NO118150B - - Google Patents

Description

Klor-alkali-elektrolyseapparat.

Denne oppfinnelse vedrører generelt kvikksølvprosessen (eller amalgam-prosessen) for fremstilling av klor og natriumhydroksyd, og nærmere bestemt et nytt og forbedret klor-alkali-elektrolyseapparat for effektiv ffaskillelse av kvikksølv eller kvikksølv-amalgam fra forurensninger, fra en oppløsning eller andre urenheter som finnes over kvikksølvet eller amalgamet i deler av et kvikk-sølv-elektrolyseapparats sirkulasjonssystem.-

I alminnelighet pumpes kvikksølvet som er blitt frigjort i frigjøringstårnet i et apparat for alkalisk kvikksølvelektrolyse tilbake til elektrolysecellen. I mange tilfelle inneholder denne kvikksølv en liten mengde amalgam eller bærer på overflaten stoffer, såsom avbrutte partikler av bar grafitt, jernrust og andre forurensninger eller natriumhydroksyd. Følgelig er det vanligvis nødvendig å fraskille effektivt rent kvikksølv på ett eller annet punkt i strømningsveien fra pumpen til elektrolysecellen.-

I enkelte tilfelle blir dessuten kvikksølvet som transporteres av pumpen ytterligere vasket med vann, idet det benyttete vaskevann blir brukt som tilsettingsvann for frigjøringstårnet og bare kvikk-sølvet blir fraskilt og ført tilbake til elektrolysecellen.-

I den elektrolysecelle som er beskrevet i patenthaverens nor-ske patenter nr. 112.8l8 og nr. 116.501,

faller kvikksølvet som er blitt delvis omformet til natriumamalgam i elektrolysekammeret ned i en leng og trang kvikksølvkanal og strøm-mer gjennom den med bøy hastighet, og bare kvikksølv fraskilles ved den borteste ende av denne kanal og føres til frigjørlngstårnet.-Ved denne overføringen av kvikksølvet er det nødvendig å skille kvikksølvet grundig fra forurensninger, såsom stykker av gra-fittelektroden som er blitt brutt av inne i elektrolysekammeret og kvikksølvsmør som finnes over kvikksølvet, og fra elektrolytten som likeldes finnes over kvikksølvet. I hvert av disse tilfelle skilles det kvikksølv som ikke er fraskilt og som strømmer gjennom en lang og trang strømningskanal kontinuerlig fra forurensningene og den oppløsning som flyter over den. Por å bevirke denne fraskillelse har det hittil vært vanlig praksis å anordne en skilleplate ved den borteste ende i strømningsretningen i kanalen, idet den er anordnet vinkelrett på kvikksølvBtrømmen med det formål å bringe bare kvikksølvet til å strømme under platen og dermed bli fraskilt. Med en skilleanordning av denne art har det imidlertid av følgende grunner vært vanskelig å fraskille grundig kvikksølv som strømmer gjennom en trang strømvei.,

Kvikksølv som er i strømmende bevegelse har stor kinetisk energi selv på steder med forholdsvis lave strømningshastigheter. Der-som en skillevegg plaseres vinkelrett på det strømmende kvikksølvs bane, forandres den strøm av kvikksølv som beveger seg mot ekille-platen som om den skulle støte mot den, i retning av en nedadrettet strøm som dannes i nærheten av skilleplaten, men dette kvikksølv løper under og forbi skilleplaten mens det beholder det meste av sin opprinnelige kinetiske energi. Denne virkning likner det som skjer med en kanonkule med høy kinetisk energi som bringes til å forandre bevegelsesretning av en liten hindring, men fortsetter å beholde nesten hele sin energi.-

