NO116520B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av strimmelformet gummimaterial for påføring på en dekkstamme.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for fremstilling av strimmelformet gummimaterial for påforing på en dekkstamme for oppbygging av et ringformet bånd av forskjellig gummimasser med spesielle egenskaper som er særskilt utvalgt for de forskjellige deler av dekket.

Betegnelsen gummimaterial brukes her som fellesbetegnelse for å angi forskjellige gummilignende blandinger som egner seg for anbringelse på en dekkstamme under dannelse av dekket, uansett om disse blandinger inneholder gummi. Videre er betegnelsen dekkstamme ment å omfatte

et sylindrisk dekkbånd laget av gummierte kordlag og vulster som er

ferdig til pålegging av gummimateriale, såvel som dekkstammer som skal pålegges ny slitebane.

Ved de fremstillingsmåter som er brukt i mange år for å bygge opp nye dekk, har man oppdaget fordelene og grunnene som tvinger seg frem for å bruke forskjellige gummimaterialer i forskjellige deler av dekket. Derfor er det blitt utviklet forskjellige sorter gummimaterial som sammen gir dekket de onskede egenskaper. Vanligvis er den gummimasse som formes til et slitebanembnster sammensatt slik at den gir et relativt stivt, sterkt materiale som motstår slitasje. Derimot kan side-veggdelene, som vanligvis ikke blir utsatt for merkbar berbrings-slitasje, best bli laget av gummimaterial, med evne til å tåle den kraftige bbyning som vil oppstå ved bruk av dekket. Videre resulterer en myk gummi nær kordlagene i en dekkstamme i at gummien fester bedre.

I betraktning av de ovenfor nevnte faktorer har det vært vanlig, særli; ved fabrikasjon av. nye dekk, å tildanne tilstrekkelig lengder av uvul-kanisert gummimaterial til å omslutte dekkstammen og å laminere to slike lengder av forskjellige gummisorter. Ved denne fremgangsmåte påfores båndlengden den ene masse, slik at den blir endelig tildannet som et slitebane-mbns$er mens båndlengden av den annen masse danner de bbyelige sideveggene i dekket. I mange tilfeller legges dessuten et underlag av myk gummi under slitebanematerialet. Denne laminerings, teknikk er blitt utfort etter forskjellige metoder, f.eks. som adskilt kalandrering av lengdene med etterfølgende laminering, eller ved ekstr dering og etterfclgende laminering. De to laminerte lengder er blitt betegnet som dekklag og underlag, idet dekklaget hentyder til gummien som endelig presses til slitebanemonsteret, og underlaget hentyder til den delen som ligger under slitebanen og ganske ofte utgjor et underlag for dekklaget og som kan bestå av et gummimateriale som egner seg for tildannelse av sideveggene i dekket. Som en ekstra fordel ved produksjonen kan et såkalt putemateriale av myk gummi pålegges som et lag under underlagsgummien for å sbrge for at denne fester bedre til den ytre. overflate på de gummierte kordlag i stammen.

Teknikken med å bruke bare to adskilte, laminerte gummimasser ved fremstilling av dekk er blitt tatt i bruk bare som et kompromiss når man tar i betraktning utgiftene og de tekniske vanskeligheter som oppstår ved forsok på å lage en sammensatt lengde med mer enn to ad skilte laminerte gummimasser. I virkeligheten er de avgjorte pro-blemer forbundet med det å frembringe bare to-lags laminerte strimler, særlig med hensyn til å oppnå en effektiv binding mellom de to lag,

og også å unngå hulrom eller luftlommer mellom de tilstbtende over-flatene på de laminerte lag.

