NO117559B - - Google Patents

Description

Regnskapsmaskin.

Oppfinnelsen angår en regnskapsmaskin omfattende et trykkverk med et trykkeorgan, en dofcumentholder og organer for relativ bevegelse av trykkorganet og dokumentholderen til suksessive stillinger på et fastholdt dokument, samt et lagringsorgan i form av en magnetiserbar trommel som samvirker med trykkeverket og nar en særskilt lagringsplass for hver enkelt stilling på et fastholdt dokument, hvilken trommel er forsynt med et magnethode som er innrettet til under styring av organene å forflyttes langs trommelen for å få adgang til de særskilte lagringsplasser, når de respektive, tilhørende stillinger på dokumentet er nådd.

Hensikten me doppfinnelsen er å tilveie-bringe en maskin av denne art som er betydelig mere fleksibel enn tidligere kjente maskiner og som ved manuell tangentstyring kan utføre de mest skiftende regnskapsføringsrutiner med de mest skiftendeblankettoppstillinger.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at trommelen er tilordnet et ytterligere magnethode som er innrettet til uavhengig av dokumentets stilling i forhold til trykkeorganet, å forflyttes langs trommelen for å få adgang til informasjoner som er lagret på trommelen, for selektiv uttakning av program- eller formatinformasjoner eller tidligere lagrede data, alt etter behov.

De foran nevnte og andre formål, særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende mer spesielle beskrivelse av den fore-trukne utførelse av oppfinnelsen, slik den er vist på vedlagte tegninger.

På disse tegninger viser:

Fig. 1 en skisse av toppen av en regnskaps-bokholderimaskin, hvori er innarbeidet den foreliggende oppfinnelses prinsipper.

Pg. 2a og 2b, hvor fig. 2a er anbragt til venstre for fig. 2b, viser et blokkskjema for ap paratet på fig. 1, og en typisk regnskapsanven-delse av utstyret. Fig. 3a, 3b, 3c og 3d viser mellomliggende nivådiagrammer av noen styreadkomster til kretsene på fig. 2a og 2b. Fig. 4 er et tidsstyrings- og portstyrings-diagram. Fig. 5 viser kretser for frembringelse av pul-sene på fig. 4. Fig. 6 er et strømdiagram for format- og programinnføringen. Fig. 7 er et strømdiagram for programredi-geringsstyringen. Fig. 8 viser datastrømmen under en titasters innf ørinigsoperas j on. Fig. 9 viser datastrømmen for trykning av format-informasjon. Fig. 10 viser databanene under overføring av numerisk format- eller stillingslagring til aritmetiske registere. Fig. 11 viser overføring av informasjon i aritmetiske registre til stillngslagring sammen med trykning. Fig. 12 og 13 vedkommer programinnførings-styring. Fig. 14 viser detaljerte kretser for program-redigering. Fig. 15, 16 og 17 er detaljerte kretser for ti-tasters innføring. Fig. 18, 19 og 20 vedkommer adkomst til<q>g trykning av formatinformasjon. Fig. 21, 22, 23 og 24 viser detaljerte kretser for overføring av numerisk format eller stillingslagring til aritmetiske registre. Fig. 25, 26 og 27 viser detaljerte kretser for trykning fra aritmetiske registre og overføring til lagringsstilling.

Fg. 28 og 29 viser mellomliggende diagram-mer for niVå-logikk og som er hensiktsmessig i forbindelse med de andre figurer.

Forkortelser og uttrykk

Av praktiske grunner blir følgende forkortelser og uttrykk anvendt i den foreliggende beskrivelse :

Generell oppbygning

Fig. 1, 2a og 2b viser den generelle oppbygning av utstyret. Vi viser først til fig. 1. De forskjellige deler som apparatet omfatter er montert på en ramme 1. Delene omfatter en tast-bordplate 2 som omfatter et trykketastbord 3, et talltastbord 4 og et antall styretastarealer betegnet 5, 6, 7, 8 og 9. Under styring av trykketastbordet 3 er det et trykkeverk som er betegnet med 10, og som omfatter en plate 11 og et enkelt trykkeorgan 12 for trykning av et dokument 13. Trykkeverket 10 har venstre og høyre margstoppere 14 og 15.

Bak trykkeverket 10 er anbragt en magnetisk trommel 16 som drives med stor hastighet ved hjelp av en motor 17. Trommelen 16 har en tilhørende gruppe med tids- og aritmetiske over-føringshoder 26. Tilknyttet den magnetiske trommel 16 er det en magnetisk lagringsover-føring med hode A som kan beveges fra ut-gangsstillingen som er vist på fig. 1, langsmed trommelen 16, fra høyre mot venstre på fig. 1. Hodet A er forbundet med en kabel 18 montert på trinser 19, 20, 21 og 22. Kabelen 18 er forbundet med en vogn 23 som bærer trykkeorganet 12. Vognen 23 som er vist i utgangsstilling ved den venstre marg på fig. 1, kan beveges til høyre langs en stang 24 til den møter den høyre marg-stopp 15. På grunn av kabelens 18 forbindelse vil, eftersom trykkeorganet 12 beveges til høyre under trykningen, hodet A som er tilknyttet trommelen 16, beveges fra høyre mot venstre langs trommelens 16 overflate.

Hodet A forflyttes langs trommelen 16 med mellomrom som tilsvarer de avstandsinter-valler som kan anvendes for trykkeorganet 12. Derfor vil ethvert spor på trommelen 16 nær ved hvilket hodet A innstilles, være direkte og synkront sammenknyttet med en horisontal stilling av trykkeorganet 12 i forhold til dokumentet 13.

Til trommelen 16 er det også knyttet en magnetisk hjelpeoverføringsanordning som er betegnet som Hode B, og dette er forbundet ved hjelp av en kabel 27 montert på trinser 28, 29, 30 og 31 med en bærersammenbygning 32. Bærersammenbygning 32 er montert for langsgå-ende bevegelse på stangen 33 under styring av en forskyvningsmekanisme som kan sammen-liknes med forskyvningsmekanismen for trykkeverket 10.

Trykkeverket 10 har en tilknyttet tabulator-stopp-sammenbygning 34, og bæreren 32 har en tilhørende tabulator-stopp-sammenbygning 35. Mekanisk forbindelse er fortrinnsvis anordnet for å muliggjøre innstilling og klarering av ta-bulatorstoppene i begge sammenbygninger 34 og 35 under styring av SET og CLR knappen på tast bordet 3. En motor 36 leverer drivkraften for de deler som kreves for å drive bæreren 32. Bæreren 32 drives uavhengig av flyttearrangemen-tet for bæreren 23 og trykkeren 10, og eftersom bæreren 32 beveger seg fra sin utgangsstilling på fig. 1 fra venstre mot høyre, beveger hodet B seg mot venstre langs trommelen 16 fra den viste utgangsstilling.

Hodet A er alltid på trommelen 16 på et horisontalt sted som direkte representerer den horisontale beliggenhet på dokumentet 13, mens hodet B, da det er mulig å flytte hodet B uavhengig, kan være i den samme horisontale stilling som hodet A eller kan bli trinnflyttet langs trommelen 15 for foroverliggende leseformål.

Vi viser til fig. 2a og 2b. Trommelen 16 og dokumentet 13 er her vist mer i detalj. Trykkeorganet 12 er angitt som værende i stilling nær platen 11 og styrt av flyttearrangement for skri-vemaskintrykkeren ved hjelp av linjen 38. Flyt-tearrangementet 37 styrer også hodet A ved hjelp av linjen 39. Tastbordet 2 er angitt med deler som tilsvarer dem som er nevnt tidligere i forbindelse med fig. 1. Disse omfatter for det første tastbordet 3, talltastbordet 4 og styretastarealene 5, 6, 7, 8 og 9. De forskjellige taster i alle disse tastsett er angitt mer i detalj nederst på fig. 1.

På fig. 2a og 2b innføres data fra trykker-tastbordet 3 og talltastbordet 4 ved hjelp av kabelen 45 til datastyringen 46. Datastyringen 46 har to skyveregistre betegnet SRI og SR2. Styre-inf ormas jon som er innført ved hjelp av tastbord 2, ledes ved hjelp av kabel 47 til programstyringen 48. Utstyret omfatter en aritmetisk seksjon 49 for aritmetiske funksjoner i forbindelse med data som leveres av datastyringen 46. Innstillingen av hodet A og registrering og reproduk-sjon av signaler blir i alminnelighet under styring av blokken 50 dirigert til styringen for hodet A. Hodet B styres ved hjelp av hode B styringen 51.

Hodet A er direkte forbundet med trykkeorganet 12, idet det direkte styres av skrive-maskln-forflytningen 37. Stillingen av hodet B styres ved hjelp av hjelpeflyttemekanismen 52. En trommelstillings-tlds- og portblokk 52 sørger for tidsstillings- og portstyringspulser for de forskjellige deler av systemet.

Data, format og programsignaler tilføres trykke-velge-blokken 54 ved hjelp av trykkeorganet 12.

Trykke ( skrivemaskin) apparatet.

Prinsippene for samspillet mellom trykkeverket og lagringsoverføring, slik den er beskrevet her, kan anvendes på et bevegelig vogn-typestangs-trykkverk med den horisontale vogn-stilling holdt i synkront forhold til overførings-anordningen, men trykkeverket 10 er fortrinnsvis av den type som er beskrevet i U.S. patent nr. 2 919 002 tildelt L. E. Palmer, for Velgemeka-nisme for skrivemaskin med et enkelt trykkeorgan, og den er fullstendig beskrevet i IBM instruksjonshåndbok, form. nr. 241-5032, datert april 1964. Trykkeverket er videre modifisert for inngangs/utgangsoperasjon, slik som forklart i US patent nr. 3 082 854 til F. E. Becker, Skrive-maskinsinngangs-kontrollmekanisme, og som videre beskrevet i IBM instruksjonshåndbok form nr. 241-5159, datert 1965 og IBM referanse-håndbok form nr. 225-1726, datert 1962.

