NO115423B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for behandling av organiske filmdannende stoffer.

Nærværende oppfinnelse vedrører nye

fremgangsmåter for å behandle organiske

filmdannende stoffer i den hensikt å modifisere egenskapene hos de produkter som

fremstilles av dem, og behandlingen ut-føres før det ønskede produkt er fremstilt

fra det filmdannende stoff.

Det endelige produkt kan være en film

som er selvbærende eller som er understøt-tet på eller mellom andre materialer; eller

det kan være en formet artikkel som f. eks.

en tråd, en fiber, en kordel sammensatt av

flere tråder, en støpt eller utpresset artikkel av ethvert tverrsnitt eller en gjenstand

med skumstruktur.

De filmdannende stoffer kan være av

forskjellig art omfattende regenerert cellulose og cellulosederivater, f. eks. organiske eller anorganiske estere eller etere

av cellulose, syntetiske polyamider som

nylon og dets derivater; syntetiske poly-estere som polyetylen tereftalat; polyur-etan; og polyvinylforbindelser som poly-akrylater og deres estere, polymetakrylater

og deres estere, polyvinylacetat, polyvinyl-alkohol, polyakrylonitril og lignende eller

deres kopolymerer; epiklorhydrinharpikser

som dem der dannes ved reaksjon mellom

epiklorhydrin og bishydroksyfenyl propan

og estere av slike harpikser som dannes

ved reaksjon med tørrende oljefettsyrer;

alkydharpikser som glycerolftalat og gly-cerol malein anhydridharpikser; tørrende

oljemodifiserte alkydharpikser og amin-aldehydmodifiserte alkydharpikser; natur-

lige filmdannende stoffer som linfrøolje og dehydrert resinus; naturlige harpikser som dammargummi og shellakk; og polypeptider som f. eks. proteiner av vegetabilsk opprinnelse, f. eks. de som er avledet fra peanøtter, soyabønner, mais, bomulls-frø, flaks og hvete; og proteiner av ani-malsk opprinnelse som kasein og andre melkeproteiner, eggalbumen, fluidisert ke-ratin fra fjær og ull, fluidiserte silkepro-teiner, albumer og globuliner fra blod; delvis nedbrutte proteiner som gelatin, særlig delvis hydroliserte proteiner av ani-malsk og vegetabilsk opprinnelse; diamido og diaminerte proteinderivater; proteiner med en enzymatisk aktivitet som pepsin, trypsin, og papain; protaminer som klu-pein og salmin; polypeptider av syntetisk opprinnelse, som poly (heksametylen adipamid) og syntetiske polypeptider inneholdende rester av lysin, serin og trypto-fan. Polypeptidene som de forannevnte kan reageres med et aldehyd.

Noen av disse filmdannende stoffer er som bekjent oppløselige eller disperger-bare i vann eller vandige medier mens andre er oppløselige i organiske oppløs-ningsmidler. Fra de foreliggende oppløs-ninger eller dispersjoner kan filmer, fibrer eller anderledes formede artikler stø-pes eller presses ut eller oppløsningene eller dispersjonene kan brukes som coa-tings eller klebemidler. Eventuelt kan støpekomposisjoner fremstilles fra de film-dannende stoffer for fremstilling av formede artikler ved oppvarmning og trykk. Videre kan de filmdannende stoffer, hvis termoplastiske, formes fra smeltet til-stand.

Blant de egenskapsmodifikasjoner som oppnås ved oppfinnelsen er nedsatt brennbarhet når det filmdannende stoff eller stoffer innarbeidet i det er av brennbar natur, og nedsatt oppløselighet i eller øm-fintlighet overfor vann når det filmdannende stoff er vannoppløselig eller hydro-filt.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er at i tilfelle at det filmdannende stoff er følsomt overfor mikrobiologiske angrep, dvs. nedbrytning ved bakterier, enzymer og lignende ødeleggende midler, økes mot-standen mot slike angrep.

