NO116068B

NO116068B -

Info

Publication number: NO116068B
Application number: NO159818A
Authority: NO
Inventors: H Juenger; F Weissenfels
Original assignee: Dynamit Nobel Ag
Priority date: 1965-01-19
Filing date: 1965-09-23
Publication date: 1969-01-20
Also published as: FR1463737A; GB1130725A; DE1571399B2; US3510446A; DE1571399A1; NL6514251A; BE675186A; CH487810A

Description

Sammenbundet matte av glassfiber.

Denne oppfinnelse angår fremstilling av glassfiberark, som særlig er beregnet på å anvendes som underlag for tjærepapp, taktekningsmaterialer, som isolasjon for rør, kabler og liknende, med eller uten be-skyttende materialer.

Det er kjent å fremstille ark eller pla-ter av forenede glassfibere. Fremstillingen har imidlertid den ulempe at arket eller platen har lett for — særlig ved en etter-følgende behandling eller belegging med andre materialer for fremstilling av tekningsmateriale eller liknende — å gå i stykker tvers over arket eller platen, dvs. fra sidene og innover. En av grunnene her-til er, at den dannete matte ikke bare må motstå vekten av ca. 3,25 kg/m<2> bitumen når den trekkes gjennom bitumenbadet, men også må motstå strekkvirkningen på matten under hele dennes føring gjennom apparatet som tekningsmaterialet fremstilles i, hvilket kan andra til en lengde av ca. 30 m. Hvis brudd er inntrådt er det vanskelig å starte prosessen igjen særlig når den nye seksjon av banen skal føres gjennom et bad av bitumen eller liknende som har høy temperatur (200° C). Etter langvarige forsøk har oppfinnerne funnet, at de minste, ofte knapt synlige skader i' en av kantene av glassfiberarket er det sted hvor den tversgående avrivning begynner i en etterfølgende arbeidsoperasjon. Hittil var det ikke mulig å unngå slike feil (i form av bitte små risser) i mattens kanter, når rullene av materiale ble håndtert under transport og lagring.

For å overvinne disse vanskeligheter er

det før blitt foreslått å øke mattens styrke ved å gjøre den tykkere. For det samme formål ble det også foreslått å bruke en matte som var forsterket ved hjelp av med innbyrdes avstand anbrakte garn eller lunter som forløp i mattens lengderetning. Denne forsterkning viste seg utilstrekkelig til å hindre avrivning på tvers under fremstilling av tekningsmateriale eller liknende.

Det viste seg, at det å gjøre matten tykkere ikke bare hindret avrivning, men det medførte også at det fremkom rynker i matten når den var i bitumenbadet. Dess-uten var de økede omkostninger prohibi-tive.

Ved oppfinnelsen vil man blant annet unngå disse ulemper og skaffe en glass-fibermatte eller et ark, som i første rekke kan anvendes til fremstilling av et tekningsmateriale hvor arkets tilbøyelighet til å bli revet av på tvers under og etter be-handlingen er eliminert, slik at fremstil-lingshastigheten kan økes uten fare for brudd og fabrikasjonsstans.

I henhold til oppfinnelsen er en sammenbundet matte eller et ark av glassfibere med langsgående forsterkning karakterisert ved at for å hindre rivning på tvers er matten eller arket forsynt bare ved sine kanter med forsterkning bestående av parallelt med kantene forløpende stapelfibere spesielt glasstapelfibere, som ved klebemiddel er festet til den ene av eller begge mattens eller arkets overflater. For matter eller ark av denne art, hvis bredde er mellom 1 og 2 meter, har det vist seg at det er særlig fordelaktig hvis kantforsterkningen befinner seg i en avstand av ca. 3,2 mm fra mattens eller arkets rand, og, hvis det anvendes flere rader av forsterkende lunter ved hver kant, er den innbyrdes avstand mellom disse rader ca. 3,2—6,4 mm.

Glassfibermatten eller -arket kan fremstilles ved en hvilken som helst kjent metode, men fortrinsvis på den måte som er beskrevet i engelsk patent nr. 686.564, hvor matten eller arket fremstilles ved fri flytning av fiberne. Det viste seg at to eller tre forspinninger, lunter, stabelfiber-garn eller kontinuerlige garn som var slike at de kunne motstå beskadigelse ved opp-hetning under den etterfølgende påføring av tjære eller bitumen, på den ene eller begge sider og anbrakt som en forsterkning i hver side av en matte eller et ark, med en innbyrdes avstand av ca. 3,2—6,4 mm hvor den ytterste lunte befinner seg omkring 3,2 mm fra mattens kant, etter påføring av tjære eller bitumen gir et tak-tekningsfilt som ikke har noen tilbøyelig-het til å bli revet over under fremstilling eller under normale bruksforhold, og hos hvilken det ikke opptrer brudd ved behandling under stor hastighet (f. eks. 1080

—1500 m/min.).

Etter fremstillingen kan man la luntene forbli i filten, eller de kan fjernes. Hvis de får forbli på stedet forsterker de det ferdige produkts kanter.

I praksis har det vist seg, at normalt er en enkelt linje av forsterkende lunte langs hver kant av matten tilstrekkelig til å hindre avrivning, og de andre lunter anbringes bare for sikkerhets skyld.

Forsterkningen kan tilføres arket eller matten før eller etter den trekkes gjennom badet av bindemiddel; badet består av kjente varmeherdnende harpikser og tje-ner til å forbinde den kantbeskyttende lunten eller garnet med matten eller arket.