Palmer-patentet beskriver et skrivemaskin-trykkeverk som har et enkelt trykkeorgan med alle tegn anbragt på overflaten av organet. Som angitt er organet 12, fig. 1 og 2b, montert på bæreren 23 for bevegelse i en bane-nabo til og i parallelt forhold til platen 11, og forblir stasjo-nært unntatt for lmjeavstandsoperasjoner.

Et tegn blir i et slikt trykkeverk valgt ved å vippe og dreie trykkeorganet som reaksjon på nedtrykningen av en av flere tast-armer, idet hver tastarm er tildelt et tegn på organet. Tastarmene påvirker selektivt en forskyvningsmekanisme som har to hovedstillinger, en for vippingen og en annen for dreiningen av trykkeorganet. Mer spesielt blir de velgeledd påvirket som bestemmer dreiepunktene for forbin-delsesdelene for å frembringe en utgang med forutbestemt forskyvning og retning. I hver del av forskyvningsmekanismen blir verdien av utgangen bestemt ved hjelp av de valgte ledd, enten enkeltvis eller i kombinasjon. Ef ter valget blir trykkeorganet 12 påvirket og ført mot dokumentet, såsom mot dokumentet 13 på fig. 1 og 2b, for å bevirke trykning av det valgte tegn. Tastbordet 3 i trykker 1 har tastknapper for valg av individuelle tegn til trykning såvel som for å bevirke forskjellige funksjoner i trykkeverket. De funksjoner som det er sørget for, inkluderer forskyvning fra ovenfor- til nedenfor-liggende steder og omvendt, avhengig av det valgte tegn, mellomrom, tilbakeføring, vognretur (RET), tabulering og linjeflytting. Under en vognreturoperasjon blir platen og dokumentet flyttet et linjemellomrom for å anbringe trykkeorganet i stilling for trykning på en ny linje. En linjeflyttingsoperasjon bevirker normalt et linjemellomrom uten en vognoperasjon.

Nedtrykning av en tegntast på tastbordet 3 på fig. 1 bevirker bevegelse av en tilhørende innskutt del bak trykkeverket 10. Detaljene ved de mekaniske deler og virkemåten av trykkeverket inneholdes i de før nevnte Palmer og Becker patenter og IBM håndbøker. Bevegelsen av en innskutt del bakover bevirker bevegelse av en velgebøyle i forskjellige kombinasjoner, avhengig av den innskutte del som er blitt beveget. Bevegelsen av en hvilken som helst innskutt del bevirker også bevegelse av en syklisk bøyle som over forskjellige ledd bevirker frigivning av en syklusklutch i trykkeverket 10 og derefter følgende rotasjon av en filteraksel.

I avhengighet av den innskutte del som er blitt beveget bak trykkeverket, blir forskjellige kombinasjoner av velgerbøyler beveget mot for-siden av trykkeverket. Det er fem velgerbøyler som driver tilknyttede låseinhskytere som benyttes for å dreie og vippe trykkeorganet 12, fig. 1, for å bevirke valg av det spesielle tegn som tilsvarer den nedtrykte tast.

Bevegelse av låseinnskyterne i trykkeverket 10 resulterer også i lukning av forskjellige over-føringskontakter betegnet R-l, R-2, R2a, R-5, Tl, T2 og kontroll og nr. 8, ikke vist. Sendekon-taktene tjener til tilførsel av signaler til datastyringen 46.

Under utgangsoperasjoner blir syv magneter betegnet RI, R2, R2a, R5, Tl, T2 og kontroll, ikke vist, energisert på selektiv måte for å styre dreiningen og vippingen av organet 12 for tryk-keformål. RI, R2, R2a og R5 betegnelsene gjelder fire drelningssituasjoner for innstilling av trykkeorganet 12, og Tl og T2 betegnelsene angår de to vippevalgsituas joner for innstilling av trykkeorganet 12.

Som beskrevet i de foran nevnte patenter og håndbøker, omfatter både trykkeverket 10 og den mekanisme som er tilknyttet hodet B, en driftsvelgeenhet som har flere magneter som hver angår en spesiell funksjonsoperasjon. Til-hørende kontakter blir selektivt sluttet og åpnet for å angi utførelsen av den forlangte funksjon. Trykke verkets 10 og hodets B mekanisme omfatter hver en flerhet kretsbryterkontakter, nemlig:

Cl Trykkesendingskontakt

C2 Trykketilbakeføringskontakt

C3 Øvre tilfelle kontakt

C4 Nedre tilfelle kontakt

C5 Tabulator, mellomrom og tilbake-føring

C6 Vognretur.

Det er også sørget for vognretur låsekon-takter og tabuleringslåsekontakt.

Talltastbord og styretaster.

Til trykketastbordet 3 er det også knyttet et ytterligere talltastbord 4 for innføring av tallin-formasjon som man møer under fremstilling av dokumenter. Talltastbordet 4 har ti taster betegnet 0, 1 etc. til 9. Nedtrykning av en av tas-tene på tastbordet 4 slutter kontakter som selektivt representerer i kombinasjon det valgte tegn. De signaler som utvikles ved hjelp av kontakt-slutninger, tilføres til datastyringen 46 ved hjelp av kabelen 45.

Som del av det store tastbord 2 er det også inkludert styretastarealer 5, 6, 7, 8 og 9. Styre-tastbetegnelsene er gitt på fig. 1 og har følgende funksjoner.

Styretastarealet 5 omfatter to knapper 60 og 61 betegnet henholdsvis Nivå og Modus. Nivåknappen 60 som kan beveges til en av fire stillinger, innstiller over mekaniske ledd 62 på fig. 2b, hodet C i nærheten av en av fire tidsspor for å velge en av fire sektorer på trommel 16 betegnet nivå 1 — nivå 4. Modusknappen 61 kan beveges til en av fire stillinger og ved hjelp av mekaniske forbindelser 63 innstille hodet D nær en av fire tidsspor for å velge ett av fire segmenter innenfor en sektor eller Nivå valgt av nivåknappen 60.

Styretastarealet 6 omfatter fire knapper,

nemlig:

FMT REG-format register. Nedtrykning av denne knapp velger et formatregister på trommel 16.

PRG REG-Program register. Nedtrykning av denne knapp velger et programregister på trommel 16.

Auto-Automatisk. Nedtrykning av denne knapp plaserer utstyret for automatisk funksjon.

EDIT. Nedtrykning av denne knapp klargjør maskinkretser for redigering og trykning av innholdene av et valgt formatregister eller programregister.

Styretastarealet 7 omfatter følgende knapper: PR SUBT og CFR SUBT-programregister-subtraksjon eller tverrsum-register-subtraksjon. Nedtrykning av en av disse knapper bevirker en subtraksjonsoperasjon i forhold til et valgt programregister eller tverrsumregister.

TRF-overføring. Nedtrykning av overfø-ringsknappen bevirker at en overføring finner sted fra et register til et annet.

NON ADD-nedtrykning av Non Add knappen innleder en operasjon uten addisjon.

SUB TOT — subtotal. Nedtrykning av en slik totalknapp angir at vedkomimende beløp er en subtotal.

Styretastarealet 8 omfatter følgende styretaster: PTl-Stilling total 1. Nedtrykning av denne knapp innleder trykningen av stillinigsregister 1 total.

PT2-Stilling total 2. Nedtrykning av denne knapp resulterer i trykning av et totalbeløp fra stillingsregister 2.

CF TOT — Tverrsum total. Nedtrykning av tverrsum total knappen innleder trykningen av totalbeløpet som er lagret i tverrsumregisteret.

Fortegn (-) Nedtrykning av denne knapp resulterer i innføringen av et fortegn (-) for å angi en negativ innføring.

Styretastarealet 9 omfatter følgende styretaster : REST — Tilbakefør. Nedtrykning av denne knapp klarerer innføringsregisteret og etablerer en ti-tasters innføringsmodus.

ENT DEC — Innfør desimal. Nedtrykning av denne knapp gjør det mulig å innføre desi-malfaktorer fra talltastbordet 4.

PROGRAM START. Nedtrykning av denne knapp inleder utstyrets syklus gjennom et program.

Trommel- oppbygning.

Omkretsen av trommelen 16 er inndelt i fire like sektorer, betegnet nivå 1, nivå 2, nivå 3 og nivå 4. Som angitt i forbindelse med styre-tastene, vil hodene C og D reagere på tidsin-stillingssporpulser på trommelen 16 for å velge ett av nivåene og i tillegg hertil, et spesielt segment eller modus innenfor et valgt nivå.

For å illustrere på beste måte prinsippene for oppfinnelsen, vil vi anta at et dokument 13, som er en regnskapsnota, er under forberedelse 1 apparatet. Hver sektor eller hvert nivå på trommelen 16 har fire format og programarealer betegnet format 1 — program 1 til format 4 — program 4 og et femte areal som gir plass til akkumulerte totalsummer i to stillingsregistre, 'stillingsregister 1 og stillingsregister 2. Hvert nivå omfatter derfor fem segmenter. Det antas at format- og programkravene for å lage dokumentet 13 inneholdes i nivå 2. Nivå 2 velges ved å innstille hodet C for å erkjenne nivåpuls 70 under styring av nivåknapp 60. Under forberedelse av dokumentet 13 blir en av modusene eller segmentene for nivå 2 valgt ved hjelp av operatørmanipulering av knapp 61 som innstiller hodet D for å erkjenne en av modus-tidspulsene 71—74. Det femte segment for nivå 2 velges automatisk av utstyret under visse om-stendigheter.

