NO117222B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anlegg til fremstilling av særlig ren lerjord.

Ifølge vanlige fremgangsmåter til fremstilling av lerjord, som benytter den alka-liske oppslutning, får man natriumalumi-natoppløsninger, hvorav lerjordhydratet ut-vinnes ved utrøring eller innledning av

kullsyre. Renheten for dette lerjordhydrat

og dermed også den derav kalsinering fremstilte lerjord avhenger i det vesentlige av

hvor vidtgående det lykkes å skille ut de

i aluminatoppløsningen forhåndenværende

svevestoffer fra den klare oppløsning. Utskillingen av oppslutningsresten (i almin-nelighet betegnet som rødslam henholdsvis

svartslam) foretas vanligvis i klarefortyk-kere og byr ikke på noen vanskeligheter.

Ved alle fortykkere er det dog i den over-løpende klare lut tilstede en viss del ytterst

fint fordelte svevestoffer, som ikke lar seg

utskille ved sedimentering. Det herav utskilte lerjordhydrat oppviser minst 0,04 pst. Fe-O:!, 0,02 pst. SiO-2 og 0,005 pst. TiOa. Man har derved hjulpet seg ved at man ved fremstillingen av ren lerjord underkastet overløpet fra klarefortykkeren en blankfiltrering. Som filtermedium velges vanligvis anslemninger av koksstøv, kalksoda-rød-slam, natrolitt eller lignende stoffer, som utskilles på en fin vevning. Bortsett fra den vanskelighet å oppnå en jevn filterbeleg-ning ved fremstillingen av underfiltersjiktet, er denne blankfiltrering også utilfreds-stillende fordi underfiltersjiktet forholds-vis fort tilstoppes og dessuten aldri oppnås en fullsftendig utskilling av svevestoffene. De ifølge denne fremgangsmåte fremstilte hydrater inneholder alltid ennu minst

beregnet på deres innhold av lerjord.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den

oppgave å overvinne de beskrevne vanskeligheter. Oppfinnelsen består i en fremgangsmåte til fjernelse av de i ikke ekte

oppløsning foreliggende forurensninger av

natriumaluminatlut ved hjelp av finfordelte, overflateaktive stoffer og karakteri-seres ved at en liten del av lerjordhydratet

tilsettes henholdsvis forutfelles fra henholdsvis i selve oppløsningen og fjernes

sammen med forurensningene før hovedfellingen. Herved forstås med «fjernelse»

at denne del av lerjordhydratet fjernes

sammen med forurensningene før den

egentlige utfelling av hovedmengden av

lerjordhydratet fra prosessen. Denne utfelling kan f. eks. foretas ved hjelp av kullsyre eller liknende henholdsvis ved utrøring

av lerjordhydrat idet det utfelles henholdsvis rives med et særlig rent lerjordhydrat

således at det etter fraskillelse av dette fås en ren aluminatlut.

I en videre utformning av oppfinnelsen er det mulig bare å fremstille en del av det lerjordhydrat som er nødvendig for for-tellingen av henholdsvis i selve oppløsnin-gen, mens resten består av på forhånd utfelt lerjordhydrat. Herved er det tilstrek-kelig bare å utfelle den mindre del av to-talmengden av lerjordhydrat av henholdsvis i selve oppløsningen, mens hovedmengden av lerjordhydratet, som tjener til å fjerne forurensningene, tilsettes oppløsnin-gen som sådant, dvs. som på forhånd utfelt lerjordhydrat. I praksis har det vist seg særlig virksomt med en slik arbeidsmåte, hvor aluminatluten tilsettes en del lerjordhydrat som podningsstoff, og deretter ved en kort utrøring eller felling, f. eks. med kullsyre, fremstilles en liten nyfelling av lerjordhydrat. Utfellingen skilles ut ved dekantering i fortykker, filtrering, sentri-fugalutskillelse eller liknende fra aluminat-oppløsningen, og denne anvendes til, den endelige felling. Derved kan det fremstilles lerj ordhydrater av særlig stor renhet, og som bare inneholder brøkdeler av de oven-for nevnte mengder forurensninger.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres f. eks. som følger: Den fortynnede oppslutnirigslut, som kommer fra klarefortykkeren, tilsettes uten forutgående blankfiltrering lerjordhydrat som podningsstoff. Dette podningshydrat kan fremstilles ved særlig utført felling i høyaktiv form, det kan imidlertid også anvendes det hydrat som fåes i normal drift. Ved kort tids utrøring eller felling med kullsyre utfelles en liten del av den lerjord som befinner seg i oppløsning som hydrat. Ved anvendelse av store kar er det for dette allerede nok med den tid som er nødvendig til fylling av beholderen, således at det er mulig med en kontinuerlig arbeidsmåte. I en klarefortykker eller en annen egnet an-ordning utskilles hydratet fra den blanke lut. Hydratet kan anvendes i kretsløp som podningshydrat for rensningsfelling inntil virkningen begynner å tape seg. Deretter oppløses det og etter fortynning forarbeides på lerjord innenfor rammen av vanlig fremgangsmåte. Et tap i lerjord inntrer ikke på denne måte. Fra klareluten fra rensnings-fellingen utskilles ifølge den vanlige fremgangsmåte, f. eks. ved utrøring eller ved felling med kullsyre, lerjordhydratet. Det fåes hydrater med mindre enn 0,001 pst. Fe203, Ti02 og Si02.

