NO115796B - - Google Patents

Description

Abonnementfj ernsynsystem.

Denne oppfinnelse angår et abonnementsystem for fjernsyn, ved hvilket fjernsynssignalet blir sendt i kodet form for bare å kunne utnyttes i abonnementmot-takere som er utstyrt med avkodnings-innretninger som styres etter den kodningsplan som brukes i senderen.

Det har vært foreslått abonnement-systemer for fjernsyn, ved hvilke fjernsynssignalet blir kodet på en svært inn-viklet måte ved å variere en signalpara-meter raskere en delbilledfrekvensen, dvs. fjernsynssignalet blir kodet ved å variere en eller annen av dets karakteristiske egenskaper med mellomrom som inntreffer oftere enn mellomrommene mellom delbilledavtastningen.

I samsvar med én utførelse av slike systemer blir en tellemekanisme startet av linjesynkroniseringspulser som danner kodningsignal bestående av periodiske fir-kantbølger, hvis amplitude inntreffer hver gang mekanismen registrerer en forutbestemt telling, f. eks. mellom hvert 15. linjemellomrom. Dette kodningssignal vil så starte en kodningsinnretning som ut-fører tilstandsforandringer i fjernsynssystemet mellom to arbeidsmåter og med frekvens tilsvarende kodningssignalets frekvens.

Tilstandsforandringer frembringes fortrinnsvis ved å endre tidsforholdet mellom billed- og synkroniseringskomponentene i fjernsynssignalet. Videre hemmelig-holdelse innføres ved å føre tellemekanismen tilbake til en referansetilstand med omstillings- eller tilbakeføringsmellom-rom som inntreffer ved tilfeldig valgte delbilledintervaller og ved å indikere slike omstillingspunkter i abonnentens mottaker ved hjelp av et utsendt nøkkelsignal.

I en mottaker som ikke er beregnet for dette system, frembringer en slik kodning et bilde som er brutt opp i seksjoner eller grupper, hver bestående av 15 linjer, og på grunn av at tellemekanismen i noen delbildeintervaller starter den ene arbeidsmåte, mens den i andre delbildeintervaller starter den annen arbeidsmåte, vil disse linjegrupper individuelt og uavhengig «springe» frem og tilbake, avhengig av de to arbeidsmåter, fortrinnsvis på en høyst irregulær måte.

Etter et annet forslag kan et abonnementsystem for fjernsyn baseres på hver enkelt av minst fire arbeidsmåter, og på en periodisk gjentagende rekkefølge med periodisitet raskere enn delbildefrekvensen, samtidig som hver av operasjonstilstandene fortrinnsvis innfører et bestemt tidsforhold mellom bilde- og synkroniseringskomponentene i fjernsynssignalet. Dette oppnås ved å anvende en repetisjonsmekanisme for å starte en kodningsinnretning som har minst fire arbeidstilstander med en frekvens raskere enn delbildefrekvensen, slik at det sammenblandede bilde som følger i den bildefrembringende innretning i en uvedkommende mottaker blir oppdelt i seg-menter som hver omfatter et forutbestemt antall linjer og som fremkommer i hvilken som helst av minst fire arbeidstilstander. På denne måte kan der utvikles et mange-tilstands gjentagende mønster som veksler raskere enn delbildefrekvensen.

Selv om de mønstre som frembringes ved hvilket som helst av de foran nevnte tidligere systemer, kan være høyst for-vrengte, kan det være ønskelig i tillegg hertil å øke graden av sammensatthet i kodningen ved ytterligere å sammenblande bildet i uvedkommende mottakere. I den hensikt og i samsvar med et trekk ved den foreliggende oppfinnelse anvendes en styre- eller repetisjonsmekanisme som kan være lik den i det sistnevnte tidligere system beskrevne, til å sette en mangeltilstands koder i hver enkelt av dns arbeids- eller ope-rasjonstilstander etter en forutbestemt gjentagende rekkefølge. Istedenfor å la styremekanismen arbeide på sin sykliske måte i et tidsrom av noen varighet, blir denne periodisitet avbrutt under atskilte omstillings- eller tilbakeføringsintervaller, f. eks. under delbildetilbakeløpsintervaller, og mekanismen blir selektivt gjeninnstilt på hvilken som helst av sine flere arbeidstilstander i henhold til en omstillingsplan som bare er kjent av abonnentmottakeren. Ved avslutningen av hvert omstillingsin-tervall begynner styremekanismen sin ope-rasjonsrekke, men starter fra det operasjonstrinn som ble antatt under intervallet, og dette trinn bestemmes helst tilfeldig. På denne måte oppnås en meget kompli-sert kodningsplan ved hjelp av hvilken en mangeltilstands kodningsinnretning, dvs. en kodersom har flere arbeidstilstander for å kunne opprette et tilsvarende antall arbeidsmåter i et abonnentsystem for fjernsyn og ikke en totilstandskoder som i det førstnevnte tidligere system, arbeider etter en forutbestemt gjentagelsesrekke og gjen-innstilles til forskjellige av sine arbeidstilstander under forskjellig atskilte intervaller.

I samsvar med et videre trekk ved oppfinnelsen kan graden av kodningens sammensatthet økes ved at systemet ved slut-ten av omstillingsintervallet eller det arbeidsmåtebestemmende intervall fastlegges slik at det delvis bestemmes av en kombinasjon av komponenter i kodningssignalet som fremkom i løpet av det nevnte intervall og delvis av den arbeidsmåte systemet befinner seg i ved begynnelsen av det arbeidsmåtebestemmende intervall. M.a.o. i systemer som er konstruert overensstem-mende med oppfinnelsen, er den tidligere tilstand av koderen en viktig faktor for bestemmelsen av den arbeidsmåte som opprettes ved i det minste noen av kodningssignalets kombinasjoner; for letthets skyld betegnes en slik virkemåte tidligere-tilstandsoperas joner eller tidligere-til-standskodning. I systemer hvori den tidligere tilstand spiller en vesentlig rolle i kodningsprosessen, er det nesten umulig for en uvedkommende person å undersøke

■eller avføle de forskjellige kodekombina-sjoner og deres virkninger på systemet for derved å forsøke på bedragersk måte å avkode eller gjenopprette den kodede utsendelse, da nemlig tilbakevendende iden-tiske «komponenter av kodningssignalet ikke kan bli satt i relasjon til noen enkelt av arbeidsmåtene.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et forbedret abonnementsystem for fjernsyn, ved hvilket det blir foretatt arbeidsmåteendringer mellom minst tre periodisk tilbakevendende arbeids- eller operasjonsmåter som igjen avbrytes fra tid til annen for derved å omstille systemet til forskjellige arbeidsmåter i samsvar med en omstillings- eller g j eninnstillingsplan.

Oppfinnelsen sammen med videre formål og derav følgende fordeler vil best for-stås ved gjennomgåelsen av den følgende beskrivelse i forbindelse med de medføl-gende tegninger, i hvilke

fig. 1 er en skjematisk fremstilling av en sender for abonnementfjernsyn konstruert i samsvar med oppfinnelsen.

