NO116264B - - Google Patents

Info

Publication number
NO116264B
NO116264B NO15186764A NO15186764A NO116264B NO 116264 B NO116264 B NO 116264B NO 15186764 A NO15186764 A NO 15186764A NO 15186764 A NO15186764 A NO 15186764A NO 116264 B NO116264 B NO 116264B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
polyol
parts
approx
mixture
acrylonitrile
Prior art date
Application number
NO15186764A
Other languages
English (en)
Inventor
W Kuryla
Original Assignee
Union Carbide Corp
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Union Carbide Corp filed Critical Union Carbide Corp
Publication of NO116264B publication Critical patent/NO116264B/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C08—ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08G—MACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED OTHERWISE THAN BY REACTIONS ONLY INVOLVING UNSATURATED CARBON-TO-CARBON BONDS
    • C08G18/00—Polymeric products of isocyanates or isothiocyanates
    • C08G18/06—Polymeric products of isocyanates or isothiocyanates with compounds having active hydrogen
    • C08G18/28—Polymeric products of isocyanates or isothiocyanates with compounds having active hydrogen characterised by the compounds used containing active hydrogen
    • C08G18/40—High-molecular-weight compounds
    • C08G18/63—Block or graft polymers obtained by polymerising compounds having carbon-to-carbon double bonds on to polymers
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C08—ORGANIC MACROMOLECULAR COMPOUNDS; THEIR PREPARATION OR CHEMICAL WORKING-UP; COMPOSITIONS BASED THEREON
    • C08F—MACROMOLECULAR COMPOUNDS OBTAINED BY REACTIONS ONLY INVOLVING CARBON-TO-CARBON UNSATURATED BONDS
    • C08F283/00—Macromolecular compounds obtained by polymerising monomers on to polymers provided for in subclass C08G

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Polymers & Plastics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Polyurethanes Or Polyureas (AREA)
  • Silicon Polymers (AREA)

