NO117828B - - Google Patents

Description

Forbrenningsblitzlampe.

Oppfinnelsen vedrører en forbrenningsblitzlampe som ved forbrenning av et fast stoff med gass gir aktinisk lys.

En slik lampe består av en lukket glasskolbe hvori det er anbragt et fast stoff og en gass, som etter tenning reagerer under utstråling av aktinisk lys. Kolben inneholder videre en elektrisk tennmekanisme som frembringer en gnist eller en glødetråd kan bringes til glødning. På gløde-tråden eller strømningstilførselstrådenes poler kan det være anordnet en masse som eksplo-derer ved oppvarmning. Denne masse kan bestå av en blanding av et metallpulver, et oksyda-sjonsmiddel og et bindemiddel.

Blitzlyslamper benyttes ved fotografering for under ugunstige lysforhold likevel å få en tilstrekkelig belystfotografisk negativ. For dette formål må blitzlyslampens lystidskarakteristikk være tilpasset kameralukkets belysningskarakte-ristikk og den spektrale fordeling av det av lampen utstrålte lys må være avstemt på filmens spektrale følsomhet. Den av blitzlyslampen utsendte lysmengde må være tilstrekkelig stor. I sammenheng hermed stilles det til en forbren-ningsblitzlyslampe blant annet følgende krav: 1. Blitzlyslampen må i løpet av noen millisekunder utstråle en stor lysmengde. 2. Det utstrålte lysets fargetemperatur må for fargefotografering minst utgjøre 4700°C, fortrinnsvis imidlertid 5500°K.

3. Lampen må være dimensjonert liten.

4. Lampen skal under bruk ikke eksplodere.

5. Den utstrålte lysmengde skal være lite forskjellig ved lamper av samme type.

Det er kjent forbrenningsblitzlyslamper som mer eller mindre oppfyller disse krav. De inneholder vanligvis som fast stoff zirkon eller en legering av aluminium og ca. 10 vektspst. magne sium i form av metallull av tråd eller folie. Også andre metaller foruten aluminium, magnesium og andre legeringer av dette, f. eks. wolfram, molybden, lanthan, tantal, cerium, torium, titan er allerede blitt foreslått for dette formål. Som gass anvendes vanligvis oksygen. Det er også mulig istedenfor oksygenet å anvende fluor eller fluorider, f. eks. oksygenfluorid (OF2) og nitrogenfluorider (NF3, N2F4). Det kan videre dessuten være anordnet gassformede forbindelser som påskynder eller forsinker forbrenningen. Tennmekanismens glødetråder består for det meste av wolfram eller en wolfram-rhenium-legering. Glødetråden kan imidlertid også bestå av metaller som ved oppvarmning forbrenner eksplosivt i den i lampen tilstedeværende gass, f. eks. zirkon, titan, tantal. Vanligvis påføres det på glødetråden en eksplosiv masse av zirkon-pulver, blydioksyd og nitrocellulose. Andre metaller som i pulverform er anvendbare ved frem-stillingen av disse masser er wolfram, magnesium, aluminium, antimon, silicium, jern, kal-sium. Som oksygenavgivende forbindelser kan det anvendes kromater, peroksyder, nitrater, klorater eller perklorater. Kolben består vanligvis av blyglass og er på yttersiden overtrukket med et eller flere lakkskikt for ved brudd av kolben å hindre en utblåsing av glasskår.

Den effektive brenntid av forbrenningsblitzlyslamper ligger vanligvis mellom 5 og 25 millisekunder. Det utstrålte lysets fargetemperatur ved den vanlige reaksjon utgjør ca. 4000 til 4500°K. Fargetemperaturen kan økes ved at kolben overtrekkes med et blått lakkskikt. Da kan det oppnås en verdi mellom 4700 og 6000 °K. Denne økning av fargetemperaturen oppnås imidlertid på bekostning av et tap fra ca. 20 til 30 pst. av den utstrålte samlede lysmengde.

Det er allerede blitt foreslått å øke forbren-ningsblitzlyslampers lysmengde ved at kolbeveggen på innersiden overtrekkes med et stoff som under forbrenningen kan reflektere dan-nede frie radikaler. De anbefalte forholdsregler grunner seg på den antagelse at det av en for-brenningsblitzlyslampe utsendte lys ved stråling frembringes energiserte gassformede frie radikaler. Ved sammenstøt med kolbeveggen kunne disse frie radikaler tape deres energi uten at de utstrålte lys. Overtrekkes veggen med et stoff som reflekterer disse radikaler, så ville muligheten for et slikt energitap forringes og den utstrålte lysmengde økes.