Det vesentlige trekk ved oppfinnelsen består i intim fysikalsk innarbeidelse i det filmdannende stoff av tetrakishydroksy-metyl fosfoniumsalter som klorid, bromid, fosfat, sulfat, acetat eller tris-hydroksymetyl fosfinoksyd. For enkelhets skyld henvises det i det følgende til en slik forbindelse som en «fosforforbindelse», og mere spesielt henvises det til tetrakis hydroksymetyl fosfoniumsalter som THP salter og til tris hydroksymetyl fosfinoksyder som THPO. Et spesielt tetrakis hydroksymetyl fosfoniumsalt, som kloridet, er, for enkelt-hets skyld betegnet som THPC.

Det vil forstås at blandinger av THP salter kan brukes og også blandinger av THP salter iog THPO, f. eks., en blanding av THPC og THPO, idet THPC fortrins-vis dominerer i en slik blanding. En blanding av THPC og THPO kan med fordel fremstilles ved å blande enkel-komponentene eller ved å reagere THPC med en basisk forbindelse inntil en mindre del er omdannet til THPO. Om-danningen av THPC til THPO kan i egnede tilfelle fullføres in situ under reaksjonen med de filmdannende stoffer. Eksempler på basiske forbindelser med hvilke THPC fordelaktig kan reageres for å gi en blanding av THPC og THPO om-fatter: primære og sekundære aminer, som cetylamin, dietanolamin, og lignende, som også reagerer med fosforbundne metylol-grupper for videre å danne modifiserte fosforforbindelser; tertiære aminer som trietanolamin; og anorganiske baser, som vannoppløselige salter av kullsyre og lignende.

Innarbeidingen av fosforforbindelsen med det filmdannende stoff kan utføres på forskjellige måter. F. eks., det kan dispergeres eller oppløses i en dispersjon eller i en oppløsning av det filmdannende stoff i et flytende medium; som kan være vann eller annet vandig medium eller et organisk oppløsningsmiddel. Eventuelt kan fosforforbindelsen dispergeres i en smelte av det filmdannende stoff, og i noen tilfelle kan det innarbeides med det filmdannende stoff i en tørr eller semi-tørr kom-posisjon.

Der kan også innarbeides med det filmdannende stoff, i tilleg til fosforforbindelsen, en polyfunksjonell eller mono-funksjonell forbindelse av en art som har evnen til å kondensere med formaldehyd. Ved tidspunktet for innarbeidelsen kan fosforforbindelsen allerede ha vært reagert med en slik polyfunksjonell eller mo-nofunksjonell forbindelse. Således, f. eks., kan fosforforbindelsene innarbeides som et produkt inneholdende to eller flere PCH2OH grupper.

Videre kan der med de filmdannende stoffer innarbeides et aldehyd. Slikt aldehyd kan innføres som et begynnelses- eller tidlig kondensasjonsprodukt med den polyfunksjonelle eller monofunksjonelle forbindelse.

Fosforforbindelsen kan ved tidspunktet for dens innarbeidelse ha vært reagert ikke bare med den mono- eller polyfunksjonelle forbindelse, men også med et kondensasjonsprodukt av den mono- eller polyfunksjonelle forbindelse med et aldehyd.

Den mono- eller polyfunksjonelle forbindelse kan være en nitrogenholdig forbindelse eller den kan være en forbindelse inneholdende en fenol hydroksylgruppe, ketogruppe, eller en acylgruppe.

Eksempler på nitrogenholdige monofunksjonelle forbindelser er anilin, benza-mid og etylenimin.

Eksempler- på nitrogenholdige polyfunksjonelle forbindelser er slike som tilsvarer den ene eller den annen av følgende formler:

i hvilke R, er -CN, -NH2, -S02 . NH2, - S02 . OH, eller -NH . CO . NH . NH2

R2 er NH = C < eller O = C< ; og

X er H, -CN, -NH2,

-CO . NH . CO . NH2 -CO.NH.CO.NH.CO.NH2, -NH . CO . NH2, eller -CO . NH . NH2

Forbindelsene etter formel (1) er f.eks. cyanamid, hydrazin, sulfamid, sulfamsyre og karbohydrazid.