Description

Polymer/polyol-komplekssammensetning.
Foreliggende oppfinnelse angår en polymer/ polyol-komplekssammensetning.
Ifølge foreliggende oppfinnelse er det funnet blandinger som inneholder visse definerte polymere og en eller flere polyoler, hvilke er egnet for bruk ved fremstilling av polyurethanblandinger.
Polyurethanblandinger kan fremstilles ved de vanlige velkjente fremgangsmåter ved reaksjon av polymer/polyolblandinger med et organisk polyisocyanat.
Ifølge foreliggende oppfinnelse er det til-veiebragt en polymer/polyol-komplekssammensetning, kjennetegnet ved at den består av en polyol med reaktive hydrogenatomer ifølge Zerewitinoff-prøven og fra 1 til 70 vektprosent, beregnet på vekten av sammensetningen, av en polymer dannet ved polymerisering i sammensetningen av en eller flere monomere med formelen:
hvor R er et hydrogenatom, et metylradikal eller et halogenatom, og R' er et halogenatom, et cyanradikal, en fenylgruppe eller et alkenylradikal med fra 2—6 karbonatomer. Fortrinnsvis inneholder ovennevnte kombinasjon fra 5 til 50 vektprosent og mere hensiktsmessig fra 10 til
40 vektsprosent monomer polymerisert deri. Den
måte hvorpå den polymere er til stede i blandingene er ikke blitt klarlagt og for øyeblikket er det ikke kjent om den er til stede bare som fri polymer i polyolet eller om det under polymeriseringen har reagert med polyolet slik at det dannes blokk eller podecopolymere som inneholder monomer og polyol rester i polymerkjeden. Polymer/ polyolblandingen som fremstilles på denne måte har reaktive hydrogenatomer som bestemt ifølge
Zerewitinoffprøven som beskrevet av Wohler i Journal of the American Chemical Society, Vo-lume 48, side 3181 (1927).
Polymer/polyolblandingen kan fremstilles ved polymerisering av de monomere i den valgte polyol ved en temperatur på fra 40 til 150° C i nærvær av en vanlig fri radikal katalysator som er kjent for å være egnet for polymerisering av etylenisk umettede monomere. Illustrerende katalysatorer er den velkjente friradikal type av vinyl polymerisasjonskatalysatorer, for eksempel, peroksydene, azoforbindelser og perforbindelser slik som persulfater, perkarbonater og perbora-ter. Polymeriseringen kan også utføres med et inert organisk oppløsningsmiddel. Illustrerende er toluen, benzen og acetonitril og slike kjent på området som egnede oppløsningsmidler for polymerisering av vinylmonomere. Det eneste krav ved valg av oppløsningsmiddel og polyol er at de ikke griper inn i den monomeres polymerisasjon. Når det anvendes et inert, organisk oppløs-ningsmiddel blir det etterpå fjernet fra reaksjonsblandingen ved hjelp av vanlige fremgangsmåter.
De monomere som anvendes for å fremstille polymer/polyolblandingene ifølge foreliggende oppfinnelse er slike monomere som ikke har et reaktivt hydrogenatom og/eller er fri for even-tuelle grupper som er reaktive med isocyanatradikalet i et organisk isocyanat. Disse monomere kan anvendes alene eller i kombinasjoner med to eller flere, og er definert med formelen:
hvori R er et hydrogenatom, et metylradikal, eller et halogenatom slik som fluor, klor, brom eller jod, og R' er et halogenatom som angitt ovenfor, et cyanoradikal, et alkenylradikal som har fra 2 til 6 karbonatomer, eller en fenyl eller sub-stituert fenylgruppe. Blant alkenylgruppene kan nevnes etenyl, propenyl, isopropenyl, butenyl, isobutenyl, pentenyl og heksenyl. Egnede fenyl-grupper er fenyl, tolyl, xylyl, cyanofenyl, cyano-tolyl, bromofenyl, jodofenyl, klorfenyl, fluor-fenyl, metoksyfenyl butoksyfenyl, metoksyme-tylfenyl, metylcyanofenyl og cyanoetylfenyl.
Illustrerende for de monomere som er fri for grupper som er reaktive med isocyanatradikalet og som, kan anvendes ved foreliggende oppfinnelse er vinylklorid, vinylbromid, vinylfluorid, vinyljodid, vinylidenklorid, vinylidenfluorid, vi-nylidenbromid, acrylonitril, metacrylonitril, isopren, butadien, 1,4-pentadien, 1,6-heksadien, 1,7-oktadien, styren, alfa-metylstyren, ar-metylstyren, ar-cyanostyren, ar-metoksystyren og ar-pentoksystyren. De nevnte forbindelser er bare noen få av dem som er kjent på området som er fri for grupper reaktive med isocyanatradikalet.
Polyolene som er egnet for å fremstille polymer/polyolblandingene kan være en hydroksyl-endestående polyester, en polyhydroksyalkan, en polyfenol, en polyoksyalkylen polyol, med en molekylarvekt som er fortrinnsvis over 500. Blant de polyoler som kan anvendes er en eller flere polyoler fra følgende klasser. Mindre mengder polyhydroksyalkaner kan være til stede.
(a) polyestere med endestående hydroksyl; (b) alkylenoksydaddukter av polyhydroksyalkaner; (c) trialkanolaminer og alkylenoksydaddukter derav; (d) alkoholer avledet fra mono- og polyaminer ved addisjon av alkylenoksyder; (e) ikke-reduserende sukker og sukkerderivater og alkylen-oksydaddukter derav; (f) alkylenoksydaddukter av aromatiske amin/f enol/aldehydkondensasj onsprodukter; (g) alkylenoksydaddukter av fosfor og polyfos-forsyrer; (h) polyfenoler og alkylenoksydaddukter derav,
og
(i) polytetrametylenglykoler.
Illustrerende polyestere med endestående hydroksyl er slike som er fremstilt ved polymerisering av et lacton i nærvær av en aktiv hyd-rogenholdig starter som angitt i U. S. patent nr. 2 914 556.
Illustrerende alkylenoksydaddukter av polyhydroksyalkaner omfatter blant annet slike addukter av etylenglykol, propylenglykol, 1,3-dihy-droksypropan, 1,3-dihydroksybutan, 1,4-dihydroksybutan, 1,4-, 1,5-, og 1,6-dihydroksyheksan,
1,2-, 1,3-, 1,4-, 1,6, og 1,8-dihydroksyoktan, 1,10-dihydroksydecan, glyserol, 1, 2, 4-trihydroksy-butan, 1,2,6-trihydroksyheksan, 1,1,1-trimetyl-oletan, 1,1,1-trimetylolpropan, penta-erytritol, xylitol, arabitol, sorbitol og mannitol, med en molekylarvekt på minst 500; fortrinnsvis adduk-tene av etylenoksyd, propylenoksyd, epoksybutan eller blandinger av disse.
To særlig foretrukne klasser av alkylenoksydaddukter av polyhydroksyalkaner er etylenoksyd, propylenoksyd, butylenoksyd eller blandinger av disse, addukter av dihydroksyalkaner og av trihydroksyalkaner.
Den foretrukne klasse av alkylenoksydaddukter av dihydroksyalkaner er polyoksyalkylen-glykoler, slik som dietylenglykol, trietylenglykol, tetraetylenglykol, dipropylenglykol, tripropylen-glykol, tetrapropylenglykol, dibutylenglykol, po-lyoksyetylenglykoler med høy molekylarvekt, po-lyoksypropylenglykoler med høy molekylarvekt, blandede etylen-propylenglykoler og blandede polyoksyetylen-polyoksy-propylenglykoler.
