NO115665B - - Google Patents

Description

Skjøtforbindelse for forskalingsbærere av enkeltelementer.

Foreliggende oppfinnelse omhandler skjøtforbindelser for forskalingsbærere av enkeltelementer, hvilke enkeltelementer består av overgurt, underguft og disses forbindelser. Det er tidligere blitt foreslått å utforme sådanne forskalingsbærere slik, at enkeltelementenes overgurter støter sammen butt i butt over bred flate, og at undergurtene er låst sammen ved hjelp av lengdeforanderlige lasker på begge sider av forskalingsbærerne. Mens i alminnelig-het slike forskalingsbærere etter anvendelse tas fullstendig fra hverandre i sine enkeltdeler, og enkeltelementene før neste gangs bruk atter settes sammen til forskalingsbærere, kan det også forekomme, at det er ønskelig å transportere den av enkeltelementene sammensatte forskalingsbærer som total helhet, uten først å ta den fra hverandre i sine enkeltelementer. Et slikt tilfelle foreligger f. eks. når forskalingsbæreren er blitt anvendt i et bygg ved fremstillingen av dekket i en underlig-gende etasje. Når dekket i den overlig-1 gende etasje har samme spennvidde, vil det være uøkonomisk å demontere forskalingsbæreren i sine enkeltdeler før transporten over denne korte strekning, transportere disse hver for seg og derpå atter sette dem sammen, så de danner en forskalingsbærer. Tvertimot blir i slike tilfelle forskalingsbæreren transportert som et totalt hele fra den undre til den overliggende etasje. Det er da naturligvis ikke til å unngå, at i det etter flytning av forskalingsbæreren for trykk utsatte område, hvor sammenstøt-ningen butt i butt er tilstrekkelig for å kunne overføre trykkspenningene, ikke av og til også opptrer strekkspenninger eller også tverrkrefter, hovedsakelig i sammen-støtningsplanet. For til tross for dette ikke å utsette strekkforbindelsen for unødige påkjenninger ved innvirkningen av også disse krefter er der blitt anordnet overgurt-sikringer i form av korte skrueboltforbin-delser eller i form av leddlignende tilsetninger, for at de kan oppta de fra tid til annen opptredende strekk- og tverrkrefter og holde enkeltelementene sammen i inn-byrdes stilling, også i vinkelstillinger. Be-tjeningen av slike skrue- og halvleddede forbindelser legger imidlertid beslag på unødig megen arbeidstid, så vel ved sam-menføyning av bæreren av enkeltelementene som også ved nedtaingen, så meget mere som disse skruebolter og tilsetninger på grunn av byggeforholdene er vanskelig tilgjengelige.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til hensikt å sikre overgurtene i forskalingsbæreren uten anvendelse av skruebolter og samtidig utforme sikringen slik, at den formår å oppta og overføre trykk-, strekk- og eventuelle tverrkrefter sikker og pålitelig.

