NO115216B - - Google Patents

Description

Skivebremse.

Denne oppfinnelse angår skivebremser, særlig for tunge kjøretøyer, rullende mate-riell, industrielt maskineri og liknende.

Skivebremser for tunge kjøretøyer og liknende må nødvendigvis ha en stor momentkapasitet og bør være robuste og lette å vedlikeholde.

Oppfinnelsens mål er å skaffe en skivebremse for tunge kjøretøyer og liknende som oppfyller disse fordringer.

I henhold til oppfinnelsen er en skivebremse, som omfatter en roterbar skive, ikke roterbare puter av friksjonsmateriale for friksjonsanlegg mot de radielt forløp-ende flater på skiven og en mekanisme som bevirker dette anlegg karakterisert ved at hver av friksjonsputene er be-liggende mellom et par i omkretsretningen i avstand fra hinannen anbrakte holde-deler som strekker seg radielt innover fra en knekt som befinner seg nær ved skivens omkrets, og at friksjonsanlegget bevirkes ved en av trykkfluidum dreven mekanisme som er forbundet med en mot smuss beskyttende del som strekker seg radielt innover fra knekten parallelt med og i avstand fra skivens bremseflate. Andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av det følgende.

Oppfinnelsen skal bli nærmere beskre-vet i forbindelse med tegningene hvor fig. 1 er et sideoppriss av en skivebremse

i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt etter linjen A—A i fig. 1, og

fig. 3 i perspektiv viser et industrielt anlegg hvor en skivebremse i henhold til oppfinnelsen anvendes.

I den ene utførelsesform av oppfinnelsen (fig. 1 og 2) vises det en skivebremse for et jernbanevognhjul. Hjulet har en pneumatisk hjulring 1 som sitter på en felg 2 og selv bærer en hjulkrans 3 som har en sideflens og skal løpe på jernbane-skinnene. Felgen har en innover gående ribbe 4, hvis innerste parti er boltet fast til en ringformet flens 5, som rager ut fra den ene ende av et nav 6, som kan rotere på lågere på en fast aksel.

Til den annen ende av navet 6 er det ved hjelp av flere bolt-mutter-anordnin-ger 8, som er anbrakt med like stor inn-byrdes avstand, festet det indre parti av en ringformet bremseskive 7. Denne skive roterer altså med hjulet.

En knekt, som omfatter en basisdel 9 fra hvis ene side det strekker seg to parallelle armer 10, er ikke-dreibart festet til en fast bæredel, f. eks. til en del av jernbane-vognen, nær ved det øvre parti av skiven. Knektens basisdel 9 har rektangulær form og den er plasert vertikalt i linje med skivens midtplan. Et parti av basisdelen er gaffeldelt og griper over skiven ned til et sted i flukt med inneromkretsen av skivens bremseflater.

De to parallelle armer 10 strekker seg omtrent tangensielt nær ved skivens ytre periferi, med sine nærmeste sider praktisk talt radielt i forhold til skivens bremseflater. Den ene side av hver av armene 10, nemlig den som vender mot skivens sen-trum, er buet etter skivens ytre omkrets, som vist ved 11, og ligger aksielt i linje med denne.

Et brostykke 12 er festet til armenes 10 ytre ender, og dette brostykke har to

ben 13, som begge strekker seg radielt tverrs over skivens bremseflater, til et punkt nær ved disse flaters indre omkrets.

En segmentformet pute 14 av frik-

sjonsmateriale er glidbart anbrakt i rom-

met på begge sider av skiven mellom ben-

ene 13 av brostykket 12, den buede side av armen 13 og det gaffeldelte parti av basis-

delen, som er formet så det kan oppta en radielt forløpende side av denne pute.

Hver pute er aksielt glidbar i forhold til

skiven.

Utført i ett stykke med hver arm 10

av knekten er det anordnet en med skiven parallell rektangulær del 15, som strekker seg et kort stykke bort fra armen og der-

etter radielt innover (fig. 2) til et sted i linje med inneromkretsen av skivens bremseflater. Hver av delene 15 har to gjennomgående hull 16, hvis akser omtrent ligger rett ut for midtlinjen mellom ytter-

omkretsen og inneromkretsen av skivens bremseflater.