For dette formål anbefalte stoffer er alkali-klorider, kaliumborat, borsyre, manganklorid, bariumklorid, natriumwolframat, fosforsyre. Såvidt kjent har disse forslag ikke funnet noen praktisk anvendelse. Av undersøkelser viste det seg at ved anvendelse i de vanlige zirkon-oksy-genblitzlamper gir disse stoffer bare en forholdsvis liten økning av lysmengden, og at i visse tilfeller er lysmengden sogar mindre. Ved anvendelsen av natriumklorid viser det seg f. eks. en økning av lysmengden på maksimalt 5 pst., ved anvendelse av natriummetafosfat (NaPOa) avtar den utstrålte lysmengde imidlertid omtrent 6 pst. Filmen ble oppnådd ved at kolben ble spylt med en 10 pst. resp. 30 pst. oppløs-ning av dette salt i vann (vekts-pst.) og derpå tørket.

Til grunn for oppfinnelsen ligger følgende

erkjennelse.

Målinger av lysmengden av zirkon-NF3-blitzlyslamper viser at ved avtagende kolbevolum avtar lysutbyttet pr. vektenhet av zirkon. En nedsettelse av lysmengden pr. vektenhet av zirkon ble også funnet når ved samme kolbevolum i zirkon-oksygen-blitzlyslamper mengdene zirkon og oksygen i samme forhold er betraktelig større enn den vanlige mengde ble valgt. Ved liktblivende kolbevolum og ved en økning av mengden av zirkon og oksygen på 17,5 pst. økte lysutbyttet bare omtrent 14,5 pst. Den ved disse undersøkelser fastslåtte lysabsorbsjon ble for-årsaket ved forbrenningsprodukter (ZrF4, Zr02) som allerede under blitzlystiden utfelles eller kondenseres på kolbeveggen. Selvsagt øker ved avtagende overflate av kolbeveggen eller ved høyere konsentrasjon av forbrenningsprodukter denne lysabsorbsjon. Dessuten kan det, på grunn av de kortere avstander i en mindre kolbe og på grunn av den større konsentrasjonsgra-dient, avleiringene av forbrenningsproduktene på kolbeveggen hurtigere finne sted, d.v.s. ved et tidligere tidspunkt av forbrenningsprosessen. Det faktum at den omtalte virkning utpreger seg sterkere ved en fluorholdig gassfyllingholdig blitzlyslampe enn ved en med oksygen fyllt blitzlyslampe henger sannsynligvis sammen med at de flyktigere fluoridforbindelser (kokepunkt ZrF41 200°K, kokepunkt ZrOsæ 4 000°K) kondenserer meget hurtig fra gassfasen på den forholdsvis kolde kolbevegg, mens de betraktelig mindre flyktige oksyder avleirer seg lang-sommere i form av væskedråper eller faste par-tikler på veggen.

Skiktenes midlere lysabsorbsjon på en blitz-lampes kolbevegg med et kolbeinnhold på ca.

2 ml og en zirkonfylling fra 22 til 25 mg og en

støkiometrisk oksygenmengde utgjør ca. 40 pst. etter brenningen.

Avleiringen på kolbeveggen er ved en med en fluorholdig atmosfære støkiometrisk fyllt blitzlyslampe hvit og jevn, mens ved en med oksygen fyllt blitzlyslampe er avleiringen ujevn, grå og sortflekket, sogar ved et overskudd på oksygen. Sistnevnte er å tilbakeføre på en ikke-kvantita-tiv forbrenning, hvorved ufullstendig forbrente reaksjonsprodukter som er mørkfarget kan kondenseres på kolbeveggen. Dessuten har de varme, ufullstendig forbrente reaksjonsprodukter en sterkt reduserende innvirkning på kolbeveggens materiale. Når kolbeveggen som vanlig består av blyglass, utskilles sogar bly under dannelse av sorte flekker fra glasset, hvilket kunne fastslås ved kjemisk analyse. Den ufullstendige forbrenning lar seg bare lite forbedre ved anvendelse av overskytende oksygen. Nærværet av et overskudd av okygen øker muligheten for en lampeeksplosjon.