Den til løsning av dette problem foreslåtte skjøtforbindelse for forskalingsbærere av enkeltelementer, bestående av overgurt, undergurt og disses forbindelser, hvor enkeltelementenes overgurter ved sam-menstøtningsstedet støter sammen butt i butt over bred flate, undergurtene ved hjelp av tilleddete lengdeforanderlige lasker på begge sider er sammensluttet til forskalingsbæreren, og overgurtenes ender har leddlignende tilsetninger, som holder elementene sammen ved vinkelstilling og dessuten også overgurtene ved de fra tid til annen i overgurten opptredende strekkspenninger, er ifølge oppfinnelsen karakterisert ved, at overgurtenden på det ene enkeltelement på gavlsiden har et eller flere i retning mot begrensningsplanet for overgurtene krummede fremspring, og at overgurtenden hos naboelementet, hvis gavlside er tilpasset fremspringenes krumning, har motlager med opphøyet hvelvede anleggsflater for fremspringet eller fremspringene. Dette betyr, at man ikke som ved tidligere utførelsesformer setter elementene sammen til forskalingsbærere på det vis, at man ved en loddrett mot det felles sammenstøtningsplan' rettet beve-gelse bringer elementene i den stilling til naboelementene, i hvilken overgurtendene støter sammen butt i butt, det er tvertimot nødvendig å foreta en dreiebevegelse av de ved overgurtenden butt i butt sammenstøt-ende elementer om en i midtpunktet av fremspringets eller fremspringenes krumning, i det senere felles sammenstøtnings-plan liggende akse, for å få sammenføyet forskalingsbæreren. Er denne sammenføy-ning fullført, så griper hvert fremspring som et halvledd tett tilpasset om det tilsvarende motlager, så at også ved opptre-den av strekkspenninger i overgurten de butt i butt sammenstøtende overgurter ikke kan løsne fra hinannen, så lenge som de lengdeforanderlige lasker er sammensluttet ved undergurten. Først når under-gurtforbindelsen atter er løst, kan elementene, som støter sammen butt i butt i overgurten, ved å svinges tilbake bringes i en stilling, i hvilken fremspringene ikke len-ger ligger an mot de tilsvarende mottagere, hvorved forskalingsbæreren løses opp i sine enkeltelementer.

Sammenbygningen lettes ved at der på gavlsiden av overgurtendene er anordnet som not og fjær utformede utsparinger og fremspring. Samtidig oppnår man derved den fordel, at loddrett til lengderetningen av noten henholdsvis fjæren forløpende, i sammenstøtningsplanet liggende, tverrkrefter kan opptas sikkert.

Der finnes en rekke av muligheter til utførelse av oppfinnelsens idé. Ved å anordne et krummet fremspring på en overgurtende, blir dette hensiktsmessig utformet som en kvartsbueformet, mot overgurtenes begrensningsplan åpen renne, som strekker seg over overgurtens bredde, som samvirker med den buede anleggsflate av en likeledes kvartsirkelbueformet skinne på overgurtenden av naboelementet, hvilken skinnes lengde hensiktsmessig tilsvarer bredden av overgurten. Derimot blir ved anordning av flere fremspring på overgurtendene disse fremspring utført i form av hornlignende buede haker, hvis tilsvarende utformede skinner svarer til de kvart-sirkelbueformede anleggsflater på overgurtendene hos naboelementet. Likeledes foreligger flere muligheter med hensyn til utformning av de i sammenstøtningsplanet virkende not og fjær. For eksempel kan gavlsiden av overgurtenden ha en halvsirkelformet vulst som fjær og gavlsiden hos naboelementets overgurtende en tilsvarende utformet halvsirkelbueformet not, anordnet slik at de i forhold til overgurten. ligger omtrent i høyde med et parallellplan, som inneholder krumningssentrene for fremspringene. Imidlertid kan også over-gurtendens gavlside ovenfor fremspringet eller fremspringene ha en kileformet fjær med tverrsnitt som en omtrent rettvinklet trekant, hvis korteste katet forløper stumpvinklet og omtrent i et radialt plan for fremspringene og nesten rettvinklet på gavlsiden, og hvis lengste katet er spissvinklet til denne, og at gavlsiden på naboelementets overgurtende er forsynt med en not svarende til den kileformede fjær.

Av de i det foranstående gjorte forslag fremgår det, at vel kan etter ønske store nedsenkningsbevegelser av elementene i forskalingsbærerens overgurt, som er nød-vendige ved nedtaing, uten vanskelighet gjennomføres, men at derimot mindre overhøyder bare kan fåes i den utstrekning, som kan innstilles med det tillatte spillerom mellom fremspring og motlagre. Større overhøyder kan bare oppnåes ved elastisk deformering av forskalingsbæreren, dvs. ved anordning av kileformede mellomstyk-ker mellom de butt i butt sammenstøtende overgurtender med en tilsvarende utformning av fremspringene henholdsvis motta-gerne. Da begge deler kan være uønsket, fremstiller sig da det problem å konstru-ere skjøtforbindelsen for den av enkeltelementer bestående forskalingsbærer, hvilke enkeltdeler består av overgurt, undergurt og deres forbindelser, hvor elementenes overgurter ved sammenstøtningsstedet stø-ter sammen butt i butt, og undergurten ved lengdeforanderlige lasker på begge sider er sammenføyet til en forskalingsbærer, slik at der kan gis overhøyde på nøyaktig samme måte som ved nedsenkningen, uten å utsette forskalingsbæreren eller det kileformede stykke for elastisk deformasjon.