Ved å ta i betraktning de forskjellige egenskaper for de forskjellige gummisorter, slik som pris, fleksibilitet, motstand mot slitasje osv. , vil en dekk-konstrukt'dr teoretisk foretrekke å bruke et stbrre antall forskjellige gummimasser ved oppbygging av et dekk hvor hver masse skal anvendes i en forutbestemt del av dekket hvor dens egenskaper vil bli mest effektivt utnyttet. I praksis, og spesielt ved de laminerte sammensatte strimler som brukes i dag, er dette bare mulig med to eller tre forskjellige gummimasser. Oppfinnelsen sbker å fjerne disse begrensninger ved lamineringsteknikken og også å minske de vanskeligheter som, som tidligere nevnt, oppstår ved bruk av til og med bare to laminerte strimler.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte for fremstilling av gummimaterial for påfbring på en dekkstamme for oppbygging av et ringformet bånd av forskjellige gummimasser med spesielle egenskaper som er særskilt utvalgt for de forskjellige deler av dekket, hvor et fbrste avsnitt av et kontinuerlig dekkoppbyggingsbånd fremstilles i det vesentlige av bare en gummimasse idet det påfblgende båndavsnitt fremstilles i det vesentlige av en annen gummimasse, og det særegne ved fremgangsmåten består i at et mellomliggende båndavsnitt fremstilles av en mekanisk blanding av de to gummimasser på en slik måte at mengden av den fbrste masse avtar suksessivt mens mengden av den annen masse bkes tilsvarende, idet sammensetningen av den blanding som benyttes for det mellomliggende båndavsnitt sukaessiirtl går rover fra den fbrste til den annen gummimasse.

Oppfinnelsen går også ut på en anordning for utfbrelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Denne anordning omfatter en blandemblle med drevne valser for mekanisk å bearbeide gummimaterial til en klebrig plastisk masse, samt en kalander tilsluttet blandembllen for dannelse av et sammenhengende bånd. Det særegne ved anordningen i henhold til oppfinnelsen består i innretninger for separat tilfbrsel av forskjellige gummimasser til blandembllen samt styreinnretninger for.styring av den tilforte mengde av hver av de forskjellige gummimasser til blandembllen.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfbyde tegninger, hvor to foretrukne eksempelvise utfbrelsesformer for en anordning i henhold til oppfinnelsen er vist.

Flg. 1 viser et noe skjematisk perspektivriss av en anordning for fremstilling av gummimaterial som skal påfbres på en dekkstamme. Fig. 2 viser et skjematisk grunnriss av en annen anordning for fremstilling av gummimaterial som skal påfbres på en dekkstamme. Fig. 3 viser et delsnitt gjennom et dekk fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

Det bemerkes at ue deler som utgjor den sammenstilling som er vist

i fig. 1 bare er tegnet i kontur og i skjematisk form. Disse deler kan ha forskjellige standardutfbrelser og konstruksjonsdetaljene utgjor ikke noen del av oppfinnelsen.

En blandemblle 10 utstyrt med et par parallelle drevne mbllevalser 12 og 13 utgjor en del av det apparat hvor gummimaterialet som skal anbringes på dekkstammen bearbeides mekanisk. Gummimassene blir fort til mollen, i mengdeforhold som senere vil bli detaljert beskrevet, hvor de bearbeides til en klebrig, plastisk masse. I fig. 1 er det vist en masse 1>+ av gummimaterial anbragt i gapet mellom valsene 12

og 13, samt et flak av gummimaterial15 tildannet rundt valsen 13 under påvirkning av valsene ved bearbeidingen.

Når gummimassen lh er blitt tilstrekkelig bearbeidet slik at det har oppnådd den rette temperatur og en klebrig, plastisk konsistens, blir en strimmel 20 adskilt fra det valsede flak 15. Adskillelsen av strimmelen 20 bevirkes av mbllekniver 21 og 22 som er festet på en aksel 23 som er understbttet parallelt med aksen for valsen 13. Mblleknivene 21 og 22 snitter langs de motsatte sidene av strimmelen 20

som skal fjernes, og strimmelen skilles derpå fra flaket 15»

Den uvulkaniserte gummistrimmel 20, viat på fig. 1, blir fort fra blandembllen 10 til en båndkalander 2h, som omfatter et par drevne kalandervalser 25 og 26, og strimmelen 20 fores inn i valsegapet der det dannes en masse 27. Et kalandrert gummiflak 28 formes på valsen 25 ved rotasjonsvirkningen av valsene, og gummimaterialet i massen 27 bearbeides videre så det kan formes til den bnskede fasong for anbringelse på dekkstammen.