Det ble dessuten funnet at kolbeveggens splintring som praktisk talt opptrer ved hver blitzlyslampe ved blitzing frembringes ved på kolbeveggen kondenserende forbrenningsprodukter. På grunn av denne kondensasjon utløses lokalt meget varme, hvorved kolbeveggen oppvarmes ujevnt.

Oppfinnelsen har til hensikt å hindre eller i det minste i den grad å forsinke avleiring av lysabsorberende skikt på kolbeveggen av blitzlyslamper at først etter utstråling av en betraktelig mengde lys eller ennu senere foregår utskilling av forbrenningsprodukter.

Oppfinnelsen har videre til hensikt en kvan-titativ forbrenning av det faste stoff således at ingen reduserende ufullstendig forbrente reaksjonsprodukter innvirker på kolbeveggen og kan mørkfarge denne.

Oppfinnelsen vedrører altså en blitzlyslampe, som leverer aktinisk lys ved reaksjonen av et fast stoff med en gass i en lukket glasskolbe, idet blitzlyslampen erkarakterisert vedat kolbens indre vegg er overtrukket med et eller flere tynne sjikt av fargeløse stoffer, som først fordamper ved temperaturer slik de opptrer ved den aktiniske reaksjon og minst under 800°C og som avgir fargelyse, gassformede spaltningsprodukter, idet stoffene på samme måte som de eventuelle spaltningsprodukter ikke reagerer med gassatmosfæren i lampen.

En blitzlyslampes veggforing ifølge oppfinnelsen kan såvel bestå av organiske som også uorganiske stoffer eller begge.

Som organiske stoffer kommer det i betrakt-ning ved forholdsvis lav temperaur, d.v.s. ved ca. 800°C fordampende eller spaltende fargeløse polymere, fluorerte karbonforbindelser som bare inneholder litt eller intet hydrogen. Eksempler på slike forbindelser er: polytetrafluoretylen, polymonoklortrifluoretylen, polydiklordifluorety-len.

Som uorganiske stoffer kommer det i be-traktning de ved forholdsvis lav temperatur, d.v.s under ca. 800°C, oksygen eller et halogen-avgivende fargeløse forbindelser, som også etter reduksjonen blir fargeløs. Disse forbindelser må være vannfrie og fortrinnsvis ikke hygrosko-piske, da ellers lysutbyttets tilsiktede forbedring ikke oppnås.

Ved lamper hvor veggtemperaturen på innersiden under forbrenningen meget hurtig, d.v.s i løpet av noen millisekunder, overskrider verdien på ca. 800°C, lar det seg under tiden også anvende uorganiske stoffer som først over denne temperatur i tilstrekkelig grad avgir oksygen eller halogen.

Gode resultater fremkommer med nitrater, klorater og perklorater, spesielt av alkalimetal-lene, idet anvendelsen av KNOsog KC103er meget resultatrik. Også med peroksyder og andre forbindelser, som ved oppvarmning avgir oksygen, og med forbindelser av jordalkalimetaller lar denne virkning seg fastslå.

Fortrinnsvis anvendes det en veggforing som består av et første skikt på den indre vegg av kolben av et av de nevnte organiske polymere og et annet skikt av en av de nevnte uorganiske forbindelser.

Ved anvendelse av en veggforing av en organisk polymer kan det oppnås en forbedring av lysutbyttet på 10 pst., med et uorganisk stoff en forbedring på ca. 12 pst.

Ved kombinasjon av begge kan det oppnås

en forbedring på 14 pst. Disse prosentsatser ble målt på lamper med et innhold på ca. 2 ml, en zirkonfylling fra 22 til 25 ml og en støkiometrisk oksygenfylling. Ved lamper med et mindre volum og samme zirkonmengde og oksygenmengde eller en større mengde lar det seg ved anvendelsen av kombinasjonsskiktene oppnå forbedringer på mer enn 20 pst.

Anvendelsen av filmer eller tynne skikt av organiske forbindelser på kolbens indre vegg av forbrenningsblitzlyslamper med oksygen er kjent. Såvidt det kunne fastslås i praksis fore-ligger denne anvendelse ikke mer. Dette er sannsynlig å tilbakeføre på at den foreslåtte veggforing, f. eks. av celluloseacetat, men hen-syn til gassatmosfæren i lampen ikke er inert og forbrenner under blitzet, eller spalter seg i

tjæreaktige, sortfargede produkter. Det unndras da gassfyllingen oksygen således at muligheten

for en ufullstendig forbrenning av det faste stoff økes, og således også muligheten for en avleiring av lysabsorberende skikt på veggen og splintring av kobberveggen på grunn av ujevn oppvarmning. Det ble funnet at filmer av brenn-bare stoffer som f. eks. hydrokarboner eller også nitrocellulose tilsvarende ammoniumsalter og vannholdige forbindelser såvel ved zirkon-oksygen- som også ved zirkon-fluorlamper frembringer en merkbar nedsettelse av den utstrålte lysmengde.

