NO115275B - - Google Patents

Description

Innretning til prøve av en tegngruppe med tilføyet prøvetegn.

Oppfinnelsen angår en innretning til prøve

av en tegngruppe med tilføyet prøvetegn, idet

der til hvert tegn hører en fast tallverdi mellom

1 og 4m+2, hvor n er lik eller større enn 2.

En slik innretning som bare er bestemt for

m = 2, altså til prøvning av et desimaltall, er

kjent fra tysk patent 1 025 180. Denne innretning

til prøvning av tegngruppen blir tilført en tegngruppe som er forsynt med et prøvesymbol. En

feilfri tegngruppe bringer innretningen til en

fast slutt-tilstand. Hvis derimot ved innføring

av en tegngruppe en feil er begått, idet f. eks. to

etter hverandre følgende tegn er blitt ombyttet,

vil innretningen ikke nå denne slutttilstand.

I to tilfelle opptrer imidlertid vanskeligheter,

nemlig ved m = 2 og m = 6.

Ved den kjente innretning ifølge .nederlandsk patent 100 613, som for desimaltall, altså

for m = 2, arbeider med prøvetallet «11», er

prøvningen riktignok fullkommen, men en ulem-

pe består i at innretningen for skrivning av prø-vetegnet «10» må disponere over et spesielt tegn.

Videre er det i det tilfelle at tegngruppen består av bokstaver, altså f. eks. for m = 6, ikke kjent noen feilfri prøvning, når det bare blir gjort bruk av bokstavene i alfabetet. Dog blir det for m = 2 ved en innretning ifølge det tyske patent 1 025 180 ikke brukt noe spesielt tegn, men i så fall lar. prøven meget tilbake å ønske. Det lar seg imidlertid straks fastslå at en siik innretning med to telleinnretninger vil det ved innføring av et siffer allerede for forskjellige sifre bli den samme sum for de av slutt-tilstandene av disse telleinnretninger bestemte sifre, som ved innføring av sifrene 4 og 8 i telleinnretningene med grunntall 3 og 5. Når denne sum gir prøvetallet, vil det derfor ikke kunne gjøres noen forskjell mellom tallet 81 419 og tallet 81 819.

Prøvningen er likeledes ufullkommen ved i

International Business Machines Corporation's fremgangsmåte (se Preliminary Manual for Self-Checking Number Device for Types 24—26 Card Punches, form 22-6022-0; side 4—5) for m = 2, da i denne forbindelse en forveksling av de på hverandre følgende sifre 0 og 9 ikke bemerkes. Roger L. Sisson har i sin artikkel «An improved decimal redundancy check» i «Communications of the Association for Computing Machinery» 1

(1958), nr. 5, side 10, allerede selv hevdet at et prøvesystem med ti tegn som konstaterer alle forvekslinger mellom to på hverandre følgende sifre, ikke foreligger.

Oppfinnelsen tar sikte på å skaffe en innretning for prøvning av en tegngruppe, hvis tegn fører til et antall (4m+2)-tegn, med hvilken der uten at et spesielt prøvetegn er nødvendig, ved feliaktig innføring av et tegn eller ved forveksling av to etter hverandre følgende tegn, opp-nås en fullkommen prøvning.

Ifølge oppfinnelsen er innretningen for prøvning av en tegngruppe med tilføyet prøve-tegn, hvor der til hvert tegn fører en fast tallverdi mellom 1 og 4m+2, med m lik eller større enn 2, kjennetegnet ved en første teller (modul 2)

(Ci, C2) som konstaterer antallet av inngitte sifre i tegngruppen medregnet prøvetegnet, en annen teller (modul 2) (D,, D2) som konstaterer hvor mange sifre tegngruppen har medregnet prøvetegn, og med en tallverdi lik eller større enn 2m+2, og en tredje teller (modul 2m+l) (A1(A2) som adderer eller subtraherer tallverdien av hvert siffer i avhengighet av om tellerstillingen for den første og den annen teller er ulik eller lik, idet prøvetegnet skal velges slik, at etter inngivning av tegngruppen med prøvetegnet skal den tredje tellers (Aj, A2) tellerstilling angi en fastlagt verdi.