Følgelig dannes en betydelig turbulens ved skilleplatena flate og det utøves en ytterligere trekkraft på kvikksølvet i nærheten av skilleplaten. Dessuten, fordi de deler av kvikksølvet som støter perpendikulært mot skilleplaten kastes kraftig tilbake og gir øket bølgebevegelse på grunn av at fukteevnen med hensyn til kvikksølv er meget lav overfor isolerende materialer, såsom gummi og syntetis-ke harpikser som vanligvis benyttes for skilleplater, vil stoffer, såsom kvikksølvsmør og elektrolytisk oppløsning, som lett fukter skilleplaten, lett trenge inn mellom skilleplatens flate og kvikk-sølvet og føres med av den nedadrettete strøm langs skilleplatens flate slik at det kommer ut bak skilleplaten.-

Økning av kvikksølvdybden ved skilleplaten er ikke noen effektiv løsning av dette problem. Por eksempel var ifølge resultatene av patenthaverens forsøk ikke fraskillelsen av kvikksølv fullstendig, og en betydelig mengde av forurensninger og oppløsning ble funnet flytende på overflaten til kvikksølvet etter fraskillelses-prosessen selv med en kvikksølvdybde på 50 cm med en skilleplate av konvensjonell type i et tilfelle hvor kvikksølvets strømningshas-tighet gjennom tilførselskanalen var 20 cm/sek.-

En annen forhåndsregel som til å begynne med kan synes å væ-re en løsning på det forannevnte problem, er å utvide nedstrømnings-enden av strømningskanalen for det useparerte kvikksølv for å for-større skilleplatens bredde og for å redusere strømningshastigheten for kvikksølvstrømmen forbi skilleplaten. Selv om den nedadstrøm-mende ende av kvikksølvstrømmen som nærmer seg med et lite omfang utvides, opprettholdes imidlertid kvikksølvets hastighet nesten uten forandring i sentrum av strømmen i den utvidete ende fordi be-vegelsesmengden for det strømmende kvikksølv er stor. Man har for eksempel funnet at selv om bredden av tilførselskanalens ende og av skilleplaten økes til ti ganger bredden av tilførselskanalen, opptrer nesten ingen forbedring i kvikksølvfraskillelsen.-

På grunn av vanskelighetene med en effektiv fraskillelse av kvikksølv eller amalgam som beskrevet foran, er det vanlig praksis å anbringe eii vaskekasse med vann for å vaske kvikksølvet eller amalgamet spesielt etter at det har gått forbi skilleplaten. Disse forhåndsregler, såsom å benytte en stor kvikksølvdybde ved skilleplaten, å utvide tilførselsbanen for kvikksølv til skilleplaten og å anbringe en vaskekasse med vann, øker mengden av stillestående kvikksølv og krever en stor mengde kostbart kvikksølv, hvorfor slike forhåndsregler ikke er fordelaktige.-

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å overvin-ne de forannevnte vanskeligheter som knytter seg til de kjente ap-parater for fraskillelse av kvikksølv av den angitte art.-

Nærmere bestemt er det et formål med oppiinnelsen å frembrin-ge et klor-alk^.li-elektrolyseapparat for effektiv fraskillelse av kvikksølv eller kvikksølvamalgam fra forurensninger og en oppløs-ning som finnes over disse. -

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å frem-bringe et apparat av den beskrevne art med enkel og rimelig oppbygning og drift.-

Åpparauet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved kombinasjonen av en første kan~l med betydelig3tørre lengde enn bredde for

jevn gjennomstrømning av kvikksølvet eller kvikksølvamalgamet, for— rensningene og oppløsningen, en andre kanal forbundet parallelt og i en opptilliggende side mot side-forbindelse til den første kanal samt en skilleplate som danner en felles, partiell sidevegg ved forbindelsen med en åpning under- seg og under kvikksølvets eller kvikksalvamalgamets øverste overflatenivå, slik at det tillates gjennomstrømning bare for kvikksølvet eller kvikksølvamalgamet fra den første kanal gjennom åpningen og over i den andre kanal, mens forurensningene og oppløsningen holdes f.lbake.-

