NO117681B - - Google Patents

Description

Apparat av ioniseringskammertypen.

Oppfinnelsen angår apparater av ioniseringskammertypen av den art som har to elektroder som er anordnet den ene inne i den annen og holdes på forskjellige potensialer ved hjelp av en spenningskilde, f. eks. et tørrelement, som er anbragt inne i apparatet, kombinert med en anviser- eller regi-streringsinnretning som er anbragt i en ytre strømkrets og som er forbundet med de nevnte elektroder.

Oppfinnelsen utmerker seg i hoved-saken ved at spenningskilden er anbragt inne i den innerste elektrode som er forbundet med en av spenningskildens klemmer, mens den annen klemme er forbundet med en ledning som er ført isolert gjennom apparatveggen og kan tjene til å bære spenningskilden eller fortrinnsvis både spenningskilden og den indre elektrode, og at den nevnte ytre strømkrets på i og for sek kjent måte er innskutt mellom den nevnte ledning og den ytre elektrode eller apparatets masse.

Foruten dette hovedtrekk omfatter oppfinnelsen andre trekk som kan anven-des samtidig, og som blir forklart nærmere nedenfor.

Oppfinnelsen skal bli forklart nærmere i forbindelse med tegningene, som viser utførelseseksempler på oppfinnelsen. Fig. 1 viser skjematisk et ioniseringskammer av vanlig art. Fig. 2 viser skjematisk et kammer av den samme art, utført i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser en modifikasjon av utførel- sen i fig. 2. Fig. 4 viser, i snitt, flere enkeltheter ved et ioniseringskammer som er utført i henhold til oppfinnelsen.

Et apparat av vanlig utførelsesform består av et metallisk eller med metall belagt hylster 1, en indre elektrode 2 og en tett, isolerende utføring 3. Mellom de to elektroder påtrykkes det en spenning V ved hjelp av en spenningskilde 4 (en galvanisk søyle eller liknende) som er anbrakt utenfor, og hvis ene pol eksempelvis er forbundet med jord eller med masse. I kammeret er det ennvidere innført en passende gass. Når apparatet treffes av en stråling slår elektroner seg ned på den midtre elektrode og dermed går det en strøm gjennom en belastningsstrømkrets som inneholder en motstand R. Det opptrer da et signal i form av en forholdsvis svak spenning mellom denne motstands klemmer A og B (mens det normalt ikke går noen strøm mellom disse klemmer som da har det samme potensial) .

En slik anordning vil i praksis gi for-anledning til bivirkninger fordi det opptrer lekasjestrømmer mellom de to elektroder (eller mellom deler i naboskapet av disse), deriblant potensialdifferenser av størrel-sesordenen V (lekasjevei som vist ved f i fig. 1). Uansett hvilke forholdsregler som tas for isolering, spesielt ved 3, kan man ikke undertrykke lekasjestrømmene.

For å unngå denne ulempe anbringer man i henhold til oppfinnelsen spenningskilden inne i den ytre elektrode eller hylsteret, og dette på en slik måte at grunnene til de ovennevnte lekasjetap unngås.

Spesielt blir den av en søyle eller annet .< arrangement dannede spenningskilde mon-tert slik at den kan tjene som bærer for : den sentrale elektrode, som for dette for-mål kan være hul og omgi spenningskilden helt eller delvis. Den ene ende av eller en av klemmene på spenningskilden tjener da til befestigelse til veggen av den ytre elektrode resp. det kammer den danner, mens den annen ende spesielt tjener til å under-støtte den sentrale elektrode og til å gi denne dens potensial. Under disse forhold har, som det sees, den første av de nevnte ender det samme potensial som kammeret, og følgelig unngår man de foran nevnte lekasjestrømmer.

Fig. 2 viser en utførelsesform for oppfinnelsen, hvor motstanden R er plasert utenfor hylsteret.

