NO115685B - - Google Patents

Description

Framgangsmåte til å tørke virke.

Det er kjent å tørke virke ved hjelp av en blanding av luft og forbrenningsgasser, idet virket plaseres i stabler i et tørke-kammer, hvor gassblandingen innføres og hvirvles omkring av en i kammeret anordnet vifte. Foreliggende oppfinnelse som bygger på prinsippet om å anvende en slik gassblanding som tørkemedium, ved-rører en forbedret framgangsmåte som medfører en mere effektiv utnyttelse av gassenes varmeinnhold, samtidig som en konservering av virkets overflate oppnås. Framgangsmåten utmerker seg ved at gassblandingen og virket bringes til å passere i motstrøm et tunnelformet gasskammer, idet den i tunnelen innkommende gassblanding holdes på en temperatur under 70° C.

Stablet virke innmates altså gjennom tunnelens ene ende for suksessivt å uttas ved tunnelens andre ende, i hvis nærhet tørkegassen innføres. Som nevnt skal temperaturen på den innkommende gass ikke overstige 70° C, da i annet fall ikke ønske-lige reaksjoner kan inntre. I regelen kan man arbeide med en temperatur av 30— 40° C på det inngående tørkemedium; lavere temperaturer medfører en dårligere tørkeeffekt.

Den med en temperatur innen disse grenser innkommende tørkegass' mengde og gjennomstrømningshastighet avpasses fortrinnsvis således at temperaturen syn-ker til duggpunktet ved den ene ende av tunnelen hvor det sist innførte virke befinner seg. Her foregår der altså en kon-densering av vanndamp på det kolde virke, som derved oppvarmes av den frigjorte kondensasjonsvarme. Etter hva utførte prøver har vist, kan denne oppvarming av veden til og med skje til en temperatur som overskrider den i den kolde tunnelsone rådende gasstemperatur.

På denne måte er det altså mulig å utnytte det tilførte tørkemediums varmeinnhold godt. Ideelt er det om den fra tunnelens koldere del avgående gass under bibeholdt tørkevirkning i tunnelens varmere del har omtrent samme temperatur som ytterluften. Under forutsetning av at tørketunnelen er godt varmeisolert, er isåfall forbrenningsgassenes varmeinnhold praktisk talt blitt fullstendig utnyttet for tørkingen.

Foruten god varmeøkonomi gir imidlertid framgangsmåten ifølge oppfinnelsen også den ytterligere effekt at de i gassblandingen inngående eller til denne til-satte kondenserbare eller oppløselige stoffer absorberes av det kondensvannlag som dannes på det ennu kolde virkes overflate, hvorved disse stoffers inntrengning i vedens overflatelag lettes.

I forbrenningsgassene inngår naturligvis alltid et stort innhold av kulldioksyd, og om brenslet utgjøres av en brenselolje med normalt svovelinnhold, får man også en viss mengde svoveldioksyd. Begge disse gasser, særlig svoveldioksydet, er oppløse-lig i vann. Kulldioksydet virker kvelende på de fleste levende organismer og hem-mer ikke-assimilerende sopper, mens svoveldioksydet virker såvel desinfiserende som blekende. Om varmen utvikles ved forbrenning av et svovelfattig eller svovel-fritt brensel som ved, kan svovel i hensiktsmessig form tilsettes brenslet eller eventuelt i flammen fra en brenner.

Når virket langsomt forflyttes mot tørketunnelens varmere deler, avgår en del av det absorberte kulldioksyd og svoveldioksyd til tørkegassen for påny å trans-porteres til og absorberes i tunnelens koldere del. På denne måte skjer der en sirkulasjon og anrikning av disse stoffer.

Ved forbrenning av visse brensler kan sådanne tunge, desinfiserende kullvann-stoffer fåes uforbrendt. Disse utøver en konserverende virkning, også om de fore-kommer i små konsentrasjoner. Ytterligere kan man, om det så ønskes, tilsette andre desinfiserende og/eller konserverende stoffer, enten direkte til de hete forbrenningsgasser eller til den mindre varme blanding av luft og forbrenningsgasser som skal innføres i tørketunnelen. For å drepe in-sekter og larver kan f. eks. DDT-preparat komme på tale og tilføres isåfall til den nevnte gassblanding.

