NO117142B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning til bortledning av gasstrømmer med ujevn temperatur fra et vertikalt trukket glassbånd mot trekk-kammerets vegger.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremstilling av plateglass som trekkes kontinuerlig fra overflaten av et smeltet glassbad.

Ved trekking av plateglass har det meget lett for å oppfetå feil ved glasset som et resultat av ujevn avkjøling av dette under uttrekking og kjøling. Man har arbeidet meget med å løse dette problemet, og som en følge av dette har man foreslått en rekke ut-førelser av glassuttrekkings-sjakter eller -kamre. En av de trekk som er funnet gunstige er anordning av kjølere en kort avstand over glassbadets overflate på hver side av glassuttrekkingsfoten. Videre har man foreslått å anordne, mellom disse kjølere (heretter kalt hovedkjølere) og øvre del av trekkesjakten, en eller flere ekstra kjølere. En rekke faktorer påvirker avkjølingen av glasset i trekk- kammeret, og den kjølevirkning som glasset er utsatt for i en gitt trekkeapparatur som anvender hovedkjølere og ekstrakjølere vil delvis avhenge av disse kjøleres konstruksjon og plasering, av form og konstruksjon av trekkekamraeret som sådant, og av glassets uttrekningshastighet. Under ellers like forhold vil'imidlertid anordningen av en eller flere ekstrakjølere mellom hovedkjølerne og øvre del av trekkekammeret øke muligheten for å oppnå en tilsiktet kvalitet på det uttrukne glass ved høy uttrekningshastighet.

Foreliggende oppfinnelse vedrører uttrekking av en glassplate i glassuttrekningsapparatur som benytter hovedkjølere og ekstrakjølere i uttrekningssjakten.

Anbringelsen av en eller flere ekstrakjølere kan ikke i seg selv sikre en perfekt kjøling, idet det er flere problemer igjen å løse. Spesielt har glassets tendens til å få bølget overflate og "hamret" overflate gjort det nødvendig å senke glassets uttrekningshastighet mer enn hva som ville vært ønskelig ut fra andre synspunkt. Det finnes derfor mange forslag som sikter mot å oppnå det maksimale utbytte av hovedkjølerne og ekstrakjølerne.

Foreliggende oppfinnelse er bygget på en oppdagelse gjort under forsøk med å finne frem til forbedringer av kjølingen i glasstrekningssjakten for å oppnå plateglass av høyere kvalitet eller høyere glassuttrekningshastigheter. Man har funnet at det oppstår en vesentlig forbedring hvis de luftstrømmer som går nedover i trekkekammeret i nærheten av hjelpekjøleren ledes utover fra glasset, altså i en retning bort fra glassuttrekningslinjen, og forbi det ytterplan som begrenser den underliggende hovedkjøler og opp til eller mot frontveggen eller sideveggen i trekkekammeret, alt etter tilfellet.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte til forbedring av kjølingen av en glassbane som trekkes vertikalt opp av en glassmelte i en sjakt som på kjent måte i den nedre del omsluttes av L-formecie vegger og som omfatter minst to hovedkjølere med største kjøleflate vertikalt og plasert på hver side av den oppadstigende glassbane i nærheten av banens uttrekningsfot, samt"minst to hjelpe-kjølere plasert på hver side av glassbanen i kammerets øvre del, i hvilket kammer befinner seg gasstrømmer som med ujevn temperatur sirkulerer i vanskelig regulerbare baner, og fremgangsmåten erkarakterisert vedat nevnte heterogene gasstrømmer som dannes i trekke- • kammerets øvre del ledes utover og bort fra den oppstigende glassbane og i retning mot kammerets vegger ved hjelp av avkjølte lede flater som bevirker en nedadgående gasstrøm som fører nevnte heterogene gasstrømmer bort fra glassbåndet og leder dem på utsiden av det vertikale plan som berører den ytterste kant av den nedre kjølers topp.