Oppfinnelsens natur, prinsipper, enkeltheter og anvendelse vil fremgå klarere av den følgende detaljerte beskrivelse av fore-trukne utførelsesformer av oppfinnelsen slik disse fremgår av de medfølgende tegninger, hvor like deler er betegnet med like henvis-ningstall og hvor: Fig. 1 viser et skjematisk planriss av et kvikksølv-elektrolyseapparat som er utstyrt med en anordning for kvikksølvutskillel-se ifølge oppfinnelsen.-

Eig. 2 viser i utsnitt et planriss av del A) i fig. 1.-

Fig. 5 viser i utsnitt et delvis oppsnittet og gjennom-snit-tet perspektivriss av de deler som er vist i fig. 2.-

Pig. 4 viser i utsnitt detaljer ved del B) i fig. 1.-

Pig. 5 viser et snitt etter linjen V-V i fig. 4.-

Fig. 6 viser i utsnitt et planriss av et annet eksempel på en anordning for kvikksølvfraskillelse ifølge oppfinnelsen.-

Pig. 7 viser i utsnitt et delvis oppsnittet og gjennomsnittet perspektivriss av detaljer av anordningen vist i fig. 6.-

Fig. 8 viser et vertikalsnitt etter linjen VIII-VIII i fig.

6.-

Pig. 9 viser i utsnitt et planriss av et annet eksempel på en anordning for kvikksølvfraskillelse ifølge oppfinnelsen.-

Fig. 10 viser i utsnitt et vertikalsnitt etter linjen X-X

i del C) i fig. 9.-

Fig. 11 viser et skjematisk planriss av et eksempel på et annet kvikksølv-elektrolyseapparat som omfatter en anordning ifølge oppfinnelsen for kvikksølvfraskillelse.-Fig. 12 viser et skjematisk planriss av et ytterligere eksempel på en montering av en ..anordning ifølge oppfinnelsen i et elektrolyseapparat. -

Idet det henvises til figurene 1 til 5, som viser et eksempel på en utførelsesform av oppfinnelsen, har apparatet for amalgampro-sessen, vist generelt i fig. 1, et elektrolysekar 1 som er forsynt med et elektrolyGekammer Z> med innløpsåpning 2 langs en sidevegg. Kvikksølv føres gjennom et innløpstrau 15 og innløpsåpningen 2 inn i elektrolysekammeret 3, hvor det strømmer i den retning som er an-gitt med piler, idet en del av kvikksølvet blir omdannet til natriumamalgam (det resulterende kvikksølv og amalgam blir heretter hen-vist til som "amalgam"). -

Dette amalgam faller ned i en lang og smal kanal 4 og strøm-mer langs denne i en retning som står vinkelrett på strømningen i elektrolysekammeret 5 og løper ut av karet 1 gjennom en åpning 5. Samtidig strømmer amalgam 13 og elektrolytt 19 gjennom en ytre renne 6 på utsiden (i strømmens retning) av karet 1.-

Det ikke utskilte amalgam som strømmer gjennom den ytre renne

6 går under og forbi en skilleplate 7 som er utformet som en del av

rennens sidevegg og strømmer inn i en atskilt kv ikksølvreiine som er anordnet parallelt med rennenv6 og som overlapper denne side mot side ved forbindelsen mellom de to renner. Skilleplaten 7 danner således en felles delvegg mellom rennene 6 og 8 ved forbindelsen mellom dem med en åpning ved bunnen og tjener til å stenge gjennomgan-gen av forurensninger 20 som finnes ved amalgamets 18 overflate i

rennen 6. De forurensninger som således samles opp, fjernes fra tid til annen ved hjelp av atskilte anordninger.-