Veggforingen av blitzlyslamper ifølge oppfinnelsen medfører ikke bare en høyere lysmengde. Tykkelsen og lysabsorbsjonen av veggforingen av oksyder, fluorider og ufullstendig forbrente produkter er ved de vanlige blitzlyslamper av samme type og samme produksjons-rekke etter blitzing meget forskjellig fra lampe til lampe. Ved anvendelsen av veggforingen i blitzlyslampen ifølge oppfinnelsen blir imidlertid lysmengdens spredning mindre.

En betraktelig fordel ved den kombinerte veggforing i blitzlyslamper ifølge oppfinnelsen består i at kolbeveggens splintring på grunn av ujevn oppvarmning i høy grad undertrykkes. Veggforingen sinker tydeligvis kondensasjonen av forbrenningsproduktet på kolbeveggen i den grad at under blitzfasen, hvori oksygenet ennu ikke er forbrukt, opptrer det ingen riss i kolbeveggen. Eksplosjonsfaren er således ved lamper i denne utførelsesform ifølge oppfinnelsen meget liten.

Ved forbrenningsblitzlyslamper ifølge oppfinnelsen kan ved liktblivende kolbevolum mengden av fast stoff og gassatmosfærens trykk økes, sammenlignet med disse i vanlige blitzlyslamper, når det anvendes en veggforing av klorater, perklorater, nitrater, eventuelt i forening med en film av monoklortrifluoretylen. For å ned-sette eksplosjonsfaren velges fortrinnsvis gassatmosfærens trykk og således gassmengden i kolben mindre enn det som er nødvendig for en fullstendig omdannelse med det faste stoff. Ved anvendelse av veggforingen opptrer det på tross av det ikke støkiometriske forhold mellom det faste stoff og gassatmosfæren ingen ufullstendig forbrenning. På denne måte var det f. eks. mulig ytterligere å øke lysutbyttet sammenlignet med en tilsvarende lampe. Ved passende forholdsregler kan det sørges for at gevinsten i lysmengden ved blitzlyslamper ifølge oppfinnelsen fullstendig kommer det tilstrebede formål til gode. Dette kan blant annet oppnås ved at lampen på de steder hvor lyset forsvinner ubenyttet eller absorberes, f. eks. lampefotens indre eller ytre side, og eventuelt ringen rundt lampefoten, overtrekkes med et lysreflekterende skikt. Ved bestemte typer av blitzlyslamper tje-ner denne ring til fiksering av strømtilførings-tråder på lampefotens ytre side, og klemmer disse til lampefoten. Ringen består for det meste av bølgepapp men kan også fremstilles av lysreflekterende materiale.

Ved gjennomføring av disse forholdsregler viste det seg at sammenlignet med lamper hvor disse forholdsregler ikke var blitt gjennomført, øket lysmengden omtrent 4 pst.

Tilsmeltning av kolben ved hjelp av en reduserende flamme ved blyglasskolber skal unngås. Den da opptredende misfargning til mørke farger av glasset medfører lystap ved ab-sorbsjon.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av tegninger, tabell og ut-førelseseksempler. Fig. 1 og 2 viser snitt gjennom en blitz-lampe ifølge oppfinnelsen. Fig. 3a er et bilde av en del av en kolbevegg av en vanlig blitzlyslampe etter bruk. Fig. 3b er et bilde av en del av kolbeveggen av en blitzlyslampe ifølge oppfinnelsen etter bruk. Fig. 1 viser et forstørret snitt av en mulig utførelsesform av en blitzlyslampe ifølge oppfinnelsen. En glasskolbe 1 inneholder metallull 2, f. eks. av zirkon-«shred» og en tennmekanisme som består av en eksplosiv grøt 3, som er påført på polen av strømtilføringstråden 5. Strømtilføringstrådene 5 er gjennom en gløde-tråd 4 av wolfram forbundet med hverandre. De holdes sammen ved hjelp av en glassperle 6.

