NO115197B - - Google Patents

Description

Bensin.

Foreliggende oppfinnelse angår driv-stoffblandinger av bensintypen til bruk i forbrenningsmotorer og særlig bensinprodukter som er egnet til å forbedre motorens drift i koldt og fuktig vær.

En vel kjent vanskelighet som man møter ved drift av bensinmotorer i koldt og fuktig vær er hyppige stopp, av motoren eller minskning i dens hastighet («stalling») under dens oppvarmningsperiode. Denne vanskelighet er mest fremtredende i nordlige lands klimaforhold om høsten og vinteren. Årsaken er funnet å være isdannelse i motorens karburator. Man har hatt denne vanskelighet i lang tid, men den er blitt mere fremherskende enn noengang i de siste år på grunn av bruken av relativt sterkt flyktige bensiner om vinteren. For-dampningen av bensinen i karburatoren har en betydelig kjølende virkning som er mere fremtredende ved bruk av relativt sterkt flyktige bensinkvaliteter. I koldt og fuktig vær er denne kjøleeffekt så stérk at den forårsaker kondensasjon og frysning av det vann som er til stede i luften som kommer inn i karburatoren. Følgelig vil der i perioden før motoren blir varm dan-nes is som forsnevrer inntaksåpningene for luft og frembringer stopp eller minskning i motorens hastighet. Det er funnet at de betingelser ved hvilke de nevnte vanskeligheter som skyldes isdannelse i karburatoren finner sted, er lufttemperaturer fra omkring —1,1° C til omkring 18,3° C ved en relativ luftfuktighet på over omkring 65 pst. Uregelmessighetene ved motorens gang inntreffer i størst grad under dens tomgang. Hyppigheten av de nevnte uregelmessigheter er større ved bruk av relativt sterkt flyktige bensinkvaliteter som de kvaliteter som fremstilles for vinterbruk i nordlige lands klimaforhold, men vanske-lighetene kan opptre ved bruk av handels-vanlige bensinkvaliteter av alle typer og i alle automobiltyper.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der bensinprodukter som har slike egenskaper at de virker mot den nevnte isdannelse så at motorens gang blir fri for de nevnte uregelmessigheter under betingelser hvor de normalt ville opptre.

Ifølge foreliggende oppfinnelse elimi-neres de nevnte vanskeligheter på grunn av isdannelse i forbrenningsmotorens karburator i stor utstrekning ved å føre inn i bensinen en liten mengde glycerinmono-oleat.

Som det er vel kjent for fagfolk er bensin en kullvannstoffblanding med be-gynnelseskokepunkt som varierer mellom omkring 24° C og omkring 57° C og slutt-kokepunkt som varierer mellom omkring

121° C og 232° C, idet bensinen koker i det

vesentlige kontinuerlig mellom begynnel-seskokepunktet og sluttkokepunktet.

Det er funnet at glycerinmono-oleat gir en meget god virkning mot isdannelse i alle bensintyper. Bensinene kan således bestå av direkte destillerte («straight-run») eller krakkede petroleumsdestillater som koker i bensinens kokepunktsområde og som er fremstillet av parafiniske eller nafteniske råmineraloljer eller mineraloljer med blandet basis eller andre rå mineraloljer. Bensinen kan også inneholde produkter som er fremstillet ved hjelp av spesielle prosesser som poly-merisering, alkylering, hydrering osv. Bensiner bestående av blandinger av de-stillater og/eller behandlede materialer, deriblant materialer som er underkastet forskjellige raffineringsbehandlinger som ekstraksjon med syrer, behandling med oppløsning osv., forbedres samtlige med hensyn til deres tendens til å danne is ved behandling med glycerinmono-oleat.

Forsøk med isdannelse i karburatoren.

Glycerinmono-oleatets evne til å forhindre uregelmessig gang av motoren og motorstopp («stalling») under betingelser som kan føre til isdannelse i karburatoren, er vist ved hjelp av en rekke forsøk ved hvilke motoren ble startet i kulden. Ved forsøkene ble som basis brukt en bensin bestående av 100 pst. direkte destillerte bestanddeler og som hadde følgende egenskaper :

Denne bensin ble valgt på grunn av sin store flyktighet, hva der gjorde den særlig tilbøyelig til å forårsake uregelmessig gang av motoren og motorstopp i kold og fuktig luft.

Ved forsøkenes utførelse gikk man frem som følger: En standard Chevrolet motor ble an-brakt i et «koldt» rom forsynt med anord-ninger til måling av temperatur og fuktighet. Motoren ble startet mens temperatu-ren i rommet ble holdt på 6,7° C og den re-lative luftfuktighet på omkring 97 pst., og man lot motoren gå i ett minutt med 2000 omdreininger pr. minutt og uten belast-ning. Etter forløpet av dette minutt, ble motorens hastighet redusert til 500 omdreininger pr. minutt og den. tid som medgikk før motorens drift ble uregelmessig ble no-tert. Det var på forhånd fastslått at ved de nevnte særlige betingelser for temperatur og fuktighet og ved bruk av den ovenfor angitte bensin ble motorens drift uregelmessig i det øyeblikk hvor hastigheten re-dusertes etterat motoren hadde vært i gang ett minutt. Der ble foretatt en rekke for-søk, idet man brukte den angitte bensin med varierende konsentrasjoner av glycerinmono-oleatet og av andre glycerinéstere av fettsyrer. Hensikten hermed var å be-stemme den mengde av esteren som var nødvendig for å frembringe en praktisk brukbar forlengelse av tidsperioden før uregelmessig gang inntraff. Glycerinmono-oleatets uventede overlegenhet i denne henseende ble påvist ved forsøkene. Resul-tatene av disse forsøk var følgende:

Det vil sees at glycerin-monooleatet i en fremtredende grad var effektivt med hensyn til den mengde som krevdes.