Amalgamet som kommer inn i rennen 8 strømmer gjennom den og inn i et frigjøringstårn 9 hvor det frigjøres. Kvikksølvet 21 som frigjøres på denne måten, pumpes av en pumpe 10 gjennom en utløps-renne 11, hvori kvikksølvet vaskes med tilsetningsvann tilført gjennom et rør 14. Kvikksølvet føres deretter under en andre skilleplate 12 dannet av en del av den felles sidevegg mellom rennene 11 ende i strømningsretningen og en atskilt kvikksølvrenne 13. anordnet parallelt til den første og forbundet til denne overlappende side mot side. Kvikksølvet går derved inn i rennen lj. og, idet det strømmer gjennom denne, føres det tilbake til k.rikksølvtrauet 15

ved innløpet av elektrolysekaret 1.-

Den andre skilleplate 12 virker til å skille tilsettingsvan-net i rennen 11 fra kvikksølvet, og vannet som fraskilles på denne måten føres gjennom et rør 16 og tilbake til frigjøringstårnet 9, hvor det benyttes igjen som tilsettingsvann for frigjøringsproses-sen. Forurensninger som også fraskilles og oppsamles i rennen 11, fjerner fra denne fra tid til annen.-

Vi har funnet at med den beskrevne oppbygning av skilleplater og renner finnes det nesten ikke medtrekk av forurensninger og andre uønskete stoffer i amalgamet eller kvikksølvet. Selv med denne oppbygning kan imidlertid ikke skillevirkningen sies å være fullstendig gjennomført i tilfelle hvor kvikksølvets eller amalgamets strømningshastighet er høy.-

Det vil si når anordningen for kvikksølvfraskillelse som vist i fig. 1 til 5 benyttes,- kan fullstendig kvikksølvfraskillelse opp-nås i de tilfelle hvor kvikksølvets strømningshastighet i rennene er relativt lav, men når kvikksølvets strømningshastighet blir høy-ere, kolliderer amalgamet som strømmer gjennom kanalen 4 og rennen 6 med endeveggen 17 ved rennens ende i strømningsretningen og ut-vikler derved en bølgebevegelse. Som en følge av dette beveges amalgamet vedvarende og blandes med forurensningene 20 og væsken 19 på oversiden og i noen tilfelle føres en del av den resulterende blanding under og forbi sideplaten 7 og, idet den følger med amalgamet, går den inn i rennen 8 til frigjøringstårnet 9.-

Yi har funnet at kvikksølvfraskillelsen ved skilleplatene kan forbedres ytterligere ved å anordne en overstrømnihgsterskel ved den ende av rennene som leder til skilleplatene vist i fig. 1 til 5. I et eksempel på denne anordning som vist i fig. 6, 7 og 8, fø-res størsteparten av kvikksølvet (eller amalgamet) 37 som sammen med forurensninger og vaskevann (eller elektrolytt) strømmér gjennom en -renne 31 som leder til en skilleplate 32 for kvikksølvfraskillel-se, under og forbi skilleplaten og kommer inn i en renne 33»mens forurensninger 39 som flyter på kvikksølvet og vaskevannet 38, sammen med en liten mengde kvikksølv, strømmer over en dam eller terskel 34 og faller ned i en kvikksølv-overstrømningssump 35--

Rennen 31 og terskelen 34 er slik utformet at denne overstrøm-ningen bevirkes av energien til kvikksølvet som strømmer gjennon rennen 31, og kvikksølvets normale overflatenivå er derfor litt la-vere enn overstrømningsterskelens 34 overkant. På grunn av denne overstrømning er det en konstant strøm ved kvikksølvets overflate mot terskelen 34, som utøver en hindrende virkning rettet mot trekk-kraften som kvikksølvet som løper under skilleplaten 32 ut-øver på forurensningene og vaskevannet (eller elektrolytten) på dets overflate.-

Ytterligere, som vist i fig. 8, støter bare den laveste del av kvikksølvet mot terskelen 34, og et meget tynt sjikt av kvikk-sølvets øverste del strømmer over. Derfor finnes det ingen sammenblanding av kvikksølvet med forurensningene og væsken på grunn av bølgebevegelse som oppstår av kollisjonen av kvikksølvet mot terskelen. Selv om det finnes litt sammenblanding, strømmer den resulterende blanding over terskelen 34 sammen med overflatestrømmen. Som et resultat av de foran beskrevne driftsvirkninger, er sammenblanding av forurensninger og andre uønskete stoffer med kvikksøl-vet som føres under skilleplaten 32 og inn i rennen 33 fullstendig hindret.-

