NO118082B - - Google Patents

Description

Anordning ved stoler.

Den foreliggende oppfinnelse angår en anordning ved stoler og andre sitteanordninger med sitteflate og ryggstb, ved hvilken sitteflaten er forsynt med et i avstand fra skjæringslinjen mellom sitteflaten og ryggstoets plan anbragt stot-teorgan. Ved tidligere kjente anordninger av den angitte art for-

mår ikke stbtteorganet å gi den sittendes sitteben stotte i horisontalretningen, slik at den sittende ved de kjente anordninger ikke er forhindret fra å gli fremover på setet. Hensikten med oppfinnelsen er å avhjelpe denne ulempe og tilveiebringe en sådan stotteanordning at den sittendes sitteben og korsben får en slik stotte at det unngås forskyvninger av disse organer. Stbtteanord-ningen virker også til at allerede eksisterende forskyvninger og deformasjoner suksessivt rettes opp. -

Dette er ifblge oppfinne Isen oppnådd ved

at stotteorganet har en utpreget bakre kant (29) som er således beskaffen og anordnet at den er parallell med skjæringslinjen,

strekker seg fra den ene side av sitteflaten til den andre og i horisontalretningen gir stotte til den sittendes sitteben, hvorved den sittende hindres fra å gli fremover på sitteflaten, samt at bekkenet i en horisontal retning stottes av ryggstoet, idet sitteflaten har en fortsettelse mellonunevnte, utpregete bakre kant og nevnte skjæringslinje, hvilken fortsettelse gir stotte i vertikalretningen til den sittendes sitteben, og der flaten på nevnte fortsettelse av sitteflaten er plan, jevn og uettergivende eller forsynt med en lett sammenpressbar stoppning. -

Oppfinnelsen kan anvendes direkte på stoler eller den kan anordnes på en spesiell innsats, som kan anbringes i en vanlig stol eller et bilsete. -

Oppfinnelsen vil i det fblgende bli

beskrevet under henvisning til tegningene, hvor: -

Fig. 1 viser en lenestol eller et bilsete av vanlig art samt en del av skjelettet til den person som sitter i setet, sett fra siden; Fig. 2 viser et tilsvarende sete, forsynt

med anordningen ifblge oppfinnelsen, likeså sett fra siden;

Fig. 3 viser bakfra hvordan den skrå

sitteflate påvirker skjelettet til en sittende person;

Fig. 4 er et sideriss av det i fig.3

viste skjelett;

Fig. 5 viser samme skjelettdel som i fig.

3, men her anbragt på en rett og fast sitteflate; Fig. 6 viser den i fig. 5 viste skjelettdel, sett fra siden; Fig. 7 viser en innsats for en lenestol

eller sete, utfort ifblge oppfinnelsen, sett fra siden;

Fig. 8 viser en anordning ifblge fig.

7, sett i perspektiv forfra;

Fig. 9 er et snitt gjennom anordningen ifblge fig. 8 etter linjen IX-IX, sett i pilenes retning, ved en utfbrelsesform for oppfinnelsen; Fig. 10 viser et snitt gjennom anordningen ifblge fig. 8 etter linjen X-X, ved en utfbrelsesform for oppfinnelsen; Fig. 11 viser et snitt gjennom en ytter-ligere utfbrelsesform for oppfinnelsen. -

I fig. 1 betegner 1 og 2 henholdsvis sitteflaten og ryggstbflaten av en vanlig lenestol eller et bilsete, 3 betegner den sittendes ryggrad eller hvirvelsbyle som nedentil avsluttes av korsbenet 4, som befinner seg mellom bekkenpartiets 5 to halvdeler. I en slik stol eller sete får den sittende en anatomisk uriktig stotte. -

Som vist ved pilen 6 vil den nedre del av hvirvelsbylen 3 forskyves bakut inn i ryggstbets myke polstring. Som vist ved pilen 7 vil derved bekkenet gli fremover, hvilket

enda mere bidrar til at hvirvelsbylens nedre parti forskyves bakut. Ved pilen 8 vises at bekkenpartiets 5 sitteben dessuten synker

ned i sitteflatens 1 myke polstring. I fig. 3 er vist hvordan denne nedsynking kan bli asymmetrisk, d.v.s. den ene side 9 av bekkenpartiet 5 kan synke mere enn den annen side 10. Derved vrider korsbenet 4 seg, hvilket har til folge at hvirvelsbylen 3 stiller seg skrått i sin nedre del slik som vist på figuren. Den angjeldende krumning av hvirvelsbylen vil folges av en krumning til motsatt hold lenger oppe, slik at ryggraden får S-form. -

