NO117903B - - Google Patents

Description

Tennmekanisme for skytevåpen.

Foreliggende oppfinnelse angår en tennmekanisme for skytevåpen, hvor et tennoiddel antennes ved hjelp av et stromstot som frembringes 1 en induksjonsspole som tilhdrer en stromstotfrembringer,

ved at et anker forskyves i forhold til spolen.

For antennelse av tennmidlet ved hjelp av en stromstotfrembringer av denne art var det hittil nødvendig fbr tenningen å koble tennmidlet parallelt med stromstotfrembringerens induksjonsspole.

Dette innbarer imidlertid en ulempe; hvis de anvendte tennmidler har forskjellig elektrisk motstand, som tilfellet ofte er ved elektriske fenghetter, vil den energi som avgis til tennkretsen være forskjellig i overensstemmelse med tilpasningslovene. Diagrammet på fig. 1 anskue-liggjør disse forhold, idet den viser forholdet mellom den energi Ws som avgis til tennkretsen, og den maksimalspenning Uz som påtrykkes tennmidlet, begge som en funksjon av tennmiddelmotstanden Rz. Da et lav-ohms tennmiddel som regel trenger den stbrste tennenergi, må stromstotfrembringerens spole være således dimensjonert at energimak-simum kommer til å ligge i lavhohmsområdet. Spenningen er da til-svarende lav og utgjor bare noen volt. Som folge av fei 11ilpasningen vil da energien bli lavere i hbyohmområdet, mens spenningen stiger og nærmer seg tomgangsspenningen.

Området a i diagrammet er det i hvilket de lavohms ufolsomme tennmidler ligger, hvilke som regel ikke er spenningsavhengigej dvs. en tenning inntrer når den tilforte energi er tilstrekkelig og spenningen er ganske lav, f.eks. 1 V. Hvis den nbdvendige spenning ligger over kurven for maks imalspenningen Uz, inntrer der ingen tenning, selv om der er en tilstrekkelig energi reserve tilstede.

Området b i diagrammet er det i hvilket de hbyohms fblsomme tennmidler ligger, som i de fleste tilfelle er spenningsavhengige. Hvis de trenger en relativ lav energi, kan de tenne, men hvis energi-behovet er så stort at kurven for den energi Wz som tilfores tennkretsen overskrides, kan de ikke tenne.

Av ovenstående fremgår det altså at man ved de kjente anordninger bare med sikkerhet kan oppnå tenning når de anvendte tennmidler er av den art som ligger i et område både under energikurven og under spenningskurven.

Hvis en bestemt stromstotfrembringer derfor skal anvendes

i forbindelse med skytevåpen, med hvilke der skal kunne skytes forskjellig ammunisjon som inneholder innbyrdes sterkt avvikende tennmidler, kan det av de ovenfor beskrevne grunner forekomme at ikke all ammunisjon vil kunne antennes med én og samme stromstotfrembringer.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en nbdtenning for skytevåpen, med hvilken der uavhengig av tennmidlets elektriske egen-skaper alltid oppnåes samme energi ved samme spenning over tennkretsen, :Sledes at man kan anvende såvel spenningsavhengige som spen-ningajavhengige fenghetter.

Denne oppgave loses i henhold til oppfinnelsen ved at den elektriske energi som frembringes ved forskyvning av strbrafrembringe-rens anker, forst lagres i en kondensator og tilfores tennmidlet etter at strbmfrembringelsen i det vesentlige er avsluttet.

Ved å gå frem på denne måte kan strbmfrembringerens induksjonsspole velges' med en så hby ohmsk motstand uavhengig av tennmid-lenes motstander, at spenningen ved maksimal energi ligger vesentlig hbyere enn ved de kjente anordninger, såsom ved ca. 100 V. Kondensatoren lades med denne spenning fortrinnsvis over en likeretter som samtidig tjener som sperreelement for å hindre at kondensatoren kan utlade seg i tilbakegående retning over induksjonsspolen.

Påtrykningen av kondensator spenningen på tennmidlet kan foregå på forskjellige måter, idet det forst og fremst sbrges for at strbmfrembringelsesprosessen er avsluttet på det tidspunkt da påtrykningen skjer, dvs. åt kondensatoren er helt oppladet. Det er f.eks. mulig å styre denne prosess tidsavhengig. Ved en foretrukken utfbrelse av oppfinnelsen kobles tennmidlet parallelt med kondensatoren over en bryter som påvirkes av strbmfrembringerens anker, idet det er forut-satt at oppladningen av kondensatoren er avsluttet når ankeret har nådd en bestemi.t stilling i strbmfrembringerspolen. I denne stilling vil kondensatoren være oppladet til den fulle spenning, således at det er hensiktsmessig å foreta omkoblingen når ankeret befinner seg i eller nær denne stilling.

