn- og velgerstenger (fem for hundregruppen, ti for tiergruppen, to for energruppen og bare en for avleveringsstyrin-gen). Fire bindeledd er nødvendig på grunn av tillegget i antall grupper. Det totale antall stopp-pinner er: 5+ (5x5) -f- (5x5x10) + (5x5x10x2) = 780.

Stort sett kan en si at dersom denne nye kode fordrer mer utstyr, vil oversetteranordningen bli svært enkel. Ekspedienten behøver bare å kjenne de reelle kodenummer som er fordelt i rekkefølge langs de vertikale rader, han har derfor bare tre grupper med knapper i knappsatsen, hundre, tier og enersiffergruppen.

Hundre- og tiersifferknappen behøver ikke å tilknytte en oversetteranordning, da disse siffer er bibeholdt uforandret og hver av disse knapper er tilknyttet en marke-ringsanordning i det kombinerte register og velger. Oversetteranordning er bare nød-vendig for enersiffernøkkelen, slik at for hver knapp presset ned skal to spennledd i den kombinerte register og velger gjøres virksomme, en i tusengruppen og en i energruppen.

Dette arrangementet blir da:

Denne oversetteranordning er svært enkel, i virkeligheten kan den bestå av bare et passende felt for sammenkoblinger. Dersom imidlertid en oversetteranordning er. innkoblet for alle tre sifre i koden, blir den meget mer komplisert og kostbar.

De beskrevne utførelsesformer i det kombinerte register og velger kan monte-res på tilhørende brevholder eller på et til-hørende hjelpetransportbånd som er mindre enn hovedtransportbåndet med brevholderne.

Det siste tilfelle, er av interesse av forskjellige grunner. Blant annet fordi hjelpetransportbåndet i forminsket målestokk bruker samme tid til å fullføre sitt løp som hovedtransportbåndet; dets lineære hastighet er.derfor mindre enn hovedtransport-.

båndets lineære hastighet. Dette reduserer slitasjen forårsaket av støtene av velger-

leddene mot stopp-pinnene. Da kan hovedtransportbåndet og brevholderen utføres like enkelt som det utstyr som er beskrevet i de belgiske patenter nr. 507.878, 507.879,

507.880. Hjelpetransportbåndet med det kombinerte register og velgerne muliggjør til enhver tid en undersøkelse av frem-

matingen av en brevholder på dets bane mot bestemmelsestedet og letter detekte-

ringen av enhver forstyrrelse eller feil som oppstår i nevnte baner, og det kan plaseres på et passende sted og i passe avstand fra sorteringsmaskinen.

Det vil nå bli forklart hvorledes spen-

ningen av elementene er utført når ekspe-

dienten påvirker knappene på knappsatsen.

En indeks-mekanisme for hver element-

stang må tilveiebringes. Hovedproblemet er: når ekspedienten setter opp koden på et vilkårlig tidspunkt i det tildelte tidsrom mellom to etterfølgende brev, skal en være sikker på bare å spenne den tilsvarende elementstang på det kombinerte register og velger som er knyttet til brevholderen inneholdende brevet og som ekspedienten kodifiserte.

Fig. 14 viser som et eksempel en mulig utførelse for løsning av dette problem. Det antas at kontakt 68 som styres av kammen 67, er lukket i det tidsrom som er til rådig-

het for kodifisering.

Dette interval kan, for eksempel, være

2/3 av perioden mellom to på hverandre følgende brev foran ekspedientens stilling.

Kammen 67 er synkronisert med hovedtransportbåndet og åpner for eksempel i løpet av 1/3 av ovennevnte tidsrom kon-

takten 68. Dersom en nå antar at kontakt 68 er lukket, da vil en strømkrets sluttes for elektromagnet 65 når ekspedienten trykker kode trykknappen K for det til-

svarende siffer: jord, sluttet kontakt K,

venstre vikling på elektromagnet 65, sluttet takten 68. Dersom- en nå antar at kontakt magneten 65 holdes ved dens høyre vikling over egen sluttekoritakt 66. Elektromagne-

ten tiltrekker ankeret 61 som er festet til akse 64. Armen 62 som er festet til ankeret 61 er utstyrt med et hjul 63 som normalt ikke berører spennleddet 6. Ved energi-

sering av spolen 65 løftes armen i stilling 62<1> og hjulet i stilling 63<1> slik at det berører spennstangen i den ønskede kombinerte register og velger. Bevegelsen presser spennleddet 6 mot hjulet i -stilling 63<1>. Da bevegelsen av nevnte hjul i retningen pa-

rallelt med pilen I er begrenset og da leddet 6 er forhindret fra å rotere i den kombi-