En annen nyttig klasse av polyoler som kan anvendes er trialkanolaminer og alkylenoksydadduktene av disse. Illustrerende trialkanolaminer omfatter trietanolamin, triisopropanolamin, og. tributanolamin. Alkylenoksydadduktene som kan anvendes er fortrinnsvis slike hvori oksyal-kylenhalvparten har fra 2 til 4 karbonatomer.
En annen nyttig klasse av polyoler som kan anvendes er alkylenoksydadduktene av mono-og polyaminer. Mono- og polyaminer omsettes fortrinnsvis med alkylenoksyder som har 2 til 4 karbonatomer, for eksempel, etylenoksyd, 1,2-epoksypropan, epoksybutaner og blandinger av disse. Mono- og polyaminer som er egnet for reaksjon med alkylenoksyder omfatter blant annet metylamin, etylamin, isopropylamin, butyl-amin, benzylamin, anilin, toluidiner, naftylami-ner, etylendiamin, dietylentriamin, trietylen- tetramin, 1,3-butandiamin, 1,3-propandiamin, 1,4-butandiamin, 1,2-, 1,3-, 1,4-, 1,5-, og 1,6-hek-sandiamin, fenylendiaminer, toluendiaminer og naftalendiaminer. Blant forbindelsene i oven-stående grupper hvilke har særlig interesse er N,N,N,'N'-tetrakis(2-hydroksyetyl)etylendiamin, N,N,N',N'-tetrakis (2-hydroksypropyl) etylendiamin, N,N,N',N", N"-pentakis (2-hydroksypropyl-diethylentriamin, fenyldiisopropanolamin og høyere alkyloksydaddukter av anilin. Andre som fortjener særlig oppmerksomhet er alkylenoksydaddukter av anilin eller substituerte anilin-formaldehydkondensasjonsprodukter.
En videre klasse polyoler som kan anvendes er ikke-reduserende sukkere, ikke-reduserende sukkerderivater og fortrinsvis alkylenoksydaddukter av disse hvori alkylenoksydene har fra 2 til 4 karbonatomer. Blant de ikke-reduserende sukkere og sukkerderivater er sucrose, alkyl glykosider slik som metyl glukosid og etyl glukosid, og glykol glykosider slik som etylenglykol gluko-side, .propylen glykosid, glyserol glykosid og 1<*>2,6-heksantriol glykosid.
En videre nyttig klasse av alkoholer er polyfenolene og fortrinnsvis alkylenoksydadduktene av disse hvori alkylenoksydene har fra 2. til 4 karbonatomer. Blant polyfenolene som skal anvendes er funnet for eksempel bisfenol A, bisfenol F, kondensasjonsprodukter av fenol. og formaldehyd, mere spesielt novolacharpikser, kondensasj onsprodukter av forskjellige fenoliske forbindelser og acrolein, idet de enkleste med-lemmer av denne klasse er 1,1,3-tris (hydroksy-fenyl)-propaner, kondensasj onsprodukter av forskjellige fenoliske forbindelser og glyoxal, glutaraldehyd og andre dialdehyder, idet de enkleste forbindelser i denne klasse er 1,1,2,2-tetra-kis(hydroksyfenyl)etaner.
En annen ønskelig klasse av polyoler er alkylenoksydadduktene, fortrinnsvis etylenoksyd, 1,2-epoksy-propan, epoksybutan og blandinger av disse, addukter av aromatisk amin/fenol-aldehyd kondensasj onsprodukter. Kondensasj onsproduktene fremstilles ved å kondensere et aromatisk amin, for eksempel anilin eller toluidin, en fenol slik som fenol eller kre-sol, og et aldehyd fortrinnsvis formaldehyd ved forhøyede temperaturer i området, for eksempel fra 60 til 180° C. Kondensasj onsproduktet blir deretter gjenvunnet og omsatt med alkylenoksyd for å gi polyolene. Propylenoksydet og blandede propylen-etylen oksydaddukter av anilin-fenol/formaldehydkondensasjonsproduk-ter fortjener særlig oppmerksomhet.
Alkylenoksydadduktene av fosfor og poly-fosforsyrericjr en annen nyttig klasse polyoler. Etylenoksyd, 1,2-epoksypropan, epoksybutaner og 3-klor-l,2-epoksypropan er foretrukne alkylenoksyder. Fosforsyre, fosforsyrling, polyfosforsy-rer slik som tripolyfosforsyre og polymetafosfor-syrer er ønsket for bruk i denne forbindelse.
En annen nyttig klasse polyoler er polytetrametylenglykoler som fremstilles ved polymerisering av tetrahydrofuran i nærvær av en sur katalysator.
De anvendte polyoler kan ha hydroksyltall som varierer over et stort omårde. Generelt, kan hydroksyltallene for polyolene ifølge foreliggende oppfinnelse variere i området fra 20 til 1000, fortrinnsvis fra 30 til 600, og mest hensiktsmessig fra 35 til 450. Hydroksyltallet er definert som antall milligram kaliumhydroksyd som kreves for fullstendig hydrolyse av det fullstendig ace-tylerte derivat fremstilt fra 1 gram polyol. Hydroksyltallet kan også defineres ved ligningen:
hvor OH=hydroksyltallet for polyolen
f = funksjonaliteten, det vil si, gjen-nomsnittstall hydroksylgrupper per molekyl polyol
m.w. = molekylarvekt for polyolen.
Den nøyaktige polyol som anvendes avhen-ger av sluttbruken av polyurethanproduktet som skal fremstilles. For eksempel ved skummede reaksjonsprodukter, velges molekylarvekten for hydroksyltallet riktig til å resultere i fleksibelt, semifleksibelt eller fast skum. Ovennevnte polyoler har fortrinnsvis et hydroksyltall fra 200 til 1000 anvendt i faste skumpreparater, fra 50 til 150 for halvfleksible skum og fra 40 til 70 eller mere anvendt i fleksible skumpreparater, og en mol-vekt på minst 500.
Den mengde aromatisk polyisocyanat som anvendes er delvis avhengig av slike faktorer som naturen for reaksj onsdeltakerne og naturen for sluttbruken av polyuretanproduktet. Generelt er total isocyanatekvivalent i forhold til to-talt reaktivt hydrogenekvivalent (det vil si total ekvivalent alkoholiske hydroksylgrupper pluss vann hvis vann anvendes) vanligvis slik at det skaffes nok isocyanatekvivalenter til å reagere med alle reaktive hydrogenekvivalenter som er til stede. Fortrinnsvis er forholdet mellom isocyanatekvivalenter og reaktive hydrogenekvivalenter 1,0 til 1,1 -NCO ekvivalenter per reaktivt hydrogenekvivalent.
De dannede polymer/polyolblandinger som fremstilles som beskrevet ovenfor kan være en viskøs klar oppløsning eller en suspensjon av den polymere i polyolet. Blandingene har Brookfield viskositeter i området fra 500 til 150 000 eps. ved 25° C, fortrinnsvis fra 1 000 til 25 000 eps.
Som antydet tidligere, kan polymer/polyol-blandingene reagere med organiske polyisocyanater for å fremstille polyuretanblandinger. Po-lyurethanblandingene kan fremstilles ved hjelp av de kjente vanlige fremgangsmåter, idet det anvendes vanlige katalysatorer.
Blant de organiske polyisocyanater som kan anvendes for å fremstille polyurethanprodukter, finnes for eksempel 2,4- og 2,6-tolylen diisocyanat-, durylen diisocyanat, bis(4-isocyanatfenyl)-metan, 4,4',4"-tris(isocyanatfenyl)metan, heksa-metylen diisocyanat, xyiylen diisocyanat, 3,10-diisocyanattricyklp (5.2.1.0) 2.6 dekan, og polyisocyanater angitt i publikasjon av Siefken, An-nalen 562, sidene 122—135 (1949). De foretrukne organiske polyisocyanater er tolylen diisocyan-atene.