Det i tørketunnelen innførte virke er fortrinnsvis stablet på vanlig måte, dvs. med mellomlegg av strø, slik at nødvendig mellomrom fåes for tørkemediets strøm-ning i tunnelens lengderetning. Da virket vanligvis frammates i sin lengderetning, økes gjennomstrømningsarealet ytterligere, hvis perforerte strø brukes. Vesentlig er det imidlertid under alle forhold at mellomrommet mellom virkestablenes sider og den omgivende tunnel holdes så lite som mulig, slik at den største del av tørke-mediet tvinges til å strømme gjennom virkestablene.

Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal forklares ytterligere i det følgende under henvisning til tegningene, som viser forskjellige utførelser av et tørkeanlegg. Fig. 1 viser således en tørketunnel med varmeaggregat i horisontalsnitt. Fig. 2—4 viser i tverrsnitt forskjellige utførelser av tørketunneler. Fig. 5 viser i horisontalsnitt et tørkeanlegg anordnet for forvarming av tørkeluften. Fig. 6 viser en endring av anlegget i fig. 5. Fig. 7 og 8 viser to forskjellige endrede utførelser av tørketunnelen i fig. 1. Fig. 9 viser sett ovenfra et anlegg anordnet for sirkulasjon av tørkegassene. Fig. 10 viser sett ovenfra og delvis i horisontalsnitt et annet anlegg med gass-sirkulasjon, og fig. 11 viser et vertikalt snitt etter linjen XI—XI i fig. 10.

Den i fig. 1 viste tørketunnel 12 har fortrinnsvis rektangulært tverrsnitt og en sådan lengde, at den samtidig kan motta et større antall etter hverandre innførte virkestabler 13. Virket innmates gjennom tunnelens høyre ende (i fig. 1) og uttas gjennom den venstre tunnelende. Tunnelens to ender kan tilsluttes ved porter eller luker 14, 15.

Som foran nevnt, skal rommet mellom virkestablene og de omgivende tunnel-vegger ikke være så stort, at tørkemediet fortrinnsvis søker seg denne vei. På den annen side bør dog det nevnte rom være således avpasset, at det slipper fram en tilstrekkelig mengde tørkemedium for tørk-ning av de ytterste virkedeler. Hensiktsmessig holdes derfor mellomrommet rundt stablene på samme størrelsesorden som mellomrommene mellom de forskjellige virkelag.

Transportanordningen inne i tunnelen kan være utformet på flere forskjellige måter, og fig. 2—4 skal bare vise noen ut-førelsesformer. Ifølge fig. 2 forflyttes virkestablene på ruller 16, som er dreibart lagret umiddelbart ovenfor tunnelens bunn og vinkelrett på tunnelens lengderetning. Ifølge fig. 3 er virket lastet på en vogn 17, hvis hjul løper på to skinner 18. For å for-hindre ikke ønskelig forbistrømning av tørkemedium under vognene, er disse forsynt med skjermer 19, som kan ha uttag-ninger på skinnene. Ifølge fig. 4 er virket stablet på en hengevogn 20 som bæres av ruller 21, som løper på skinner langs tunnelens sider umiddelbart under taket. Leddete skjermer 22 kan henge ned fra taket for å hindre at en for stor mengde tørkemedium passerer ovenfor stablene.

Ved tunnelens venstre ende, dvs. ut-tagsenden for virket, er et aggregat for framstilling av tørkemedium tilkoplet. En brenner 23 for flytende eller gassformig brensel, f. eks. brenselolje eller generator-gass, er avpasset til å rette en flamme inn i et forbrenningskammer 24, hvis vegger hensiktsmessig er utført av ildfast mur-verk eller ildbestandig plate og er godt varmeisolert. Brenneren kan være av vanlig konstruksjon med eller uten særskilt luftvifte.

Forbrenningskammeret 24 er forsynt med et luftinntak 25, ved hvis ytterende der finnes et filter eller et finmasket nett som hindrer innsugning av faste gjen-stander. For regulering av luftmengden finnes der et spjeld 26. Forbrenningskammeret munner inn i et blandingskammer 27 som har et større luftinntak 28 med filter 29 og reguleringsspjeld 30.