Som angitt i forbindeles med fig. 1, vil eftersom organet 12 flyttes fra venstre mot høyre under bevegelse av trykkedokumentet 13, hodet A flyttes i synkronisme, slik at stillingen av hodet A i forhold til trommelen 16 står i direkte forhold, og at hvert spor på trommel 16 representerer en spesiell horisontal stilling på dokumentet 13.

På fig. 1 er hodet A vist i bevegelse fra høyre til venstre langs trommelen 16 eftersom organet 12 beveger seg fra venstre til høyre i forhold til dokumentet 13. Av hensiktsmessighets-grunner er imidlertid på fig. 2b hodet A vist å ha en utgangsstilling som direkte tilsvarer ut-gangsstillingen for trykkeorganet 12 i forhold til dokumentet 13. På fig. 2b vil derfor hodet A antas å bevege seg fra venstre mot høyre langs trommelen 16 i synkronisme med bevegelsen av trykkeorganet 12 fra venstre mot høyre under trykning av dokumentet 13.

I tillegg til hodene A, B, C og D har trommel 16 magnetiske hoder E, F, G, H, I og J som er tilknyttet respektive spor på trommel 16 ved 26, fig. 1. Hodet E erkjenner elementtidspulser i elementtidssporet på trommel 16. Hvis hver sektor på trommelen har ti tegn hver på 8 elementer eller 80 elementer, vil totalantallet av elementsteder rundt omkretsen av trommel 16 være 320. Hvs det ønskes, kan et ett-tegns og to-tegns register også bli anordnet hvor skriving og avlesning utføres av hoder F og G. Hoder H, I og J er tilknyttet henholdsvis et sumregister, et tverrsumregister og et innførings-register.

Det vil erindres at hodet A beveges langs trommel 16 i synkronisme med trinnflyt ting av trykkeorganet 12 i forhold til dokumentet 13, hvorved det alltid vil bli innstillet ved siden av st spor på trommel 16 som direkte tilsvarer en spesiell horisontal stilling på dokumentet 13. Hodet B blir på den annen side styrt av hjelpe-flyttemekanismene 52 for å bevege seg i synkronisme med hodet A under visse forhold, eller beveges foran slik som angitt ved 76, for av-føling av format- og programinformasjon eller lagrede data under andre forhold, alt eftersom det blir krevet.

Programmerings- og jormatstyring.

En undersøkelse av notaen 13 på fig. 2b viser at det trykte materiale på notaen er arrangert i felter, slik det gjøres på vanlig måte. Hvert felt er av variabel lengde, avhengig av arrange-mentet på notaen, og omfatter et spesielt antall horisontale trykkestillinger eller -steder for organet 12. Som eksempel kan «bestillings» - feltet omfatte fire (4) trykkestillinger for å gi tilstrekkelig plass fra 1 til 9999. «Beløps»-feltet kan som et annlet eksempel omfatte seks (6) horisontale trykkestillinger pluss desimal.

Trommel 16 har et tilstrekkelig antall horisontale spor til å tilpasses det maksimale antall trykkestillinger som sannsynligvis kreves for nota 13 eller andre dokumenter som brukes under regnskapsprosessen. I et typisk tilfelle kan dette være 85 spor. Sporene på trommel 16 blir tildelt horisontale felter som nøyaktig tilsvarer spesielle program- og formatf elter, gitt på trommel 16 ved siden av det felt hvortil de hører.

Den første del av notaen 13 som spesielt er av interesse, omfatter «bestilt kvantum», ski-bet», «beordret tilbake», «måleenhet», «produkt-nummer», «beskrivelse», «pris» og «beløp». Format- og programinformasjon som kan anvendes for denne del av notaen 13, innføres av opera-tøren på en av modusstedene på trommelen 16. Som vist på fig. 2b, blir i dette tilfelle format-og programinformasjon for denne del lagret i Format 1 — Program 1, valgt av tidspulsen 71 på trommel 16.

En annen del av notaen 13 som er av interesse, er totalsumfeltet som styres fra et format- og programstandpunkt ved informasjon som innføres i og lagres i Format 2 — Program 2 under styring av tidspuls 72 på trommel 16.

Den endelig trykte del av notaen 13 omfattende fratrekk, takstbeløp, skibningsutgifter og notaens totalbeløp, oppstilles i det viste eksempel for format- og programstyringen ved hjelp av Format 3 — Program 3, under styring av tidspuls 73.

Eftersom trykningen av notaen 13 skrider frem, styrer derfor nivå 2 alle format- og pro-grammeringskrav for forberedelse av dokumentet. Nivå-knapp 60 innstilles for å reagere på tidspuls 70 for å velge nivå for hele forberedelsen av notaen 13. Eftersom man1 møter de forskjellige deler av notaen 13 under forberedelsene av den, beveger utstyrets operatør modusknapp 61 for å innstille hodet D for reaksjon på en av tidspulsene 71, 72 eller 73, og velger derved et av Format — Program-arealene 1, 2 eller 3, alt eftersom det kreves. Format — Program-arealet 4 kreves ikke i det foreliggende tilfelle.

De følgende programkoder benyttes i utstyret:

PROGRAMKODER

Feltstyrearrangementet med hoder A og B som har et iboende stillingsforhold i forhold til dokumentet 13, forenkler i vesentlig grad format-styringen under trykningen såvel som program-meringskravene under forberedelse av notaen 13 eller andre dokumenter som det kan bli tale om.

Format-styreinformasjonen i et valgt formatregister er virksomme for å styre operasjonen av trykkeren såvel som innledning av forskjellige operasjoner i regnskapsutstyret auto-m&tsk. I tillegg mottar formatregistrene på trommel 16 tegn som er av gjentagelsestypen, såsom «Hovedløp», eller «Fratrekk», idet slik informasjon automatisk erkjennes for trykning av den tilsvarende angivelse på dokumentet, når det riktige sted nåes.

Programregistrene er virksomme for å styre aritmetiske operasjoner i utstyret, heri inkludert addisjon, subtraksjon osv., og til styrefunksjons-reaksjon i utstyret under dokumenttrykning.

Noen av styreinformasjonene kan eller kan ikke innføres for senere bruk, hvis det måtte ønskes. Som eksempel blir prefiksinformasjonen som er angitt som innført i formatregistret i «Feltstyrings»-diagrammet som er gitt tidligere, ikke benyttet det her behandlede eksempel. Slik prefiksinformasjon vil de imidlertid kunne sør-ges for under noen forhold for styring av tryk-nings- og programmeringsoperasjoner i utstyret. I alminnelighet blir prefikstegnene trykket nøy-aktig når de opptrer i formategistret og kan tjene til å fastlegge eller identifisere den numeriske del av registeret, når den blir trykket på dokumentet.

Programmeringsstyring.

Fig. 3a, 3b, 3c og 3d viser blokkdiagrammer for programstyringen og instruksjonskretser som er nyttige i apparatet på fig. 1, 2a og 2b.

Kretsen på fig. 3a leverer programportpulser betegnet PCO og PC7, som trinnflytter utstyret gjennom åtte trinn under en hvilken som helst valgt type operasjon. Kretsen styres av en styrebryter 80, en programteller 81 og en dekodebry-ter 82 som leverer PCO—PC7-utgangene.

Fig. 3b viser i blokkform de kretser som kreves for dekoding av en hvilken som helst av de trykkeoperasjoner som kommer foran et numerisk felt, som f. eks. de som angår klassen med trykkeoperasjoner, dvs. 1. Innfør, 2, Subtotal stillingsregisteret osv. er angitt tidligere på pro-gramskjemaet. Kodene for den numeriske tryk-keinstTuksjon leveres til en styrebryterblokk 83, til et trykkeinstruksjohslager 84 og en trykke-instruksjons dekodingsblokk 85 for tilførsel av den riktige portstyring av maskinkretsene.

De aritmetiske instruksjonsdekodingskretser er vist på fig. 3c, og de omfatter en styrebryter 86, et aritmetisk instruksjonslager 87 og en aritmetisk instruksjons-dekodingsblokk 88. Denne krets portstyrer de aritmetiske operasjoner som reaksjon på programkodene, såsom A-addisjon, N-ikke-addisjon osv., som er lagret i program-ilnjene på trommelen 16, og som kan bli inn-ført av operatøren i overensstemmelse med den tidligere gitte programkodeoppstilling.

Fig. 3d viser strømkretser som omfatter en styreportbryter 89, en styringslagring 90 og en dekodeblokk 91 for tilførsel av modusporter for etableringen av en ønsket arbeidsmodus i utstyret i forbindelse med innganger til bryterblokken 89. Inngangene til'bryterblokken 89 omfatter manuelt avledede innganger som kommer fra styretastarealet såsom Redigering, Format osv. på tastbordet 2, fig. 1, såvel, som internt avledet inngang fra programmeringsavgjørelser som man møter under bruk av utstyret.

Tidsstyring og portstyring.

Typiske tidsstyrings- og portstyringspulser som er avledet fra tidsspor på trommel 16, fig. 2b, er vist på fig. 4. Hvis nivået velges ved påvirkning av knappen 60 hver gang tidshodet C møter tidssporet 70, blir det avledet en puls for å representere begynnelsen av nivået 2, slik som vist ved den bølgeformede linje på fig. 4. Individuelle modussegmenter innenfor nivå 2, eller et hvilket som helst annet valgt nivå, er vist ved en rekke med to pulser anordnet i tddssporene 71—74. I tillegg blir stillingsregister 1 og stillingsregister 2 steder valgt ved hjelp av individuelle par med pulser tilknyttet et hvilket som helst tidsspor 71—74. Disse steder er det også henvist til, som stilling total 1 og stilling total 2. Den første puls som møtes av nivåhodet C, representerer det første element i det valgte nivå. Den første puls som møtes av modushodet D, re presenterer det første element i et åtte-elemen-ters tegn i den modus som er valgt ved påvirkning av knapp 61, fig. 2b.