Det var overraskende og uventet at polymer/ polyol blandingene ville reagere med polyisocya-natene slik at det dannes polyuretaner, da det hittil ikke har vært betraktet som mulig å fremstille polyuretanblandinger fra utgångsmateria-ler som inneholder polymere med høy molekylarvekt og som ikke har et reaktivt hydrogenatom slik som bestemt ved Zerewitinoff-prøven. Poly-uretanene som er fremstilt ved foreliggende oppfinnelse har utmerket lastbærende evne og strekkegenskaper. Mange av de fleksible skum som er blitt funnet å ha lastbærende egenskaper i likhet med de egenskaper som vanligvis er for-bundet med halvfleksible skum, gjør det mulig å anvende de fleksible skum ifølge foreliggende oppfinnelse for slike anvendelser hvor man hittil har trodd at halvfleksible skum var nødven-dige. Polyuretanblandingene som fremstilles ved hjelp av foreliggende oppfinnelse kan anvendes for alle disse anvendelser hvor polyuretanblandinger anvendes.
Polyuretanskum ble prøvet ved følgende fremgangsmåter:
Tetthet ASTM D-1564-59W
Strekkstyrke ASTM D-1564-59T
Forlengelse ASTM D-1564-59T
Pregning. Idet det ble anvendt en 10 x 10 x 2,5 cm prøve og en modell TM Instron-maskin.
Ettergivenhetspunkt og ettergivenhetsbe-lastning fås ved å anvende modell TM Instrom.
Kule oppspredd ASTM D-1564-59 til 64.
Blandingen av forskjellige utgangsmateria-ler som ble anvendt i eksemplene er som følger: Polyol A — en trifunksjonell polyol fremstilt ved å sette en 1,2-propylenoksyd til glycerol til en gjennomsnitts molekylarvekt på 3 000, og et gjennomsnitts hydroksyltall på 56.
Polyol B — en tris(polypropylen glykol) fosfit med en gjennomsnitts molekylarvekt på 3 000.
Polyol C — en polyol fremstilt ved å sette en 50/50 vektsprosent blanding av 1,2-propylen-oksyd og 1,2-butylenoksyd til glyserol til en gjennomsnitts molekylarvekt på 3 000.
Poiyol D — en triol fremstilt ved å sette etylenoksyd til glyserol til en gjennomsnitts molekylarvekt på 2500, etterfulgt av tilsetning av 1,2-propylenoksyd til en gjennomsnitts molekylarvekt på 3000.
Polyol E — en poly-l,4-butylenglykol med en gjennomsnitts molekylarvekt på 3 000.
Polyol F — en polyester polyol fremstilt ved å sette 50/50 mol prosent blanding av metyl epsilon-caprolakton og epsilon-caprolakton til tri-metylol etan.
Polyol G — en polyeter diamin fremstilt ved å omsette polypropylenglykol med gjennomsnitts molekylarvekt på 2000 méd acrylonitril idet det anvendes en basisk katalysator, etterfulgt av. hydrering.
Polyol H — fremstilt ved å sette 1,2-propylen-oksyd til kondensasj onsproduktet av fenol og acrolein for å oppnå en sluttlig gjennomsnitts-molekylarvekt på 3000.
Polyol I — Polyol A omsettes med acrylonitril og hydreres deretter til triamin som deretter omsettes med 1,2-propylen-oksyd til en gjennomsnitts molekylarvekt på 8000.
Polyol J — fremstilt ved tilsetning av en 50/50 vektsprosent blanding av tetrahydrofuran og 1,2-propylenoksyd til dipropylenglykol til en gjennomsnitts molekylarvekt på 2 000.
Polyol K — fremstilt ved tilsetning av 1,2-propylenoksyd til trietanolamin til en gjennomsnitts molekylarvekt på 3 000.
Polyol L fremstilt ved tilsetning av 1,2-pro-pylejioksyd til. fenol/anilin/formaldehyd kondensasj onsproduktet til et gjennomsnitts hydroksyltall på 70.
Polyol M — fremstilt ved å sette. 1,2-propylen-oksyd til sukrose til et gjennomsnittsriydfbksyl-tall på 67.
Polyol N — 1,2-propylenoksydadduktet av di-etylen triamin med et gjennomsnitts hydroksyltall på 68.
Polyol O — en triol fremstilt ved å sette 1,2-propylenoksyd til glyserol til et gjennomsnitts hydroksyltall på 168.
TMBDA — N,N,N\N'-tetrametyl-l,3-butandiamin.
Følgende eksempler tjener til å illustrere oppfinnelsen. Deler betyr vektsdeler hvis intet annet er angitt.
Eksempel 1.
En 3-liters kolbe var utstyrt med en motor, rører og termometer. Dertil ble kolben fylt med en blanding av 1800 deler Polyol A og 20 deler dibenzoyl peroksyd. I løpet av en 5,5 timers periode og en temperatur fra 80 til 90° C tilsattes 200 deler acrylonitril. Ved slutten av denne reaksj onsperiode ble det utvunnet en polyacrylonitril/polyol blanding som var opak og brun. Denne blanding hadde et polyacrylonitrilinnhold på 10 vektsprosent, en viskositet på 1600 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på 44,3.
Eksempel 2.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 400 gram acrylonitril polymerisert i 1600
gram Polyol A. Reaksjonen ble utført ved 55 til
70° C over et tidsrom av 6-% time. Polyacrylonitril/polyol blandingen var opak og orangebrun og hadde en viskositet på 8 400 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på 40,6.
Eksempel 3.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 600 gram acrylonitril polymerisert i 1400 gram Polyol A. Reaksjonen ble utført ved 57 til 70° C i et tidsrom av 8 timer. Polyacrylonitril/ polyol blandingen som var fremstilt var opak og lys brun og hadde en viskositet på 15 000 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på 37,4.
Eksempel 4.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 800 gram acrylonitril polymerisert i 1200 gram Polyol A. Reaksjonen ble utført ved 60 til 72° C i et tidsrom på 7V4time. Polyacrylonitril/ polyol blandingen var opak og gul og hadde en viskositet på. 17 200 .eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på 31,4.
Eksempel 5.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 1 ble 750 gram acrylonitril polymerisert i en blanding av 750 gram Polyol A og 1160 gram benzen, idet det anvendtes 15 gram dibenzoyl peroksyd som katalysator. Reaksjonen ble utført ved 55 til 76° C i et tidsrom av 8,42 timer. Polyacrylonitril/ polyol blandingen som ble fremstilt var en tykk oppslemning. ''"
Eksempel 6.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 1, ble 500 gram acrylonitril polymerisert i en blanding av 500 gram Polyol A og 1234 gram ac-rylolnitril, idet det anvendtes 10 gram dibenzoyl peroksyd som katalysator. Reaksjonen ble utført ved 62 til 80° C i et tidsrom av 10y3time. Polyacrylonitril/polyol blandingen var en tykk oppslemning.
Eksempel 7.
I en autoklav av rustfritt stål, utstyrt med rører og temperaturreguleringsanordninger, ble det fylt 90,5 deler Polyol A og 0,25 deler dibenzoyl peroksyd og blandingen ble oppvarmet til 70° C. Over en fire timers periode ble det tilsatt en totalmengde på 9,5 deler acrylonitril. Etter fullstendiggjør else av acrylonitriltilsetningen ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 80° C i en time. Reaksj onsblandingen ble vakuumdestillert ved 80° C og 100 mm kvikksølv for å fjerne ureagert acrylonitril og polyol. Det ble utvunnet 96,5 deler polyacrylonitril/polyol blanding som var opak og brunfarget og hadde en viskositet på 3 200 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på 47,1.