Fig. 2 er en detaljert skjematisk fremstilling av en del av den sender som er gjengitt i fig. 1. Fig. 3, 4 og 5 med fig. 4 plassert like under fig. 3 og fig. 5 plassert under fig. 4, angir en kurveskare pluss to mønstre for arbeidsmåteforandringer i forbindelse med disse kurver til å forklare systemets virkemåte. Fig. 6 er en skjematisk fremstilling av en mottaker for abonnementfjernsyn konstruert i samsvar med oppfinnelsen og

for å arbeide sammen med senderen angitt i fig. 1.

Til å begynne med skal virkemåten av kodningsinnretning eller koder 12 (vist i detalj i fig. 2) bli betraktet uten hensyn til de øvrige kretser som finnes i senderen. I korthet innfører koder 12 selektivt forskjellige forsinkelsesledd i bildekanalen for å opprette et hvilket som helst av fire forskjellige tidsforhold mellom bilde- og synkroniseringskomponentene i det sammensatte bildesignal for igjen derved å opprette fire tilsvarende forskjellige arbeids- eller operasjonsmåter i fjernsyns-senderen. Slike intermitterende variasjo-ner i den gjensidige tidsregulering av bilde- og synkroniseringskomponentene vil effektivt kode fjernsynssignalet, da vanlige fjernsynsmottakere, som ikke er utstyrt med passende avkodningsapparatur, er avhengig av et ikke varierende tidsforhold mellom bilde- og synkroniseringskomponentene i et mottatt signal for å kunne gjengi den bildeinformasjon som finnes i dette.

Nærmere angitt, fremkommer bildesignalet ved utgangsklemmene i bildeforsterker 11, og påtrykkes styreelektrode 82 i elektronbuntrør 85 og modulerer elektronstrålen i dette. Den bildemodulerte elektronstråle blir rettet enten mot elektrode 78 eller mot elektrode 70 ved hjelp av styring fra avbøyningselementene 80 og 81 som kan motta et avbøyningssignal på en måte som skal nærmere beskrives. I intervaller da strålen er rettet mot elektrode 78, blir bildesignalet påtrykt styre-elektrode 98 i elektronbuntrør 100 ad en veni som omfatter forsinkelsesledd 77, og blir utsatt for en bestemt forsinkelse (nemlig Ms A t) på grunn av at forsinkelsesleddet er tilstede i kretsen. Men når strålen blir rettet mot elektrode 79, blir bildesignalet direkte påtrykt styreelektrode 98 uten forsinkelse av betydning. Likeledes blir elektronstrålen i rør 100 som er bilde-modulert av det signal som således er påtrykt dets styreelektrode 98, rettet mot elektrode 94 og mot elektrode 96 ved hjelp av styring fra avbøyningselementene 93 og 97 som kan motta et avbøyningssignal på en måte som skal nærmere beskrives. Når elektronstrålen er rettet mot elektrode 94, blir bildesignalet påtrykt blan-derrør-forsterker 15 ad en vei som omfatter forsinkelsesledd 95 og blir utsatt for en bestemt forsinkelse (nemlig % At) på grunn av forsinkelsesleddet, men når elektronstrålen blir rettet mot elektrode 96, blir forsinkelsesledd 95 fjernet fra bildekanalen og ingen forsinkelse av betydning blir meddelt bildesignalet, mens det føres gjennom elektronbuntrør 10 til blander-rørforsterker 15.

I hvilket som helst intervall hvorun-der elektronstrålene i rørene 85 og 100 er rettet henholdsvis mot elektrodene 79 og 96, blir bildesignalet fra forsterker 11 over-ført til blanderforsterker 15 uten forsinkelse av betydning i forhold til synkroniseringskomponentene som avgis til blan-derrøret fra generator 20, og senderen kan anses som arbeidende i en normaltilstand som blir kalt arbeidsmåte «a».

Når elektronstrålen i rør 85 er rettet

mot elektrode 79 og strålen i rør 100 er rettet mot elektrode 96, innføres forsinkelsesledd 77 i bildekanalen, og bildesignalet blir utsatt for en tidligere bestemt forsinkelse (nemlig y3 At) i forhold til de synkroniseringskomponenter som er bestemt av dette forsinkelsesledd; i en slik operasjonstilstand kan senderen sies å arbeide i arbeidsmåte «b». Når strålen i rør 85 er rettet mot elektrode 79 og strålen i

rør 100 er rettet mot elektrode 94, er bare forsinkelsesledd 95 effektivt, den forsinkelse som innføres av ledd 95 er %At, og senderen kan anses å arbeide i arbeidsmåte «c». Og endelig, når strålen i rør 85 er rettet mot elektrode 78 og strålen i

rør 100 er rettet mot elektrode 94, er begge forsinkelsesledd 77 og 95 effektive og for-sinkelsen av bildesignalet er bestemt av den totale forsinkelse i de to ledd, dvs. MsAt + %At, eller At. Derved fremkommer arbeidsmåte «d». Derav følger ved se-lektiv anvendelse av avbøyningssignalene for påtrykning på avbøyningselementene 80, 81 og 93, 97 at senderen kan vendes mellom 4 arbeidsmåter, og forandring i disse avbøyningssignaler fra tid til annen frembringer en høyst sammensatt kodningsplan for det utsendte fjernsynssignal.

Avbøyningen av elektronstrålene i rø-rene 85 og 100 styres av vanlige Eccles-Jordan multivibratorer 26 og 28 i styre-innretningen 25. I dette øyemed er elektrode 80 forbundet til anode 106 i en elektron-utladeinnretning 105 i Eccles-Jordan multivibrator 26, mens avbøyningselek-trode 81 er forbundet til anode 108 i den annen elektron-utladeinnretning 110 i multivibrator 26. På samme måte er av-bøyningselement 93 forbundet til anode 121 i den ene elektronutladeinnretning 120 i Eccles-Jordan multivibrator 28, mens av-bøyningselektrode 97 er forbundet til anode 125 i den annen elektronutladeinnretning 124 i multivibrator 28.

Styremekanisme 25 blir igangsatt for å utføre sin rekke arbeidstrinn ved hjelp av det periodiske styresignal som påtrykkes fra portkrets 32 gjennom kondensator 103 til styre-elektrode 104 i utladningsinnretning 105, og gjennom kondensator 107 til styreelektrode 109 i utladningsinnretning 110. Styre-elektrode 112 i skillefor-sterkerrør 116 er forbundet med anode 106 gjennom kondensator 113, samtidig som styre-elektrode 112 også er forbundet med en negativ forspenning gjennom motstand 114 som sammen med kondensator 113 danner en differensiasjonskrets. Anode 117 i utladeinnretning 116 er forbundet med: B+ gjennom en belastningsmotstand 126 og gjennom kondensatorene 118 og 119 til styreelektrodene 112 og 123 i utladeinn-retningene, henholdsvis 120 og 124. Ut-gangsledningen 71 fra portkrets 65 er forbundet til styreelektrodene 104 og 109 gjennom kondensatorene henholdsvis 103 og 107, utgangsledning 72 fra portkrets 66 er forbundet til anode 108, utgangsledning 73 fra portkrets 67 er forbundet til styre-elektrodene 122 og 123 gjennom kondensa-toren 118, henholdsvis 119, og utgangsledning 74 fra portkrets 68 er forbundet med anode 125.