Den til løsning av dette problem foreslåtte skjøtforbindelse for forskalingsbærere av enkeltelementer bestående av overgurt, undergurt og disses forbindelser, hvor elementenes overgurter på sammenstøt-ningsstedet støter sammen butt i butt, og undérgurtene ved tosidig tilleddede lengde-innstillbare midler er sammenføyet til forskalingsbærere, er i en videre utførelses-form av oppfinnelsen karakterisert ved, at overgurtendene av enkeltelementene er utformet som dreibare ledd og står i innbyr-des tanninngrep, således at der oppnåes sikkerhet mot forskyvning av enkeltelementene ved sammenstøtningsflaten av overgurtene, så vel i lengderetningen som i sammenstøtningsplanet av forskalingsbæreren, hvorved forskalingsbæreren kan gis overhøyde, henholdsvis hvelvform.

Herved har det dog vist seg som hensiktsmessig i motsetning til de i det foranstående gjorte forslag, ved hvilke man i sammenføyningsområdet ved hjelp av fremspring og motlagere ytterligere hadde anordnet sammenlåsningsmidler for å lette sammenbygningen av enkeltelementene til fullstendige forskalingsbærere og for å oppta de i sammenstøtningsplanet opptredende tverrkrefter, hvorved sammenføy-ninger og låsemidler, sett i retning av overgurtens bredde, gjensidig dekker hinannen, å forflytte begge i samme retning i forhold til hverandre. Derved forenkles oppbyg-ningen av overgurtskjøtforbindelsen i ve-senltig grad, uten at sikkerhetsfaktoren påvirkes.- Særlig synes det å være fordel-aktig å anordne de til sikring mot, at overgurtendene forskyves på sammenstøtnings-planet, tjenende midler på begge sider av den hornlignende fremspringende hake og motlager, over hvilke overgurtens sammen-føyning finner sted. Derved blir det nem-lig mulig å utforme låsemidlene likeledes som hornlignende fremspring, som erstat-ter de tidligere foreslåtte fjær så vel som de til fremspringene anliggende motlagre, som ifølge dette trer i stedet for de tidligere i forslag brakte noter, så at de til fast-låsing tjenende fremspring kun behøver å gis en retning, som er den motsatte av den retning, som de til sammenføyningen tjenende haker har, for å oppnå en over-ordentlig stabil forbindelse, hvis bevege-lighet kun er avhengig av, om motlagernes flater gis en mere eller mindre buet form. Etter dette prinsipp utformede skjøtforbin-delser er karakterisert ved, at gavlsidene av overgurtendene for å kunne veltes mot hinannen er gitt konveks bueform, så at overgurtenden av det ene element kun på en del av overgurtens bredde, hensiktsmessig den midtre del, har et eller flere oppad bøyede fremspring, og den tilsvarende del av overgurtenden på det andre enkeltelement har til fremspringet eller fremspringene svarende anleggsflater på en valseformet skinne, som svarer til fremspringet eller fremspringene, mens hensiktsmessig en videre del eller videre deler av overgurtendene i motsatt retning av den førstnevnte del har en hornlignende oppad bøyet hake på enden av enkeltelementet og til hakene svarende anleggsflater på gavlsiden av den tilsvarende ende av enkeltelementet.

Tegningen viser eksempelvis utførel-sesformer av oppfinnelsen.