Eksempel 8.
I en autoklav av rustfritt stål, utstyrt med rører og temperaturreguleringsanordninger ble det langsomt fylt 81 deler Polyol A og 0,76 deler dibenzoylperoksyd og blandingen ble oppvarmet til 70° C. Over en fire timers periode ble det tilsatt en total mengde på 19 deler acrylonitril. Etter fullstendiggjørelse av acrylonitriltilsetningen ble reaksj onsblandingen opphetet i en time til 86° C. Reaksj onsblandingen ble vakuumdestillert ved 80° C og 100 mm i kvikksølv for å fjerne ureagert acrylonitril og polyol. Det ble utvunnet 96,5 deler polyacrylonitril/polyol blanding som var opak og brunfarget og hadde en viskositet på 79 000 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på 42,8.
Eksempel 9.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyisopren/polyol blanding idet det anvendes 1600 deler Polyol A, 20 deler dibenzoylperoksyd i 118 deler aceton og 400 deler isopren. Reaksj onsperioden var ca. 27 timer ved ca. 80 til 90° C. Etter vakuumdestillasjon var polyisopren/polyol blandingen gråhvit og hadde en viskositet på 1 000 eps. ved 25° C, gjennomsnittshydroksyltall på ca. 44,8 og et 20 prosent polyisopreninnhold.
Eksempel 10.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyisopren/polyol blanding idet det anvendtes 1800 deler Polyol A, 20 deler dibenzoylperoksyd og 200 deler isopren. Reaksj onsperioden var ca. 20 timer ved ca. 85° C til 90° C. Etter vakuumdestillasjon var polyiso-pren-polyolet svakt uklar, hadde en viskositet på 760 eps. ved 25° C, gjennomsnittshydroksyltall på ca. 46,3 og et 10 prosents polyisopreninnhold.
Eksempel 11.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en poly(butadien/styren)/ polyol blanding, idet det anvendtes 1800 deler Polyol A, 150 deler butadien, 50 deler styren og 20 deler dibenzoylperoksyd i 222 deler benzen. Reaksj onsperioden var ca. 10,5 timer ved ca. 87° C. Etter vakuumdestillasjon var copolymer/ polyol blandingen uklar og matthvit og hadde et gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 61,5.
Eksempel 12.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en poly(butadien/styren)/ polyol blanding idet det anvendtes 1800 deler Polyol A, 150 deler butadien, 50 deler styren og 20 deler dibenzoylperoksyd. Reaksj onsperioden var ca. 10 timer ved 80° C til ca. 89° C. Etter vakuumdestillasjon var copolymer/polyol blandingen uklar hvit, og hadde gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 48,1, 2,5 % polymerisert styren og 7,5 % polymerisert butadien.
Eksempel 13.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyvinyl klorid/polyol blanding, idet det anvendtes 1500 deler Polyol A, 20 deler dibenzoylperoksyd og 500 deler vinylklorid. Reaksj onsperioden var ca. 12 timer ved ca. 65° til 77° C. Etter vakuumdestillasjon ble det utvunnet 1817 deler polyvinyl klorid/polyol blanding som var kremfarget, hadde en viskositet på 12 000 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på 44,2 og et 25 % polyvinyl klorid innhold.
Eksempel 14.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyvinyliden klorid/polyol blanding, idet det anvendtes 1860 deler polyol A, 140 deler vinyliden klorid og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 12 timer ved ca. 50° C til ca. 90° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen svakt krembrun, og hadde en viskositet på 950 eps. ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 52,1 og 7 % polyvinyliden klorid.
Eksempel 15.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyvinyliden klorid/ polyol blanding, idet det anvendtes 1740 deler Polyal A, 260 deler vinyliden klorid og 20 deler dibenzoylperoksyd. Reaksj onsperioden var ca. 75 til ca. 93° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen svakt brun og hadde en viskositet på 13 400 eps. ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 48,7 og 13 % polyvinyliden-klorid.
Eksempel 16.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyvinyliden klorid/polyol blanding, idet det anvendtes 1540 deler Polyol A, 460 deler vinylidenklorid og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 12 timer ved ca. 70 til ca. 81° C. Etter vakuumdestillasjon hadde polymer/polyol blandingen en uklar lyserød farge, viskositet på 2800 eps ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på 43 og ,23 % polyvinyliden klorid.
Eksempel 17.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en poly(acrylonitril/vinyliden klorid)/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol A, 200 deler acrylonitril, 200 deler vinyliden klorid og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 8 timer ved ca. 60 til ca. 83° C. Etter vakuumdestillasjon var copolymer/polyol blandingen melkeaktig ravgul, hadde en viskositet på 5100 eps. ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 44,8 og ca. 10%av hver polymerisert acrylonitril og vinyliden klorid.
Eksempel 18.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en poly(acrylonitril/vinyliden klorid)/polyol blanding, idet det anvendtes 1400 deler av Polyol A, 200 deler acrylonitril, 400 deler vinyliden klorid og 20 deler acetylperoksyd. Reaksj onsperioden var ca. 9 timer ved ca. 70° C til ca 87° C. Etter vakuumdestillasjon var copolymer/polyol blandingen lys brun og hadde en viskositet på 39 000 eps. ved 25° C og gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 39,2.
Eksempel 19.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en poly(acrylonitril/yinyl klorid/vinyliden klorid)/polyol blanding, idet det anvendtes 1400 deler Polyol A, 200 deler acrylonitril, 200 vinyl/klorid, 200 deler vinylidenklorid og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 11 timer ved ca. 80° C. Etter vakuumdestillasjon var terpolymer/polyol blandingen en middels brun pasta som etter fortynning med en like stor vektsmengde Polyol A hadde en viskositet på ca. 1400 csp. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 47.
Eksempel 20.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en poly(acrylonitril/vinyl klorid/vinylidenklorid)/polyol blanding, idet det anvendtes 1260 deler Polyol A, 200 deler acrylonitril, 300 deler vinylklorid, 240 deler vinyliden klorid og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 12,5 timer ved ca. 65° C til ca. 77° C. Etter vakuumdestillasjon var terpolymer/polyol blandingen karamellfarget, hadde en viskositet på ca. 74 000 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 35,3.