Spenningskilden 4 er plasert inne i den midtre, hule elektrode 2. Fortrinnsvis har spenningskilden stavform, og er med fordel av tørrelementtypen.

Fortrinnsvis omgis spenningskilden nesten fullstendig av elektroden 2, som holdes på det samme potensial f. eks. -| som den ende av den galvaniske søyle som be-finner seg lengst inne i elektroden 1, mens den annen ende 4a som danner en stiv bæredel for det hele indre, er ført ut gjennom hylsteret 3 gjennom en passende, isolert passasje. Når ingen strøm flyter har altså klemmene A og B likt potensial, nem-lig potensialet for den ytre elektrode 1, som forbindes med jord ved hjelp av den utgå-ende ledning la. Da på den annen side spenningsforskjellen mellom A og B er liten selv når det går en strøm gjennom kan man si at i alle tilfelle vil isolasjonen 3 ikke bli utsatt for betydelige spenninger, og det vil ikke opptre lekas jer.

Det samme er tilfellet ved den i fig. 3 viste variant, hvor motstanden R er anbrakt inne i ioniseringskammeret.

Det bør nevnes at de isolerende utgan-ger, som f. eks. 3, som skaffer tilstrekkelig stive, metalliske gjennomganger til at den sentrale elektrode kan fastholdes riktig, med fordel kan oppnås ved hjelp av ut-ganger som består av keramisk materiale, analoge med slike som benyttes i forbindelse med i handelen værende kondensa-torer.

Fig. 2 og 3 viser således at oppfinnelsen hovedsakelig utmerker seg ved at det galvaniske element 4 og elektroden 2 sammen danner et mekanisk stivt hele som er tilstrekkelig solid til å være selvbærende, og at dette hele bæres av den pol 4a av søylen som ikke er elektrisk forbundet med elektroden 2. Støttepunktet er direkte eller in-

direkte forbundet med et mekanisk organ som er festet i forhold til hylsteret og som inneholder et isolert parti.

Fig. 4 viser som eksempel en utførelses-form med angivelse av flere enkeltheter.

Dette apparat har et sylindrisk hylster 1, f. eks. av kunstharpiks, glass eller annet isolerende materiale, hvis innerside har et ledende belegg 5, som settes i kontakt med elastiske lameller eller blader 6, som blir nærmere omtalt nedenfor.

Hylsteret 1 er lukket av to endevegger 7 og 8, så det dannes et tett ioniseringskammer, som kan inneholde en passende gass av et tilstrekkelig lavt trykk. Ende-veggen 7 har en midtre åpning som opptar en ring eller et ledende element 10, som svarer til klemmen B i fig. 2 og 3. Som det sees på denne figur bæres kontaktbladene 6 av veggen 7, til hvilken de er festet ved hjelp av skruer 11. Hvert av bladene 6 har et plant parti 12 gjennom hvilket skruen 11 er ført, og dette parti ligger an mot veggen 7. Enden 13 av hvert av bladene 6 berører

den ledende ring 10 eller et ledende element

9 som danner en forlengelse av eller er fast

forbundet med ringen, mens enden 14 ligger an mot det ledende parti 5 av veggen 1. Det ledende belegg 5 danner altså en første elektrode, som ved elementene 6 er forbundet med ringen eller forbindelsesdelen 10, som selv danner klemmen som svarer til klemmen B i fig. 2 og 3.

Det ledende forbindelseselement 10 hai-en sentral åpning 15 som kan samarbeide med en isolerende del 3, fortrinnsvis av polystyrol, gjennom hvilken det er ført en metallstang 17. Denne stang har en gjeng-ning som samvirker med en mutter 18. Mellom en skive 19 og den isolerende del 3 er det festet den ene ende av en buet kontakt-fjær 20, som skaffer elektrisk forbindelse til inngangsklemmen 21 av en for-forsterker 22. Klemmen 21 er analog med klemmen A i fig. 2 og 3.