Forbindelsene etter formel (2) er f. eks. karbamid, guanidin, dicyandiamid, aminoguanidin, guanylkarbamid, biguani-did, amino dicyandiamidin, cyanokarba-mid, semikarbazid, biuret, triuret, tetra-uret, biurea og amino biuret.

Den nitrogen-holdige polyfunksjonelle forbindelse kan også være en som tilsvarer formelen:

i hvilken R, og R2 kan være som følger:

R, og B, er begge -NH2 (melamin)

R, og Ro er -NH, henholdsvis -OH

(ammelin)

R, og R2 er begge -OH (ammelid)

R, og R2 er -NHCO. CH3 henholdsvis

-NH2 (mono-acetyl melamin) R, og R2 er begge -NHCO . CH3 (diace-tyl melamin)

R, og R2 er -NH, henholdsvis -SH (2:4-diamino-6-merkapto-s-triazin)

R, og R2 er -NH2 henholdsvis -H (guan-amin (2 : 4-diamino-s-triazin)

R, og R2 er -NH, henholdsvis -CfiH5(ben-zoguanamin (2 : 4-di-amino-6-fenyl-s-triazin))

R, og R, er -NH2 henholdsvis -Cl (2 : 4-diamino-6-klor-s-triazin).

Eksempler på monofunksjonelle forbindelser inneholdende en fenolhydroksyl, keto eller acylgruppe er fenol, aceton, cyk-loheksawon, metyl etyl keton, og acetofe-non.

Eksempler på polyfunksjonelle forbindelser inneholdende en fenolhydroksyl-gruppe er katekol, quinol, resorcinol, floro-glucinol, og bis-hydroksyfenyl propan.

Eksempler på polyfunksjonelle forbindelser inneholdende ketogrupper er dike-toner som acetyl aceton og diaceton alkohol.

Eksempler på polyfunksjonelle legemer inneholdende acylgrupper er hydrok-sylerte acetofenoner.

Eksempler på aldehyder er formaldehyd, glyoksal, akrolein og furfuraldehyd.

Når et aldehyd innarbeides med det film-dannende stoff, kan der tilsettes en alkalisk syre eller syreproduserende kata-lysator av den art som vanligvis brukes ved kondensasjonen av aldehyder med amider og lignende. Hvis aldehydet innføres som et begynnelses eller tidlig kondensasjonsprodukt med den mono- eller polyfunksjonelle forbindelse kan en lignende katalysa-tor brukes ved fremstillingen av slikt kon-densasj onsprodukt.

Det vil forstås at et aldehyd kan inn-føres sammen med eller som et kondensasjonsprodukt av en annen forbindelse enn en mono- eller polyfunksjonell forbindelse som nevnt foran. Generelt må det forstås at andre legemer med evne til å danne po-lymerer kan innarbeides med de film-dannende stoffer, slik at sluttproduktet vil omfatte kopolymerer eller interpolymerer.

Før, under eller etter innarbeidelsen med de film-dannende stoffer av fosforforbindelsen med eller uten andre tilsetninger, som foran nevnt, og før det ønskede produkt fremstilles av komposisjonen, kan der også innarbeides et fyllstoff, et plastifiseringsmiddel, et farvende stoff, et opasifiserings, matningsmiddel eller lignende, eller flere slike.