Det skal først ses på virkemåten av den beskrevne sender uten hensyn til kod-ningsteknikken. Billed-blande-innretningen 10 frembringer billedfrekvenskompo-nenter som representerer den bildeinformasjon som skal sendes, og disse komponenter blir etter forsterkning i bildeforsterker 11 ført gjennom kodningsinnretning 12 til blandeforsterker 15. Blanderen mottar også de vanlige linje- og delbilde-synkronisering- og slukkepulser over led-ning 30 fra generator 20, slik at et sammensatt bildesignal blir dannet i den. Dette signal justeres for passende bakgrunns-nivå i nivåfikserer 16 og blir amplitude-modulert inn på bildebærebølgen i apparat 17, slik at der dannes et sammensatt fjernsynssignal. Den modulerte bildebære-bølge blir ført gjennom duplexer 57 til antenne 18 og 19 for utsendelse til abon-nentmottakere. Det må selvfølgelig være underforstått at under frembringelsen av bildefrekvenskomponentene synkroniseres sveipesystemene 21 og 22 ved hjelp av del-bilde- og linjepulser fra generator 20.

Kort beskrevet, blir kodningen av bil-dedelen i utsendelsen utført av kodningsinnretning 12 under innflytelse av avbøy-ningsstyresignalene som utvikles av styremekanisme 25 som vender strålene i rørene 85 og 100 frem og tilbake mellom sine respektive måleelektroder. Som tidligere forklart, varierer denne påvirkning av kod-ningsinnretningen senderens arbeidsmåte ved å modifisere tidsforholdet mellom bilde- og synkroniseringskomponentene i det utsendte signal, og der oppnås således meget effektiv kodning.

For å forenkle den detaljerte forkla-ring av oppfinnelsens virkemåte, er de ide-aliserte signalkurveformer som oppstår på forskjellige punkter i senderen, anmerket ved hjelp av omsirklede referansebokstaver og tilsvarende referansebokstaver anvendes for den grafiske fremstilling i fig. 3—5.

Når man refererer til skjema fig. 1, 2 og kurveformene i fig. 3, kan man ikke be-trakte den cykliske igangsetning av kodningsinnretning 12 uten samtidig å ta hensyn til virkningen av omstillingsmekanismen, dog skal der ikke regnes med num-merfølgen av bokstavbetegnelsene på skje-maet.

Positive linjepulser (kurveform "A") fra generator 20 påtrykkes en vanlig 5 : 1 blokkeringsoscillator 31 hvor de blir fre-kvensdividert i forholdet 5:1, slik at en

puls av samme polaritet fremkommer ved utgangsklemmene i apparatet 31 for hver

5. linjepuls som blir tilført den. Utgangs-signalet fra blokkeringsoscillator 31 føres til den normalt åpne portkrets 32 hvor signalet blir vendt 180° i fase for å frembringe et signal med kurveform "B", dette signal blir så påtrykt styreelektrodene 104 og 109 i den første multivibrator 26 i styremekanisme 25. For letthets skyld antas at den bi-stabile multivibrator 26 til å begynne med er i sin første stabile tilstand i hvilken utladeinnretning 105 leder, og innretning 110 er ikke ledende, som det fremgår av kurveformene "C" og "D", som fremkommer henholdsvis ved anodene 106 og

108, skjønt begynnelsestilstanden er uten betydning siden hver puls i kurveform "B" tilføres styre-elektrodene i begge rør 105 og og således effektivt blokkerer det rør som leder, hvilket det enn måtte være. Ved ipåtrykning av den første puls i kurveform i"B" blir utladningsinnretning 105 derfor <;>gjort ikke-ledende, og ved hjelp av den vel-kjente multivibratorvirkning blir innretning 110 ledende. På samme måte blir som ; følge av puls nr. 2 i kurve "B" multivibrator 26 igjen startet da den negative puls påtrykkes styreelektrode 109 og derved gjør innretning 110 ikke-ledende og innretning 105 ledende. Altså, på grunn av at de negative pulser i kurve "B" alltid påtrykkes styreelektrodene i begge rør i multivibrator 26, vender startingen av denne krets mellom dens arbeidstilstander ved hjelp av de etter hinannen følgende pulser "B", som fremgår av kurvene "C" og "D".

Det signal som fremkommer ved anode 106 — nemlig kurve "C", blir også påtrykt differensiasjonskretsen 113 og 114 for å frembringe et signal som kurve "E". Dette sistnevnte signal blir påtrykket styreelektrode 112 i skilleforsterkerinnretning 116, som normalt er blokkert ved hjelp av den negative forspenning som påtrykkes styre-elektrode 112 fra forspenningskilde 115; på denne måte kan bare de positive differen-sierte pulser i kurve "E" føres gjennom skilleforsterkeren med normal 180° fase-vending. Et signal som kurve "F" fremkommer derfor ved anode 117 i innretning 116 og påtrykkes styreelektrodene 122 og 123 i den annen multivibrator 28 i styre-innretning 25 via kondensatorene 118 henholdsvis 119, slik at multivibrator 28 vendes mellom sine to tilstander på samme måte som er forklart for multivibrator 26. Da pulsene i bølgeform "F" korresponderer med annen hver av "B" pulsene, er arbeids-frekvensen for multivibrator 28 halvparten av frekvensen for multivibrator 26. Kurveformene "G" og "H" representerer henholdsvis de signaler som fremkommer ved anodene 121 og 125.

Ved en analyse av kurveskaren i fig. 3, fremgår det tydelig at signaler med kurveform "C" og "D", som påtrykkes avbøy-ningselementene 80 henholdsvis 81 for å styre innstillingsvinkelen for elektronstrålen i rør 85, så vel som signalene med kurveform "G" og "H", som påtrykkes avbøy-ningselementene 93 henholdsvis 97 i rør 100, gjensidig er i motfase og således gir balansert styring for elektronrørets av-bøyningselementer. Videre kan man se, ved å undersøke de deler av kurvene som befinner seg lengst til venstre, at under de arbeidstilstander som ble antatt å gjelde til å begynne med, er spenningen på av-bøyningselement 81 positiv i forhold til spenningen som påtrykkes avbøyningselek-trode 80, og spenningen på avbøyningselek-trode 97 er positiv i forhold til spenningen som fremkommer på avbøyningselement 93. Atlså før den første puls av kurveform "B" blir påtrykket, blir elektronstrålen i rør 85 rettet mot elektrode 79, og strålen i rør 100 blir oppsamlet av måleelement 96. Bildesignalet blir derfor nå ført fra bildeforsterker 11 direkte til blandeforsterker 15, og følgelig foregår sendingen etter arbeidsmåte "a", det er da den arbeids- eller operasjonsmåte som ikke gir noen tidsforsinkelse av betydning mellom bilde- og synkroniseringskomponentene.

