NO115528B

NO115528B -

Info

Publication number: NO115528B
Application number: NO65160225A
Authority: NO
Inventors: Robert M Jorda; Thomas J Robichaux; Sam G Gibbs
Original assignee: Shell Nv
Priority date: 1964-10-28
Filing date: 1965-10-26
Publication date: 1968-10-14
Also published as: GB1074058A; US3324665A; DE1634570A1; NL6513890A

Description

Fremgangsmåte til fastgjøring av konstruksjonselementer i en jordformasjon. Procedure for fixing structural elements in an earth formation.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fastgjøring og stabilisering av peler, forankringskabler og lignende konstruksjonselementer i en jordformasjon, og til økning The present invention relates to a method for fixing and stabilizing piles, anchoring cables and similar structural elements in an earth formation, and for increasing

av den lastbærende evne særlig med henblikk of the load-carrying capacity, especially with regard to

på deres motstand mot å trekkes ut fra j ordformas] onen. on their resistance to being extracted from the j ord form] on.

Det finnes ofte behov for stasjonære funda-menter eller peler så vel som kabler, som tåler There is often a need for stationary foundations or piles as well as cables, which can withstand

vekten av de på dem anbragte overbygninger the weight of the superstructures placed on them

og som motstår utvendige krefter som søker å and which resists external forces that seek to

trekke dem ut fra jordbunnen. Problemet med å pull them out of the soil. The problem with

skaffe slike pelkonstruksjoner blir særlig van-skelig når man ønsker å anbringe en slik over-bygning på dårlige j ordformas joner, f. eks. på obtaining such pile constructions becomes particularly difficult when you want to place such a superstructure on poor ground formations, e.g. on

løs eller sandaktig jordbunn. Slike jordformasjoner krever en inndrivning av meget lange loose or sandy soil. Such soil formations require a recovery of very long

peler for å skaffe den nødvendige lastbærende piles to provide the necessary load-bearing capacity

evne. I oljeindustrien f. eks. møter man meget ability. In the oil industry, e.g. you meet a lot

alvorlige problemer i forbindelse med stabilise- serious problems in connection with stabilization

ringen av peler brukt for å understøtte utenfor kysten liggende bore- og produksjons-plattfor-mer når disse peler er innsatt i dårlige j ordformas joner på havbunnen. Ved siden av vekten av selve plattformen må pelstrukturene kunne mot-stå de store uttrekkingskrefter som skyldes de bestandig virkende vannbølgekrefter og strøm-inger, særlig under storm og også under pakk-isdannelse. the ring of piles used to support offshore drilling and production platforms when these piles are inserted into poor soil formations on the seabed. In addition to the weight of the platform itself, the pile structures must be able to withstand the large pulling forces caused by the constantly acting water wave forces and currents, especially during storms and also during pack ice formation.

I de vanlige peler med glatte vegger over-føres en oppoverrettet aksial spenning på j ordformas j onen helt eller til en stor del ved over-flatefriksjon. Disse peler blir drevet inn så dypt som det er mulig, dvs. til en dybde ved hvilken overflatefriksjonen og den lastbærende evne av j ordformasj onen er tilstrekkelig stor for å mot-sette seg en ytterligere inntrengning av pelen i formasjonen. Det er også kjent å danne fremspring eller gripeelementer på de innsatte kon-struksjoner som virker som forankringsmidler for pelene. Disse kjente fremspring eller gripeelementer består av metalldeler og de virker temmelig effektivt som stabilisatorer når pelen er innført i hård jord eller sten. Disse metall - elementer er imidlertid av liten eller ingen verdi når pelen er innført i mindre fast jord, f. eks. i sandformet eller løs jord. Det er således klart at det finnes behov for en fremgangsmåte som effektivt vil fastgjøre en pelkonstruksjon i dårlige jordformasjoner. In the usual piles with smooth walls, an upward axial stress is transferred to the soil formation entirely or to a large extent by surface friction. These piles are driven in as deep as possible, i.e. to a depth at which the surface friction and the load-bearing capacity of the soil formation is sufficiently great to resist further penetration of the pile into the formation. It is also known to form protrusions or gripping elements on the inserted constructions which act as anchoring means for the piles. These known protrusions or gripping elements consist of metal parts and they act quite effectively as stabilizers when the pile is driven into hard soil or rock. However, these metal elements are of little or no value when the pile is driven into less firm soil, e.g. in sandy or loose soil. It is thus clear that there is a need for a method that will effectively secure a pile construction in poor soil formations.

bet er også kjent å fastgjøre peler ved å pumpe betongoppslemninger eller andre sement-materialer rundt eller fira det indre av pelen i den omgivende jordformasjon. Slike metoder er for-bundet med alvorlige ulemper som betydelig nedsetter motstanden mot uttrekking av pelene. Betong og andre vandige flytende eller opp-slemmede arter av sementaktige materialer har bestemte svakheter som minsker deres nytte som stabiliseringsmidler for pellignende kon-struksjoner. Betongen er f. eks. meget følsom overfor omgivelsene. En oppslemming av sement i ferskvann vil således hurtig sette seg (flash-set) og vil ikke riktig herdne når den kommer i en dårlig jordformasjon som inneholder sjø-vann, saltlake eller lignende. Når man forsøker å benytte sementoppslemminger i slike jordformasjoner er det funnet at oppslemmingen blir avvannet og danner en blandig som ikke lar seg pumpe. Under slike betingelser forårsaker også sjøvann osv. at sementen blir så utvannet at dens motstand mot de krefter som søker å trekke den ut blir betydelig minsket. Styrken av sementen eller betongen blir ytterligere minsket når man ønsker å sikre pelene mot uttrekking i leireaktige jordformasjoner. Dette skyldes den kjensgjerning at leirepartiklene forsøker å ab-sorbere vanninnholdet fra sementblandingen. Dette avvanner sementen og skaffer hulrom som vesentlig svekker hele sementstrukturen, dvs. at den smuldrer opp. bet is also known to secure piles by pumping concrete slurries or other cement materials around or drilling the interior of the pile into the surrounding soil formation. Such methods are associated with serious disadvantages that significantly reduce the resistance to pulling out the piles. Concrete and other aqueous liquid or slurried species of cementitious materials have certain weaknesses which reduce their usefulness as stabilizing agents for pile-like constructions. The concrete is e.g. very sensitive to the environment. A slurry of cement in fresh water will thus quickly set (flash-set) and will not harden properly when it enters a poor soil formation containing sea water, brine or the like. When attempting to use cement slurries in such soil formations, it has been found that the slurry is dewatered and forms a mixture that cannot be pumped. Under such conditions, sea water etc. also cause the cement to become so diluted that its resistance to the forces that seek to extract it is significantly reduced. The strength of the cement or concrete is further reduced when you want to secure the piles against pulling out in clay-like soil formations. This is due to the fact that the clay particles try to absorb the water content from the cement mixture. This dewaters the cement and creates voids that significantly weaken the entire cement structure, i.e. that it crumbles.