Kvikksølvet, forurensningene og andre stoffer som kan ha strømmet over og inn i overstrømningssumpen 35, fjernes fra denne ved hjelp av for eksempel et dreneringsrør 36, og fraskilles ved hjelp av enhver egnet anordning. Fordi mengden av kvikksølvet som strømmer over terskelen 34 er meget liten, er fraskillelsen av dette kvikksølv forholdsvis lettvint og kan gjennomføres på en meget enkel kjent måte ved hjelp av en anordning, såsom en bunnfellings-tank eller en utfellingstank. I noen tilfeller kan kvikksølvet som er fraskilt på denne måte, bringes til å flyte sammen med kvikksøl-vet som strømmer gjennom rennen 33 for derved å bli gjensirkulert til frigjøringstårnet eller elektrolysekaret.-

Enkeltheter og driftsmessige trekk ved fremgangsmåten og anordningen for kvikksølvfraskillelse ifølge den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet mer fullstendig, Idet det henvises til fig. 2, støter amalgamet som har strømmet gjennom kanalen 4 og rennen 6 vinkelrett mot rennens 6 endevegg 17, slik at amalgamets kinetiske energi oppløses fullstendig (en del av det dynamiske trykk omformes!til statisk trykk), og .ytterligere strømning av amalgamet under og forbi skilleplaten 7 bevirkes på nytt av for-skjellen mellom overflatene til kvikksølvet (statisk trykk) i rennene 6 og 8.-

Pølgelig har ikke denne strøm noen innflytelse på et meget langt stykke av amalgamets strømningsvei, og særlig strømmen ovenfor skilleplaten 7 i strømningsretningen i retning vinkelrett på skilleplaten er meget lav. Følgelig kan fullstendig fraskillelse av amalgamet utføres selv når amalgamdybden ved skilleplaten er meget grunn. Dessuten, fordi skilleplaten er anordnet i sideveggen til rennen 6 for det ikke fraskilte amalgam, er det mulig å gjø.Oe skilleplatens bredde fra-et antall ganger til flere titall ganger bredden av rennen 6. Derfor er strømningshastigheten på amalgamet son strømmer forbi skilleplaten meget lav, men selv da øker ikke mengden av amalgam som forblii stillestående i rennen merkbart. Det er mulig senke mengden av amalgam i området hvor rennen 6 og 3 overlapper hverandre ytterligere ved å la rennens 6 ende smalne av,3om vist i fig. 2.-

For eksempel ble det funnet at når en skilleplate med en bredde på 60 cm ble anbragt for amalgara3trømning ved en hastighet på 20 cm/sek. gjennom en ytre renne 6 med en bredde på 6 cm ved elektrolysekaret, ble fraskillelsen av amalgamet fullstendig gjen-nomført og en strøm av forurensninger og elektrolytt til frigjø-ringstårnet var ikke iakttakbar selv når dybden av amalgamet i rennen 6 ved skilleplatens flate ble redusert til en størrelse under

6 cm. Dessuten ble det mulig å gjennomføre kvikksølvfraskillelsen ved utløpet fra pumpen 10 som vist i fig. 4 og 5 likeledes på en fullstendig måte.-For høyere strømningsforhold (det vil si høyere strømnings-hastigheter) på kvikksølvet (eller amalgamet) kan kvikksølvfraskil-lelsen forbedres ytterligere ved å benytte oppbygningen beskrevet foran under henvisning til og som illustrert i fig. 6, 7 og 8.-Ilens skilleplaten i eksemplene beskrevet foran under henvisning til fig. 1 til 8 er deler av en sidevegg og nøyaktig parallel-le til strømningsretningen i rennen, er det ikke alltid nødvendig