Kolben er på yttersiden overtrukket med et lakkskikt 7, f. eks. av etylcellulose, som kan ha en blåfarge. På innersiden er kolben overtrukket med et skikt 8 som enten består av en fluorert polymer-karbonforbindelse, eller av et uorganisk stoff som ved passelig oppvarmning kan avgi oksygen eller et halogen.

Fig. 2 viser samme lampe. I denne utførel-sesform er kolben 1 overtrukket med to skikt 8 og 9, hvorav skiktet 8 består av en fluorert polymer-karbonforbindelse og skiktet 9 av et uorganisk stoff, som ved passelig oppvarmning kan avgi oksygen eller et halogen.

Overtrekkene 8 og 9 fåes f. eks. på følgende måte: A. Overtrekk av en fluorert polymer karbonforbindelse.

Eksempelvis beskrives anbringelsen av et skikt av polymonoklor-trifluoretylen.

Monoklor-trifluoretylen oppløses i et egnet flyktig organisk oppløsningsmiddel, f. eks. ace-ton, benzol eller eter. Derpå fylles kolben 1 til den ønskede høyde med denne oppløsning, hvorpå kolben med en gang suges tom ved hjelp av et kapillarrør. Derpå tørkes lakkskiktet. Deretter anbringes på i og for seg kjent måte metallull 2 og tennmekanisme 3, 4, 5 og 6 i kolben, kolben fylles med den ønskede gass og gjensmeltes.

B. Overtrekk av et stoff som ved passelig oppvarmning avgir oksygen.

Som eksempel beskrives anbringelse av et skikt av kaliumnitrat. KNO, oppløses i vann, Denne oppløsning oppvarmes til 80 til 90° C og helles i en til en temperatur fra 100 til 120°C oppvarmet kolbe til den ønskede høyde. Kolben suges med en gang tom ved hjelp av et ka-pillarrør og behandles derpå videre ifølge A.

C. Kombinert overtrekk.

Som eksempel beskrives anbringelsen av et skikt 8 av polymonoklor-trifluoretylen og derpå et skikt 9 av kaliumnitrat. Først anbringes ifølge A. et skikt av polymonoklor-trifluoretylen på kolbeveggens indre side. Etter at oppløsnings-midlet er fjernet, f. eks. ved tørking under oppvarmning, bestøves skiktet 8 med finkrystallinsk kaliumnitrat. For dette formål rystes noen mg KN03i en varm kolbe (30—50°C) hvorpå de ikke på skiktet 8 vedhengende mengder fjernes. På denne måte blir det tilbake et jevnt, tynt saltskikt på polymerskiktet.

Det finkrystallinske materiale kan f. eks. fåes ved at en ved normal temperatur helt mettet vandig oppløsning av angjeldende stoff helles inn i et 5 til 10 ganger større volum ace-ton under omrøring. Det utfelte finkrystallinske materiale filtreres fra og tørkes, hvorpå det er ferdig til bruk.

I de følgende tabeller I til VIII er det angitt et antall eksempler ifølge oppfinnelsen og den derved oppnådde økning av lysmengden.

Tabell 8 refererer seg til blitzlyslamper ifølge fig. 1, hvor skiktet 8 består av en fluorert karbonforbindelse. Det indre volum utgjorde 1,9 mm<3>, mengden zirkonull var 23 mg, og det var tilstede en støkiometrisk mengde oksygen i lampen. For å muliggjøre en tilforlatelig sammen-ligning ble ved hvert eksperiment de med et skikt 8 utstyrte kolber blandet med et antall ikke-behandlede kolber. I en statistisk fordeling gjennomløp de behandlede og ikke-behandlede lamper fremstillingsprosessen på maskinen. Lys-mengdene ble fastslått og middelverdiene ble sammenlignet med hverandre, de høyere lys-mengder ble uttrykt i en prosentsats av den midlere lysmengde av de ikke-behandlede lamper. Dette gjelder også for de i tabellene II, III og IV nevnte eksperimenter.

<x>) Polymer A: I høyvakuum avgasset polymonoklor-trifluoretylen med en viskositet på 75 cp ved 99 °C, et smeltepunkt på 38 °C og en tetthet på 1,92.<2>) Polymer B: Som polymer A, men ikke avgasset. Tabell II refererer seg til samme type av blitzlyslamper. Skiktet 8 består av et stoff som avgir oksygen ved passelig oppvarming. Forøvrig var fremgangsmåten helt lik.