Imidlertid har den angjeldende asymmetri også til folge at den ene bekkenhalvdel vrides fremad mere enn den annen, slik det fremgår av fig. 4. Ved langvarig eller ofte gjentatt sitting på stoler, som gir en slik utilfredsstillende stotte, kan det inntreffe at forskyvningen blir permanent i stbrre eller mindre grad. Dette kan medfbre at personen blir låghalt.Selv-' sagt opptrer der også andre plager i form av verk, tretthet m.m. -

Den i det foregående nevnte asymmetri i de stbttende egenskaper ved en lenestol, et sete eller en stol av konvensjonell type gir seg spesielt til kjenne i bilseter. På Grunn av veibanens hvelvning skråner sitteflaten i et bilsete; i land med venstretrafikk til venstre i kjbretbyets kjøreretning,og i land med hbyrekjbring til hbyre. Denne initialskråning gir fra begynnelsen en asymmetrisk stotte. Asymmetrien forverres under bruken ettersom det fra begynnelsen laveste punkt p.g.a. den skråning hos .den sittende, som asymmetrien gir opphav til, forårsaker at trykket i dette punkt er hbyere enn i det punkt, som fra begynnelsen ligger hbyere. -

En medvirkende årsak til at den asymmet-riske understøttelse er spesielt besværlig ved bilseter er også

de opptredende stbt og vibrasjoner, som finner sted under kjbringen. Disse bevegelser forårsaker tilsvarende sammenpressinger av sitte-putens polstring, slik at deformasjonene foregår raskere enn hva tilfelle er med stillestående stoler eller seter. -

En omstendighet som bidrar til at en sittende ikke får tilfredsstillende stotte i konvensjonelle bilseter er også at sitteflaten fjærer i vertikalretningen i forhold til det i vertikalretningen stillestående ryggstb. I fig. 1 ser man at visse punkter på hvirvelsbylen, f.eks. ved pilen 6 og ved pilen 11, ligger hardt an mot ryggstbflaten 2. Når sitteflaten 1 utforer en bevegelse i vertikalretningen, vil ryggpartiet hos den sittende gli opp og ned langsmed ryggstbflaten på tilsvarende måte. Derved finner der sted en betydelig varmeutvikling ved de med hardt trykk anliggende steder, hvilket fra mange synspunkter er svært ufordelaktig. Bl.a. forverres den degenererende effekt på skålene, som den allerede deformerte ryggrad medfbrer. Dessuten forverres også den overanstrengelse av ryggmuskulaturen som oppstår p.g.a. sitteanordningens dårlige stbtteegenskaper.

Ved den ifblge oppfinnelsen utforte lenestol eller sete ifblge fig. 2 fins en på sitteflaten anordnet opphbyning 13, som eventuelt kan være innstil]bar i horisontalretningen. Opphbyningen 13 danner en stotte i horisontalretningen for bekkenpartiets 5 to sitteben, slik at disse av en kraft, ut-trykt ved pilen 14, hindres fra å gli fremover på sitteflaten. Deres støttepunkter i vertikalretningen, antydet ved pilen 15, forblir derfor i en sådan stilling at korsbenet 4 bibeholder sin

anatomisk riktige stilling i forhold til bekkenbenene. -

Setet eller stolen ifblge fig. 2 er og-så forsynt med en opphbyning 12, som gir bekkenbenene 5, korsbenet 4 og hvirvelsbylen 3 en slik stotte at bbyningspåkjenning ved korsbenets forbindelsessted med bekkenbenene unngås. Opphbyningen 12 kan være stillbar i vertikalretningen, hvilket medfbrer at dens stilling kan tilpasses etter den person, s0m for det mes-te anvender sitteanordningen. -

Ved sitteanordningen ifblge oppfinnelsen bor enn videre de flater som gir stotte i vertikalretningen for sittebenene og i horisontalretningen for hvirvelsbylen og korsbenet (ved pilen 16) være faste. De bor bestå av ikke ettergivende plater, som er forsynt bare med en tynn polstring (1 a 2 cm tykkelse). -

Videre er det fordelaktig at i det mins-te den vertikale flate kan innstilles til riktig horisontalstilling. -

Ved bruk av en slik sitteanordning får bekkenets to sitteben korrekt stotte, hvorved hvirvelsbylen ikke utsettes for abnorme krumninger eller andre deformasjoner. I fig.