På dette punkt skal en forskjell mellom to trekke-prosesser berøres. I den ene prosess passerer'glasset trukket opp fra det smeltede glassbadets overflate gjennom trekkekammeret i et overliggende vertikalt tårn, hvori plateglasset fortsetter avkjølin-gen inntil det oppdeles til plater. Ved den annen prosess bendes glassbånen omkring en vendevalse og løper horisontalt ut av trekkekammeret og inn i en horisontal utglødningsovn. Foreliggende oppfinnelse vedrører hovedsakelig prosesser av førstnevnte type og hvor det er anordnet ekstra kjølere på hver side av glassbånen-i trekkekammeret, idet luftstrømmer som går nedover i nærheten av disse ekstrakjølerne ledes eller bøyes utover mot trekkekammerets sidevegger, dvs. de vegger som står rett mot glassbanens flate. Imidlertid kan oppfinnelsen også anvendes ved prosesser av den annen type nevnt ovenfor, og i slike tilfeller kan det være anordnet en ekstrakjøler på hver side av glasstrekningsbanen, selv om dette ikke er nødvendig. I slike tilfeller kan ekstrakjølere som befinner seg nedenfor vendevalsen mellom denne og den underliggende hovedkjøler ofte utelates. Følgelig lar foreliggende oppfinnelse seg anvende ikke bare ved prosesser av nevnte annen type hvortil man har anordnet ekstrakjølere på begge sider av glassbånen, men også prosesser hvor det bare er anordnet en ekstrakjøler på den side av glassbånen som er på den annen side av vendevalsen, idet luftstrømmér som faller nedover i nærheten av denne hjelpekjøler ledes utover og bort fra glasset som ovenfor nevnt.

I den følgende beskrivelse henvises til hjelpekjølere på hver side av glassbånen, men muligheten for anvendelse av oppfinnelsen også med bare en hjelpekjøler bør erindres.

Det nøyaktige strømningsmønster inne i trekkekammeret kan naturligvis variere fra en apparatur til en annen, men det for-stås at feil i glasset kan oppstå som et resultat av ujevn kjøling i trekkekammeret hvor det er anvendt hovedkjølere og hjelpekjølere, idet disse feil i hvert fall delvis skyldes termisk heterogene luft-turbulenser som ikke på forhånd kan forutsies eller reguleres og hvilke strømmer hovedsakelig dannes ved at den omgivende luft trekkes inn i glassuttrékhingskammeret på grunn av den stire trykkforskjell, gjennom en rekke sprekker, hulrom og fuger som alltif finnes i apparatveggene. I de glassuttrekningsapparater som hittil er kon-struert og som gjør bruk av hjelpekjølere, vil gasstrømmer med ujevn temperatur som dannes i øvre del av trekkekammeret falle ned forbi utsiden av hjelpekjøleren, temmelig nær glassbånen, eller i det minste nærmere glassbånen enn trekkekammerets vegger. Det er således en mulighet for at relativt kalde gass-strømmer kan trenge gjennom eller forstyrre de oppadstigende varme gasstrømmer som ligger inntil glassbånen. Oppfinnelsen vil imidlertid ikke bindes til noen spesiell teori. Det faller i alle tilfeller inn-under oppfinnelsen hvis gasstrømmer som faller ned fra øvre uel av trekkekammeret hindres fra å strømme ned over hovedkjølerne.

Fortrinnsvis ledes de gassene som er avkjølt ved kon-takt med utsiden av hjelpekjølerne utover og bort fra glassbånen slik at disse kalde gasstrømmer også medriver eventuelle termisk heterogene gassblandinger som faller ned fra øvre del av trekkekammeret .

De innretninger som anordnes for å lede eller bortføre gasstrømmer utover fra glasset, i nærheten av hjelpekjølerne|' kan ut-gjøres av hjelpekjølerne selv. I dette tilfellet må hjelpekjølerne utformes og plaseres slik at de går sideveis utover, dvs. leder bort fra glasstrekkebanen, nemlig så langt ut at de i vertikal linje stikker utenfor hovedkjølernes ytterst beliggende kjøleflate. Hjelpe-kjølernes øvre avbøyningsflate kan være horisontal eller skråttstillet, i tilfellet skråttstillet nedover bort fra trekkelinjen.

Hjelpekjølerne kan med fordel konstrueres og festes slik at deres stilling kan reguleres, fortrinnsvis vris omkring en horisontal akse for å regulere øvre avbøyningsflates stilling. De nedfallende gasstrømmende baner kan på denne måte reguleres og på-virkes slik at kjølingen på denne måte lettere has under kontroll. Slik reguleringsmulighet utgjør en spesiell fordel i uttreknings-maskiner som brukes til trekking av glass med forskjellig tykkelse.

Enten hjelpekjølerne er faste,eller regulerbare, kan kjølerne ha vanlig form, f.eks. som rektangulære avlange bokser med endeforbindelser til en kjølevannskrets. Alternativt kan hver hjelpe-kjøler bestå av dreibare eller leddede seksjoner.