Det er fordelaktig anordnet slik at en pulsgiver, som frembringer en pulsrekkefølge, for det første er forbundet med den første teller modul 2 over et organ som under tilstedeværelsen av en slik pulsrekkefølge avgir et signal, for det annet med en kobling, som etter 2m+2 og flere pulser frembringer et utgangssignal, og for det tredje er forbundet med den tredje teller modul 2m+l, og at utgangene for den første teller, koblingen og organet er tilkoblet den annen tellers med modul 2 inngang over en portkobling, idet en med den første og annen tellers modul 2 utganger forbundet ytterligere teller styrer den tredje tellers positive eller negative telleretning i avhengighet av tellerstillingen for den første og annen teller med modul 2.

Ved spesielle utførelsesformer av oppfinnelsen er m = 2 og tegngruppen desimaltall, idet tegnene 1 til 9 får de tilsvarende sifferverdier og tegnet 0 blir tildelt verdien 10.

Ved den første utførelsesform av oppfinnelsen blir sifrene og prøvesifrene i form åv etter hverandre følgende pulser ledet over tre forskjellige verdier eller baner med det for fast-settelsen av verdien bestemmende antall pulser først til organet G som angir tilstedeværelsen av en slik pulsrekkefølge, deretter til en første teller modul 2 C1;og så til en kobling B som bringes til en slutt-tilstand ved seks eller flere pulser, hvorved utgangsspenningene fra denne telleinnretning Ciog denne kobling B sammen med spenningen fra organet G over en portkobling E styrer inngangen til en annen syklisk telleinnretning Di, som gjennomfører modul-2-addisjon av de binære komponenter av sifrene i det tall som skal prøves, og videre til en syklisk kvinær telleinnretning Ai som gjennomfører den algebraiske addisjon av de kvinære komponenter ved å ta hensyn til det fortegn som bestemmes av resultatet av modul-2-addisjonen i samsvar med stillingen av telleinnretningen C1;Dv

Det bemerkes at tilførselen av sifrene og prøvetegnet i form av etter hverandre følgende pulsrekker er kjent f. eks. fra nederlandsk patent 86 715. Ved den her benyttede «ller»-prøvning blir det spesielle tegn for de tiende prøvetegn gjengitt ved et tomromstegn. Den hermed sam-menhørende pulsrekke teller derfor O-pulser. Bruken av en slik innretning f. eks. til kontroll av telefonnummere medfører at disse nummere har ulike lengder med alle dermed forbundne vanskeligheter.

Videre er det fra nederlandsk patent 101 294 kjent å angi fortegnet for en addisjon ved hjelp av stillingen av en bistabil kobling.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir sifrene og prøvesifrene innført i parallell i form av pulser over en for hver sifferverdi sær-skilt ledning, og disse pulser ledes over fire forskjellige veier, nærmere bestemt først til en første syklisk binær telleinnretning C2, deretter ved hjelp av en binær komponent 1 til en annen syklisk binær telleinnretning D2for modul-2-addisjon av de binære komponenter av sifrene til prøvesifrene. Pulsene formidles deretter videre til en med den tilsvarende leder overensstemmende inngang for en kodeomformer H, hvorfra ytterligere innganger er forbundet med utgangene av telleinnretningene C» og D2, og hvis fire innganger er forbundet med inngangene til en syklisk kvinær telleinnretning A2, for algebraisk addisjon for bestemmelse av antallet av tellerstillinger. Adderingen blir undertrykt ved den sist-kommende tilførsel av en puls over en for alle sifferverdier felles leder for denne teller.

Det bemerkes at den parallelle innføring av sifre og prøvetegnet er kjent fra nederlandsk patent 105 499. For innføring av mer enn ti forskjellige prøvetegn må i dette tilfelle anordnes spesielle taster.

Videre er det kjent med overspringning av tellestedér ved en telleinnretning som består av et antall kaskadekoblede trinn med to stabile tilstander, hvorved tilstanden ved innføringen av en puls blir forandret og ved oppnåelse av en av tilstandene blir en puls videregitt til det følg-ende trinn, se nederlandsk patent 101 294.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor det er illustrert to

utførelsesformer, nemlig fig. 1 som viser blokkskjemaet for den nevnte første, og fig. 2 som viser blokkskjemaet for den nevnte annen ut-førelsesform, som begge går ut på prøvning av desimaltall. I overensstemmelse hermed vil i det følgende bli beskrevet hvorledes man kommer frem til reglene for eh god kontroll av et desimaltall. Det alminnelige tilfelle ved prøvningen av en teghgruppé;hvor tegnene velges fra for-

skjellig 4m+2-tall, kan man lett utlede av dette, idet på analog måte de kvinære komponenter av et siffer blir erstattet med 2m+l-dobbelte komponenter av en til et symbol hørende verdi.