Det tilsvarende diagram over tilstands-forandringen er vist nederst på fig. 3 for videre å illustrere den særegne cykliske virkemåte i kodningssystemet ved å frembringe forandringer i arbeidstilstanden med repitisj onsfrekvens høyere enn bildefrekvensen.

Som følge av den første puls av kurve B, blir de relative spenningsforhold mellom avbøyningselementene 80 og 81 rever-sert på grunn av virkningen av multivibrator 26, og strålen i rør 85 blir derved koblet over til måleelektrode 78. I tillegg hertil blir strålen i rør 100 nå rettet mot måleelektrode 94 på grunn av reverseringen av de relative spenningsforhold på avbøy-ningselementene 93 og 94 som er frembrakt ved igangsetning av multivibrator 28. Begge forsinkelsesledd 77 og 95 er nå innskutt i bildekanalen slik at den maksimale tidsforsinkelse At blir innført mellom bilde- og synkroniseringskomponentene for å sette systemet i arbeidsmåte "d", slik som det fremgår av mønsteret for tilstandsforan-dringen.

Når den annen inngangspuls av bølge-formen B påtrykkes styremekanismen, legger multivibrator 26 seg inn i sin motsatte innstilling og vender strålen i innretning 85 til måleelektrode 79 og fjerner derved forsinkelsesledd 77 fra bildekretsen. Men multivibrator 28 er ikke satt i gang ved dette tidspunkt, slik at en tidsforsinkelse på 2/3 At, som frembrakt av forsinkelsesledd 95, fremdeles er tilstede i bildekanalen, slik at systemet er fastlagt i arbeidsmåte "c", som antydet av det tilsvarende opphold i mønsteret for tilstandsforandrin-gen. Som følge av den tredje puls av kurve B blir begge multivibratorer startet, slik at forsinkelsesledd 95 blir effektivt fjernet, og forsinklesesledd 77 blir innskutt i bildekanalen, derved innføres en tidsforsinkelse på 1/3 At for arbeidsmåte "b". Og endelig, som følge av den fjerde inngangspuls til mekanisme 25 vil multivibrator 26 effektivt fjerne forsinkelsesledd 77 fra bildekretsen og derved avslutte hen-delsesforløpet og bringe systemet tilbake i arbeidsmåte "a", som vist i mønsteret for tilstandsforandring i fig. 3. Den styrende eller cykliske mekanisme 25 arbeider kontinuerlig som beskrevet for å frembringe repeterende vekslinger i fjernsynssystemet mellom fire arbeidsmåter med repetisjons-frekvens høyere enn bildefrekvensen.

Oppmerksomheten skal nå rettes mot den særegne måte hvorpå styremekanisme blir avbrutt og igangsatt under tilbake-løpsintervaller for å omstille koderen på forskjellige arbeidstilstander overenstem-mende med den foreliggende oppfinnelse og særlig i henhold til fig. 1 og kurvene i fig. 4 og 5. Det må de erindres at for å få frem det korrekte tidsforhold mellom de forskjellige kurver som illustrert, må fig. 4 plasseres like under fig. 3, og fig. 5 må plasserer under fig. 4.

Under hvilket som helst spesielt arbeidsmåtebestemmende eller delbildetil-bakeløpsintervall kan kodningssignalgene-rator 33, som kan være lik den generator som er beskrevet i detalj i norsk patent nr. 101 528, frembringe en serie kodnings- kommer under pulsen. Alle bølgetog med eller omstillingskomponenter, heri innbe- unntagelse av det aller første, nemlig f 6 fattet et første omstillingsbølgetog f 6, som omstillingssignalet, blir derfor fjernet fra vist i kurve J i fig. 4. kombinasjonen i kurve J for å overføre sig-I mellomtiden er bildepulsen som star- naiet av kurve Q til filtrerings- og like-ter delbildetilbakeløpet, vist i kurve K, blitt retterenheter 51—56. Kodnings- eller om-påtrykt inngangsklemmene for den vanlige stdllingssignalets komponenter blir skilt fra monostabile multivibrator 35 og fått den hverandre og likerettet i likeretterkretsene til å svinge ut fra sin stabile eller normale for individuell bruk i de forskjellige inn-tilstand til sin ustabile tilstand. Denne gangskretser i transponerings- eller omstil-multivibrator vender automatisk tilbake til lin<g>smekanisme 60. Denne kan bestå av et sin normale tilstand etter et på forhånd hvilket som helst passende omkoblings-valgt tidsintervall bestemt av dens interne arrangement, f. eks. et sett kipp-brytere. tidskonstantkretser og frembringer en puls Omstillingsmekanismen tilveiebringer av kurveform L. Parametrene for multi- de forutsatte forbindelser mellom dens inn-vibrator 35 er valgt slik at den bakre kant gangskretser og utgangsledere 61—64, slik av denne puls alltid fremkommer ved et at de likerettede komponenter kan tilføres tidspunkt som følger den første omstil- de normalt lukkede portkretser 65—68 i lingsbølgetopp med frekvens f 6. Pulsen i henhold til en kodningsplan. For nærmere kurve L blir lagt over det ene par inngangs- å belyse dette kan det antas at innretning klemmer i den normalt lukkede portkrets, 60 er innstilt slik at f 5-filteret og likeret-og likeretterenhet 36 for f 6 og vil derved terenhet 55 er forbundet til leder 61 for å fremskaffe et åpningssignal. Kodningssig- avgi det likerettede f 5-bølgetog i kurve R nalkombinasjonen i kurve J blir påtrykket til portkrets 65, at f 1-filter og likeretter-et annet par inngangsklemmer i apparat36 enhet 51 samt f3-filter og likeretterenhet så vel som et par inngangsklemmer i port- 53 begge er forbundet via omstillingsmeka-krets 42, og under samtidig påtrykning av nisme 60 til leder 62 for å tilføre de like-kodesignalet og åpningssignalet blir bare rettede f 1 og f 3 bølgetog, som vist i kurve det første bølgetog i kombinasjonen av S til portkrets 66, at f 6-filter og likeret-kurve J opptatt og likerettet i apparat 36 terenhet 56 er forbundet gjennom omkob-for å frembringe pulsen i kurve M. Dette leren til leder 63 for å påtrykke det like-sistnevnte signal blir påtrykt den normalt rettede f 6-bølgetog i kurve T til portkrets lukkede portkrets 38, som også får tilført 67, og endelig at f 4-filter og likeretteren-linjepulser av kurveform A (fig. 3) for å het 54 er forbundet ved hjelp av transpo-slippe inn de linjepulser av kurveform A nerings- eller omstillingsmekanismen 60 til som opptrer samtidig med det. Den puls leder 64 for å påtrykke det likerettede f 4-som er ført inn på denne måte, vises i kur- bølgetok i kurve V på portkrets 68. Filter-ve N, og brukes for å starte 5:1 blokkerings- og likeretterenhet 52 kan også selvfølgelig oscillator 31 og likeledes den monostabile være forbundet til hvilken som helst av multivibrator 40. Virkningen av pulsen i utgangslederne 61—64 gjennom transpone-kurve N på blokkeringsoscillator 31 skal rings- eller omstillingsmekanismen, men klargjøres i det etterfølgende. for så vidt som intet f 2-bølgetog forekom -