Eksempel 21.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding,, idet det anvendtes 1600 deler Polyol B, 400 deler acrylonitrilog 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 10,5 timer ved 75 til ca. 85° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen karamellfarget, hadde en viskositet på 12 000 eps. ved 25° C, gjennomsnittshydroksyltall på ca. 52,4 og 7,5 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 22.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1046 deler Polyol B, 261,5 deler acrylonitril og 13,08 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var 9,25 timer ved ca. 80° C til ca. 96° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen lysebrun og hadde en viskositet på 5 400 eps. ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 48,5 og 20 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 23.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1800 deler Polyol C, 200 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 8 timer ved ca. 76° til ca. 86° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen mørk brun og hadde en viskositet på 2600 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på 47,1 og 10 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 24.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1800 deler Polyol D, 200 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 7 timer ved ca. 75 til ca. 85° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen mørk brun og hadde et smeltepunkt på 30—35° C, gjennomsnitts hydroksyltall på 45,5 og 10 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 25.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1800 deler Polyol E, 200 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 7 timer ved ca. 73° C til ca. 88° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen lys brun, smeltet ved ca. 40—45° C og hadde et gjennomsnitts hydroksyltall på 49,1 og 10 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 26.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol F, 400 deler acrylnitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 8,25 timer ved ca. 70 til ca. 88° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen rustbrun og hadde en viskositet på 126 000 eps. ved 25° C, gjennomsnittshydroksyltall på 37,9 og 20 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 27.
Pa lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 432,5 deler Polyol F, 108 deler acrylonitril, 180 deler acetonitril og 5,4 deler benzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var 7,75 timer ved ca. 75° C til ca. 86° C. Etter va-vacuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen lys brun og etter fortynning med like stor vektdel Polyol A, hadde den en viskositet på 10 400 eps. ved 25° C, et gj ennomsnittshydroksyl-tall på 49,7 og 10 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 28.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol G, 400 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var 11,75 timer ved ca. 75° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/ polyol blandingen rødlig, hadde en viskositet på 900 eps. ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på 33,5 og 6 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 29.
På lignende måte som beskrevet i eksempel' 8, ble det fremstilt en poly( acrylonitril/vinyl klorid/vinyliden klorid)/polyol blanding, idet det anvendtes 2214 deler Polyol H, 300 deler acrylonitril, 210 deler vinylklorid, 150 deler vinyliden klorid og 30 deler dibenzoyl peroksyd. Etter vakuumdestillasjon var terpolymer/polyol blandingen lys brun, hadde en viskositet på 172 000 eps. ved 25° C og et gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 43,2. Terpolymerblandingen var 10,4 acrylonitril/7,3 vinylklorid/5,2 vinyliden klorid.
Eksempel 30.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol I, 400 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 13 timer ved 75 til ca. 91° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen mørk brun, hadde en viskositet på 18 000 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på 30,2 og 20 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 31.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol J, 400 deler acrylonitril og 20 deler benzoyl peroksyd. Reaksjonstiden var 7,7 timer ved 75 til ca. 91° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/ polyol blandingen lyse brun, hadde en viskositet på 40 000 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på 34,1 og 20 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 32.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol K, 400 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var 10,5 timer ved 62° C til 85° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen lyse brun, hadde en viskositet på 6 600 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 35,1 og 20 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 33.
På lignende mate som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol
blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol L,
400 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 6 timer ved ca. 60 til ca. 86° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen lys brun, hadde en viskositet på 8 800 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på 58,6 og 20 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 34.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol M, 400 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksjonstiden var ca. 7 timer ved 72 til 90° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/ polyol blandingen brun, hadde en viskositet på 16 800 eps. ved 25° C, et gjennomsnitts hydroksyltall på ca. 49,3 og .20 vektprosent polyacrylonitril.
Eksempel 35.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1600 deler Polyol N, 400 deler acrylonitril og 20 deler dibenzoyl peroksyd. Reaksj onsperioden var ca. 12,5 timer ved 75 til 86° C. Etter vakuumdestillasjon var polymer/polyol blandingen mørk brun, den hadde en viskositet på 6 600 eps. ved 25° C, gjennomsnitts hydroksyltall på 42 og 10 vektsprosent polyacrylonitril.
Eksempel 36.
På lignende måte som beskrevet i eksempel 8, ble det fremstilt en polyacrylonitril/polyol blanding, idet det anvendtes 1167 deler Polyol O, 500 deler acrylonitril, 555 deler acetonitril og 16,7 deler dibenzoylperoksyd. Reaksj onsperioden var ca. 8 timer ved ca. 75 til ca. 85° C. Etter vakuumdestillasjon var polymerpolyol blandingen lys brun og etter fortynning med like stor vektdel polyol A, hadde den en viskositet på 1900 eps. ved 25° C, en gjennomsnitts hydroksyltall på 77, og 15 vektsprosent polyacrylonitril.