Fig. 1 er sett fra siden endene av to til en forskalingsbærer sammenføyde elementer, hvor disse elementer står akkurat i den mot hverandre dreiede stilling, som fordres til utførelse av overgurtsikringen ifølge oppfinnelsen.

Blir disse elementer dreiet ytterligere mot hinannen i pilretningen, så lukkes overgurtsikringen fullstendig, og strekk-fiskforbindelsen i undergurten behøver da bare å henges inn for å danne den ferdige forskalingsbærer.

Fig. 2 viser et loddrett snitt gjennom overgurtskjøtforbindelsen etter fig. 2 etter at den ferdige forskalingsbærer er dannet. Forbindelsen er altså sluttet. Fig. 3 viser et snitt gjennom en noe modifisert utførelsesform av overgurt-skjøtforbindelsen. Fig. 4 viser den venstre halvdel av fig. 2, altså motlagerenden på en overgurt, etter at overgurtskjøtforbindelsen er tatt fra hinannen. Fig. 5 tilsvarer den samme fremstilling av den høyre side av fig. 2, gjengir altså den på motsatt side liggende overgurtende. Fig. 6 viser sett nedenfra motlagerenden av en overgurt etter fig. 4. Fig. 7 viser sett forfra motlagerenden

av en overgurt etter fig. 4.

Fig. 8 viser sett nedenfra en med en-keltfremspring utstyrt overgurtende etter fig. 4. Fig. 9 viser sett forfra en anordning

av fremspring etter fig. 5.

Fig. 10 tilsvarer et loddrett snitt etter linjen X—X av fig. 14 i en stilling av overgurtendene, i hvilken overgurtflaten er en del av et plan. Fig. 11 viser som fremstilt i fig. 10 overgurtendene i stillingen ved stor over-høyde. Fig. 12 gjengir et loddrett snitt etter linjen XII—XII i en stilling av overgurtendene, i hvilken overgurtflatene ligger i et felles plan. Fig. 13 viser som fremstilt i fig. 12 overgurtendene i en'stilling, som finner sted ved den samme store overhøyde, som er vist i fig. 11. Fig. 14 viser sett nedenfra overgurtsikringen etter fig. 10 og 12.

I fig. 1 vises først og fremst den prin-sipielle utformning av en av enkeltelementer bestående forskalingsbærer, ved hvilken de av overgurt, undergurt og disses forbindelse bestående elementer ved endene støter sammen butt i butt over bred flate, og undérgurtene ved tosidig tilleddede lengdeforanderlige midler er sammensluttet til forskalingsbærere. Fig. 1 viser sammenstøtningsstedet av to naboelemen-ter. Det venstre element består av overgurten 1, undergurten 2 og disses diagonalforbindelse 3. Tilleddet på undergurten 2 ved 4 befinner strekkfisken seg. Denne opptar først i den ene skruegjeng 6 gjengetappen 7 av det venstre forskalingsbærer-element, mens skruegj engen 8 er bestemt til å oppta gjengetappen 9, som er forut-sett til den leddede forbindelse med undergurten 10 av det til høyre viste forskalings-bærerelement. Dette til høyre viste for-skalingselement er videre forsynt med en overgurt 11 og en diagonalforbindelse 12 med undergurten 10. Frontsidene 13 og 14 av begge overgurtene 1,11 støter etter sam-menslutningen til en ferdig forskalingsbærer sammen butt i butt. De dannes av skinnene 15,16, som vesentlig har et rettvinklet tverrsnitt. Forbindelsen mellom delene 1 og 15 på den ene side og 11 og 16 på den annen side skjer ved hjelp av sveising, som vist ved 17.