Multivibrator 40, som blir overført til mer i den antatte kodningssignalkombina-sin unormale eller ustabile tilstand ved si°n. er denne likeretterenhet uvirksom,

hjelp av pulsen av kurveform N, forblir i De normalt lukkede portkretser 65—68 nevnte tilstand 1 et valgt tidsrom før den mottar også linjepulser (kurveform A i fig. automatisk- vender tilbake til sin stabile 3) fra generator 20, og signalene i kur-arbeidstilstand og frembringer derved pul- vene R, S, T og V fører gjennom de linje-sen i kurve P. Denne puls blir påtrykket pulsene i kurve A som fremkommer sam-den normalt åpne portkrets 32 og lukker tidig med hver enkelt (individuell åpnings-denne under pulsen. Derved forhindres at puls, slik at signalene i kurvene W og X noen pulser fra blokkeringsoscillator 31 når blir tilført over leder 71, henholdsvis 72, frem til styremekanismen 25 under omstil- til Kccles-Jordan-multivibrator 26 og slik lingsintervallet. Den periodiske virkemåte at signalene i kurvene Y og Z blir ført over av innretningen er således midlertidig av- leder 73, henholdsvis 74 til Eccles-Jordan-brutt eller stoppet. multivibratoren 28.

Pulsen i kurve P blir også påtrykt den I fig. 5 illustrerer kurvene B' C D' E' normalt lukkede portkrets 42 for å åpne F' G' og H' den modifiserende virkning av denne krets og derved overføre kodnings- omstillingsmekanismen i den foreliggende signalkomponentene i kurve J som frem- oppfinnelse på formen av kurvene B, C, D, E, F, G og H, og et modifisert mønster for skiftningen i arbeidsmåte er også medtatt for å gi et eksempel på omstillingens virkning på kodningsplanen. For letthets skyld kan det antas at kodningssystemets cykliske virkemåte under det første delbilde-intervall som er under betraktning, er nøy-aktig som beskrevet i forbindelse med kurveformene og mønsteret for forandringen av arbeidsmåten som vist i fig. 3. Dog bevirker det første signalbølgetog som fremkommer under et delbildetilbakeløpsinter-vall (f 6-omstillingsbølgetog i kurve J), at en puls (kurve N) blir påtrykt blokkeringsoscillatoren 31; dette bevirker for tidlig start av blokkeningsoscillatoren og vil for en kort tid avbryte dens 5:1 registrering, som angitt av puls 127 i kurveform B'. Multivibrator 26 blir derfor startet for tidlig (dvs. ved begynnelsen av omstillingsintervallet istedenfor ved 2 registreringer se-nere som tilfellet er i den cykliske virkemåte som ble diskutert i forbindelse med fig. 3)-og setter systemet i arbeidsmåte «c», som vist i mønsteret for arbeidsmåteforandring i fig. 5. Blokkeringsoscillator 31 gjenopptar derpå sin normale 5:1 registrering. Pulsen i kurve P, som vedvarer gjennom hele -intervallet for kodningsbølge-toget i kurve Q, er i mellomtiden påtrykt den normalt åpne portkrets 32 og blokkerer denne og frembringer derved over-føring av pulsene fra blokkeringsoscillator 31 til styremekanisme 25 under det nevnte -intervall, med det resultat at den neste puls 128 fra blokkeringsoscillatoren, angitt streket i kurveform B', .ikke over-føres til styremekanismen .25; dog vil puls 128 innlede en normal 5:1 registrerings-cyklus i blokkeringsoscillator 31.

Som følge av det neste bølgetog i kurve J, som i virkeligheten er den første del av kombinasjonsbølgetoget i kurve Q, nemlig f 4-bølgetoget, blir pulsen i kurve Z påtrykt styreelektrode 122 i innretning 120 (fig. 2) over krysskoblingskretsen fra anode 125, og da denne innretning allerede er i sin ikke-ledende tilstand (som vist i kurve G'), er den påtrykkede negative puls uten virkning. Ingen tilstandsforandring vil derfor inntre. Men når det neste bølgetog i kurve J blir mottatt i systemet, dvs. f 1-bølgetoget, blir den første puls i kurve X påtrykt styreelektrode 104 i innretning 105 over krysskoblingskretsen fra anode 108, og da den finner innretning 105 i ledende tilstand, blokkeres denne innretning. Multivibrator 26 forandrer derfor sin arbeidstilstand og bevirker derved at multivibrator 28 antar sin motsatte innstilling. Elektronstrålen i rørene 85 og 100 blir vendt over til måleléktroden 78 henholdsvis 96, og fjernsynssystemet blir dermed stilt i arbeidsmåte «b».

Når det etterfølgende bølgetog i kurve J fremkommer, dvs. f 3-bølgetoget, påtrykkes den annen puls av kurveXpå styreelektrode 104 i rør 105, men siden det rør da er blokkert, har pulsen ingen virkning. Det neste bølgetog i kombinasjonen (f 6) bevirker at pulsen i kurve Y overføres til styrelektrodene 122 og 123 i innretningen

120, henholdsvis 124. Multivibrator 28 blir på denne måte lagt om til motsatt stilling, som vist i kurvene G' og H', og strålen i rør 100 vendes til målelektrode 94, derved blir fjernsynssystemet satt i arbeidsmåte «d».

Som følge av det neste bølgetog i kombinasjonen, dvs. f 5-bølgetoget, blir pulsen i kurve W påtrykt styreelektrodene 104 og 109 i de respektive innretninger 105 og 110 og legger derved om multivibrator 26 til dens annen tilstand eller stilling.

Forsinkelsesledd 77 er således effektivt

fjernet fra bildekanalen, og systemet antar arbeidsmåte «c». Og endelig, som føl-ge av det siste signalbølgetog i kombinasjonen i kurve J, nemlig f3-bølgetoget, blir den siste puls" i kurve X påtrykt styreelektrode 104 i rør 105, og da dette trinn er i sin ledende tilstand, vil pulsen effektivt blokkere røret og forandre arbeidsmåtene. Strålen i rør 85 blir' derfor rettet mot måleelement 78 på grunn av virkningen fra multivibrator 26, slik at forsinkelsesledd 77 legges inn i billedkanalen; samtidig vil multivibrator 26 også starte multivibrator 28, og således effektivt vende strålen i rør 100, slik at forsinkelsesledd 95 blir fjernet fra billedkanalen. Systemet er derved satt i arbeidsmåte «b», som vist i diagrammet på fig. 5, og dette er den arbeidsmåte som systemet vil starte ut fra når den cykliske mekanisme 25 gjenopptar styringen ved hjelp av de periodiske gjentatte pulser fra blokkeringsoscillator 31. Som følge av den første puls i kurve B', som kommer etter det arbeidsmåtebestemmende intervall eller omstillingsintervallet, blir mekanisme 25 startet på samme måte som tidligere beskrevet, for å begyne sin cykliske virkemåte.