De pulser som gjenkjennes av hodene C, D og E og som er tilknyttet elementtidssporet, brukes i kretsene på fig. 5 for å levere hode A stillingsporter 1, 2, 3 og 4 og hodet B stillingsporter 1, 2, 3 Og 4.

Stillingsporter 1 og 2 på fig. 4 vil inntreffe på et tidspunkt som er avhengig av den av ope-ratøren valgte modus. Stillingsporter 3 og 4 opptrer alltid til den samme relative tid, uavhengig av den valgte motfus.

Visse programmer omfatter skrive- eller le-seinfbrmasjon med hodet A, mens andre programmer omfatter lesing med hodet B. Da hodet B blir forskjøvet ett nivå (en sektor) fra hodet A i forhold til trommelen 16, og da den samme nivåinformasjon kreves innskrevet eller lest under en hvilken som helst rekke med dokument-forberedelser, er det nødvendig å forsinke utviklingen av stillingsporter for hodet B ett nivå. Dette utføres under styring av hodet A's porttrigger 93 og hodet B's porttrigger 94, fig. 5. Kretsene på fig. 5 omfatter en elementteller 95 og en bryterblokk 96 for utvikling av element-porter 1 til 8 som styrer adgangen til de individuelle informasjonselementer.

Generell beskrivelse av innførings- og utgang soper as joner.

Et antall inngangs- og utgangsoperasjoner vil først bli beskrevet på en generell måte i forbindelse med fig. 6 til 11 og derpå i detalj i forbindelse med fig. 12 til 29.

De primære operasjoner som har interesse i det foreliggende utstyr er følgende:

Fig. 6 til 11 viser datastrømmen og de styringer som utføres under de seks innførings- og utgangsoperasjoner som er angitt.

Format- eller programinnf øring.

Datastrømmen for format- eller programinnføring er vist på fig. 6. Før man bruker utstyret til forberedelse av et hvilket som helst dokument, som f. eks. dokument 13, fig. 2b, er det nødvendig for operatøren på trommel 16 å inn-føre den format- og programmeringsinformasjon som vil være nødvendig for å utføre de operasjoner som kreves for forberedelse av dokumentet. For å gjøre dette påvirker operatøren nivåknappen 60 og modusknappen 61 for å velge det nivå og den modus som ønskes på trommelen 16, og videre identifisere enten formatregisteret eller programregisteret innenfor den valgte modus ved nedtrykning av den riktige tast i styretastarealet 6 på tastbordet 2, fig. 1. Når nivå, modus og format- eller programregisteret er blitt valgt, nedtrykker operatøren riktige knapper på trykketastbordet 3 for å innføre i det valgte register den ønskede format- eller programinformasjon, alt efter forholdet. Tegnene enten de er numeriske eller bokstaver, innføres i overensstemmelse med felt styrings- 'og programkodetablået som er gitt tidligere.

Eftersom hver tast nedtrykkes, blir kontak-tene RI, R2, R2a osv. i trykkeverket 10 sluttet, og tilsvarende kodekombinasjoner innføres i parallell i skyveregisteret SRI. Når hodet A når det riktige perifere sted for det valgte format-eller programregister på trommel 16, gir tids- og stillingsportkreteeneen indikasjon som resulterer i overføringen av tegnkodekombinasjon til hodet A's skrivekretser, hvorpå de innførte tegn lagres på et sted på trommel 16 som tilsvarer det valgte format- eller programregister, og som også stemmer overens med den horisontale stilling av trykkeorganet 12 i forhold til dokumentet 13.

De elektroniske og mekaniske funksjoner som inngår her, tidfestes slik at den elektroniske funksjon, dvs. registreringen av informasjon ved hodet A i riktig horisontal stilling, inntreffer før flytningen av trykkeorganet 12 og hodet A til den neste horisontale stilling. Som eksempel i et typisk apparat, blir trykkesyklusen arrangert i et intervall på 60—66 millisekunder, mens en trommelrotasjon omfatter et intervall på 30 millisekunder. Under disse forhold blir den elektroniske funksjon fullført før fullføringen av de mekaniske trykkefunksjoner som inngår i operasjonen. Flytningen kan bli arrangert til å fin-ne sted i den siste del av trykkesyklusen.

Redigeringsstyring.

På fig. 7 er det sørget for redigering av tidligere innført format- eller programinformasjon, når redigeringstasten i styretastarealet 6, fig. 1, nedtrykkes. Format- eller programregisteret som skal redigeres, velges på en måte som kan sam-menliknes med den som ble fulgt under format-eller programinnf øringsoperasj onene som er dis-kutert i forbindelse med fig. 6. Under redige-ringsoperasjonen blir den valgte format- eller programinformasjon trykket ved hjelp av trykkeverket 10, slik at en direkte synlig kontroll kan skje av innholdene av det valgte register. Redi-geringsoperasjonen innledes ved nedtrykning av programstart-knappen i styretastarealet 9 på fig. 1. Eftersom trykkeorganet 12 beveger seg over dokumentet 13 og hodet A beveger seg langs trommelen 16, blir de individuelle tegn avfølt på trommel 16 og tilført skyveregisteret SRI i serier med elementer. Når en fullstendig tegn-kombinasjon er blitt lagret i skyveregisteret SRI, blir trykkedrivstyringen påvirket og de riktige trykkemagneter RI, R2, R2a, R5, Tl, T2 og «kon-tra!» energisert for å dreie og vippe trykkeorganet 12 for trykning av det valgte tegn. Hvis et funksjonstegn møtes under denne operasjon, blir den riktige påvirkningsmagnet i trykkeverket 10 påvirket for å sørge for at den forlangte funksjon utføres, såsom vognretur, meilomrom osv.

Ti- tasters innføring.

Den operasjon som er vist på fig. 8, omfatter innføringen av et numerisk tegn fra det numeriske tastbord 4 ved nedtrykning av en av de taster som er betegnet 0—9.Hver gang formatregisteret, programregisteret eller redigeringstas-ter ikke nedtrykkes, er utstyret i en tilstand som automatisk etablerer kretser for ti-tasters inn-føringsoperasjoner. Nedtrykning av en hvilken som helst numerisk tast 0—9 slutter tilhørende kontakter på det numeriske tastbord 4, og dette innleder styringen for overføring av en kodet kombinasjon som representerer den nedtrykte numeriske tast i parallell i skyveregisteret SRI. Når tegnet er blitt innført og styringer innledet, blir det innføringsregister som er tilknyttet hodet J på :fig. 2b, søkt for å fastlegge den siste tidligere innførte tegnstilling, enten ved tilhørende tegnmarkering i spesielle elementstillinger innenfor et tegnsted, eller ved en telleteknisk operasjon. Når en ikke opptatt tegnstilling er blitt lokalisert i innføringsregisteret på trommel 16, blir innføringsregisterets skrivekrets på fig. 8 påvirket for å skyve kodekombinasjonen i skyveregisteret SRI til hodet J for innføring av tegnet på trommel 16. Utstyret går derpå tilbake til sin ledige tilstand og avventer innføringen av det neste numeriske tegn fra tastbordet 4.

Trykkeformatlinje.

Kretsene på fig. 9 vedkommer den operasjon som omfatter trykningen av gjentagbar informasjon som tidligere var lagret i et valgt formatregister. I det nevnte eksempel er uttrykket «Hovedbeløp» lagret i formatregisteret 2. Uttrykket «Fratrekk» er lagret i formatregisteret 3 på trommel 16. Det formatregister som ble krevet på et spesielt tidspunkt under forberedelsen av dokumentet 13, blir valgt på vanlig måte ved innstilling av nivåknappen 60 på nivå 2 og modusknappen 61 på modus 2 eller modus 3, alt efter. det som ble krevet. Nedtrykning av program-starttasten i styretastarealet 9 på fig. 1 innleder operasjonen.

Det er nødvendig under denne operasjon å søke de felter som er etablert på trommel 16. Hodet A's stillingsport 1 portstyrer formattegnet inn i skyveregisteret SRI, og hodet A's stillingsport 2 portstyrer programinformasjonen fra det tilhørende programregister inn i skyveregisteret SR2. De tegn som er innført i skyveregistrene SRI og SR2, dekodes for å bestemme om et ak-tuelt programfelt inngår i operasjonen eller et beskrivende felt, såsom de som inneholder ordene «Hovedbeløp» eller «Fradrag». Dette gjøres pri-mært ved å analysere innholdene av skyveregisteret SR2 for å bestemme om et aritmetisk eller annet internt program er angitt eller om en trykkefunksjon er angitt ved nærvær av tegnet «F». Hvis det er angitt en trykkeoperasjon, blir den forlangte operasjon utført ved å energisere trykkemagnetene under styring av trykkedriver-styringen på fig. 9. Eftersom operasjonen for et hvilket som helst tegn er fullført, flytter trykkeorganet 12 ,og hodet A beveges til det neste horisontale sted på trommel 16 for å detektere de

neste format- og programtegn.

Hvis det angis en numerisk operasjon under avlesningen av tegn fra trommel 16, blir operasjonen overført til de kretser som er angitt på fig. 10, for å overføre det numeriske format som omfatter overføringen av de tegn som er lagret i det valgte formatregister eller stillingsregister, til enten innføringsregisteret eller sumregisteret.

Overføring av numerisk format og stillingslagring til aritmetiske registere.

Kretsene på fig. 10 angår overføringen av det lagrede numeriske format i et valgt formatregister som inkluderer desimal (.) angivelse, såvel som overføringen av stillingstotaler til inn-førings -og sumregistrene tilknyttet henholdsvis hodene J og H.