Spørsmålet hvilke tilsetninger, hvis noen, ytterligere skal gjøres til fosforforbindelsen avhenger av mange forskjellige faktorer, f. eks. naturen av det film-dannende stoff såvel som de handlinger som det vil gjøres bruk av ved fremstillingen av det ønskede produkt. F. eks., hvis det film-dannende stoff er oppløselig i eller dis-perserbart i vann eller et vandig medium, kan fosforforbindelsen, som er meget opp-løselig i vann, lett blandes med oppløsnin-gen eller dispersjonen av materialet som skal formes. På den annen side, hvis form-ing finner sted f. eks. ved utpressing av en slik oppløsning eller dispersjon av det filmdannende stoff i et vandig koagule-rende bad, kan en mindre oppløselig form av fosforforbindelsen være foretrukket. I så tilfelle kan fosforforbindelsen ha vært reagert, som foran angitt, før den tilsettes til oppløsningen eller dispersjonen, for å bringe tap ved utlutning i koagulerings-badet ned til et minimum.

Videre, hvor det film-dannende stoff er av den vannstoffgivende art, kan fordeler bli trukket fra den egenskap hos fosforforbindelsen ved å reagere denne slik at fosforet ikke bare er mere fast tilbake-holdt av den eventuelle artikkel ved vas-king, men samtidig reduseres den hydro-file karakter hos det film-dannende stoff. I virkeligheten kan i noen tilfelle lett vann-oppløselige stoffer meddeles uopp-løselige. Dessuten, i tilfelle hvor den formede artikkel utsettes for en herdnings-prosess, kan dette i egnede tilfelle tjene til å binde fosforforbindelsen og øke dens motstand mot utlutning eller værforhold. Det kan også være av hjelp for å feste de fosfor-holdige forbindelser av mere lett vannoppløselig art, særlig når den endelige artikkel er en som har tendens til å svelle i vann, å utsette artikkelen for oppvarming i en kort periode til en temperatur for-trinsvis over 100° C.

En etteroppvarming er særlig ønsket når der med de film-dannende stoffer er innarbeidet ikke bare fosforforbindelsen, men også en mono- eller polyfunksjonell forbindelse som foran nevnt, som vil reagere med fosforforbindelsen, og spesielt når et aldehyd også er tilstede.

Den grundigere dispergering og innarbeidelse av fosforforbindelsen i det film-dannende stoff alene eller i forbindelse med andre stoffer som foran nevnt, før komposisjonen omdannes til en artikkel, resulterer ikke bare til i høy grad å for-bedre egenskapene hos artikkelen, men er i mange tilfelle den eneste måte på hvilken artikkelen kan bringes til å oppta fosforforbindelsen, F. eks., noen artikler dannet av film-dannende stoffer som foran angitt kan være meget motstandsdyktige mot inntrengning av kjemikalier. Således er fibrer av polyakrylonitril meget motstandsdyktige. På den annen side er det forholdsvis enkelt å tilsette fosforforbindelsen til en oppløsning av polyakrylonitril i dimetyl formamid før den spinnes til en fiber. Ikke bare dette, men der er ofte mange andre betraktelige fordeler i å inn-arbeide fosforforbindelsen i det fiber-dannende stoff før spinningen enn å behandle den ferdige fiber. Bortsett fra grundighe-ten av behandlingen vil styrken av det inn-arbeidede middel overfor væske- og værforhold være betraktelig større.

Effekten på egenskapene av den endelige artikkel, som fremstilles fra det film-dannende stoff, vil klart være avhengig av mengden av fosforforbindelsen eller andre komponenter, som kan være tilsatt, såvel som på naturen av det spesielle film-dannende stoff, fra hvilket artikkelen først skal lages. Relativt små mengder fosforforbindelser har, f. eks. en dyptgripende effekt når innført i nitrocellulose før den siste fremstilles til en film eller i annen form. En film av nitrocellulose kan således oppnås som oppviser langt mindre brennbarhet, da det jo er velkjent at nitrocellulose normalt lett flammer opp. En meng-de fosforforbindelse på f. eks. 7 pst. til 12 pst. (vektsprosent), basert på vekten av nitrocellulose, er istand til fremkalle en slik effekt.