Kalandervalsene 25 og 26 er hver utstyrt med en hovedsakelig V-formet grop 29, idet disse gropene er rettet slik at en hovedsakelig skrå ruteformet åpning fremkommer i valsegapet. Et par trimmekniver 30, som er festet på en aksel 31 som går parallelt med valsene 25 og 26, ligger an mot overflaten på valsen 25 på motsatte sider av den V-formede grop 29. Disse knivene tjener til å snitte langs de motsatte sider av den skråruteformede del av flaket 28, og adskiller således en strimmel 35 som utgjor et bånd med et skrått ruteformet tverrsnitt.

Ettersom strimmelen 35. kontinuerlig trekkes av bånd-kalanderen 2<*>+, vikles den opp på den ytre overflaten av en dekkstamme for å bygge opp gummimaterialet på denne til den bnskede dybde. Denne viklingen av strimmelen kan utfores ved å montere dekkstammen slik at den kan dreies mens strimmelen anbringes etter hvert som den roterer.

Denne apparatur er antydet med betegnelsen 36 på tegningen. Strimmelen er etter bnske sammensatt av de forskjellige gummisortene, og når strimmelen vikles på stammen, plaseres hver av disse gummisortene på en forutbestemt foreskrevet del av stammen. Detaljene for anbringel-sen av strimmelen 35 på dekkstammen i form av et bånd med skrårutet tverrsnitt, er ikke vist på tegningen. Det henvises til US patentskrift 2.8^9.0^9 for å vise den spesielle teknikk som kan anvendes for å vikle båndet på stammen.

Ved det anlegg som er vist i fig. 1 tilfores gummimaterialet i form

av forskjellige gummisorter til blandembllen 10 for å forme massen lk- hvorfra den valsede strimmelen 20 trekkes ut. I dette anlegg-er det vist tre adskilte forbearbeidings- eller neåbrytingsmbller<1>+0,

hl og k- 2. Utforming og drift av disse mollene er vesentlig den samme bortsett fra reguleringen av materlaltilfbrselen for hver nedbrytings-

molle til blandembllen 10. Derfor vil det bare bli gitt funksjoner-ingsbeskrivelse for en av nedbrytingsmbllene.

Det henvises til nedbrytingsmbilen 4-0 som omfatter et par drevne mbllevalser 4-5 og 46 til å kna gummimaterialet i form av massen A. Som vanlig ved drift av mbller av denne typen fremstilles det derved et flak 4-7 som omslutter mbllevalsen 45. Et par trimmekniver 48 og 4-9 er festet på en kontrollaksel 50 og kan beveges uavhengig av hverandre langs akselen 50. En kontrollanordning 51 montert på mblle-sokkelen 4-0, og forbundet gjennom akxelen 50 for å styre knivene 4-8 og 4-9, sorger for å lede bevegelsen av knivene 48 og 4-9 relativt til hverandre. Mblleknivene 4-8 og 4-9 ligger an mot overflaten av mbllevalsen 45 og skjærer langs motsatte sider av et stykke material som skal adskiiles fra flaket 4-7 og muliggjbr derved at en materialstrimmel 52 kan trekkes vekk fra nedbrytingsmollen 40. Denne materialstrimmel 52 fores til en blandemblle 10 for å forme massen 14- av gummimaterialet.

Man legger merke til at hver av nedbrytingsmbllene 41 og 4-2 består av lignende deler som beskrevet ovenfor med henvisning til mbllen 4-0. Hver av disse mbllene inkluderer et par mbllekniver som er festet slik at de kan beveges relativt til hverandre. Disse kontrollerte knivbevegelsene sbrger for variasjon i strimmelbredden av gummimaterialet som skilles ut og deretter trekkes ut fra den spesielle nedbrytingsmollen. Hver strimmel som trekkes ut fores deretter til en blandemblle 10. I nedbrytingsmbilen hl er knivene antydet med 55 mens kontrollstyring av bevegelsene er vist med 56. På mbllen h2

er knivene vist med 60 mens kontrollstyring av bevegelsene er vist med 61.