Metallstangen 17 går, inne i ioniseringskammeret, gjennom en skilledel 23 og understøtter en galvanisk søyle 4, som gil-en spenning på f. eks. 200 volt. Som tegnin-gen viser er den stive forbindelsesstang 17 forbundet med søylens negative pol 24, mens søylens positive pol 25 er stivt forbundet med en forbindelsesstang 26, som selv over et mellomelement 27 med gjen-ger er forbundet med enden 28 av den annen elektrode 2 som omgir søylen 4 og strekker seg for eksempel til nivået for den negative klemme 24. En isolerende ring 29 tjener som skilledel mellom den åpne ende av den annen elektrode 2 og søylens 4 negative klemme. Ennvidere er den annen elektrode 2 stivt understøttet av den galvaniske

søyle 4, som igjen er stivt understøttet av

den ledende stang 17, som er festet mekanisk til og bæres av den isolerende tverrdel

10, hvilke siste ved 9 er festet til veggen 7 av

hylsteret 1, på en eller annen måte slik at

tett forbindelse oppnås.

Den isolerende tverrdel 3 og metall-stenger, som f. eks. 17, har vist seg å være

tilstrekkelig motstandsdyktige. Imidlertid

kan de, som angitt ovenfor, erstattes av

keramiske passasjedeler.

Ved å anvende oppfinnelsen oppnår

man, sammenliknet med bruk av de for

tiden benyttede apparater av samme art,

blant annet følgende fordeler:

man unngår lekasjetap,

dermed oppnås større presisjon,

apparatet blir enklere da ioniseringskammeret bare har en eneste vegg (hvilket

er en særlig fordel når det gjelder måling

av bløte stråler).

Benyttes det konstruksjoner av den i

fig. 1 viste art må ioniseringskammeret,

som står under høy spenning, omgis av en

kappe som forbindes med jord mens dette

er unødvendig ved en konstruksjon av den

i fig. 2 viste art.

Claims (4)

1. Apparat av ioniseringskammertypen

med to elektroder som er anordnet den ene inne i den annen og holdes på forskjellige potensialer ved hjelp av en spennings-' kilde, f. eks. et tørrelement, som er anbrakt inne i apparatet, kombinert med en anviser- eller registreringsinretning som er anbrakt i en ytre strømkrets og som er forbundet med de nevnte elektroder, karakterisert ved at spenningskilden er anbrakt inne i den innerste elektrode som er forbundet med en av spenningskildens klem- mer, mens den annen klemme er forbundet med en ledning som er ført isolert gjennom apparatveggen og kan tjene til å bære spenningskilden eller fortrinnsvis både spenningskilden og den indre elektrode, og at den nevnte ytre strømkrets på i og for seg kjent måte er innskutt mellom den nevnte ledning og den ytre elektrode eller apparatets ledende masse.

2. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved, at belastningsmotstanden, som apparatet på vanlig måte er utstyrt med, er anbrakt inne i det hylster som danner den ytre elektrode.

3. Apparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at hylsteret består av en sylinder (1) av isolerende materiale på hvis innerside det er anbrakt et ledende lag (5) som dan-er den ytre elektrode og danner kontakt med elastiske blad (6) som er festet på den ene (7) av de vegger (7, 8) som danner sy-linderens bunn, og er elektrisk forbundet med en utgang (10), fortrinnsvis i form av en ledende ring.

4. Apparat ifølge påstand 1 eller 3, karakterisert ved at den ene (24) av spen-nnigskildens (4) klemmer — fortrinnsvis den negative klemme — ved hjelp av en stiv, ledende stav (17), som går gjennom en isolerende ring (3) i hylsteret, er forbundet med en utgang (21) som er isolert fra den ytre elektrodes utgang (10), og at spen-nigskildens annen klemme (25) er elektrisk og stivt forbundet (26, 27) med den indre elektrode (2), som omgir spenningskilden (4), og fortrinnsvis strekker seg til området for den førstnevnte klemme (24) fra hvilken den er isolert ved en ring (29).