Ved å anvende oppfinnelsen på polypeptider fremstilles der relativt svakt far-vede varme-motstandsdyktige polypepti-rer på mellom 20° C og 80° C. Mengdene sjonelle fosforgrupper er bundet til kvel-stoffatomene i polypeptidene. Mengden av kryssbindinger mellom polypeptidkj edene er øket. Polypeptidene kan reageres med fosforforbindelsene under de forskjellige betingelser. Reaksjonstemperaturen kan variere fra ca. 0° C til en temperatur ved hvilken termisk spaltning av polypeptidet opptrer. Vanligvis foretrekkes temperatu-rer på mellom 20° C og 80° C. Mengdene fosforforbindelser og polypeptidene kan med fordel varieres for å oppnå den ønskede modifikasjon av polypeptidene. Bru-ken av fra 0,02 til 0,20 vektsdeler fosforforbindelse pr. vektsdel polypeptid er vanligvis egnet. Reaksjonen kan utføres i nærværet av mindre mengder av sure eller basiske stoffer som katalysatorer. Generelt foregår reaksjonen mellom THP saltet og polypeptidene fort i fravær av en kataly-sator, men det er funnet at i noen tilfelle øker nærværet av et surt eller basisk stoff betraktelig reaksjonshastigheten av THPO eller blandinger rike på THPO.

De følgende eksempler gis for å illu-strere oppfinnelsen, og deler er angitt som vektsdeler.

Eksempel 1.

Til en oppløsning på 5 deler polyvinyl alkohol i 95 deler vann tilsettes 0,5 deler

THPC.

En film støpes fra denne oppløsning ved å tørre en del ved 110° C. Filmen oppvarmes til 145° C i 5 minutter.

Den klare, farveløse, fleksible film som er dannet flammer ikke opp og vil ikke oppløses i kokende vann.

En film fremstilt fra polyvinyl alkohol alene er vannoppløselig og brenner lett.

Eksempel 2.

0,5 deler THPC og 0,25 deler karbamid oppløses i en oppløsning på 5 deler natrium karboksy metyl cellulose i 95 deler vann.

En del av denne oppløsning inndampes ved 110° C inntil en klar, farveløs film er dannet. Filmen oppvarmes til 140° C i 10 minutter og blir derved uoppløselig i kokende vann.

Eksempel 3.

5 deler av jordnøttproteinet Ardein oppløses i 85 deler vann og gjøres alkalisk ved tilsetning av ammoniakk. 10 deler av en oppløsning på 10 deler THPC og 5 deler dicyandiamid i 85 deler vann tilsettes til Ardeinoppløsningen.

Den blandede oppløsning inndampes ved 110° C og den dannede film oppvarmes i 5 minutter ved 145° C.

Den klare sprø film flammer ikke opp og er uoppløselig i kokende fortynnet am-moniakkoppløsning. Ardeinfilm fremstilt på lignende måte men med utelatelse av THPC brenner lett og er oppløselig i fortynnet ammoniakk.

Eksempel 4.

5 deler kasein oppløses i 85 deler vann som er gjort alkalisk med ammoniakk. Til dette settes 10 deler av en oppløsning fremstilt av en oppløsning av 15 deler THPC i 85 deler vann.

En film støpt fra de blandede oppløs-ninger ved å tørre en del ved 110° C opphetes til slutt ved 140° C i 10 minutter.

Denne klare, sprø film flammer ikke opp og er uoppløselig i kokende fortynnet ammoniakkoppløsning. Umodifisert kase-infilm flammer opp og er lett oppløselig i ammoniakk.

Eksempel 5.

30 deler av en emulsjon av nitrocellulose i vann fortynnes med 60 deler vann. Til denne emulsjon tilsettes 10 deler av en oppløsning på 15 deler THPC i 85 deler vann.

En del av blandingen tørres ved 105° C og den dannede nitrocellulosefilm oppvar-

mes i 5 minutter ved 145° C. Filmen viser nu sterkt redusert brennbarhet.

Eksempel 6.