For å komme til bestemmelse av prøvesiffe-ret for et tall, som ikke er «invariant» (som f. eks. ved nierprøven) overfor en i et siffer utført feil eller overfor en forveksling av to på hverandre følgende sifre av dette tall, slik at feilen derfor kan påvises ved kontrollen, blir sifrene på den ene eller den annen måte fremstilt bi-kvinært, a; vil betegne det i-te siffer av tallet, det binære komponent6j og dets kvinære komponent «j. Når det blir sørget for at sifrene 0 og 1 har forskjellige binære komponenter, da vil, som det senere skal vises, dessuten feil av typen 1 x i stedet for xO, f. eks. 13 i stedet for 30 og omvendt, med sikkerhet kunne påvises. Man kommer da f. eks. til følgende fremstilling: \^ 12 3 4 0

0 j~l 2 3 4 5

1 j~~6 7 8 9 0

som skal tjene som grunnlag for de utførelses-former som skal beskrives.

Prøvemetodens virksomhet bygger nå på to aritmetiske formler, hvori de betraktede tall kan ha n sifre og et kontrollsiffer, f. eks. det første siffer med indeks 0.

Ved hjelp av følgende ligninger (1) og (2) bestemmes kontrollsifferet når man har fritt valgt tallets n sifre. Ligning (1) definerer kon-trollsifferets binære del, mens ligning (2) bestemmer den kvinære del.

Hvis n er ulike i den siste ligning, da innfører man fora„+l 0, med andre ord slutter man ved summeringen når sifrene er oppbrukt. Videre bemerkes at den annen ligning består av en kvinær del, hvor koeffisientene for de enkelte sum-mander fremdeles er avhengige av de binære komponenter og dessuten et binært korreksjons-ledd er anordnet. For det siste består ennå en viss frihet slik det vil bli tydeligere forklart senere, hvorved det kan bli tilpasset en eventuell utgangsform. Utgangsformene ifølge fig. 1 og 2 beror på de ovenfor angitte ligninger.

For oppdagelsen av en feil gjelder følgende: 1. En feil i et siffer blir alltid oppdaget. Hvis nemlig feilen forandrer den binære del, da gjelder ligning (1) ikke lenger. Hvis den binære del ikke forandrer seg, forandrer i ligning (2) bare vedkommende a seg. Koeffisientene og den av a-verdiene uavhengige binære del forandrer seg ikke, slik at ligning (2) som helhet nå ikke lenger gjelder. 2. En forveksling av to på hverandre følgen-de sifre ajog ai + 1 blir også alltid oppdaget. Ligning (1) blir derved ikke påvirket, men imidlertid ligning (2). For å undersøke sistnevnte vil vi skjelne mellom to tilfeller, hvor i antar like henholdsvis ulike verdier.

Tilfelle a: i er like, derfor er i = 2-. Forskjellen mellom verdien av det venstre ledd i ligningen (2b) etter og før forvekslingen er da:

Dette uttrykk består av to ledd. Det første forsvinner når s2j=)=s2j + 1, for det annet får man

derimot uttrykket:

db &2 , hvilket tilsynelatende©sr ensbetydende rasd at de kvinsac® komponenter for to innbyrdes forskjellig®

sifre &.. sfæai+i likeledes er forskjellig® fra hverandre,

hvis disse har like binære komponenter»

Tilfelle bsi er ulik®, derfor i 2.. - 1.

Forskjellen nselloia verdien av det vons tre ledd i ligningen (2b) etter og for forvekslingen er das

Igjen forsvinner1^^ * fc e2j~ j det £iJr8t® ledd, imidlertid får man for det annet ledd i dette tilfelle

For 62j<=>e2j_1forsvinner det annet ledd, men for det første ledd får man da: 3. En forveksling av xO med lx eller omvendt vil også alltid bli oppdaget. Dette følger direkte av den kjensgjerning at de binære komponenter av sifrene 0 og 1 er forskjellige, slik at i det nevnte tilfelle gjelder ikke lenger ligning (1).

Som det følger av foranstående, er det eneste krav som man må stille til de bare av e avhengige ledd i den annen ligning, at de må danne en funksjon av ((e0, ev . • -En), som ifølge sin natur etter modul 5 er invariant overfor en forveksling av like e; og ei + 1, men ikke er invariant overfor en forveksling av ulikeEjog ei + 1.

Alternative former for binære korreksjons-ledd er f. eks. :

Det stilles videre det krav at den kvinære del av ligning (2) må være invariant overfor en forveksling av ulike e, og gi + 1.