Eksempel:

Som utgangsmateriale tjente en aluminatlut med et innhold av ca. 120 g AI2O:! og 140 g Na20 i liter (kaustisk forhold : 1,92). Den inneholdt dessuten 0,002 g Ti02 og 0,010 g Fe203 pr. liter. 10 m<*> av denne lut ble tilsatt 300 kg filterfuktig lerjordhydrat og blandet grundig ved røring. Etter at 40 kg lerjord, dvs. ca. 6 til 7 pst. av den utrørbare lerjord, var utf elt som hydrat, ble oppløsningen utskilt fra bunnfallet. I oppløsningen var det ennu tilstede 0,00 12 g Fe203 pr. liter, mens det ikke lenger kunne påvises et titaninnhold. Lerjordhydratet som ble utfelt fra denne oppløsning inneholdt ;Fe2Os, Ti02 og Si02 i mengder på under hver 0,001 pst. ;For å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kunne de anlegg som befant seg i lerjordfabrikker benyttes. Det er bare nødvendig å anordne ledninger som fører fra den til felling benyttede beholdere, særlig utrøringsbeholderne, til utskillingsan-ordningene f. eks. filtere og liknende. ;En variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at den aluminatlut som kommer fra fortykkerne henholdsvis fra etterfiltreringen med en temperatur på ca. 80 til 90° C ledes i avsetningsbeholdere, hvor man da overlater luten en tid, f. eks. 16 til 30 timer, til seg selv ved 70 til 75° C. Det lerjordhydrat som derved automatisk utskilles river med seg de forurensninger som finnes i luten. ;Det lykkes derved å fremstille ved hovedfellingen en høyren lerjord med minst følgende kvalitet: 0,005 pst. Si02;0,006 pst. Fe2Oa 0,002 pst. Ti02;Overraskende oppnås altså under denne oppholdstid ved siden av utskillingen av lerjordhydrat i en mengde på 1 til 2 pst. av det utrørbare hydrat samtidig ikke bare en fullstendig avsetning av suspenderte forurensninger, men også av slike som for-modentlig er kolloidalt oppløst. Utskillingen av forurensningene begunstiges uten tvil ved det lerjordhydrat som samtidig utskilles i liten mengde, hvorved de forurensninger som etterpå utskilles rives med og dermed påskynnes avsetningsevnen. Etter at forurensningene har avsatt seg avpum-pes den klare aluminatlut, og fra denne nu rensede aluminatlut utskilles det høyver-dig lerjordhydrat ved utrøring. ;Selve bunnfallene består hovedsakelig av lerjordhydrat og har f. eks. følgende sammensetning: ;Det ble videre funnet at det i bunnfallene forhåndenværende lerjordhydrat uten vanskeligheter kan oppløses i varm, utrørt driftslut eller også frisk natronlut, uten at samtidig forurensningene oppløses. De på denne måte erholdte suspensjoner kan deretter i normal drifstlut tilføres for-tynnerlutene eller rødslam-fortykkerne således at det derved ikke oppstår noe ler-jordtap, og de utf elte forurensninger fjernes sammen med rødslammet fra krets-løpet. ;Eksempel: ;400 m<3> aluminat av 85° C med et innhold av 0,015 g pr. liter Fe2Os og 0,006 g pr. liter TiQ2 ble pumpet i en røreverksbeholder som tok denne mengde. Det kaustiske forhold for denne lut utgjorde 1,91 ved et innhold av 140 g pr. liter Na20 og 118 g pr. liter ;AkO.s. ;Luten fikk stå i 24 timer uten omrøring, ;etter denne oppholdstid ble den klare over-stående lut pumpet av. Den klare fjernede ;lut inneholdt 0,004 til 0,005 g pr. liter Fe20*

og 0,002 g pr. liter Ti02. Den kommer til

utrørerbeholderene med en temperatur på

ca. 70 til 75° C. Det fra denne lut ved ut-røring ved ca. 60° C utskilte lerjordhydrat

inneholdt beregnet på Al2On 0,006 pst. Fe20;i

og 0,002 pst. Ti02, mens den utrørte lut

ennu inneholdt 0,002 g pr. liter Fe2Os og

0,001 g pr. liter TiQ2.

Claims (7)

1. Framgangsmåte til fjernelse av

forurensninger i natriumaluminatlut ved hjelp av finfordelte, overflateaktive stoffer, karakterisert ved at en liten mengde, fortrinsvis ca. 1—7 pst., lerjordhydrat tilsettes eller forutfelles i selve oppløsnin-gen, og fjernes sammen med forurensningene for hovedfellingen av lerjordhydratet.

2. Framgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at bare en del av det lerjordhydrat som trenges til forfellingen framstilles fra henholdsvis i selve oppløs-ningen, mens resten består av på forhånd felt lerjordhydrat.

3. Framgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at den aluminatlut som kommer fra fortykkerne henholdsvis fra etterfiltreringen med en temperatur på 80 til 90° C ledes i avsetningsbeholderen, hvor luten overlates til seg selv for en tid, f. eks. 16—30 timer.

4. Framgangsmåte ifølge påstand 1—3, karakterisert ved at det lerjordhydrat som er tilsatt henholdsvis framstilt for utfelling av forurensningene føres i kretsløp.

5. Framgangsmåte ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at lerjordhydratet etter at det er oppbrukt på kjent måte oppløses, f. eks. i natronlut, og oppløsningen forarbeides på lerjord innenfor rammen av al-minnelig framgangsmåte.

6. Framgangsmåte ifølge påstand 5, karakterisert ved at det primært utskilte lerjordhydrat som inneholder forurensningene behandles med utrørt aluminatlut eller natronlut under oppløsning av lerjordhydratet, mens forurensningene for-blir uoppløst.

7. Framgangsmåte ifølge påstand 1— 6, karakterisert ved at forurensningene, som er forblitt uoppløst etter behandling med natronlut, tilsettes de normale fram-gangsmåtetrinn og fjernes med rødslam-men fra kretsløpet.