NO118296B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til blekning med kloritter.

Klorittene finner på grunn av sin energiske, men allikevel fiberskåmende ble-kevirkning, i økende grad anvendelse til bleking av celluloseholdige og fullsynte-tiske fiberstoffer. Herved 'behandles de materialer som skal blekes overveiende i vandige klorittoppløsininger ved 60—100°

Til denne arbeidsmåte hører også den

i U.S. patent nr. 2 100 496 beskrevne mel-lomtrinns-taleknlngsf remgangsmåte. Her dreier det seg om en celluloseaflekning idet cellulosen først forblekes med klorvann eller hypoklorit. Deretter etterblekes det med surt bad ved temperaturer på 70—80° C. En annen arbeidsmåte hestar i å fukte behandlingsmaterialet med klorittoppløs-ninger og deretter å aktivere kloritten, som befinner seg på behandlingsmateria-

let, ved dampning ved temperaturer nær 100° C og derover.

Den sistnevnte fremgangsmåte byr li-keoverfor blekefremgangsmåten i vandige oppløsninger, ved siden av en forkortning av bleketiden, fremfor alt på den fordel av en jevnere gj ennomtalekning og en sterk oppslutnlngsvirkning på ledsagerstoffet, slik som frøskall, linavfall, eggehvitestoffer og liknende. Med linavfall forstås fibre som ennå inneholder treflis-aktige partikler som stammer fra lintarå-king og oppslutning. Ulempen ved fremgangsmåten er imidlertid dens 30—60 pst. høyere 'blekemiddelforbruk. Dette økede blekemiddelforbruk beror til dels på dis-proposjonering av kloritten til tolekeinak-tivt klorid og klorat, og til dels på unnvik-ning av klordioksyd, som ved dampefrem-gamgsmåtens betingelser oppstår i betraktelig omfang. Da denne gass er sunnhets-skadelig og virker korroderende på toyg-ingskonstruksjoner samt virker skadelig ved avledning i det fri på vegetasjonen, blir det nødvendig med særskilte avsug-mingsanordninger og absorbsjonsanlegg. Dessuten kreves det ved utførelsen av fremgangsmåten meget dyre anlegg, idet det hare skal nevnes de materialvanskelig-heter som består.

Videre er det i det 'belgiske patent nr. 527 711 beskrevet en fremgangsmåte hvor tekstilmaterialet fuktes med en vandig klorittoppløsnimg og deretter opphetes med damp til temperaturer inntil 100° C. Deretter lagres det opphetede materiale 1— 2i/2 time ved den oppnådde temperatur. Derved står lagringstiden i en veldefinert relasjon til fuktningstiden, og lagringstiden skal endog utgjøre 5—15 ganger så meget som fuktningstiden. En lagringstid på 1—21/2 time tilsvarer dermed en fukt-ningstid på 4—30 minutter. For innenfor de angitte tider å oppnå brukbare resultater er det nødvendig med opphetning til temperaturer over 85° Derved opptrer det også de ovenfor for dampning ved ca. 100° beskrevne ulemper, særlig sterk klordiok-sydutvikling.

Det tale nu funnet at man oppnår for-delene av en jevn gjennomblekining og en sterk oppslutningsvirkninig på ledsager-stoffene praktisk talt uten opptreden av de ovenfor nevnte ulemper ved en fremgangsmåte til blekning av fiberstoffer og

-strukturer av naturlig og regenererte cel-

luloser, celluloseestere eller kondensasjons- og polymerisasjonsprodukter innbefattende blandingskondensater og polymerisater ved fuktalng av behandlingsgodset med en sur klorltt-oppløsning som man lar innvirke på det fuktede materiale ved forhøyet temperatur, inntil brytningen har funnet sted og fremgangsmåten er karakterisert ved at man fukter fibermaterialet fortrinnsvis ved en temperatur fra 25 —30° C og fortrinnsvis i ikke forbleket form med en klorittoppløsning og lar den i det fuktede behandlingsgods værende kloritoppløsning, innvirke ved en pH på mellom 3,5—5 og ved temperaturer mellom 40 og 73° C, inntil blekningen, er full-ført og deretter vasker fibermaterialet på i og for seg kjent måte. Ved en modifika-sjon av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man fukte hehandlingsmaterialet først med nøytral til svak alkalisk klorit-oppløsning og deretter i tilknytning til dette, bringe den kloritoppløsning som befinner seg i behandlingsmaterialet ved innvirkning av flyktige syrer og vanndamp gir en pH-verdi på 3,5—5.