Når j ordformasj onen i hvilken pelen er drevet inn er forholdsvis gjennomtrengelig, vil de faste partikler i sementmaterialet i det hele tatt ikke flyte ut i jordformasjonen. Istedenfor vil de faste stoffer filtrere ut på overflaten av formasjonen, og bare vanninnholdet av blandingen vil flyte i formasjonsmassen. Dette overlater bare en tynn hinne av avvannet sement i hul-rommet som er dannet ved å innføre pelen, og en slik situasjon øker ikké i særlig grad uttrek-kingsmotstanden av pelen. Dessuten hår ikké sement noen høy bindihgsåffinitét for metall og brekker lett ved det punkt hvor déher for-bundet med métållpelen hår sistnevnte blir ut-satt for sterke eller plutselige uttrekkihgskref ter. When the soil formation into which the pile is driven is relatively permeable, the solid particles in the cement material will not flow out into the soil formation at all. Instead, the solids will filter out on the surface of the formation, and only the water content of the mixture will flow in the formation mass. This leaves only a thin film of dewatered cement in the cavity formed by inserting the pile, and such a situation does not particularly increase the pullout resistance of the pile. Moreover, cement does not have a high binding affinity for metal and breaks easily at the point where it is connected to the metal pile when the latter is subjected to strong or sudden pulling forces.

Oppfinnelsen skaffer en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken disse ulemper av kjente metall-f astgjøririgsmidler eller séméhtaktige fremspring blir overvunnet. Oppfinnelsen tilveiebrin-ger en fremgangsmåte til fastgjøring av et av-langt konstruksjonselement som hår en lastbærende e<v>rie i jordformasjoner;karakterisertved at man a) anbringer et parti av dette ele-ment innenfor jordformasjonéh, b) innfører en pumpbaf flytende blanding av en polyepoksyd som har i gjennomsnitt mere enn éri epoksy-' gruppe pr. molekyl og minst et 5 pst.'s støkio-metrisk overskudd av et herdningsmiddel med flere amino-hydrogenatomer gjennom et rør i jordformasjonen, c) presser den flytende blanding utover i formasjonen i nærheten av den nederste ende av konstruksjonselementet for å danne en sone i hvilken blandingen er i berø-ring med den nederste ende av elementet og jordformasjonen, og d) lar blandingen herdne. Blandinger ifølge oppfinnelsen omfatter pump-bare oljeaktige flytende blandinger som ikke påvirkes av vann, dvs. at de ikke vil bli avvannet eller fortynnet og danne en ikke pumpbar masse, som det er tilfellet med betong eller sement. Dessuten skal de foretrukne flytende blandinger størkne med en hastighet som kan forutsies, i berøring med sjøvann og andre vandige oppløsninger som innvirker på herdningen eller settingen av sementen. Herdningen av de flytende blandinger ifølge oppfinnelsen er også upåvirket av leireaktige partikler som, som nevnt tidligere, svekker sementblandinger og gjør at de smuldrer. The invention provides a method by means of which these disadvantages of known metal fixing agents or séméhtic protrusions are overcome. The invention provides a method for fixing an elongated construction element that forms a load-bearing element in soil formations; characterized by a) placing a part of this element within the soil formation, b) introducing a pumpable liquid mixture of a polyepoxide that has, on average, more than éri epoxy group per molecule and at least a 5 percent stoichiometric excess of a multi-amino hydrogen atom curing agent through a pipe in the soil formation, c) forcing the liquid mixture outward into the formation near the lower end of the structural element to form a zone in wherein the mixture is in contact with the lower end of the element and the soil formation, and d) allowing the mixture to harden. Mixtures according to the invention comprise pumpable oily liquid mixtures which are not affected by water, i.e. they will not be dewatered or diluted and form a non-pumpable mass, as is the case with concrete or cement. Also, the preferred liquid mixtures should solidify at a predictable rate when in contact with seawater and other aqueous solutions that affect the hardening or setting of the cement. The hardening of the liquid mixtures according to the invention is also unaffected by clay-like particles which, as mentioned earlier, weaken cement mixtures and cause them to crumble.

Dessuten kan den foretrukne flytende blanding ifølge oppfinnelsen brukes for stabilisering av peler i en forholdsvis gjennomtrengelig jordformasjon, hvor kjente sement-materialer ikke er virksomme fordi de suspenderte faste partikler, som i de kjente blandinger er nødvendige for å danne en fast sementslam, filtrerer ut til overflaten av formasjonen. Da den foretrukne blanding ifølge oppfinnelsen er fri for faste stoffer og danner en pumpbar oljeaktig væske, herdner blandingen til et fast materiale, likegyldig om den befinner seg i selve jordmassen eller i nærheten av den, og den kan derfor herdne så vel i sandf ormede formasjoner som i forholdsvis u-gjennomtrengelige formasjoner. Moreover, the preferred liquid mixture according to the invention can be used for the stabilization of piles in a relatively permeable soil formation, where known cement materials are not effective because the suspended solid particles, which in the known mixtures are necessary to form a solid cement slurry, filter out to the surface of the formation. Since the preferred mixture according to the invention is free from solids and forms a pumpable oily liquid, the mixture hardens into a solid material, regardless of whether it is in the soil mass itself or near it, and it can therefore harden as well in sandy formations as in relatively impermeable formations.

Ennvidere, vil den foretrukne blanding ifølge oppfinnelsen hefte til fuktige overflater og størkne for å danne en meget sterkere binding med metallpeler' og med jordformasjonen enn tidligere kjente materialer. Forsøk har vist at under identiske betingelser hadde blandingen ifølge oppfinnelsen en skjærstyrke som var minst 2 til 8 ganger større enn skjærstyrken av sementblandinger. Endelig er den størknede har-piksblanding ifølge oppfinnelsen elastisk og ikke sprø og tåler bedre slag enn betongen. Furthermore, the preferred composition of the invention will adhere to moist surfaces and solidify to form a much stronger bond with metal piles and with the soil formation than previously known materials. Experiments have shown that under identical conditions the mixture according to the invention had a shear strength that was at least 2 to 8 times greater than the shear strength of cement mixtures. Finally, the solidified resin mixture according to the invention is elastic and not brittle and withstands impacts better than concrete.

Det er dessuten mulig ved oppfinnelsen å minske både antallet av peler som er nødvendig for å danne et tilfredsstillende fundament, og dybden til hvilken pelene må drives inn. It is also possible with the invention to reduce both the number of piles that are necessary to form a satisfactory foundation, and the depth to which the piles must be driven.

Polyepoksyder brukt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter de organiske materialer som har gjennomsnittlig mere enn én vic- Polyepoxides used in the method according to the invention comprise the organic materials which have on average more than one vic-

epoksygruppe, dvs. mere enn én epoxy group, i.e. more than one

gruppe pr. molekyl. Disse materialer kan være mettet eller umettet, alifatisk, cykloalifåtisk, aromatisk eller heterocyklisk, og de kan være substituert med substituenter, så som klor, hy-droksylgrupper og eter-radikaler; De bør imidlertid ikke ha aktive grupper, såsom isocyanåt-grupper, som reagerer med vann. group per molecule. These materials may be saturated or unsaturated, aliphatic, cycloaliphatic, aromatic or heterocyclic, and they may be substituted with substituents such as chlorine, hydroxyl groups and ether radicals; However, they should not have active groups, such as isocyanate groups, which react with water.