I stedet for å anvende hjelpekjølerne selv for den ønskede avbøyning av gassen, kan man også anordne andre avbøynings-innretninger for å oppnå eller å hjelpe til med slik avbøyning. F.eks. kan man anordne avbøyningsplater på eller i nærheten av hjelpekjølerne, under varmeutveksling med disse. Slike avbøyningsplater eller andre

avbpyningsinnretninger kan monteres med regulerbar stilling, dvs.

vea regulerbar skråstilling.

Avbøyningsflåtene kan, enten de utgjøres av kjølerne selv eller av ekstra deler, føres nedover i høyde med øvre del av hovedkjølerne eller nær ved denne, eller helt ned til under disse kjølernes øvre flate.

Oppfinnelsen har hovedsakelig anvendelse i glass-trekkeapparaturer hvor gripehjulene og øvre del av trekkekammeret ikke selv er vannkjølte.

På ae tegninger som det nå skal henvises til er det vist forskjellige glassuttrekningsapparaturer i henhold til oppfinnelsen. På tegningene viser

fig. 1 et tverrsnitt av en del av en apparatur, omfattende trekkekammeret og en del av den tilhørende vertikale trekke-sjakt,

fig. 2 viser en del av et snitt gjennom planet II-II på fig. 1, og

fig. 3 - 7 viser tverrsnitt av deler av .fem andre trekkemaskiner i henhold til oppfinnelsen, idet hvert snitt viser trekkekammeret og ehdel av trekkesjakten.

Tilsvarende deler er gitt samme henvisningstall på tegningene.

Trekkekammeret 1 i den trekkeapparatur som er vist på fig. 1 og 2,er nederst omgitt av to vanlige L-formede blokker 2, plasert over overflaten 3 f°r det smeltede glassbadet 4 som inne-holdes i glassuttrekningstanken 5, hvorav deler av den ene sideveggen 6" og tanktoppen 7 er vist.

Den øvre del av trekkekammeret 1 begrenses av skråttstilte frontvegger og sidevegger 8 som forbinder de L-formede blokker 2 med glassuttrekningstårnet 9>og av endevegger 10 hvorav en er vist på fig. 2. Oppfangningsbjelker 11 er anordnet i nedre del av tårnet 9-

Inne i tårnet 9 befinner det seg en rekke valsepar

12, hvorav bare nederste par er vist, for uttrekking av glassbånen 13 fra den nedre del eller glassfoten 14.

Inne i trekkekammeret 1 og i nærheten av glassfoten

14 befinner det seg to hovedkjølere 15 anordnet parallelt med glassbånen og på hver side av denne. Disse to hovedkjølerne 15 gjennom-strømmes av et kjølemedium ved hjelp av rørledninger lb som fører inn i kjølerne i den ene ende. Over hovedkjølerne 15 befinner det seg to ekstrakjølere 17 som er vist i horisontal stilling, men som kan reguleres til forskjellige stillinger. Ekstrakjølerne stikker utoer (bort fra glassbånen) forbi (i vertikal linje) overflatene 18 på hovedkjølerne 15. De to ekstrakjølerne får tilførsel av kjøle-medium gjennom rørledningen 19 som kan dreie seg i lagrene 20 i ende-veggen 10.

Når den maskin som er vist på fig. 1 og 2 er i bruk, vil termisk heterogene gassblandinger som dannes i øvre del av trekkekammeret i nærheten av veggene 8, spesielt som et resultat av ^ den kitide luftinnstrømning gjennom disse vegger, bli revet<4>med utover i retning av pilen a på grunn av strømmen av kalde gasser som for-årsakes av de to ekstrakjølerne 1J. Disse ekstrakjølerne er plasert således i forhold til hovedkjølerne 15 at gasstrømmen dirfgeres bort fra glassbånen og tvinges til å strømme nedover-.-nær inntil trekkekammeret s omgivende vegger.

Under disse betingelser vil de termisk heterogene gassblandinger ikke ha uheldig innvirking på glasset som trekkes. Videre avkjøles glassbånen jevnere og kjølingen kan reguleres lettere.

Følgelig kan glassbanens trekkehastighet økes.

De maskiner som er vist på fig. 3~7er av lignende type som apparaturene vist på fig. 1 og 2 bortsett fra avbøyningsan-ordningene for de termisk heterogene gassblandinger og derfor vil bare disse forskjellige avbøyningsanordninger omtales i detalj.