Fuktningen kan foretas ved tørr vare på foulard, ved våt vare bringes mere hen-siktsmessig først fuktighetsinnholdet til under 100 pst. ved vridning eller frasugning, og deretter impregneres varen ved flere gangers dypning og eventuelt lett vridning. De tider som er nødvendige for dypningen ligger vanligvis under 60 sekunder, for det meste mellom 2 og 30 sekunder.

Like overfor den kjente fremgangsmåte kommer man ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ut med vesentlig kortere fuktn.ingstider. Ved anvendelse av lavere temperaturer ved lagring unnviker det ikke noe klordioksyd. De dermed forbundne ulemper opptrer neppe ved denne fremgangsmåte og en overføring av klorittet til blekeinaktivt klorid og klorat er nærmest utsj altet. Dette toetyr at man kommer til de samme blekeresultater med vesentlig mindre mengder kloritt, og dermed 'betraktelig mindre blekemiddelom-kostninger.

Eksempel 1:

a) 100 g makkopoplin fuktes ved 60° C med en oppløsning som Inneholder

19 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

+ 3 g/l alkylarylsulfonat + 1,5 g/l metyltaurin

og oppviser en pH-verdi på 4,8 vris til 100 pst. restfuktighet og lagres ved denne tem-

peratur i 5 timer. Deretter vaskes varen varmt og koldt.

b) 100 g makkopoplin fuktes ved 40° C med en oppløsning som inneholder

31 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

+ 3 g/l alkylarylsulfonat + 1,5 g/l metyltaurin

og oppviser en pH-verdi på 8 og vris til en restfuktighet på 80 pst. Deretter behandles den således f oirbehandlede vare i 4 minutter ved ca. 103° C med en vann-mauirsyre-damptalanding og vaskes deretter varmt og koldt.

c) 100 g makkopoplin fuktes ved 40° C med en oppløsning som inneholder

19 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

+ 3 g/l alkylarylsulfonat + 1,5 g/l metyltaurin

og oppviser en pH-verdi på 3,9 og deretter vris til en restfuktighet på 150 pst. Deretter opphetes den således forbehandlede vare med vanndamp til 95° C og lagres ved jevn temperatur i iy2 time, og deretter vaskes varen som angitt under a), (eks. 1).

Resultater:

Av de ovenstående tallverdier fremgår at man ifølge fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse på økonomisk måte oppnår en fullhvithet. Blekematerialet oppviser uten noen alkalibehandling en utmerket fuktningsevne, således at det er best mulig forberedt for håde trykk og for f oulardf arvinger.

Til tross for den fremragende suge-evne har det tolekede materiale et meget mykt grep, hvilket har særlig betydning ved fnokk og kardebånd for spinneevnen, ved vevninger for oppruing, ved trikotasje for elastisitet og smidighet. Det erholdte hvitt er Lager-, damp- og lysbestandig, og kan ennu økes noe ved svak vaskemiddel-oppløsning i en kort etterbehandling, fortrinnsvis uten mellomskylling.

Eksempel 2:

100 g sterkt skanholdig bomullsvevning fuktes ved 30° C med en oppløsning som inneholder

18 g/L natriumkloritt (80 %-ig)

+ 4 g/L alkyLarylsulfonat

og oppviser en pH-verdi på 4,4 og vris til 100 pst. restfuktighet og lagres ved 60° C i 4 timer. Deretter etterbehandles vev-ningen med en oppløsning av 0,5 g/l oleyl-metyltaurin ved 80° C i 5 minutter, og spy-les deretter koldt.

Vaskemlddeletter-

Ved bomull kan man selvfølgelig også fore-ta en alkalisk forbehandling, hvorved klo-rittforbruket nedsettes tilsvarende fjer-nelsen av ledsagerstoffet. Som regel betyr imidlertid enhver alkalibeihandling et høy-ere vektstap, grepet blir hårdere, og da klorittinnsparingen utjevnes ved forbe-handlingsomkostningene, kan dette nor-malt utelates. Derimot tilkommer merce-riseringen særlig betydning ved et antall tekstiler.

Eksempel 3:

100 g merceriserbart bomullsvevning fuktes ved 25° C med en oppløsning som inneholder

12,5 g/l natriumkloritt (80 %-ig)

+ 5 g/l fettsyre-eggehvitekon-densasj onsprodukt

og oppviser en pH-verdi på 8 og vris til 100 pst. restfuktighet. Varen bringes deretter i en kort kanal kontinuerlig ved hjelp av eddiksyreholdlg damp til en pH mellom 3,5 og 5 og oppvarmes samtidig til 70° C, opprulles og lagres ved ca. 63° C i 3 timer. Deretter vaskes varmt og koldt. Hvithets-innhold: 84,6 pst.