Ifølge oppfinnelsen har skinnene 15, 16 følgende utformning: Frontsiden 14 av flensen 16 oppviser hornlignende bøyede haker 18, overfor hvilke ligger tilsvarende utformede, altså i en kvartsirkel buede anleggsflater 19 på skinnen 15. For dette øyemed har frontsiden 13 på skinnen 15 ved 20 (fig. 6 og 7) tilsvarende utsparinger. Dessuten springer der frem over frontsiden 14 på skinnen 16 en fjærlignende list 21, som i forbindelse med en tilsvarende not 22 på frontsiden 13 på skinnen 15 danner en i skjøtforbindel-sesflateplanet virkende låsforbindelse. For å lette dreiningen av elementene 1 og 2 samt 3 og 10, 11, 12 og at i skjøtforbindel-sesflateplanet forløpende, loddrett til over-gurtretningen forløpende tverrkrefter skal kunne opptas, har fjæren 21 tverrsnitt av en rettvinklet trekant, hvis ene korteste katet 23 forløper stumpvinklet og omtrent rettvinklet til sammenskjøtningsflatepla-net 13, 14, mens den andre lengere katet 24 spissvinklet til denne forløper omtrent i et radialt plan til fremspringene 18. Frontsiden av overgurtenden på naboelementet 11 er forsynt med en kileformet fjær 21 tilsvarende noten 22.

Forestiller man seg f. eks. forskalingsbæreren etter fig. 3 dreiet 180° om sin langsretning, så vil overgurtene 1—11 be-finne seg på det sted, hvor strekkfisken 4—10 etter fig. 1 befinner seg. Ved dette opptrer i overgurten 1, 11 på sammenstøt-ningsstedet strekkrefter. Til tross for dette beholder forskalingsbæreren etter fig. 3 holdet mellom delene 1, 11 fordi det hornlignende fremspring 25 ligger fast an mot det valselagerformede motlager 26, hvorved forskyvninger i selve sammenstøtningsfla-teplanet utelukkes av fjæren 28 og noten 29. Med dette er problemet — transport av ferdigmonterte forskalingsbærere løst. Forskalingsbærerens enheter beholder sam-menhengen uavhengig av,'om overgurten befinner seg oventil, nedentil eller på siden og uavhengig av, om undergurten .befinner seg nedentil, på siden eller oventil. Selv-følgelig kommer bare en transport innenfor den bygning, som er under oppførelse, i betraktning. Skal forskalingsbæreren atter brukes på et annet sted, f. eks. i en annen bygning under oppførelse, hvorhen den må transporteres, må den selvfølgelig deles opp i sine enkeltelementer, fordi enkeltelementene lar seg transportere langt enk-lere, lettere og billigere enn den totale forskalingsbærer.

På utførelseseksempelet etter fig. 3 tilsvarer delene på denne delene med samme betegnelse på fig. 2. Dog er utformningen av fremspringene forskjellig, som i stedet for å bestå av enkelthakene 18 etter fig. 2, hu er erstattet av en over bredden av overgurten 1, 11 ført, i kvartsirkelbueform for-løpende og mot overgurtens begrensningsplan åpen renne 25, som ligger overfor et tilsvarende bredt motlager 26 med uthvel-vet anleggsflate 27 for rennen 25. Anord-ningen av not og fjær er likeledes ander-ledes. Fjæren 28 har nu halvsirkelbueformet tverrsnitt, og likeledes er tverrsnittet av noten 29 halvsirkelformet. Av det an-førte vil uten videre fremgå, hvorledes de viste anordninger virker.

Skal to forskalingsbærerelementer sam-menføyes, så svinges de slik mot hinannen, at hakene eller rennene føres inn i utspar-ingene 20, henholdsvis i en tilsvarende bred utsparing på den i form av motlager til-dannede skinne. Så snart overflatene av begge overgurter ligger på samme plan, er sikringen virksom, og dessuten er sammen-låsningen ved inngrep av not og fjær fullstendig gjennomført. Sammenføyningen muliggjør således i forbindelse med låsfor-bindelsen ved 9, 10 å transportere forskalingsbæreren som én total enhet, likegyldig hvilke strekk- og tverrkrefter derved opptrer i skjøtforbindelsen 13, 14, da sammen-føyningen formår å oppta alle disse påkjenninger.