at skilleplaten anordnes slik. Det vil3i skilleplaten kan anordnes i en omtrent parallell plassering i forhold til strømningsretningen som vist ved skilleplaten 32 i fig. 9. I noen tilfeller er det dessuten også mulig og fordelaktig å anordne arrangementet som er vist i fig. 9 og 10, hvor en skilleplate 40 for elektrolytten (eller vaskevannet) 38 er senket ned ovenfor overstrømningsterskelen 34 i strømningsretningen og med en høyere plassering enn denne for derved å danne en skillebarriere for å stenge av for væsken 3o og ba-re slippe forbi kvikksølvet 37 og forurensningene 39, som strømmer videre mot terskelen 34.-

Dessuten er elektrolysekarets plane form, hvorfor den foreliggende oppfinnelse kan anvendes, ikke begrenset til den spesielle form som er vist i fig. 1, hvori bredden av kvikksølvets strømnings-vei i elektrolysekaret er større enn lengden av strømningsveien. i'or eksempel kan den foreliggende oppfinnelse anvendes med foidel også til fraskillelse av amalgam og kvikksølv ved pumpens utløps-side ved et konvensjonelt elektrolysekar av horisontal type med stor utstrekning i strømningsretningen som vist i fig. 11.-

ITærmere bestemt har det hittil vært vanlig praksis å fraskille amalgamet som strømmer ut av elektrolysebeholderen 42 til ot elektrolysekar 41 som vist i fig. 11, ved hjelp av en kvikksølv-skilleplate 43 ved elektrolysebeuolderens utløpsende. I de senere år har-de-, imidlertid vært en utvikling mot høyere elektrisk strømtetthet, hvilket har bevirket en økning i kvikksølvets strømningshastighet i elektrolysebeholderen, og denne økete hastighet har gjort det van-skeligere å bevirke effektiv fraskillelse av amalgamet fra elektrolytten og forurensningene ved hjelp av en skilleplate såsom en skilleplate 43 som er vinkelrett på amalgamets strømningsretning.-

Man har funnet at det i slike tilfeller ved å forbinde en atskilt amalgamrenne 45 parallelt til elektrolysecellens utløpsrenne 44 som vist i fig. 11, enten med eller uten skilleplaten 43, og å anordne en skilleplate 46 i de to renners felles sidevegg som beskrevet foran, blir det mulig å fraskille amalgamet fullstendig på samme måte som beskrevet foran med hensyn til elektrolysen vist i fig. 1 til 3 uten noen sammenblanding av elektrolytt eller forurensninger med den fraskilte amalgam. Dessuten kan fullstendig fraskillelse av kvikksølvet gjennomføres på samme måte ved å montere lik-nende fraskillelsesrenner 47 og 48 i strømningsveieu til kvikksøl-vet som er blitt frigjort i frigjøringstårnet og ved hjelp av kvikk-sølvpumpen pumpet mot elektrolysehodet og å anordne en skilleplate 49 i veggen mellom de to renner.-

I et ytterligere anvendelseseksempel på den foreliggende oppfinnelse som vist i fig. 12, strømmer kvikksølvet som har kommet inn i en innløpskanal 51 i elektrolysekaret, tvers over en elektro-lysebeholder 52 for å bli et amalgam som faller ned i en utløpska-nal 53 for å strømme vinkelrett på kvikksølvets strømningsretning i elektrolysebeholderen og sammen med elektrolytten føres under og forbi en skilleplate 54 for tilbakeholdelse av klorgass for deretter å strømme inn i en ytre renne 55.-

En skilleplate 56 er anordnet i den ytre rennes 55 sidevegg, hvorved amalgamet fraskilles som beskrevet foran og kommer inn i en renne 57 for å strømme til et frigjøringstårn 53 hvor det fri-gjøres. Det frigjorte kvikksølv som forlater frigjøringstårnet 5t> gjennom en ledning 59 er i denne forenet med vaskevann som innføres

gjennom et rør 60, og det sammenflytende kvikksølv og vann er sam-

menblandet i en kvikksølvpumpe 61 hvor kvikksølvet vaskes og føres

. deretter tilbake, sammen med vaskevannet, gjennom en renne 62 til elektrolysekarets hode.-