Likeså fordelaktig egner fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen seg for blekning av ibastfibre, slik som lin, hamp, ramie og liknende. Ifølge de hittil kjente frem-gangsmåter lar særlig bastfibervevninger på grunn av det høye innhold av ledsager-stoff (slik som pektin, eggehvitestoffer, lignin) seg hare meget vanskelig gjennom-bleke jevnt, og det er derfor nødvendig med et antall kokninger før den egentlige blekning, for på forhånd å fjerne en stor del av disse liedsagerstoffer. Også da er det nødvendig med flere talekninger, for å opp-

nå en god hvithet. Ifølge fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man utelate den alkaliske forbehandling helt eller delvis,

og oppnå til tross for dette, en god og jevn hvithet.

Eksempel 4:

1 kg linvevniing av llnrestholdig stry-garn fuktes ved 30° C med en oppløsning som inneholder

30 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

og oppviser en pH-verdi på 4,8 vris til 100

pst. restfuktighet og lagres natten over ved 40° C. Deretter behandles varen i 30 minutter ved 60° C med vann og skylles.

Det oppnås en jevn hvithet (.% hvitt). Lin-restene er fullstendig fjernet. Det inn-trådte vektstap utgjør bare 8,9 pst.

Fremgangsmåten Ifølge oppfinnelsen egner seg også for blekning av fiberstoffer eller strukturer av regenererte ceLluloser, celluloseestere og av kondensasjons- og polymerisasj onsprodukter, omfattende blandingskondensater og -polymerisater Eksempel 5: 100 g tungtblektaart viskoserayonvev-ning fuktes ved 30° C med en oppløsning som inneholder

2 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

+ 3 g/l alkylfenolpolyglykoleter

og oppviser en pH-verdi på 3,8 vris til 100

pst. restfuktighet og lagres deretter i 2 timer ved 60° C. Deretter behandles uten mellomskylling 3 minutter ved 70° C med en oppløsning av 0,4 g/l alkyl-aryl-sulfo-

nat, og skylles. Derved fåes en hvithet på

80,6 pst. og varen lar seg, til tross for bort-

fall av den nødvendige varme forvask som ellers er nødvendig for å fjerne prepara-sjonen, farve og trykke på utmerket måte.

Eksempel 6:

100 g polyamidfibre fuktes ved 40° C med en oppløsning som inneholder

5 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

+ 3 g/i' alkyiarylpolyglykoleter

og oppviser en pH-verdi på 4 og vris til 60

pst. restfuktighet, og lagres ved 65° C i

2i/2 time'. Deretter vaskes som ovenfor beskrevet.

Eksempel 7:

100 g sterkt skallholdig bomullsvevning avklistres først på vanlig måte og

etter vaskningeni bringes ved vridning eller

frasugning til 50 pst. restfuktighet.

Deretter fuktes den fuktige vare med

en oppløsning på 25° C som inneholder

30 g/l natriumkloritt (80 pst.-ig)

og har en pH-verdi på 4,2 og vris til 100

pst. restfuktighet. Varen oppvarmes deretter ved hjelp av overhetet damp til 73° C,

rulles opp og lagres ved denne temperatur i 3<1>/2 time. Deretter vaskes først ved

90° C under tilsetning av 0,5 g/l alkylarylsulfonat og 0,3 g/l alkylferiylporyglykol-eter, og deretter skylles varmt og koldt.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til hlekning av fiberstoffer og -strukturer av naturlig og

regenererte celluloser, celluloseestere eller av kondensasjons- og polymerisasjonspro dukter innbefattende blandingskondensater og polymerisater ved fuktning av behandlingsgodset med en sur klorittoppløs-ning, som man lar innvirke på det fuktede materiale ved forhøyet temperatur inntil blekningen har funnet sted, karakterisert ved at man fukter fibermaterialene fortrinnsvis ved en temperatur fra 25—30° C, og fortrinnsvis i ikke forbleket form med en klorittoppløsning, og lar den i det fuktede i behandlingsgods værende kloritt-oppløsning innvirke ved en pH på mellom 3,5—5, og ved en temperatur mellom 40 og 73° C inntil blekingen er fullført, og deretter vasker fibeirmaterialene på i og for seg kjent måte.

2. Endring av fremgangsmåte, ifølge påstand 1, karakterisert ved at man fukter behandllngsmaterialet først med nøytral til svakt alkalisk klorittopp-løsning og deretter i tilknytning til dette bringer den klorittoppløsning som befinner seg 1 behandlingsmaterialet ved innvirkning av flyktige syrer og vanndamp til en pH-verdi på 3,5—5.