Med hensyn til det viktige punkt å gi forskalingsbæreren overhøyde og å kunne senke samme skal følgende anføres: Dette å kunne gi overhøyde avhenger av, om det er tilstrekkelig spillerom mellom fremspringene 16, 25 og motlagerflatene 19, 27. Derved, blir det muliggjort å anvende forskalingsbæreren for bæreverk av meget flat bueform. En noe større overhøyde er mulig ved elastisk deformasjon av forskalingsbæreren. Skal slike utpreget buefor-mede forskalingsbærere brukes, må der an-ordnes kilestykker mellom flatene 13, 14 med en tilsvarende utformning av fremspringene henholdsvis motlagerflatene. Senkningen av forskalingsbæreren er derimot alltid sikret.

I fig. 10—14 betegner 1, 11 overgurtendene av de to forskalingsbærerelementer på det sted, hvor disses elementers overgurt etter tidligere forslag støtte sammen butt i butt. Det er her underforstått, at overgurtene har et U-formet tverrsnitt. På frontsiden av U-jernene 1, 11 er skinne-delene 30, 31 fastsveiset. Skinnedelen 30 danner ved 32 en hornlignende fremspringende hake, hvorved ribben 33 danner støtte for haken 32. Haken 32 er herved, som det vil sees i fig. 14, anordnet i skinnelengdens midte, sett i retning mot bredden av overgurtene 1, 11. Over et tilsvarende område strekker seg det valseformede motlager 34 på skinnedelen 31, mot hvilken haken 32 ligger an. På siden av hake- og motlager - anordningen 32, 34, som tjener til sammen-føyning av overgurtendene 1, 11, ligger de midler, som sikrer og fastlåser overgurtendene 1, 11 i sammenskjøtningsflatepla-net. Disse midler består likeledes av hornlignende fremspringende haker 35, men som nu dannes av skinnedelen 31, slik at de forløper i motsatt retning av retningen av hakene 32. Ribber 37 sørger for å gi hakene 35 den nødvendige styrke. Hakene 35 ligger an mot motlagerne 38, som på sin side igjen dannes av skinnedelen 30. Ribber 39 forsterker motlagerne 38.

Frontsiden av delen 40, som forbinder delene 30 og 32 har konveks uthvelvning mot motlageret 34 og er tildannet som dreibare ledd, hvis motflate dannes av den mot delen 40 konveks uthvelvede begrens-ningsflate av motlageret 34. Der fåes således dreileddet 40, 34 med dreieleddsfla-tene 42 og 41.

Det vil sees, at sammenføyningen av

overgurtendene over bredden av haken 32 skjer ved hjelp av denne og det tilsvarende motlager, mens haken 35 og motlager 38 bevirker sammenlåsning av overgurtendene mot forskyvning i sammenskjøtningsflate-planet på begge sider av haken 32. Figu-rene 11, 13 viser, at så vel det, som omfattes av sammenføyningsområdet 40, 34 som også det, som omfattes av sammenlåsnin-gen 38, 35, er realiserbart, hvilket mulig-gjør innstilling etter ønske av store over-høyder av forskalingsbæreren.

Claims (12)

1. Skjøtforbindelse for forskalingsbærere av enkeltelementer som består av overgurt, undergurt og disses forbindelser, hvorved på enkeltelementenes sammen-støtningssteder elementenes overgurter støter sammen på bred flate og undérgurtene ved hjelp av tosidig tilledete lengdeforanderlige midler er sluttet sammen til forskalingsbærere, karakterisert ved at overgurtenes ender hos elementer på gavlsiden har et eller flere i retning mot begrensningsplanet for overgurtene krum-mete fremspring og at overgurtenden hos naboelementet hvis gavlside er tilpasset fremspringenes krumning, har motlager med opphøyet hvelvete anleggsflater for fremspringet eller fremspringene.

2. Skjøtforbindelse etter påstand 1, karakterisert ved at overgurtenes (1—11) ender er låst i gavlsidenes (13—14) plan ved at de griper inn i hinannen som not (22— 29) og fjær (23—24—28).