En rektangulær plate 17 er under mel-

lomlegg av avstandsstykker 18 festet til den side av hver av delene 15 som vender bort fra skiven, og i ett stykke med hver plate er det anordnet to sylindere 19, som går gjennom hullene 16 i delen 15, men ikke berører disses vegger. Hver sylinders åpne ende vender mot skiven og sylinderens lukkede ende står i forbindelse med en trykkfluidumkilde. I hver sylinder 19 kan det fluidumtett beveges et stempel 20, som har en stempelstang 21 som raker ut av sylinderen. Enden av stempelstangen er avrundet og hviler i en tilsvarende formet fordypning 22 i en trekkplate 23 som ligger an mot siden av friksjonsputen 14. En gummisko 24 er anbrakt over den åpne ende av hver sylinder 19 og tilhørende stempelstang 21 for å hindre smuss o. 1. i å komme inn i sylinderen.

Bremsen arbeider på følgende måte.

Når rommet mellom stemplet 20 og bunnen

av sylinderen 19 settes under trykk be-

veges stemplet innover mot skiven, og pres-

ser ved hjelp av stangen 21 og trykkplaten 23 den tilhørende friksjonspute 14 mot skivens bremseflate; skiven blir altså pres-

set mellom to friksjonsputer, og dens og dermed hjulets bevegelse bremses.

Den forreste kant av hver pute 14 kan

bli slitt hurtigere enn den bakre kant, eller omvendt, og svingeforbindelsen mellom trykkplatene 23 og stempelstengene 21 til-

later hver trykkplate å vippe i forhold til skiven, slik at trykket som tilføres gjen-

nom hver par av nabostempelstenger fors-

deles jevnt. Alternativt kan hver trykk-

plate være leddet for at dette skal kunne skje.

Sylinderne er stort sett isolert fra de

deler av bremsen som skal bli opphetet ved bremsingen, slik at den hydrauliske væskes temperatur ikke stiger og stempelpaknin-

gene skades.

En fordel ved oppfinnelsen er den, at

bremsen er lett å holde vedlike. For å for-

nye friksjonsputene behøver man således bare å fjerne brostykket, hvoretter de gamle puter kan skyves ut og nye inn-

settes. Hele bremsen kan lett fjernes fra skiven ved å løsne knektens basisdel fra dens faste bæredel, og løfte hele bremsen bort fra skiven.

To eller flere bremsemekanismer av

ovenfor beskreven art kan anvendes på en enkelt skive, eller alternativt kan bremsen inneholde mere enn en skive.

Fig. 3 viser en bremse i henhold til oppfinnelsen anvendt i et heisemaskineri. Tautrommelen 25 drives over et reduksjons-

gir 26 av en elektromotor 27, og ved 28 er det skjematisk vist en skivebremse innskutt mellom motoren og reduksjonsgiret. På

grunn av sin robuste konstruksjon og store bremseevne er bremser av denne art meget godt skikket til å bremse drivakselen så tautrommelens hastighet nedsettes.

Claims (4)

1. Skivebremse omfattende en roter-

bar skive, ikke roterbare puter av friksjonsmateriale for friksjonsanlegg mot de radielt forløpende flater på skiven og en mekanisme som bevirker dette anlegg, karakterisert ved at hver av friksjonsputene (14) er be-liggende mellom et par i omkretsretningen i avstand fra hinannen anbrakte holde-deler (23) som strekker seg radielt innover fra en knekt (9, 10) som befinner seg nær ved skivens (7) omkrets, og at friksjonsanlegget bevirkes ved en av trykkfluidum dreven mekanisme (19, 20) som er forbundet med en mot smuss beskyttende del (15) som strekker seg radielt innover fra knekten parallelt med og i avstand fra skivens bremseflate.

2. Skivebremse ifølge påstand 1, karakterisert ved at knekten (9, 10) har et basisparti (9) som er innrettet til å festes til en ikke roterende del og har to armer (10) som strekker seg derfra nær ved den ytre omkrets av skiven (7) en på hver side av denne.

3. Skivebremse ifølge påstand 2, karakterisert ved at et av hvert par av i omkretsretning i linje med hverandre be-liggende puteholderdeler (23) er løsbart festet til knekten, slik at friksjonsputene (14) lett kan tas ut.

4. Skivebremse ifølge påstand 1, karakterisert ved at den trykkfluidumdrevne mekanisme (19, 20) er innpasset gjennom hull i de beskyttende deler (15) og er prak tisk talt isolert fra varme som utvikles ved bremsingen.