For klarhetens skyld vil mange polyepoksyder, og særlig de som ef av polymerisk art; be-skrives i uttrykk av epoksy-ekvivalens. Uttryk ket «epoksy-ekvivaléns» betegner antallet åv epoksy-grupper i et gjéhhoihsnittlig molekyl av poiyepdksydét. Epoksy-ekvivalenséh erholdes ved å dele den gjennomsnittlige iriolékylvékt av polyepoksydet méd den ekvivalente vekt av epoksy-dét. For the sake of clarity, many polyepoxides, and especially those ef of a polymeric nature; is described in terms of epoxy equivalence. The term "epoxy equivalence" denotes the number of epoxy groups in an average molecule of the epoxy resin. Epoxy equivalence is obtained by dividing the average irioleic weight of the polyepoxide by the equivalent weight of the epoxy.

Hvis polyepoksydet består av en enkel forbindelse og ållé epoksygriipper eir intakte, vil epoksy-ekvivalensen være et helt tall, så som 2, 3, 4 og lignende. Når det imidlertid gjelder polyepoksyder av polymer type, kan mange materialer inneholde en del av mohomere itiono-epoksydef eller visse epdksygirupper kan være hydratisért eller på annen måte omsattbg/eller inneholde makromolekyler med en litt annen molekylvekt, så at epoksy-ekvivalens-verdiene kan være temmélig lave og inneholde brøkver-dieir. Det polymere materiale kan f. eks. ha epoksy-ekvivalensverdier på 1,5,1,8, 2,5 bg lignende. If the polyepoxy consists of a single compound and all epoxy resins are intact, the epoxy equivalence will be a whole number, such as 2, 3, 4 and the like. However, in the case of polymer-type polyepoxides, many materials may contain a portion of monomeric itiono-epoxydef or certain epdoxy groups may be hydrated or otherwise reactedbg/or contain macromolecules of a slightly different molecular weight, so that the epoxy equivalence values may be quite low and contain fractions. The polymeric material can e.g. have epoxy equivalence values of 1.5,1.8, 2.5 bg similar.

Foretrukne polyepoksyder er epoksy-poly-étere åv flerverdige fenoler som kan erholdes ved å omsette én flervéirdig fehbl ihéd ét hålo-genholdig epoksyd eller dihalogenhydrin i nærvær av et alkalisk håldgehhbldig epoksyd eller dihalogenhydrin i nærvær av ét alkalisk médium. Flerverdige fenoler som kari brukes foir dette for-mål éf enkjérnede fenoler så som resorcinol; ca-téchol; hydrokinon, metyl-resorcinol og flerkjer-nédé fenoler, så som 2;2-bis(4-hydroksyfenyl)-pfopåri (Bisfenol-A), 2,2-bis(4-hydroksyfenyl)-butan, 4,4'-dihydroksybénzofenon, bis (4-hydrok-syfenyl)-etan, 2,2-bis(4-hydroksyfenyl)-pentan, 1,5-dihydroksynaftalen, novolakker og resoler. De haldgénholdige epoksyder kan også f: eks. være representert av 3-klor-l,2-epoksybutan; 3-birom-l,2-epoksyheksan, 3-klor-l,2-epoksyoktan, dg lignende. Preferred polyepoxides are epoxy polyethers of polyvalent phenols which can be obtained by reacting one polyvalent phenol in a halogen-containing epoxide or dihalohydrin in the presence of an alkaline-containing epoxide or dihalohydrin in the presence of an alkaline medium. Polyvalent phenols such as curry are used for this purpose and mononuclear phenols such as resorcinol; ca-téchol; hydroquinone, methyl-resorcinol and polynuclear phenols, such as 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-pfopari (Bisphenol-A), 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-butane, 4,4'-dihydroxybenzophenone , bis (4-hydroxyphenyl)-ethane, 2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-pentane, 1,5-dihydroxynaphthalene, novolaks and resols. The haldgen-containing epoxides can also e.g. be represented by 3-chloro-1,2-epoxybutane; 3-bibromo-1,2-epoxyhexane, 3-chloro-1,2-epoxyoctane, etc.

Mdnomer-produkter fremstilt ved hjelp av fremgangsmåten fra tovérdige fenoler og epi-klorhydrin kan være representert av den generelle formel: Mdnomer products prepared by the process from divalent phenols and epichlorohydrin can be represented by the general formula:

hvor R betegner et toverdig hydrokarbon-radikal av den tovérdige fénol. De polymere produkter vil Vanligvis ikke være et enkelt molekyl, men de vil danne en komplisert blanding av glycidylpo-lyeterer med den generelle formel: where R denotes a divalent hydrocarbon radical of the divalent phenol. The polymeric products will not usually be a single molecule, but will form a complex mixture of glycidyl polyethers with the general formula:

hvor R er et toverdig hydrokarbon-radikal av den tovérdige fenol, og n er et helt tall fra rekken 0,1, 2, 3 osv. Skjønt for et enkelt molekyl av poly-eteren er n et helt tall, forårsaker den kjensgjerning at den erholdte polyeter ér en blanding av forbindelser, at den bestemte verdi for n er et gjennomsnittstall som ikke behøver å være 0 eller et helt tall som nevnt ovenfor. where R is a divalent hydrocarbon radical of the divalent phenol, and n is an integer from the series 0,1, 2, 3, etc. Although for a single molecule of the polyether n is an integer, it causes the fact that the obtained polyether is a mixture of compounds, that the determined value for n is an average number which does not have to be 0 or an integer as mentioned above.

Foretrukne representanter for den ovenfor beskrevne gruppe av polyepoksyder er glycidyl-polyeterer av tovérdige fenoler, og særlig 2,2-bis-(4-hydroksyfenyl)-propan, som har en epoksy-ekvivålént mellom 1,0 og 2,0 og en molekylvekt mellom 250 og 900. Særlig foretrukket ér de po-lyeterer som har et mykningspunkt, beregnet ved Durrans kvikksølvmetode, som ikke er større enn 80°C. Preferred representatives of the above-described group of polyepoxides are glycidyl polyethers of divalent phenols, and in particular 2,2-bis-(4-hydroxyphenyl)-propane, which has an epoxy equivalent range between 1.0 and 2.0 and a molecular weight between 250 and 900. Particularly preferred are those polyethers which have a softening point, calculated by Durran's mercury method, which is not greater than 80°C.

En annen gruppe av polyepoksyder omfatter glycidyléterer åV novolakk-harpikser, hvilke harpikser erholdes ved å kondensere én aldehyd med en flervéirdig fenol. En typisk representant av denne klasse éf époksyharpiksen fra formalde-hyd-2,2-bis (4-hydroksyfenyl) -propan novolakk-harpiks. Another group of polyepoxides includes glycidyl ethers and novolak resins, which resins are obtained by condensing one aldehyde with a polyhydric phenol. A typical representative of this class is the epoxy resin from formaldehyde-2,2-bis(4-hydroxyphenyl)-propane novolak resin.

Andre polyepoksyder er polyglycidyleterer av flerverdige alkoholer, så som glycerol, trimetyl-olpropan og peritaerytritol; og polyglycidyl-est-rer av flerverdige karboksylsyrer, så som ftal-syre, isoftalsyre og tereftalsyre. Other polyepoxides are polyglycidyl ethers of polyhydric alcohols, such as glycerol, trimethylolpropane and peritaerythritol; and polyglycidyl esters of polyvalent carboxylic acids, such as phthalic acid, isophthalic acid and terephthalic acid.