Det vil forstås at mange bensiner som er tilgjengelige i handelen, deriblant bensiner av den såkalte vinterkvalitet, er mindre flyktige enn den bensin som ble brukt i de foran angitte forsøk som derfor er mindre tilbøyelig til å forårsake uregelmessigheter i motorens gang under klima-tiske betingelser hvor slike uregelmessigheter kan finne sted, enn den bensin som ble brukt ved forsøkene. Ikke desto mindre er slike bensinkvaliteter tilbøyelige til å frembringe uregelmessigheter i motorens gang, og de forbedres i denne henseende ved tilsetning av glycerin-mono-oleat. Som regel kan der brukes noe mindre mengde av dette tilsetningsmiddel for bensiner som er relativt lite flyktige, mens der for relativt flyktige bensinkvaliteter kan kreves noe større mengde. I sin alminnelighet varierer mengden av det nevnte tilsetningsmiddel fra omkring 0,003 vektpst. og opp til 0,009 vektpst., idet den nøyaktige mengde som brukes er avhengig av ved-kommende bensinkvalitet. I sin alminnelighet foretrekkes det imidlertid å tilsette fra omkring 0,006 til 0,009 vekpst.

Glycerin-monooleatet kan tilsettes til bensiner som inneholder andre tilsetningsmidler bestemt til å forbedre bensinen i

forskjellige andre henseender. Således

minsker nevnte tilsetningsmiddel tenden-sen til isdannelse hos bensiner inneholdende antibankningsmidler bestående av orga-niske forbindelser som tetraetylbly. Tetra-

etylbiy er i alminnelighet til stede i bensinen i mengder fra omkring 0,264 til omkring 1,32 cm» pr. liter. Som det er vel kjent inneholder slike bensiner i alminnelighet et feiemiddel bestående av en orga-nisk halogenforbindelse som etylendiklorid, etylendibromid eller lignende.

Bensiner kan også inneholde et anti-oksydasjonsmiddel av typen polyalkylert fenol, som f. eks. 2,6-ditertiært-butyl-para-kresol, 2,4,6-tributylfenol, 2,4-dimetyl-6-sekundært-butylfenol eller lignende. De passende mengder av slike antioksyda-sjonsmidler varierer fra 0,0004 til omkring 0,001 vektpst.

Sammen med det foran nevnte tilsetningsmiddel kan der ifølge oppfinnelsen i blyholdige bensiner brukes tilsetningsmidler som kan forhindre for tidlig tenning, særlig i bensiner til bruk i høykompresjons-motorer. Som slike tilsetningsmidler brukes estere av fosforsyrer, som f. eks. trife-nylfosfat, trikresylfosfat, trimetylfosfat, difenylkresylfosfat og trimetylfosfit. Fos-forsyreestere inneholdende halogen og svo-vel, som f. eks. tri-p-klor-propyltionfosfat er også egnet. Slike tilsetningsmidler brukes i mengder fra 0,01 til omkring 0,03 vektpst.

Bensinene ifølge oppfinnelsen kan vi-dere inneholde tilsetningsmidler som de-aktiverer metaller som katalyserer oksyda-sjonen av bensinen, f. eks. kobber. Slike deaktiveringsmidler av typen Schniff-ba-ser brukes særlig. Slike forbindelser fremstilles ved kondensasjon av et mol av et polyamin med to primære aminogrupper og to mol av et aromatisk aldehyd som er sub-stituert med en hydroksylgruppe i orto-stillingen. En særlig effektiv forbindelse er N,N'-disalicylal-l,2-propylendiamin. I alminnelighet brukes der fra 0,00004 til omkring 0,0004 vektpst. av deaktiveringsmid-let for metaller.

Som illustrerende eksempler på en

bensin ifølge oppfinnelsen angis følgende:

A) En bensin til bruk i høykompre-sjonsmotorer ble fremstillet som følger: Til en bensin som inneholdt omkring 40 volum-pst. termisk krakkede bestanddeler, 30 pst. katalytisk krakkede bestanddeler, og 30 pst. direkte destillerte bestanddeler ble tilsatt følgende: a) 0,009 vektpst. glycerin-monooleat, b) 0,02 » difenyl-kresyl-fosfat, c) 0,004 » 2,6-ditertiært-butyl-p-kresol, d) 0,0002 vektpst. disalicylal, 1,2-propyl-diamin, e) 0,66 ems T. E. L. (tetraetyl-bly) pr. liter. B) Samme sammensetning som A unn-tatt at der i stedenfor 0,02 vektpst. difenyl-kresyl-fosfat ble brukt 0,02 vektpst. tri-p-klorpropyltionfosfat.

Claims (1)

1. Bensin inneholdende fra 0,003 til 0,009, fortrinsvis fra 0,006 til 0,009, vekt-pst. glycerinmonooleat.