På fig. 1 er vist blokkskjemaet for en første utførelsesform av prøveanordningen basert på ligningene (1) og (2). Ved denne anordning blir sifrene og kontrollsifrene fremstilt i form av på hverandre følgende pulsrekker, som f. eks. kan frembringes ved hjelp av en i telefonteknikken til valg av abonnentnummera vanlig velgeskive Ki. Sifret 0 svarer i dette tilfelle til en pulsrekke-følge på 10 pulser.

Innretningen består av forskjellige deler. Ai, Ci og Di er sykliske telleinnretninger, idet det henholdsvis dreier seg om en kvinær- samt om to binærtellere. Derimot er B en kobling som etter mottagelsen av 6 og flere pulser bringes til sin slutt-tilstand og ved hjelp av en puls på en annen inngang må kobles tilbake til sin utgangs-tilstand. E er en portkobling. I F blir de tilførte spenningsverdier (0,1), som stammer fra utgangene av tellerne Ci og Di modul 2, oppsum-mert. Organene Li og Mi angir på kjent måte hvorvidt det valgte tall med kontrollsifret er rik-tig eller galt, henholdsvis angir kontrollsifrene hvis bare tallet er innført. G er et organ som angir tilstedeværelsen av en pulsrekke. Dette kan f. eks. være et relé som blir påvirket ved begyn-nelsen av den første puls i en pulsrekke og som er for tregt til å falle ut i pausen mellom to pulser, slik at reléets anker forblir tiltrukket til slutten av pulsrekken.

Ved innføring av et siffer blir dette relé derfor påvirket. Den deretter liggende sykliske binære teller Citeller impulsrekken modul 2. Impulsrekkene tilføres også koblingen B. Denne teller maksimalt 6 pulser i en rekke og blir etter hver pulsrekke koblet tilbake til 0 ved hjelp av organet G. Den sykliske teller Di forandrer sin stilling etter hver rekke med mer enn 5 pulser, m.a o. angir denne teller med sin stilling

, I det følgende vil ytterligere bli beskrevet at denne stillingsforandring av telleren Di er avhengig av stillingen av telleren Ci og den finner sted straks etter tilsynekomsten av den sjette puls eller først etter at hele pulsrekken er kommet. Etter innføring av sifrene a„, a,.a2j_1 står telleren Cii stillingen 2j (modul 2), dvs. i ut-gangstilstand. Resultatet av den ovenfor nevnte modul-2-addisjon i F bestemmer fortegnet, hvormed telleren Ai teller de ved valget av et siffer fremkommende pulser og dette resultat blir på sin side bestemt av stillingen av tellerne Ci og Di. Når tellerne Ci og Di begge befinner seg i ut-gangs- eller begge i slutt-tilstand, står telleren F på null og telleren Ai adderer. Når tellerne Ci og Di har forskjellig tellerstilling, står telleren F på en og telleren Ai subtraherer.

Etter sifret a2j_1har telleren Dtstølingen:

og fortegnet hvormed telleren A teller, vil derfor være (-l)o2J— 1.

Ved sifret a^ må man skjelne mellom to tilfeller:

Tilfelle a

<e>2j= 0, dvs. a2j<<6>

Da nåo2j<=><<j>2j_ier det fortegn hvormed telleren At teller, også (-1)<2>J, hvilket er det rik-tige tegn ifølge ligning (2b).

a^-pulsene adderes i telleren A,. Telleren D, forandrer ikke sin stilling, fordi telleren B teller færre enn 6 pulser. Telleren Ct kommer til slutt-tilstanden, hvorved også tellerstillingen i F forandrer seg. Ved innføringen av sifret a2i + 1 blir derfor fortegnet for tellerens A, tellemåte -(-l)o<2>J overensstemmende med ligning (2b). Sifret ø2j + 1 blir derfor også igjen addert uansett verdien av e2i + 1. Hvis e2! + 1 = 1, da ville ved denne tellerstilling av telleren Ct telleren D1først forandre tellerstillingen når organet G igjen er i ro, m.a.o. når hele pulsrekken er mottatt. Dae2i= 0, behøver der ikke treffes noen forholdsregler for subtrahering av av to e2j.

Tilfelle b

e2i= l, dvs. a2i>5. Fortegnet er (-l)o<2J>—mens ifølge sammenligning (2b) det omvendte måtte være tilfelle, nemlig (-l)ø<2>J.