Det første som må gjøres under denne operasjon, er å lese formattegnet inn i skyveregisteret SRI for å bestemme om det er desimaltegn eller ikke. Når dette er avgjort, blir stillingsregisteret 1 automatisk valgt, og tegnet i stillingsregisteret 1 blir da innført i skyveregisteret SRI. Innholdene av stillingsregisteret for det valgte nivå, i dette tilfelle nivå 2, blir overført til ledige stillinger i sumregisteret ved påvirkning av hodet H. De tegn som inneholdes i stillingsregisteret 1, innføres i sumregisteret under individuelle rota-sjonssykler for trommel 16. Stllingsregisteret 2 kan overføres til innføringsregisteret hvis det ønskes å addere innholdene av stillingsregisteret 1 til stillingregister 2.

Hvis et desimaltegn (.) møtes, vil det bli trykket. Isåfall overspringes stillingsregisteret og desimaltegnet skrives inn i sumregisteret. Eftersom hvert tegn innføres i sumregisteret, blir pro-gramtelleblokken, betegnet 99 på fig. 10, beveget frem.

Samtidig med overføringen av informasjon fra hodet B til skyveregisteret SRI, blir de leste tegn også innført i skyveregisteret SR2. Dette utføres for å bestemme slutten av det numeriske formatfelt. Styringene blir ført fremover for å innlede det aritmetiske program man er blitt oppmerksom på under sveipingen av hodet B.

Vi viser igjen til flg. 10. Innholdene av stillingsregister 2 innføres over skyveregister 2 til innføringsregister på trommel 16 samtidig med stillingsregisteret over skyveregisteret SRI til sumregisteret hver gang det ønskes å overføre innholdene av stillingsregisteret 2. I alminnelighet blir imidlertid innholdene av de to forskjellige stillingsregistere overført gjennom skyveregisteret SRI til sumregisteret eller gjennom skyveregisteret SR2 til innføringsregisteret under særskilte operasjoner.

Aritmetiske registere til stillingslagring

med trykning.

Efter aritmetiske operasjoner blir innholdene av de aritmetiske registere overført enten til stdllingsregister 1 (stillingstotal) eller stillingsregister 2 (Endelig total) alt efter hva som kreves. Normalt blir stillingsregister 1 lest under hver dokumentforberedelsesrekke, og stillingsregister 2 innholdende ikke trykket før slutten av en hel dags arbeide. Dette er under styring av stillingstotal 2 (PT2) tasten i styretastarealet 8 på fig. 1.

Vi vil nå betrakte fig. 11. Informasjon over-føres fra de aritmetiske registere til et stillings-sted, dvs. stillingsregister 1 eller stillingsregister 2 i det valgte nivå. De aritmetiske registere an-ses for enten å være sumregister, innførings-register eller tverrsumregister. Sumregisteret sveipes for det første tilgjengelige tegn som f. eks. identifiseres av et merke, og så snart det første tegn er erkjent, overføres det til skyveregisteret SRI. Begynnelsespunktet for de aritmetiske registere er avhengig av det valgte nivå. Hvis f. eks. nivå 2 er valgt, befinner begynnel-sespunktene for suminnførings- og tverr sumregistrene seg ved begynnelsen av nivå-tidssporet. Hvis den forlangte størrelse, «200» på nota 13, er tastet inn, blir tallet «2» innført ved den begynnelsestegnstilling som er bestemt av tdissporet 70. De andre sifre i tallet innføres på de følgende tegnsteder. På fig. 11 er antatt at formatinformasjonen i det valgte formatregister inneholdes i sumregisteret på dette tidspunkt. Det første tegn med formatinformasjon, såsom tallet «1» under den bestilte størrelse, vil innta det første tegnsted i sumregisteret, slik det bestemmes av tidssporet 70 for nivå 2. Under over-føringen av formatinformasjonen fra sumregisteret til bruk i apparatet, blir tegnene kontinuer-lig lest fra sumregisteret inn i skyveregisteret SRI, og så snart begynnelsen av nivå 2 tidspulsen 70 erkjennes, opphører skyvingen av informasjon. På dette tidspunkt blir tegnet i skyveregister SRI det første formattegn som var lagret i sumregisteret. Merket i den høyere ordens tegnstilling i sumregisteret slettes også, slik at det neste tegn som bringes ut, vil være det neste tegn som inneholder et merke. Hvis det kreves trykning, blir innholdene av skyveregister SRI påtrykt trykkermagnetene enten som informasjon om dreining og vipping, eller som opera-sjonsordre for magnetene for å påvirke trykkeverket. Så snart trykkeverket har startet sin syklus, blir det neste tegn, som er lagret på trommelen, bragt inn i skyveregisteret, og de elektroniske kretser venter på et signal fra trykkeverket om at trykningen eller en funksjonell syklus er blitt fullført.

Innholdene blir på tegn for tegnbasls innført fra tverrsum eler innføringsregisteret i skyveregisteret SR2, avhengig av det valgte program.

En stillingstotal 1 i sumregisteret vil påvirke trykkedrivbryteren og trykkemagnetene fra innholdene av skyveregisteret SRI. Et stillingstotal 2 beløp i innføringsregisteret eller et tverr-sumbeløp i tverrsumregisteret vil påvirke trykke-driveren og trykkemagnetene over skyveregisteret SR2.

Eftersom trykning finner sted og innholdene av sumregisteret f. eks. erkjennes for trykning, påtrykkes de også over skrivekretsen 100 på fig.

11 for å energisere hodet A for innføring av den samme informasjon i det stillingsregister som er blitt valgt. Eftersom trykkeorganet 12 flyttes, blir derfor et nytt horisontalt sted i stillingsregisteret tilgjengelig for lagring av et nytt informasjons-tegn. Desimaltegn (.) som er lagret i sumregiste-

ret, overføres som andre tegn og trykkes av tryk-georganet 12. De blir også overført til stillings-registerets totalsted.

Den blokk som er betegnet 101 på fig. 11, sørger for erkjennelse av merkene for tegnstil-lingene i sumregisteret for å fastlegge når alle merker er blitt slettet og slutten av beløpet som er lagret i sumregisteret, er nådd.

Detaljerte innførings- og utgangsoperasjoner.

De detaljerte innførings- og utgangsopera-sjone vil bli behandlet under henvisning til fig. 12—29 i forbindelse med de tidligere diskuterte fig. 6—11.

Format eller programinnf øring.

Nedtrykning av enten formatregisterets eller programregisterets taster i styretastarealet 6 på fig. 1 leverer et programinnføringsstyresignal til OG kretsen 101 på fig. 12. Til å begynne med har programtelleren 81 på fig. 3a en nullstilling. Så snart trykkersyklusene begynner, utvikler en kretsbryterpuls til OG kretsen 101 en innstil-lingsprogramtelling 1 utgang for å trinnflytte programtelleren 81 til en stilling på 1. Skrivemaskinkretsens bryterpulser kan avledes fra en av kretsbryterne, såsom Cl eller C2.

Programtelling 1 med, et element OG port signal forbereder OG kretsen 102 som leverer en innstilt programtelling 2 utgang og et signal på linje 103 for å innstille skyveregisteret SRI med kodekonfigurasjonen for det tegn som er inn-ført av operatøren.

Da formatregisteret og programregisteret inntar forskjellige segmenter innenfor en velge-modus, såsom for den modus som er bestemt av tidspulsen 71 på fig. 2b, er det nødvendig å gjøre bruk av forskjellige porter i hvert tilfelle for å sikre seg et tegn med informasjon som innføres under innføringsoperasjoner, blir skrevet inn på det riktige sted på trommel 16. Dette gjøres ved å bruke hodet A stillingsporten 1 for å portstyre OG-kretsen 104 og hodet A stillingsporten 2 for å portstyre OG-kretsen 105 på fig. 12. Enten OG-kretsen 104 eller 105 sørger for en utgang for å innstille programtelleren på 3.

De kretser so mer nødvendig for å portstyre hodet A for å skrive et tegn med informasjon enten i det format- eller programregister som er valgt, er vist på fig. 13. Skyveregisteret 1 innholdene reflekteres på linje 106 til OG-kretsen 107 som også portstyres av programtelling 2 og programinnføringsstyringen. En programtast-nedtrykning med hodet A stillingsport 2 portstyrer OG-kretsen 108, eller nedtrykning av formattasten i forbindelse med hodet A stillingsporten 1 til OG-kretsen 109 sikrer valget av det riktige tegnsted enten i programregisteret eller formatregisteret.

Eftersom et tegn innføres, blir det trykket av trykkeorganet 12, og trykkeverket 10 påvirker skrivemaskinflyttingen 37 for å bevege trykkeorganet 12 til den neste trykkestilling og samtidig bevege hodet A til det neste registrerings-spor på trommel 16. Registrering av et hvilket som helst tegn som er trykket av trykkeorganet 12 i det tilhørende spor på trommel 16, inntreffer før flytningen:. Et skrivemaskins påvirknihgs-signal i forbindelse med et programtelling 3 nivå portstyrer OG-kretsen 110 for å innstille programtelleren på 0, klar til den neste program-rekke.

Detaljerte programredaksjonsstyrekretser.