Herdningsmidlené som kan kombineres med Hardeners that can be combined with

.de nevnte polyepoksyder ved fremgangsmåten Jfølge oppfinnelsen er forbindelser som har .the mentioned polyepoxides by the method according to the invention are compounds which have

H H

i t in t

flere aktive hydrogenatomer, dvs. flere —N— grupper, hvor N er en amino-nitrogen, f. eks. several active hydrogen atoms, i.e. several —N— groups, where N is an amino nitrogen, e.g.

den som er til stede i polyaminer og polyamider som inneholder amino-grupper. that which is present in polyamines and polyamides containing amino groups.

Foretrukne alifatiske polyaminer er alkylen-polyaminer med formelen: Preferred aliphatic polyamines are alkylene polyamines of the formula:

hvor R er et alkylen-radikal eller et hydrokarbon-substituert alkylen-radikal, og n er et heit tall på minst 1, idet det ikke finnes noen øvre grense for antallet av alkylengrupper i mole-kylet. where R is an alkylene radical or a hydrocarbon-substituted alkylene radical, and n is a hot number of at least 1, as there is no upper limit to the number of alkylene groups in the molecule.

Eksempler for polyaminer er blant annet, etylendiamin, dietylen-triamin, trietylen-tetra-min, tetraetylen-pentamin, 1,4-diaminbutan, 1,3-diaminbutan, heksametylen-diamin, 3-(N-iso-propylamin) -propylamin;N,N'-dietyl-l,3-propan-diamin, heksapropylen-heptamin og N,N'-dibu-tyl-l;6-heksandiamin. Examples of polyamines are, among others, ethylenediamine, diethylenetriamine, triethylenetetramine, tetraethylenepentamine, 1,4-diaminebutane, 1,3-diaminebutane, hexamethylenediamine, 3-(N-iso-propylamine)-propylamine ;N,N'-diethyl-1,3-propane-diamine, hexapropylene-heptamine and N,N'-dibutyl-1;6-hexanediamine.

Særlig foretrukket er polyetylen-polyaminer omfattende 20—80 vektprosent av polyetylen-polyaminer som har gjennomsnittlige moiekyl-vekter i området 200—500. Disse polyetyien-poiy-aminer med høy molekylvekt starter vanligvis med tetraetylen-pentamin og inneholder beslek-tede høyere polymerer som blir mere kompliserte ettersom deres molekylvekt øker. De resterende 80—20 pst. av blandingen utgjøres av dietylen-triamin brukt i en slik mengde at blandingen er flytende ca. ved romtemperatur (15—25°C). Blandinger av polyetylen-polyaminer med høye molekylvekter erholdes normalt som bunnpro-dukter ved prosessen for fremstilling av etylen-diamin. Particularly preferred are polyethylene polyamines comprising 20-80 weight percent of polyethylene polyamines which have average molecular weights in the range 200-500. These high molecular weight polyethylene polyamines usually start with tetraethylene pentamine and contain related higher polymers that become more complex as their molecular weight increases. The remaining 80-20 per cent of the mixture is made up of diethylene triamine used in such a quantity that the mixture is liquid approx. at room temperature (15-25°C). Mixtures of polyethylene polyamines with high molecular weights are normally obtained as bottom products in the process for the production of ethylene diamine.

Andre eksempler for polyaminer er poiyami-ner som har én eller flere cykioalifatiske ringer, så som f. eks. l-cykloheksylamino-3-aminopro-pan, 1,4-diaminocykloheksan, 1,3-diaminocyklo-pentan, di(aminocykloheksyl)metan, di(aminocykloheksyl) -sulf on, 1,3-di (aminocykloheksyl) - propan, 4-isopropyl-l,2-diaminocykloheksan, 2,4-diaminocykloheksan, N,N'-dietyl-l,4-diaminocykloheksan og lignende. Foretrukne representanter for denne gruppe omfatter polyaminer som har minst én amino- eller alkyl-substituert aminogruppe direkte knyttet til en cykloalifatisk ring som inneholder fra 5 til 7 karbonatomer. Disse cykloalifatiske aminer erholdes fortrinnsvis ved hydrering av den tilsvarende aromatiske amin. Således erholdes di (aminocykloheksyl) me-tan ved å hydrere metylendianilin. Other examples of polyamines are polyamines which have one or more cycloaliphatic rings, such as e.g. 1-cyclohexylamino-3-aminopropane, 1,4-diaminocyclohexane, 1,3-diaminocyclopentane, di(aminocyclohexyl)methane, di(aminocyclohexyl)-sulfone, 1,3-di(aminocyclohexyl)-propane, 4 -isopropyl-1,2-diaminocyclohexane, 2,4-diaminocyclohexane, N,N'-diethyl-1,4-diaminocyclohexane and the like. Preferred representatives of this group include polyamines having at least one amino- or alkyl-substituted amino group directly attached to a cycloaliphatic ring containing from 5 to 7 carbon atoms. These cycloaliphatic amines are preferably obtained by hydrogenation of the corresponding aromatic amine. Thus, di(aminocyclohexyl)methane is obtained by hydrogenating methylenedianiline.

I betraktning kommer også heterocykliske polyaminer, så som N-(aminoalkyl)piperaziner, f. eks. N-aminoetylpiperazin og N-aminobutyl-piperazin. Heterocyclic polyamines, such as N-(aminoalkyl)piperazines, e.g. N-aminoethylpiperazine and N-aminobutyl-piperazine.

Andre egnede polyaminer er produkter fremstilt ved å omsette de ovenfor beskrevne alkylen-polyaminer med monoepoksyder, polyepoksyder eller umettede nitriler i slike mengder at visse, men ikke alle aktive aminohydrogenatomer er fjernet. Other suitable polyamines are products prepared by reacting the above-described alkylene polyamines with monoepoxides, polyepoxides or unsaturated nitriles in such quantities that certain, but not all, active amino hydrogen atoms have been removed.

Andre egnede materialer omfatter imidazo-lin-forbindelser fremstilt ved å omsette monokarboksylsyrer med polyaminer, og representert av formelen Other suitable materials include imidazoline compounds prepared by reacting monocarboxylic acids with polyamines, and represented by the formula

hvor X er et etylen-radikal, R' er et langkjedet hydrokarbonradikal og fortrinnsvis et som inneholder minst 12 karbonatomer, og R er et or-ganisk radikal inneholdende en amin- eller ami-nosubstituert gruppe. Særlig foretrukne representanter for denne gruppe er de som erholdes ved å omsette polyalkylenpolyaminer med lang-kjedede monokarboksylsyrer, f. eks. med syrer som inneholder minst 12 og fortrinnsvis 16—30 karbonatomer. where X is an ethylene radical, R' is a long-chain hydrocarbon radical and preferably one containing at least 12 carbon atoms, and R is an organic radical containing an amine- or amino-substituted group. Particularly preferred representatives of this group are those obtained by reacting polyalkylene polyamines with long-chain monocarboxylic acids, e.g. with acids containing at least 12 and preferably 16-30 carbon atoms.