3. Skjøtforbindelse etter en av påstandene 1 og 2, karakterisert ved at ved anordning av bare et krummet fremspring på overgurtens (11) ende, er dette utformet som en mot overgurtenes begrensningsplan åpen renne (25), som strekker seg over overgurtens bredde som en kvartsirkel, hvilken renne samvirker med den buete anleggsflate (27) hos en likeledes kvartsirkelbueformet skinne (26) på overgurtenden (1) hos naboelementet, hvilken skinnes lengde tilsvarer overgurtens bredde.

4. Skjøtforbindelse etter en av påstandene 1—2, karakterisert ved at ved anordning av flere fremspring på overgurtenden (1) er disse fremspring utformet som horn-liknende buede haker (18), hvis tilsvarende formete skinner (15) samvirker med til kvartsirkel buede anleggsflater (19) på overgurtendene (1) hos naboelementet.

5. Skjøtforbindelse etter påstand 2 og en av påstandene 3—4, karakterisert ved at gavlsiden (14) på overgurtenden (11) har en halvsirkelformet vulst (28) som fjær, og gavlsiden (13) på overgurtenden (1) hos naboelementet en tilsvarende utformet halvsirkelformet not (29), slik at de i forhold til overgurten ligger omtrent i høyde med et parallellplan som inneholder krumningssentrene for fremspringene (25—18).

6. Skjøtforbindelsene etter påstand 2 og en av påstandene 3—4, karakterisert ved at gavlsiden (14) på overgurtenden (11) ovenfor fremspringet eller fremspringene (25—18) har en kileformet fjær (21) med tverrsnitt som en omtrent rttvinklet trekant, hvis korteste katet (23) omtrent i et radialt plan for fremspringene (25—18) for-løper stumpvinklet og nesten rettvinklet på gavlsiden (14), og hvis lengste katet (24) er spissvinklet til denne, og at gavlsiden (12) på overgurtenden (1) hos naboelementet er forsynt med en not svarende til den kileformede fjær.

7. Skjøtforbindelse etter påstand 1, karakterisert ved at overgurtendene (1— 11) står i forbindelse over deler (40—34— 35—38) utformet som valselager.

8. Skjøtforbindelse etter påstand 1 og 7, karakterisert ved at benet (40), som forbinder et i forhold til overgurtbegrens-ningsplanet krummet fremspring (32) med overgurten (1) som motlager for naboelementet har en som valselager utformet flate (42) og at den på denne valselager - flate (42) anliggende flate (41) hos motlageret (34) selv er utformet som valse-lagerflate.

9. Skjøtforbindelse etter påstand 1, 7 og 8, karakterisert ved at det fremspring (32), som kommer til anlegg på et motlager (34) hos naboelementet, bare er anordnet over en del av overgurtbredden, mens der på den del av motlageret (34) som tilsvarer resten av overgurtbredden er anordnet fremspring (35), mot hvilke en motlager-liknende utformet del (38) hos et på enden av overgurten (1) anordnet endestykke (30) ligger an.

10. Skjøtforbindelse etter en av påstandene 1—9, karakterisert ved at de om-råder, innenfor hvilke overgurtendene (1— 11) over fremspring (18—25) bg motlager med buede anleggsflater (19—27) er huket sammen og låst ved not (22—29) og fjær (23—24—28), er anordnet forskjøvet i forhold til hinannen.

11. Skjøtforbindelse etter påstand 10, karakterisert ved at låsene ved not (22— 29) og fjær (23—24—28) ligger på begge sider av sammenhukningsanordningen bestående av fremspring (18—25) og motlager med buede anleggsflater (19—27).

12. Skjøtforbindelse etter påstand 8 og 9, karakterisert ved at områdene hos ende-stykkene (30), i hvilke delene (38) på fremspringene (35) hos motlageret (34) ligger an, er anordnet på begge sider av den del (35) hos motlageret (34), mot hvilken fremspringene (32) på endestykket (30) ligger an.