Den detaljerte operasjon for redaksjon av enten format- eller programregistrene er det sørget for på fig. 7 og 14. Nedtrykningen av pro-gramredaksjonstasten sammen med program-starttasten for OG-kretsen 113 på fig. 14, innstiller programtelleren på 1. Dette innleder også programredaksjonsstyringssignalet fra dekoderblokken 91 på fig. 3d. Programredigeringsstyre-linjen går tilbake til fig. 14 for å portstyre flere OG-kretser på disse figurer. Under redaksjons-operasjonene blir informasjon som er lagret i programregisteret eller formatregisteret på trommel 16, alt efter det som er valgt, overført tegn for tegn1 til skyveregisteret SRI for å påvirke trykkeverketpå fig. 7. De riktige hodeA stillingsporter blir igjen valgt for å sikre lesingen av det riktige regster på trommel 16 ved å portstyre én av OG-kretsene 114 eller 115 avhengig av om formattasten eller programtasten er blitt nedtrykket. En utgang fra ELLER-kretsen 116 over linje 117 portstyrer OG-kretsen 118 med programtelling 1 og element 8 porten for å trinnflytte programtelleren til 2. Skyveregisteret SRI blir også portstyrt over OG-kretsen 119, slik at den data som leses av hodet A på linje 120, innføres i skyveregisteret SRI.

Programtelling 2 over OG-krets 121 portstyrer skyveregisteret SRI til trykkeverket for trykning av et tegn eller utførelse av en trykke-operasjons elementoperasjon. Også ved element 8 porttid leverer OG-kretsen 122 en utgang for å innstille programtelleren til 3. Ved programtelling 3 portstyrer et skrivemaskinsopeTasjons-signal fra skrivemaskinkretsens bryter OG-kretsen 123 for å tilbakeføre programtelleren til 1. Dette angir at trykkeorganet 12 og hode A har beveget seg til den neste horisontale stilling i forhold til dokumentet 13 på trommel 16, og at det neste tegn på trommel 16 kan innføres i skyveregisteret SRI for trykning eller funksjonell påvirkning av trykkeverket.

Trykkeorganet 12 og hodet A fortsetter å flytte seg ved erkjennelse av tegn for trykning, mellomrom eller funksjonelle operasjoner av trykkeren inntil slutten av linjen er nådd. Ved dette punkt er det på trommel 16 lagret det auto-matiske funksjonssymbol «C» som representerer en vognreturoperasjon. Vognreturoperasjonen utføres av trykkeverket 10 med trykkeorganet 12 tilbakeført til den venstre margstilling, og hodet A blir igjen returnert til utgangsstilling i forhold til trommel 16. Slutting av vognreturkon-trakten i forbindelse med et programtelling 3 nivå til OG-kretsen 124 på fig. 14 innstiller programtelleren på 0 og avslutter redigeringsopera-sjonen.

Detaljerte ti- tasters innføringsoperasjoner.

Arbeidsmåtene for ti-tasters innføring er vist på fig. 8, 15, 16 og 17. Det antas nå at format og programstyreinformasjon er blitt innført i riktige format- og programregistere på trommel 16, at de er blitt redigert ved hjelp av redige-ringsoperasj onene som er behandlet foran, og at utstyret nå er klart til innføring av informasjon over det numeriske tastbord 4 og fra trykkertast-bordet 3 for å forberede en nota 13.

Vi viser til fig. 15. Med programtelleren på 0 og sluttingen av en bryterkrets i det numeriske tastbord 4 blir OG-kretsen 130 portstyrt for å innstille programtelleren på 1 og etablere ti-tasters innføringsstyringsnivå fra styreblokk 91 på fig. 3d. Ti-tasters innføringsstyrelinjen 131 portstyrer de forskjellige kretser på fig. 15.

En programtelling 1 inngang i forbindelse med en element 8 port til OG-kretsen 132 sørger for en innstilling programtelling 2 utgang og en innstilling skyveregister SRI utgang på linje 133. Nedtrykningen av en av de ti taster på det numeriske tastbord 4 slutter tilhørende kontakter som i kombinasjon representerer de nedtrykte taster. Derfor blir ved programtelling 1, skyveregister SRI innstilt i overensstemmelse med kontaktslutningene i det numeriske tastbord 4. Med programtelleren på 2 og ikke XI til OG-kretsen 134, blir hodet J som er tilknyttet inn-føringsregisteret på trommel 16, portstyrt for å slette innholdene av innføringsregisteret ved hjelp av linje 135.

Når man møter nivåtidspulsen i spor 70 på fig. 2b, slås trigger XI på. Dette gjøres gjennom OG-kretsen 136, fig. 15. Programtelleren trinn-flyttes til 3 ved hjelp av OG-kretsen 137.

Med programtelleren på 3 avventer utstyret igjen erkjennelsen av nivåtiden, ved hvilket tidspunkt OG-kretsen 138 portstyres for å innstille programtelleren på 4. Programtelling 4 portstyrer over OG-kretsen 139 skyveregisteret SRI ved hjelp av linje 140 og innføringshodet J ved hjelp av linje 135. De aktuelle kretser omfatter OG-kretsen 141, ELLER-kretsene 142 og 143 og innføringshode-skrivekretsen 144, fig. 16.

På fig. 15 forbereder programtelling 4 med element 8 porten OG-kretsen 145 for innstilling av programtelleren på 5. Programtelleren på 5 med ikke ti-trinns kretsbryter forbereder OG-kretsen 146 til å innstille programmet på 0. med ikke ti-trinns kretsbryter forbereder OG-liknes med et operasjonssignal fra trykkeverket 10.

Kretsene omfatter to avgjørelsestriggere XI og X2 på fig. 17. Trigger XI brukes i ti-tast inn-føringsoperasjoner og trigger X2 brukes i andre kretser som vil bli behandlet senere.

Detaljerte trykkeformatoperasjoner.

Den operasjon som forekommer ved trykning av lagret informasjon, såsom «Hovedbeløp» og «Fradrag» lagret på trommel 16, eller liknende uttrykk, er vist på fig. 9, 18 og 19. Hvis det ønskes å trykke hele innholdet i format- eller programregisteret, følges den tidligere beskrevne redigeringsoperasjon. De nå foreliggende opera sjoner omfatter bare trykningen av lagrede uttrykk, ord, prefikser, suffikser eller liknende terminologi av gjentagbar art som måtte bli krevet under forberedelsen av regnskapsdokumen-ter, såsom nota 13, fig. 2b. Den informasjon som er lagret i den tilhørende programlinje på trommel 16, innføres imidlertid i skyveregisteret SRI for styreformål, fig. 9.

Vi viser til fig. 18. Nedtrykning av programstart-tasten i styretastarealet 9, fig. 1, sammen med en programtelling 0 og nivåtidserkjennelse forbereder OG-kretsen 150, så det innledes en trykkeformat-linjestyring fra dekodeblokken 91, fig. 3d.

Denne returneres over linje 151 for å forberede de forskjellige porter på fig. 18 og 19. Utgangen gjennom ELLER-blokken 152 innstiller også programtellingen på 1.

De innhold av formatregisteret og programregisteret som er valgt av operatøren, slik det bestemmes ved hjelp av en av tidspulsene 71—74 på fig. 2b, tilføres skyveregistrene SRI og SR2 under styring av OG-kretsene 153 og 154, fig. 18. OG-kretsen 155 leverer data til et av skyveregistrene, avhengig av hvilket av dem som er portstyrt, eftersom data utvikles på hodet A lese-linje 156. Ved hodet A stdllingsport 2 og element 8 tid innstiller OG-kretsen 157 programtellingen på 2.

Hver syklus treffes det en avgjørelse av om tegnet angir start av et formatfelt eller om tegnet angir en stopp-tilstand og slutten på feltet. Formattegnene i skyveregisteret SRI dekodes og en stopp-kode erkjennes av OG-kretsen 158 på fig. 19. Hver gang en stoppkode erkjennes, blir styringene tilbakestilt og programtelleren tilbakestilt.

Når en numerisk feltstartkode erkjennes, blir trykkeinstruksjonslageret 84 på fig. 3b påvirket for å levere et av trykkedekode-styresig-nalene fra dekoderblokken 85, fig. 3b.

Aritmetiske instruksjoner dekodes ved hjelp av de kretser som er angitt på fig. 3c, overens-stemmende med innholdene av skyveregisteret SR2. En numerisk feltstartkode innleder også en overfør numerisk formatstyring fra dekodeblokken 91, fig. 3d. Dette er omhandlet særskilt ne-denfor. Erkjennelsen av en hvilken som helst kode som ikke er en trykkeinstruksjonskode i forbindelse med programtelling 2, portstyrer OG-krets 159, fig. 18 for å innstille programtellingen på 3. Programtelling 3 forbereder OG-kretsen 160 til å portstyre innholdene av skyveregisteret SRI på skrivemaskinmagnetene over linje 161, fig. 19. Programtelling 3 med element 8 tid forbereder OG-kretsen 162 til å innstille programtellingen på 4.

OG-kretsen 163, fig. 18, forberedes av nivåtidserkjennelse, programtelling 4, element 8 port og skrivemaskins arbeidssignaler for å innstille programtellingen på 1 gjennom ELLER-blokken 152. Lesingen av de neste tegn inn i skyveregistrene SRI og SR2 avventer derfor fullførelsen av trykningen eller funksjonen av skrivemaskinen som reaksjon på det tidligere erkjente tegn som er rettet til skrivemaskinen. Så snart trykkeorganet 12 og hodet A er flyttet til det neste horisonale sted, kan de neste format- og programtegn leses og påvirkes.

Vi viser til fig. 19. Den stjerne som er angitt i programkodeoversikten tidligere, erkjennes for å stoppe apparatet for forberedelse for en ti-tast innføringsoperasjon i det neste felt.

Detaljerte operasjoner for overføring av lagringsinformasjon, innbefattet numerisk format til aritmetiske registere.

Vi viser nå til fig. 10, 20, 21, 22, 23 og 24 for detaljerte operasjoner vedkommende overføring av numerisk formatinformasjon og stillingslag-rmgsinformasjon til de aritmetiske registre.