Av disse og av andre undersøkelser viser det seg at generelt oppnås de beste resultater med det billige kaliumnitrat. Tabell III refererer seg til den kombinerte veggforing ifølge fig. 2 (skikt 8 og 9) ved den samme lampetype.

I tabell IV refererer eksperiment 23 seg til en lampe med et kombinert overtrekk ifølge fig. 2 (skikt 8 og 9), hvori mengden zirkon er øket fra 23 mg til 26 mg, med en støkiometrisk oksygenfylling. Eksperiment 24 refererer seg til en lampe med et kolbeinnhold på 1,25 ml istedenfor 1,9 ml, en zirkonfylling på 22 mg og en støkiometrisk oksygenmengde.

Tabell V refererer seg til lysabsorbsjonen av kolbeveggen av lampen ifølge oppfinnelsen. De angitte verdier er stadig middelverdier av tre målinger hvis intet annet er nevnt. Lampens utførelse er som ifølge tabell I.

Sammenligningsmesslg skal det bemerkes at ved en tilsvarende ikke-behandlet blitzlyslampe før blitzing har kolbeveggen en lysabsorbsjon på 1 pst. og etter blitzing en på 41 pst.

Tabell VI refererer seg til en lampe ifølge fig. 2, hvori mengden zirkon er øket til 26,5 mg, mens oksygenmengden er valgt støkiometrisk. Lampens utførelse er som ifølge tabell I.

De ytterligere tabeller VII og VIII refererer seg til lamper med en fluorholdig gassfylling.

Tabell VII refererer seg til lampen ifølge fig. 2 med et indre volum på 1,9 cm<3>og en fylling på 10 mg zirkon, en støkiometrisk KF3fylling (beregnet etter ZrF4-dannelse).

Tabell VIII refererer seg til en lampe ifølge fig. 1 med et kolbeinnhold på 1,9 cm<3>, en zirkonfylling på 22 mg og en støkiometrisk mengde NgF4(beregnet etter ZrF-dannelse).

Fig. 3a viser et fotografisk bilde (forstørrelse 30 ganger) av kolbeveggen av en vanlig zirkon-oksygen-blitzlyslampe etter blitz. Fig. 3b er et bilde (30 gangers forstørring) av kolbeveggen av en blitzlyslampe ifølge oppfinnelsen med et kombinert veggovertrekk av polymer A og KN03etter blitz. Denne kolbevegg har hverken sortfarge eller brudd på grunn av ujevn oppvarmning.

Claims (7)

1. Blitzlyslampe, som leverer aktinisk lys ved reaksjonen av et fast stoff med en gass i en lukket glasskolbe, karakterisert ved at kolbens indre vegg er overtrukket med et eller flere tynne sjikt av fargeløse stoffer, som først fordamper ved temperaturer slik de opptrer ved den aktiniske. reaksjon og minst under 800°C og som avgir fargeløse, gassformede spaltningsprodukter, idet stoffene på samme måte <*> som de eventuelle spaltningstprodukter ikke reagerer med gassatmosfæren i lampen.

2. Blitzlyslampe ifølge krav 1, karakterisert ved at veggovertrekket består av en polymer av en fluorert karbonforbindelse.

3. Blitzlyslampe ifølge krav 1, karakterisert ved at veggovertrekket består av polymonoklor-trifluoretylen.

4. Blitzlyslampe ifølge krav 1, karakterisert ved at veggovertrekket består av en ved oppvarmning oksygen- eller en halogen-avgivende forbindelse som etter reduksjon forblir fargeløst og er uten vann.

5. Blitzlyslampe ifølge krav 1, karakterisert ved at veggovertrekket består av et klorat, perklorat eller nitrat eller blandinger av disse forbindelser.

6. Blitzlyslampe ifølge krav 1, karakterisert ved at veggbekledningen består av et første sjikt på kolbeveggen av polymonoklor-trifluoretylen og et annen derpå anbragt sjikt av et salt fra gruppen alkaliklorater, -perklorater og -nitrater.

7. Blitzlyslampe ifølge krav 1, karakterisert ved at veggbekledningen består av et første sjikt på kolbeveggen av en polymer, fluorert karbonforbindelse, og et på det første påbragte sjikt med en, ved oppvarmning, oksygen eller halogen avgivende, forbindelse som etter reduksjonen forblir fargeløs og ikke inneholder vann.