Særlig foretrukne materialer som har flere, aminohydrogenatomer er polyamider av en poly-karboksylsyre inneholdende minst 7 karbonatomer pr. molekyl og en alifatisk polyamin, idet det resulterende produkt har frie aminogrupper. Mest foretrukket er polyamider avledet fra poly-meriserte umettede fettsyrer, så som dimeri-serte og trimeriserte umettede fettsyrer erholdt ved å opphete, polymerisere og tørke fettolje-syrer under kjente betingelser. Uttrykket «poly-meriserte umettede fettsyrer» som brukes her omfatter en polymerisert blanding av dimeri-serte syrer, trimeriserte syrer, høyere polymeri-serte syrer samt små mengder av en resterende monomer. Particularly preferred materials which have several amino hydrogen atoms are polyamides of a polycarboxylic acid containing at least 7 carbon atoms per molecule and an aliphatic polyamine, the resulting product having free amino groups. Most preferred are polyamides derived from polymerized unsaturated fatty acids, such as dimerized and trimerized unsaturated fatty acids obtained by heating, polymerizing and drying fatty oil acids under known conditions. The term "polymerized unsaturated fatty acids" used here includes a polymerized mixture of dimerized acids, trimerized acids, higher polymerized acids as well as small amounts of a residual monomer.

De alifatiske polyaminer som brukes for å fremstille polyamidene er fortrinnsvis alkylen-polyaminer og polyalkylenpolyaminer, så som etylen-diamin, dietylen-triamin, trietylentetra-min, tetraetylen-pentamin, 1,4-diaminobutan, The aliphatic polyamines used to prepare the polyamides are preferably alkylene polyamines and polyalkylene polyamines, such as ethylenediamine, diethylenetriamine, triethylenetetramine, tetraethylenepentamine, 1,4-diaminobutane,

1,3-diaminobutan, heksametylen-diamin, 3-(N-isopropylamino)-propylamin og lignende. 1,3-diaminobutane, hexamethylenediamine, 3-(N-isopropylamino)propylamine and the like.

Særlig foretrukne polyamider har en viskositet mellom 10 og 1750 poise ved 40°C, fortrinnsvis 20 til 250 poise ved 40°C. De foretrukne polyamider har også aminverdier mellom 30 og 450. Amintallet er antallet av milligram av KOH-ekvivalenten til de frie aminogrupper som finnes i 1 gram av polyamidet. Particularly preferred polyamides have a viscosity between 10 and 1750 poise at 40°C, preferably 20 to 250 poise at 40°C. The preferred polyamides also have amine values between 30 and 450. The amine number is the number of milligrams of the KOH equivalent of the free amino groups found in 1 gram of the polyamide.

Særlig viktige er de flytende polyamider som fremstilles ved kondensasjon av polymerisert linoljesyre med en alifatisk polyamin, f. eks. dietylen-triamin, og som har følgende egenskaper: aminverdi 210—230, viskositet 500—700 poise ved 40°C, sp.vekt på 0,99 og som veier omtrent 4 kg pr. gram. Particularly important are the liquid polyamides produced by condensation of polymerized linoleic acid with an aliphatic polyamine, e.g. diethylene triamine, and which has the following properties: amine value 210-230, viscosity 500-700 poise at 40°C, sp.weight of 0.99 and which weighs approximately 4 kg per gram.

Polyamider som brukes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har minst 2 hydrogenatomer knyttet til aminonitrogen-atomer. Slike produkter erholdes ved å regulere forholdet mellom reagensene således at det alltid finnes minst to aminohydrogenatomer ved å bruke et overskudd av polyaminreagensen. Polyamides used in the method according to the invention have at least 2 hydrogen atoms linked to amino nitrogen atoms. Such products are obtained by regulating the ratio between the reagents so that there are always at least two amino hydrogen atoms by using an excess of the polyamine reagent.

Akseleratoren kan også inngå i den flytende blanding. Foretrukne akseleratorer er fenol-forbindelser, tertiære aminer, merkaptaner. Særlig foretrukket er fenol og tri(dimetylaminometyl)-fenol. Andre fenol-forbindelser, f. eks. alkylsub-stituerte fenoler kan også brukes. Mengden av disse akseleratorer varierer vanligvis fra ca. 0,1 til 5 vektprosent av aminherdningsmidlet. The accelerator can also be included in the liquid mixture. Preferred accelerators are phenol compounds, tertiary amines, mercaptans. Particularly preferred are phenol and tri(dimethylaminomethyl)phenol. Other phenol compounds, e.g. alkyl-substituted phenols can also be used. The amount of these accelerators usually varies from approx. 0.1 to 5 percent by weight of the amine curing agent.

Mengden av polyepoksyd og av materialet som har aminohydrogenet kan variere i stor ut-strekning. Mengden av det materiale som har aminohydrogenet bør være minst et 5 psfs; og fortrinnsvis ikke mere enn 50 pst.'s-støkiomet-risk overskudd i forhold til polyepoksydet. Med støkiometriske mengder forståes i beskrivelsen og kravene den mengde som er nødvendig for å levere et aminohydrogen for hver epoksygruppe som skal omsettes. The amount of polyepoxide and of the material having the amino hydrogen can vary widely. The amount of material having the amino hydrogen should be at least 5 psfs; and preferably no more than 50 percent stoichiometric excess in relation to the polyepoxide. In the description and requirements, stoichiometric amounts are understood to mean the amount necessary to supply an amino hydrogen for each epoxy group to be reacted.

Blandingen av polyepoksyd og herdningsmidlet ifølge oppfinnelsen er en pumpbar væske som kan inneholde oppløsningsmidler, så som flytende alifatiske, aromatiske og cykloalifatiske hydrokarboner, ketoner, eterer, alkoholer og blandinger derav. Egnede oppløsningsmidler for polyepoksydene er xylen, aromatiske ekstrakter fra parafinolje eller smøreolje, eller tung kata-lytisk cracket olje, generelt oljer som koker over 80°C, og fortrinnsvis mellom 176 og 345°C. Et særlig fordelaktig oppløsningsmiddel for polyepoksydet er et aromatisk parafinoljeekstrakt som koker mellom 176°C og 265°C, og som har et aromatisk innhold på minst 80 vektprosent, idet resten er mettede ikke aromatiske hydrokarboner. The mixture of polyepoxide and the curing agent according to the invention is a pumpable liquid which can contain solvents, such as liquid aliphatic, aromatic and cycloaliphatic hydrocarbons, ketones, ethers, alcohols and mixtures thereof. Suitable solvents for the polyepoxides are xylene, aromatic extracts from paraffin oil or lubricating oil, or heavy catalytic cracked oil, generally oils boiling above 80°C, and preferably between 176 and 345°C. A particularly advantageous solvent for the polyepoxide is an aromatic paraffin oil extract which boils between 176°C and 265°C, and which has an aromatic content of at least 80% by weight, the remainder being saturated non-aromatic hydrocarbons.

Egnede oppløsningsmidler for det amino-hydrogenholdige herdningsmiddel er lavere alkoholer og ketoner, så som etanol, isopropanol og aceton. Suitable solvents for the amino-hydrogen-containing curing agent are lower alcohols and ketones, such as ethanol, isopropanol and acetone.