Claims (4)

1. Polymer/polyol-komplekssammensetning, karakterisert ved at den består av en polyol med reaktive hydrogenatomer ifølge Zere-witinoff-prøven og fra 1 til 70 vektprosent, beregnet på vekten av sammensetningen, av en polymer dannet ved polymerisering i sammensetningen av en eller flere monomere med formelen:
hvor R er et hydrogenatom, et metylradikal eller et halogenatom, og R' er et halogenatom, et cyanradikal, en fenylgruppe eller et alkenylradikal med fra 2—6 karbonatomer.
2. Sammensetning ifølge krav 1, karakterisert ved at polyolen har en molekyl-vekt på minst 500 og et hydroksyltall på 20—1000.
3. Sammensetning ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at den polymere bestanddel av nevnte sammensetning er en polymer av et vinylhalogenid, et vinylidenhalogenid eller et diolefinisk hydrogenkarbon, fortrinnsvis en av forbindelsene acrylnitril, isopren, butadien, styren, vinylklorid eller vinylidenklorid.
4. Sammensetning ifølge krav 3, karakterisert ved at den polymere bestanddel er en copolymer av to eller flere av nevnte monomere forbindelser.
NO15186764A 1963-02-06 1964-02-05 NO116264B (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US25652963A 1963-02-06 1963-02-06