Blandingskammeret 27 er tilsluttet sugesiden av en vifte 31, ved hvis innløp ytterligere et filter 32 kan være anbragt. Viften drives av en motor 33, som hensiktsmessig kan ha regulerbart omløpstall for avpasning av den mengde tørkemedium som skal innføres i tunnelen. I stedet derfor eller dessuten kan reguleringsspjeld være anordnet for samme øyemed. Viftens utløp er over en brannluke 34 tilsluttet et trykkammer 35, som kommuniserer med tunnelen 12 gjennom et spjeldverk 36, hvilket har til formål å skaffe en jevn luft-fordeling.

Anlegget virker på følgende måte. Som foran nevnt, forutsettes virkestablene å være opplagt slik at fri passasje for tørke-medium fås i tunnelens lengderetning. Stablene innføres gjennom tunnelens høyre ende i fig. 1 og flyttes trinnvis til venstre en stabellengde ad gangen, så at en ny stabel innføres hver gang en tørket stabel tas ut gjennom tunnelens venstre ende. Under tørkingen må dørene 15 ved uttaks-enden være stengt, slik at tørkemediet tvinges gjennom virkestablene. Strøm-ningsmotstanden i disse er relativt høy, hvorfor viften 31 bør kunne skaffe et trykk som avhengig av tunnelens lengde og det frie gjennomstrømningsareal kan gå opp til 50—100 mm vannsøyle eller mere. Ved tunnelens inntaksende kan dørene 14 holdes åpne for å tillate fri gassutstrømning, omenn et særlig gassutløp dog også kan være anordnet. For avledning av det i tunnelens koldere del dannede kondens-vann bør dreneringskanaler være anordnet i tunnelens bunn.

Blandingskammeret 27 har en rør-tilslutning 37, og to andre rør 38, 39 munner inn i forbrenningskammeret 24. Disse tilslutninger er anordnet for tilsetning av desinfiserings-, konserverings- og/eller blekningsmiddel. Innløpet 37 er fortrinnsvis anordnet for lett flyktige preparater, som fordampes ved moderat temperatur, mens innløpet 38 er beregnet på mere tungt flyktige preparater. Innløpet 39 kan f. eks. anvendes for sådanne tilsetningsmidler som bør undergå en oksydasjonsprosess.

Spjeldet i luftinntaket 25 til forbrenningskammeret 24 innstilles slik at den fra forbrenningskammeret avgående gassblanding har ønsket temperatur. Denne bør helst ikke overstige 400° C. I blandingskammeret 27 tilsettes ved regulering av spjeldet 30 frisk luft i sådan mengde, at det fra dette kammer avgående tørke-medium får den for tørkingen i hvert særskilt tilfelle passende temperatur, hvilken som nevnt ikke bør overstige 70° C. Et temperaturfølsomt organ kan være innsatt i trykkammeret 35 og avpasset til gjennom en servomekanisme å stenge brannluken 34, for det tilfelle at temperaturen skulle stige for høyt.

Alle de innstillingsoperasjoner som kreves for å få et tørkemedium i ønsket mengde og med passende temperatur, som regulering av brenseltilførslen til brenneren, innstilling ,av spjeldet og regulering av viftens omløpstall, kan utføres auto-matisk ved hjelp av regulatorer, som på-virkes av føleorganer på passende steder. Da hertil nødvendige anordninger er i og for seg kjent og ikke utgjør noen del av oppfinnelsen, skulle de ikke behøve en nær-mere beskrivelse.

Ved den i fig. 5 viste utførelsesform er tunnelen delt i en tørkesone 40 til høyre og en avkjølingssone 41 til venstre. De to avdelinger er skilt av en hev- og senkbar skjerm eller et gardin 42. Dørene 15 ved tunnelens uttaksende holdes åpne, slik at frisk luft kan strømme inn og i motstrøm passere det fra tørkeavdelingen kommende, varme virke, som derved ettertørkes og av-kjøles før det tas ut av tunnelen. Den samtidig forvarmede luft tas ut ved avkjølings-sonens indre ende gjennom et rør 43, som erstatter det i forbindelse med fig. 1 nevnte luftinntak 28 til blandingskammeret 27 for tørkemediet. Anordningen til framstilling av tørkegassblandingen er forøvrig nøyaktig den samme som foran forklart. Trykkammeret 35 er tilsluttet tunnelens tørkesone umiddelbart til høyre for skjer-men 42. En betydelig varmebesparelse oppnås altså ved at blandingskammeret mates med allerede forvarmet luft.