Denne operasjon omfatter overføringen av informasjon gjennom skyveregistrene SRI og SR2 til sumregisteret og innføringsregisterets steder på trommelen 16, slik som vist på fig. 2b og 10. Slik overføring omfatter styringen av hodet B som er bevegelig fra den normale stilling som er vist på fig. 2b, langs overflaten av trommelen 16, slik som angitt ved den strekede linje 76 på fig. 2b. Slik styring av hodet B avledes fra fig. 20 ved energisering av magneter betegnet Flytting, Bakoverføring, Tabulering og Vognretur, alle disse styrer bevegelsen av vognen 32 og følgelig bevegelsen av hodet B over kabelen 27, fig. 1.

Kretsene på fig. 20 kan påvirkes for å styre hodet B til å motta informasjon og stoppe slik mottagelse for å sikre at bevegelsen av hodet blir styrt nøyaktig. De på fig. 20 virkende magneter er betegnet 170, 171, 172 og 173. Innlednin-gen og fullførelsen av de funksjoner som opptrer her, er angitt ved flytningskontakt 174, bak-overføringskontakt 175, tabuleringskontakt 176 eller vognireturkontakt 177 i hjelpemekanismen, avhengig av den valgte funksjon.

Funksjoner vedkommende hjelpehodet B innledes av signaler som leveres på linjene 180, 181, 182, 183 og 184, fig. 20. Et signal på en av disse linjer tilføres en utgang fra ELLER-kretsen 185 som over OG-kretsen 186 innstiller adkomstporttriggeren 187 til dens «på»-stilling. Trigger 187 forbereder OG-kretsene 188, 189, 190 og 191 for å drive funksjonsmagnet 170—173 som krevet for den spesielle funksjon. Når adkomstporttriggeren 187 er innstillet til sin «på»-tilstand, forbereder dette i forbindelse med en element 8 tidserkj ennelse, OG-kretsem 192 for å innstille triggeren 193 for vognadkomst utført, til sin «på»-tilstand. Trigger 193 forbereder en inngang til OG-kretsen 194 og forbereder videre OG-kretsen 195. Utførelse av den heri inngående funksjon angis ved slutningen av en av kontak-tene 174—177 over nivåinnstillingsnettverket 196. På dette tidspunkt setter OG-kretsen 195 en funksjon utført trigger 197 i dens «på»-stil-stand. «på»-tilstandens utgang på linje 198 sammen med fallet over styrelinjene 180—184, slik det reflekteres gjennom inverter 199, forbereder OG-kretsen 194 til å sette vognadkomst utført triggeren i dens «av»-tdlstand og til også å slå funksjonen utført triggeren 197 i dens «av»-tilstand.

I den nedre del av fig. 20 blir en bryter 200 påvirket ved leddet 201 for å angi stillingen i linje av hodet A og hodet B på det samme horisontale sted i forhold til trommel 16. Dette er nyttig for styrekretsene fig. 3d, og sikrer på- 1 linjestillingen før visse operasjoner, såsom trykkeformatlinje.

Under den foreliggende operasjon blir tegn

i den valgte formatlinje overført som lest av hodet B, for å forskyve registeret SRI, og tegnene 1 den valgte programlinje blir overført som lest av hodet B, til skyveregisteret SR2. Denne operasjon er likedan som den som ble utført under ■ formattrykkeoperasjonen som er nevnt tidligere, i

På fig. 22 blir hodet ,B dataportstyrt til skyveregister SRI og SR2 under styring av OG-krets 206. Fig. 21 viser utviklingen av program-tellenivåene PCI—PC5 som brukes i kretsene på fig. 22 og 23. Skyveregisteret SRI blir spesielt potrstyrt ved programtelling 1 tiden ved hode B stillingsport 1 gjennom OG-kretsen 207. : Skyveregisteret SR2 portstyres ved programtelling 1 tid ved hode B stillingsport gjennom OG-kretsen 208.

Ved programtelling 1 tid blir innholdene av skyveregister SRI og SR2 kontrollert for å bestemme om slutten av feltet er nådd eller ikke. Hvis dette er tilfelle blir XI triggeren, fig. 17, innstillet av linje 209. Også OG-krets 210, fig. 23, kontrollerer tilstedeværelsen av en bestemt kode (.) i skyveregisteret SRI.

Efter innføringen og dekodingen av tegnene i skyveregistrene SRI og SR2 fra format og programlinjenen som er valgt, blir innholdene av stillingsregisteret 1 og stillingsregisteret 2 på det valgte nivå portstyrt av OG-kretsene 211 og 212, fig. 22, under styring av hode B stillingsport 3 og 4 til skyveregister henholdsvis SRI og SR2.

Hode B stillingsporten 4 forbereder OG-kretsen 213, fig. 21, for innstilling av programtelleren på 2. Når man er oppmerksom på erkjennelsen av en desimal (.) kode ved OG-kretsen 210, fig. 23, vil slik erkjennelse også re-sultere i innstillingen av programtelleren på 2 under styring av OG-kretsen 214, fig. 21.

Vi viser igjen til OG-kretsen 215 på fig. 22. En av betingelsene for en utgang fra kretsen 215 er at X2 triggeren er i sin «på»-tilstand. X2-triggeren, fig. 17, blir innstillet til sin «på»-tilstand når hodet B beveges fra den første stilling i et felt, og X2-inngangen for OG-kretsen 215 sikrer at programkoden i den første stilling i feltet ikke vil bli feilaktig erkjent som en slutt på feltets angivelse. Hver gang OG-kretsen 215 innstiller trigger XI, blir flyttingen av hodet B blokkert, da slutten av feltet er nådd.

Dette er angitt på fig. 22, hvor en programtelling 2 og ikke XI kreves for å forberede OG-kretsen 218 for å skaffe et styresignal for hode B flytting på linje 219. Ved programtelling 2 tid forbereder ikke X2 OG-kretsen 220, fig. 23, for å tilføre en slette portåpning på linje 221 for å slette innholdene i sumregisteret.

På fig. 23 forbereder opptreden av stilling total (register) 1 eller stilling total (register) 2 portstyririgen over ELLER-blokken 222, OG-kretsen 23 for å levere en sletteportstyring til innføringsregisteret på linje 224.

Når hode B stillingsporten 4 og element 8

porten opptrer ved programtelling 2 og ikke X2, Leverer OG-kretsen 225 et signal for å innstille trigger X2, fig. 17, og derved sikre at sumregisteret og innføringsregisteret bare blir slettet for en fullstendig syklus.

På fig. 21 forbereder programtelling 2 og slement 8 tiden OG-kretsen 226 for å trinnflytte programtellingen til 3. OG-kretsen 227, fig. 21, Leverer en utgang for å innstille programtellingen på 4 ved erkjennelse av nivåtiden for det valgte nivå. OG-kretsen 228 leverer også en innstill programtelling 4 utgang ved erkjennelse av et dataelement i sumregisteret i forbindelse med en element 1 portinngang. - Ved programtelling 4 blir innholdene av skyveregisteret SRI overført til sumregisteret ved forberedelse av OG-kretsen 230, fig. 23. Enten stilling total 1 eller stilling total 2 over ELLER-blokken 222 portstyrer dataen i skyveregisteret SR2 gjennom OG-kretsen 231 for å skrive dataen i innføringsregisteret. Skyveregistrene SRI og SR2 blir portstyrt ved programtelling 4 gjennom OG-kretsen 232, fig. 23.

Programtelling 4 med element 8 porttid forbereder OG-kretsen 223, fig. 21, for å trinnflytte programtellingen til 5.

Vi viser til fig. 20. Hver gang hodet B ut-fører den forlangte funksjon, slik den dirigeres av funksjonsmagnetene 170—173, leverer funk-sjonskretsbryteren 235 et signal gjennom nivåinnstillingsnettverket 236 og OG-kretsen 237 for å skaffe et arbeidssdgnal på linje 238. Arbeids-signalet på linje 238 påtrykkes for å forberede OG-kretsen 239, fig. 21, og med programtellingen ved 5 innstilles programtellingen igjen på 1.

En anen mulighet som kan opptre ved programtelling 5 tid, blir forberedt, når trigger XI er «på» ved hjelp av OG-krets 240, fig. 23. En utgang fra OG-kretsen 240 vil aktivere deko-dingsblokken 91, fig. 3d, for å slå multiplika-sjonsstyringen «på». Utgangen fra OG-kretsen 240 tilbakestiller også programtellingen til 0 og tilbakestiller triggerne XI og X2 på «av». Under de foregående operasjoner blir innholdene av format- og programregistrene analysert for å styre operasjonene og mere spesielt å bestemme tilstedeværelsen av en desimalkode i formatregisteret. Hvis en desimalkode ikke er tilstede i den numeriske formatlinje, blir innholdene av stillingsregisteret 1 og stillingsregisteret 2 på trommel 16 som opptrer under det femte segment av det valgte nivå, såsom nivå 2, fig. 2b, bli overført til sumeringsregisteret uten noen betingelse og innholdene av stillingsregister 2 blir overført til innføringsregisteret på en bestemt måte, avhengig av det register som er valgt av operatøren.

Hodet B brukes derfor for å ta opp de aritmetiske funksjoner som kreves for behandling av informasjonen i stillingsregisteret 1 og stillingsregisteret 2 og også å fastlegge begynnelsen og avslutningen av vedkommende felt, mens det på samme tidspunkt erkjenner opptreden av desimalkode for riktig behandling. Hodet B utfører også overføring av de løpende beløp som inneholdes i stillingsregistrene 1 og 2, til sum og innfør ingsregistrene.

Operasjoner av denne art finner sted hver J gang det gjelder beløp som skal fastholdes som i en løpende total, såsom i beløpskolonnen på J notaen 13.