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO116264B true NO116264B (no) 1969-02-24

Family

ID=22972572

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO15186764A NO116264B (no) 1963-02-06 1964-02-05

Country Status (9)

Country Link
AT (2) AT271890B (no)
BE (1) BE643340A (no)
CH (1) CH450722A (no)
ES (1) ES295989A1 (no)
FR (1) FR1386679A (no)
GB (1) GB1063222A (no)
NL (2) NL6400985A (no)
NO (1) NO116264B (no)
SE (1) SE312916B (no)

Families Citing this family (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US3257360A (en) * 1961-07-27 1966-06-21 Monsanto Co Terpolymers and processes for making same
US3310604A (en) * 1964-05-04 1967-03-21 Mobay Chemical Corp Polyurethanes having dispersed therein high and low molecular weight polyolefins
US3422165A (en) * 1964-12-08 1969-01-14 Union Carbide Corp Isocyanate and isothiocyanate compositions and polyurethanes thereof
US3950317A (en) * 1973-10-29 1976-04-13 Basf Wyandotte Corporation Process for the preparation of graft copolymer dispersions
US3953393A (en) * 1974-01-07 1976-04-27 Basf Wyandotte Corporation Low temperature process for the preparation of graft copolymer dispersions
ES504557A0 (es) * 1981-08-05 1982-06-01 Alcudia Sa Procedimiento para la obtencion de copolimeros vinilicos en el seno de un compuesto polihidroxilico
FR2624125B1 (fr) * 1987-12-04 1994-01-14 Sanyo Chemical Industries Ltd Composition de polymere/polyol, procede pour sa preparation et son application a la production de polyurethannes
US9669135B2 (en) 2014-07-31 2017-06-06 Proton Innovations, LLC Mixed-phase biomaterials
CN112321956A (zh) * 2020-10-15 2021-02-05 威海市泓淋电力技术股份有限公司 一种户外电器用橡胶线外护套及其制备方法

Also Published As

Publication number Publication date
AT265655B (de) 1968-10-25
ES295989A1 (es) 1964-07-16
GB1063222A (en) 1967-03-30
NL133552C (no)
SE312916B (no) 1969-07-28
NL6400985A (no) 1964-08-07
AT271890B (de) 1969-06-25
FR1386679A (no) 1965-05-14
CH450722A (fr) 1968-01-31
BE643340A (no) 1964-05-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3968089A (en) Polymer-prepolymer composition prepared by polymerizing an ethylenically unsaturated monomer in the presence of an isocyanate-terminated prepolymer
US3383351A (en) Polyurethanes, reactive solutions and methods and their production
US4521546A (en) Graft copolymers from vinyl monomers and polyurethane oligomers and polyurethanes prepared therefrom
KR970006671B1 (ko) 성형용 에너지 흡수 경질 폴리우레탄 포옴 및 그 제조방법
CA1068439A (en) Low-viscous stable polymer dispersions and polyurethanes prepared therefrom
US3425999A (en) Tetrahydrofuran-ethylene oxide polyether urethane-urea polymers
CA1047676A (en) Fire retardant graft copolymer prepared from an ethylenically unsaturated monomer containing phosphorus and/or halogen and an unsaturated polyol
US4312972A (en) Interpolymers of polyurethanes and addition polymerizable monomers
DE1795450A1 (de) Verfahren zur Herstellung von neuen Polyisocyanatverbindungen und von Formkoerpern
DE2450682A1 (de) Pfropfmischpolymerdispersionen
US3291859A (en) Block copolymers formed by the reaction of an isocyanate-terminated polymer with a dual functional free radical initiator and an ethylenically unsaturated monomer
US4198488A (en) Polymer-polyols and polyurethanes based thereon
NO116264B (no)
US4049636A (en) Thermally stable polyurethane elastomer useful in molding flexible automobile exterior body parts
US3422165A (en) Isocyanate and isothiocyanate compositions and polyurethanes thereof
GB1580762A (en) Process for the preparation of polyol/polymer grafts
EP0118171B1 (en) Production of polyurethane-forming components having free-isocyanate or hydroxy groups
CN109734848A (zh) 一种聚合物多元醇及其制备方法
US4521581A (en) Polymer polyol prepared by crosslinking a low molecular weight polymer in a polyol
EP3997147A1 (en) Polyethers and their use in the production of flexible polyurethane foams
EP0198175A2 (en) Prepolymer formation
US4041105A (en) Polyurethane elastomer derived from graft of ethylenically unsaturated monomer on polyalkylene ether glycol
CA1085869A (en) Infused polymer containing monohydric compounds
US3419642A (en) Esters of phosphorus-containing acid, halogenated epoxide, and dicarboxylic acid
CA1047700A (en) Polyurethane foam prepared from polymer modified polyols