Teller A begynner derfor å telle pulsene i negativ retning. Så snart den imidlertid har mottatt 6 pulser, er koblingen B kommet i slutt-tilstand.

Da telleren C, står i utgangstilstanden, blir i dette øyeblikk telleren D, koblet videre, hvorved også telleren F kobler videre til en, slik at telleren A, nå teller i positiv retning. Derved opp-nås at telleren At i alt har addert til

Telleren C{kommer til slutt-tilstanden, hvorved også tellerstillingen for telleren F igjen forandres.

Ved innføring av sifret a.3j + 1 blir derfor som fortegn for tellerens A1arbeidsmåte funnet (-l)a<2>J, i overensstemmelse med ligningen (2b). Sifret a2i + 1 blir derfor addert i positiv retning, som i tilfellet a.

I begge tilfeller er da tellerens A, tellerstil-l'ng

nettopp slik som ligningen 2b) forlanger dette. Innføringen av et tall med kontrollsiffer må bringe telleren At i null-stilling. Som ytterligere kriterium kan man i overensstemmelse med ligning (1) anta at telleren Di også må be-finne seg i null-stillingen. Organene Lt og M{må da bli styrt ved hjelp av tellerne A, og T3V Da stillingene av tellerne Cj og D1bestemmer spenningen i F, kan man dog som ytterligere kriterium også anta verdien 0 for disse tellerstillinger, dvs. at man kontrollerer riktigheten av ligningen

For tall med like n må telleren Dtda stå i inn-tilstand og for tall med ulike n i null-tilstand. En ytterligere variant er mulig, da det ikke er nødvendig at høyre side av ligningen (1) antar verdien 0. Man kan ved styringen av organene Li og Mi også gå ut fra at høyre side har en annen, fast verdi som videre er avhengig av lengden av tallet.

På fig. 2 er vist et blokkskjema for et annet utførelseseksempel av oppfinnelsen, og det beror på ligningene (1) og (2). Ved denne innretning blir sifrene og kontrollsifrene innført parallelt i form av en puls på en for hver sifferverdi sær-skilt ledning 1 0. Til dette formål trykkes etter hverandre tastene i et tastatur K2som stemmer overens med de respektive sifre. Innretningen består av en kvinærteller A2og to binær - tellere C2og D2og en kodeomkobler H.

Organet L2angir om det valgte tall harmo-nerer med kontrollsifret, og organet M2angir kontrollsifret når bare tallet velges.

Etter betjening av en tast tilføres den sykliske teller C2en puls over en ELLER-kobling, hvilken teller adderer til antallet tilførte sifre modul 2. Ved sifrene 6, 7, 8, 9 og 0 går dessuten en puls til den sykliske teller D2over en ELLER-kobling, .hvilken teller med sin tellerstilling gjen-gir

I alle tilfelle blir det over vedkommende ad-skilte ledning (1 0) tilført en puls til kode-omkobleren H som på den annen side også er forbundet med utgangene for tellerne C2og D2. Likeledes blir i alle tilfelle en puls tilført den sykliske teller A2. Denne teller har til oppgave å sørge for den algebraiske addisjon (mod 5) ifølge ligning (2). Ut fra denne ligning fremgår hvordan telleren A2i avhengighet av tellerens D2stilling, dvs. summen (mod 2) av de binære komponenter for de allerede tilførte sifre og av stillingen for telleren C2, dvs. antallet j(mod 2) av de allerede tilførte sifre, skal arbeide ved betjening av en etterfølgende tast.

Resultatene av denne beregning for antallet skritt som ligger mellom den gamle og den nye tellerstilling, er sammenfattet i etterfølgende tabell:

Hvis telleren C2sto i O-tilstand og telleren

D2i 1-tilstand, må f. eks. etter betjening av tasten 8 telleren A2ifølge ovenstående tabell frem-vise tellerstillingen 1, når tellerens A2-stilling på forhånd var 0. Hvis tellerne C2og D2sto i O-tilstand, da må ved betjening av tasten 8 under-trykkes tre tellerpulser, slik at telleren A2inntar

den stilling som ligger fire skritt videre. Ved å

trykke inn tasten 5, skal der ikke inntre noen

forandring i stillingen for telleren A2.

For å kunne oppnå dette er kodeomformeren

H anordnet, den har fire utganger (1), (2), (3)

og (4), som er forbundet med tellerens A2innganger. Ved betjening av en tast kommer nå i

overensstemmelse med tabellen ikke noen spenningsforandring på noen av utgangsledningene

(1), (2), (3), (4) eller på en av dem, hvilken

spenningsforandring forårsaker den ønskede undertrykkelse av tellerstillingene. En spenningsforandring på utgang (4) vil ved betjening av

tasten 8 bety en undertrykkelse av tre tellerpulser, altså en viderekobling på fire skritt.