Ut fra en sammenligning av mønstrene for arbeidsmåteforandring i fig. 3 og 5, fremgår det at den cykliske virkemåte av kodningssystemet blir avbrutt under et arbeidsmåtebestemmende. eller delbildetil-bakeløpsintervall, og innstilt i en hvilken som helst av dets arbeidstilstander ganske tilfeldig og fastlegger derved den nye arbeidsmåte som. skal begynne ved det neste delbilledintervall da den cykliske forandring av arbeidsmåten gjenopptas.

Lavfrekvenssignalet som følger billed-sdgnalet, blir opptatt ved hjelp av mikro-fon 58 og føres gjennom lavfrekvensfor-sterker 59 og lavfrekvenskoder 60 til den lavfrekvente bærebølgegenerator og modu-lator 69. I apparat 69 blir lavfrekvenssignalet i henhold til nåværende praksis fre-kvensmodulert på en lydbærebølge som gjennom duplexer 51 påtrykkes antenne 18 og 19 hvorfra det utsendes samtidig med det modulerte bildesignal. Lavfrekvenskoder 60 kan være en vanlig elektronisk om-kobler og fasevender, slik at et påtrykt lavfrekvenssignal blir fasevendt overens-stemmende med amplitudevariasj onene i et påtrykt styre- eller kodnings-signal. Signalet i kurve 'H' blir påtrykt lavfre-kvenskode 60 for å fasevende lavfrekvenssignalet hver gang amplitudekarakteristik-ken i kurve 'H' forandres.

For at abonnementmottakerne kan anvende den kodede utsendelse, er det nød-vendig at kombinasjonen av kodnings- eller omstillingssignalkomponentene i kurve J blir gjort kjent for slike abonnementmot-takere. For å oppnå dette, blir kodningssignalet påtrykt en blanderforsterker 15 over lederne 49 for å kombineres med det sammensatte bildesignal for utsendelse til abonnentmottakerne. Bølgetogene av forskjellige frekvenser, som tilsammen danner kodnings- eller omstillingssignalkomponentene, fremkommer mellom linjepulsene overlagret den vertikale eller delbil-delukkepulsen, og det er derfor ønskelig at amplitudenivået av slukkepulsen modifi-seres til å gis en innadvendt modulasjon av kodningssignalets komponenter. I den hensikt blir kodningssignalets bølgetog overlagret passende pulser av en toppverdi for «mørkere enn sort» som leveres fra synkroniserings-signalgenerator 20 for å frembringe passende modulasjonspulser som igjen blir tilført blanderforsterker 15 over ledere 30 for å nedmodulere den vertikale slukkepuls ved de dertil egnede tidspunkt.

Det er selvfølgelig klart at utnyttelsen av bildebærebølgen for å overføre kodnings- eller omstillingsinformasjonen, er uten betydning for den oppfinnelsesmessige side av saken, og at slik informasjon like godt kan utsendes helt eller delvis på annen måte, som f. eks. en ekstra modulering av lydbærebølgen eller av en egen bære-bølge eller ved hjelp av linje strukket fra sender til abonnentmottakerne. Det er også tenkelig at slik kodning eller omstillings-informasjon kan frembringes lokalt, f. eks. ved hjelp av et kodekort, utstyrt med passende hullmønstre eller trykte kretser.

Det bør på dette tidspunkt nevnes at i den spesielle illustrasjon frembringes kodningssignalkomponentene under en del av det vertikale tilbakeløpsintervall, slik at omstilling av styremekanismer utføres mellom delbildeintervallene. Det må imidlertid påpekes at kodnings- eller omstillingssignalet kan utvikles og anvendes til en hvilken som helst tid under delbildeintervallet. Dette gjelder spesielt i fall kodnings-eller omstillingsinformasjonen fordeles til de autoriserte mottakere på en av de måter som er nevnt ovenfor.

Det bør også på dette tidspunkt frem-heves at intervallene for omstilling eller bestemmelse av arbeidsmåten "kan opptre med en hyppighet som er ujevn eller tilfeldig, og med mellomrom som enten er leng-re eller kortere enn delbildeintervallet. Hvis kodningssystemet tillates å arbeide kontinuerlig under et antall bildeinterval-ler før omstilling foretas, gis bildet utse-ende av å «rykke» eller «rulle» henimot toppen eller bunnen av bildeskjermen.Denne virkning oppstår når et kodningsarran-gement som frembringer arbeidsmåteforandringer ved avslutningen av en rekke av operasjonstrinn — når antall linjeintervaller pr. bilde er et ulike multiplum av antall operasjonstrinn, vil anta forskjellige arbeidstilstander ved begynnelsen av hvert påfølgende bilde, slik at disse forandringer ikke inntreffer ved tilsvarende linjer i rek-ken av bilder. En slik kodningsteknikk er beskrevet i et tredje tidligere abonnentsystem for fjernsyn. Denne «rykkende» virkning oppnås i det system som her beskrives under de antatte arbeidstilstander så lenge omstillingen ikke skjer så ofte som en gang pr. bildeintervall, da styremekanisme 25 trenger tyve linjeintervaller for å utføre en hel arbeidssyklus, og dette antall går ikke opp i antall linjer pr. bilde (525 under den nåværende standard for De forente stater).

Mottakeren i fig. 6, som kan anvende abonnentutsendelsen fra senderen i fig. 1, omfatter en avkoder 140 som kan være konstruert på lignende måte som koder 12 i senderen (fig. 1 og 2) med den unntagelse at den styres for å arbeide komplementært til senderen for å kompensere for de varia-sjoner i tidsreguleringen som det mottatte fjernsynssignal har. Dette vil altså si at når kodningsinnretning 12 meddeler bilde-komponentene en tidsforsinkelse på A t, vil avkodningsinnretning 140 omsette bildesignalet til bildeskjermen uten tidsforsinkelse av betydning. På samme måte er avkodningsinnretning 140 i sin tilstand for «At forsinkelse» når kodningsinnretning 12 befinner seg i sin tilstand for «0-forsinkelse»; når kodningsinnretning 12 er i tilstanden for At forsinkelse», er avkodningsinnretning 140 i tilstanden for «2/j, At forsinkelse», og når apparat 12 er i tilstanden for 2/3 At forsinkelse», befinner innretning 140 seg i tilstanden for «i/} At forsinkelse». Altså kan avkodningsinnretning 140 være av nøyak-tig samme konstruksjon som kodningsinnretning 12 (fig. 2) med untagelse av at for-bindelseslednirigene mellom enten måle-elektrodene eller avbøyningselementene må være ombyttet.