Hver av mbllene 4-0, hl og h2 tilfbres en spesiell sort gummi, gummisorten i mbllen hO foreligger i form av en masse A, gummisorten i mbllen hl er angitt med B og i nedbrytingsmbilen h2 med C. I et virkelig anlegg kan massen A bestå: av putegummi, massen B kan være underlagsgummi og massen C dekklag-gummi. Selv om der er vist tre nedbrytingsmbller, kan det tenkes at bare to gummisorter er på-krevet og det trenges da bare to nedbrytingsmbller.

Dessuten kan to nedbrytingsmoller brukes til å fremstille tre forskjellige gummisorter: Gummisort nr. 1, gummisort nr. 2 og en tredje gummisort som innbefatter en blanding av de to andre sortene. På samme måte kan det, når det er bnskelig med mer enn tre gummisorter, bli sbrget for et stbrre antall neåbrytingsmbller alt etter det antall gummisorter som skal brukes.

Kontroll med tilfbrselen av gummimaterial fra de respektive nedbrytingsmbllene 4-0, kl og k2 utfores ved å regulere avstanden mellom knivene på de respektive nedbrytingsmbllene idet det forutsettes en konstant driftshastighet for mbllene. Denne reguleringen og måten hvorpå reguleringen styres er viktig for å oppnå en strimmel av gummimaterial som er behandlet på den måte som kreves for anbringelse på en dekkstamme for derved å gi de bnskede resultater. Det er ikke vist noen grunnleggende spesiell reguleringsraetode for mblleknivene fordi det er klart at flere brukbare styreinnretninger for knivenes bevegelse kan brukes i samsvar med en bnsket programmering for tilfbrsel av materialet.

Når styréorganene 5l>?6 og 61 er i drift ved de respektive nedbryi-ingsmbllene, fores forst en strimmel 52 fra massen A fra nedbrytingsmollen 4-0 til blandembllen 10, denne strimmel er tilstrekkelig til at strimmelen 20, og i sin tur strimmelen 35 i form av et bånd mec skrårutet tverrsnitt, kan formes i sin helhet fra gummisortene son utgjor massen A i mollen 4-0. Båndet 52, som har passende bredde i forhold til produksjonshastigheten, tilfores blandemøllen 10 inntil en lignende strimmel-lengde 35>som skal bygge opp den bnslede forutbestemte del av dekkstammen hvor gummisorten A skal brukes er tildannet. Dette lag kan benevnes som putelaget hvor gummisort A er en putegummi.

Ved dette tidspunkt, eller når produksjonsmengden av strimmelen 35 nærmer seg fullfbrelse av lengdekravene for denne spesielle sort,

vil styreorganet 51 bevege knivene 4-8 og 4-9 mot hverandre og derved minske bredden på strimmelen 52 og fblgelig redusere mengden av det material som leveres fra mollen 40 til mollen 10. På samme tid vil styreorganet 569tarte en bevegelse som skiller mblleknivene 55»og en strimmel leveres fra massen B i nedbrytingsmbilen kl til mbllen 10.

Når bredden på strimmelen fra massen B og leveringshastigheten er tilstrekkelig til å tilfredsstille produksjonskravene for strimmel 35, vil mblleknivene 48 og 4-9 i nedbrytingsmollen 40 beveges for å stenge tilfbrselen av strimmelen 52 fra massen A, og deretter vil strimmelen 35 bli fremstilt bare av materialet B fra nedbrytingsmbilen 4-1. Ved et 3-sorts-anlegg kan materialet som utgjbr massen B f. eks. være underlagsgummi, jfr. fig. 3«

Når en tilstrekkelig mengde av gummimaterialet av sort B er levert

i form av en strimmel 35 for å fremstille den bnskede del av en dekkstamme som skal være laget av gummisort B, begynner styreorganet 56