5 og 6 vises den i dette tilfelle oppnådde korrekte innbyrdes stil-. ling mellom bekkenpartiet 5, korsbenet 4 og hvirvelsbylen 3. -

For å unngå at sitteflaten utforer en vertikal bevegelse i forhold til ryggstbet, bor sitteflatens bakre kant være forbundet med ryggstbets undre kant ved hengsler eller på annen ikke fleksibel måte, slik at avstanden fra sitteflaten til ryggstoets støttepunkter (f.eks. opphbyningen 12) all-tid er konstant. -

En fordelaktig utfbrelsesform for oppfinnelsen består av en innsats, bestemt til å plasseres i en stol eller sete av vanlig type, f.eks. et bilsete. -

Anordningen innbefatter en plate 20, f.eks. av hard masonitt, som danner en sitteflate. På oversiden er platen 20 forsynt med en relativt tynn polstring 21. Dessuten innbefatter anordningen en ryggstbplate 22, likeså hensiktsmessig av hard masonitt e.l., som danner en ryggstbflate. Også platen 22

er forsynt med en relativt tynn polstring 23. Ryggstbplatens 22 nedre kant og sitteplatens 20 bakre kant er forbundet ved en eller flere hengsler 24 e.l., hvilket gjor det mulig å klappe innsatsen sammen slik at den bekvemt kan transporteres. Dessuten avpasser vinkelen mellom platene seg automatisk etter den stol, som man anbringer innsatsen i. -

Platen 20 er forsynt med en i horisontalretningen innstillbar opphbyning 25, som hensiktsmessig består av en plate 26 med en derpå anbragt, relativt fast polstring 27. Opphbyningen 25 er festet til platen 20 ganske enkelt ved at den er forsynt med et eller flere springbånd 28 som omslutter platen 20. Derved blir opphbyningen 25 også på en enkel måte forskyvbar i horisontalretningen på platen 20. Opphbyningen 25 er utformet for å gi sittebenene riktig stotte i horisontalretningen. Den har derfor en utpreget bakre kant 29 og har for bvrig en fremover lang-strakt flate. -

På tilsvarende måte er ryggstbplaten 22 forsynt med en opphbyning 30, som likeledes består av en plate 31 hvorpå er anbragt en relativt fast polstring 32. Opphbyningen 30 fastholdes til platen 22 av to springbånd 33 og 34, slik at opphbyningen kan forskyves i vertikalretningen på platen 22. Opphbyningen er utformet for å gi korrekt stotte til bekkenbenet, korsbenet og hvirvelsbylen. For dette formål er den derfor, regnet nedenfra, forsynt med et lavere parti 35, som gir stotte til bekken-benets ovre parti samt korsbenet, deretter en ås 36, som gir stotte til hvirvelsbylens nedre del, samt tilslutt et lavere parti 37, som gir riktig stotte til hvirvelsbylens mellomste parti. -

I fig. 8 er vist hvordan innsatsen ifblge fig. 7 ser ut i perspektiv, sett skrått forfra. -

Innsatsen ifblge fig. 7 og 8 er ytterst lett å fjerne fra den sitteanordning (f.eks. et bilsete) hvor den anvendes. Takket være at den kan feides ut omkring hengslene 24, slik at den danner en rett, hard skive, og takket være at opphov-ningene 25 og 30 kan fjernes fra den, kan innsatsen anvendes som underlag i sengen for slike personer, som f.eks. p.g.a. en rygg-lidelse bnsker et hardt underlag. For å forbedre anordningens egenskaper i sistnevnte henseende kan man utstyre den med en lås-anordning av passende slag, ved hjelp av hvilken hengslene 24 kan fastlåses i helt utfeldt stilling, slik at de to platene sammen danner en uleddet plate eller skive. -

I fig. 9 er vist et snitt gjennom rygg-stoplaten ifblge en modifisert utfbrelsesform for oppfinnelsen. Ved denne utfbrelse er ryggstbplaten delt i tre deler langs vertikale linjer. De to ytre deler 22a og 22b er stive og består eksempelvis av hard masonitt. Den midtre del 22c er myk og bbyelig og består hensiktsmessig av tekstilmateriale. Den stillbare opphbyning 30 er ved denne utfbrelsesform forsynt med en myk bunnplate, som former seg etter de ulike stillinger, som delene 22a,22b,22c kan innta i forhold til hverandre. Anordningen ifblge fig. 9 eg-ner seg godt for'anvendelse i et bilsete ettersom den gir bedre kontakt mellom innsatsen og bilens sitteanordning. -

I fig. 10 er vist et snitt gjennom sitteplaten av en for bilseter foretrukket utfbrelsesform for innsatsen. Ved denne anordning er bare sitteplatens bakre del 20a utfort av stivt materiale, mens den bakre del 20b er av ettergivende mater-.iale, f.eks. tekstilmateriale. På den fremre del 20b er opphbyningen 25 anbragt. Denne kan i dette tilfelle av praktiske årsaker være uforskyvbart anbragt på sitteflaten og bestå av en relativt fast men ettergivende polstring. En på denne måte utfort sitteflate gir bedre kontakt med bilens sitteanordning, hvilket er fordelaktig under kjbringen. -

Ved anvendelse av en innsats ifblge fig.