Polyepoksyd og herdningsmidlet kan opplø-ses separat i et oppløsningsmiddel, og begge opp-løsninger kan blandes sammen før bruken. Vis-kositeten av oppløsningene er fortrinnsvis mellom 1 og 100 centipoise ved temperaturen som den behandlede jordformasjon har, og konsen-trasjonen av polyepoksydet og herdningsmidlet i disse oppløsninger kan variere fra 5 til 20 vo-lumprosent. Det kan brukes også høyere konsen-trasjoner. Polyepoxy and the curing agent can be dissolved separately in a solvent, and both solutions can be mixed together before use. The viscosity of the solutions is preferably between 1 and 100 centipoise at the temperature of the treated soil formation, and the concentration of the polyepoxide and the curing agent in these solutions can vary from 5 to 20 percent by volume. Higher concentrations can also be used.

Blandingene som kan brukes ved oppfinnelsen er illustrert med et eksempel. Polyeter A er en flytende polyglycidyl-eter av 2,2-bis(4-hydr-oksy-fenyl)propan med en epoksyekvivalentvekt på 200, molekylvekt på 350 og en viskositet på 150 poise ved 25°C. The mixtures which can be used in the invention are illustrated by an example. Polyether A is a liquid polyglycidyl ether of 2,2-bis(4-hydroxy-phenyl)propane with an epoxy equivalent weight of 200, molecular weight of 350 and a viscosity of 150 poise at 25°C.

Eksempel.Example.

Dette eksempel illustrerer fremstillingen av en flytende blanding inneholdende polyeter A og en polyamid av dimerisert linoljesyre og dietylen-triamin. This example illustrates the preparation of a liquid mixture containing polyether A and a polyamide of dimerized linoleic acid and diethylene triamine.

Blandingen ble fremstilt ved å blande sammen følgende bestanddeler i de viste mengder: Deler Polyamid av dimerisert linoljesyre og The mixture was prepared by mixing together the following components in the amounts shown: Parts Polyamide of dimerized linoleic acid and

dietylamin med en aminverdi på 306 80 Polyeter A 20 diethylamine with an amine value of 306 80 Polyether A 20

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og andre fordeler derav vil bedre forståes av den følgende beskrivelse under henvisning til ved-føyede tegninger, hvor: Fig. 1 er et skjematisk riss, delvis i lengde-snitt som illustrerer en pelkonstruksjon stabilisert i jordformasjonen ved hjelp av en størknet masse, og viser dessuten den generelle anordning av et foretrukket apparat i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom bunnen av en hul pel og illustrerer en foretrukket utførelse av anordningen av hullet. Fig. 3 er et tverrsnitt som illustrerer en va-riasjon av størrelsen og formen av den størk-nede masse. Fig. 4 er et vertikalsnitt gjennom den nedre ende av en modifisert pelkonstruksjon stabilisert i jordformasjonen ved hjelp av en størknet flytende masse i samsvar med oppfinnelsen, og Fig. 5 er et skjematisk riss, delvis i lengde-snitt, og viser andre trekk ved oppfinnelsen. Fig. 1 viser en beholder 10 inneholdende en væske 11, hvilken beholder hviler på overflaten 12 av jorden. En hul ledning 13 leder fra det indre av beholderen 10 til en pumpe 14. På lignende måte forbinder ledningen 15, forsynt med en trykkmåler 16 og en bøyelig kobling 17, pumpen 14 med toppen av en hul sylindrisk pel med lukket bunn, vist generelt ved 18. Pelen 18 er vist som trengende inn i en generelt ikke konsolidert jordformasjon 19 av løst materiale, så som sand og/eller grus, og har en avtagbar dek-sel 21. En neopren-kule 22 som har en diameter som er omtrent lik den innvendige diameter av pelen 18 er vist i en stilling i nærheten av den nedre ende av pelen hvor den ble pumpet inn i retning av pilen. Bunnen av pelen er lukket av et lokk 24 av en hvilken som helst konfigura-sjon. Nær den lukkede bunn 24 av pelen 18 er en rekke hull 25 anordnet således at en harpiks-dannende blanding 26 kan flyte fra det indre av pelen i den omgivende jordformasjon 19. En inn-vendig ringformet ansats 23 hindrer passerin- The method according to the invention and other advantages thereof will be better understood from the following description with reference to the attached drawings, where: Fig. 1 is a schematic view, partly in longitudinal section, illustrating a pile construction stabilized in the soil formation by means of a solidified mass , and also shows the general arrangement of a preferred apparatus in accordance with the invention. Fig. 2 is a vertical section through the bottom of a hollow pile and illustrates a preferred embodiment of the arrangement of the hole. Fig. 3 is a cross-section illustrating a variation of the size and shape of the solidified mass. Fig. 4 is a vertical section through the lower end of a modified pile construction stabilized in the soil formation by means of a solidified liquid mass in accordance with the invention, and Fig. 5 is a schematic drawing, partly in longitudinal section, and shows other features of the invention . Fig. 1 shows a container 10 containing a liquid 11, which container rests on the surface 12 of the earth. A hollow line 13 leads from the interior of the container 10 to a pump 14. In a similar manner, the line 15, provided with a pressure gauge 16 and a flexible coupling 17, connects the pump 14 with the top of a hollow cylindrical pile with a closed bottom, shown generally at 18. The pile 18 is shown as penetrating a generally unconsolidated soil formation 19 of loose material, such as sand and/or gravel, and having a removable cover 21. A neoprene ball 22 having a diameter approximately equal to the inside diameter of the pile 18 is shown in a position near the lower end of the pile where it was pumped in in the direction of the arrow. The bottom of the pile is closed by a lid 24 of any configuration. Near the closed bottom 24 of the pile 18, a series of holes 25 are arranged so that a resin-forming mixture 26 can flow from the interior of the pile into the surrounding soil formation 19. An internal ring-shaped shoulder 23 prevents the passage of

gen av kulen 22 i den nederste del av pelen 18 og hindrer derved at væsken fra reservoaret pas-serer i formasjonen. gene of the ball 22 in the lower part of the pile 18 and thereby prevents the liquid from the reservoir from passing into the formation.

Som vist på fig. 2 omfatter en foretrukket form for utformningen av hullet nær bunnen 24 av pelen 18, tre lag av fire hull 25, hvor de fire hull i hvert lag ligger i en innbyrdes avstand på 90°. Hvert lag er dreiet i 45° i forhold til den (de) tilstøtende lag, og det finnes fortrinnsvis en avstand på 7,5 cm mellom lagene for å sikre en ensartet strømning av den flytende blanding. Denne type av hullanordningen forårsaker at det flytende materiale 26 danner en fast masse eller en plugg-lignende krage som fullstendig omgir den nedre ende av pelen 18 (se fig. 1). As shown in fig. 2 comprises a preferred form for the design of the hole near the bottom 24 of the pile 18, three layers of four holes 25, where the four holes in each layer are at a mutual distance of 90°. Each layer is rotated 45° in relation to the adjacent layer(s), and there is preferably a distance of 7.5 cm between the layers to ensure a uniform flow of the liquid mixture. This type of hole arrangement causes the liquid material 26 to form a solid mass or plug-like collar that completely surrounds the lower end of the pile 18 (see Fig. 1).