å bevege mblleknivene 55 mot hverandre og minske bredden på strimmelen av gummisort B. Styreorganet 61 på mbllen 4-2 setter derpå i gang en utskillelse av en materialstrimmel fra massen C som er av en tredje sort gummi. Deretter stenges tilfbrselen av gummisort B av knivene 55 som beveges mot hverandre ved regulering av styreorganet 56. Gummimaterialet som danner strimmelen tilfores deretter fra massen C

i nedbrytingsmollen 42 inntil den bnskede mengde gummisort som utgjbr massen C er blitt tilfort dekkstammen for å danne den forutbestemte delen hvor denne gummisort anvendes.

I beskrivelsen av virkemåten for anlegget i fig. 1 er det blitt nevnt at tilfbrselen av en gummisort opphorer når en annen gummisort over-tar tilfbrselen for oppbygging av båndet. Det ville imidlertid være bnskelig å opprettholde kontinuitet i de tre strimler som leveres fra nedbrytingsmbllene til blandembllene slik at f.eks. styringskontrollen for mblleknivene kan gjenta syklusen for etterfblgende dekk, I slike tilfeller kan styringskontrollen for mblleknivene i de tre nedbrytingsmbllene bare minske strimmelbredden til et minimum som vil være nok til bare å holde strimmelen intakt, men ikke inn-virke i særlig grad på vedkommende del av dekkstammen på et tidspunkt når denne siste strimmel skal bestå av bare en spesiell gummisort. Ved å redusere strimmelen til minimumbredde når det ikke er behov

for en slik sort strimmel, blir det kontinuitet i strimmeltilfbrslene, og det unngås at strimmelen starter pånytt fra mbllevalsen slik det ellers ville vært nbdvendig hvis strimmelen kuttes når det ikke er bruk for vedkommende gummisort.

Det henvises videre til anlegget vist i fig. 2 hvor det er vist en alternativ utforelsesform av et anlegg for levering av forskjellige gummisorter til en blanderablle for å forme en sammenhengende strimmel av gummimaterial som skal anbringes på en dekkstamme, slik at den rette gummisorten vil bli plasert på hver sin forutbestemte del av stammen. Anlegget omfatter en blandemolle 70 som inkluderer to drevne mollevalser 71 og 72. En stoffmasse 73 bygges opp i gapet mellom valsene 71 og 72 ved tilforsel av pelletisert gummimaterial som be-finner seg i adskilte pellet-trakter 75»76 dg 77. Disse traktene inneholder en forsyning av henhv. gummimaterialene A, B og C i likhet med formemassene A, B og C i anlegget i fig. 1 beskrevet ovenfor, men i pelletisert form.

Hver av traktene 75, 76 og 77 bar en fallrenne 80 som leder pelletene fra trakten til den ene enden av gapet mellom valsene 71 og 72. Strbm-men av pelleter fra trakten 75 til dennes fallrenne 80 reguleres av en ventil 81. Det utstrommende pelletmaterial B fra trakten 76 til dennes fallrenne 80 reguleres av ventilen 82, og en ventil 83 regu-lerer strommen av pelletmaterial C fra trakten 77. Innstilling av ventilene 81, 82 og 83 for å oppnå den bnskede tilforsel av pelletisert gummimaterial som utfjbr massen 73 i blandembllen 70, utfores av en egnet styreanordning 85. Også i dette tilfelle kan to trakter med pellets av to forskjellige materialer fremstille tre forskjellige gummisorter, gummisort nr. 1, sort nr. 2 og en tredje sort som utgjbres av én blanding av de to fbrste.

Mbllevalsene 71 og 72 har hver sin V-formede grop 90 i den ene enden med gropene i de anliggende valser liggende overett for å gi en hovedsakelig skrårutet åpning i valsegapet. Derved blir, når valsene roterer, det valsede flaket ?h som blir dannet på valsen 71 forsynt med en fortykkelse med skrårutet tverrsnitt. Et par trimmekniver 91

er festet på en aksel 92 som presser mot overflaten på valseflatene 71 på motsatte sider av gropen 90 og adskiller en strimmel 93 som fjernes fra valse-overflaten 71 1 form av et bånd med skrårutet tverrsnitt.