Oppfinnelsen er skjematisk vist som eksempel ved hjelp av den vedføyede teg-ning. Fig. 1 viser skjematisk et apparat til forsterkning av glassfiberark med garn eller forspinninger ved kantene.

Fig. 2 er et tilsvarende gunnriss.

Fig. 3 viser i større målestokk en del av det forsterkede produkt.

Ved den i fig. 1 og 2 viste metode fremstilles matten eller banen på den måte som er beskrevet i engelsk patent nr. 686.564, med glassfiberne jevnt fordelt i hele matten eller banen. Hvis mattens bredde f. eks. er 1—2 meter blir to eller tre glassfibere av metrisk nummer 8 til 15 anbrakt på den ene eller begge sider av matten, og matten og luntene forenes.

Som vist på tegningen dannes matten eller arket 1 av stabelglassfibere som føres 1 en ubegrenset og ikke regulert luftstrøm, slik at fiberne flyter fritt frem og avsetter seg på samme måte som snefiller på en transportør 2 ved den nedre kant av en for luft gjennomtrengelig skjerm 3, slik at det dannes en matte eller et ark av jevn tykkelse hvor fiberne er fordelt jevnt over bredden av transportøren. Matten passerer mellom en valse 4 og en av transportørens 2 valser. Deretter går matten gjennom et bindemiddelbad 5, som består av vann som inneholder en oppløsning eller en emulsjon av en termoherdnende oppløsning eller emulsjon av den termisk herdnende har-piks omkring en i badet anbrakt valse 6, deretter mellom en øvre valse 7 og en nedre valse 8, hvorved forsterkningen gjen-nomtrenges aå bindemidlet, og bringes til å henge fast ved matten eller arket. De an-vendte lunter eller forspinninger kan være tvunnet eller ikke tvunnet. Straks før pas-sering mellom valsene 7, 8 kan garnlunter eller forspinninger, som med fordel består av glass, bli tilført fra tre eller flere spoler 9 (fra disses innerside eller ytterside) gjennom en styredel 10, som dannes av en med spalter forsynt knekt som er festet til ma-skinens sideramme, slik at tre parallelle rekker 11 av garn- eller lunteforsterkning anbringes langs mattens eller arkets kant, og derved forsterker denne kant.

Et liknende spolesett kan være anbrakt ved den motsatte side av rammen ved hjelp av en tilsvarende knekt, slik at det påføres en tilsvarende rekke av langsgående for-sterkninger ved mattens eller arkets annen side. Forsterkning kan anbringes ved den ene eller begge overflater av arket, ved at spolene og de dermed samarbeidende knek-ter er plasert under det nivå i hvilket matten eller arket beveger seg. Arket med sin langsgående forsterkning føres mellom valsene 7, 8 og mellom par av i vertikalretnin-gen forskjøvne valser 12, og avsettes på en transportør 13, fra hvilken matten føres til en tørkeinnretning. Fiberarkets tykkelse holdes fortrinsvis på ca. 16—25 tusendels millimeter. Et slikt ark eller matte anvendes senere, i en særskilt arbeidsoperasjon, som basismateriale for fremstilling av tak-tekningsfilt eller liknende, med forskjellige andre plastmaterialer.

Det viste seg, at med en matte- eller arkbredde av 1—2 meter kan avstanden fra det ytterste av de forsterkende glassfiber-garn til kanten av matten eller arket, samt avstanden mellem de enkelte garn, variere mellom 3,2 og 6,4 mm, eller deromkring.

Når en matte eller et ark fremstilles på en transportørrem eller på en annen egnet måte blir garnet eller lunten truk-ket av fra en spole eller konus ved at garnet eller lunten adhererer til matten eller arket.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er ikke begrenset til ark eller matter av glassfibere, men kan også anvendes til forsterkning av matter eller ark av stein-ull, glassplastik eller annet materiale som har liknende egenskaper. 1. Sammenbundet matte eller ark av glassfibere med langsgående forsterkning, karakterisert ved at for å hindre rivning på tvers er matten eller arket forsynt bare ved sine kanter med forsterkning bestående av parallelt med kantene forløpende stapelfibere, spesielt glasstapelfibere, som ved klebemiddel er festet til den ene av eller begge mattens eller arkets overflater. 2. Sammenbundet matte eller ark i henhold til påstand 1, karakterisert ved at forsterkningen består av et antall med innbyrdes avstand anordnede, parallelle lunter av stapelfibere.

Claims

1. Fremgangsmåte til forbedring av formbestandighet av legemer av oksydholdige, uorganiske stoffer, særlig ekspandert leire, ikke-borholdige kunstharpiksbindemidler og alkalisilikater, kiselsyreestere, borsyrer og deres salter, trifenylborat eller andre borforbindelser som under innvirkning av varme og eventuelt trykk forbinder seg med metalloksydene ved innvirkning av flamme og/eller høye temperaturer, karakterisert ved at det til det ikke-borholdige kunstharpiksbindemiddel før anvendelse settes alkalisilikater, kiselsyreestere, borsyrer og deres salter, trifenylborat eller andre borforbindelser som under innvirkning av varme og eventuelt trykk forbinder seg med metalloksydene eller at før anvendelsen av det ikke-borholdige kunstharpiksbindemiddel fuktes de oksydholdige, uorganiske stoffpartikler som skal forbindes til et legeme med alkalisilikater eller kiselsyreestere og forbindes med hverandre.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at alkalisilikatene, kiselsyreestrene, borsyrene og deres salter osv. anvendes i en mengde på ca. 3 til 40» fortrinnsvis ca. 10 til 25 vektprosent, referert til kunstharpiksen.