nerte register og velger, vil trykket som

utøves av hjelpetransportbåndet forårsake en vertikal bevegelse i retning III av stan-

gen som innbefatter leddet 6 (for hvilken bare denne bevegelse er mulig), og dette medfører en rotasjon av hjulet i retning av pilen II. Den vertikale bevegelse av led-

det 6 bringer den tilhørende stang i regi-

strerende stilling (eller i velgerstilling der-

som det er en stang i gruppe I). I slutten av kodifiseringsintervallet åpner kammen 67 ved kontakt 68 magnetiserings- og

holdekretsen for elektromagnet 65 som der-

ved avmagnetiseres. Følgelig kan ikke ele-mentstengene i følgende kombinerte re-

gistre og velger bli kodifisert. Dersom ek-

spedienten setter opp koden på knapp-

satsen innenfor den periode som er bereg-

net for kodifisering under forutsetning av at denne periode er av tilstrekkelig lang varighet, vil bare det kombinerte register og velger som er knyttet til den brevholder som inneholder et brev som skal til til-

svarende oppsatte bestemmelseskode, bli merket på en forsvarlig måte. Andre pas-

sende kodifiseringsanordninger kan selv-

følgelig også benyttes.

Claims (8)

1. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning for transportinnretninger i sorteringsmaskiner hvor et transportbånd beveger seg langs en rekke beholdere, hvor registeret (fig. 1) omfatter fleré grupper (C, D, U, fig. 1) med elementer (fig. 4—13)

som er innrettet til å registrere individuelle kodekombinasjoner for de beholdere hvortil de gjenstander som sorteres, skal leveres, hvor hvert registrerende element kan innta en første stabil normalstilling (fig. 4 og 5 eller fig. 6 og 7) og en andre stabil, registrerende stilling (fig. 8 og 9 eller fig. 11, 12, og 13), hvor hver kodekombinasjon tilveiebringes ved at ett element i hver gruppe er i den andre registrerende stilling og hvor sorteringsmaskinen er utstyrt med faste anordninger (f. eks. 27, fig. 4—7 eller 59, fig. 8—13) for å detektere en registrert kombinasjon av elementer i den andre stabile, registrerende stilling på et tidspunkt da en transportert gjenstand har nådd sin beholder og for derpå å levere gjenstanden til beholderen, karakterisert ved at regi-streringselementene i alle gruppene (D og U), bortsett fra den første gruppe (C), er innrettet til å innta også en tredje stabil, registrerende stilling (fig. 10) som ikke kan påvises av detektoranordningene, at hvert register er innrettet til å innstilles i overensstemmelse med en kode som angir en bestemt beholder ved å overføre et element i første gruppe fra første til andre stilling og et element i hver av de øvrige gruppene fra første til tredje stilling, at overføringsanordninger (f. eks. 26 og 28, fig. 1) er tilveiebragt mellom påfølgende grupper for, som en følge av detekteringen og tilbakestillingen til første stilling av et element i andre stilling å overføre elementet av den rett etterfølgende gruppe fra tredje stilling til andre stilling hvori den kan detekteres, hvorved påvisningen av gjenstandens bestemmelsessted utføres trinnvis i løpet av gjenstandens forflytning med transportbåndet, idet bare ett element av gangen er i andre stilling og kan påvises under en tilsvarende del av forflytningen i avhengighet av bestemmelseskoden.

2. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at hver gruppe elementer omfatter en første holdeanordning (f. eks. 15, fig. 7 eller 44, fig. 13) som er felles for alle elementer i gruppen for å hindre at nevnte element blir tilbakestilt til den første stabile normalstilling før den er påvist av de faste detektoranordninger når ett av elementene er overført fra første stabile normalstilling til andre stabile stilling eller når et element er overført fra første stabile normalstilling til tredje stilling og at hver av gruppene, med unntagelse av første gruppe, med elementer ytterligere omfatter en annen holdeanordning (f. eks. 41, fig. 11) som er felles for alle elementene i hver gruppe for å hindre at et element skal bli tilbakestilt fra tredje stilling til den andre stabile, registrerende stilling før det i foregående gruppe er påvist et element i den andre stabile stilling, av de faste detektoranordninger.

3. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at et element i et register består av et par flate stenger som kan beveges i et plan parallelt med retningen av transportbåndet, og at hvert par består av en spennstang (f. eks. 33, fig. 8) for å sette elementene i den tredje stabile stilling og en velgerstang (f. eks. 33', fig. 8) for å sette elementet i den andre stabile stilling, at den ene ende av de nevnte stenger er anordnet med en viss klaring i en åpning (f. eks. 1', fig. 9) i bunnen av en ramme hvorpå registeret er montert og den annen ende av stengene i en spalte (f. eks. 1", fig. 9) på toppen av denne ramme på en slik måte at begge stenger kan rotere i deres plan innen åpningen og spalten og føres i lengderetningen gjennom åpningen og spalten, at spenn- og velgerstengene er festet til v hverandre ved en første fjær (f. eks. 48', fig. 8) slik at en bevegelse i lengderetningen av spennstangen spenner fjæren, at velgerstangen da blir holdt på plass av den annen holdeanordning (f. eks. 41, fig. 8), at spenn- og velgerstengene er forsynt med stoppanordninger (f. eks. 56 og 56', fig. 10) for å begrense den inn-byrdes bevegelse, at en hake (f. eks. 58, fig. 8) på spennstangen av en annen fjær (f. eks. 48, fig. 8) normalt er presset mot kanten av spalten, idet det i denne stilling ikke blir utøvet noe strekk på velgerstangen i dens lengderetning.

4. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at hvert element i den første gruppe av elementer i et register består av et par spenn- og velgerstenger som er fast forbundet med hverandre, slik at de danner en enkel velger- og spennstang (f. eks. 5 og 6, fig. 4), hvis arbeidsstilling angir den andre stabile stilling ev elementene uten en mellomliggende tredje stilling.

5. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at overføringsanordningene, som er felles for alle elementer i samme gruppe, omfatter en felles utløserveiv oppbygd av to skråstilte veiver (f. eks. 30d og 30'd, fig. 1) som kan rotere rundt en tverrliggende akse (f. eks. 4' og 4", fig. 1 og 2) og som er festet til en fjær (f. eks. 37, fig. 8) for å holde en mellomliggende veivtapp (f. eks. 3ld, fig. 2) mot velgerstengene slik at veiven tvinges til å rotere mot virkningen av fjæren når en velgerstang i gruppen detekteres av detektoranordningen og at veiven er forsynt med et forlengelsesledd (f. eks. 60d, fig. 1) for midlertidig, under rotasjon, å presse mot den tilliggende andre holdeanordning for velgerstengene i den påføl-gende gruppe slik at elementene i denne gruppe som er i den tredje stilling blir om-koblet til den andre stilling.

6. Kombinert koderegister og utvelg-nigsanordning ifølge påstand 3, karakterisert ved at den første holdeanordning omfatter en felles stopphake som kan rotere om en akse mellom to skråstilte veiver og som normalt ved fjær trykk presses mot sidekanter på alle velgerstengene i en gruppe, eller mot skråsidene på alle spennstenger i en gruppe, og er innrettet til å holde enhver av disse stenger ved hjelp av fremstikkende deler (f. eks. 23, fig. 7 eller 55, fig. 10) på stengene når en stang er ført i lengderetningen til andre eller tredje stabile stilling.

7. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge påstand 2, karakterisert ved at den andre holdeanordning omfatter en felles utløserhake som kan rotere om en akse mellom to skrå veiver (f. eks. 29'd og 29d, fig. 1), og som normalt, ved fjærtrykk, er presset mot sidekantene på alle velgerstengene i en gruppe og fasthol-der disse ved en fremstikkende del (f. eks. 55', fig..9) og derved hindrer disse i å bli ført i lengderetningen til den andre stabile stilling, at utløserhaken er utstyrt med en forlengelse (f. eks. 28d, fig. 2) som forlengelsesleddet på den felles utløserhake i den foregående gruppe normalt hviler mot, slik at når veiven roterer, som er resultat av det foregående utvelgningstrinn er full-ført, vil den felles utløserhake påvirkes av forlengelsesleddet og rotere slik at den blir fri fra de fremstikkende deler på velgerstengene og dermed tillate at en stang i den tredje stabile stilling forskyves i lengderetningen til den andre stabile stilling.

8. Kombinert koderegister og utvelgningsanordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at ytterligere registrerende element (R, fig. 1) med en første stabil stilling, en andre stabil, registrerende stilling og en tredje registrerende stilling, også overføres fra første til tredje stabile, registrerende stilling når bestemmelseskoden angis av en ekspedient og er innrettet til å påvirkes av overføringsanordninger som arbeider når et element i siste gruppe detekteres og dermed angir at gjenstanden har nådd det ønskede bestemmelsessted og overføre det ytterligere element fra tredje til andre stabile, registrerende stilling, for å gjøre leveringsanordningen virksom,, hvoretter de ytterligere elementer tilbake-stilles til første stabile normalstilling.