NO118030B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for deling av et antall i det minste delvis på hverandre beliggende flate gjenstander på et forutbestemt sted.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for deling av

et antall i det minste delvis på hverandre beliggende flate gjenstander på et forutbestemt sted.

En rekke gjenstander som bearbeides i industri og håndverk er

flate, plateformet, f.eks. papir, papp, kartong, tekstil, filt, kunststoff og plater av blikk, tre, finer, kunststoff, bolgepapp eller foldede, sammenheftede eller forbundne produkter av enkel-

te flate gjenstander eller plater.

Slike flate gjenstander må håndteres manuelt eller maskinelt for videre bearbeidelse og må i denne hensikt ofte lagres eller tran-sporteres i en ordnet formasjon.

De mest nærliggende ordnede formasjoner av slike flate gjenstand-

er er ordnet slik at de flate' gjenstander ligger på hverandre i det minste med en del av sine hovedflater. En stabel, en skjell-formasjon, til og med en stabel som på samme måte som en bok er festet sammen i den ene side må betraktes som en slik ordnet formasjon, hvor de enkelte flate gjenstander i det minste delvis ligger på hverandre.

Ved håndtering av en slik formasjon og spesielt ved maskinell håndtering opptrer ofte det problem at formasjonen må deles på

et forutbestemt sted, dvs. at antallet flate enkeltgjenstander må deles på et bestemt sted. Det er meget sjeldent onskelig eller mulig å lofte de flate gjenstander enkeltvis inntil det forutbestemte sted er nådd, for deretter å ordne de fjernede flate gjenstander til en ny formasjon. En slik fremgangsmåte ville nød-vendigvis bli meget tidkrevende og ville medfore en rekke andre ulemper som avhenger av de flate gjenstanders art. Således kan f.eks. blikktavler, som loftes enkeltvis fra stabelen, lett skade hverandre og tynne papirer kan krolles. Dessuten er en slik fremgangsmåte utenkelig med henblikk på det nodvendige opp-

bud av tid, når det dreier seg om å åpne en trykksak, f.eks. en avis eller et tidsskrift på et bestemt sted for å skyve inn et bilag eller en ekstraside.

For å lose denne oppgave har det vært foreslått å finne frem til

det sted hvor formasjonen onskes delt ved måling (telling, måling av tykkelse) av de flate gjenstander som ligger på den ene side av delingsstedet og deretter innsette et skilleorgan på dette sted. Slike hjelpeforanstaltninger er dog som regel både tidkrevende og forholdsvis kompliserte og er dessuten ikke tilstrekke-

lig pålitelige ved tynne, flate gjenstander. Dessuten er det i enkelte tilfelle fare for at de flate gjenstanders overflate kan skades av skilleorganet eller måleorgariene.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte som gjor det mulig å dele et antall i det minste delvis på hverandre beliggende flate gjenstander på et forutbestemt sted, samtidig som de nevnte ulemper reduseres til et minimum og enkelte av de nevnte vanskeligheter unngås helt.

Oppfinnelsen stotter seg på den erkjennelse at det ved et antall

i det minste delvis på hverandre beliggende flate gjenstander alltid foreligger en viss friksjonsbinding mellom de enkelte gjenstander.

Ifblge oppfinnelsen foreslås at friksjonen mellom de flate gjenstander som grenser til de forutbestemte delingssteder reduseres for delingen og at det for deling utoves en i det minste tilnærmet parallelt med de flate gjenstander virkende kraft på den flate gjenstand som ligger på den ene side av nevnte delingssted.

Ved friksjonsreduksjonen loses den på det forutbestemte sted foreliggende friksjonsbinding så meget at de på begge sider av dette sted beliggende flate gjenstander i en viss forstand for-holder seg som ett stykke, idet de innbyrdes er forbundet ved en sterkere friksjonsbinding enn hva som er tilfelle på det forutbestemte delingssted. Når det så utoves kraft på de flate gjenstander på den ene side av delingsstedet, vil formasjonen av

flate gjenstander dele seg der hvor friksjonsbindingen er ringest.

Etter deling kan den ene del av formasjonen om onskes loftes sam-let, idet delingen har skaffet til veie de nodvendige gripeflater.

Friksjonsreduksjon kan oppnås ved at det tilveiebringes et friksjonsfattig sjikt eller ved hjelp av en overflatebehandling som

hensiktsmessig gjennomfores for eller samtidig som de flate gjenstander stables til en formasjon. Videre kan det friksjonsfattige sjikt anbringes umiddelbart på de flater som skal grense mot delingsstedet i form av et glidemiddel, f.eks. torrsmoring eller en glidefolie. Eller den flate som grenser til det forutbestemte delingssted kan glattes så meget at flatens friksjon mot den nærliggende flate reduseres.

Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det folgende under henvisning til noen utforelseseksempler.

Den gitte oppgave er å flytte en forrådsstabel av slike store plater (blikk, finer, papp, kunststoff) ved at det til enhver tid fjernes et bestemt antall, f.eks. fire plater. Ved forråds-stabelens dannelse påfores den ene side av hver fjerde plate et friksjonsfattig sjikt, f.eks. i form av et flytende eller tort smoremiddel, som tåles av platematerialet. En annen mulighet er å glatte den ene side av hver fjerde plate, hvis dette er for-svarlig med henblikk på platens senere anvendelse. Ved stabelens dannelse kan det alternativt legges inn en glidefolie, f.eks. oljepapir eller en kunststoffolie etter hver fjerde plate.