Innføringen av et tall med kontrollsiffer må

bringe telleren A^til O-tilstand. Som ytterligere

kriterium skal i samsvar med ligning (1) også

telleren D2være i O-tilstand. Organene L2og IV^

må da styres ved hjelp av telleren A2og D2. I

stedet for at telleren C2summerer antallet til-førte sifre modul 2, kan den også bestemme dette

antall øket med modul 2-summen av de binære

komponenter i dette siffer, hvilket gir den samme sum som ved F på fig. 1. Når det gjelder

tabellen, må man da også gå ut fra de gamle

tellerstillinger 0/0, 1/1, 1/0 og 0/1.

Utførelsesformen ifølge fig. 2 har i forhold

til utførelsesformen på fig. 1 den fordel at den

har en større fleksibilitet. Den kan lett forandres

for en annen tilførsel av verdiene a og e til tal-lene. Hvis man tar en annen funksjon for de

ledd i den annen ligning som er avhengige bare

av e, kan utførelsesformen ifølge fig. 2 også her

lett tilpasses. I begge tilfelle må da antallet

skritt for telleren A2forandres i tabellen, hvilket

betinger en ombytning av noen ledninger i koblingen. I den på fig. 2 viste utførelse må ved en

annen tilførsel dessuten en puls tilføres telleren

D2, hvilket bevirkes ved forbindelse av angjel-dende leder med ELLER-koblingen foran denne

teller. Innretningene ifølge fig. 1 og 2 kan na-turligvis utføres med vilkårlige kjente byggeele-menter, såsom reléer, rør, transistorer.

Claims (3)

1. Innretning til prøve av en tegngruppe med

tilføyet prø vetegn, idet der til hvert tegn hører en fast tallverdi mellom 1 og 4m+2, hvor m er lik eller større enn 2, karakterisert ved en første teller (modul 2) (Ci, C2 ) som konstaterer antallet av inngitte sifre i tegngruppen medregnet prøvetegnet, en annen teller (modul 2) (Di, D2 ) som konstaterer hvor mange sifre tegngruppen har medregnet prøvetegn, og med en tallverdi lik eller større enn 2m+2, og en tredje teller (modul 2m+l) (Ai, A2 ) som adderer eller subtraherer tallverdien av hvert siffer i avhengighet av om tellerstillingen for den første og den annen teller er ulik eller lik, idet prøvetegnet skal velges slik at etter inngivning av tegngruppen med prøvetegnet skal den tredje tellers (Ai, A2 ) tellerstilling angi en fastlagt verdi.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at en pulsgiver (K), som frembringer en pulsrekkefølge som fremstiller tegngruppen og det tilføyde prøvetegn og har et til tegne-nes verdi svarende antall pulser, for det første er forbundet med den første teller (modul 2) (Ci ) over et organ (G) som under tilstedeværelsen av en slik pulsrekkefølge avgir et signal, for det annet med en kobling (B) som etter 2m+2 og flere pulser frembringer et utgangssignal, og for det tredje er forbundet med den tredje teller (modul 2m+1) (Ai ), og at utgangene for den første teller (Ci), koblingen (B) og organet (G) er tilkoblet den annen tellers (modul 2) (Di) inngang over en portkobling (E) og at en bryter (F) som er forbundet med utgangene for den første og den annen teller (modul 2) (Ci og Di), styrer den tredje tellers (modul 2m+l) (Ai ) positive eller negative telleretning avhengig av tellerstillingen for den første og den annen teller modul 2 (Ci og Di).

3. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at der er anordnet parallelle inngangsledere (1 til 0) for inngivning av sifrene for tegngruppen og det tilføyde prøvetegn, at samtlige inngangsledere er forbundet med den første teller (C2 ) over en ELLER-kobling, og at samtlige inngangsledere tilhørende sifferverdien lik eller større enn 2m+2 er forbundet med den annen teller (D2 ), at samtlige inngangsledere og utganger for den første og den annen teller (C2 , D2 ) er forbundet med inngangene på en kodeomformer (H), hvis fire utganger er tilkoblet inngangene for den tredje teller (A» ), mens en femte inngang for den tredje teller (A2 ) er forbundet med utgangen for den første teller (C2 ).