Kvikksølvet fraskilles her fra vaskevannet ved hjelp av en

skilleplate 63 som strekker seg over' hele sideveggen til karets innløpskanal 51 og kommer inn i innløpskanalen 51 for å bli benyt-

tet igjen i salt-elektrolyseprosessen i elektrolysecellen. Vaskevan-

net som etterlates foran sideplaten 63 i strømningsretningen fra-

skilles ved hjelp av en terskel 64 fra forurensninger og en liten mengde kvikksølv og, idet den føres gjennom en ledning 65, kommer den inn i den tidligere nevnte amalgamrenne 57. Således sendes det-

te vaskevann sammen med amalgamet.inn i'frigjøringstårnet 58 og be-

nyttes igjen som frigjøringsvann.-

Forurensninger som samler seg opp i en stillestående tilstand

foran skilleplaten 56 og terskelen 64 i strømningsretningen, fjer-

nes etter behov. Et fordelaktig trekk ved dette elektrolyseapparat er at det ikke bare gjennomføres fullstendig fraskillelse av kvikk-

sølv i det, men også, fordi forurensningene fjernes bare på punk-

tet foran terskelen 64 og i den trange renne 55, hvor det ikke av-

gis klor, og elektrolysekaret kan holdes vedvarende lukket under drift, er det meget liten sannsynlighet for at skadelig klor kan avgis på grunn av fjerningen av forurensninger. Derfor er drifts-betingelsene for elektrolyseapparatet sterkt forbedret.-

Claims (5)

1. Klor-alkali-elektrolyseapparat for kvikksølvprosessen for fraskillelse av kvikksølv eller kvikksølvamalgam fra forurensninger og en oppløsning som finnes over disse, karakter! sert ved kombinasjonen av en første kanal (6, 11, 31) med betydelig større lengde enn bredde for jevn gjennomstrømning av kvikksølvet eller kvikksølvamalgamet, forurensningene og oppløsningen, en andre kanal (8, 13, 33) forbundet parallelt og i en opptilliggende side mot side-forbindelse til den første kanal samt en skilleplate (7,

12, 32) som danner en felles, partiell sidevegg ved forbindelsen med en åpning under seg og under kvikksølvets eller kvikksølvamal-gamets øverste overflatenivå, slik at det tillates gjennomstrømning bare for kvikksølvet eller kvikksølvamalgamet fra den første kanal gjennom åpningen og over i den andre kanal, mens forurensningene og oppløsningen holdes tilbake.-

2. Apparat i samsvar med krav 1,karakter! sert ved at den omfatter en overstrømningsterskel (34) anordnet ved den nederste ende i strømningsretningen av den første kanal (31), som tillater overstrømning av forurensningene og oppløsningen sammen med en liten mengde av kvikksølvet.-

3. Apparat i samsvar med krav 1 eller 2, som er montert på to steder i elektrolyseapparatet,karakterisert vedat det første sted ligger i en strømningsvei fra elektrolysecellens utløp til et frigjøringstårn (9), og det andre sted ligger i en strømningsvei fra en sirkulasjonspumpe (10) nedenfor frigjørings-tårnet til elektrolysecellens innløp.-

4. Apparat i samsvar med et av kravene ltil 3,karakterisert vedat den første kanal er avsmalnende, idet den tversgående bredde avtar progressivt mot dens utløpsende.-

5. Apparat i samsvar med et av kravene 2 til h,karakterisert vedat den omfatter en skilleplate (40) nedsenket ovenfor overstrømningsterskelen (34) sett i strømningsretningen og i en høyere stilling enn denne, idet skilleplatens underkant ligger litt under kvikksølvets overflate, slik at skilleplaten sten-ger av oppløsningen og bare tillater kvikksølvet og forurensningene å strømme under den mot overstrømningsterskelen.-