Det forutbestemte sted, i dette tilfelle etter hver fjerde plate, er ikke synlig i forrådsstabelen.

Hvis det så utoves en paralleltvirkende kraft på stabelens overste plate, vil ikke bare den overste plate, men samtlige fire overste plater forskyve seg, idet disse fire plater forbindes ved en langt storre friksjonvirkning med hverandre enn med den femte plate. Forrådsstabelen vil heller ikke dele seg på det annet forutbestemte sted, dvs. etter åtte plater, idet den riktig-nok reduserte friksjonsvirkning på sistnevnte sted okes mer av platenes vekt enn på det forste delingssted, dvs. etter fire plater. Så snart de forste fire plater er blitt forskjovet på denne måte, dannes gripeflater for lbfting av platene med konvensjonelle lofteanordninger, og fremgangsmåten kan deretter gjentas for de påfolgende fire plater.

Ved et annet utforelseseksempel er den gitte oppgave å åpne hver enkelt av flere trykksaker, f.eks. tidsskrifter e.l. på et forutbestemt sted. Hver enkelt trykksak danner i seg selv en stabel av flere blader. Denne stabel er oppstått ved bretting, hefting eller ensidig sammenklebing av papirbladene. For denne "stabel" dannes, sproytes minst en av de to sider som grenser til delingsstedet med et glidemiddel, f.eks. en torrsmoring. Dermed er delingsstedet forutbestemt. Når så "stabelens" deling skal finne sted, dvs. trykksaken skal åpnes på et forutbestemt sted, utoves det på den ene side av trykksaken en kraft som er tilnærmet parallell med bladene, hvorpå det stabelparti, dvs. den del av trykksaken som påvirkes av kraften, kan loftes og frembyr de nodvendige angrepsflater for de mekaniske organer som skal bearbeide trykksaken i åpen stilling. Den kraft som skal påvirke trykksakens frittliggende del kan hensiktsmessig utoves ved at denne del av trykksaken beveges mot et anslag, mens trykksakens bvrige del beveges et bestemt stykke videre.

Ved et tredje utforelseseksempel er den gitte oppgave at skrive-papir, som er tilskåret i normalformat av et fabrikasjonsark, skal pakkes i stabler på f.eks. 100 stk. Fabrikasjonsarkene skjæres som kjent ikke til enkeltvis, men i stabler. Ved denne utforelsesvariant av fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen legges ved dannelse av stabelen av fabrikasjonsark en glidefolie, f.eks. i form av et sterkt satinert ark papir, inn i stabelen etter hvert hundrede ark. Deretter skjæres stabelen av fabrikasjonsark til i onsket format, f.eks. slik at hvert blad svarer til 1/16

av fabrikasjonsarket. Etter tilskjæring oppstår således en total-stabel som i hoyde svarer til 16 ganger den opprinnelige stabel. Da glidefolien ble skåret til etter hvert hundrede ark sammen

med stabelen, vil det også i den ferdig tilskårede stabel ligge et stykke glidefolie etter hvert hundrede blad. Når det skal fjernes 100 stk. ad gangen fra stabelen for pakking, er det til-strekkelig at det på stabelens ovre kanter utoves en siderettet kraft. Stabelen vil dele seg på det sted hvor det forste glide-foliestykke befinner seg, dvs. etter de forste lOO blader uten at bladene i det loftede stabelparti eller det gjenværende stabelparti bringes ut av sin ordnede stilling.

Det er en selvfolge at det må overlates til fagmannen å avgjore hvorledes hhv. ved hvilke hjelpemidler han vil redusere friksjonen på det forutbestemte sted. Denne avgjorelse vil til enhver tid avhenge av de flate gjenstanders art og egenskaper. Også den kraft som må utoves må vurderes av fagmannen. Hvis denne kraft ikke velges parallell med de flate gjenstander, men i en spiss vinkel til gjenstandene, vil den komponent som forloper perpendi-

kulært på de flate gjenstander få den virkning at friksjonsbin-

dingen mellom de flate gjenstander forbigående forandres, noe som i visse tilfelle kan være en fordel.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for deling av et antall i det minste delvis

på hverandre beliggende flate gjenstander på et forutbestemt sted, karakterisert ved at friksjonen mellom de flate gjenstander som grenser til det forutbestemte delingssted reduseres for delingen og at det for deling utoves en i det minste tilnærmet parallelt med de flate gjenstander virkende kraft på den flate gjenstand som befinner seg på den ene side av nevnte delingssted.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det produseres et friksjonsfattig sjikt mellom de flate gjenstander som grenser til delingsstedet.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det friksjonsfattige sjikt anbringes i det minste på en del av minst en flat gjenstand.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det friksjonsfattige sjikt legges inn på delingsstedet,

5.F remgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at friksjonen reduseres for de flate gjenstander legges på hverandre på de flate gjenstander som etter stabling skal grense til delingsstedet.

6.F remgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at friksjonen reduseres ved at det produseres en friksjonsfattig overflate på de flate gjenstander.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 6, karakteri- sert ved at den f riksjonsf attige overflate dannes ved an- bringelse av et glidemiddel.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at den friksjonsfattige overflate produseres ved glatting av overflaten.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at det legges en friksjonsfattig glidefolie på delingsstedet.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at det på minst en flat gjenstand anbringes en torrsmoring.