I henhold til et videre trekk ved oppfinnelsen er der av sikkerhetsgrunner parallelt med kondensatoren lagt en utlademotstand for å oppnå at kondensatoren vil utlades i lbpet av noen sekunder hvis tennkretsen er brutt og kondensatoren oppladet.

Fig. 2 viser skjematisk et utfbrelseseksempel på en nbdten-ner ifblge oppfinnelsen. En stromstbtgenerator består av en induksjonsspole 2, i hvilken der frembringes elektrisk energi i form av et stromstot ved at et anker 3 beveges. Som folge av ankerbevegelsen åpnes stromstotfrembringerens ellers sluttede magnetiske krets. Parallelt med spolen 2 er der koblet en kondensator 4 som opplades i serie med en likeretter 5. Parallelt med kondensatoren ligger der en motstand 6 som muliggjbr utladning av kondensatoren hvis kretsen for tennmidlet 7 ikke er sluttet når kondensatoren er fullt oppladet. Tennmidlet 7 innkobles over stbpsler 9 og stikkontakter 10 og er således ut-skiftbart, dvs. etter at et tennmiddel er antent kan et nytt forbindes med kretsen. I utladekretsen er der innskutt en bryter 8 som styres 1 avhengighet av ankerets 3 bevegelse. Når ankeret har nådd stilling C, er energifrembringelsen avsluttet og kondensatoren 4 ladet ved det stromstot som oppstår i induksjonsspolen. Ankeret påvirker i dette byeblikk eller kort tid etter bryteren 8, således at kretsen sluttes og tennmidlet 7 antennes. Likeretteren 5 hindrer at kondensatoren kan utlades over induksjonsspolen 2.

Diagrammet på fig. 3 viser energien * henholdsvis maksimal- ;spenningen Uz' som funksjon av tennmiddelmotstanden Bz. Det frem- ;går av diagrammet at den energi som tilfores tennkretsen, uavhengig av tennmiddelmotstanden er lik den maksimale energi Wz i henhold til diagrammet på fig. 1 og at den maksiamlspenning som påtrykkes tenn- ;midlet, er hbyere enn i det fbrste tilfelle. Begge verdier, altså ;både energien og spenningen, kan velges uavhengig av tennmiddelmot- ;standen og bestemmes utelukkende ved dimensjoneringen av strbmstbt-frembringerens induksjonsspole. ;Ved et praktisk ut fbrelseseksempel ble der anvendt en strbmfrembringer 1 med en maksimalspenning på 100 V og en energi på 70 mHs og som likeretter 5 en si 1 isiumdiode av typen BYX 10 som har en sperrespenning på 800 V og en midlere gjennomslipningsstrbm på ;0,2 A over et overbelastningsstrbmstbt på 15 A med en maksimal varig- ;het på 10 ms samt et spenningsstbt i sperreretningen på inntil 1600 ;V. Kondensatoren 4 hadde en verdi på 14 jj,F, og motstanden 6 100 kohm. ;Med de således dimensjonerte kobleelementer var det mulig ;å tenne fblgende tennmidler som vanligvis betegnes som "Primer": ; ; Av ovenstående fremgår det at anordningen ifblge oppfinnel- ;sen kan anvendes til tenning av tennmidler med meget forskjellig elek- ;trisk motstand. *

Claims (4)

1. Tennmekanisme for skytevåpen, hvor et tennmiddel antennes ved hjelp av et strbmstbt som frembringes i en induksjonsspole som tilhorer en strbmstbtfrembringer, ved at et anker forskyves i forhold til spolen,karakterisert vedat den elektriske energi som frembringes ved forskyvning av strbmfrembringerens (1) anker (3), fbrst lagres i en kondensator (4) og tilfores tennmidlet (7) etter at strbmfrembringe 1 sen i det vesentlige er avsluttet.

2. Tennmekanisme i henhold til krav 1,karakterisert vedat kondensatoren (4) er koblet parallelt med strbmfrem-bringenerns (1) induksjonsspole (2) i serie med en likeretter. (5).

3. Tennmekanisme i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat tennmidlet (7) forbindes parallelt med kondensatoren (4) ved hjelp av en bryter (8) som styres av strbmstbtfrem-bringerens (1) anker (3).

4. Tennmekanisme i henhold til krav 1-3,karakterisert vedat der parallelt med kondensatoren (4) er koblet en utledemotstand (6).