Mottakerens øvrige kretser, bortsett fra slike som vanlig anvendes for fjernsyns-mottaking, kan være av nøyaktig samme art som dem der ble diskutert i detalj i forbindelse med senderen, med unntagelse av den omvendte føring av forbindelsesled-ningene til enten avbøynings- eller mål-elektrodene for hvert elektronstrålerør i avkodningsinnretning 140 som ble omtalt ovenfor. Blokkeringsoscillator 154, portkrets 155, styremekanisme 148, den monostabile multivibrator 160, portkrets og f 6-likeretter 159, portkrets 158, den monostabile multivibrator 156, portkrets 164, filtrerings- og likeretterenhetene 171—176, transponeringsinnretning 177 og portkret-sene 182—185 er identisk i konstruksjon og utfører de samme funksjoner som de tilsvarende komponenter 31, 32, 25, 35, 36, 38, 40, 42, 51—56, 60 og 65—68 i senderen i fig. 1.

Virkemåten av mottakeren i fig. 6 er slik at det kodede fjernsynssignal fra senderen i fig. 1 blir oppfanget av antenne 131, 132, forsterket ved hjelp av høyfre-kvensforsterker 130 og omformet til den valgte mellomfrekvens for mottakeren ved blanding i den første detektor 133. Det re-sulterende mellomfrekvenssignal blir forsterket i mellomfrekvensforsterker 134 og likerettes i annen detektor 135, slik at det frembringes et sammensatt bildesignal. Dette sistnevnte signal blir forsterket i bildeforsterker 136 og ført gjennom avkodningsinnretning 140 til inngangsklemmene 139 i den bildefrembringende innretning 141 for å styre intensiteten av katodestrå-len i denne innretning på velkjent måte.

Synkroniseringskomponentene blir atskilt i skilleinnretning 142, idet bildesyn-kroniseringskomponentene blir anvendt for

å synkronisere sveipesystemet 143 og som følge herav bildeavsøkningen i bildefrembringer 141, mens linjesynkroniserings-komponentene blir anvendt for å synkronisere sveipesystem 144 og som følge herav linjeavsøkningen i innretning 141.

Avkodningen på mottakersiden oppnås på samme måte som forklart foran i forbindelse med kodningsoperasjonen i senderen; herav følger at kurveformene i fig. 3— 5 kan illustrere virkemåten for såvel mottaker som sender, og mottakerskjemaet i fig. 6 er avmerket med tilsvarende bok-stavbetegnelser hvor det passer. Kort omtalt, avgir blokkeringsoscillator 154 start-pulser gjennom portkrets 155 til styremekanisme 148 som arbeider på cyklisk måte for å frembringe periodisk gjentatte møn-stre for kompensering av forandringene i arbeidsmåter. Det sammensatte fjernsynssignal blir kontinuerlig påtrykt den normalt lukkede portkrets 159, men som følge av åpningspulsen d kurve L, som frembringes av den monostabile multivibrator 160, blir bare det første omstillingsbølgetog f 6 likerettet, slik at portkrets 158 slipper gjennom linjepulsen i kurve N. Denne puls gjeninnstiller blokkeringsoscillator 154 og starter den monostabile multivibrator 156 for derved å frembringe åpningspulsen i kurve P, derved lukkes portkrets 155 og åpnes portkrets 164. Portkrets 164 blir også stadig tilført det sammensatte bildesignal, slik at pulsen i kurve P bevirker at bølge-togene i kurve Q blir påtrykt filtrerings-og likeretterenhetene 171—176 hvori slike bølgetog blir oppdelt eller atskilt fra hinannen og blir selektivt ført til ledningene 178—181 gjennom transponeringsinnretning 177. De likerettede bølgetog i kurvene R, S, T, V blir påtrykt kretsene henholdsvis 182—185 og fører inn signalene i kurvene W og X til multivibrator 149 og signalene i kurvene Y, Z til multivibrator 151. Hvis innstillingen av transponeringsmeka-nisme 177 stemmer med den som anvendes for den tilsvarende mekanisme 60 i senderen, vil styremekanismen 148 arbeide nøyaktig som tidligere beskrevet for den tilsvarende styremekanisme 25 i senderen. Som tidligere forklart, funk-sjonerer avkodningsinnretning 140 på nøy-aktig samme måte som kodningsinnretning

12 i senderen med unntagelse av at de

opptrer komplementært til hverandre, slik at et forståelig bilde blir frembrakt.

Mottakeren i fig. 6 har videre en særegenhet som ikke har noe motstykke i senderen i fig. 1. Denne består i en blandeinnretning 161 som via ledningene 163 er for-

bundet til utgangsklemmene for den mono-

stabile multivibrator 160 for mottakelse av pulsen i kurve L derfra, videre forbundet over lederne 157 til utgangsklemmene i den monostabile multivibrator 156 for å mot-

ta pulsen 1 kurve P, og videre forbundet til en slukkekrets 162 som mottar linjepulsene fra sveipesystem 144. Blandeinnretning 161 har sine utgangsklemmer forbundet via lederne 190 til inngangselektrodene 139 i bildefrembringer 141. Formålet med denne blandeinnretning er å få frem et slukke-

signal under mellomrommene for såvel del-bildetilbakeløpet som linjetilbakeløpet og derved oppnå full sikkerhet for hel sluk-

king eller avblending av bilderøret under disse intervaller. Denne særegenhet er øn-

skelig da kodnings- eller omstillingssignalkomponentene som utvikles under del-bildetilbakeløpet, kan få det sammensatte fjernsynssignal til å falle under «sort nivå»

i løpet av slike intervaller, og derved gi lys under tilbakeløpet. I tillegg hertil er sluk-

king også ønskelig under linjetilbakeløpet,

da avkodningsinnretning 140 utfører sin oppgave bestående i vending eller bryting under valgte linje-tilbakeløpsintervaller, og innsvingningspulser som oppstår på dette tidspunkt, ellers kunne åpne for elektron-

strålen i bildefrembringer 141.

Ut fra en undersøkelse av kurvefor-

mene i fig. 4 og 5 vil det fremgå at i sam-

svar med ennå en side ved denne oppfin-

nelse, blir den arbeidsmåte som fastlegges ved utløpet av et tilstandsbestemmende el-

ler omstillingstidsintervall bestemt ikke bare av den bestemte kombinasjon av kodningssignalkomponenter (kurve Q) som opptrer under det nevnte intervall, men også av den bestemte arbeidsmåte som sy-

stemet befinner seg i ved begynnelsen av intervallet. Den sistnevnte arbeidsmåte bestemmes i det minste delvis av den kom-

binasjon av kodningssignalkomponenter som opptråtte i det foregående tilstandsbestemmende intervall. I systemer som er konstruert i henhold til denne særegenhet for den foreliggende oppfinnelse, spiller den tidligere tilstand i kodningsapparatu-

ren en vesentlig rolle for virkemåten av arbeidsmåte- eller tilstandsbestemmelsene.