Det er av og til ønsket at materialet 26 danner knapplignende fremspring på den utvendige overflate av pelen 18. Et slikt resultat kan opp-nås gjennom en passende avstand av huller 25 eller ved å presse en mindre mengde av det flytende materiale 26 ut i formasjonen 19. Således viser fig. 3 et tverrsnitt av en pel som er stabilisert i en ikke konsolidert jordformasjon 19 ved hj elp av størknede fremspring 27 av det flytende materiale. It is sometimes desired that the material 26 forms button-like projections on the outer surface of the pile 18. Such a result can be achieved through a suitable spacing of holes 25 or by pressing a smaller amount of the liquid material 26 out into the formation 19 Thus, fig. 3 a cross-section of a pile which is stabilized in an unconsolidated soil formation 19 by means of solidified projections 27 of the liquid material.

Fig. 4 illustrerer en hul pel 20 som ved sin nedre ende har en konstruksjon som er litt modifisert i forhold til den som er vist på fig. 1-3. Som vist, er den nedre ende av den modifiserte pel forsynt med en del 29 med minsket diameter forsynt med radialt fremspringende strevere 30. Streverne 30 kan være utformet som ringformede skiver eller de kan være utformet som sta-ver. I begge tilfelle er de anordnet i lengde-avstander langs delen 29 med minsket diameter, så at de alternerer med hull-lagene 25. Bruken av strevere 30 danner en rekke av avstander som vesentlig øker skjæremotstanden av den størknede harpikskrage 31 mot utdrivningskref-tene, særlig i forholdsvis hårde eller kompakte jordformasjoner, som vist ved 32. Fig. 4 illustrates a hollow pile 20 which at its lower end has a construction which is slightly modified in relation to that shown in fig. 1-3. As shown, the lower end of the modified pile is provided with a reduced diameter portion 29 provided with radially projecting struts 30. The struts 30 may be designed as annular disks or they may be designed as rods. In both cases, they are arranged at longitudinal distances along the part 29 of reduced diameter, so that they alternate with the hole layers 25. The use of struts 30 forms a series of distances which substantially increase the shear resistance of the solidified resin collar 31 against the forces of expulsion, especially in relatively hard or compact soil formations, as shown at 32.

I henhold til oppfinnelsen blir den hule pel 18 med lukket bunn vist på fig. 1 drevet inn i According to the invention, the hollow pile 18 with a closed bottom is shown in fig. 1 driven into

jordformasjonen 19 til den ønskede dybde. For å hindre en innfiltrering av sand og andre løse materialer i bunnen av pelen 18 under inndriv-ingen, blir hullene 25 lukket ved hjelp av en kork, metallplugger eller et spesielt metallisk klebebånd. Etter at pelen er blitt drevet inn, blir den ønskede mengde av en størknet flytende har-piksblanding, f. eks. fremstilt i samsvar med eksempel 1, hellet inn i pelen. Neopren-kulen 22 brukt som separator blir deretter innsatt i toppen av den hule pel, og denne topp blir deretter lukket ved å forbinde lokket 21 og den bøyelige kobling 17 med toppen. Pumpen 14 beveger neopren-kulen 22 nedover mot den lukkede bunn 24 av pelen ved å pumpe vann 11 fra reservoaret 10. Dette bryter pluggene fra hullene 25 og trykker deretter den flytende blanding 26 ut gjennom hullene 25 og inn i den omgivende jordformasjon 19, som vist på fig. 1. Til å begynne med forsøker den flytende masse å krype langs og omgi den utvendige vegg av pelen, og å fjerne vannet derfra, hvoretter de fremspringende deler av blandingen blander seg med den omgivende jordformasjon for å styrke og å under-støtte pelen, som det lett vil forstås. Jordmate- the soil formation 19 to the desired depth. To prevent an infiltration of sand and other loose materials into the bottom of the pile 18 during driving, the holes 25 are closed by means of a cork, metal plugs or a special metallic adhesive tape. After the pile has been driven in, the desired amount of a solidified liquid resin mixture, e.g. prepared in accordance with Example 1, poured into the pile. The neoprene ball 22 used as a separator is then inserted into the top of the hollow pile, and this top is then closed by connecting the lid 21 and the flexible coupling 17 to the top. The pump 14 moves the neoprene ball 22 downwards towards the closed bottom 24 of the pile by pumping water 11 from the reservoir 10. This breaks the plugs from the holes 25 and then pushes the liquid mixture 26 out through the holes 25 and into the surrounding soil formation 19, which shown in fig. 1. Initially, the liquid mass tries to creep along and surround the outer wall of the pile, and to remove the water therefrom, after which the protruding parts of the mixture mix with the surrounding soil formation to strengthen and support the pile, which it will be easily understood. soil feed-

halet yéd péiiégemét blir impregnert méd den flytende blanding, som når dén settér seg og herdner, ikke bare vil forsterke sélve pelen, men også styrke dg herde dét omgivende j ordmate-riale bg derved bétydelig øké uttrekkings-mot-standeh åv pelen. Når neopferi-kulen 22 kommér i béføfing méd den ringformede ansats 23 anordnet nær bunnen 24 av pélen 18, kan mari av- the tail yéd péiiégemét is impregnated with the liquid mixture, which, when it settles and hardens, will not only strengthen the pile itself, but also strengthen and harden the surrounding soil material, thereby significantly increasing the pull-out resistance of the pile. When the neoferri ball 22 comes into contact with the ring-shaped projection 23 arranged near the bottom 24 of the pole 18, mari can

iésé en tfykkdppbygnmg på målerén 16, pumpin-iésé a tfykkdppbygnmg on meter 16, pumpin-

gen avbrytes,bg man iaf den flytende blanding 26 størkne. the gene is interrupted, bg one if the liquid mixture 26 solidifies.

Dét vil forstås åt mari kari bruke andre hen-siktsmessige metoder dg apparater som trykker dén flytende blanding i jordformasjonen. Såle- This will mean that mari kari uses other appropriate methods such as devices that press the liquid mixture into the soil formation. Sole-

des kan mån f. eks. trykke et hiékanisk stehipel inn i déri hiile pel for å flytte dén flytendé blanding inn i fbfmasjoriéri. Det er også fordelaktig å fjerné eventuelt glødéskall frå den utvéndigé des can Mon e.g. press a hiécanic stehiple into that hiile pile to move the flowable mixture into the fbfmasjoriéri. It is also advantageous to remove any glow scales from the outside

side av pelen nær den hedre ende, f. eks. ved hjelp åv sandblåsing eller lignende renseopera-sjoner, for å øke styrken av bindingéri mellom dén flytende blåndirig og métallpéléh. Dessuten kan dén flytende blanding trykkes fra det indre av péien i fbririasjdrieh i separaté komponenter, side of the pile near the honorable end, e.g. by means of sandblasting or similar cleaning operations, in order to increase the strength of the bond between the liquid blue and metal péléh. Moreover, the liquid mixture can be pressed from the interior of the péi in fbririasjdrieh in separate components,

f. eks. ved først å flytte herdemidlet inn i formå-sjonen og derétter å flytte polyepoksydet, eller bmvéridt. Dessuten kan den flytende blanding briikes fdf å bévege seg og å biande seg sammen riied jordéri bg å danne eri størknet utvidelse ved ét hviikét som helst punkt eller ved flere punk- e.g. by first moving the curing agent into the formation and then moving the polyepoxide, or bmvéridt. Moreover, the liquid mixture can be forced to move and to bind together with the ground to form a solidified expansion at any one point or at several points.

ter lårigs pélen.ter thigh pélen.