I apparaturen vist på fig. 3 oåfatter avbøyningsan-ordningen to skråttstilte hjelpekjølere 21 hvor overflaten 22 er anordnet i temmelig sterk skråstilling i forhold til horisontalen og stikker et godt stykke utenfor den ytre flaten 18 på hovedkjølerne 15.

I apparaturen på fig. 4 strekker hjelpekjølerne 23 seg langs en betraktelig høyde i glassuttrekningskammeret. Nevnte kjølere er formet slik at de mer effektivt dirigerer den fallende gasstrøm bort fra glassbånen. Man vil se at nedre del av hjelpe-kjølerne ligger under toppflaten for hovedkjølerne.

De avbøyningsinnretninger som anvendes i henhold til"fig. 5-7©r spesielt anbefalt i de tilfeller man regner med relativt hyppig forandring av glassets tykkelse.

Hjelpekjølerne 24 på fig. 5 er utformet som leddede deler og skråstillingen for nedre del kan varieres ved dreining omkring hengslene 26.

Hjelpekjølerne 27 på fig. 6 er forsynt med finner 28 som kan svinges omkring hengsler 29 for å påvirke de fallende gass-

strømmers baner.

I apparatet.på fig. 7 omfatter avbøyningsanordningen plater 3i sveiset til bunnen av hjelpekjølerne 30»samt finner 32 som ved hjelp av hengsler 33 er forbundet med disse plater.-

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til forbedring av kjølingen av en glass- .. bane som trekkes vertikalt opp av en glassmelte i en sjakt som på kjent måte i den hedre del omsluttes av L-formede vegger og som omfatter minst to hovedkjølere med største kjøleflate vertikalt og plasert på hver side av den oppadstigende glassbane i nærheten av banens uttrekningsfot, samt minst to hjelpekjølere plasert på nver side av glassbånen i kammerets øvre del, i hvilket kammer befinner seg gasstrømmer som med ujevn temperatur sirkulerer i vanskelig regulerbare baner, karakterisert ved at nevnte heterogene gasstrømmer som dannes i trekkekammerets øvre del ledes utover og bort fra den oppstigende glassbane æg i retning mot kammerets vegger ved hjelp av avkjølte ledeflater som bevirker en nedadgående gass-strøm som fører nevnte heterogene gasstrømmer bort fra glassbåndet og leder dem på utsiden av det vertikale plan som berører den ytterste kant av den nedre kjølers topp.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man regulerer den virkning som har tendens til å fjerne de kolde gasstrømmer fra det trukne glassbånd ved å modifisere avstanden mellom veggen og den øvre kjølers kant nærmest veggen.

3. Innretning til utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav I eller 2, omfattende et trekkekammer (1) som i nedre del er begrenset av vanlige L-formede vegger (2) og som omfatter minst to hovedkjølere (15) med største kjøleflate vertikalt og plasert på hver sin side av den oppadstigende glassbane (13) i nærheten av banens uttrekningsfot (14), samt minst to hjelpek jølere (17,22,23,24-, 25,27,28,30,31) plasert på hver sin side av glassbånen (13) i kammerets (1) øvre del, karakterisert ved at minst én hjelpekjøler er anordnet i en viss avstand fra hovedkjøleren og" strekker seg så meget utover og bort fra glassbånen mot kammerveggen (8) at hjelpekjøleren strekker seg utenfor loddlinjen gjennom hoved-kjølerens ytterste del.

4« Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at plaseringen av minst én av hjelpekjølerne kan reguleres.

5- Innretning som angitt i krav 4»karakterisert ved at minst én av hjelpekjølerne oppviser en flat form.

6. Innretning som angitt i krav4 , karakterisert ved at minst én av hjelpekjølerne er sammensatt av minst to kjølerelementer (24,25,27,28 og 3°>3 1>3 2) som befinner seg i forskjellig plan og er forbundet med hverandre, slik at man oppnår en regulerbar overflate hvis generatriser er horisontale og parallelle med glassbånen.

7. Anordning ifølge krav 6, karakterisert ved at minst ett av de to hjelpekjølerelementer omfatter midler for å stille elementet mer.eller mindre på skrå i vertikalplanet, slik at størrelsen for den horisontale projeksjon av dette element reguleres.

8.A nordning ifølge ett av kravene4 -7»karakterisert ved at minst én hjelpekjøler er forsynt med minst én finne (20,32) uten ledning for sirkulasjon av vann og anordnet slik at den leder strømmer a,v kolde gasser mot kammerets vegg.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at minst én av de nevnte finner (28,32) er anordnet svingbart.