For å summere det hele opp, så beskjeftiger

fig. 21, 22 og 23 seg vesentlig med overføringen av numeriske format som forberedelse av dokumentet 13. Under visse forhold blir da innhol-diene av stillingsregistrene i det valgte nivå i overført til de aritmetiske registre for akkumu- i lering av beløp som er innført, og gjenopprette dem på deres opprinnelige steder på trommel 16. Dette vil inntreffe hvis som eksempel, et løpende total med fradrag som møtes under forberedelsen av alle notaer på en spesiell dag,

eller en løpende total med skibningskostnin-ger for alle notaer i løpet av en dag skulle fastholdes i et av stillingsregistrene. Akkumulerin-gen i stillingsregister 1 ville i alminnelighet gjel-de for et spesielt individuelt regnskapsdoku-ment, såsom nota 13, fig. 2b. De løpende totaler eller endelige totaler for hver dag ville normalt bli tilpasset stillingsregister 2 og ville i alminnelighet omfatte totaler for alle regnskapsdoku-menter for en hel dags operasjoner.

Detaljerte operasjoner for trykning av informasjon i aritmetriske registre og overføring av informasjon til stillingsregistre.

De kertser som inngår i trykkeinf ormas jon som er lagret i de aritmetiske registre, dvs. sumregisteret, innføringsregisteret og tverrsumregisteret på trommel 16, og for overføring av de samme til de horisontale stillingsregistre 1 og 2 på trommel 16, er vist på fig. 11, 24, 25, 26 og 27. Fig. 28 og 29 er også av generell interesse i forhold til portstyringen av skyveregistrene SRI og SR2 såvel som portstyringen av hodet A tilknyttet sumregisteret.

Fig. 24 viser bølgeformer som utvikles under skriving av informasjon i sumregisteret. Ad-komsten til informasjon i de aritmetiske registre er fra høyere orden mot lavere orden. Eftersom høyere ordens sifre trykkes, blir lavere ordens sifre flyttet over. Adkomst til de riktige tegn i rekkefølge skjer under styring av tegnmerker som inneholdes på de individuelle tegnsteder. Tegnmerkene gjør det mulig å få adgang til sif-fre uten å sørge for telleapparater for å holde rede på hvilke tegn som man tidligere har hatt adgang til i de aritmetiske registre. Når et eller annet tegn leses ut av et av de aritmetiske registre, blir tegnmerket på dette tegnsted slettet og beveget til en annen sifferposisjon og hindrer derved den følgende utlesing av det samme tegn.

Under operasjonene blir, når det er nødven-dig å overføre informasjon fra de aritmetiske registre, trykning av aritmetisk register styrelinjen 150, fig. 25, 26 og 27, påvirket. Dette forbereder all portstyringslogikk på disse figurer.

Ved erkjennelse av nivåtiden for det valgte nivå sørger OG-kretsen 151 for en utgang for å innstille programtellingen på 1. Under denne operasjon blir sumregisterinnholdene overført til skyveregisteret SRI. Tegnene føres efter hverandre inn i skyveregisteret SRI og lese-funksjonen blir blokkert ved erkjennelse avlivåtiden. Dette skjer ved innføringen av det første tegn- fra sumregisteret til skyveregisteret 3R1.

Samtidig med skyving av informasjonen fra sumregisteret til skyveregisteret SRI, blir innholdene av innføringsregisteret overført til skyveregisteret SR2. Dette inntreffer unntatt under ie programforhold som krever overføringen av innholdene av tverrsumregisteret til skyveregis-beret SR2. Tverrsumoperasjonen inntreffer f. eks. under utvikling av nota total på nota 13, fig. 2b, med sifferet ,$ 1592.70 utviklet fra hoved-tallet $ 1600.00, når mani tar i betraktning fra-trekket, taktsbeløpet og skibningsutgiftene.

Vi viser til fig. 25. Programtelling 1 sammen med element 1 port og sumregisterlesning forbereder port 152 for innstilling av Xl-triggeren, fig. 17. Innholdene av XI, programtelling 1, element 1 port og ikke sumregister-lesing forbereder OG-porten 153 og ELLER-blokken 154 til å levere en utgang for innstilling av programtellingen på 2. Trigger X2 blir også innstilt på fig. 17. OG-kretsen 153 erkjenner opptreden av et tegn som ikke er blitt lest tidligere av element 1 port, og som opptrer som. et tegnmerke, slik som vist på fig. 24.

Hvis vi betrakter OG-porten 155, fig. 25, vil, hvis trigger XI ikke var blitt innstilt som et resultat av erkjennelse av et tegn i sumregisteret, ikke XI, programtelling 1 og nivåtiden, en utgang være blitt levert på linje 156 for å tilbakestille kretsene til «formattrykk». Dette angir at all informasjon i sumregisteret har vært tilgjengelig.

Skyveregistrene SRI og SR2 blir blokkert ved påvirkning av inverterkretsen 157, fig. 25, når ELLER-blokken 154 leverer en utgang ved element 1 tid. Informasjonstegnene blir samtidig lest element for element inn i skyveregistrene SRI og SR2.

Når ELLER-blokken 154 leverer en utgang, blir programtelleren trinnflyttet til 2 og trigger X2 blir instilt på sin «på»-tilstand med element 1 tiden. Inverter 157 blokkerer skyving og inn-føring til skyveregistrene, og sikrer dermed at tegnelementene som er lagret i skyveregistrene, representerer gyldige tegnkonfigurasjoner. X2-registeret er «på» og forbereder derfor OG-kretsen 158, fig. 25 for å portstyre sumregiste-rets hode A «på» for overføring av et tegnmerke til element 2 stedet, fig. 24. Efter 1 elementtid blir trigger X2 også tilbakestilt _ ved hjelp av denne krets.

Programtelling 2 sammen med et operasjonssignal fra skrivemaskinen og erkjennelse av begynnelsen av det valgte nivå forbereder OG-kretsen 159, fig. 25 for å innstille programtellingen på 3 og tilbakestille trigger XI.

Vi viser til fig. 26. OG-kretsen 160 blir forberedt av programtelling 3, hode A stilling port 1 og en total eller subtotal som inngår i stillingsregister 1, ved hjelp av ELLER-blokken 161, for å portstyre skyveregisteret SRI til trykke-magneten. Hvis inngangene til ELLER-blokken 161 ikke er aktive forbereder inverter 162 OG-kretsen 163 for å portstyre skyveregisteret SR2 til trykkmagnetene.

På fig. 27 er OG-kretsen 165 forberedt av styrelinjen 150, hode A stilling port 3 og programtelling 3, slik at hodet A blir portstyrt «på» for å skrive nuller. OG-kretsen 164 portstyres for å skrive enere når stillingtotalene ikke er portstyrt, ved hjelp av utgangen fra skyveregisteret SRI.

Stilling total 1, hode A stilling port 4, programtelling 3 og styrelinje 150 forbereder OG-kretsen 166 for levering av en utgang for skriving med hodet A og for styring av skyveregisteret SR2. Data leveres fra skyveregisteret SR2 til hodet A gjennom OG-kretsen 167. Informasjon som strømmer til hodet A, kommer derfor fra skyveregisteret SRI, med mindre det er en stilling total 1 instruksjon eller en stilling total 2 instruksjon. Hvis en av disse betingelser er tilstede, blir forberedelsen av port 164, fig. 27, opphevet. Hvis det inngår en stilling total 1 instruksjon, blir den informasjon som skal skrives av hodet A, avledet fra skyveregisteret SR2. Hvis et stilllingsregister 2 beløp inngår, blir stillingsregister 2 slettet ved programtelling 3 ved hjelp av OG-kretsen 168, fig. 27.

Ytterligere styringer.

Et antall ytterligere styringer er vist på fig. 28 og 29, og de gjelder styring av sumregis-terhodet A og skyveregistrene SRI og SR2.

På fig. 28 går en hvilken som helst av sum-registerskriveportene, såsom den som er avledet fra OG-kretsen 158, fig. 25, inn i ELLER-kretsen 170 for å aktivere sumhodet for å slette sumregisteret. En hvilken som helst tidsdatapuls le-evres gjennom ELLER-blokken 171, strømmen reverseres i sumhode^skrivekretsen 172 og regi-strerer derved informasjonen i sumregisteret.

Skyveregisterstyringene for skyveregistrene

SRI og SR2 er vist på fig. 29. Hvert av skyveregistrene SRI og SR2 har parallellutganger på henholdsvis linjer 175 og 176. Hver har også en serleutgang betegnet med 177 og 178. Datalinjer 181 og 182 skaffer datautganger. I tillegg har skyveregisteret SRI en parallell innføringssty-ring 183 som mottar informasjon på linjer 184 fra det numeriske tastbord 4, og skrivemaskin-kontakter som påvirkes av taster på tastebor-det 3, fig. 1.

Claims (1)

1. Regnskapsmaskin omfattende et trykkverk (10) med et trykkeorgan (12), en dokument-holder (11) og organer (23, 37) for relativ bevegelse av trykkeorganet og dokumentholderen til suksessive stillinger på et fastholdt dokument, samt et lagringsorgan i form av en magnetiserbar trommel (16) som samvirker med trykkeverket (10) og har en særskilt lagringsplass for hver enkelt stilling på et fastholdt dokument, hvilken trommel er forsynt med et magnethode (A) som er innrettet til under styring av organene (23, 37) å forflyttes langs trommelen (16) for å få adgang til de særskilte lagringsplasser, når de respektive, tilhørende stillinger på dokumentet er nådd,karakterisert vedat trommelen (16) er tilordnet et ytterligere magnethode (B) som er innrettet til uavhengig av dokumentets stilling i forhold til trykkeorganet (12), å forflyttes langs trommelen for å få adgang til informasjoner som er lagret på trommelen, for selektiv uttakning av program- eller formatinformasjoner eller tidligere lagrede data, alt efter behov. Anførte publikasjoner:

   U.S. patent nr. 2 765 895, 2 954 860.