En annen og lignende anvendelse av den flyténde blanding ifølge oppfinnelsen angår for-ankring av åvstivningswirer, spenningskabler osv. Fig. 5 viser skjematisk hvordan uttrekkings-évnen av eri avstivnirigsiednirig kari økes ved å danrié en klurripformet masse av den flytende blåndih<g>på den nedre ende av åvstivriingswiren. Another and similar application of the liquid mixture according to the invention concerns the anchoring of bracing wires, tension cables, etc. Fig. 5 schematically shows how the extraction ability of bracing-rich kari is increased by applying a squiggle-shaped mass of the liquid blue on it lower end of the tensioning wire.

På fig. 5, representerer 34 et hull som er boretIn fig. 5, 34 represents a hole that has been drilled

til den riktigé dybde og vinkel i jordformasjonen 35 for å oppta en avstivningswire 36. På den nedre ende av avstivningswiren 36 er festet en fofankriirgsdel 37 (fortrinnsvis bestående av metall) for å sikre en god forbindelse mellom avstivningswiren 36 og klumpen 38 som skal dan- to the correct depth and angle in the soil formation 35 in order to accommodate a bracing wire 36. On the lower end of the bracing wire 36 is attached a fofankriirgsdel 37 (preferably consisting of metal) to ensure a good connection between the bracing wire 36 and the lump 38 that is to be formed

nes rundt den. Én lednirig 39 omgir avstivningswiren 36 og strekker seg fra overflaten til et sted i nærheten av bunnen av hullet 34, som vist. Væsken ifølge oppfinnelsen kan pumpes på hvilken som hélst passende måte gjérinom ledningen 39 til dét ønskéde sted i hullet. En ringformet oppblåsbar pakning 40 er anbrakt på nose around it. An articulated rib 39 surrounds the bracing wire 36 and extends from the surface to a location near the bottom of the hole 34, as shown. The liquid according to the invention can be pumped in any suitable way through the line 39 to the desired place in the hole. An annular inflatable gasket 40 is placed on

den nedre ende av ledningen 39 for å lukke den nedre ende av hullet 34, så at det kan settés undér trykk ovér ledningen 39. Det bør nevnés at avstivningswiren 36 behøver ikke å strekke seg oppover gjénnom ledningen 39, riien kan løpé iångs lédningén. the lower end of the wire 39 to close the lower end of the hole 34, so that it can be put under pressure over the wire 39. It should be mentioned that the bracing wire 36 does not need to extend upwards through the wire 39, it can run along the wire.

Når oppfinnelsen utføres, anbringes avstivningswiren 36 i hullét 34, bg ledningen 39 iriéd pakningen 40 som er festet dertil serikes rundt avstivningswirén 36 til den øriskéde stilling i hullét. Pakningen 40 blir derpå oppblåst for å lukke den nedre ende av hullet så at huliet kan utsettes for trykk soiri leveres gjenriom lédnin- When the invention is carried out, the stiffening wire 36 is placed in the hole 34, bg the wire 39 iriéd the gasket 40 which is attached to it is threaded around the stiffening wire 36 to the ear-shaped position in the hole. The gasket 40 is then inflated to close the lower end of the hole so that the casing can be exposed to pressure soir is supplied with

gén 39. Den flytende biandirig ifølge oppfinnel-gene 39. The liquid biadirig according to the invention

sen pumpes deretter i ledningen 39, hvilket gjør at deri flytende biaridirig blir plassert riiridt deri it is then pumped into the line 39, which means that liquid biradirig is placed directly therein

uregelmessige déi 37 sbrri ér festet til deri nedre éride av avstivningswirén 36. Fortsatt pumping av den flytende blanding trykker .blandingen sidevéis i jordformasjonen 35 utenfor boringen 34 livof déri forsøker å daririe eri kiumpfofiriet irregular holes 37 are attached to the lower edge of the bracing wire 36. Continued pumping of the liquid mixture pushes the mixture sideways into the soil formation 35 outside the borehole 34, attempting to remove the foam

rriasse 38 sorti vil sette seg élief herdrie bg forsterke jordformasjonen 35 og øke uttf eknirigs-rriotstarideri, som tidligere beskrevet i forbiri-delse med fig. 1 og 4. Pakningen 40 kari tas ut*rriasse 38 sorti will settle élief herdrie bg reinforce the soil formation 35 and increase uttf eknirigs-rriotstarideri, as previously described in comparison with fig. 1 and 4. Remove the 40-cari pack*

ved å minske trykket i pakningen og ta den ut og ledningen 39 før blandingen fullstendig størkner. Til slutt blir hullet 34 fylt med jord som opprinnelig ble gravet ut bg avstivningswi- by reducing the pressure in the gasket and removing it and the line 39 before the mixture solidifies completely. Finally, the hole 34 is filled with soil that was originally excavated bg bracing wi-

rén 36 er effektivt stabilisert av den hefdedé kiump 38. rén 36 is effectively stabilized by the hefdedé kiump 38.

Når jordformasjonen 38 er forholdsvis dår-When the soil formation 38 is relatively

lig éllef iøs; kan væsken flyte ut i fbrriiåsjonen og danne kluinperi 38 titen at trykk utøves gjennom ledningen 39. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å bruke pakningen 40. lig éllef iøs; the liquid can flow out into the opening and form a cluinperi 38 when pressure is exerted through the line 39. In such a case it is not necessary to use the gasket 40.

Claims

1. Method for fixing a long structural part that has a load-bearing capacity in an earth formation; characterized by the fact that mari å) places a part of the part in the soil formation, b) again introduces a tube into the soil precursor layer in an impalpable liquid mixture of one polyepoxide which has, in general, more than one epoxy group pf. molecule bg at least a 5 percent stoichiometric excess of a curing agent iried several amino h <y>d ro <g> éri atoms, c) pushing the liquid mixture outward into the formation near the lower end of the structural member to form a zone in which the mixture is in contact with the uppermost end of the structural member and the formation, and d) allowing the mixture to harden.

2. Method sorii stated in claim 1, characterized in that the structural part is a hollow pile inserted in the soil formation under variri; in that the pile has a closed bottom and openings in the bottom layer, through which openings the fluidized mixture is often pressed into the formation.

3. Method of free entry as specified in claim 2, characterized by the fact that the fluidized mixture is moved into the forming chamber by a) placing the desired length of liquid mixture in the pile, b) inserting in the pile a separation bar having a diameter equal to the internal diameter of the pile, bg c) placing the separator under a fluid pressure so it pushes the separator downwards and thereby causes the fluid to flow again through openings near the bottom of the pile.

4. Frerrigånd mode as stated in requirement 1, for fixing an anchoring cable provided on the lower edge with one changeable part, k a - fixed yéd ät a) the anchoring part and a joint line extending from the surface to above the changeable part is placed in a hole in the soil formation, b) a gasket is placed on the lower end of lead rigging and c) the flowable mixture is pressed under pressure through the lead in the formation.

5. Method as stated in one of claims 1 to 4, characterized in that the polyepoxide is a liquid polyglycidyl ether of a polyhydric phenol.

6. Procedure as specified in one of kra vein 1 to 5, characterized by that herd The curing agent is a polyamide of a polymerized unsaturated fatty acid and an aliphatic polyamine.