Med andre ord: Hver enkelt kombinasjon av kodningssignalkomponenter kan gi støtet til forskjellig fastleggelse av arbeidsmåten på forskjellige tidspunkter, avhengig av den arbeidstilstand som kodningsappara-

turen befinner seg i ved begynnelsen av et tilstandsbestemmende intervall. I et sy-

stem som anvender en ikke fastlagt varia-

sjon i kodningssignalkombinasj onene fra

et tilstandsbestemmende intervall til det neste, som tilfellet er for det illustrerte ek-

sempel, er arbeidsmåten ved begynnelsen av et tilstandsbestemmende intervall av-

hengig av et tilstandsbestemmende inter-

vall avhengig av den forutgående kodningssignalkombinasj on og dens tilstandsfast-

leggelser. Den arbeidsmåte som fastlegges eller innstilles ved utløpet av det tilstandsbestemmende intervall, er bestemt både av den kodningssignalkombinasj on som frem-

kom innen dette intervall, og av kombina-

sjonen av kodningssignalkomponenter som opptråtte innen et tidligere tilstandsbestemmende intervall.

For å belyse dette videre, kan det ses

at de forskjellige kodningssignalkompo-

nenter i kurve Q påvirker styremekanisme 25 og 148 på forskjellige måter, avhengig

av den spesielle tilstand som disse meka-

nismer befinner seg i ved ankomsten av inngangspulsene. Dessuten blir den sammen-

lagte virkning av alle kodningssignalkom-

ponentene som fremkommer innen hvilken som helst gitt kombinasjon også bestemt delvis av den tilstand systemet befinner seg i ved begynnelsen av kombinasjonen.Syste-

mets tidligere tilstand har en meget av-

gjort og positiv virkning på arbeidsmåten.

Der er tilstede et gjensidig avhengighets-

forhold mellom de forskjellige kombinasjo-

ner i kodningssignalkomponentene, slik at kombinasjoner som ligner hverandre, kan gi forskjellige resultater. Denne særegen-

het vil ytterligere øke kodningens sammensatthet og gjør det så å si umulig for en uvedkommende person å undersøke de f orskj ellige kodningssignalkombinasj oner og deres respektive virkning på fjernsyns-

systemets arbeidsmåte og så komme frem til den riktige kodningsplan ved vanlige metoder for deohifreringsanalyse.

Claims (7)

1. Abonnementfjernsynssystem be-

stående av f. eks. en abonnementfjernsyns-sender eller en abonnementfjernsynsmot-tager for omformning av et fjernsynssignal, i hvilket system senderen eller mottageren innbefatter en kodnings- eller avkodningsinnretning (12, 140) som har et flertall forskjellige arbeidstilstander, av hvilke hver enkelt oppretter en forskjellig arbeidsmåte i senderen eller mottageren, en styremekanisme (31, 32, 25, 154, 155, 148) som er tilkoblet kodnings- eller avkodningsinnretningen og som i avhengighet av et påtrykket signal virker til å omstille kodnings-eller avkodningsinnretningen mellom de nevnte arbeidstilstander for å kode eller avkode fjernsynssignalet i overensstemmelse med en forutbestemt kodningsplan, og en anordning (20, 144) for påtrykning av et periodisk signal på styremekanismen for å påvirke kodnings- eller avkodningsinnretningen i en forutbestemt periodisk gj entatt rekkefølge, karakterisert v e d en anordning (42) for, under de respektive tidsintervaller i en rekke innbyr-des adskilte omstillingstidsintervaller, å frembringe omstillingssignaler som individuelt representerer forskjellige omstillings-inf ormas joner, og en modifiseringsanord-ning (51—56, 60, 65—68; 171—176, 177, 182—185) for kodningsplanen tilkoblet styremekanismen (31, 32, 25; 154, 155, 148) og påvirkbar av omstillingssignalene for for-bigående å avbryte den periodiske rekke-følge og å omstille kodnings- eller avkod-nlngsinnretningen til forskjellige av de nevnte arbeidstilstander under de adskilte omstillingstidsintervaller i samsvar med de nevnte omstillingsinformasjoner.

2. System ifølge påstand 1, karakterisert ved at omstillingssignalene omfatter en kombinasjon av kodesignalkomponenter som hver har en forutbestemt identifiserlngskarakteristikk og tilsammen representerer omstillingsinformasjoner i overensstemmelse med sin rekkefølge in-nenfor kombinasjonen.

3. System ifølge påstand 1 eller 2, i hvilket hver av kodnings- eller avkodnings-innretningens arbeidstilstander oppretter et særskilt tidsforhold mellom delbilled-og linjekomponentene i fjernsynssignalet, karakterisert ved at hvert av om-stillingsintervallene inntreffer under et delbilledslukkeintervall i signalet.

4. System ifølge påstand 2 eller 3, karakterisert ved at modifiserings-anordningen er i stand til å frembringe en omstillingssignalkomponent som har en identifiserlngskarakteristikk identisk med den i en av de nevnte kodesignalkomponenter, og en anordning som er i stand til å utnytte den nevnte omstillingssignalkomponent for omstilling av i det minste en del av styremekanismen til en forutbestemt referansetilstand.

5. System ifølge en av påstandene 2— 4, karakterisert ved at styremekanismen har et flertall arbeidstilstander og omfatter i det minste tre inngangskretser som hver for seg er virksomme i avhengighet av det påtrykte signal for å omstille styremekanismen fra en til en annen av dens arbeidstilstander, og en anordning for å utnytte kodesignalkomponentene til å påtrykke signaler på inngangskretsene for å avstedkomme påvirkning av styremekanismen.

6. System ifølge påstand 5, karakterisert ved at frekvensen av det signal som påtrykkes styremekanismen er høyere enn fjernsynssignalets delbilled-avtastningsfrekvens for å avstedkomme påvirkning av kodnings- eller avkodnings-anordningen med en frekvens som er høyere enn delbilled-avtastningsfrekven-sen.

7. System ifølge påstand 1, karakterisert ved at modifiseringsanord-ningen under et første arbeidsmåtebestemmende intervall frembringer en første kombinasjon av kodesignalkomponenter som representerer et forutbestemt første kodemønster og under et annet og følgende arbeidsmåtebestemmende intervall frembringer en annen kombinasjon av kodesignalkomponenter som representerer et forutbestemt annet kodemønster for å avstedkomme påvirkning av styremekanismen for derved under et intervall som følger etter det nevnte første arbeidsmåtebestemmende intervall, å forstille den nevnte kodnings- eller avkodningsinnretning til en av dennes arbeidstilstander bestemt av det første kodemønster, og for å avstedkomme påvirkning av styremekanismen for under et intervall som følger etter begge de nevnte første og andre arbeidsmåtebestemmende intervaller, å forstille kodnings- eller avkodningsinnretningen til en av dennes arbeidstilstander bestemt i fellesskap av det første og annet kodemønster.