Ved drift av anlegget i fig. 2 tilfores en mengde av pelletisert (granulert) gutømimaterial A fra trakten 75 gjennom en passenae åpning av ventilen under kontroll av styreanordningen 85. Pelletene som mates ned på den ene ende av gapet mellom valsene 71 og 72 knas under rotasjon av valsene som også bevirker at materialet beveger seg langs valsegapet til et punkt hvor det får tak og bygges opp på den hbyre siden av valsen som vist i fig. 2. Strimmelen 93, som på dette tidspunkt består av gummisort A, trekkes derpå ut av blandembllen og kan anbringes på dekkstammen for å forme den del av dette som skal bygges opp av gummisort A.

Når denne delen av stammen er bygget opp, stanses tilfbrselen av pellets fra trakten 75»og tilforsel av gummisort B fra trakten 76 begynner. I og med denne overgangen vil gummimassen 73 gå over til å bestå av gummisort B, og deretter til en passende mengde bli tilfort til å gi en tilstrekkelig strimmellengde ' for å bygge opp den delen av dekkstammen som skal bygges opp av gummisort B, Deretter skjer det-en overgang til tilforsel av gummisort C fra trakten 77

og ventilen 82 stenges for å stanse tilfbrselen av pellets fra trakten 76. Det rette åpnings- og lukningstidspunkt for ventilene 81, 82 og 83 bestemmes av styreanordningen 85 som kan ha mange egnede utform-inger idet man tar i betraktning produksjonshastigheten av strimmelen 93 som består av de forskjellige gummisorter A, B og C som trenges for å danne de forutbestemte delene på dekkstammen som hver sort skal brukes til.

Som ved det fbrste beskrevne anlegg kan mer eller mindre enn tre forskjellige sorter tilfores for å danne den bnskede strimmel som skal vikles opp på dekkstammen. I begge tilfeller vil den fremstilte strimmel være sammenhengende og bygget opp av adskilte lengder som hver er av en spesiell gummisort og festet til nabolengdene med en strimmel hvor gummimaterialet gjennomgår en overgang fra en gummisort til en annen. Lengdene på hver av strimmelseksjonene, som utgjor den anvendte mengde av en gummisort, vil naturligvis være bestemt av den mengde av den spesielle gummisort som behbves for å fremstille den forutbestemte del på dekkstammen når man tar i betraktning tverr-snittsarealet av strimmelen.

Selv om det ovenfor er henvist til fremstilling av en strimmel med form som et hovedsakelig skrårutet bånd og at denne strimmelen vikles på en dekkstamme ved bruk av fremgangsmåter beskrevet i det nevnte US patentskrift 2.84-9.0W-9, vil det være klart at strimmelen som er bygget opp ved fremgangsmåten i henhold til foreliggende oppfinnelse og som vikles på stammen, kan ha form av en bred strimmel og om mulig en strimmel med varierende bredde for å bygge opp det bnskede gummi-tverrsnitt av dekket, og spesielt bor nevnes bruk av ekstrusjons-midler istedenfor en eller flere av mollene og kalanderne, som henvist til i det beskrevne anlegg, hvorved innmating til ekstrusjons-midlene reguleres slik som beskrevet under henvisning til mating av mbllene og kalanderne.