7 og 8 kan man innstille sitteflatens horisontalstilling ved at

det mellom sitteplaten 20 og setets sitteflate anbringes mellomlegg av en eller annet sort, eksempelvis en sammenbrettet duk, en pute av gummisvamp e.l., på den side til hvilken sitteflaten heller.Det er også mulig å innfore slike mellomlegg under den flyttbare opphbyning 29, takket være at båndet 28 er elastisk. -

På tilsvarende måte kan man innstille ryggstbflaten 22 til riktig vinkelstilling, hvis dette skulle være nbd-vendig. -

Ved utfbrelsesformen ifblge fig. 11 er det anbragt en skive 40 av hardt materiale under sitteflaten.Over skiven 40 fins en relativt tynn stoppning 41. Denne stoppning strekker seg fremover og har en utpreget bakre kant 42, som danner sitteflatens stbtteorgan ifblge nærværende oppfinnelse. Over stopp-ningen 41 fins en meget myk stoppning 43, hvis ovre flate ligger i

samme plan som den ovre flate av det fremre parti 45 av sitteflatens """"" stoppning. Ved denne utfbrelsesform er stbtteorganet 42 usynlig når stolen eller sitteanordningen ikke anvendes, men gjor allikevel samme nytte som ved de bvrige ut fbrelsesformer. -

Claims (5)

1. Anordning ved stoler og andre sitteanordninger med sitteflate og ryggstb, ved hvilken sitteflaten er forsynt med et i avstand fra skjæringslinjen mellom sitteflaten og ryggstbets plan anbragt stbtteorgan, karakterisert ved at stbtteorganet har en utpreget bakre kant (29) som er således beskaffen og anordnet at den er parallell med skjæringslinjen, strekker seg fra den ene side av sitteflaten til den andre og i horisontalretningen gir stotte til den sittendes sitteben, hvorved den sittende hindres fra å gli fremover på sitteflaten, samt at bekkenet i en horisontal retning stbttes av ryggstbet, idet sitteflaten har en fortsettelse mellom nevnte, utpregete bakre kant og nevnte skjæringslinje, hvilken fortsettelse, gir stotte i vertikalretningen til den sittendes sitteben, og der flaten på nevnte fortsettelse av sitteflaten er plan, jevn og uettergivende eller forsynt med en lett sammenpressbar stoppning. -

2. Anordning ifblge krav 1, ved hvilken stbtteorganet (25) på i og for seg kjent måte er flyttbart og består av en med en stoppning (27) forsynt plate (26) som er forskyv-bart anordnet på sitteflaten (20), og hvor platen (26) fastholdes på sitteflaten (20) i innstilt stilling ved hjelp av til platen (26) festede bånd (28), remmer e.l. som omslutter sitteflaten, karakterisert ved at båndenes (28), reimenes e.l. lengde er innstillbar for å tillate innfbring av distanseorganer, symmetrisk eller usymmetrisk, mellom platen (26) og sitteflaten (20).

3. Anordning ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sitteflatens stbtteorgan (25) er forbundet med en fra stolen atskilt sitteplate (20), som ved hjelp av en leddanordning (24), hensiktsmessig et eller flere hengsler e.l., er forbundet med en ryggstbplate (22), som er atskilt fra. stolens ryggstbplate, og som er forsynt med en passende opphbyning (30) for å stotte den sittendes korsryggparti på i og for seg kjent måte. -

4. Anordning ifblge krav 3, karakterisert ved at sitteflatens stbtteorgan (25 - fig.10) er bbyelig forbundet med den fremre kant av en relativt kort sitteplate (20a). -

5. Anordning ifblge et av de foregående krav, karakterisert ved at romrnet bakom stotte-organets utpregete kant (42 - fig. 11) er utfylt med en myk stoppning (43), slik at den nevnte kant (42) i det vesentlige er usynlig når stolen eller sitteanordningen ikke brukes. -