Fig. 6 viser en fra fig. 5 noe avvikende utførelse. Med tunnelens 12 uttaksende er forbundet en vifte 44, som presser frisk luft gjennom tunnelens avkjølingsdél. Dørene 15 holdes da stengt. Noen skjerm er ikke innsatt mellom tunnelens to avdelinger, men omtrent ved tunnelens midte innmunner et rør 45 som er koplet til et varmeanlegg av i hovedsaken samme konstruksjon som foran forklart. Det tidligere blandingskammer er her dog erstattet med et såkalt utjevningskammer 46, fra hvilket hete gasser gjennom viften 47 og røret 45 innføres i tunnelen for deri å blandes med den fra avkjølingssonen kommende, forvarmede luft. Temperaturen på disse hete gasser avpasses naturligvis således at gassblandingen i tunnelen får den for tørkingen passende temperatur. For dette øyemed kan man på samme måte som tidligere antydet, anordne regulering, eventuelt auto-matisk, av strupespjeld og viftehastigheter. F. eks. kan et spjeld 48 være innsatt i den fra viften 44 til tunnelen gående kanal for å regulere den innførte mengde kjøleluft.

Da strømningsmotstanden i lange tunneler kan bli ganske stor, kan det under-tiden være hensiktsmessig å anbringe vifter med visse mellomrom etter tunnelens lengde. En sådan anordning vises i fig. 7. Viften 49 er forskyvbar inn i en lomme 50 ved siden av tunnelen 51, sådan at pas-sasjen kan frilegges når stablene skal flyttes. Lommen holdes normalt lukket med en svingbar luke 52. Ved en annen ut-førelse er en vifte 53 stasjonært plasert i en liknende lomme 54, og en svingbar eller hev- og senkbar skjerm 55 i tunnelpas-sasjen er avpasset til å tvinge luften gjennom viften.

Fig. 8 viser en annen utførelsesform, ved hvilken en vifte 56 for tilførsel av tørkemedium er tilsluttet tunnelens 12 ende for å blåse i tunnelens lengderetning. For uttakning av den tørkede virkestabel har tunnelen en sideåpning som under på-gående tørking er lukket med en port 57, hvilken kan forskyves til siden som antydet med strekede linjer. For virkestablens for-skyvning i sideretningen anvendes sær-skilte transportanordninger som f. eks. en tverrgående vogn av en eller annen slags.

Ved større anlegg kan flere separate tørketunneler være tilsluttet et felles større aggregat, for framstilling av tørkemedium. Eventuelt tilberedes bare varmluft i et felles aggregat, idet hver tunnel har sitt blandingskammer med innblåsningsvifte for å skaffe tørkemedium med ønsket temperatur. Alternativt kan en større tunnel mates med tørkemedium fra flere mindre aggregater. Disse anordninger kan naturligvis varieres i stor utstrekning innenfor oppfinnelsens ramme.

Ved visse tilfeller og værforhold kan det være hensiktsmessig å gi det inngående tørkemedium høyere relativ fuktighet enn den som fåes bare ved tilførsel av friskluft. En måte til å øke fuktigheten er å tilføre i finfordelt form vann, som fordampes i den varme gass-luftblanding. En annen måte er å føre en del av den fra tunnelen avgående fuktige gassblanding tilbake eller på passende sted langs tunnelen å ta ut en viss mengde tørkemedium og lede denne mengde tilbake til innblås-ningsenden. Derved får man en god varme-økonomi, likesom de i tørkemediet eventuelt inngående desinfiserende eller konserverende stoffer anrikes ved tilbake-føringen, slik at de utnyttes mere effektivt.