PATENTKRAV

1. Fremgangsmåte for fremstilling av strimmelformet gummimaterial for påfbring på en dekkstamme for oppbygging av et ringformet bånd av forskjellige gummimasser med spesielle egenskaper som er særskilt utvalgt for de forskjellige deler av dekket, hvor et fbrste avsnitt av et kontinuerlig dekkoppbyggingsbånd fremstilles i det vesentlige av bare en gummimasse idet det påfblgende båndavsnitt fremstilles i det vesentlige av en annen gummimasse,karakterisertved at et mellomliggende båndavsnitt fremstilles av en mekanisk blanding av de to gummimasser på en slik måte at mengden av den fbrste masse avtar suksessivt mens mengden av den annen masse bkes tilsvarende idet sammensetningen av den blanding som benyttes for det mellomliggende båndavsnitt suksessivt går over fra den fbrste til den annen gummimasse. 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisertved at hver gummimasse fremstilles ved mekanisk bearbeiding i en mblle og at overgangen mellom den fbrste og den annen gummimasse ved dannelsen av båndet skjer ved at mengden tilfbrt masse fra en mblle avtar mens mengden tillfbrt masse fra en annen mblle bkes når disse masser tilfbres en blandemblle for dannelsen av båndet. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisertved at gummimassene tilfbres en blandemblle i kornform og at overgangen fra en masse til den annen ved dannelsen av båndet skjer ved at den tilfbrte mengde kornformet material av den ene masse avtar mens mengden tilfbrt kornformet material av den annen masse bkes når disse masser tilfbres en blandemblle fbr dannelsen av båndet. 4-. Anordning for utfbrelse av fremgangsmåten i henhold til krav l-3>bestående av en blandemblle (10. henhv. 70) med drevne valser for mekanisk bearbeiding av gummimaterial til en klebrig, plastisk masse samt en kalander (24) tilsluttet blandembllen for dannelse av et sammenhengende gummibånd,karakterisert vedinnretninger (4-0,4-1,4-2, henhv. 75,76,77) for separat tilforsel av forskjellige gummimasser (A,B,C) til blandembllen (10$70) samt styreinnretninger (50.56.61, henhv. 81,82,83) for styring av den tilforte mengde av hver av de forskjellige gummimasser til blandembllen. 5. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat den omfatter en særskilt forbearbeidingsmblle (40,4-1,4-2) for hver av de forskjellige gummimasser samt anordninger (48,49,55>60) inn-rettet til å påvirkes av styreinnretningene (51,56,61) for tilforsel av en variabel mengde gummimasse fra hver forbearbeidingsmblle til blandembllen (10). 6. Anordning som angitt i krav 4,karakterisert vedat det for tilforsel av kornformede gummimasser av forskjellige typer til blandembllen (70) finnes separate tilfbrselsinnretninger (75>76, 77) forbundet med hver sin styreinnretning (81,82,83) for styring av mengden av tilfbrt masse.

Claims (4)

1. Skurtresker med en i tilslutning til dennes halmutløp anbrakt skjæreanordning for halmens oppdeling i korte stykker og utspredning på åkeren, karakterisert ved et åk (6) som bærer skjæreanordningen (3) og som er forbundet med skurtreskeren (1) på en sådan måte at det er svingbart i forhold til denne om en horisontal, på skurtreskerens lengderetning vinkelrett aksel (7), idet skjæreanordningen (3) er forskyvbar i forhold til åket (6) i et på dettes svingeaksel 7) vinkelrett plan og fastlåsbar i forskjellige forskyvningsstillinger.

2. Skurtresker som angitt i påstand 1, karakterisert ved at åket (6) består av to innbyrdes parallelle stenger (8) eller lig-nende, som hver ved den ene ende er svingbart forbundet med skurtreskeren (1), idet skjæreanordningen (3) på to motsatte sider er forsynt med organer (9, 10) for sam-virkning med stengene (8) for skjæreanordningens understøttelse og forskyvning langs stengene.

3. Skurtresker som angitt i påstand 2, karakterisert ved at nevnte organer (9, 10) omfatter ringer eller rør (9) som er festet til skjæreanordningen (3) og gjennom hvilke stengene (8) er ført forskyvbare.

4. Skurtresker som angitt i påstand 2 siler 3, karakterisert ved at de nevnte organer (9, 10) er forsynt med skruer (11) som er beregnet på ved tilpressing mot stengene (8) å bevirke organenes (9, 10)3 g dermed skjæreanordningens (3) fastlåsing til stengene.