En oppløsning på 8 deler nylon 66 po-lymer (polyheksametylen adipamid) i 92 deler m-kresol fremstilles og til denne tilsettes 1 del av en oppløsning fremstilt ved oppløsning av 10 deler THPC i 5 deler vann.

En del av denne oppløsning ved tør-ring ved 120° C danner en klar, hård, svakt brun film som ikke flammer opp.

Eksempel 7.

En emulsjon på 10 deler polymetyl acrylat i 90 deler vann fremstilles, og til denne tilsettes 10 deler av en oppløsning på 10 deler THPC og 7,5 deler dicyandiamid i 82,5 deler vann.

Ved tørring av en del av denne emulsjon ved 125° C dannes en opak fleksibel film som ikke flammer opp. Umodifisert polymetyl akrylatfilm brenner lett.

Eksempel 8.

Til en oppløsning på 10 deler polybutyl metakrylat i 80 deler white spirit tilsettes 10 deler av en oppløsning på 10 deler THPC i 90 deler isopropyl alkohol.

En del av denne blandede oppløsning opphetes ved 80° C inntil en film er dannet. Filmen viser etter oppvarming ved 140° C i 5 minutter sterkt redusert brennbarhet.

Eksempel 9:

Til en homogen blanding av THPO (1,3 deler) og tørr etylen glykol (1,8 deler) holdt ved 100° C tilsettes m-toluylen di-isocyanat (7,3 deler) dråpevis i løpet av 15 minutter under god omrøring. Oppløs-ningen tykner gradvis og blir ikke-rørbar. Kondensasjonen fullendes ved oppvarm - ning i ytterligere to timer ved 100° C og gir et produkt som er sprøtt, svakt gult glass.

Harpiksen er vanskelig å brenne, den er uoppløselig i koldt vann, alkohol og klo-roform, men materialet mykner i varmt vann, men forblir uoppløselig. Produktet blir også mykt i kokende alkohol og gir en uklar oppløsning, men oppløses ikke merk-bart. I eddiksyre er harpiksen delvis opp-løselig og gir et fibrøst bunnfall. Materialet er helt oppløselig i smeltet fenol.

Det faste produkt kan smeltes og spres som en film over en varm metalloverflate og gir en coating som er vanskelig å fjerne.

Eksempel 10:

Ca. 5 deler hønseeggehvite blandes med en oppløsning på 0,5 deler THPC og ca. 3 deler vann. En klar gel dannes i lø-

pet av ca. 30 minutter. Gelen vaskes i vann og tørres ved 110° C og gir en hvit poly-

mer. Polymeren inneholder 1,52 pst. fosfor.

Ca. 5 deler av samme eggehvite koa-guleres med 95 pst. etanol, vaskes med vann og tørres ved 75° C. Den slik behand-

lede eggehvite har en utpreget gul farve og inneholder bare ca. 0,10 pst. fosfor.

Eksempel 11:

Ca. 10 deler peanøttprotein dispergeres

i ca. 200 deler fortynnet vandig saltsyre ved en pH på 3.

1 del, 60 deler, av dispersjonen lagres ved 8° C i 16 timer. Etter oppbevaring bunnfelles proteinet ved tilsetning av tilstrekkelig trietanolamin for å heve pH til ca. 7. Partikkelstørrelsen for bunnfellin-

gen er liten og den overstående væske er uklar.

En annen del av dispersjonen, 120 de-

ler, blandes med en oppløsning på 5 gram THPC i ca. 5 deler vann. Blandingen opp-bevares ved 8° C i 16 timer. Etter oppbeva-

ring felles proteinet ved tilsetning av tilstrekkelig trietanolamin for å heve pH til ca. 7. Partikkelstørrelsen for bunnfellin-

gen er meget stor ved sammenligning og den overstående væske er klar.