Et anlegg til utførelse av den foran omtalte, endrede framgangsmåte er vist i fig. 9. Anlegget omfatter tre parallelle tunneler 12a, 12b, 12c med felles varmluft-aggregat, hvis vifte 31 er tilsluttet en trommel 58 som deler seg i tre grener, en til hver tunnel. Varmluftaggregatet og viften er innesluttet i et hus 59. Under tunnelenes motsatte ender eller inntaksendene for virket finnes der en underjordisk kanal 60, som står i forbindelse med tunnelene gjennom åpninger 61 i disses gulv. Kanalens ene ende leder til en skorsten 62, mens den annen ende innmunner i huset 59, hvor der råder et undertrykk på grunn av viftens 31 sugevirkning. Fuktige gasser suges altså gjennom kanalen 60 inn i huset 59 for å strømme inn i varmluftaggregatet gjennom dettes forskjellige innsugningsåpnin-ger. Kanalens utløpsåpning 63 i huset er hensiktsmessig rettet mot varmluftaggregatet, slik at dettes hete flater direkte tref-fes av de fuktige gasser, hvorved konden-sasjon forebygges, og gassenes relative fuktighet senkes. Spjeld er hensiktsmessig innsatt i kanalens innløpsåpninger 61 for regulering av mengden av sirkulerende gasser.

Ved det i fig. 10 og 11 viste anlegg for sirkulasjon av tørkemedium er det mulig å holde forskjellige temperaturer og fuk-tighetsinnhold hos de tørkegasser som inn-føres i de tre tunneler 64a, 64b, 64c. Ovenfor hver tørketunnel finnes der en kanal 65, som gjennom et indre tak 66 er skilt fra tunnelen. I dette tak finnes der et antall med spjeld 67 regulerbare åpninger 68. Et hus 69 er oppdelt i tre adskilte kamre 70, som kommuniserer med hver sin av de ovenfor tunnelene anbragte kanaler 65 gjennom åpninger som reguleres med spjeld 71. Hvert kammer har et med spjeld regulerbart inntak 72 for friskluft og inneholder en vifte 73, som gjennom en åpning inn-blåser tørkegasser i den underliggende tunnels venstre ende. En fra varmluftaggregatet i huset 59 ledende trommel 74 har med spjeld regulerbar utløpsåpninger 75 i kamrene foran de tre kanalers 65 munninger.

Som følge av viftens 73 sugevirkning råder der undertrykk i kanalene 65. Om derfor et av spjeldene 67 åpnes, strømmer tørkemedium fra den underliggende tunnel inn i kanalen mot dennes venstre ende, hvor det blandes med hetluft fra tromlen 74. Gassblandingen kommer inn i det til vedkommende kanal tilsluttede kammer 70, hvor den ytterligere blandes med uten-fra innsuget luft. Blandingsforholdet reguleres med de forskjellige spjeld.

Det av hver vifte 73 tilførte tørke-mediums fuktighet reguleres ved spjeldene 67. Om man således bare åpner det spjeld som befinner seg ved høyre ende av en tunnel, får man den største fuktighets-tilsetning. Om derimot et spjeld 67 åpnes ved midten av tunnelen, er det tilbake-

førte tørkemediums fuktighet lavere, og

samtidig kommer den gjennom tunnelens

høyre del strømmende mengde tørke-medium til å bli mindre. På denne måte

kan tørkeeffekten reguleres alt etter be-hovet i hvert særskilt tilfelle.

Claims (4)

1. Framgangsmåte til tørkning av

virke ved hjelp av et gassformig tørke-medium, som består av en blanding av luft og forbrenningsprodukter, idet virket og tørkemediet i motstrøm bringes til å passere et tunnelformet tørkekammer, karakterisert ved, at det i tunnelen innførte tørkemedium holdes på en temperatur under 70° C, og at det inneholder gass- eller dampformige, kondenserbare og/eller vann-oppløselige desinfeksjonsmidler, som virker drepende eller veksthemmende på virke-parasitter, og at tørkemediets temperatur og strømningshastighet avpasses slik, at overflaten av det koldeste eller våteste virke er tilstrekkelig kold resp. våt til at desinfeksjonsmidlet kondenserer på virkets overflate resp. oppløses i på denne værende vann.

2. Framgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at tørkemediet inneholder som desinfeksjonsmiddel svoveldioksyd, som fortrinnsvis utgjør forbrennings-produkt av svovelholdig brensel.

3. Framgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved, at luften for-varmes ved å bringes til å gå i motstrøm til det tørkede virke, før den blandes med forbrenningsproduktene.

4. Framgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved, at fuktige gasser uttas fra et eller annet punkt i tørke-tunnelen og blandes med de tørkegasser, som tilføres tunnelen.