Proteinen oppnådd fra begge porsjo-

ner av dispersjonen vaskes med vann og tørres ved 100° C. Proteinet oppnådd fra den første del er mørkt farvet og innehol-

der ca. 0,2 pst. fosfor. Proteinet oppnådd fra den annen (THP behandlede) porsjon er meget lys hva farven angår i sammenligning og inneholder 0,67 pst. fosfor.

Eksempel 12:

Ca. 20 deler peanøttprotein dispergeres

i ca. 300 deler fortynnet vandig saltsyre ved en pH på ca. 2y2 til 3.

Halvparten av dispersjonen bunnfelles

ved tilsetning av tilstrekkelig trietanol-

amin for å heve pH til 6. Bunnfallet be-

står av små grå partikler som ikke koagu-

lerer, men forblir dispergert i en meget uklar overstående væske. Bunnfallet iso-

leres ved centrifugering, vaskes med vann og tørres i 6 timer ved fra 70 til 100° C.

Det tørrede bunnfal er mørkt farvet og inneholder 0,21 pst. fosfor. Når bunnfel-

lingen males i en morter og blandes med vann, sveller den betraktelig.

Den annen halvpart av dispersjonen blandes med en oppløsning på 2 deler THPC i ca. 7 deler vann, oppvarmes til ca.

70° C og kjøles til romtemperatur. Pro-

teinet bunnfelles ved romtemperatur ved tilsetning av tilstrekkelig trietanolamin for å heve pH til 6. Bunnfellingen koagu-

leres fort til i det vesentlige farveløse par-

tikler (opp til ca. 3 mm i diameter), hvil-

ket lett kan fjernes fra den klare overstående væske med pinsett. Bunnfellingen vaskes med vann og tørres ved fra 70 til 100° C i 6 timer. Den tørre bunnfelling er i det vesentlige hvit og inneholder 1,45 pst.

fosfor. Når bunnfellingen males i en mor-

ter og blandes med destillert vann, svel-

ler den ikke.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for behandling av organisk film-dannende stoff med en fos-forholdig substans for å modifisere egenskapene hos produktene som fremstilles fra disse, karakterisert ved intim fysikalsk innarbeiding i det filmdannende stoff av et tetrakis hydroksymetyl fosfoniumsalt eller tris-hydroksymetyl fosfinoksyd eller en blanding av nevnte fosforforbindelser, og hvor det filmdannende stoff er av en slik art, at det ikke nødvendigvis foregår noen kjemisk reaksjon med de tilsatte sub-stanser.

2. Fremgangsmåte etter påstand 1, karakterisert ved at der innarbeides i det filmdannende stoff, i tilleg til fosforforbindelsen eller blandingen av fosforforbindelsene, en forbindelse med evne til å reagere med formaldehyd på grunn av nærværet av et eller flere hydrogenatomer.

3. Fremgangsmåte etter påstand 2, karakterisert ved at fosforforbindelsen for dens innarbeidelse i det filmdannende stoff har reagert med nevnte polyfunksjonelle eller monofunksjonelle forbindelse.

4. Fremgangsmåte etter enhver av påstandene 1—3, karakterisert ved at der i det filmdannende stoff ytterligere innarbeides et aldehyd.

5. Fremgangsmåte etter påstand 4, karakterisert ved at nevnte aldehyd inn-føres som et begynnelses- eller tidlig kondensasjonsprodukt med en forbindelse med evne til å reagere med formaldehyd på grunn av nærværet av et eller flere hydrogenatomer.

6. Fremgangsmåte etter påstand 3, karakterisert ved at fosforforbindelsen før innarbeidelsen, har reagert ikke bare med den polyfunksjonelle eller monofunksjonelle forbindelse, men også med konden-sasjonsproduktet av den polyfunksjonelle eller monofunksjonelle forbindelse med et aldehyd.

7. Fremgangsmåte etter påstand 2, karakterisert ved at den polyfunksjonelle eller monofunksjonelle forbindelse er en nitrogenholdig forbindelse eller en forbin delse inneholdende en fenol hydroksylgruppe, en ketogruppe eller en acylgruppe.